KRISTIANSUND KOMMUNE MØTEINNKALLING UTVALG: BYSTYRET MØTENR.: 03/3 MØTETID: 25.03.2003 - KL 18:00 MØTESTED: BYSTYRESALEN, Eventuelle forfall meldes til de respektive partiers innpiskere (evt. tlf. 71 58 61 46). Varamedlemmer møte etter nærmere avtale SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL PS 03/13 OVERSIKT OVER DET SÆRSKILTE SKATTEREGNSKAPET FOR 2. HALVÅR 2002. REFERANSE 232 PS 03/14 INNFØRING AV STARTLÅN 252 PS 03/15 RS CHRISTIANSUND - OPPTAK AV LÅN/GARANTI 223
Side 2 av 21 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 02/2503/1052/03 Nils Birger Sagvik 05.02.2003 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet 11.03.2003 03/19 Bystyret 25.03.2003 03/13 OVERSIKT OVER DET SÆRSKILTE SKATTEREGNSKAPET FOR 2. HALVÅR 2002. INNLEDNING. I henhold til kommunerevisorinstruksen 3-1 nr 4 skal kommunerevisor kontrollere og attestere riktigheten av halvårsregnskapene. Revisjonsberetning skal imidlertid kun avgis en gang i året. Skatteregnskapet viser hva som totalt blir innfordret av skatter, skattetrekk og arbeidsgiveravgift til folketrygden fra bedrifter og personlige skatteytere med skatteplikt til kommunen. I tillegg gir skatteregnskapet oversikt over samtlige restanser basert på utliknete og forhåndsutskrevne beløp. Skatteregnskapet omfatter skatt og arbeidsgiveravgift som tilfaller kommunen, staten og folketrygden. Fordelingen skjer etter prosenter fastsatt av skattedirektoratet og beregnes på forskuddsstadiet. Fordelingsprosentene varierer fra kommune til kommune avhengig av inntekts- og formuesforholdene. Justeringer gjøres som følge av ligning, klagebehandling, etterligninger o.l. og har tilbakevirkende kraft. Dette kan gi uventede utslag i skatteinngangen. For 2002 er fordelingsprosentene for Kristiansund: Kommunen 31,4 Staten inkl. fylkeskomm. 43,1 Folketrygden 25,5 100,0 Arbeidsgiveravgiften går i sin helhet til folketrygden. Kristiansund tilhører sone 1 hvor satsen siden 1994 har vært 14,1 %. Det ble innført endring fra 01.07.02 for arbeidstakere som har fylt 62 år. For denne gruppen skal det benyttes en sats som ligger 4 prosentpoeng lavere. Beregningsgrunnlaget er brutto utbetalt lønn og sonen bestemmes av lønnsmottakerens skattekommune. SKATTEREGNSKAPET PR. 31.12.2002
Side 3 av 21 Skatteregnskapet for 2. halvår 2002 viser at det er innfordret 572,4 mill. kroner i skatt og arbeidsgiveravgift som er likt med innfordret beløp i 2. halvår 2001 da det ble innfordret 572,7 mill. kroner. På årsbasis ble det i 2002 innfordret 1.150,5 mill. kroner som er økning på 23,7 mill. kroner eller 2,1 % i forhold til 2001. Av dette var innfordret skatt 937,7 mill. kroner en økning på 32,2 mill. kroner eller 3,6 %. Innfordret arbeidsgiveravgift utgjorde 212,8 mill. kroner en reduksjon på 8,5 mill. kroner eller 3,8 % i forhold til 2001. Nedganen i innfordret beløp har sammenheng med endring i satsene for beregning av arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år. For personer over 62 år ble arbeidsgiveravgiften satt ned fra 14,1 % til 10,1 %. Enringen trådde i kraft fra 01.07.02. Tabellen nedenfor viser utviklingen i noen nøkkeltall fra skatteregnskapet de siste årene. Tabell 4. Hovedtall fra halvårsregnskapet for skatt 1999-2002. Mill. kr.. ÅR 1999 2000 2001 2002 30.jun 31.des 30.jun 31.des 30.jun 31.des 30.jun 31.des Innfordret Arb.giv.avgift 97,9 97,7 100,0 107,0 108,0 113,3 107,4 105,4 Skatter 383,2 400,3 398,6 419,7 446,1 459,4 470,7 467,0 Innfordret i alt 481,1 498,0 498,6 526,7 554,1 572,7 578,1 572,4 Avskrevet Arb.giv.avgift 0,6 0,0 0,1 0,9 0,7 0,6 0,6 0,5 Skatter 1,3 0,1 1,7 0,9 1,7 2,0 1,0 0,6 Avskrevet i alt 1,9 0,1 1,8 1,8 2,4 2,6 1,6 1,1 Restanser Arb.giv.avgift 3,1 2,8 4,1 3,1 2,7 1,9 1,6 1,5 Skatter 27,9 38,0 26,9 35,3 23,3 36,7 25,9 36,2 Restanser i alt 31,0 40,8 31,0 38,4 26,0 38,6 27,5 37,7 Forskuddsskatt 6,4 4,7 5,4 7,0 Restanser i alt 31,0 47,2 31,0 43,1 26,0 44,0 27,5 44,7 Herav konkurs 4,3 4,5 4,0 4,1 4,8 Restanser i % av 6,4 9,5 6,2 8,2 4,7 7,7 4,7 7,7 Tap i forbindelse med insolvente dødsbo, gjeldsordninger og konkurser i aksjeselskaper avskrives av skatteoppkreveren. Saker som gjelder utgiftsføring av uerholdelige krav avgjøres av skattefogden etter forslag fra skatteoppkreveren. Tidligere ble slike saker behandlet av skatteutvalget. Etter endring av behandlingsrutinene er det bare saker om lemping av billighetsgrunner som skal behandles av skatteutvalget. Skatteoppkreveren har nedlagt betydelig arbeide i å gi bedre informasjon til "potensielle" søkere om hva som ligger i begrepet billighet.
Side 4 av 21 I 2. halvår 2002 ble det avskrevet 1,1 mill. kroner. Det er en reduksjon på 1,5 mill. kroner i forhold til 2. halvår 2001. Totalt ble det avskrevet 2,7 mill. kroner i 2002. Til sammenligning ble det avskrevet 5,0 mill kroner i 2001. Variasjon i avskrivningene henger for en stor del sammen med slutninger av konkursbo og avskrivning av store skjønnslignede skatter. Bortsett fra ved gjennomførte gjeldsordninger, oppgjorte konkurser i aksjeselskaper og nedsettelser etter søknad blir ikke slettede beløp ettergitt. Restansene overvåkes fram til foreldelse og innfordres dersom skyldnerne blir solvente (betalingsdyktige). Skatteutvalget behandlet 42 saker i 2. halvår 2002 mot 39 saker i samme periode i 2001. 25 fikk restskatten enten nedsatt eller ettergitt, mens de resterende 17 ble fastholdt. Restanser i % av innfordret beløp 14 12 10 8 6 9,8 10,5 9,4 12,1 8,6 10,1 6,8 8,5 6,5 8,5 6,1 9,5 6,4 9,8 6,2 8,2 4,7 7,7 4,7 7,7 4 2 0 30.06.1993 31.12.1993 30.06.1994 31.12.1994 30.06.1995 31.12.1995 30.06.1996 31.12.1996 30.06.1997 31.12.1997 30.06.1998 31.12.98 30.06.99 31.12.99 30.06.00 31.12.00 30.06.2001 31.12.2001 30.06.2002 31.12.2002 1) "Restanseprosenten" er definert som forholdet mellom Restanser i alt og Innfordret i alt i tabellen foran og er laget for å ha et enkelt sammenligningsgrunnlag over tid. Figuren viser utviklingen i "restanseprosenten" pr 30.06 og 31.12. Den nådde toppen i 1994 med 12,1 %, mens den ved utgangen av 2002 var 7,7 % som er det sammen som for ett år siden. Det er den laveste restanseprosenten pr 31.12 i hele perioden fra 1993. Samlet innfordret skatt og arbeidsgiveravgift økte med 23,7 mill. kroner i 2002. Ved årsskiftet utgjorde samlete restanser 44,7 mill. kroner som er en økning på 0,7 mill. kroner i forhold til ett år tidligere. Det er utskrevet forskuddsskatt som utgjør økningen. Restanse restskatt er redusert med 0,5 mill. kroner og restanse arbeidsgiveravgift er redusert med 0,4 mill. kroner. At restansene er høyere ved årsskiftet enn pr 30.06. henger sammen med at siste termin resterende skatt og restskatt forfaller i november og desember. På grunn av at forfallene kommer så nær jul er det bare i liten grad mulig med aktiv innfordring før årsskifte utover å sende purring og nedleggelse av påleggstrekk med bakgrunn i manglende betaling av 1. termin. En annen årsak til restansene er store restskatter på grunn av skjønnsligninger. I mange tilfelle kan det ikke nedlegges påleggstrekk fordi skyldneren har krav på et visst minimum til livsopphold. Realisering av pant i f. eks. fast eiendom og biler kan være vanskelig, da foranstående heftelser ofte overstiger verdien.
Side 5 av 21 En del større restanser skyldes uenighet mellom skyldner og ligningsmyndigheter. Skattebetalingsloven sier at skatter skal betales, selv om de er påklaget eller står til behandling ved domstolene. Skatteoppkreveren har i slike tilfeller ikke hjemmel til tvangsinnfordring ut over å pantesikre kravene. En gir som regel utsettelse med betaling inntil saken er endelig avgjort. ARBEIDSGIVERKONTROLLEN. Skatteoppkreverne er pålagt i.h.t lov og forskrifter å gjennomføre arbeidsgiverkontroll. Den har preventiv virkning, og det gis informasjon og veiledning i forbindelse med kontrollene. Det er etablert interkommunalt samarbeid om arbeidsgiverkontroll mellom kommunene Kristiansund, Tustna, Smøla, Averøy, Eide, Frei og Gjemnes. Ordningen er administrert fra Kristiansund. Fra 06.01.03 er det avsatt to årsverk til arbeidsgiverkontroll hvorav Kristiansund dekker utgiftene til vel ett årsverk. I 2002 ble det utført kontroll i 15 bedrifter i Kristiansund med til sammen 337 ansatte. I felles kontrollplan for fylket var målsetting for 2001 at det skulle avholdes 37 kontroller i Kristiansund. Grunnen til at vi ikke nådde oppsatte mål var at stillingen som skatterevisor var ubesatt frem til 01.05.02. Kontrollene medførte at skattepliktig inntekt ble foreslått forhøyet med kr 79.135,- og grunnlag for arbeidsgiveravgift ble foreslått forhøyet med kr 0,-. KONTROLLER I KRISTIANSUND 1997-2002. År 1997 1998 1999 2000 2001 2002 1.h.år 2.h.år 1.h.år 2.h.år 1.h.år 2.h.år 1.h.år 2.h.år 1.h.år 2.h.år 1.h.år 2.h.år Kontroller 14 9 8 3 11 5 5 10 4 11 3 12 Lønnstakere 169 207 15 28 107 45 82 71 66 106 146 191 Under henvisning til ovenstående og sakens dokumenter foreslår rådmannen at formannskapet overfor bystyret avgir følgende I N N S T I L I N G: Beretningen om skatteregnskapet for 2. halvår 2002 tas til etterretning. Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Kjell A. Rasmussen Økonomisjef FORMANNSKAPET Saknr: PS 03/19 Saksbeh: Nils Birger Sagvik Arkivsaknr: 02/2503- Møtedato: 11.03.2003 Arkivkode: 232 Brev av: 05.02.2003 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av 05.02.2003.
I samsvar med innstillingen vedtok et enstemmig formannskap å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til VEDTAK: Beretningen om skatteregnskapet for 2. halvår 2002 tas til etterretning. Kristiansund formannskap, 12.03.2003 Dagfinn Ripnes ordfører Eldbjørg Hogstad formannskapssekr. 6
KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 03/587/1860/03 252 Magne Fiskvik 26.02.2003 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Bygge- og eiendomsutvalget 06.03.2003 Formannskapet 11.03.2003 03/18 Bystyret 25.03.2003 03/14 INNFØRING AV STARTLÅN Bakgrunn: Regjeringen besluttet å innføre en ny låneordning, startlån, fra 01.01.2003. Startlånet skal administreres av kommunene, og erstatter de tidligere låneordningene kjøpslån og etableringslån. Kjøpslånet og etableringslånet hadde et sammenfallende regelverk. Kjøpslånet ble gitt direkte fra Husbanken, mens etableringslånet var administrert av kommunene med utgangspunkt i innlån fra Husbanken. Noe av hensikten med den nye låneordningen er at den vil forenkle og forbedre det offentlige lånesystemet ved at lånekundene nå får én offentlig instans å forholde seg til, mot to tidligere. I 1990-årene videreformidlet kommunen etableringslån for 2 mill. kroner pr år. De to siste årene har beløpet vært på 6 mill. kroner. Startlån er behovsprøvd låneordning som skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Startlån til privatpersoner gis av kommuner (som videreutlån av midler fra Husbanken). Startlån til kommuner, selskaper, stiftelser og til kjøp av utleieboliger gis av Husbanken. Utmålingen av startlån vil kunne variere ut fra lånesøkerens betalingsevne og behov. Det er en forutsetning at lånesøkeren kan betjene boutgiftene over tid. Kommunene oppfordres til å inngå avtaler om samfinansiering med lokale banker. Ved samfinansiering ytes det to lån til lånesøkere: ett lån fra privat bank eller kredittinstitusjon (grunnfinansiering) og startlån (toppfinansiering) fra kommunen. Rådmannen har foreløpig ikke tatt stilling til om det er hensiktsmessig å formalisere avtaler om samfinansiering. Kommunen gjennomfører i dag selv saksbehandlingen i forbindelse med søknader om lån og boligtilskudd. Kommunens bankforbindelse, DnB ASA, står for utbetaling, pantesikring og innfordring av renter og avdrag, dvs. forestår forvaltningen av lånene. Denne ordningen forutsettes å fortsette med de nye startlånene. 7
Husbankens ordning med boligtilskudd fungerer som tidligere. Kommunen administrerer denne ordningen selv. Rammebetingelser til kommunene: Eventuelle tap på startlånet dekkes med 25 % av kommunen og 75 % av Staten. Kommunene tar topprisikoen. Det vil si at kommunen tar hele tapet, dersom det er mindre eller lik 25% av startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Kommunene kan som tidligere avsette inntil 20% av boligtilskuddet fra Husbanken til dekning av eventuelle tap på videreutlån. Det er ikke registrert tap på etableringslån i Kristiansund kommune etter 1996, og kommunen har nå opparbeidet et tapsfond på kr 758.000 (pr. 01.01.2003). Rente- og avdragsvilkår fastsettes av Departementet og Husbanken. Kommunene kan plusse på husbankrenten en margin på inntil 0,25% til dekning av administrasjonskostnader ved videreutlån. Startlånet kan belastes med gebyrer, herav etableringsgebyr, termingebyr m.v. Organisering. Kommunen tildeler i dag startlån og boligtilskudd i bygge- og eiendomsutvalget. Det avholdes utvalgsmøter en gang i måneden. Dette medfører at saksbehandlingstiden i enkelte tilfeller kan bli lang. I forbindelse med Kommune 2000 ble saksbehandlingen for videreutlån overført fra byggeog eiendomsseksjonen til økonomiseksjonen. I forbindelse med ny nemdstruktur er bygge- og eiendomsutvalget foreslått nedlagt fra neste valgperiode. For å forenkle saksbehandlingen og samtidig korte ned saksbehandlingstiden foreslås at behandlingen av søknader delegeres til rådmannen. Rådmannen har i retningslinjene forutsatt at det etableres et administrativt utvalg på tre personer til behandling av søknadene. Etter de nye retningslinjene er forvaltningsloven gjort gjeldende slik at det er blitt klageadgang. Dette betyr at kommunens klagenemnd (formannskapet) vil behandle eventuelle klager. På det nåværende tidspunkt vurderes det som mest hensiktsmessig å beholde behandling av startlån og boligtilskudd i kommunen. Bakgrunnen for dette er at av søknadene har et sosialt tilsnitt, og at kommunen er ansvarlig for innlån, eventuelle tap på utlån og klagebehandling. Retningslinjer Som trykte vedlegg til denne saken følger forslag til kommunale retningslinjer for tildeling av startlån og boligtilskudd. Retningslinjene er basert på tilsvarende retningslinjer fra Husbanken. Hovedelementene er gjengitt under. Startlån og boligtilskudd til henholdsvis etablering og tilpasning er behovsprøvde låne- og tilskuddsordninger som kan gis til unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger og personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, eldre over 60 år og andre økonomisk vanskeligstilte husstander. 8
Det kan gis startlån til kjøp av bolig, oppføring av bolig, utbedring og tilpasning av bolig samt refinansiering av bolig. Boligtilskuddsordningen er rettet mot de samme prosjektene med unntak av refinansiering. Under henvisning til ovenstående og sakens dokumenter foreslår rådmannen at formannskapet overfor bystyret avgir følgende INNSTILLING: 1. Retningslinjer for startlån vedtas slik de går frem av vedlegg 1. 2. Retningslinjer for boligtilskudd vedtas slik de går frem av vedlegg 2. 3. Behandling av søknader om startlån og boligtilskudd delegeres til rådmannen. 4. Rådmannen gis fullmakt til å harmonisere retningslinjene i samsvar med Husbankens retningslinjer. 5. De nye retningslinjene trer i kraft fra vedtak er fattet i bystyret. Anton Monge rådmann Kjell A. Rasmussen økonomisjef FORMANNSKAPET Saknr: PS 03/18 Saksbeh: Magne Fiskvik Arkivsaknr: 03/587- Møtedato: 11.03.2003 Arkivkode: 252 Brev av: 26.02.2003 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av 26.02.2003. Vedtak fra bygge- og eiendomsutvalget ble delt ut i møtet. Vedtaket legges ved saksdokumentene frem til bystyrets behandling. I samsvar med innstillingen vedtok et enstemmig formannskap å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til VEDTAK: 1. Retningslinjer for startlån vedtas slik de går frem av vedlegg 1. 2. Retningslinjer for boligtilskudd vedtas slik de går frem av vedlegg 2. 3. Behandling av søknader om startlån og boligtilskudd delegeres til rådmannen. 4. Rådmannen gis fullmakt til å harmonisere retningslinjene i samsvar med Husbankens retningslinjer. 5. De nye retningslinjene trer i kraft fra vedtak er fattet i bystyret. Kristiansund formannskap, 12.03.2003 Dagfinn Ripnes ordfører 9
Side 10 av 21 Eldbjørg Hogstad formannskapssekr. TRYKTE VEDLEGG: 1. Retningslinjer for startlån for Kristiansund kommune. 2. Retningslinjer for boligtilskudd for Kristiansund kommune. VEDLEGG 1 Retningslinjer for startlån for Kristiansund kommune. 1. Formål. Startlån skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer får mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Husstander med etableringsproblemer er hustander som har behov for hel eller delvis finansiering fra kommunen. Finansieringen skal gi husstanden stabile boforhold. 2. Hvem kan få startlån. Startlån er en behovsprøvd låneordning og kan gis til: unge i etableringsfasen barnefamilier enslige forsørgere funksjonshemmede flyktninger og personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag eldre over 60 år (når startlånet benyttes til utbedring av bolig) andre økonomisk vanskeligstilte husstander. Lånesøkere må dokumentere at husstandens framtidige samlede inntekter og eventuelle stønader er tilstrekkelige til å betjene renter og avdrag på lån i tillegg til vanlige levekostnader. Dokumentasjonen skal omfatte: siste års selvangivelse og ligningsutskrift, lønnsslipp/ trygdeutbetaling for de to siste månedene, eventuell annen inntekt og eventuell annen finansiering/egenkapital. Det kan innhentes ytterligere dokumentasjon og kredittopplysninger når dette er nødvendig. Lånesøknaden vil bli avslått dersom kommunen mener at lånesøker ikke vil klare framtidige betalingsforpliktelser. Husstander med midlertidige inntektsforhold eller mye usikret gjeld skal normalt frarådes å ta opp lån.
Side 11 av 21 Alle husstandsmedlemmer som bidrar til nødvendig inntektsgrunnlag, skal normalt stå som låntakere. 3. Hva det kan gis lån til. Kjøp av bolig Startlån kan gis til kjøp av bolig, enten som topp- eller fullfinansiering. Oppføring av bolig Startlån kan gis til toppfinansiering sammen med grunnfinansiering fra Husbanken eller andre finansinstitusjoner. Utbedring Startlån kan gis til utbedring av boligen. Refinansiering Startlån kan benyttes til refinansiering, dersom det gjør husstanden i stand til å bli boende i boligen. Forhåndsgodkjenning Kommunen kan gi en skriftlig bekreftelse på at lånesøker vil få startlån hvis søker finner en egnet bolig med kjøpesum innenfor et bestemt beløp. En forhåndsgodkjenning vil normalt være gyldig i seks måneder. Kommunen vil vurdere hvilke behov husstanden har med hensyn til bolig og finansiering. Valg av bolig og finansieringsløsning forutsetter at husstanden kan bli boende i boligen. Det er en forutsetning at boligen ikke er dyrere enn at søker kan klare å betjene boutgiftene over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold. Nærmere krav til boligen Boligen skal være rimelig og nøktern i forhold til prisnivået i Kristiansund. For boliger i borettslag vil både kjøpesum og andel fellesgjeld bli lagt til grunn for vurderingen. 4. Låneutmåling finansieringspakker. Startlån gis primært som topplån sammen med annen grunnfinansiering i privat kredittinstitusjon. Når søkeren ikke får grunnfinansiering i en privat kredittinstitusjon, kan startlån gis som fullfinansiering. For særlig vanskeligstilte husstander kan startlånet brukes i kombinasjon med boligtilskudd. Det er utarbeidet egne retningslinjer for boligtilskudd. Samlet låneutmåling fastsettes normalt innenfor 90% av kjøpesummen, nybyggings-, utbedringskostnader eller boligens verdi pluss eventuelle omkostninger. Lånets størrelse vil som nevnt under punkt 2, avhenge av den enkeltes økonomi og annen lånegivers låneutmåling. I spesielle tilfeller kan låneutmålingen fastsettes inntil 100%.
Side 12 av 21 5. Lånevilkår. Rente: Startlån gis med utgangspunkt i Husbankens til en hver tid gjeldende rente. Kommunen påplusser husbankrenten med 0,25 prosentpoeng til dekning av administrative kostnader. Lånesøker kan velge mellom fast og flytende rente. Fastrente kan tilbys i inntil fem år. Nedbetalingstid: Nedbetalingstiden kan være inntil tjuefem år. Avdragsfri periode: Det tilbys normalt ingen avdragsfri periode. Terminlengde: Rente og avdrag forfaller i månedlige terminer. Gebyrer: Det belastes gebyrer etter gjeldende satser. 6 Sikkerhet for lånet. Lån til fast eiendom sikres med pant i eiendommen. Panteretten tinglyses i grunnboken i samsvar med reglene i panteloven kap. 2. Dersom det ytes finansiering til leiligheter i borettslag sikres lånet i samsvar med bestemmelsene i panteloven 4-3 jfr. panteloven 3-2. Hvilken prioritet panteretten skal ha avhenger av hvordan boligen er finansiert. Kommunen skal alltid ha første prioritets sikkerhet når boligen er fullfinansiert gjennom startlån. 7 Tildeling. Vedtak om tildeling, utmåling, avvisning og avslag på startlån fattes et utvalg bestående av tre medlemmer oppnevnt av rådmannen. 8 Klageadgang. Det er anledning til å påklage vedtak om tildeling, utmåling, og avslag på lån. Klagen må være skriftlig og sendes det kontoret som har truffet vedtaket. Klagen må begrunnes. Klagefristen er tre uker fra underretning om vedtaket er kommet fram. Hvis klagen ikke gis medhold, sendes den til kommunens klagenemnd.
Side 13 av 21 VEDLEGG 2 Retningslinjer for boligtilskudd for Kristiansund kommune. Retningslinjene omhandler: Boligtilskudd til etablering. Boligtilskudd til tilpasning av bolig. 1. Formål. Boligtilskudd skal medvirke til at husstander med svak økonomi blant annet funksjonshemmede, sosialt vanskeligstilte, flyktninger, eldre og unge i etableringsfasen skal få nøkterne og egnede boliger. Boligtilskudd til etablering kan gis til hel eller delvis dekning av egenkapital ved boligetablering for særlig vanskeligstilte grupper med svak økonomi. Boligtilskudd til tilpasning av bolig skal bidra til at eldre, funksjonshemmede samt sosialt og økonomisk vanskeligstilte får en bolig som over tid fungerer godt i forhold til den enkeltes behov. 2. Hvem kan få boligtilskudd. 2.1 Boligtilskudd til etablering. Tilskuddet kan gis til: Fysisk og psykisk funksjonshemmede uten nødvendige økonomiske midler. Særlig vanskeligstilte husstander uten nødvendige økonomiske midler: Husstander som er i en sosial krisesituasjon: Med sosial krisesituasjon menes vanskeligstilt utover et generelt boligbehov og/ eller midlertidig arbeidsledighet. Det legges vekt på at boligetableringen bidrar til å gjøre husstanden bedre rustet til å komme ut av den vanskelige situasjonen, og hindre at husstanden eller enkeltmedlemmer i denne skal få varige sosiale vansker. Husstander som er under sosial rehabilitering eller integrering: Dette omhandler husstander som skal etablere seg i egen bolig etter institusjonsopphold eller tilsvarende. Det legges vekt på at boligetableringen er del av et mer omfattende rehabiliteringstiltak for husstanden.
Side 14 av 21 Flyktninger og personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Det legges vekt på at boligetableringen positivt bidrar til å lette integreringssituasjonen. Unge i etableringsfasen. Med unge menes personer mellom 18 og 35 år. Det legges avgjørende vekt på hvor sterkt behov husstanden har for å få løst boligproblemet umiddelbart. Videre blir det lagt vekt på hvilke boalternativer som foreligger og på hvilke alternativer husstanden har til annen finansiering. Ved vurderingen vil det bli tatt hensyn til antall husstandsmedlemmer, hvorvidt det er barn i husstanden, hvordan dagens boforhold er og hvordan framtidig inntekts- og boligsituasjon forventes å bli. I særskilte tilfeller kan tilskudd også gis til unge som skal reetablere seg etter samlivsbrudd. 2.2 Boligtilskudd til tilpasning av bolig. Tilskuddet kan gis til husstander der minst ett medlem er: funksjonshemmet. over 60 år. sosialt og økonomisk vanskeligstilt. 2.3 Behovsprøving. Tilskudd gis etter en streng behovsprøving, der husstandens behov og samlede økonomi legges til grunn. Søknaden skal derfor inneholde uttalelse om forventet inntektsutvikling, siste års selvangivelse og ligningsutskrift, lønnsslipp/ trygdeutbetaling for de to siste månedene og dokumentasjon av eventuell annen inntekt eller annen finansiering/ egenkapital. Videre kan søknaden inneholde sosialrapport, legeerklæring eller annen dokumentasjon på husstandens særlig vanskelige situasjon og behov. Ved søknad om tilskudd til tilpasning må tilpasningskostnaden dokumenteres. Det kan innhentes ytterligere dokumentasjon og kredittopplysninger når dette er nødvendig. Det legges også vekt på at husstandens vanskelige situasjon er av varig karakter, og at boligetableringen/ tilpasningen av bolig ikke er realiserbar uten tilskudd. Det kan utøves en mindre streng behovsprøving overfor unge i etableringsfasen hvis søknadsinngangen tillater det. Hvis husstanden har tilstrekkelig egne oppsparte midler til å dekke kostnadene, kan søknader om tilskudd bli avslått eller tilskuddet kan bli redusert. 3. Hva det kan gis boligtilskudd til. 3.1. Boligtilskudd til etablering
Side 15 av 21 Tilskudd kan gis som hel eller delvis dekning av egenkapital i forbindelse med: Oppføring av ny bolig. Omfattende utbedring av bolig (ved boligetablering). Kjøp av brukt bolig. Som hovedregel skal øvrig finansiering være gitt av Husbanken eller kommunen, men tilskudd kan i særlige tilfeller gis til nøkterne boliger finansiert på annen gunstig måte. Tilskudd kan ikke nyttes til refinansiering av bolig. Ordningen skal i hovedsak nyttes i forbindelse med første gangs etablering, ved reetablering etter institusjonsopphold eller når søker har særlig dokumentert behov for å skifte bolig eller foreta større utbedringer av egen bolig. 3.2 Boligtilskudd til tilpasning av bolig Tilskudd kan gis til nødvendig tilpasning/ utbedring av ny eller brukt bolig, herav;. Mindre utbedringer/ tilpasninger av brukt bolig. Ordningen omfatter alle typer helårsboliger og kan gis til alle typer utbedringsarbeider. Arbeider som normalt oppfattes som vedlikeholdsarbeider, kan i enkelte tilfeler finansieres med tilskudd når disse er i tilknytning til tilpasningen/ utbedringen. Tilskuddssøkere i borettslag kan bare få tilskudd til utbedrings- og vedlikeholdsarbeider inne i boligen. Det legges vekt på at utbedringen vil gjøre boligen vesentlig bedre egnet for husstanden, og at boligen etter utbedringen fortsatt vil være et rimelig og nøkternt boligalternativ. Tiltak som øker tilgjengeligheten og gjør beboeren mest mulig funksjonsdyktig prioriteres. Spesialtilpasning av ny bolig. Tilskudd kan gis til hel eller delvis dekning av vesentlige merkostnader ved nødvendig spesialtilpasning av boligen. Boligen skal likevel være nøktern, både når det gjelder kostnader, areal og standard. Det er en forutsetning at spesialtilpasningen er direkte knyttet til funksjonshemmingen, og at tilpasningen gjør boligen godt egnet for den funksjonshemmede over tid. Merkostnadene knyttet til spesialtilpasningen skal dokumenteres. Garasje. Funksjonshemmede kan få tilskudd til oppføring av garasje hvis dette anses som en nødvendig spesialtilpasning av boligen. Det er en forutsetning at Rikstrygdeverket har gitt støtte til anskaffelse av bil. 3.3 Nærmere krav til boligen. Boligen skal være rimelig og nøktern i forhold til prisnivået i Kristiansund. Boligen skal normalt være beregnet for en varig bosituasjon og skal tilfredsstille Husbankens minstestandarder.
Side 16 av 21 3.4 Boligtilskudd til dekning av tap på etableringslån/ startlån. Kommunen skal hvert år sette av inntil 20 prosent av tilskuddsmidlene til et fond inntil dette når 1 mill. kroner. Fondet skal nyttes til å dekke kommunens eventuelle tap på etableringslån/ startlån gitt fra og med 1966. 4. Tilskuddsutmåling. Tilskuddet differensieres etter hvor økonomisk vanskeligstilt og hvilket behov husstand har. 4.1 Tilskuddsgrunnlag. Følgende kostnader blir normalt lagt til grunn ved beregning av tilskuddet: Godkjente anleggskostnader ved oppføring av ny bolig. Godkjent kjøpesum inklusive omkostninger ved kjøp av selveid bolig. Godkjent kjøpesum/ innskudd inklusive omkostninger og leilighetens andel av eventuell fellesgjeld ved kjøp av leilighet i borettslag. Godkjente tilpasningskostnader/ utbedringskostnader ved tilpasning/ utbedring av bolig. 4.2 Boligtilskudd til etablering. Tilskuddet vil normalt utgjøre inntil 10 prosent av godkjente kostnader, men for særlig vanskeligstilte husstander kan tilskuddet i utgjøre inntil 50 prosent av godkjente kostnader. Den øvre tilskuddssatsen benyttes kun i særlige tilfeller hvor husstandens samlede inntekt er svært lav, og søker med en lavere tilskuddsutmåling ikke vil klare boutgiftene i tillegg til å ha igjen nødvendige midler til livsopphold. Det må i så fall dokumenteres at det ikke finnes rimeligere egnede boalternativer. Det forutsettes at boligetableringsprosjektet er strengt nøkternt, både når det gjelder areal, standard og kostnader. Videre legges det vekt på at det ikke er utsikter til endring av den vanskelige økonomiske situasjonen, og det forutsettes at husstanden ikke har oppsparte midler. 4.3 Boligtilskudd til tilpasning. Tilskuddet kan normalt dekke godkjente kostnader opp til maksimalt 20.000 kroner pr. bolig. Godkjente tilpasningskostnader ut over 20.000 kroner kan finansieres med en kombinasjon av tilskudd og startlån, der tilskuddet normalt utgjør inntil 20 prosent av kostnadene. I særlige tilfeller kan det gis høyere tilskudd. Det gis normalt ikke tilskudd til tiltak som har av et omfang på mindre enn 10.000 kroner. Tilskuddssøkeren må normalt dekke 50% av tilpasningskostnaden selv. Det er en forutsetning at tilskuddssøkeren kan disponere boligen i en lengre periode etter utbedringen.
Side 17 av 21 4.4 Overfinansiering. Når tilskudd blir innvilget, vil prosjektet ofte være fullfinansiert med lån og tilskudd. Hvis maksimal utmåling av lån og tilskudd fører til overfinansiering i forhold til reelle kostnader, vil lånet bli redusert. 5. Sikkerhet for boligtilskuddet. Tilskudd større enn 20.000 kroner sikres normalt med pant i eiendommen. Panteretten tinglyses i grunnboken i samsvar med reglene i panteloven kap. 2. Dersom det ytes tilskudd til leiligheter i borettslag sikres tilskuddet i samsvar med bestemmelsene i panteloven 4-3 jfr. panteloven 3-2. Tilskuddet kan ha prioritet etter andre lån som ytes i forbindelse med finansiering/ tilpasning av boligen. 6. Tildeling. Vedtak om tildeling, utmåling, avvisning og avslag på boligtilskudd fattes av et utvalg bestående av tre medlemmer oppnevnt av rådmannen. 7. Prioriteringer. I perioder kan etterspørselen etter boligtilskudd være langt større enn rammen som er til disposisjon. Det kan derfor ved tildelingen av tilskudd bli nødvendig å foreta en prioritering blant søkere som i utgangspunktet ville vært kvalifisert for ordningen. Søknadene vil i slike situasjoner bli vurdert opp mot hverandre, og et avslag kan begrunnes med at søknaden ikke er prioritert sammenholdt med andre søknader. Husstander med lav inntekt og ingen eller lav egenkapital prioriteres når de ellers tilfredsstiller kravene. 8. Andre bestemmelser. 8.1 Utbetaling. Tilskuddet blir normalt utbetalt når det foreligger underskrevet tilskuddsavtale, tinglyst pantobligasjon med rett prioritet eller pantsettelseserklæring, eventuelt inneståelseserklæring fra bank, eiendomsmegler eller advokat. Tilskudd til tilpasning på inntil 20 000 kroner blir normalt utbetalt etter at arbeidene er godkjent i tråd med søknaden og vedtaket. 8.2 Gebyrer. Det belastes gebyrer for tinglysing av sikkerhet m.v. etter gjeldende satser.
Side 18 av 21 8.3 Krav om tilbakebetaling. Tilskudd under 20 000 kroner kreves ikke tilbakebetalt. Tilskudd større enn 20 000 kroner vil normalt kreves betalt tilbake eller gjøres om til rente- og avdragspliktig lån hvis boligen overdras, disponeres av annen person/husstand eller tas i bruk til annet formål enn forutsatt. Bindingstiden er 10 år og tilskuddet avskrives med 10 prosent pr. fullført år fra utbetalingsdatoen. Ved salg av bolig som fører til tap, kan det søkes om helt eller delvis avskriving av tilskuddet. Tilskuddsmidler som blir betalt tilbake, vil kommunen tildele nye tilskuddssøkere. 8.4 Søknad om tilskudd flere ganger. Boligtilskudd tildeles normalt bare en gang. Det kan i særlige tilfeller gjøres unntak. 9. Klageadgang. Det er anledning til å påklage kommunens vedtak om tilskudd. Klagen må være skriftlig og sendes det kontoret som har truffet vedtaket. Klagen må begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over og hvilken endring som ønskes. Klagefristen er tre uker fra underretning om vedtaket er kommet fram. Hvis klagen ikke gis medhold, sendes den til kommunens klagenemnd.
Side 19 av 21 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 03/753/2476/03 256 Kjell A. Rasmussen 14.03.2003 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Bystyret 25.03.2003 03/15 Kommunal garanti kr 2.450.000,- for lån til rehabilitering og sikring av RS16 Christiansund for byen. På anmodning fra ordføreren lager rådmannen saken direkte for bystyret. Stiftelsen Norsk kystkultursenter søker i brev av 14.03.2003 om kommunal bistand til restaurering av RS16 Christiansund. Stiftelsen Norsk Kystkultursenter ble vedtatt opprettet i 1996. Kommunen gikk inn med en kapital på kr 10.000,- etter vedtak i formannskapet (f.sak 208/96). Formannskapet godkjente i samme sak vedtektene. Kommunen utpeker tre av fem styremedlemmer NKKS har siden 1998 mottatt kommunal støtte på kr. 300.000,- hvert år. I vedtatt økonomiplan er et tilsvarende beløp lagt inn fremover. NKKS har så langt ikke lyktes som koordinator for aktivitetene tilknyttet Vågen. Høsten 2002 sluttet daglig leder og ny er ikke ansatt. Redningsskøyten RS16 Christiansund ble innkjøpt av Stiftelsen Norsk Kystkultursenter (NKKS) i 2001 fra Sverige. Kjøpesummen var kr. 1.200.000,- og ble finansiert med annuitetslån i Sparebanken Møre over 15 år. 5 private har garantert for kr 300.000 i forbindelse med finansieringen. Banken har tinglyst en obligasjon på kr 2.000.000,- med pant i båten. Redningsskøyta er bygd i 1901 og ble delvis finansiert av kristiansundere. Den hadde i flere år sin base i byen. Kristiansund var i mange år en av hovedbasene for Redningsselskapet og byen har en sterk posisjon i NSSR (Norsk selskap for skipsbrudnes redning). I forbindelse med kjøpet ble det utarbeidet en tilstandsrapport som i det vesentlige ga RS16 god attest, men en del reparasjonsarbeider var påkrevd. Avtalt kjøpesum var markedspris. I februar 2003 ble redningsskøyta slippsatt på Mellemværftet og restaureringsarbeidet påbegynt. Det ble da avdekket betydelige råteskader. Mellemværftet har kalkulert nødvendige reparasjonsarbeider til kr. 985.000 for spant/hud og kr. 318.000,- for nytt dekk, til sammen kr 1.303.000.
Side 20 av 21 NKKS har ved siden av RS16 Christiansund anskaffet fiskefartøyet Vestbrona for kr 120.000,-. Styret har vedtatt salg av denne for å konsentrere seg om redningsskøyta. Redningsskøyta vil fremover være en viktig brikke i Levende Vågen og vil være et viktig symbol for Kristiansund. Kommunen forutsetter å kunne disponere den restaurerte båten bl. a. i undervisningsøyemed. Det er etablert en venneforening som skal ivareta den daglige driften og vedlikeholdet av RS 16. Slike avtaler er vanlige i forhold til eldre verneverdige fartøyer, og praktiseres med hell av for eksempel Nordmøre Museum og Riksantikvaren. I møte med fylkeskommunen fredag den 7. mars opplyser stiftelsen om at det ble lagt en strategi for å sikre økonomiske midler til rehabiliteringen. NKKS søker Riksantikvaren, UNIstiftelsen, Møre og Romsdal Fylkeskommune i tillegg til Kristiansund Kommune. Den fremlagte kalkyle for rehabilitering inneholder usikkerhet. Det foreslås derfor at tilskudd fra andre enn kommunen legges inn som reserve for arbeidet og brukes til nedkvittering av lån for det som ikke må benyttes. Rådmannen ser det også som viktig at stiftelsen og venneforeningen har et engasjement for å sikre drift av båten. Derfor bør stiftelsen stå som låntaker. De kommunale interesser knyttet til bruk av båten og en innebygd forutsetning om at kommunen gjennom årlig driftsstøtte på kr 300.000,- skal dekke renter og avdrag på lånet, gjør det nødvendig at kommunen sikrer kontroll over båten, dersom stiftelsen skulle ønske å selge den eller komme i økonomiske vanskeligheter. Stiftelsen har lansert flere alternativer for kommunal medvirkning til finansiering. Etter drøftelse med formannen i stiftelsen har rådmannen kommet frem til en finansieringsløsning som går ut på at kommunen garanterer for lån på til sammen kr 2.450.000,-. Det forutsettes at långiver tar pant i båten for et tilsvarende beløp. En slik garanti må godkjennes av fylkesmannen. Det forutsettes samtidig at de fem private kausjonistene løses fra sitt ansvar. Det har ikke vært tid til å konferere med disse. For å sikre kommunens interesser i båten fremover må det inngås en avtale med stiftelsen. På grunn av tidspress med å få frem saken må denne avtalen utarbeides i ettertid. Under henvisning til ovenstående og sakens dokumenter foreslår rådmannen at bystyret fatter følgende Forslag til V e d t a k 1. Kommunen garanterer for lån inntil kr 2.450.000,- som Stiftelsen Norsk Kystkultursenter tar opp for å rehabilitere og sikre RS16 Christiansund for byen. Det forutsettes at lånet sikres med 1. prioritets pant i båten. Garantien avvikles i takt med nedbetalingen, maksimalt 15 år.