Terminologi og kodeverk i norsk helsesektor. Øyvind Aassve Senior rådgiver Direktoratet for e-helse

Like dokumenter
Felles standardisert terminologi. Vurdering av SNOMED CT

Status i Norge: Arbeid med kodeverk og terminologi. Status, leveranser og målbilde Helse- og kvalitetsregisterkonferansen, 10.

Felles klinisk språk i Helse-Norge for bedre informasjonsutveksling. Insight 2018, 29. mai, kl

Muligheter med felles teknologi. Alfhild Stokke, Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 22. mars, Tromsø

NUFA. 31. Januar - 1. februar Thon Hotel Airport, Gardermoen. Internett:

Program for kodeverk og terminologi

Felles språk og PKT. Registervariabler og harmonisering Jørn Andre Jørgensen og Linn Brandt Direktoratet for e-helse

Felles språk- arbeid med terminologier og standardisering

Anbefaling om bruk av HL7 FHIR for datadeling

Internasjonale standarder - Rammeverk for felles informasjonsmodeller

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen

Rammeverk for felles informasjonsmodeller

Felles standardisert terminologi

Saksnummer Tema Sakstittel Vedtak 6/16 Nasjonal portefølje Nasjonal e-

RFI Løsning for forvaltning av kodeverk og terminologier

Semantisk, teknisk, & organisatorisk Interoperabilitet. Avdelingsleder Rune Pedersen, PhD, MPH, Rn

Nasjonalt e-helsestyre. 6. juni 2016, Radisson Blu Airport Hotell, Oslo Gardermoen

Standarders betydning for IKTverktøy

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Arketyper. Hallvard Lærum, dr.med. Leder, Nasjonalt redaksjonsutvalg for Arketyper NIKT Fagansvarlig Klinisk IKT, OUS

MANDAT. Systemeierforum. Nasjonal IKTs arketypeforvaltning FOR. Tiltak: Arketypeforvaltning. Prosjekt:

Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering

Prosjekt Internasjonale standarder

Harmonisering. Håvard Lande, Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 22. mars, Tromsø

SEmantic Health Integration Architecture (SEHIA) En lettere vei til interoperabilitet?

«Én innbygger en journal»

Standardisering, utfordrende og nødvendig

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

Standard: Organisasjonsoppsett

E-helse i et norsk perspektiv

KITH og Helsedirektoratet

Høringsuttalelse på forslag til forskrift om system for rapportering av bivirkninger av legemidler (bivirkningsregisterforskriften)

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

En nasjonal definisjonskatalog for kliniske begreper og regler

Nasjonal e-helsestrategi

Nasjonal styringsmodell og e-helsestrategi Hilde Lyngstad Avdelingsdirektør

Årsoppsummering Nasjonal IKT

Medisinsk Teknisk Utstyr & Velferdsteknologi

Årsoppsummering Oversikt. Nasjonal IKT. Del Tema. 1. Hva er Nasjonal IKT?

Én innbygger én journal Nasjonalt veikart. Romsdal Regionråd. 18. oktober 2018

OpenEHR. Arkitektur for et strukturert EPJ? Sigurd From Utviklingsdirektør. DIPS ASA Jernbaneveien 85 Bodø

e-helse situasjonen i Norge Arild Faxvaag M.D., PhD Professor in health NTNU Consultant in Rheumatology Trondheim university hospital

Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb Hamar Telefon: Telefax: Hørings utkast til teknisk standard for kritisk informasjon

Om Direktoratet for e-helse

E-helse og legemidler

E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet

Ny innholdsplattform i Helsedirektoratet. Veiledende kunngjøring ny CMS-løsning, underlag for leverandører

Én journal i Midt-Norge bakgrunn, målsetting, status

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

«Én innbygger én journal» 29. januar 2017

Prosjekt Regional standardisering klinisk dokumentasjon. Utarbeidelse av regionale standarder Prosedyrer, brukerveiledere og opplæring

Én innbygger én journal

REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALG NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT

NorStellas 3 strategiske prosjekter i 2007

Distribusjon av opne data i skya?

1. Oversikt over tilskuddsfinansierte tiltak 2007

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Helseplattformen og innovasjon

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

Visjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk

Hva er arketyper, og hvilken betydning får de i fremtiden? Gustav Bellika Institutt for Informatikk, UIT gustav@cs.uit.no

DIPS Arena Inntaksplanlegging Rapporter Anne Anderssen FIKS Lars Ilebrekke DIPS ASA Vidar Åsbakk DIPS ASA. DIPS Arena Morgendagens EPJ

Kjernejournal. Ehelse Bent A. Larsen

Agenda SamUT- Samordnet Utbredelse

Vår oppskrift på et vellykket samarbeid med helsesektoren på e-helseområde. Avdelingsleder/Seniorforsker Rune Pedersen

Terminologi Sette ord på sykepleie Dokumentere helsehjelp

CHRISTINE BERGLAND DIREKTØR FOR DIREKTORATET E-HELSE ET ENKLERE HELSE-NORGE

Hva kan et klinisk fagsystem bidra med til kvalitetsregistre?

From bench to bedside er det oppnåelig?

I samarbeid med. Referansegruppemøte. Forprosjekt nasjonal kodingsmodul

Felles arkitekturprinsipper for helse- og velferdsområdet

Nasjonal e-helsestrategi Felles utfordringer, felles løsninger

MANDAT FOR. Program for overgang til strukturert journal

Legeforeningens fokus på e-helse. Spesialrådgiver og lege Eirik Nikolai Arnesen Oslo Oktober Revolusjonerende teknologi

Alt for lange journaler truer pasientsikkerhet

Nasjonalt fagutvalg - Fagutvalget

Arkitekturprinsipper for Trondheim kommune. Versjon 1.0

Produktstyre e-helsestandarder. 14. juni 2017

Produktstyre e-helsestandarder. 23. oktober 2017

Prosedyrekoder for bruk innenfor (re)habilitering, rusbehandling og psykisk helsevern

Én innbygger én journal Felles journal og samhandlingsløsing for kommunale helse- og omsorgstjenester

NSH - Kvalitetssikring av med. og adm. koding

Bilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN

Status utredningen. Én innbygger én journal

Nytt i de kliniske kodeverkene fra 2017 for somatiske fagområder. Avdeling helsefaglige kodeverk ISF-møtet

RAS - AMF. Teknisk dokumentasjon

Samhandlingsreformen og elektronisk samhandling

Ulf E W Sigurdsen (Helse Sør-Øst RHF) Trine Storhaug (Helse Sør-Øst RHF)

Veikart Standardiseringsrådet

Velferdsteknologi på kort og lang sikt BJARTE FRØYLAND HELSEDIREKTORATET

2016/18. Digitale tjenester mellom pasient og fastlege

Målbildet for digitalisering arkitektur

#eninnbyggerenjournal #forvirret

Internasjonale standarder. Vurdering av rammeverk for felles informasjonsmodeller

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

Implementering av e-helsetjenester i Helse Midt-Norge og potensiale for integrering i Helseplattformen

Digitalisering i kommuner og fylkeskommuner vi jobber sammen eforum Trøndelag november 2017

Veiledning til NCMP 2008 Innledning

Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten. Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF

Transkript:

Terminologi og kodeverk i norsk helsesektor Øyvind Aassve Senior rådgiver Direktoratet for e-helse

Mange aktører skal samarbeide 2

Direktoratets to roller Myndighet Sørge for nasjonal styring og koordinering Nasjonale e-helseløsninger Få på plass og forvalte digitale løsninger som forbedrer og forenkler Side 3

Direktoratet for e-helse Administrasjon Divisjon strategi Divisjon styring og standardisering Divisjon utvikling Divisjon innføring og produksjon Utredning og plan Portefølje- og arkitekturstyring Produkt og plan Redaksjon og helsenorge.no Samhandling og regelverk Standardisering Løsningsutvikling Innføring Helsefaglige kodeverk Testsenter Produksjon og tjenesteoppfølging Side 4

Styring og standardisering Oppgaver og ansvar For å sørge for bedre informasjonsflyt og systemer som snakker sammen, trengs sterkere nasjonal styring og felles standarder som skal være enkle å følge. Dette betyr: Nasjonal portefølje- og arkitekturstyring i helse- og omsorgssektoren Standardisering Helsefaglig kodeverk og terminologi Sekretariat for nasjonale samarbeids- og styringsfora innen e-helse Prosesser og metode Side 5

Styringsmodell Side 6

Program for terminologi og kodeverk

Hovedutfordringer: Helsefaglige kodeverk og terminologi har vært i bruk i flere tiår i kliniske IKT systemer. En mangler likevel standarder på mange områder. Det er også dårlig kvalitet på koding. Dagens situasjon Dagens situasjon Udekkede behov og manglende systematisk kartlegging av behov Manglende/varierende bruk av etablerte kodeverk Manglende oppdatering og ikke-tilfredsstillende versjonshåndtering Kodingskvaliteten er ikke tilfredsstillende Overlappende kodeverk, dobbeltregistrering og dobbelt rapportering Uklare ansvarsforhold rundt styring, beslutning, forvaltning og utbredelse Behov for betydelig løft innenfor kodeverk og terminologi

Kodeverk og terminologi et satingsområde i Direktoratet I tråd med utredningen «En innbygger en journal», vil kodeverk og terminologi få en mer kritisk rolle i målbildeperioden: Fundamentet for å realisere neste generasjons EPJ-systemer med funksjonalitet som strukturert dokumentasjon, prosess- og beslutningsstøtte, klinisk kunnskapsstøtte etc. Økt fokus på sekundærbruk til relativt ulike formål som for eksempel forskning og finansiering Utvidet kompleksitet fra dagens flate lister og klassifikasjoner, til ontologibaserte terminologier som SNOMED CT og ICD-11. Overgangen gir større potensiale men også mye høyere kompleksitet. Hvordan skal vi håndetere dette? Etter hvert vil det også være behov for innholdsdefinisjoner på helt nye områder som molekylærbiologi og genomdata. Disse er ikke tatt med i denne fasen av målbildearbeidet, men vi har egne aktiviteter også på disse områdene. Vi har mange kodeverk i bruk i dag, nye kommer stadig til med bakgrunn i teknologisk og medisinsk utvikling, eksisterende standarder søker å utvide dekningsomfang. Ikke mangel på standarder, men behov for å gjøre bevisste valg i et stort standardlandskap internasjonalt. Side 9

Kodeverk IKT-støtte 2015 2016 2017 2018 2019-2020 PKT IKT-støtte kodeverk og terminologi (HIS) 2020 K&T Terminologi Kodingskvalitet 10

Fokus på referansedata ikke masterdata Reference data (eng) Samlet på Volven og ehelse.no. Representerer ulike og unike semantiske konsepter, ulike valg av koder kan medføre ulik arbeidsflyt i et klinisk system. Ex ICD-10, NCRP, SNOMED CT, Volven OID-8352 Anatomisk lokalisasjon Bredt utvalg av internasjonale standarder Master data Samlet på Grunndataregisterne i Norsk Helsenett Register for populasjoner av instanser, ingen innvirkning på arbeidsflyt. Semantikken er lik for hver instans (ex person) Ex Folkeregister, HPR-register, Fastlegeregister, RESH etc. Typisk nasjonale/lokale data Side 11

SNOMED CT og overgangen til ontologibaserte terminologier

Anbefaling fra beslutningsgrunnlag Prosjektets planleggingsfase resulterte i et beslutningsgrunnlag med følgende anbefaling: Alternativ 0: Alternativ 1: Alternativ 1,5*: Alternativ 2*: Alternativ 3*: Videreføre nåsituasjonen Avvente beslutning Innmelding med utforsknings-periode Innmelding og begrenset implementering Innmelding, bred ibruktakelse og full implementering Beslutningsalternativ 1,5 Innmelding i IHTSDO med utforskningsperiode* Innmelding i IHTSDO Etablere et kompetanseteam som arbeider spesifikt med felles standardisert terminologi/snomed CT Arbeide på å løfte kompetansenivået vedrørende felles standardisert terminologi/snomed CT Etablere utredningsprosjekt om inkluderer SNOMED CT i et fremtidig helhetlig terminologisk målbilde Følge utviklingen for ICD-11 Gjøre SNOMED CT tilgjengelig for de som har umiddelbare behov tannhelse og som terminologibinding i utviklingen av arketyper. Evt kritisk informasjon. Ny evaluering og beslutning om videre implementering av SNOMED CT etter endt 3-årig utforskningsperiode * Anbefalingen forutsetter positiv konklusjon av europeisk utredning vedr SNOMED CT; ASSESS CT. Konklusjonen forventes tilgjengelig i juni 2016. Signalene er på nåværende tidspunkt positive.

Hva er SNOMED CT? SNOMED CT (Systemized Nomenclature of Medicine Clinical Terms) er en helsefaglig terminologi som representerer et system av begreper. Forvaltet av SNOMED International Eid av medlemsnasjonene Styrer av generalforsamling bestående av medlemmene Finansiert av medlemsland basert på BNP (GNI) Basert på det amerikanske patologikodeverket Snomed RT og engelske Clinical Terms v3 (tidligere Read Codes) som hadde stor utbredelse hos fastlegene i Storbritannia. Donert i 1999, felles produkt ferdig i 2002 SNOMED CT er primært utviklet for detaljert og strukturert dokumentasjon av pasientrelaterte data i elektroniske pasientjournaler eller helseregistre, og dermed også som grunnlag for å utveksle informasjon på en strukturert måte. SNOMED CT er den mest omfattende helsefaglige terminologi på markedet i dag, og består av over 300.000 begreper innenfor områdene kliniske målinger, funn, symptomer, anatomisk lokasjon, sykdommer og sykdomsårsaker, organismer, substanser, etc. 14

Designprinsipper for SNOMED CT SNOMED CT designet for å møte kriterier i kjent paper fra 1998 + noen til «Desiderate for Controlled Medical Vocabularies in the Twenty-First Century» av James Cimino. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9865 037 Andre prinsipper: URU Understandable, Reproducible, Usefu User-friendly terms Implementable in software applications Multi-lingual capabilities Side 15

Snomed CT hierarkier

Snomed CT Concept model Spesifiserer hvordan konsepter defineres Begrenser tillatte attributter og verdier som kan bli benyttet for et konsept Basert på Description Logic (OWL 2 EL) Brukes for validering, prosessering av mening i kliniske journaler, effektive søkemekanismer og støtte for beslutningsstøtte og analyse.

Nivå for formalisering av semantikk Klassifikasjon/ Liste Taxonomi (ex ICD-10) Thesaurus OWL/ Description logic (ex Snomed CT) Kontrollert vokabular (ex NCSP, NSMP) Relasjonsmodell XML Level of semantic expression ER-diagram Informasjons-modell (openehr ADL, HL7) First-Order Logic

Informasjonsmodell vs terminologi Informasjonsmodell representerer typisk kontekstinformasjon (hvem, hvor, når, hvordan) Terminologi definerer semantiske verdier i de enkelte dataelementene (hva) Terminologiverdi plugges tradisjonelt inn i ønsket slot i informasjonsmodellen Men - Snomed CT litt forskjellig fra våre tradisjonelle kodeverk.

Prekoordinering og postkoordinering Prekoordinering av begreper vil si at man forhåndsdefinerer vanlige kombinasjoner av flere begreper som til sammen har en spesifikk definisjon, f.eks. brudd venstre tibia. Fordelen med prekoordinering er at vanlige begreper er ferdig definert, og begrepene er lette å lagre i databaser. Ved postkoordinering er det klinikere i en brukersituasjon som kombinerer flere SNOMED CT uttrykk (som ikke nødvendigvis vil gi mening på egen hånd) til nye sammensatte begreper, f.eks. brudd + venstre + tibia. Dette gir større fleksibilitet og bedre søkemuligheter, men er mye mer komplekst i forhold til implementering. Det kan også være en utfordring at samme begreper blir komponert sammen på ulike måter, og det må sikres at disse identifiseres som identiske. 20

Skillet mellom informasjonsmodell og terminologi (from Dr. Linda Bird) ex. Suspected Lung Cancer

Skille informasjonsmodell og terminologi Ved overlapp av informasjon mellom informasjonsmodell og terminologi hva legger vi i informasjonsmodellen og hva plasserer vi i terminologi Ex blodtrykk Informasjonsmodell: Kan beskrive kroppsposisjon (sittende, liggende). Snomed CT: Kan uttrykke kroppsposisjon direkte i kodeverket. Negasjon kan ligge i både informasjonsmodell og terminologi.

SNOMED CT implementeringsstrategier Delvis implementering: Frittstående koding Full implementering: Koding koblet til Snomed CTs hierarkier SNOMED CT SNOMED CT SNOMED CT SNOMED CT SNOMED CT som som kodeverk som bruker- for analyse for bruk i referanse- enkeltkoder grensesnitts- og menings- beslutnings- terminologi i fagsystemer terminologi baserte støtte/ for datasøk kliniske integrasjon retningslinjer 23

Kandidatstandarder til evaluering Er alle aktuelle kandidater med? Er de nevnt for alle aktuelle formål? Formål/ domene Kliniske funn/ symptomer Diagnoser/ kontaktårsak Funksjonsnivå/ hjelpebehov Laboratorieanalyser/ Medisinsk utstyr Patologisvar Prosedyrer/ tiltak Medikasjon Andre domener Klinisk dokumentasjon/ beslutningsstøtte/ semantisk interoperabilitet ICD-11/ SNOMED CT/ ICPC-2/ BUP/ ICNP/ NCPT SNOMED CT/ ICD-11/ ICNP/ NCPT ICF/ ICNP NLK Medisinsk utstyr/ velferdsteknologi: ISO 11073/ LOINC NORPAT/ SNOMED CT NCMP/ NCSP/ NCRP/ ICPC-2/ SNOMED CT/ ICHI/ ICNP/ NCPT ATC/ IDMP/ SNOMED CT/ ICD-11/ Helsefaglige særkoder Volven/ SNOMED CT Nasjonal rapportering/ statistikk/ register Styring/ finansiering/ aktivitet ICD-11/ SNOMED CT/ BUP ICPC-2/ ICNP/ NCPT ICD-11/ ICPC-2/ BUP SNOMED CT/ ICD-11/ ICNP/ NCPT ICF(IPLOS)/ ICNP NLK NLK NORPAT/ SNOMED CT NCMP/ NCSP/ NCRP/ ICPC-2/ SNOMED CT/ ICHI/ ICNP/ NCPT NCMP/ NCSP/ NCRP/ ICPC-2/ SNOMED CT/ ICHI/ ICNP ATC/ IDMP/ SNOMED CT/ ICD-11/ Helsefaglige særkoder ATC/ IDMP/ SNOMED CT/ ICD-11/ Helsefaglige særkoder Volven/ SNOMED CT Volven/ SNOMED CT Bruk i hht forvaltningsnivå markert med fargekoder: (Blå kun primærhelsetjenesten, Svart kun spesialisthelsetjenesten, Grønn både primær- og spesialisttjenesten). Side 24

Helhetlig IKT-støtte for

26

TO BE IKT-støtte Forvaltning/ publisering av Terminologi og kodeverk Infrastruktur kodeverk Web browser Forvaltningstjeneste App Kliniker Forvalter Nasjonalt koderepository med veiledere Webportal/ maskingrensesnitt kodeverk Propr ietært CSV-fil Kliniske Fagsystemer og/eller adminstrative fagsystemer Identity & Access Management API API (HL7 FHIR) API (DCAT) Felles datakatalog Manuell brukerinteraksjon Manuell oppdatering av database Filoverføring/ visning database Standardisert API 27

Generisk forvaltningsprosess for terminologi og kodeverk Se PDF Side 28

Spørsmål?