ÅRSBERETNING 2011 REDERIENES LANDSFORENING
Innhold Styreleders refleksjoner...3 Styrets beretning...4 Arbeidsgiverpolitikk...5 Næringspolitikk...9 Helse, miljø og sikkerhet...14 Ytre miljø...16 Forskning og utvikling...18 Kurs og konferanser...18 Økonomi...19 Medlemmer i RLF...20 Rederienes Landsforening Rederienes Landsforening, RLF, er en arbeidsgiver og bransjeorganisasjon for innenriks skipsfart. RLF ble etablert 1. juni 1990 som følge av at generalforsamlingen i Redernes Arbeidsgiverforening besluttet å omdanne foreningen til en kombinert bransje- og arbeidsgiverforening. Den nye foreningen overtok de saksområder som tidligere hadde tillagt den nedlagte bransjeforeningen Ruteskipenes Rederiforening. Redernes Arbeidsgiverforening, ble fra stiftelsen i 1912 administrert fra Norsk Arbeidsgiverforening. I forbindelse med sammenslåingen av Norsk Arbeidsgiverforening, Norges Industriforbund og Norges Håndverkerforbund til Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO, i 1989, ble Redernes Arbeidsgiverforening overført NHO. Arbeidsdelingen mellom NHO og landsforeningene innebærer at NHO ivaretar de generelle næringspolitiske og tariffpolitiske spørsmål, mens landsforeningene tar seg av bransjespesifikke saker. Foreningen ivaretar således medlemsrederienes interesser overfor myndighetene og overfor nasjonale og internasjonale organisasjoner, og fører tarifforhandlinger med sjømannsorganisasjonene for de arbeidstakerne som tjenestegjør på medlemmenes skip. RLF har omkring 30 medlemsrederier som opererer hurtigruteskip, ferger, hurtigbåter, lasteskip, slepebåter, skoleskip og redningsskøyter. Rederiene sysselsetter omkring 5 000 sjøfolk på rundt 400 skip. Foreningens administrasjon holder til i Næringslivet Hus i Middelthunsgate 27 på Majorstuen i Oslo. 2
Styreleders refleksjoner Det er i år 100 år siden forløperen til Rederienes Landsforening, Redernes Arbeidsgiverforening, ble stiftet. Det er også 100 år siden denne foreningen inngikk sin første tariffavtale med Det norske maskinistforbund. Det er all grunn til å markere denne begivenheten. Det vil bli gjort i forbindelse med generalforsamlingen i RLF der det er lagt opp til et omfattende jubileumsarrangement med innslag som både viser foreningens historie og veien videre for næringen. Fram til 2008 var tariffavtalene som ble inngått mellom partene såkalt normallønnsoverenskomster der alle lønnsendringer ble avtalt sentralt. Etter den tid har en gått over på minstelønnsoverenskomster der deler av lønns- og arbeidsvilkårene avtales sentralt og deler lokalt. En skal ikke gå langt tilbake i tid før en registrerer relativt hyppige arbeidskonflikter, der tariffpartene som regel ikke maktet å komme til enighet, men måtte ha hjelp fra riksmekleren i prosessen fram mot ny avtale. Det siste tariffoppgjøret er gjennomført uten hjelp fra riksmekleren og ved oppgjøret i 2010 og i år aksepterte både Norsk Sjøoffisersforbund og Det norske maskinistforbund oppgjøret over bordet uten etterfølgende uravstemning. Dette viser med all tydelighet at den, for oss, nye oppgjørsformen både er mindre tidkrevende og mindre konfliktskapende enn ordningen med normallønnsavtaler. Et annet tema som fant sin løsning under årets tariffoppgjør, var hvordan beregningsgrunnlaget for den tariffestede tileggspensjonen skulle forstås. Dette har vært et tema siden tariffoppgjøret i 2006. Avtalen mellom partene endte opp med at sykepengegrunnlaget skulle være pensjonsgrunnlaget tilbake til 2006, mens pensjonsgrunnlaget i perioden 1999 2006 skulle være skalahyre pluss 20 %. Dette stridstemaet var godt å få lagt bak seg selv om beregningsmetoden kan være krevende. Styret i RLF foreslår overfor generalforsamlingen at foreningen endrer navn til NHO Sjøfart. Dette er i tråd med den utviklingen vi har sett innenfor NHO-familien landsforeningene tar opp i seg NHO-navnet. Dette gjelder NHO Luftfart og NHO Transport for å ha nevnt noen nærstående foreninger. Med NHO Sjøfart signaliserer vi en enda tydeligere tilknytning til NHO-systemet med mindre mulighet for å bli forvekslet med andre organisasjoner på sjøsiden. NHO har i 2012 gjennomført en undersøkelse som viser medlemmenes tilfredshet både med landsforeningene og NHO generelt. Undersøkelsen viser at RLF s medlemmer er mest tilfreds av alle landforeningene både med egen forening og med NHO. Dette lover godt for de neste 100 år! Anker Grøvdal styreleder 3
Styret på besøk hos International Maritim Organization (IMO) i London. Fra venstre: Rune Teisrud, Torkild Torkildsen, Stig Solheim, Harald Thomassen, Kenneth Walland, Anker Grøvdal, Roger Granheim, Øyvind Stene, Klaus Værnø og Ivan Fossan. Styrets beretning Styret har hatt syv møter i perioden. På det første møtet hver høst behandler det nyvalgte styret foreningens handlingsplan for det kommende år. Planen inneholder foreningens mål, strategier og prioriterte arbeidsoppgaver, og utgjør et rammeverk for administrasjonens arbeid i planperioden. Virksomheten er delt inn i fem saksområder: Arbeidsgiverpolitikk Næringspolitikk Helse, miljø og sikkerhet Ytre Miljø Forskning og utvikling I beretningen presenteres de viktigste sakene som er behandlet og de tiltak som er gjennomført i henhold til handlingsplanen. RLFs STYRE LEDER Anker Grøvdal NESTLEDER: Torkild Torkildsen STYREMEDLEMMER Roger Granheim Stig Solheim Øyvind Stene Ivan Fossan VARAREPRESENTANTER Kenneth Walland Rune Teisrud Kjell M. Bjørklid (valgt på generalforsamlingen 31. mai 2011) 4
Arbeidsgiverpolitikk RLF arbeider for å sikre at næringen til enhver tid har tilgang på kompetent arbeidskraft. For å rekruttere og beholde arbeidskraften i næringen er det viktig at lønns- og arbeidsbetingelsene er konkurransedyktige, og at den maritime utdanningen fremstår som attraktiv for ungdom. Tariffavtaler RLF har til sammen 20 tariffavtaler med Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund og Det norske maskinistforbund. NHO inngår i partsforholdet i alle tariffavtalene. Avtalene, som også benevnes som overenskomster, omfatter ca 5 000 sjøfolk, som fordeler seg på overenskomstene for ferge og lokalfart, kystfart og bukseringsvirksomhet. Det er dessuten opprettet egne overenskomster for Redningsselskapet, LKAB Norge og for skoleskipene Sjøkurs og Gann. Innføring av minstelønnsoverenskomster Ved tariffrevisjonen i 2008 ble det avtalt å gå over fra normallønn til minstelønnsoverenskomster i innenriksfarten. Dette innebar at det, i tillegg til de sentrale lønnsforhandlingene, også skal gjennomføres lokale lønnsforhandlinger i rederiene. Dette medførte at næringen kunne avslutte 96 år som normallønnsfag og slutte seg til de 85 % av årsverkene i NHOs medlemsbedrifter som er omfattet av minstelønnsoverenskomster. Tariffrevisjonen i 2010 ville være den første testen på om rederiene ved de lokale lønnsforhandlingene i 2008 og 2009 hadde klart overgangen til et nytt forhandlingsregime. Forhandlingene med Maskinistforbundet og Sjøoffisersforbundet ble gjennomført på to dager med en forhandlingsløsning som tatt over bordet. Det var ikke tvil om at årsaken til dette var overgangen til et minstelønnsystem. Sjømannsforbundet gikk til mekling og oppgjøret ble løst der. Tariffrevisjonen i 2012, som er beskrevet nedenfor, viser med all tydelighet at næringen har Tarifforhandlingene med Sjømannsforbundet. mestret overgangen fra normallønn til minstelønn. Tariffrevisjonen 2012 I februar besluttet LOs representantskap at tariffrevisjonen 2012 med NHO skulle gjennomføres som et forbundsvist oppgjør. Dette innebar at hvert enkelt LO-forbund skulle forhandle direkte med sin arbeidsgivermotpart blant NHOs respektive landsforeninger. Det såkalte frontfaget, den NHO tilsluttede landsforeningen Norsk Industri og det LO tilsluttede Fellesforbundet, aksepterte 15. april et meklingsforslag. Forslaget innebar et generelt tillegg på kr 1,25 - pr time. Meklingsforslaget inneholdt også bestemmelser om innføring av 14 dagers lønnet omsorgspermisjon for fedre i forbindelse med fødsel. Videre var det inntatt bestemmelser som omhandlet tariffvilkår for innleiet personell. 5
Oppgjøret for frontfaget skal forutsetningsvis være retningsgivende for de etterfølgende forhandlinger og meklinger innenfor NHO området. Forhandlingene med Norsk Sjømannsforbund ble avsluttet med en anbefalt forhandlingsløsning etter forhandlinger 18. og 19. april. Innholdet fulgte frontfaget med det generelle tillegget og bestemmelsen om omsorgspermisjon og tariffvilkår for innleiet personell. I overenskomsten for ferge - og lokalfart ble det avtalt at søndagstillegget/helgetillegget for alminnelig arbeidstid skal begynne å løpe fra kl. 1500 på lørdager. I tillegg ble det avtalt at kostgodtgjørelsen på skip som ikke holder kosten skulle heves fra kr 150,- til kr 165,- pr døgn. På bakgrunn av bestemmelser fra meklingen i 2010 skulle forbundet også ta stilling til om de skulle gå tilbake til normallønnsystemet. De valgte å gå videre med minstelønnssystemet bortsett fra for overenskomsten for lasteskip i kystfart. Forhandlingsforslaget ble sendt til uravstemning med svarfrist 10. mai. Norsk Sjøoffisersforbund og Det norske maskinistforbund aksepterte, etter å ha forhandlet 23. og 24. april, en forhandlingsløsning som ble akseptert over bordet natt til 25. april. Oppgjøret fulgte det som var avtalt med Sjømannsforbundet, men slik at tillegget på kr 1,25 ble omregnet til et tillegg på 0,9 %. Videre ble det avtalt en endring av den tariffestede tilleggspensjon i overenskomsten for ferge og lokalfart. Endringen gikk ut på at pensjonsgrunnlaget skal være sykepengegrunnlaget og ikke skalahyre + 20 % som den hadde vært fra ordningen ble innført i 1999. Dermed ble en langvarig tvist om pensjonsgrunnlaget med to organisasjonene avsluttet. Arbeidskraftbehovet En av næringens største utfordringer er behovet for kvalifisert arbeidskraft. Det har i flere år vært tidvis mangel på sertifiserte maskinister og det er en underdekning på maskinister i den norske skipsfartsnæringen. Alderssammensetningen i næringen er vedvarende høy på offisersnivå og det er behov for rekruttering av nye sjøfolk Det forhold at flere offiserer har valgt å jobbe ut over det tidspunkt de kan ta ut pensjon har til en viss grad bidratt til at næringen har unngått de store problemene ved ferieavvikling. Rederiene må, for å dekke opp for avgangen fra næringen, organisere både lærling- og kadettplasser om bord. Foreningen knyttet til seg en konsulent fra 1. januar på 50 % basis for blant annet å arbeide med rekruttering. Elever i maskinrommet på skoleskipet MS Gann. Siste halvår 2011 hadde medlemsrederiene 418 lærlinger, fordelt med 164 på dekk, 128 i maskin, 21 i elektrikerlære og 105 i catering. Innenfor skipsfartsnæringen er det Hurtigruten ASA som har flest lærlinger. Det er bare 2 andre virksomheter blant NHOs medlemsbedrifter som har flere. Jenteandelen er fortsatt lavt med unntak av catering. Innenfor den maritime næring er andel av kvinner under utdannelse på 8 %. I 2011 var det kadetter om bord på fartøyer i 11 av foreningens rederier, fordelt med 45 første halvår og 53 siste halvår. For skipsfarten totalt var det for 2. halvår 2011 72 rederier med til sammen 365 kadetter, noe som tilser at 96 % kadetter har fått plass om bord. Behovet for kadettplasser de 2 neste årene er markant, på henholdsvis 632 og 639 plasser. Pensjonsordning for sjøfolk Pensjonen for sjøfolk består i dag av flere ordninger i tillegg til den ordinære folketrygden. Det er Pensjonstrygden for sjømenn, avtalefestet tjenestepensjon, kompensasjonsordingen og den såkalte OTPen. Pensjonstrygden for sjømenn er en lovbestemt offentlig tjenestepensjonsordning som er tilpasset folketrygden. Ordningen har som hovedformål å yte sjømannspensjon (alderspensjon) mellom 60 og 67 år. Den finansieres ved avgifter fra sjømenn og rederier, og ved tilskudd fra staten, og består i dag av en basisdel og en midlertidig tilleggsdel. Fra 1. januar 2011 ble det adgang til å ta ut folketrygden fra fylte 62 år. Som midlertidig ordning vil det ikke bli noe samordning mellom folketrygden og Pensjonstrygden for sjømenn. Sjøfolk på RLFs tariffavtaler er også omfattet av en avtalefestet tjenestepensjon (ATP) som skal 6 MS Vingtor fra NORLED.
7
sikre medlemmene en pensjonsytelse fra 60 til 67 år på ca 60 % av grunnhyre+20 % for kystog lokalfarten og 60 % av sykepengegrunnlaget for de øvrige overenskomstene, forutsatt 30 års medlemskap i ordningen. I forbindelse med innføringen av Lov om obligatorisk tjenestepensjon i 2006, fant man at det ville være mest praktisk å etterkomme kravene i loven ved å opprette en helt ny pensjonsordning for sjøfolkene. Ordningen er en innskuddsbasert pensjon som innebærer at sjøfolkene får 2 % av lønn mellom 1 og 12 G avsatt på en konto som tilhører sjømannen. Endringer i pensjonsordningen De to offisersorganisasjonene har ved flere tariffrevisjoner reist krav om at pensjonsgrunnlaget må endres fra skalahyre+20 til sykepengegrunnlaget. Foreningen har på sin side satt som forutsetning for eventuelle endringer at ordningen må endres fra å være en ytelsesordning til å bli en innskuddsordning. Det har også blitt gjort flere forsøk på å få organisasjonene til å fremme konkrete løsningsforslag uten hell. I løpet av sommeren 2011 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra organisasjonene og rederiene som skulle se om man kunne finne frem til en ordning som partene kunne slutte seg til. Gruppen kom frem til enighet om et forslag om lukking av dagens ordning og opprettelse av en innskuddsordning for alle overenskomstene. Forslaget ble forkastet av de styrende organene i sjøoffisersforbundet og maskinistforbundet. Under årets tariffrevisjon ble det enighet mellom partene om å endre dagens pensjonsordning slik at man i praksis har sykepengegrunnlaget som pensjonsgrunnlag også for ferge- og lokalfarten med opptjeningstid fra 2006. For de som er ansatt før 2006 vil opptjeningstiden for skalahyre+20% være fra ansettelsestidspunktet, tidligst 1999. Lov om folketrygd - arbeidsavklaringspenger I forrige årsberetning ble det informert om de problemer som var forårsaket av de nye bestemmelsene om arbeidsavklaringspenger i lov om folketrygd. Arbeidsavklaringspenger skal utbetales til den sykemeldte arbeidstakeren etter utløpet av sykepengeperioden på 52 uker. I henhold til bestemmelsen skal lønnsytelser fra arbeidsgiver reduseres i arbeidstakers avklaringspenger krone for krone. Som følge av bestemmelsen i sjømannsloven 28 om at sjømannen har rett til hyre så lenge ansettelsesforholdet består, må rederiet også etter utløpet av sykepengeperioden betale lønn i den utstrekning trygden ikke dekker dette med arbeidsavklaringspenger. Som følge av reglene om avkortning må derfor rederiet i praksis betale full lønn til sjømannen så lenge vedkommende går på arbeidsavklaringspenger. Dette innebærer at arbeidsgivere for sjøfolk har helt andre lønnsforpliktelser under sykefravær enn andre arbeidsgivere. Med støtte fra sjømannsorganisasjonene tok vi opp dette med Arbeidsdepartementet med anmodning om å endre bestemmelsen. Statsråden meddelte oss i brev i november at departementet ikke vil endre bestemmelsen. Juridiske saker Arbeidsrettssak Det har vært ført en sak for Arbeidsretten hvor NHO/RLF var saksøkt av Det norske maskinistforbund. Saken gjaldt spørsmålet om et rederi hadde adgang til å endre praksis med å forskuttere sykepenger så lenge sjømannen var syk, til å la NAV overta utbetaling av sykepenger etter utløpet av arbeidsgiverperioden. Arbeidsretten vurderte om tariffavtalen hjemlet en rett til å få hele sykelønnen fra rederiet, men kom enstemmig til at en slik rett ikke foreligger. Dernest vurderte Arbeidsretten om rederiets praksis med forskuttering av sykepenger er en oppnådd fordel i rederiet som fortsatt skal komme maskinistene til gode. Grunnlaget for dette er en bestemmelse om ervervede rettigheter i overenskomsten hvor det heter: «Oppnådde fordeler innen rederi skal fremdeles komme maskinistene til gode.» Arbeidsrettens flertall kom til at denne bestemmelsen ikke kunne gjøres gjeldende og saksøkte ble frifunnet. Sjømannslovutvalg Nærings- og handelsdepartementet oppnevnte i november et offentlig utvalg som skal foreta en fullstendig revisjon av sjømannsloven og utarbeide utkast til en ny tidsriktig lov. Utvalget, hvor RLF er representert, skal avgi innstilling innen utgangen av oktober 2012. 8
Næringspolitikk Som bransjeforening arbeider RLF for å sikre næringen konkurransedyktige rammebetingelser. Store deler av næringen får sine rammebetingelser bestemt av det offentlige. Foreningen arbeider derfor regelmessig mot Stortinget, departementene og etatene for å sikre at rammevilkår, som bevilgninger, regelverk og avtaler legger forholdene til rette for en bærekraftig næringsutvikling. I løpet av forholdsvis få år er nesten hele næringen konkurranseutsatt. Det er derfor også en viktig oppgave for foreningen å sikre at bruk av anbud ikke fører til konkurransevridning og urettmessige anskaffelser, i forhold til både utenlandske og norske rederier. Styret har i mange år hatt årlige kontaktmøter med Vegdirektøren og hans medarbeidere på fergespørsmål. Etter at ansvaret for en rekke riksveifergesamband har gått over til fylkeskommunene har også en representant fra fylkeskommunene deltatt på møtene. På møtene diskuteres forhold av felles interesse som har med inngåelse og forvaltning av ferge- og hurtigbåttjenester. Nettolønnsordningen Foreningen er tilfreds med at ordningen opprettholdes, men er misfornøyd med at taket på kr 198 000,-, som ble fastsatt i 2008 ikke blir indeksregulert. Næringen har igangsatt et arbeid for å se på mulighetene for en lovfesting og forbedring av dagens ordning. Ved lovfesting av ordningen vil de årlige diskusjoner om nivå og betingelser falle bort. Av forbedringsområder er det særlig refusjonsbegrensingene og forhold rundt vilkåret om transport som er av interesse for foreningens medlemmer. Ordningen er definert som statsstøtte og hadde vært i strid med EUs regelverk om statsstøtte dersom det ikke hadde vært en særlig regel om nettolønn til sjøfolk for alle EU/EØS landene. EU har nå hele ordningen til vurdering med en beslutning sannsynligvis til sommeren. Dersom EU avvikler ordningen, vil det føre til at Norge ikke kan ha en nettolønnsordning. Konkurranseutsetting De fleste fartøygruppene i foreningen har nå oppdragsgiver som bruker offentlige konkurranser for å velge operatører. Det har vært anbudskonkurranse for medlemsrederiene for passasjertrafikk på strekningen Bergen Kirkenes, beredskapsfartøyer i Nord-, Vest- og Sør- Norge, flere hurtigbåtruter og ambulansebåter. Hurtigruten ASA er nå inne i sin andre anbudsperiode på strekningen Bergen- Kirkenes. Statens vegvesen og fylkeskommunene har hatt alle sine kjøp av ferge- og hurtigbåttjenester ute på offentlig anbud. Avtalene har som regel en varighet på åtte år. Statens vegvesen anbudskonkurranse om riksvegfergetjenester på strekningen Lavik- Oppedal har tildelingskriterier som belønner det totalt mest miljøvennlige og energieffektive tilbudet. Foreningen har sammen med Sjøfartsdirektoratet, Enova, Norsk Energi og Det Norske Veritas deltatt i en referansegruppe for utviklingen av konkurransegrunnlaget. Det er planlagt med kontraktsinngåelse i løpet av juni. MS Vivax ved riggen Scarebeo. Foreningens arbeid opp mot Statens vegvesen og fylkeskommunene har i hovedsak vært å 9
KPI og Totalindeks Her ser man hvor dårlig KPIen har utviklet seg. 132 128 124 120 116 112 108 104 100 96 92 2009 K2 2009 K3 2009 K4 2010 K1 2010 K2 2010 K3 2010 K4 2011 K1 2011 K2 2011 K3 2011 K4 Kostnadsindeks for innenriks sjfart KPI-totalindeks Andel reduksjon per fartøyskategori/industri Miljøavtalen 2008-2010 18 % 4 % 13 % 45 % Offshore Service Skip Cargo/tank Ferge/passasjerskip 4 % Landbasert industri 8 % 8 % Offshore Rigg Fiskebåt 10
sikre at konkurransene blir rettferdig for alle medlemsrederiene. Vi har nå også arbeidet med hvordan avtalene som er inngått skal forstås. Det viser seg at det er uklarheter i avtalene som må avklares mellom partene. Foreningen har bidratt med å finne en løsning på hvordan man skal beregne kompensasjon ved innføring av rabatter for passasjerer og kjøretøy. Vegdirektoratet er i gang med en evaluering av om målene med anbudsutlysningen av bilferger er blitt nådd. Funnene fra evalueringen skal benyttes i arbeidet med å forbedre anbudskonkurransene i neste runde. Foreningen er representert i prosjektets referansegruppe. Kostnadsindeks for innenriks sjøfart Kostnadsindeksen for innenriks sjøfart fikk foreningen utviklet av Statistisk Sentralbyrå i 2009. Indeksen ble utviklet i løpet av 2010 og hadde sin første publisering 3. februar 2011. Den viser en riktigere kostnadsutvikling for næringen enn KPI. Fra 4.kvartal 2011 til 4.kvartal 2012 steg indeksen med 7,2 %. Indeksen er allerede i bruk i flere av kontraktene medlemsrederiene har inngått med offentlige myndigheter med en total verdi på ca kr 1.8 mrd. Foreningen betalte for driften av kostnadsindeksen i 2011, men Samferdselsdepartementet skal betale fra 2012 og fremover. Se figuren for å se utviklingen av indeksen i forhold til Konsumprisindeksen (KPI) frem til 2 kvartal 2011. NOx Regnskapet for utslippsreduksjonsforpliktelsen i den første avtalen, som var fra 2008 til 2011, er gjort opp og næringen har redusert utslippet i tilstrekkelig grad til at det ikke påløper straffeavgift. I løpet av avtaleperioden er det redusert 19 200 tonn NOx, mens forpliktelsen var på 18 000 tonn. Se figuren nedfor når det gjelder fordeling av NOx reduksjon på forskjellig næringer. NOx fondet er nå inne i sin andre avtaleperiode som varer frem til 2017 og de rederier som tilslutter seg avtalen vil fremdeles betale kr 4,- pr kg/ NOx utslipp til fondet. Den nye avtalen åpner for å kunne gi støtte til utvalgte innovative prosjekter der fondet tar en viss risiko for den beregnede NOx utslippsreduksjonen. Totalt vil fondet over hele avtaleperioden ha rundt kr 4,6 mrd til disposisjon for støtte. Medlemsrederiene har i løpet av den første avtaleperioden innbetalt kr 167 mill og fått tilsagn til støtte på kr 438 mill for 145 tiltak. Totalt har medlemsrederiene bidratt med NOx reduksjon på rundt 3 000 tonn utslipp i året. Registrert utslipp fra medlemmer er på ca 10 500 tonn i 2011, noe som medfører at reduserte utslipp tilsvarer ca 25 % gitt at alle tiltak gjennomføres som planlagt. Foreningen er representert i styret for stiftelsen som bestyrer fondet. Modell for beregning av kompensasjon ved innføring av rabatter på bilferger Når myndighetene bestemmer at det skal innføres rabatter for spesielle billettyper, medfører det reduserte inntekter for rederiene og rett til kompensasjon. Det har blitt uenighet mellom rederiene og oppdragsgiver om hvordan denne kompensasjonen skal beregnes. I samarbeid med foreningen og rederiene utarbeidet Transportøkonomisk institutt en rapport som vurderte forskjellige modeller og som kom frem til at den modellen som rederiene ønsket å benytte, ga det mest riktige resultatet. Statens vegvesen vil benytte seg av denne modellen i fremtiden. Merverdiavgift på salg av næringsmidler om bord på ferger og hurtigbåter Rederiene har hatt forskjellig praksis med hvilken sats de bruker på salg av næringsmidler om bord. Salg fra kiosk krever lav sats og salg med servering krever høy sats, noe som har medført en forskjellig forståelse av hvor grensene går i praktiske tilfeller. Foreningen har arbeidet med å lage en felles forståelse av regelverket. Klagenemnden for merverdiavgift har i en avgjørelse bestemt at all salg av næringsmidler på ferger skal anvende høy sats, mens det på hurtigbåter 11
12
skal anvendes lav sats. Skattedirektoratet har imidlertid i en veileder åpnet opp for en helhetlig vurdering i det enkelte tilfellet. Forvaltningsreformen Fylkeskommunene har organisert seg på forskjellige måter når det gjelder forvaltning av sine fergekontrakter. Noen har valgt å la regionskontorene til Statens vegvesen inngå og forvalte avtalene, mens andre har overlatt ansvaret til administrasjonsselskap underlagt fylkeskommunene. Norsk Forening for Kollektivtrafikk (kollektivtrafikkforeningen) skal arbeide for saker som er av felles interesse for fylkeskommunene og administrasjonsselskapene. Så langt har denne foreningen arbeidet lite med utlysning og driftskontraktene for ferger og hurtigbåter. Foreningen har forsøkt å etablere det gode samarbeidet vi har hatt med Statens vegvesen om fergesaker også med representanter fra fylkeskommunene, men det har vist seg vanskelig. Dette gjelder både utforming av konkurransegrunnlag og forvaltning av inngåtte avtaler. Beredskap langs kysten av Norge Foreningen engasjerte Det norske Veritas til å utarbeide en rapport om hvilke roller fartøyene som foreningens medlemmer opererer kunne ha for å bidra til å øke kystberedskapen ut over det som gjøres i dag. Basert på utfordringene de uheldige hendelser representerer ble det konkludert med at Hurtigrutens fartøyer kan være mobile beredskapslagre som på kort tid kan være på plass hvor som helst på kysten fra Bergen til Kirkenes, fergene kan inngå i en ordning der de er tilgjengelig for transport at materiell, Redningsselskapet kan ha tilordnet ferdig lagret materiell på lektere som tåler høy hastighet og slepefartøyene kan ha tilstedeværelseskontrakter langs kysten. Rapporten ble oversendt Fiskeri og Kystdepartementet. På Vestlandet er det nå inngått tilstedeværelseskontrakter for kystberedskap og Redningsselskapet er i dialog med myndighetene for å se på mulighetene til å finansiere lektere. Fra land til sjø Foreningen har engasjert seg i arbeidet med å få mer gods fra land til sjø. Det er opprettet en sjøtransportallianse med representanter fra flere næringsorganisasjoner som skal arbeide med å få mer godstransport over på kjøl. Det er igangsatt arbeid for å synliggjøre sjøtransportens fortrinn og gruppen i helhet skal gi bidrag til myndighetenes arbeid med å lage en egen nærskipsfartsstrategi. En viktig oppgave for gruppen er å synliggjøre ulempene med dagens los regelverk, noe vi har beskrevet i fjorårets beretning. Som en konsekvens av dette arbeidet er det blitt nedsatt et offentlig utvalg for å se nærmere på losloven og tilhørende forskrifter. Forbrukerrettigheter EU har vedtatt en forordning om nye rettigheter for passasjerer på fartøy. Blant annet er det krav til tilrettelegging for bistand til passasjerer med funksjonshemninger, informasjon om rutetider og erstatning ved avvik i rutene. Justisdepartementet har fått ansvaret for å implementere reglene i Norge. Norge er også pålagt å sikre at passasjerene har anledning til å klage til et klageorgan dersom de mener at de nye rettighetene ikke blir ivaretatt. Justisdepartementet har sendt på høring et forslag til endringer i Sjøloven om å innta hele forordningen i norsk rett. Det vil bli utarbeidet forskrifter om hvordan klageorganet skal bli utformet. Foreningen har fremmet at det er unødvendig med et eget klageorgan, men vil bidra med innspill til hvordan klageorganet best kan organiseres og finansieres. Arbeidet med Nasjonal transportplan 2014-2023 I februar 2012 oversendte transportetatene, bestående av Statens vegvesen, Kystverket, Jernbaneverket og Avinor et samlet innspill som beslutningsgrunnlag for Samferdselsdepartementets arbeid med Nasjonal transportplan (NTP) 2014 til 2023. Foreningen var med i en referansegruppe for etatenes arbeid. Flere representanter fra medlemsrederiene deltok dessuten i dialogmøter som departementet avholdet for å få innspill fra næringslivet i løpet av 2011. Foreningen har også bidratt til utarbeidelse av NHOs innspill til departementet, det såkalte SamferdselsLøftet 2014 2023. 13
Helse, miljø og sikkerhet Innenriks sjøfart arbeider systematisk med HMS om bord på fartøyene. Foreningens arbeid med HMS har det siste året vært konsentrert om sikkerhet. Risikoanalyse F risk (fergerisiko) prosjektet består i at rederiene skal rapportere en rekke fakta til Sjøfartsdirektoratet og har resultert i en reduksjon av risiko i fergesambandene. Rapporteringsplikten er nedfelt i en forskrift. Modellen og innsamlingen av data gjennom flere år viser at risikoen nå er brakt ned på et akseptabelt nivå. Ut fra tilbakemeldinger fra næringen om at dette arbeidet har veldig lav kost/nytte, arbeider nå foreningen med å få til endringer i F-risk, eventuelt opphevet forskriften. I tillegg arbeider foreningen med å klargjøre og forbedre rapporteringsplikten til Sjøfartsdirektoratet. 14 Tiltak mot grunnstøtinger og sammenstøt med kai Foreningen og rederiene har de siste årene, sammen med blant annet Sjøfartsdirektoratet, styrket arbeidet med å redusere antall uønskede hendelser med grunnstøting og sammenstøt med kai. Rederiene har selv gjort en rekke tiltak innenfor operativt drift, teknisk utrustning og for å utvikle sikkerhetskulturen om bord. Det har vist seg at rapporteringsnivå er noe forskjellig fra rederiene. Foreningen vil sammen med rederiene og Sjøfartsdirektoratet, komme frem til ens forståelse for rapportering, gjennomgang av hendelser, for så å iverksette tiltak som kan medføre reduksjon av antall hendelser.
15
Ytre miljø Miljøvern har stor oppmerksomhet i samfunnet og mange næringer har satt miljøarbeidet høyt opp på sin dagsorden. Foreningen ønsker at også innenriks sjøfart skal synliggjøre sitt miljøarbeid og samtidig sette ekstra kraft bak dette arbeidet. I samarbeid med næringen og Norges Naturvernforbund utarbeidet foreningen en miljøhandlingsplan for perioden 2008 til 2011. Planen består av tre målbare mål innenfor drivstoffreduksjon, miljøledelse og miljøomdømme. Planperioden er nå over og nedenfor følger status for målene så langt det har vært mulig å få inn data fra rederiene. Næringen bidrar også med forebyggende miljøarbeid ved å tilby slepe og buksér tjenester, slik at risikoen for uhell som medfører skade på miljøet reduseres. På samme måte vil rederiene kunne bidra til sikring av liv og verdier når skip har forulykket. Målet for drivstoffreduksjon er satt til minimum 10 % reduksjon av forbruket i forhold 16
til produksjon. Det har vist seg vanskelig å få rapportert inn drivstofforbruket i de forskjellige fartøysgruppene. Foreningen har derfor konsentrert seg om ferger, hurtigbåter og hurtigruten. For perioden fra 2007 til 2010 er det registrerte drivstofforbruket blitt redusert med ca 6 % på fergene. Tallene for 2011 er ikke tilgjengelig. Miljøhandlingsplanen har som mål at alle rederiene i løpet av 2011 skal være miljøsertifisert, f. eks gjennom ISO standarder eller Miljøfyrtårn. Frem til og med 2011 er ingen ytterligere rederier blitt sertifisert, slik at andelen sertifiserte rederier er ca 10 %. Foreningen har tilrettelagt for sertifisering av rederier i stiftelsen Miljøfyrtårn, som også det offentlige benytter seg av. Mål for miljøomdømme er at flere skal synes næringen tar hensyn til miljø i sin daglige drift. Miljøomdømme bygges med å synliggjøre miljøtiltak i næringen. Utgangspunktet har vært at det er rederiene selv som skal stå for dette. Foreningen dreier nå sitt miljøarbeid vekk fra å konkretisere klare miljømål for næringen til å bli en formidler av det miljøarbeidet som foregår i næringen. Det er opprettet et nytt miljøutvalg som med representanter fra næringen med kompetanse innen teknikk og kommunikasjon. RLFs Miljøutvalg RLFs miljøutvalg hadde i løpet av arbeidet med miljøhandlingsplanen som oppgave å sikre at miljøhandlingsplanen ble gjennomført i rederiene. Utvalget har hatt tre møter i perioden, der planen ble gjennomgått og representantene fra rederiene foreslo tiltak for å bedre gjennomslagskraften for planen. Det nye miljøutvalget har som oppgave å være pådriver for å få synliggjort det miljøarbeidet som rederiene bedriver. Miljøpris Foreningen opprettet i 2011 en miljøpris som tildeles det rederi som best svarer for følgende kriterier: oppfyllelse av RLFs miljøhandlingsplan, deltagelse i foreningens miljøarbeid, ligger i forkant med nye miljøløsninger, kan vise til konkrete resultater, deler informasjon med andre og søker informasjon hos andre. En uavhengig instans nominerer tre kandidater som blir vurdert av en jury bestående av NHOs adm. direktør, Leder i Natur og Ungdom og Sjøfartsdirektøren. Vinner av prisen for 2011 ble Fjord1 MRF. 17
Kurs og konferanser RLF arrangerer kurs og konferanser med temaer som på ulike måter er av interesse for medlemmene. Foreningen har flere faste kurs og konferanser gjennom året: I forbindelse med generalforsamlingen arrangeres en fagkonferanse med et tema som omfatter hele næringen. Konferansen ble avholdt 31. mai i Oslo og tema på konferansen var næringens miljøarbeid. Hver høst arrangeres et medlemsmøte med aktuelle temaer. Møtet ble avholdt den 19. til 21. oktober på M/S Crown of Scandinavia. Det var 45 deltakere fra 16 rederier. I løpet av våren arrangeres en personalkonferanse for personalansvarlige i rederiene, med erfaringsutveksling, informasjon om regelverk og andre aktuelle saker. Årets konferanse ble avholdt den 8. 9. mars på M/S Finnmarken mellom Trondheim og Bergen. Det var 48 deltakere fra 18 rederier. I tillegg til de faste arrangementene holdes det kurs og konferanser etter behov. Forskning og utvikling RLF setter årlig av midler til FoU -virksomhet fra Opplysnings- og Utviklingsfondet. Fondet er finansiert av arbeidsgiverne og arbeidstakerne i fellesskap og disponeres av foreningens styre. Fondets midler skal gå til kurs, konferanser og prosjekter som kommer hele næringen til gode. Administrasjonen deltar i og gjennomfører også prosjekter som blir finansiert med andre midler som gjøres tilgjengelig. FoU - arbeidet ligger direkte under styret, med administrasjonen som koordinerende enhet. Følgende prosjekter ble avsluttet eller pågår i perioden: PROSJEKT SAMARBEID MED: STATUS Mer gods fra land til sjø Varden Consult Pågår Bedret nettolønnsordning Ernst & Young Pågår Beregning av næringens drivstofforbruk Rambøll Norge AS Pågår Jubileumsbok Diverse Avsluttet Vurdering av pensjonsordninger Aon Hewitt Avsluttet Modeller for beregning av kompensasjon ved innføring av rabatter på bilferger og hurtigbåter TØI Avsluttet Utvikling av ny hjemmeside Big Fish og Fox Data Pågår 18
Økonomi Foreningens inntekter i 2011 kom i det vesentligste fra medlemskontingent og fra innbetaling til Opplysnings- og utviklingsfondet. Medlemskontingenten har i perioden vært 1,0 av medlemmenes lønnsutgifter og utgjorde kr 3.277.000. Innbetalingen til Opplysningsog utviklingsfondet er på kr 55,- pr ansatt pr måned og utgjorde kr 3.630.000. Inntektene fra Opplysnings- og utviklingsfondet skal fordeles likt mellom sjømannsorganisasjonene på den ene siden og RLF på den andre. RLFs andel av de innbetalte midler utgjorde kr 1.815.000. Det resterende beløpet, som tilfaller sjømannsorganisasjonene blir utgiftsført under driftskostnadene. Foreningens inntekter og utgifter er holdt ganske stabile for 2010 og 2011. Kontingenten er nå så lav at driften går med underskudd. Styret er av den oppfatning at dette er forsvarlig på grunn av den høye egenkapitalen. Beløpene nedenfor viser det konsoliderte regnskapet for foreningen og Opplysnings- og utviklingsfondet. HOVEDPOSTER RESULTATREGNSKAP (100O kr) 2011 2010 Driftsinntekter 6 907 6 655 Driftskostnader 7 359 6 802 Driftsresultat - 452-146 Netto finansposter 321 275 Resultat - 132 129 GJELD OG EGENKAPITAL (100O kr) 31.12.2011 31.12.2010 Egenkapital 10 928 11 060 Gjeld 1 271 1 005 19
Medlemsbedrifter i Rederienes Landsforening Bastø Fosen AS Bjørklids Ferjerederi AS Boreal Transport Nord AS Boreal Transport Norge AS Buksér og Berging AS Det Stavangerske Dampskibsselskab AS Eide Marine Services AS AS Ferjeselskapet Drøbak-Hurum-Svelvik Fjord1 AS AS Flekkefjords Dampskipsselskap Florø Skyssbåt AS FosenNamsos Sjø AS FSB Management Hurtigruten ASA Kragerø Fjordbåtselskap A/S Knutsen Kyst LNG KS Kristiansund Taubåtservice AS LKAB Norge AS Mørland & Karlsen AS NORLED AS Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning Partsrederiet Kystekspressen ANS Rogaland Sjøaspirantskole m/s Gann Skien-Dalen Skibsselskap AS Sibelco Nordic Stadt Sjøtransport AS Sørlandets Seilende Skoleskibs Institution Taubåtkompaniet AS Torghatten ASA Torghatten Nord AS Torghatten Trafikkselskap AS Østensjø Rederi AS Næringslivets Hus Postboks 5201 Majorstuen 0302 Oslo Tlf: 23 08 85 60 Fax: 23 08 85 61 rlf@rlf.no