I henhold til Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) Vedlegg 2. Den europeiske menneskerettskonvensjon med protokoller Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter Del I - Rettigheter og friheter Art 6.Retten til en rettferdig rettergang 1. For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. Dommen skal avsis offentlig, men pressen og offentligheten kan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingene av hensyn til moralen, den offentlige orden eller den nasjonale sikkerhet i et demokratisk samfunn, når hensynet til ungdom eller partenes privatliv krever det, eller i den utstrekning det etter rettens mening er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet ville skade rettferdighetens interesser. 2. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven. 3. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal ha følgende minsterettigheter: a. å bli underrettet straks, i et språk han forstår og i enkeltheter, om innholdet i og grunnen til siktelsen mot ham b. å få tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede sitt forsvar; c. å forsvare seg personlig eller med rettslig bistand etter eget valg eller, dersom han ikke har tilstrekkelige midler til å betale for rettslig bistand, å motta den vederlagsfritt når dette kreves i rettferdighetens interesse; d. å avhøre eller la avhøre vitner som blir ført mot ham, og få innkalt og avhørt vitner på hans vegne under samme vilkår som vitner ført mot ham; e. å ha vederlagsfri bistand av en tolk hvis han ikke kan forstå eller tale det språk som blir brukt i retten. og Vedlegg 6. Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter med protokoller Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter
Del III Art 14. 1. Alle skal være like for domstolene. Enhver har ved behandlingen av en siktelse mot ham for en straffbar handling eller av spørsmål om hans rettigheter og forpliktelser i et tvistemål, rett til upartisk og offentlig rettergang ved en kompetent, uavhengig og upartisk domstol som er opprettet i henhold til lov. Pressen og offentligheten kan utelukkes fra hele eller en del av rettergangen av hensyn til sedelighet, den offentlige orden (ordre public), eller den nasjonale sikkerhet i et demokratisk samfunn, eller hvis hensynet til partenes privatliv krever det, eller i den utstrekning retten finner det strengt nødvendig når offentlighet på grunn av ekstraordinære forhold vil skade rettferdighetens interesser; dog skal enhver dom i en straffesak eller i et tvistemål offentliggjøres med mindre hensynet til mindreårige krever at dette ikke skjer, eller rettergangen gjelder ekteskapssaker eller saker om foreldremyndighet eller vergemål for barn. 2. Enhver som er siktet for en straffbar handling skal anses uskyldig inntil hans skyld er bevist etter loven. 3. Enhver har ved behandlingen av en siktelse mot ham for en straffbar handling, rett til følgende minimumsgarantier, uten forskjellsbehandling: a. Å bli underrettet omgående, utførlig og på et språk som han forstår om innholdet av og grunnen til siktelsen mot ham. b. Å få tilstrekkelig tid og anledning til å forberede sitt forsvar og til å rådføre seg med en forsvarer som han selv har valgt. c. Å få sin sak pådømt uten unødig opphold. d. Å være tilstede i retten, og å forsvare seg personlig eller ved en forsvarer han selv har valgt; å bli underrettet om sin rett til dette dersom han ikke har forsvarer, og, hvis rettferdshensyn krever det, å få oppnevnt en forsvarer; og da uten omkostninger for ham selv dersom han ikke har tilstrekkelige midler. e. Å avhøre eller få avhørt vitner som føres mot ham og å innkalle og avhøre egne vitner på de samme betingelser som de vitner som føres mot ham. f. Å få gratis bistand av tolk, dersom han ikke forstår eller taler det språk som brukes i retten. g. Ikke å bli tvunget til å vitne mot seg selv eller til å erkjenne seg skyldig. 4. I saker mot unge mennesker skal rettergangen avpasses hensynet til vedkommendes alder og ønskeligheten av å fremme deres rehabilitering.
5. Enhver som er domfelt for en forbrytelse skal ha rett til å få domfellelsen og straffutmålingen overprøvet av en høyere instans i overensstemmelse med lov. 6. Når noen er blitt dømt for en straffbar handling ved endelig dom og når dommen senere er blitt omgjort eller han er blitt benådet på grunn av en ny eller nyoppdaget omstendighet, som på avgjørende måte viser at dommen var feilaktig, skal den som har måttet utstå straff som følge av en slik dom, ha erstatning i overensstemmelse med lov, med mindre det bevises at det helt eller delvis skyldes ham selv at sakens fakta ikke ble kjent i tide. 7. Ingen skal kunne tiltales eller straffes på ny for en lovovertredelse som han allerede er blitt endelig dømt eller frifunnet for i overensstemmelse med loven og rettergangsordningen i det enkelte land. samt Kongeriket Norges Grunnlov E. Menneskerettigheter 98. Alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. Krever jeg at offentlig sektor forholder seg til Forskrift om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern m.m. (psykisk helsevernforskriften) Kapittel 6. Pasienter i privat forpleining 40.Forbud mot restriktive tiltak Bruk av tvangsmidler eller andre restriktive tiltak er ikke tillatt. Forpleieren skal straks varsle den institusjon eller lege som har ansvaret for pasienten dersom det oppstår vansker i tilknytning til oppholdet eller betydelige forandringer i pasientens tilstand. på lik linje som privat sektor. Forskjellsbehandling og diskriminering er også brudd på Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)
1.Formål Lovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse,seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person. Med likestilling menes likeverd, like muligheter og like rettigheter. Likestilling forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging. Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling. Loven skal bidra til å bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes Kapittel 2 Forbud mot å diskriminere og 6.Forbud mot å diskriminere Diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk. Forbudet omfatter diskriminering på grunn av eksisterende, antatte, tidligere eller fremtidige forhold som nevnt i første ledd. Forbudet gjelder også hvis en person blir diskriminert på grunn av sin tilknytning til en annen person, og diskrimineringen skjer på grunn av forhold som nevnt i første ledd. Med diskriminering menes direkte eller indirekte forskjellsbehandling etter 7 og 8 som ikke er lovlig etter 9, 10 eller 11. og 7.Direkte forskjellsbehandling Med direkte forskjellsbehandling menes at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, på grunn av forhold som nevnt i 6 første ledd. og Lov om straff (straffeloven) Annen del. De straffbare handlingene Kapittel 20. Vern av den offentlige ro, orden og sikkerhet
185. Hatefulle ytringer Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) homofile orientering, eller d) nedsatte funksjonsevne. Med denne hjemmel krever jeg også at Spesialhelsetenesten ved Ålesund sjukehus, avdeling for sjukehuspsykiatri også inkluderer Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. 1-1.Denne forskrift gjelder sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie som nevnt i kommunehelsetjenesteloven 1-3 annet ledd nr. 5. Med boform i denne forskrift menes også sykehjem. Kap. II. Formål og oppgaver 2-1.Boform etter denne forskrift skal gi heldøgns opphold. I tilknytning til oppholdet skal det være organisert legetjeneste, fysioterapitjeneste og sykepleiertjeneste i samarbeid med andre deler av den kommunale helse- og sosialtjeneste. Boformen skal være innrettet på en eller flere av følgende oppgaver: a) medisinsk attføring med sikte på tilbakeføring til hjemmet, b) avlastning, c) permanent opphold, d) spesielt tilrettelagt opphold for funksjonshemmede, e) skjermet enhet for senil demente, f) selvstendig boenhet for barn/ungdom, g) dagopphold, h) nattopphold,
i) terminalpleie. Kap. III. Godkjenning - Drift 3-2.Boformen skal ha tilknyttet: a) en administrativ leder b) en lege som skal ha ansvaret for den medisinske behandling c) en offentlig godkjent sykepleier som skal ha ansvaret for sykepleien d) det antall personell for øvrig som er nødvendig for å sikre beboer nødvendig omsorg og bistand. 3-3.Det er ikke hjemmel for å bruke tvangstiltak i boformen. Ved behov kan beskyttelsestiltak benyttes for å beskytte beboerne mot å skade seg selv, og for å beskytte andre beboere. Kap. IV. Om beboernes rettigheter 4-1.Ved utformingen av bygningen(e) skal det tas nødvendig hensyn til funksjonshemninger og behandling-, pleie- og assistansebehov hos beboerne. Bygninger over en etasje skal ha heis. Sengerommene skal som hovedregel være enerom. Det kan innredes to-sengsrom for ektefeller og andre som ønsker å bo sammen. Sengerommene skal ha en størrelse og utforming som forenkler stellet av sengeliggende pasienter. Rommene bør ha uttak for telefon. Det skal være et WC-rom i tilknytning til hvert sengerom. Grupper av sengerom bør ha egne spise- og oppholdsarealer samt kokemuligheter som kan benyttes av beboerne. 4-2.Boformen skal ha: a) nødvendige rom tilrettelagt for å ivareta beboernes hygiene b) tilfredsstillende kjøkken- og vaskerifunksjoner c) funksjonell møblering og belysning. 4-3.Beboerne skal kunne medbringe egne møbler og private gjenstander ved permanent opphold. 4-4.Beboerne skal ha adgang til å dyrke sine interesser og forme sin tilværelse som de ønsker i den utstrekning det er forenlig med den medisinske behandling, drift av boformen og av hensynet til andre beboere. 4-5.Beboerne skal fritt kunne motta besøk.
4-6.Beboerne skal ha frihet til å leve i samsvar med sitt livssyn. 4-8.Selvstendig boenhet for barn/ungdom skal utformes og utstyres slik at de er tilpasset barns/ungdoms særskilte behov. Boenheten skal ha tilstrekkelig med leke- og sysselsettingsmateriell. Fellesrommene må utformes slik at det tas hensyn til ulike aldersbehov og oppgaver boenheten skal dekke. Etter likhet for loven og diskriminerings tiltak vil distansering mellom bruker og pasient samt beboere bli diskriminerende i loven, og dette bør endres til kun beboere. Det gjelder også de egne lover for barn og unge da også voksne vil ha samme behov i lik situasjon, da spesielt de trengende i samfunnet. Dette også mellom kvinner og menn. 4-9.Beboerne skal på forhånd orienteres om forslag til endringer av betydning for deres liv og trivsel i boformen, og gis anledning til å uttale seg. Dersom boformen har barn blant sine beboere, skal også verge eller pårørende på forhånd orienteres om forslag til endringer av betydning for barnets liv og trivsel i boformen, og gis anledning til å uttale seg. Ledelsen for boformen skal så langt det er mulig ta hensyn til beboerens, vergens eller de pårørendes synspunkter. 4-10.Dersom det er opprettet styre for boformen skal det velges inn en talsrepresentant for beboerne i styret. Talsrepresentanten velges på et fellesmøte av beboere og pårørende. Stemmerett på dette møtet har beboeren selv eller en pårørende på vegne av beboer. I de tilfelle hvor det ikke er opprettet eget styre for boformen må en talsrepresentant for beboerne på annen måte sikres mulighet for innflytelse på driften. 4-11.En beboer kan flytte ut når vedkommende selv ønsker det. For beboer som er senil dement eller som av annen grunn ikke kan ivareta sine egne interesser må ønsket utflytting besluttes i samråd med eventuelle pårørende. Beboer som er inntatt for rehabilitering/avlastning skal normalt skrives ut til fastsatt tid. Utflytting mot beboerens ønske kan bare finne sted når faglige grunner taler for det og det er ordnet med annet opphold. Kap. V. Forskjellige bestemmelser 5-1.Beboer eller pårørende på vegne av beboer kan klage til Fylkesmannen over forhold vedrørende boformens drift som de finner urimelig. Etter
Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings - og tilgjengelighetsloven) Kapittel 1. Formål og virkeområde 1.Formål Lovens formål er å fremme likestilling uavhengig av funksjonsevne. Likestilling innebærer: a) likeverd, b) like muligheter og rettigheter, c) tilgjengelighet og d) tilrettelegging. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. Kapittel 3. Universell utforming og individuell tilrettelegging 13.Universell utforming Offentlige virksomheter skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for private virksomheter rettet mot allmennheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. Det er ikke plikt til universell utforming etter denne loven dersom virksomheten oppfyller nærmere bestemmelser i lov eller forskrift om innholdet i plikten til universell utforming. Kongen kan gi forskrift om innholdet i plikten til universell utforming på områder som ikke er omfattet av krav i eller i medhold av annet lovverk. Under IKT er det vesentlig for beboere å kunne få tilgang til sikret kryptert tråløst nettverk med lokal skriver (inklusiv scan to mail) i avdelingen med tanke
på vern om privatliv og sensitiv informasjon. Herunder også muligheten for kablet nettverk. Noe som støttes i kommende lov. 14. Særlig om universell utforming av IKT Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar. Nye IKT-løsninger skal være universelt utformet. Denne plikten inntrer tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten, jf. fjerde ledd. Alle IKT-løsninger skal være universelt utformet fra 1. januar 2021. Håndhevingsorganet utpekt etter 29 kan gi dispensasjon fra fristene dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner. Plikten gjelder IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten. Kongen gir forskrifter med nærmere bestemmelser om avgrensning av virkeområdet og innholdet i plikten til universell utforming av IKT-løsninger 15.Universell utforming av bygninger, anlegg mv. For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Kapittel 4 Aktivt likestillingsarbeid 18.Offentlige myndigheters plikt til aktivt likestillingsarbeid Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling uavhengig av nedsatt funksjonsevne. Å kunne fritt styre private eiendeler uten restriksjoner og muligheten til å avlåse dette privat samt styre egen tilberegnet mat,drikke og medesiner er grunnleggende menneskerett og styrkes spesielt i Den europeiske menneskerettskonvensjonen Artikkel 3: Forbud mot tortur og inhuman behandling Artikkel 5: Rett til personlig frihet Artikkel 8: Rett til respekt for privat- og familieliv, hjem og korrespondanse Artikkel 9: Rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)
4-2.Vern om personlig integritet Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 1. Formål og virkeområde 1-1.Lovens formål Lovens formål er særlig å: 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig. pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser 1-1.Formål Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd. 2-5.Rett til individuell plan Pasient og bruker som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan i samsvar med bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern.
3-6.Rett til vern mot spredning av opplysninger Jeg ønsker også å adressere stengning av røykerom under deres natte tid og belyse at mennesker ikke er lik, og at en del av den stengnings tid er normalt våke tid for blant annet meg. Dette fører til tvungen avholdenhet i den perioden, noe som har såpass sterk påvirkning at det oppleves som tortur. Videre blir dette et brudd på menneskenes rett til å styre sin egen hvile og fritid. Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) Vedlegg 8. FNs konvensjon om barnets rettigheter med protokoller FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20. november 1989 Del I Art 31. 1. Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. 2. Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviteter. Jeg ber også om at husordensreglement blir oppdatert med spesifisering av flere kulturelle og religions syn da denne muligheten ikke fremkommer tydelig i reglementet. I henhold til følgende lov med flere. Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett Vedlegg 2. Den europeiske menneskerettskonvensjon med protokoller Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter Del I - Rettigheter og friheter Art 9.Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet, 1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller s ammen med andre og såvel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse. 2. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.
Det er også et sterkt behov for å kunne fritt uttale seg og å kunne kommunisere med andre enn kontaktperson. Som blandt annet de andre beboerne i og ved avdelingen. Som støttes av Norsk lov. Vedlegg 10. Konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner med protokoll Konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner, 18 des 1979 Del III Art 14. 1. Konvensjonspartene skal ta i betraktning at kvinner på landsbygda møter spesielle problemer, og at de funksjoner disse kvinner fyller, er viktige for at familiene skal overleve økonomisk, også på grunn av arbeidet de utfører på områder utenom pengeøkonomien, og de skal treffe alle tiltak som er nødvendige for å sikre at bestemmelsene i denne konvensjon kommer til anvendelse for kvinner på landsbygda. 2. Konvensjonspartene skal treffe alle tiltak som er nødvendige for å avskaffe diskriminering av kvinner på landsbygda, slik at de kan delta i og dra nytte av utviklingen på landsbygda, med likestilling mellom menn og kvinner som utgangspunkt, og de skal særlig sikre disse kvinner retten til: a) å være med på å utforme og gjennomføre utviklingsplaner på alle trinn, b) å få tilgang til tilfredsstillende helsetjenester, herunder informasjon, rådgivning og tjenester i forbindelse med familieplanlegging, c) å dra direkte nytte av trygdeordninger, d) å få alle typer formell og uformell opplæring og utdanning, herunder funksjonell alfabetisering, samt blant annet å nyttiggjøre seg ulike studie- og opplæringstilbud i lokalmiljøet med sikte på å øke sin faglige kompetanse, e) å opprette selvhjelpsgrupper og kooperativer med sikte på å få de samme økonomiske muligheter, gjennom lønnsarbeid eller egen næring, f) å delta i alle aktiviteter i lokalmiljøet, g) å få tilgang til landbrukskreditter og landbrukslån, markedsføringsmuligheter, egnet teknologi og lik behandling i forbindelse med reformer innenfor landbruk, jordbruk og bosetting, h) å nyte godt av tilfredsstillende levekår, særlig med hensyn til bolig, sanitære forhold, elektrisitets- og vannforsyning, transport og kommunikasjoner. Norge har signert og bundet seg til Internasjonale forpliktelser som.
Innholdet i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter Artikkel 1 Artikkel 2 Artikkel 3 Artikkel 4 Artikkel 5 Artikkel 6 Artikkel 7 Artikkel 8 Artikkel 9 Menneskeverd Rettigheter for alle Rett til liv, frihet og sikkerhet Slaveri Tortur Rettssikkerhet Likhet for loven Rettshjelp Vilkårlig fengsling Artikkel 10 Rettssikkerhet Artikkel 11 Uskyldig til det motsatte er bevist Artikkel 12 Privatliv Artikkel 13 Bevegelsesfrihet Artikkel 14 Asyl Artikkel 15 Statsborgerskap Artikkel 16 Ekteskap og familie Artikkel 17 Eiendomsrett Artikkel 18 Religionsfrihet Artikkel 19 Ytringsfrihet Artikkel 20 Rett til å organisere seg Artikkel 21 Politisk deltakelse Artikkel 22 Sosial og økonomisk trygghet Artikkel 23 Arbeid Artikkel 24 Ferie og fritid Artikkel 25 Levestandard
Artikkel 26 Utdanning Artikkel 27 Kultur og opphavsrett Artikkel 28 Sosial og internasjonal orden Artikkel 29 Plikter Artikkel 30 Ingen kan fratas rettighetene sine Særs ønsker jeg å fremheve FNs verdenserklæring om menneskerettigheter Artikkel 30. Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen. Til slutt vil jeg minne om, Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) Kapittel 1. Formål og virkeområde 1-1.Lovens formål Lovens formål er særlig å: 1. fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning, 2. bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet, 3. bidra til et likeverdig tjenestetilbud, 4. bidra til at ressursene utnyttes best mulig, 5. bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov, og 6. bidra til at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene. MVH Kurt Blomvik