Ytelsemonitorering av Galileo

Like dokumenter
Galileo Nå er det her!

Galileo banemonitorering

Forelesning i SIB6005 Geomatikk, GPS: Metode for koordinatbestemmelse. Kapittel 8 i Grunnleggende landmåling

Ionosfæremodeller for en-frekvente brukere av GPS og Galileo

EGNOS Oppdrag Hurtigruten

Lag (tegn) ditt forslag på en observasjonsplan for de GPS-vektorene du vil måle:

Satellittbasert posisjonsbestemmelse

Masteroppgaver, geodesi - landmåling. Her er oversikt over noen mastergradsmuligheter i geodesi landmåling:

Masteroppgave 2016 IMT. Kvalitetskontroll av CPOS. Quality control of CPOS. Bendik Myrvang Geomatikk

Navigasjon og nødvarsling

Bruk av tre eller flere frekvenser i Galileo og/eller GPS for cmnøyaktighet

Jordskifterettenes erfaringer med bruk av 4 satellittsystemer

Nye satellitter nye løsninger. Geodesi- og hydrografidagene, Stavanger, november 2016 Edgar Johansen, Kongsberg Seatex AS

PRODUKTBESKRIVELSE OG BRUKERVEILEDNING

Erfaringer ved RTK-måling på lange avstander

Fremtidens referanserammer. Per Chr. Bratheim

Innendørs GNSS ytelse og utfordringer. Jon Glenn Gjevestad Institutt for matematiske realfag og teknologi, UMB

Geodesidesi- og hydrografidagene november RTK-pålitelighet og erfaringer

Forbedring av navigasjonsløsning i tunneler

Krav til måletid for eiendomsmålinger med CPOS - rett kvalitet til rett tid Geodesi- og hydrografidagene 2016 Halvard Teigland og Morten Strand DA

Instrumentnyheter og vurderinger


Hver av oppgavene 1-3 teller likt dvs 1/3 hver. Oppgave 1: Fotogrammetri.

GNSS-posisjonering av kjøretøy i fart. Kenneth Bahr, GNSS Utvikling, Geodesidivisjonen, Kartverket

TITTEL Etablering av fastmerker med statiske målinger til Kartverkets permanente geodetiske basestasjoner.

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Håndholdte GNSS GIS enheter for registrering til NVDB og FKB

UNIVERSITETET I OSLO

Utvikling av robust og nøyaktig satellittposisjonering på skip

Erfaringer og resultater etter to tiår med absolutte tyngdemålinger i Norge

SATELLITTBASERT POSISJONSBESTEMMELSE. Versjon Desember 2009

Lytt til Kvasarer og Skyt Satellitter med Laser

Etablering av kalibreringsnett, og GNSS baselinjeanalyse

Innleveringsoppgave 4 GNSS Satellittmåling Lars Sletten. Innholdsfortegnelse, GNSS teori.

Grunnlagsmåling for store prosjekter. Erik Hagbø TerraTec

Pågående GPS-forskning ved HiG

GPS / GNSS (fordypning/tutorial)

Innføring av nye satellittsystemer i Kartverket. Geodesi- og hydrografidagene 2016 Tor-Ole Dahlø, Geodesidivisjonen

RTK-pålitelighet og erfaringer

Nettbrett og mobiltelefon med ekstern GNSS

&INTNU. Analyse av posisjonsdata fra GNSSmottakere. Eirik Oppedal. Kunnskap for en bedre verden

PPP - Test av online tjenester. Precise point positioning - online processing. Halvor Vadder

Forelesning i SIB6005 Geomatikk, HoltEX

Bruk av GPS i vanskelige omgivelser

LANDMÅLINGS RAPPORT Rindal 2002

Test av ny/forbedret CPOS tjeneste

Dataøving 2. TTK5 Kalmanfiltrering og navigasjon Løsningsforslag

Pålitelighetskontroll av RTK. Geodesidagene 2016 Pål Herman Sund, Even Brøste, Narve Schipper Kjørsvik

Rigg Posisjonering i nordområdene

Undergrunnskartlegging Georadar (GPR) i anvendelse. Tobias Jokisch

Bruk av ICON for å estimere ionosfærisk forsinkelse over nord Europa. Estimates of ionospheric delay above northern Europe using ICON

Dokument tittel: Satellittbasert posisjonsbestemmelse Side 1 av 49 Versjon: 2.0 Iverksettingsdato: 12. jan. 2005

GNSS/INS-basert dypgåendekalibrering og vannstandsmåling.

Landmålings rapport. Koordinat system (Jobb) System Sone Datum Projeksjon. Opprinnelig long 15 00' "E

Undersøkelser av mulige utglidninger på fjellplatået Børa i Romsdalen

Landmålingspraksis fra Jordskifterettene

System 1200 nyhetsbrev Nr. 52 RTK-nettverk En innledning

Prosjektplan 2010 Mobile Mapping

Fastmerker i løse masser

BACHELOROPPGAVE: SAMMENLIGNING AV GNSS MOTTAKERE

Integrering av Forskning og Utviking (FoU) i undervisning

Forelesning i SIB6005 Geomatikk, GPS: Metode for koordinatbestemmelse System Mottakere Kodemålinger Fasemålinger

Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1)

Erik Sørngård, FoU-leder, Gundersen & Løken AS

RAPPORT FOR FASTMERKER INNFJORDTUNNELEN. Terratec. Prosjektnummer / 6462

Siste nytt i høypresis satellittnavigasjon: Bruk av flere satellittsystemer og bestemmelse av heltallsflertydigheter ved nøyaktig punktbestemmelse


Tyngdepunkt. Togforsinkelsen (Eksamen Des2003.1a) I denne oppgaven kan du bruke uten å vise det at. Kapittel 4

Posisjonstjenester i sanntid Referansestasjoner og tjenester

ST0103 Brukerkurs i statistikk Forelesning 26, 18. november 2016 Kapittel 8: Sammenligning av grupper

Utfordringer med posisjonering i C-ITS.

Kartverkets (Sjødivisjonen) (rå)data og innovasjonspotensial

NN2000 nøyaktighet og kvalitet. Geodesi- og hydrografidagene, Stavanger 2018

&INTNU. Transformasjon fra global referanseramme til nasjonal referanseramme EUREF89. Adrian Tuft Isdahl. Kunnskap for en bedre verden

VLBI analyse med GEOSAT

Kinematisk kartlegging og posisjonering av jernbane ved bruk av en enkel måletralle

Geonorge (og DOK) Muligheter i dag og i morgen

En sammenligning av CPOS og tradisjonell RTK

Endringer i sett dyr-instruksen i 2018: Hvorfor, hvordan og hva ble resultatet? Erling J. Solberg, V. Veiberg, C. M. Rolandsen

EKSAMENSOPPGAVE. Maria Folkesson: Magne Petter Sollid: Dagfinn Husjord:

Overvåking av vann og vassdrag

UNIVERSITETET I OSLO Matematisk Institutt

UNIVERSITETET I OSLO

NN2000 og litt til. Per Chr. Bratheim Geoforum Sogn og Fjordane 2016

PPP - Test av online tjenester. Precise point positioning - online processing. Halvor Vadder

RAPPORT FOR FASTMERKER MÅNDALSTUNNELEN. Terratec. Prosjektnummer / 6462

Samdok samla samfunnsdokumentasjon

System 1200 nyhetsbrev Nr. 53 RTK-nettverk Forskjellige metoder

EKSAMEN I FAG TMA4255 FORSØKSPLANLEGGING OG ANVENDTE STATISTISKE METODER

DEFORMASJONSMÅLINGER VED BRUK AV SATELLITT INSAR METODEN. Frano Cetinic

Antenne 2 meter nettverkskabel Splitter. Strømadapter 15 meter nettverkskabel Skjøtestykke. Drill med 16mm bor Stjernetrekker Skiftenøkkel

Løsningsforslag til eksamen i TMA4245 Statistikk 7. juni 2007

GPS Kurs for Turledere

Versjon Elling Ringdal

Overvåking av jerv - bruk av Garmin GPS 12XL

OM EXTRANET OG KAMPANJENS MÅLINGER (innsatsområdene UVI og SVK) Side 2

Internt notat. Oppdatering av tilsigsserier med data for ER v. Thore Jarlset HV v. Erik Holmqvist og Cecilie Baglo Sverre Husebye

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

STIKNINGSKONFERANSEN Reisebrev fra Tanzania. Hjalmar Vinnes, prosjektleder landmåling

BRUKERHÅNDBOK. Modell: LMDT-810 Selvprogrammerende bevegelsesvakt til utendørsbruk. IP44

DOK i Geonorge. Muligheter i dag og i morgen

Transkript:

Ytelsemonitorering av Galileo Anders Solberg, Kartverket Geodesi Geodesi- og hydrografidagene 2017. 15.-16. november, Sundvollen.

Innhold 1. Kort systemstatus for Galileo 2. Motivasjon (Hvorfor?) 3. Metodikk (Hvordan?) 4. Noen foreløpige resultater

Galileo romsegment pr. 14.11.2017 https://www.gsceuropa.eu/systemstatus/constellation-information Totalt 18 satellitter, hvorav: 15 satellitter i normal drift. 1 stk. (E20) virker ikke. 2 stk. (E14 og E18) er i bane med høyere eksentrisitet enn de skulle ha hatt. Har formell status «Testing», men kan brukes til en del anvendelser.

Motivasjon Som deltaker (og dermed økonomisk bidragsyter) i Galileo-programmet, er Norge interessert i at systemet virker så godt som mulig for oss. Derfor finansierer Norsk Romsenter et betydelig arbeid i Kartverket for å monitorere Galileo. Kartverket er på vei inn i et EU(GSA)-finansiert prosjekt hvor medlemslandene skal overvåke ytelsen til Galileo uavhengig av tjenesteleverandøren. I tillegg har Kartverket en egeninteresse av å ha kontroll med hvordan Galileo virker, ettersom Galileo forventes å bli sentralt for mange brukere i framtida.

Hva skal gjøres? Kvalitetskontrollere Galileo 1. På brukernivå (koordinater for sanntidsbrukere) 95% nøyaktighetstall (HPE95% og VPE95%) for én og tofrekvente brukere av kodemålinger 2. På systemnivå (observasjoner) UERE (User Equivalent Range Error) 3. Galileos ionosfæremodell for énfrekvente brukere (mer om dette i morgen)

1. Monitorering på brukernivå Koordinater som kan oppnås for brukere i sanntid kringkasta navigasjonsmelding brukes Terratec har implementert bruk av kringkasta navigasjonsmelding i TerraPos Kodemålinger (altså ikke høypresisjonsbrukere) E1 E1/E5a iono-fri Evt. E5a Evt. E5b Evt. E5(a+b) Datagrunnlag: Observasjonsdata fra et antall permanente GNSS-stasjoner Beregning av daglig tidsserie for hver stasjon. Koordinatene sammenlignes med kjente referanseverdier [ΔN,ΔE,Δh](t) HPE95% og VPE95% beregnes pr. stasjon pr. døgn

2. Monitorering på systemnivå UERE kan forstås som: Effekt på en avstandsmåling av summen av GNSS-feilkildene??? GNSS-feil???

Feilkilder i GNSS Banefeil Klokkefeil + HWforsinkelse ρ = R + orb sat c dt sat + I + T + M + c dt rec + Ionosfære UERE = Effekt på en avstandsmåling av summen av GNSSfeilkildene, unntatt mottakerens klokkefeil og HW-forsinkelse Troposfære Multipath Klokkefeil + HW-forsinkelse

Separering av feilkildene Satellittbanefeil Satellittklokkefeil Ionosfæreforsinkelse Troposfæreforsinkelse Flerveisinterferens («multipath») Mottakerstøy og umodellerte feil UERE t = orb sat t c dt sat t + I t + T t + M t + ε(t)

Feil som skyldes kontroll- og romsegmentet Banefeil Klokkefeil + HWforsinkelse Feilen på en avstandsmåling som skyldes feil i satellittens kringkasta bane- og klokkedata, kalles SISRE (Signal-In-Space Range Error). Denne kan beregnes basert på en sammenligning av de kringkasta dataene og presise etterprosesserte data. Satellittens koordinatfeil Δx, Δy, Δz regnes om til Δr, Δa, Δc (radial, along-track, cross-track). Prosessen utføres av Kartverkets egen programvare «Where». SISRE(t) = (w r r sat dt sat ) 2 + w 2 2 a,c ( a sat + c 2 sat )

Feil som skyldes atmosfære, lokale forhold, signalet selv, mottaker Ionosfære Troposfære Multipath Her må man bruke Galileo-observasjoner. Et beregningsopplegg basert på TerraPos er planlagt i samråd med Terratec. Terratec har laget en utskriftsfunksjon for restfeil i TerraPos.

Statistikk t=1 t=2 t=3 t=n UERE RMS = UERE(1)2 + UERE 2 2 + UERE 3 2 + +UERE n 2 n Sammenhengen med brukernivå: σ HPE = UERE RMS HDOP σ VPE = UERE RMS VDOP

Metodikk - oppsummert 1. Brukernivå: Posisjoner beregnes vha. TerraPos Bruker kringkasta bane- og klokkedata (navigasjonsmelding) Bruker kodemålinger 2. Systemnivå: UERE splittes i komponenter: a. Satellittenes bane- og klokkefeil: Beregnes i forhold til presise bane- og klokkedata vha. «Where». b. Restfeil på kodemålinger etter presis posisjonsberegning: Beregnes vha. TerraPos. Bruker presise bane- og klokkedata Bruker GPS+Galileo for å få god kontinuerlig geometri Bruker fasemålinger for å få god presisjon Eliminasjon av ionosfæreforsinkelse (2 frekvenser) Stokastisk rest-troposfæreestimering

Noen foreløpige resultater NB! Resultatene har et svært begrensa omfang, og er ikke kvalitetssikra. De er kun ment å illustrere hva Kartverket vil produsere, og må ikke brukes som grunnlag for vurdering av Galileos ytelse.

Vadsø, 28.10.2017 Galileo, E1 12 Vadsø, 28.10.2017 GPS, L1 12 10 10 8 8 6 6 4 4 2 2 0-12 -10-8 -6-4 -2 0 2 4 6 8 10 12-2 0-12 -10-8 -6-4 -2 0 2 4 6 8 10 12-2 -4-4 -6-6 -8-8 -10-10 -12-12 Det systematiske avviket i retning øst skal undersøkes nærmere. Foreløpig ukjent årsak.

25 Vadsø, 28.10.2017 Galileo, E1 25 Vadsø, 28.10.2017 GPS, L1 20 20 15 15 10 10 5 5 0 0-5 -5-10 -10-15 -15-20 -20-25 518400 529200 540000 550800 561600 572400 583200 594000 604800-25 518400 529200 540000 550800 561600 572400 583200 594000 604800

Vadsø, 28.10.2017 Galileo, 2f iono-free code combination 12 10 8 6 4 2 0-12 -10-8 -6-4 -2 0 2 4 6 8 10 12-2 -4-6 -8-10 -12 Vadsø, 28.10.2017 GPS, 2f iono-free code combination 12 10 8 6 4 2 0-12 -10-8 -6-4 -2 0 2 4 6 8 10 12-2 -4-6 -8-10 -12

25 20 15 10 5 0-5 -10-15 -20 Vadsø, 28.10.2017 Galileo, 2f iono-free code combination 25 20 15 10 5 0-5 -10-15 -20 Vadsø, 28.10.2017 GPS, 2f iono-free code combination -25 518400 529200 540000 550800 561600 572400 583200 594000 604800-25 518400 529200 540000 550800 561600 572400 583200 594000 604800

Eks. på restfeil på iono-fri kodekombinasjon E1&E5a

Eks. på restfeil på iono-fri kodekombinasjon L1&L2

Eks. på restfeil på L1

Gjenstående utfordringer Automatisering og operasjonalisering Tilgang på etterprosesserte HW-biasverdier (nødvendige for å beregne restfeil på enkeltkodesignaler (E1, E5a, E5b, E5(a+b)) Evt. beregning ved bruk av E5a, E5b, E5(a+b)

Takk for oppmerksomheten! Spesiell takk til Narve S. Kjørsvik, Terratec AS for spesialtilpasning av TerraPos Michael Dähnn, Kartverket Geodesi for utvikling av SISREberegningsmodul i Where