Tiltak for å redusere menneskeskapt klimapåvirkning. Marianne T. Lund CICERO Klimamarin 05/06/14

Like dokumenter
Karbonhandel og debatten om kutt ute og hjemme

Sli.do Kode#: Censes

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for oktober 2015

Karbonkretsløpet og fotosyntesen

Global Warming of 1.5 C Hovedfunn fra spesialrapporten om 1,5 C global oppvarming

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA)

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov Innholdsfortegnelse

Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport?

Tingrettens dom i klimasaken, innledning til diskusjon. Naturressurslunsj 12. januar 2018 Ole Kristian Fauchald

Klimamodeller og usikkerhet

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

IPCC, From emissions to climate change

1.5 C rapporten fra Paris til Katowice

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Alternative drivstoff for renovasjonsbiler: Hva er miljøeffektene? Marianne T. Lund, seniorforsker Seminar Avfallsforum Rogaland 28.

Endringer i det fysiske klimasystemet, skipsfartens bidrag

Reisevanenes globale oppvarmingspotensial. Borgar Aamaas & Marianne T. Lund CICERO 17/06/2014

Kva vert konsekvensane av klimaendringane?

6 December 2011 DG CLIMA. Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter

Reduksjon i klimagassutslipp global utfordring og lokal mulighet. Oppstartsamling Kortreist Kvalitet nettverket Eivind Selvig

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Gruppe 5: Klimamodellering og analyse. Nils Gunnar Kvamstø David B. Stephenson

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene

Å modellere fremtidens klima

Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland?

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Framtidige krav til klimagassutslipp

Klima og andre utfordringer - behov for forskning om byutvikling og bytransport. Gunnar Lindberg, TØI

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

Amoniakk karbonfritt drivstoff

FNs klimapanel som institusjon og prosess. Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010

Energi og klima politikkens store utfordring

2052 En global prognose for neste førti år

Hvordan blir klimaet framover?

Femte hovedrapport fra FNs Klimapanel (IPCC)

Direkte og indirekte klimaeffekter av ozonnedbrytende stoffer

Grønn Ledelse og Klimakommunikasjon

CO2-HÅNDTERING I EN KLIMAVITENSKAPELIG SETTING

Gass er ikke EUs klimaløsning

Robuste strategier for usikker framtid - Trade-off mellom miljø og kostnad

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Hvordan kan Europas energirevolusjon påvirke nordisk og norsk skogsektor?

Beregning av byers klimafotavtrykk

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai Teknologi for et bedre samfunn

Hvorfor CO 2 -håndtering er en viktig strategi for å redusere globale CO 2 -utslipp

Vekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer. Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling Helene Irgens Hov, Victoria Stokke

Energi & klimaregnskap 2018

Bedriftenes møteplass. Thina Margrethe Saltvedt, 02 April 2019

EU og klima

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

Our Trees. Our Roots. Our Future.

CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel

Resesjonsrisiko? Trondheim 7. mars 2019

Resultatene fra klimatoppmøtet i Katowice. Kristina Fröberg for TEKNA 16. januar 2019

Solceller og bærekraft Kulturhuset 19. juni 2019

Næringsforeningen den 2. oktober 2018 Bjørn Munthe, CFO

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk

FREMTIDENS ETTERSPØRSEL ETTER BIOMASSE

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport

Energi og bærekraft. Thina Margrethe Saltvedt, Sjefanalytiker Makro/Olje (Ph.

Er klimakrisen avlyst??

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?

TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL

Hva er klimanøytralitet?

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

The building blocks of a biogas strategy

Det grønne skiftet gjennomføres lokalt KS Strategikonferanse Vestfold og Telemark Kristin Halvorsen

TEMPO Transport and Environment - Measures and Policies. Knut H. Alfsen CICERO Senter for klimaforskning Status på Stratos 12.6.

Grønne obligasjoner- Et verktøy for klimafinansiering og miljømessig integritet. Klimamarin 2017, 7. desember 2017 Alexander Berg CICERO klimafinans

Statoils satsing på klima og miljø

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Nytt fra klimaforskningen

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

1 Atle Harby, CEDREN

Hvordan arbeider FNs klimapanel?

Helsekonsekvenser av klimaendringer


Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Transkript:

Tiltak for å redusere menneskeskapt klimapåvirkning Marianne T. Lund CICERO Klimamarin 05/06/14

IPCC WGI: Climate Change "Warming of the climate system is unequivocal, and since the 1950s, many of the observed changes are inprecedented over decades to millenia." "( ) It is extremely likely that human influence has been the dominant cause of the observed warming since the mid-20th century." IPCC 2013, WG1

Observert temperaturendring Globalt midlet observert anomali 1850-2012 0.85 C oppvarming i perioden 1880-2012 På nordlige halvkule er siste 30 år sannsynligvis den varmeste perioden de siste 1400 år. IPCC 2013, WG1

United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC): "The ultimate objective of this Convention and any related legal instruments that the Conference of the Parties may adopt is to achieve, in accordance with the relevant provisions of the Convention, stabilization of greenhouse gas concentrations in the atmosphere at a level that would prevent dangerous anthropogenic interference with the climate system. Such a level should be achieved within a time frame sufficient to allow ecosystems to adapt naturally to climate change, to ensure that food production is not threatened and to enable economic development to proceed in a sustainable manner." The Copenhagen Accord: "( ) we shall, recognizing the scientific view that the increase in global temperature should be below 2 degrees Celsius, on the basis of equity and in the context of sustainable development, enhance our long-term cooperative action to combat climate change."

Hva må til for å nå 2 C graders målet? De samlede CO 2 utslippene avgjør Budsjett for 2 C målet: 790 GtC CO 2 sluppet ut frem til 2011: 515 GtC Gjenværende budsjett: 275 GtC CO 2 utslipp i 2012: 9.7 GtC/yr IPCC 2013, WG1

IPCC WG3: Mitigation Mitigation: tiltak for å redusere kilder til drivhusgasser eller øke tap/opptak Rapporten diskuterer sektorene: - Energy systemer - Transport - Bygninger - Industri - Jordbruk, skogbruk og annen arealendring Struktur: Tilnærminger til mitigation Trender i drivhusgasser og drivere Tiltak og utslippsbaner Policy og institusjoner (sektorer/nasjoner, internasjonalt)

Bidrag til utslipp: sektorer IPCC 2014, WG3

Hvem er ansvarlige? Ulike perspektiver ulike resultater - Totalt, i dag eller akkumulert - Per befolkning - Per GDP - Endring over tid - Produksjon versus forbruk Peters m.fl. 2012

Utslippsbaner >450 ppm CO 2 eq likely below 2 C Avgjørende drivere: - Befolkningsvekst - Økonomisk utvikling - Teknologi og innovasjon Mange mulige utviklinger under ulike forutsetninger, ingen fasit IPCC 2014, WG3

Hvordan ligger vi an? Utslippene øker stadig raskere Hovedårsaker: Økonomisk vekst & befolkningsvekst Økt bruk av kull Overskygget økt energieffektivitet Figur C. Bjørnæs/CICERO

Tiltak Ulike kategorier: - Teknologi - Infrastruktur - Adferd - Politiske tiltak / avtaler For å nå 2 C kreves et bredt sett av teknologier og andre tiltak: Lav / null karbon energi, kjernekraft, CCS, karbonpris, internasjonalt samarbeid og avtaler Klimaendringer er et globalt problem som kreves globalt internasjonalt samarbeid IPCC 2014, WG3

Nøkkelord: energi CO 2 utslipp fra fossile brensler +50% siden 1990 Scenarier for å nå 2 C målet inkluderer store endringer i energisektoren: - forbruk og etterspørsel (effektivitet: teknologi, adferd: forbruk, levesett) - karbon intensitet (lavkarbon energi, fornybar energi, atomkraft, CCS) Hansen m.fl. 2013 Både i energiforsyningssektoren, men også i sektorene hvor energien blir brukt (transport (27%), bygninger (32%), industri (28%)

Transport 27% av energiforbruk, 14% av drivhusgassutslipp Uten tiltak: dobling i utslipp innen 2050 forventes Tiltak: Energi effektivisering, redusert karbon intensitet i drivstoff Endringer i infrastruktur Modale skift Atferdsendringer Policy, markeds-baserte mekanismer Vekst kan føre til økte utslipp på tross av tiltak IPCC 2014, WG3

Internasjonale avtaler Kyoto Protokollen 2008-2012: CO 2, CH 4, N 2 O, HFCs, PFCs, SF 6 Ca. 30% av utslippene Kyoto Protokollen 2013-2020: Kun 15% av utslippene omfattes

Mange andre bidrag til klimapåvirkning Drivhusgasser, kjemisk aktive gasser og partikler Oppvarmende og avkjølende bidrag Mange utslipp som ikke er dekket under Kyoto IPCC 2013, WG3

Skipsfart

Utslipp og klimapåvirkning 80% (i volum) av verdens godstransport (UNCTAD 2013), ca. 2% av globale CO 2 utslipp (JRC/PBL 2012) CO 2 fra internasjonal skipsfart ikke under Kyoto Klimapåvirkning : - Utslipp av drivhusgasser (CO 2, N 2 O ) - Utslipp av gasser som bidrar indirekte til drivhusgasser - Direkte effekter av partikler - Indirekte effekter av partikler (skydannelse, skydekke ) Figur: DLR

Bidrag fra global skipsfart til temperaturendring 1900-2000 Sterke avkjølende bidrag fra utslipp av SO 2 og NO x frem til i dag -7% av den totale menneskeskapte oppvarmingen i 2000 Skeie m.fl. 2009

Men IMO MARPOL: grenser for utslipp av SO x, NO x og partikler Buhaug m.fl. 2013 Kan få en "double warming" effekt fremover (Fuglestvedt m.fl. 2009): Redusert effekt av utslipp med avkjølende bidrag + økt oppvarming fra CO 2 kan forsterke den netto oppvarmende effekten av skipsfart i fremtiden.

Biodrivstoff og skipsfart Biodrivstoff: potensielt stor reduksjon i avkjølende bidrag Effekten av CO 2 blir enda viktigere Fortsatt store usikkerheter i netto effekt av biodrivstoff på drivhusgasser Righi m.fl. 2011

Kort oppsummert Dype og varige reduksjoner i utslipp kreves for å nå 2-grader målet Et bredt sett av tiltak innenfor og på tvers av alle sektorer kreves Stor-skala endringer i energisektoren er utpekt som et nøkkel-tiltak, og dette påvirker alle økonomiske sektorer Mange ulike utslipp bidrar til klimapåvirkning: oppvarmende, avkjølende, korte og lange tidsskalaer Potensielle co-benefits, men også mulige trade-offs, f.eks for utslipp av NOx og SO 2 versus CO 2 fra skipsfart

Referanser IPCC 2013. Climate Change 2013: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change [Stocker, T.F., D. Qin, G.- K. Plattner, M. Tignor, S.K. Allen, J. Boschung, A. Nauels, Y. Xia, V. Bex and P.M. Midgley (eds.)]. Cambridge University Press, Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA, 1535 pp. IPCC 2014. Climate Change 2014: Mitigation of Climate Change, Summary for Policymakers. Contribution of Working Group III to the Fifth Assessment Report by the International Panel on Climate Change. Cambridge University Press, Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA. Peters, G. P., Davis, S. J. & Andrew, R. 2012. A synthesis of carbon in international trade. Biogeosciences, 9, 3247-3276. JRC/PBL 2012. EDGAR version 4.2 FT2010, Joint Research Center of the European Commission/PBL Netherlands Environmental Assessment Agency. Hansen, J., et al. (2013). "Assessing "Dangerous Climate Change": Required Reduction of Carbon Emissions to Protect Young People, Future Generations and Nature." Plos One 8(12). Skeie, R. B., Fuglestvedt, J., Berntsen, T., et al. 2009. Global temperature change from the transport sectors: Historical development and future scenarios. Atmospheric Environment, 43, 6260-6270.

Buhaug, Ø., Corbett, J. J., Endresen, Ø., et al. 2009. Second Study on Greenhouse Gas Emissions from Ships, International Maritime Organization (IMO) London, UK. Fuglestvedt, J., Berntsen, T., Eyring, V., et al. 2009. Shipping Emissions: From Cooling to Warming of Climate-and Reducing Impacts on Health. Environmental Science & Technology, 43, 9057-9062. Righi, M., Klinger, C., Eyring, V., et al. 2011. Climate Impact of Biofuels in Shipping: Global Model Studies of the Aerosol Indirect Effect. Environmental Science & Technology, 45, 3519-3525.