Ytre Nonselva * Referanse: Klepsland J. T. 2017. Naturverdier for lokalitet Ytre Nonselva, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6067) Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2016 Kommune: Bindal Inventør: JKL H.o.h.: 95-350moh Vegetasjonsone: mellomboreal 10% nordboreal 70% alpin 20% Areal: 1117 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Kartblad: 1825 III Dato feltreg.: 09.08.2016-11.08.2016, 15-06-2016 Sammendrag Ytre Nonselva er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern. Området er skilt ut og vurdert separat fra det enorme undersøkelsesområdet til Åbjøra. BioFokus har foretatt en naturfaglig vurdering av verneverdiene, på oppdrag for Miljødirektoratet. Ytre Nonselva ligger på sørvest-siden av Åbjørvatnet i Bindal kommune. Avgrensingen omfatter en todelt bekkekløft og en større dalgryte omkring disse. Berggrunnen består av granitt. Området strekker seg fra mellomboreal til alpin sone (hovedvekt i nordboreal). Området er ganske vel-arrondert, men nedre deler av vassdraget/nedbørsfeltet ned mot Åbjøra er ekskludert grunnet omfattende hogstinngrep. Det er kartlagt ett kjerneområde/ én naturtypelokalitet. Vegetasjonen er generelt fattig. Høyereliggende områder (på begge sider av og mellom de to bekkedalene) veksler mellom glissen lyng-furuskog og bjørkeblandet blåbær-granskog. En betydelig andel av arealet ligger over den funksjonelle skoggrensen. Nede i (bunn av) bekkekløftene er det dominans av blåbær-granskog. I øvre/indre del av nordvestre bekkedal (Ytre Nonselva) går vassdraget over i et par relativt store fossefall, og den største av disse danner en kraftig fosserøyksone, hvor det i nedslagsfeltet til fossen er et parti med brattlendt kalkfattig fosse-eng og fosseberg (NT). Det meste av skogen er relativt høytliggende, lavproduktiv og dels svært glissen. Granskogen nede i bekkedalene avviker ved å være noe mer kompakt og storvokst. Men dominerende aldersklasse er 100-150 år, og det inngår nesten ikke eldre grantrær. Dødvedkontinuiteten er svak. Furuskogen er svært glissen og lavproduktiv, men generelt forholdsvis gammel med god aldersspredning til ca 200-250 år, og spredte eldre trær (trolig inntil 400 år). Flekkvis inngår en del gadd, men lite liggende død ved. Området er ikke uttømmende undersøkt, men befaringen tyder på et relativt fattig artsmangfold tross forekomst av gammel furuskog, bekkekløfter og fosse-eng. Dette skyldes nok både den relativt fjellnære beliggenheten og et generelt magert naturgrunnlag med skrint jordsmonn og sur/basefattig berggrunn. Kun 3 rødlistearter er påvist. Arealet er relativt lite til å være såpass høytliggende og fattig, og kjerneområdet er av marginal utforming med relativt lav naturverdi. Likevel representerer Ytre Nonselva som her avgrenset et rimelig vel-arrondert gammelskogs-område uten nyere inngrep, og med ganske stor naturvariasjon, inkludert et forholdsvis stort areal med gammel (men glissen) furuskog. Dette gjør at Ytre Nonselva (under noe tvil) er vurdert som verneverdig (*). Ytre Nonselva vil bare i beskjeden grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet. Av generelle mangler gjelder dette: 1) urskog/naturskogsdynamikk (liten grad). Området vil ikke kunne bidra til inndekking av prioriterte skogtyper. Feltarbeid Området er undersøkt av Jon T. Klepsland (BioFokus) i juni 2016. Tilbudsarealet anses godt nok undersøkt for å kunne presentere en nær optimal avgrensing av verneverdig areal innenfor arbeidsgrensene, og for å kunne foreta en rimelig sikker verdivurdering av området i henhold til gjeldende metodikk. Tidspunkt og værets betydning Været og tidspunktet for feltarbeid var tilfredsstillende med hensyn til kartlegging av alle ettersøkte organismegrupper (karplanter, moser, lav, jord- og vedboende sopp). Likevel litt tidlig på året i forhold til jordboende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Nordland, og grunneier. Ytre Nonselva er skilt ut og vurdert separat fra det enorme undersøkelsesområdet til Åbjøra (som totalt var på 42 679 dekar). Tidligere undersøkelser Ingen tidligere naturfaglige undersøkelser kjent. Ingen relevante/ interessante treff i Artskart, Kilden eller Naturbase Beliggenhet Ytre Nonselva ligger på sørvest-siden av Åbjørvatnet i Bindal kommune.
Naturgrunnlag Topografi Avgrensingen omfatter en todelt bekkekløft og en større dalgryte omkring disse. Dagryten er omgitt av fjellrygger som når opp over tregrensen. Ytre Nonselva karakteriseres vel best som en stor bekk. Geologi Berggrunnen består av granitt. Løsmassedekket er tynt til manglende. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen er generelt fattig. Høyereliggende områder (på begge sider av og mellom de to bekkedalene) veksler mellom glissen lyng-furuskog og bjørkeblandet blåbær-granskog. En betydelig andel av arealet ligger over den funksjonelle skoggrensen og består av kalkfattig grunnlendt fjell-lynghei med mye nakent berg. Nede i (bunn av) bekkekløftene er det dominans av NiN-grunntype blåbærskog, og det inngår også små areal med bærlyngskog og svak lågurtskog (småbregneskog). I sistnevnte inngår bl.a. hengeving, gullris, skrubbær, skogstjerne og teiebær. I øvre/indre del av nordvestre bekkedal (Ytre Nonselva) går vassdraget over i et par relativt store fossefall, og den største av disse danner en kraftig fosserøyksone, hvor det i nedslagsfeltet til fossen er et parti med brattlendt kalkfattig fosse-eng og fosseberg (NT). Furu er nok totalt sett det mest frekvente treslaget, tett etterfulgt av gran og bjørk. Rogn og osp opptrer kun sparsomt, og andre treslag er ikke observert. Skogstruktur og påvirkning Det meste av skogen er relativt høytliggende, lavproduktiv og dels svært glissen. Granskogen nede i bekkedalene avviker ved å være noe mer kompakt og storvokst. Nede i bekkedalen er det flekkvis en del rotvelt og lignende etter vindfelling, men dødvedkontinuiteten er svak. læger er praktisk talt fraværende. Dominerende aldersklasse er 100-150 år, svært få eldre trær (inntil ca 200 år) finnes. Den bjørkeblandete granskogen ovenfor bekkedalene er ikke befart, men ut fra avstandsobservasjon lot den til å være ganske kortvokst og glissen, og ikke av spesielt høy alder. Furuskogen på samme høyde er svært glissen og lavproduktiv, men forholdsvis gammel med god aldersspredning til ca 200-250 år, og spredte eldre trær (trolig inntil 400 år). En del står som sølvgrå gadd, dvs. relativt nydød stående furu. Liggende dødvedelement og gamle grenløse gadd og tyri-høystubber forekommer relativt sparsomt. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Ytre Nonselva. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Ytre Nonselva Naturtype: Skogsbekkekløft - Lavlands-granbekkekløft i Trøndelag BMVERDI: C Areal: 59,6daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Jon T. Klepsland (BioFokus 2016) i forbindelse med ordningen frivillig vern på oppdrag for Miljødirektoratet og Fylkesmannen. Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2011-utgaven for naturtyper. Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13 men tilpasset nyere faktaark utarbeidet i 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ved Ytre Nonselva på vestsiden av Åbjørvatnet i Bindal kommune. Avgrensingen omfatter en todelt bekkekløft med eldre granskog. Berggrunnen består av granitt. Ytre Nonselva karakteriseres vel best som en stor bekk. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Kartlagt som skogbekkeløft, delnaturtype lavlands-granbekkekløft i Midt-Norge. Dominerende NiN-grunntype er blåbærskog, men det inngår også tørr fattig lyngskog/bærlyngskog og (langs bekken) litt rikere svak lågurtskog (småbregneskog). I sistnevnte inngår bl.a. hengeving, gullris, skrubbær, skogstjerne og teiebær. Tresjiktet er dominert av gran. Stedvis inngår en del furu og bjørk, mens rogn og osp opptrer sparsomt. I øvre/indre del av lokaliteten går bekken over i et par relativt store fossefall, og den største av disse danner en kraftig fosserøyksone. I røyksonen inngår parti med treløs, svært brattlendt fosse-eng og fosseberg (NT). Fosse-enga er kalkfattig til intermediær med bl.a. hengeving, blåknapp, gullris, tepperot, myrfiol og blåtopp. Bruk, tilstand og påvirkning: I nedre/ytre del av bekkekløften er det noenlunde kompakt eldre granskog i aldersfase. Få trær er over 150 år, men det finnes enkelte på ca 200 år. Det inngår en del yngre rotvelt, mens eldre dødvedelement kun forekommer meget sparsomt. Høyere opp og innover i bekkedalen er skogen generelt lavproduktiv og dels glissen. Artsmangfold: Et fåtall noe krevende kryptogamer er påvist, fremst på gran. Nevneverdig er granbendellav (VU) og huldrelav (NT). Gammelgranlav er vanlig på gran langs bekken i nedre del. Ingen interessante eller krevende arter ble funnet i fosserøyksonen, og miljøet ligger trolig for høyt og isolert til at det er potensial for slike. Muligens er også berget for surt. Fremmede arter: Ingen påvist. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår lav vekt på artsmangfold og rikhet, men noe høyere vekt på bl.a. størrelse og skogtilstand. Dette gir likevel kun C-verdi. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til eldre/gamle trær, høy luftfuktighet og skoglig kontinuitet. Naturverdiene ivaretas derfor best ved fri utvikling uten inngrep.
Artsmangfold Området er ikke uttømmende undersøkt, men befaringen tyder på et relativt fattig artsmangfold tross forekomst av gammel furuskog, bekkekløfter og fosse-eng. Dette skyldes nok både den relativt fjellnære beliggenheten og et generelt magert naturgrunnlag med skrint jordsmonn og sur/basefattig berggrunn. Kun 3 rødlistearter er påvist. Av nevneverdige noenlunde kontinuitetskrevende arter er påvist; granbendellav (VU) og huldrelav (NT) (på gran i bekkedal), og furuplett (NT), Pycnora xanthococca og Ramboldia elabens på død ved av furu. Ingen interessante eller krevende arter ble funnet i fosserøyksonen, og det er nok heller ikke potensial for krevende arter der. Tabell: Artsfunn i Ytre Nonselva. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Bactrospora corticola granbendellav VU 1 Gyalecta friesii huldrelav NT 1 Pycnora xanthococca Ramboldia elabens Sopper Chaetodermella luna furuplett NT Avgrensing og arrondering Verneverdig areal er avgrenset på en måte som ivaretar de skoglige naturverdiene på en god og helhetlig måte, og uten å inkludere alt for mye triviell fjell-hei. Arronderingen er forholdsvis god ettersom avgrensingen omfatter en hel dalgryte (litt begrenset av U-området mot sørvest). Nedre deler av vassdraget/nedbørsfeltet ned mot Åbjøra er imidlertid ekskludert grunnet omfattende hogstinngrep og tilplanting av bl.a. sitkagran. Området grenser således til hogstfelt og ungskog i nord, og dette påvirker arronderingen negativt. Vurdering og verdisetting Ytre Nonselva scorer ganske høyt på parameteren gamle bartrær grunnet relativt mye gammel furu, men lavt på nesten alle andre parametere som er styrende for den samlete verdien. Arealet er relativt lite til å være såpass høytliggende og fattig, og kjerneområdet er av marginal utforming med relativt lav naturverdi. Likevel representerer Ytre Nonselva som her avgrenset et rimelig vel-arrondert gammelskogs-område uten nyere inngrep, og med ganske stor naturvariasjon, inkludert et forholdsvis stort areal med gammel (men glissen) furuskog. Dette gjør at Ytre Nonselva (under noe tvil) er vurdert som verneverdig (*). Ytre Nonselva vil bare i beskjeden grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). Av generelle mangler gjelder dette: 1) urskog/naturskogsdynamikk (liten grad). Området vil ikke kunne bidra til inndekking av prioriterte skogtyper. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Ytre Nonselva. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Ytre Nonselva Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. bartrær løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter edelløvtrær Størrelse Arrondering *** ** * * 0 * ** ** 0 * - * *** * * ** 0 * ** * * * * ** * Samlet verdi
Ytre Nonselva (Bindal, Nordland). Areal 1.117daa, verdi * Flekkvika 81 13 8 Grønvika 118 Mesu ta Diedtjien- Åbjørvatn kbekken 12 306 1 yt Nonselva 11 Nonselv Tjirrientjanke 416 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2016 Verneverdig ± Rødlistet NIN Målestokk 1:13 000 område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m Produsert 27.03.2017 grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2016) verneområder WGS84, sonebelte 33 7210000mN 390000mE 391000mE
Bilder fra området Ytre Nonselva Åpen bekkekløft i midtre del. Foto: Jon T. Klepsland Utsikt sørover (fra nær topp 306) med bekkedalen til Ytre Nonselva. Foto: Jon T. Klepsland Fosse-eng og fosseberg ved det største fossefallet. Foto: Jon T. Klepsland Eldre furu og spredte dødvedelement. Parti fra rygg lengst nord i området. Foto: Jon T. Klepsland