ANNELI KLEPP Ante-Mattis og Rambo DE USLÅELIGE PÅ VIDDA
Fred og ingen fare Det er en fredelig vinterkveld. Nordlyset vandrer over himmelen. Stjernene blinker. Fullmånen kaster lys over varden, som står akkurat der scooterløypa fører ut mot vidda den ene veien. I motsatt retning går det et scooterspor fra varden ned til et hus og noen andre bygninger ved elven. Her bor Ante-Mattis med familien sin. En vakker kveld som denne kan fort lokke lettlurte sjeler til å ane fred og ingen fare. Men Ante-Mattis tror ikke på fred og ingen fare. Han vet at livet på vidda er uforutsigbart, og at ville saker kan skje når som helst. Nå sitter han ved varden sammen med hunden sin, Rambo. Magefølelsen har fortalt ham at noe mystisk er på gang. Ante-Mattis vet ikke hva det mystiske er, men han venter tålmodig mens han ser etter tegn. Først hører han lyden av fars snøscooter. Så oppdager han fars scooterlys i det fjerne. Øynene hans følger lysene. Scooteren kommer stadig nærmere. Snart er den bare noen meter unna. Ante-Mattis og Rambo sitter helt stille. Far ser dem ikke. Han kjører forbi, nedover bakken og videre hjem. Da reiser Ante-Mattis seg. Buorre eahket, god kveld, hvisker han lavt ut i luften. Han nikker for seg selv mens han ser etter fars slede. Og der, på sleden, ligger tegnet på at det mystiske har begynt.
Kraften i et navn Ante-Mattis hode er spinnfullt av tanker da han og Rambo forter seg nedover bakken og hjem. Jeg hadde rett! tenker han. Magefølelsen min løy ikke. Noe er galt ute på vidda, og nå skal jeg finne ut hva det er. Far er nok bekymret. Kanskje han er redd også. Jeg må hjelpe han, selv om han tror jeg er en liten pilt til ingen nytte. Jeg lurer på om jeg kan få meg superkrefter. Kanskje jeg kan bli detektiv eller noe, sånn at jeg kan hjelpe far? Men hvordan blir jeg det? Plutselig stanser han. Vent litt, hvisker han. Det bor kraft i et navn, det vet alle samer! Det var derfor jeg kalte Rambo for Rambo. Kanskje jeg kan forandre navnet mitt etter hvordan jeg må være og hva jeg trenger å gjøre? Hva om jeg tenker at jeg er Detektiv-Ante-Mattis? Da blir jeg jo en detektiv med én gang! Han ler lavt for seg selv: Jeg er ganske lur! Detektiv-Ante-Mattis nøler ikke. Han søker dekning bak en stein sammen med Rambo. For Detektiv-Ante-Mattis jobber best i skjul.
Fire døde samtidig = unaturlig Detektiv-Ante-Mattis og Rambo kikker fram fra bak steinen. De ser at far kjører scooteren med sleden inn i scootergarasjen før han går inn i huset. Kvelden blir taus. Ikke så mye som et vindpust er å høre. Detektiv- Ante-Mattis og Rambo veksler blikk. En detektiv samler informasjon, hvisker Detektiv-Ante-Mattis. Så leder han vei foran Rambo, inn i scootergarasjen og stanser foran sleden. Detektiv-Ante-Mattis grøsser. Rambo piper lavt. Snøen på sleden har spor av blod. Det som ligger der, er et tydelig tegn på at noe er veldig galt ute på vidda! Fire svære, flotte gevir uten rein, mumler Detektiv-Ante-Mattis: Fire sterke rein har møtt døden omtrent samtidig. Dette er IKKE naturlig! Rambo svarer med et klynk. Det er synd du ikke kan snakke, mumler Ante-Mattis. Jeg skulle gjerne ha diskutert dette med deg. Rambo ser først spørrende på ham, så gir han seg til å snuse litt rundt i garasjen.
Jeg vet jo at det er umulig, fortsetter Ante-Mattis. Men det ville faktisk vært UTROLIG FINT om du og jeg kunne snakke sammen, Rambo, for du er min beste venn. Rambo blunker mot ham. Ante-Mattis klapper ham på hodet. Kom, sier han. Jeg må slutte å bable om sånt som ikke går an. Nå sniker vi oss inn og smuglytter til det far forteller. Ute i den vakre fullmånekvelden skal Ante-Mattis akkurat til å pile over til huset, for å snike seg inn og bli Smuglytte-Ante-Mattis, og samle informasjon om hva som skjer ute på vidda. Men da han kikker opp mot månen, stanser han brått
Mánnu Ante-Mattis står bom stille og stirrer opp mot månen. Noe roterer i hukommelsen hans. Noe om fullmånen. At den er magisk. I hvert fall er det det han tror han har hørt. Plutselig er det som om hjernen hans tar sats og gjør forlengs salto med helskru, for nå kommer han på noe mer: Mánnu! Månen! hvisker han ivrig. Hvis du kan oppfylle ønsker, vil jeg ha superovernaturlige superkrefter på ordentlig, NÅ! Månen blunker til ham. Så vokser den seg større: SCHWOOOM! Er dette innbilning? tenker Ante-Mattis og svelger. Prøver månen å si meg noe? Vokste den og kom VELDIG MYE nærmere meg akkurat nå? Ante-Mattis kjenner hjertet sitt. Det banker som en varseltromme. Han klør seg forsiktig utenpå skinnlua. Innenfor skinnlua lurer han på om han skal tro eller tvile. Men så bestemmer han seg: Jeg vil ikke tvile! Jeg vil bare TRO AT ALT ER MULIG! Han merker at han står og svaier. Og at månen liksom lyser tvers igjennom ham. Like etter trekker månen seg tilbake og blir borte bak skyene. Ante-Mattis gnir seg i øynene. Mánnu, mánnu, mumler han. Hva var det som skjedde? Voff-vi-viff? spør Rambo.
Tror du månen skjønner hva vi sier? HVA SA DU?! gisper Ante-Mattis. Han stirrer forfjamset på Rambo. For han skjønte hva Rambo sa!
En sjelden gave Er dette virkelig sant? hvisker Ante-Mattis. Kan vi to snakke sammen? Viff, ja! svarer Rambo og spretter rundt og logrer med halen. Men det er jo UTROLIG!! Helt vilt. Det må være en SENSASJON! Superovernaturlige superkrefter er ikke som andre krefter. Men tenk at jeg forstår hundespråk, Rambo! Jeg må forte meg inn og fortelle de andre at månen har gitt meg superovernaturlige superkrefter