Indikatorer: Early warning og krise

Like dokumenter
Gjenopprettingsplan DNBs erfaringer. Roar Hoff Leder av Konsern-ICAAP og Gjenopprettingsplan Oslo, 7. desember 2017

Scenarioer. Fagseminar om gjenopprettingsplaner, 7. desember Are Jansrud, Finans Norge.

Bakgrunnen for kravet om gjenopprettingsplaner

Gjenopprettingstiltak

Innholdet i gjenopprettingsplaner

Magne Kvaslerud. FNO Gjenopprettingsplan

Tilpasning til nye regulatoriske krav

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III

HAR VI REGULERT OSS BORT FRA BANKKRISER? SAMFUNNSØKONOMENE 5. JUNI 2018 ARILD J. LUND NORGES BANK

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby

Reguleringer og tilsyn. Egenkapitalbeviskonferansen 2. mars Emil R. Steffensen Finanstilsynet

Nytt rundskriv 9/2015: Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov. September 2015 Aimée Staude og Ann Viljugrein

Ansvarlig kapital

Utvikling av kapitaldekningsregelverket. Roar Hoff Oslo, 15. mars 2018

Et lite knippe endringsforslag

Aktuelle temaer Likviditetsregulering: Status / Hva har Finans Norge jobbet med?

SKAGERRAK SPAREBANK. Basel II PILAR III

Recoveryplan - Praktiske erfaringer. Finans Norge, 7. desember 2017 Peder Skouen

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet


Lovvedtak 77. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L ( ), jf. Prop. 96 L ( )

Gjenopprettingsplaner - Myndighetenes krav og forventninger

Ansvarlig kapital

1. Kvartal 1. Kvartal Året Tall i tusen kroner NOTE

Krisehåndtering i bank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Krisehåndtering og sikringsordninger

RESULTAT BALANSE - EIENDELER BALANSE - EGENKAPITAL OG GJELD. Tall i tusen kroner NOTE Kvartal 3.

Kvartalsregnskap. pr. 1. kvartal Eidsberg Sparebank. Med omtanke for mennesker og verdier - siden 1848

Kvartalsregnskap. pr. 3. kvartal Eidsberg Sparebank. Med omtanke for mennesker og verdier - siden 1848

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Finansiell sektor i endring

Hjartdal og Gransherad Sparebank

Kvartalsregnskap. pr. 2. kvartal Eidsberg Sparebank. Med omtanke for mennesker og verdier - siden 1848

Tall i tusen kroner NOTE

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Tysnes Sparebank 3. kvartalsrapport 2017 side 1

Delårsrapport 3. kvartal 2014

Likviditet og soliditet

Kvartalsregnskap. pr. 3. kvartal Eidsberg Sparebank. Med omtanke for mennesker og verdier - siden 1848

Tall i tusen kroner NOTE

Likviditet og soliditet

Tall i tusen kroner NOTE

Rapport 2. kvartal 2018

Andel av stemmerett. Forretningskontor Type virksomhet. Navn Antall aksjer Bokført verdi Eierandel

Kvartalsregnskap. pr. 2. kvartal Eidsberg Sparebank. Med omtanke for mennesker og verdier - siden 1848

Kvartalsregnskap. pr. 1. kvartal Eidsberg Sparebank. Med omtanke for mennesker og verdier - siden 1848

Kvartalsrapport 1. kvartal 2019 Valdres Sparebank

Likviditet og soliditet

Tall i tusen kroner NOTE

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2018

Kvartalsrapport 3. kvartal Trøgstad Sparebank

Kvartalsrapport 2. kvartal Trøgstad Sparebank

Netto rentemargin utgjør 2,04 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 2,00 % fra samme periode i 2018.

Kvartalsrapport. 3. kvartal 2018

Kvartalsregnskap. pr. 1. kvartal Eidsberg Sparebank. Med omtanke for mennesker og verdier - siden 1848

Rapport for 1. kvartal Marker Sparebank

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2018

Tall i tusen kroner NOTE

Workshop 22. september 2015

BALANSE EIENDELER... 7 BALANSE EGENKAPITAL OG GJELD... 8 NØKKELTALL NOTE 1 Tap på utlån NOTE 2 Nedskrivninger på utlån og garantier...

Norske banker under EUs kapitalkravsregelverk hva blir nytt ved EØS-tilpasningen og hva vil komme i årene fremover?

RESULTAT. Tall i tusen kroner NOTE Morbank 1. Kvartal 1. Kvartal Året

Kvartalsrapport 2. kvartal 2018 Valdres Sparebank

Utlån. Landbruk. Industri. Bygg, anlegg. Varehandel. Transport. Eiendomsdrift etc. Annen næring. Personkunder 5 % 1 % 2 % 2 % 2 % 5 % 2 % 81 %

Tall i tusen kroner NOTE

Sparebanken Øst Regnskap per 1. kvartal 2019 Oslo, 8. mai 2019

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Krisehåndtering i Finansforetak. Spesialrådgiver Tor Runshaug Foss Finans Norge Jusskonferanse

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON FOR Cathrine Dalen

Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015

Rapport 2. kvartal 2017

Delårsrapport 1. kvartal 2018

Tall i tusen kroner NOTE

Tall i tusen kroner NOTE 3.kv kv 2014

Kapitaldekning i Pareto Wealth Management AS.

Rapport 1. kvartal 2018

Ny tilsynspraksis for pilar 2-krav

Delårsrapport 2. kvartal 2018

Andre tall pr. 1. kvartal listet under.

Kapitalkrav. Innledning. Ansvarlig kapital. Pilar 3 1. Foretakets samlede kapitalbehov vurderes ut fra pilarene i Basel II regelverket.

Kvartalsrapport 3. kvartal 2018 Valdres Sparebank

Rapport 3. kvartal 2017

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2018

Jernbanepersonalets sparebank KVARTALSRAPPORT

Rapport for 2. kvartal Marker Sparebank

Netto rentemargin utgjør 2,01 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 2,05 % fra samme periode i 2017.

2

Delårsrapport 1. kvartal 2019

Krisehåndtering / MREL nye forskrifter.

Delårsrapport 1. halvår 2015

SPV FØRSTE KVARTAL april Jan Erik Kjerpeseth Administrerende direktør

Jernbanepersonalets sparebank 3. kvartal 2014

RESULTAT. Morbank 2. kvartal. Tall i tusen kroner NOTE halvår 1. halvår Året

Tall i tusen kroner NOTE

Finansiell informasjon og informasjon om styring og kontroll

Rapport for 3. kvartal Marker Sparebank

Transkript:

Indikatorer: Early warning og krise Fagseminar om gjenopprettingsplaner, 7. desember 2017 Are Jansrud, Finans Norge

Styring av planen («governance») Kommunikasjon og offentliggjøring Krav til planens innhold Styring av planen Utvikling og vedlikehold Iverksettelse av planen Godkjenning Indikatorer Strategisk analyse og gjenopprettingskapasitet Strategisk analyse SAMMENDRAG Vesentlige endringer Generell beskrivelse Kjernevirksomhet og kritiske funksjoner Juridisk og finansiell struktur Eksterne avhengigheter Informasjon og offentliggjøring Forberedende tiltak Internt Eksternt Sammenheng med risikostyringen Forberedende tiltak Ledelsesinformasjonssystem Gjenopprettingstiltakene Scenarioene Håndtering av negative markedsreaksjoner

BRRD: om indikatorer BRRD artikkel 9 «competent authorities shall require that each recovery plan includes a framework of indicators established by the institution which identifies the points at which appropriate actions referred to in the plan may be taken. The indicators may be of a qualitative or quantitative nature relating to the institution s financial position and shall be capable of being monitored easily. Competent authorities shall ensure that institutions put in place appropriate arrangements for the regular monitoring of the indicators.

Beredskapsplaner Indikatorer Det skal anvendes sentrale indikatorer innenfor følgende områder: kapital likviditet lønnsomhet eiendelskvalitet markedsforhold og makroøkonomi

EBA guideline: obligatoriske indikatorer Indikatortype Indikatorer: Kapital Ren kjernekapitaldekning Kapitaldekning Uvektet kapitalandel Likviditet LCR NSFR Kostnadsnivå for markedsfinansiering Lønnsomhet Totalkapitalavkastning eller egenkapitalavkastning Vesentlige operasjonelle tap Eiendelskvalitet Økning i misligholdte lån Avsetningsgrad på misligholdte lån Markedsbaserte Rating under vurdering for mulig nedgradering eller ratingnedgradering CDS-spread Aksjekursutvikling Makroøkonomi Endringer i brutto nasjonalprodukt CDS for stater

Eksempler på relevante begrunnelser Indikator Rating under vurdering for mulig nedgradering eller ratingnedgradering Begrunnelse for ikke å anvende indikatoren Banken har ingen rating Aksjekurs Banken har ikke utstedt aksjer / egenkapitalbevis CDS-spread Det kvoteres ikke CDS-spreader på banken

EBA guideline: mulige tilleggsindikatorer Indikatortype Indikatorer: Kapital Opptjent egenkapital i % av samlet egenkapital Negativ informasjon om finansiell situasjon til vesentlige motparter Likviditet Konsentrasjon av fundingkilder Kostnadsnivå for samlet funding (innskudds- og markedsbasert) Gjennomsnittlig løpetid for markedsbasert funding Løpetidsgap Tilgjengelige ubeheftede aktiva Lønnsomhet Kostnader i % av inntekter Rentemargin Eiendelskvalitet Netto misligholdte lån i % av egenkapital Brutto misligholdte lån i % av totale utlån Vekst nedskrevne aktiva Misligholdte lån pr sektor eller geografisk område Eksponeringer med lettelser i avtalevilkår i % av samlede eksponeringer Markedsbaserte Pris/Bok Omdømmetap eller risiko for omdømmetap Makroøkonomi Statens rating under vurdering for mulig nedgradering eller ratingnedgradering for staten Arbeidsledighetsnivå

Tilleggsindikatorer banken selv finner viktige Innskuddsutvikling Regional arbeidsledighet «Run» på innskudd Kritiske IKThendelser Lokal boligprisutvikling??????

Overvåking av indikatorene Banken må etablere et systematisk opplegg for løpende overvåking og rapportering av de relevante indikatorene Klare prosedyrer for iverksettelse av beredskapsplanen dersom en eller flere indikatorer når forhåndsdefinerte, kritiske nivåer. Bruk av et trafikklys-system for slik overvåking, eskalering og beslutning om beredskapssituasjon kan være å anbefale. Indikator Grønn Gul Oransje Rød Ren kjernekapital 14,0% 12,0% 5,125% 4,5% Kapitaldekning 17,5% 15,5% 8,625% 8,0% Uvektet kapitalandel 6,0% 5,0% 4,0% 3,0% LCR 105% 100% 95% 50%.

Kalibrering av indikatorer / triggernivåer Hvor «troverdige» / virkningsfulle / effektive gjenopprettingstiltak har banken? Jo svakere tiltak banken har tilgjengelig, jo før må triggernivået slå inn Forventet tid for gjennomføring av gjenopprettingstiltakene (fra beslutning er tatt til effekten av tiltaket er realisert)? Jo lengre tid dette tar, jo før må triggernivået slå inn Hvor raskt kan tilstanden forverre seg på «området»? Jo raskere, jo før må triggernivået slå inn Risikoappetitt og risikotoleranse Triggernivåene må kalibreres mot bankens risikoappetitt og risikotoleranse

Kalibrering: Kapitalindikatorer 23.The capital indicators should also be integrated into the institution s Internal Capital Adequacy Assessment Process (ICAAP) 24.The thresholds should be calibrated based on the institution s risk profile and on the time needed to activate the recovery measures; should consider the recovery capacity resulting from those measures; and take into account how quickly the capital situation may change, given the institution's individual circumstances.

Kalibrering: Kapitalindikatorer 25.The thresholds for indicators based on regulatory capital requirements should be calibrated by the institution at adequate levels in order to ensure a sufficient distance from a breach of the capital requirements applicable to the institution (including minimum own funds requirements as specified in Article 92 of regulation (EU) 575/2013 and additional own funds requirements applied pursuant to Article 104(1)(a) of Directive 2013/36/EU but without taking into account any buffer requirements set out in Chapter 4 of Title VII of Directive 2013/36/EU).?

Kalibrering: Kapitalindikatorer Finansforetaksloven 14-3 Bufferkrav (5) Hvis et finansforetak ikke oppfyller bufferkravene, skal foretaket utarbeide en plan for økning av ren kjernekapitaldekning, og foretaket kan ikke uten samtykke fra Finanstilsynet utbetale utbytte til aksjeeierne eller egenkapitalbeviseiere, bonus til ansatte eller rente på annen godkjent kjernekapital.?

Kalibrering: Ren kjernekapital (CET1) som eksempel Fra EBA Benchmark rapport: Mer en halvparten av planene hadde kalibrert triggerpunktet lavere enn summen av P1 minimum + P2 eller akkurat tilsvarende CET1-kravet Mindre enn 1/3 av planene hadde kalibrert triggernivået høyere enn det regulatoriske kravet til CET1

Kalibrering: likviditetsindikatorer 30.The thresholds identified by the institution should be calibrated on the basis of the institution s risk profile and should take into account how quickly the liquidity situation may change, given the institution's individual circumstances. 31.The thresholds should be calibrated on the basis of the institution s risk profile and on the time needed to activate the recovery measures and consider the recovery capacity resulting from those measures. When referring to minimum regulatory requirements applicable to the institution (including additional liquidity requirements pursuant to Article 105 of Directive 2013/36/EU, if applicable) the indicators should be calibrated by the institution at adequate levels in order to be able to inform the institution of potential and/or actual risks of not complying with those minimum requirements.

Kalibrering: LCR som eksempel 37% av de undersøkte bankene hadde lagt «triggernivået» på det regulatoriske minstekravet (som på det aktuelle tidspunktet var 70% i EU). 25% hadde lagt «triggernivået» mellom minstekravet og 100% LCR 19% hadde lagt «triggernivået» på minst 100% LCR Kilde: EBA RECOVERY PLANNING - COMPARATIVE REPORT ON GOVERNANCE ARRANGEMENTS AND RECOVERY INDICATORS, 5. juli 2016

Kalibreringen av triggernivåer skal forklares Paragraf 17 i EBA guideline om bruken av indikatorer krever at kalibreringen av triggernivåene forklares / begrunnes! Kilde: EBA RECOVERY PLANNING - COMPARATIVE REPORT ON GOVERNANCE ARRANGEMENTS AND RECOVERY INDICATORS, 5. juli 2016

EBA Benchmark-rapport: Indikatorer Rapporten ble publisert i juli 2016 Omhandler blant annet bruken av indikatorer i planene Kilde: EBA RECOVERY PLANNING - COMPARATIVE REPORT ON GOVERNANCE ARRANGEMENTS AND RECOVERY INDICATORS, 5. juli 2016

EBA Benchmark-rapport: Indikatorer Noen sentrale forbedringsområder påpekes: Mange institusjoner anvender bare indikatorer innenfor gruppene kapital og likviditet som triggere for bruk av planen. Øvrige kategorier av indikatorer anvendes enten kun som «early warning»-indikatorer som ikke kan trigge iverksettelse av planen eller de tas ikke hensyn til i det hele tatt. Kalibrering av indikatorverdier mht å fastsette grenseverdier for når planen skal iverksettes har vist seg å være utfordrende for mange. Tilsynsmyndigheten skal varsels når indikatorer viser brudd på de fastsatte nivåene for iverksettelse av planen og ikke først når planen er besluttet iverksatt.