Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø 2017-2019 (revidert nov. 2017) 1
Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og hensikt...3 2. Mål for elevenes skolemiljø i utdanningssektoren i Akershus...3 3. Virkeområde...4 4. Skolens forebyggende arbeid og holdningsskapende program...4 5. Skolens funksjoner og samarbeidspartnere...4 6. Beskrivelse av krenkelser som mobbing, vold, trakassering, diskriminering og radikalisering og voldelig ekstremisme:...5 7. Rus...6 8. Hvordan skrive bekymringsmelding til barnevernet....7 9. Evaluering...9 2
1. Bakgrunn og hensikt Elevenes skolemiljø opplæringsloven, kapittel 9A Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Fra 1. august 2017 er det vedtatt et nytt regelverk om skolemiljø, jf. opplæringsloven kapittel 9 A. I den forbindelse er det utarbeidet nye retningslinjer for skolenes arbeid med elevens skolemiljø. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser, jf. opplæringsloven 9 A-3. Det er elevenes egne opplevelser av hvordan de har det på skolen, som er avgjørende. Alle som er ansatt i akershusskolene skal være kjent med innholdet i opplæringsloven kapittel 9 A, og alle plikter dette medfører for skolen og den enkelte ansatte. Hensikten med denne handlingsplanen er at det skal jobbes forebyggende mot krenkelser som mobbing, vold, trakassering, diskriminering og rasisme, men også radikalisering og voldelig ekstremisme. Skolen har utarbeidet klare rutiner for skolens aktivitetsplikt i hht. 9A i et eget rutinedokument 2. Mål for elevenes skolemiljø i utdanningssektoren i Akershus Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring jfr Opplæringslovens 9a elevenes skolemiljø. Det skal legges til rette for et godt arbeidsmiljø både sosialt, psykisk og fysisk, som er læringsfremmende og som bidrar til den enkelte elev og lærling sin faglige og personlige utvikling. Overordnet mål for handlingsplanen ved Sørumsand videregående skole Et skolemiljø fritt for krenkelser som mobbing, vold, rus, trakassering, diskriminering og rasisme, radikalisering og voldelig ekstremisme. Delmål Økt kunnskap, bevisste holdninger, godt klassemiljø og et godt skolemiljø hvor elever tar ansvar for egne handlinger og for hverandre. 3
3. Virkeområde Handlingsplanen gjelder for elever som går på Sørumsand videregående skole. Handlingsplanen gjelder på skolens område, i skolens nærområde i skoletiden, ved ekskursjoner og øvrige aktiviteter i skolens regi. 4. Skolens forebyggende arbeid og holdningsskapende program Relasjonsbygging Elevene svarer på helseskjema ved skoleoppstart Personlig veileder/kontaktlærer har oppstarts-samtaler med elevene og utviklingssamtaler gjennom skoleåret jf. skolens «Tettere på» program. Rektor og Elevtjenesten besøker klasser for å synliggjøre tjenestene, informere og komme i dialog om elevenes skolemiljø Informasjonsøkter i auditoriet om elevenes læringsmiljø Makkerskap og fadderordning fra høsten 2018 5. Skolens funksjoner og samarbeidspartnere En viktig forutsetning for å sikre et trygt og godt skolemiljø er at skolens medarbeidere har et konstruktivt samarbeid med våre samarbeidsparter: Skolehelsetjenesten v/psykiatrisk sykepleier og helsesøster PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) OT (oppfølgingstjenesten) Politi (Husk å skrive inn kontaktinformasjon til gjeldende) Utekontakten i kommunen Rusteamet NAV Sentrale interne funksjoner i arbeidet med elevens skolemiljø er: Miljøarbeidere Rådgivere v/sosial-pedagogisk rådgiver og karriererådgiver Elevrådet / elevrepresentanter i «miljøutvalget» 4
Taushetsplikt og behandling av personopplysninger Når vi skal samarbeide med eksterne parter i en enkeltsak, og der vi må behandle personopplysninger som kan være både ordinære personopplysninger og sensitive opplysninger, har skolen plikt og rett til å behandle personopplysninger. Alle personopplysninger skal behandles i samsvar med personopplysningslovens regler. 6. Beskrivelse av krenkelser som mobbing, vold, trakassering, diskriminering og radikalisering og voldelig ekstremisme: Med mobbing menes når en person gjentatte ganger over tid utsettes for negative handlinger (fysisk eller verbalt) av en eller flere personer. Mobbing kan også skje via SMS og internett. Det må være den som i denne sammenheng føler seg utsatt som må avgjøre hva som oppleves som mobbing. Hva nå en ansatt mobber elever? Det er en egen regel om skjerpet aktivitetsplikt i saker der det er ansatte som krenker elever. Hvis du mistenker eller ser at en ansatt utøver vold, mobber diskriminerer eller trakasserer en elev skal du straks varsle rektor som igjen varsler skoleeier. Dersom det er en ansatt i skoleledelsen som krenker en elev, så skal den ansatte varsle skoleeier direkte. Med utagerende og voldelig atferd menes situasjoner der elever går til angrep på medelever, lærere eller andre i skolesamfunnet. Angrepet kan være av psykisk eller fysisk art. Det gjelder også situasjoner der elever går til fysisk angrep på inventar og utstyr, samt trusler om vold. Dette gjelder trusler som blir framsatt muntlig, skriftlig, via SMS eller internett. Planen er ment å være veiledende for skolens ledelse, lærere og andre ansatte. Skolens reaksjonsmåte må tilpasses den aktuelle situasjonen. Rektor skal alltid ha beskjed om utagerende atferd eller voldelige situasjoner og trusler. Ved voldsepisoder oppfordres mobbeofferet til å gå til politianmeldelse. Studieleder vurderer utvisning. Rektor iverksetter eventuelt utvisning. 5
Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har som formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende ovenfor andre mennesker. Med diskriminering menes usaklig forskjellsbehandling. Det vil si å behandle en part dårligere på bakgrunn av personens religion, hudfarge, etnisk opprinnelse, kjønn, seksualitet, leveform og politisk orientering. Med rasisme menes det at noen blir utsatt for usaklig forskjellsbehandling eller diskriminering på bakgrunn av etnisk tilhørighet, nasjonalitet eller hudfarge/utseende knyttet til opprinnelse. Med radikalisering menes en person som i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå sine politiske mål. Med voldelig ekstremisme menes personer som er villige til å bruke vold for å nå sine politiske mål. 7. Rus Bruk av alkohol og illegale stoffer ved Sørumsand videregående skole Bruk, besittelse eller oppbevaring av rusmidler på skolens områder er forbudt. Det er ikke tillatt å være påvirket av rusmidler på skolen, i skoletiden eller ved andre aktiviteter i skolens regi. Dette omhandler alle narkotiske stoffer, alkohol, inntak av piller/medisiner i større omfang enn det som er forskrevet av egen lege og piller/medisiner som er foreskrevet til en annen person. Rusforebygging i skolen Rusmiddelundervisningen er forankret i læreplanene og skal integreres i ordinær undervisning. Målet er at aktivt forebyggende arbeid i videregående opplæring skal: Engasjere elever og foresatte i en bevisstgjøring rundt bruk av rusmidler. Medvirke til redusert bruk av alkohol blant de unge og heve eventuell debutalder. Forebygge enhver bruk av narkotiske stoffer og stanse nyrekruttering. Fange opp elever med spesifikke rusmiddelproblemer for å tilby hjelp. 6
Ved mistanke om rus: Den som har mistanke om at en elev ruser seg, melder fra til personlig veileder umiddelbart. Personlig veileder melder fra til studieleder og studieleder melder fra til rektor. Studieleder/rektor og personlig veileder gjennomfører en bekymringssamtale med eleven. Miljøarbeider deltar i samtalen. Dersom eleven er under 18 år, skal foreldrene kontaktes. Dersom eleven selv ønsker og frivillig rustetes kan skolehelsetjenesten bistå i kontakt med politiet. Ved akutt situasjon/ synlig ruset elev: Lærer følger elev til rektor. Dersom det er ønskelig, kan en representant fra elevtjenesten delta. Dersom man mistenker at eleven er ruset på narkotiske stoffer skal politiet kontaktes, politiet skal gjøre en vurdering av situasjonen og gjør avtale med skolen om videre oppfølging. Rektor utviser eleven for dagen og elevens foreldre kontaktes dersom han/hun er under 18 år. Unngå at eleven er alene. I oppfølgingen av eleven påfølgende dag, skal det innkalles til møte mellom elev, foreldre, PV, studieleder og representant for elevtjenesten og det avtales nærmere oppfølging om eleven, rettigheter og plikter i skolens reglement. Observerer/ hører ansatte at det brukes/ distribueres/selges narkotika i skoletiden, skal dette automatisk meldes til skolens ledelse og politiet. Helsestasjon for ungdom følger opp kontrakt ved påtaleunnlatelse fra politiet med rustesting (mandager). Politiet tar stikkprøver. 8. Hvordan skrive bekymringsmelding til barnevernet. Alle ansatte i offentlig sektor har meldeplikt til barnevernet dersom de opplever eller mistenker at barn eller ungdom lever under vanskelige og bekymringsfulle omsorgsforhold 7
(Lov om Barnevernstjeneste 4-10, 4-11, 4-12 ), eller når et barn eller ungdom har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker (samme lov 4-24). Taushetsplikt / meldeplikt; meldeplikt til barnevernet - et unntak fra taushetsplikten. Dette er et selvstendig ansvar som påhviler den enkelte. Det er alltid bedre med en melding for mye, enn en for lite. En melder for å hjelpe, ikke for å straffe eller lage situasjonen vanskelig. Problem skal i forkant være drøftet med ledelsen, og samtaler med foreldrene bør være gjennomført uten at det har ført til positiv endring. Det er ikke noe krav at foreldrene samtykker til at det sendes melding til barnevernet, men det er en stor fordel at de gjøres oppmerksom på at meldingen sendes og at de informeres om årsaken. Drøft saken med din leder. Benytt eventuelt anonym konsultasjon hos barnevernet. Personlig veileder, eller den som har bekymringen, skriver melding til barnevernet sammen med studieleder. Ved melding til barnevernet følges mal som ligger i E- phorte. Rektor skal alltid skrive under på bekymringsmeldingen. Informer foresatte og eller ungdommen om at melding vil bli sendt. Unntak er straffesaker- mistanke om vold, seksuelle overgrep og menneskehandel. Viser også til: 9 A-9.Informasjonsplikt og rett til å uttale seg Skolen skal informere elevane og foreldra om rettane i dette kapitlet. Skolane skal òg informere om aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5 og om høvet til å melde saka til Fylkesmannen etter 9 A-6. Dersom skolen finn ut at noko ved skolemiljøet kan skade helsa til elevane, skal elevane og foreldra snarast mogleg varslast om det. Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet, elevrådet og foreldra skal haldast informerte om alt som er viktig for skolemiljøet, og så tidleg som mogleg takast med i arbeidet med skolemiljøtiltak. Dei har rett til innsyn i all dokumentasjon som gjeld det systematiske arbeidet for eit trygt og godt skolemiljø, og har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som er viktige for skolemiljøet. 8
9 A-8.Elevdeltaking i arbeidet med skolemiljøet Elevane skal få ta del i planlegginga og gjennomføringa av arbeidet for eit trygt og godt skolemiljø. Elevrådet kan oppnemne representantar til å vareta elevane sine interesser overfor skolen og styresmaktene i skolemiljøsaker. Dersom det finst eit arbeidsmiljøutval eller liknande organ ved skolen, kan elevane møte med opp til to representantar når utvalet behandlar saker som gjeld skolemiljøet. Representantane skal bli kalla inn til møta med talerett og rett til å få meininga si protokollert. Dei skal ikkje vere til stades når utvalet behandlar saker som inneheld opplysningar som er omfatta av lovfesta teieplikt. Representantane skal få den informasjonen dei treng, men ikkje opplysningar som er omfatta av lovfesta teieplikt. I den mon det trengst, har dei rett til opplæring for å skjøtte oppgåvene og fritak frå undervisninga 9. Evaluering Skolen har faste rutiner for evaluering, beskrevet i Rutiner for arbeidet med elevens skolemiljø. I tillegg til fastsatte evalueringsrutiner skal skolemiljøet være et naturlig evalueringsområde i elevråd, teammøter, ledelsesmøter osv. fortløpende. 9