(8) Hvordan praktiseres EU-direktivet om energibruk i andre land?



Like dokumenter
Direktiv om bygningers energibruk

Energimerking av bygninger

KartenSpiel ZahlenMonster: 6

Olav Isachsen, NVE. Status for energimerking av bygninger m.m.

KartenSpiel ZahlenMonster: 8

Herzlich willkommen. Raus aus dem Förderdschungel, rein in die eigenen vier Wände. zum Vortrag. Raiffeisenbank Main-Spessart eg

Tiltak for bedre energieffektivitet

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene

Diese Anleitung bezieht sich auf FixFoto, V In älteren oder neueren Versionen könnte die Arbeitsweise anders sein.

Unterrichtsphase Das Quartett eignet sich sowohl zur Einübung als auch zur Wiederholung der Ordnungszahlen.

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Olav K. Isachsen. Energimerking av bygninger Lillestrøm

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg

Slik møter vi utfordringen i Skanska

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Windows 2000-Scheduler

Für zwischen und eingestellte Kräfte: Anhang H TVÖD (inkl. 2,00% Leistungsentgelt)

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

TRAININGSPROGRAMME. Sitz und Haltung am Klavier SPIELSTUFE. Alle Übungen können für das Üben zu Hause oder für den Unterricht ausgedruckt werden.

Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser?

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen?

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

BESCHLUSS DES GEMEINSAMEN EWR-AUSSCHUSSES Nr. 123/2004. vom 24. September 2004

Energimerking. Torgeir Mikalsen Mo i Rana Styringsdokument Kvalitetskultur

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager

Prisstigningsrapport nr

Universal Design Spot S100 / S102 / S104

Nye energikrav til yrkesbygg

Bygningsenergidirektivet Energimerking og energiinspeksjoner

Energikrav til bygninger -

Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

28 medlemmer 23 mill m²

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november Jørgen Hals

Høringssvar: Utkast til endringer i energiloven energitilstand i bygninger.

Wissenstest Minivariante 2

Medlemsmøte 23. mars 2006

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Die Auswertung Evaluering

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

Energieffetivisering Energibransjens rolle og muligheter

Passivhusstandarden NS 3701

Høringssvar: 15/ høring nye energikrav til bygg

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

Første forslag til energisertifisering av bygg Presentasjon OED

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Mobile Breitband Kommunikationssysteme Gerhard Huber debitel AG

EU-Direktiv for Energibruk i bygg

EU-direktiv om energibruk I bygninger

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Hvor kommer alle standardene fra? Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard

ZAHLEN, DATEN & FAKTEN FRANCHISESTATISTIK 2018

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Krav til energimerking av bygninger

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Brukerveiledning på tysk for Dymista Nesespray, suspensjon 137 mikrogram / 50 mikrogram per spray (azelastinhydroklorid/flutikasonpropionat)

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

EU-direktiv om energibruk i bygninger kommer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Høringssvar, utkast til endring av energiloven (Energitilstand i bygninger)

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

DNSZ Såkornmidler 2016

Herzlich Willkommen Zur Feuerlöscher Schulung der FF - Lackenhof

Energikonsept Strindveien 4

Ny teknisk energiforskrift for bygg

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

TEK 15 - innspill fra Norconsult

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

EU har forpliktet seg til å nå følgende mål innen 2020: NS-EN ny standard for energiledelse. Kutte utslipp av drivhusgasser med minst 20 %

Energiregler og byggeteknikk - et overblikk. Tor Helge Dokka Skanska Teknikk

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Norges vassdragsog energidirektorat

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Zylinderrollenlager. Zylinderrollenlager 292

HVA SIER REGELVERKET OG NORSKE STANDARDER FOR PASSIVHUS. Passivhus prosjektering og gjennomføring VKE v/ Mats Eriksson

Unterrichtsphase Das Triadenspiel eignet sich zur Einführung und Vertiefung der Wörterkiste»Essen«.

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

Fremtidens klimavennlige bygninger

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen)

NORSK TELEGRAMBYRÅ AS POSTBOKS 6817, ST.OLAVS PLASS

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

LECO- Tiltaksbeskrivelse og simulering av kontorsbygg for å oppnå energimerke B og A

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

Energieffektivisering med sosial profil

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Norsk bygningsfysikkdag , Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Neste steg fra passivhus til nullutslippsbygg

Kostnadseffektive teknologiløsninger for ZEB-bygg i Norge

Horingsinnspill på EU-kommisjonens forslag til direktiv for å fremme bruk av fornybarenergikilder av den 23-januar 2008

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Helelektisk eller vannbåren varme?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ. Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE v/ Mats Eriksson

Transkript:

KURSDAGENE 2009 Energikrav til bygninger - i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv 6. - 7. januar 2009, NTNU, Trondheim (8) Hvordan praktiseres EU-direktivet om energibruk i andre land? Professor Vojislav Novakovic, Dr.ing. NTNU-SINTEF

Innhold 1. EUs direktiv om bygningers energiytelse (EPBD) Motivasjon Hovedpunkter 2. Status for implementering av EPBD i utvalgte land Noen felles trekk Tyskland, (Storbritannia, Frankrike) Danmark, (Sverige, Finland) 3. Omarbeidet utgave av EPBD (Recast) Motivasjon Hovedtrekk

Energibruk i bygninger i Europa Transport 31% Residential/Tertiary 41% Industry 28% EU er nødt å fremme energisparing 160 millioner bygninger bruker 40% av energi i EU slipper ut 40% av CO 2 i EU

Fremtidige utsikter for energibruk i bygninger i Europa Bygningsareal med klimakjøling Source: SAVE - Energy Efficiency and Certification of Central Air Conditioners" (EECCAC)

Fremtidige utsikter for energibruk i bygninger i Europa EN 15251 standard (1998) Ventilation for buildings Design criteria for the indoor environment Categories of indoor environment A high level of expectation B medium level C moderate level TC 156 WI 31 00156100:2005

DIRECTIVE 2002/91/EC OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 16 December 2002 on the energy performance of buildings * * * St.prp. nr. 79 (2003-2004) Om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen nr. 37/2004 av 23. april 2004 om innlemming i EØS-avtala av direktiv 2002/91/EF om energieffektivitet i bygningar

Directive 2002/91/EC on the Energy Performance of Buildings (the EPBD) Bakgrunn: Energibruk i Europa øker fra år til år og EU er mer og mer avhengig av import av olje og gass Forpliktelser i Kyoto protokollen krever redusert bruk av olje, gass og kull Energibruk i bygningssektoren står for ca 40% av energibruken i EU, og det er et betydelig effektiviseringspotensialet Formål: Direktivet gir et felles rammeverk for å fremme mer energieffektive bygninger innenfor EU, og tar høyde for klimatiske og nasjonale variasjoner samt inneklima og kostnadseffektivitet. Kilde: European Commission; Directorate-General for Energy and Transport

EUs direktiv om bygningers energiytelse DIRECTIVE 2002/91/EC OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 16 December 2002 on the energy performance of buildings Er i kraft fra: 4. januar 2003 Skal være inkorporert i den nasjonale lovginingen innen: 4. januar 2006 Full praktisering av enkelte punkter på grunn av manglende kompetanse og kapasitet hos de utførende kan utsettes til: 4. januar 2009

EUs direktiv om bygningers energiytelse - i korte trekk 1. Innføring av felles metode for beregning av energibruk i bygninger 2. Innføring av nasjonale minstekrav for energiytelse for nye bygg og bygg som renoveres 3. Innføring av energisertifikater for nye bygg og bygg som omsettes eller leies ut Energisertifikatet skal inneholde anbefalte tiltak I offentlige bygninger og bygg i offentlig bruk skal energisertifikatet være synlige for allmennheten. Kilde: St.prp. nr.79 (2003-2004)

EUs direktiv om bygningers energiytelse - i korte trekk 4. Innføring av periodiske energiinspeksjoner av Klimaanlegg over 12 kw og Fyringsanlegg over 20 kw 5. Direktivet stiller krav om at energisertifisering og energiinspeksjonene skal gjennomføres av uavhengige, kvalifiserte og/eller godkjente sakkyndige. 6. Direktivet stiller også krav om at brukere av bygg skal få informasjon om metoder og rutiner som medvirker til mer energieffektive bygninger. Kilde: St.prp. nr.79 (2003-2004)

Fellestrekk for gjennomføring i Europa Felles metode for beregning av energibruk i bygninger Bygningsskall Inkludert lufttetthet og kuldebroer Oppvarming av bygningen og forbruksvann Ventilasjon og luftkjøling Belysning Utnyttelse av solvarme og solavskjerming Dimensjonerende verdier for inneklima

Fellestrekk for gjennomføring i Europa Krav for U-verdier for bygningsskall (W/m 2 K) Land vegg tak golv vindu Hellas 0,60 0,40 0,70 Spania 0,66 0,39 0,49 1,9 Bulgaria 0,50 0,35 0,45 2,0 Italia 0,40 0,37 0,37 Slovenia 0,45 0,20 0,45 1,6 Østerrike 0,35 0,20 0,40 1,7 Slovakia 0,32 0,20 0,46 1,7 Ungarn 0,45 0,25 0,50 1,6 (2,0) Tsjekkia 0,38 0,30 0,60 1,8 Polen 0,40 0,25 0,60 1,7 Danmark 0,40 0,25 0,30 2,0 Irland 0,27 0,22 0,25 Finland 0,22 0,14 0,22 1,4

gemäß den 16 ff. Energieeinsparverordnung (EnEV) Erstellt am: Gebäudetyp Adresse Gebäudeteil Baujahr Gebäude Baujahr Anlagentechnik Anzahl Wohnungen Gebäudenutzfläche (A N ) Anlass der Ausstellung des Energieausweises Aussteller Neubau Modernisierung Datenerhebung Bedarf/Verbrauch durch Vermietung / Verkauf Eigentümer Unterschrift des Ausstellers Gebäudefoto (freiwillig) Sonstiges (freiwillig) Die energetische Qualität eines Gebäudes kann durch die Berechnung des Energiebedarfs unter standardisierten Randbedingungen oder durch die Auswertung des Energieverbrauchs ermittelt werden. Als Bezugsfläche dient die energetische Gebäudenutzfläche nach der EnEV, die sich in der Regel von den allgemeinen Wohnflächenangaben unterscheidet. Der Energieausweis wurde auf der Grundlage von Berechnungen des Energiebedarfs erstellt. Die Ergebnisse sind auf Seite 2 dargestellt. Diese Art der Ausstellung darf bei allen Wohngebäuden genutzt werden und ist Pflicht bei Neubauten. Zusätzliche Informationen gemäß den 16 zum ff. Energieeinsparverordnung Verbrauch sind freiwillig. (EnEV) Die angegebenen Vergleichswerte wurden an Hand von Modellrechnungen bzw. Verbrauchsauswertungen ermittelt und sollen überschlägige Vergleiche ermöglichen (Erläuterungen siehe Seite 4). Der Energieausweis wurde auf der Grundlage von Auswertungen des Energieverbrauchs erstellt. Die Ergebnisse sind auf Seite 3 dargestellt. Aussteller Dem Energieausweis sind zusätzliche Informationen zur energetischen Qualität beigefügt (freiwillige Angabe). Der Energieausweis dient lediglich der Information. Die Angaben im Energieausweis beziehen sich auf das gesamte Wohngebäude oder den oben bezeichneten Gebäudeteil. Der Energieausweis ist vor allem dafür gedacht, einen überschlägigen Vergleich von Gebäuden und Gebäudeentwürfen zu ermöglichen. Primärenergiebedarf Gebäude Ist-Wert EnEV-Anforderungs-Wert Energieträger Einsetzbarkeit alternativer Energie versorgungssysteme nach 5 EnEV vor Baubeginn berücksichtigt Erneuerbare Energieträger werden genutzt für: Heizung Warmwasser Lüftung Kühlung Die Lüftung erfolgt durch: Fensterlüftung Schachtlüftung Lüftungsanlage ohne Wärmerückgewinnung Lüftungsanlage mit Wärmerückgewinnung kwh/(m²a) kwh/(m²a) Energetische Qualität der Gebäudehülle Gebäude Ist-Wert H T EnEV-Anforderungs-Wert H T CO 2-Emissionen * Jährlicher Endenergiebedarf in kwh/(m 2 a) für Heizung Warmwasser Hilfsgeräte kg/(m² a) W/(m²K) W/(m²K) Gesamt in kwh/(m 2 a) Das verwendete Berechnungsverfahren ist durch die EnEV vorgegeben. Insbesondere wegen standardisierter Randbedin-gungen erlauben die angegebenen Werte keine Rückschlüsse auf den tatsächlichen Energieverbrauch. Die ausgewiesenen Bedarfswerte sind spezifische Werte nach der EnEV pro Quadratmeter Gebäudenutzfläche (A N ). * freiwillige Angabe ** EFH Einfamilienhäuser, MFH Mehrfamilienhäuser 0 50 100 150 200 250 300 350 400 >400 ** gemäß den 16 ff. Energieeinsparverordnung (EnEV) Energieträger Abrechnungszeitraum von Warmwasserverbrauch: bis Anteil Warmwasser (kwh) Brennstoffmenge (kwh) Klimafaktor 0 50 100 150 200 250 300 350 400 >400 * Gemischt genutzte Gebäude 6 Heizkessel Austausch gegen Gas-Brennwertkessel (altern. zu Nr. 8) Für Energieausweise bei gemischt genutzten Gebäuden enthält die Energieeinsparverordnung besondere Vorgaben. Danach sind - je nach Fallgestaltung - entweder ein 7 gemeinsamer Heizungsrohre Energieausweis im Keller für alle Nutzungen Dämmung oder für gemäß EnEV (ges. Pflicht ab 12/2006) Wohnungen und für die übrigen Nutzungen zwei getrennte Energieausweise auszustellen; dies ist auf Seite 1 der Energieverbrauchskennwert Ausweise erkenntlich. in kwh/(m² a) 8 Oberste Geschossdecke Dämmung gemäß EnEV (ges. Pflicht ab 12/2006) (zeitlich bereinigt, klimabereinigt) Heizung 9 Dachschräge Zwischen-/Untersparrendämmung 16 cm (altern. zu Nr. 8) einschl. Warmwasser weitere Empfehlungen auf gesondertem Blatt Heizung Kennwert Korrekturzuschlag Hinweis: Modernisierungsempfehlungen für das Gebäude dienen lediglich der Information. Sie sind nur kurz gefasste Hinweise und kein Ersatz für eine Energieberatung. Durchschnitt Die modellhaft ermittelten Vergleichswerte beziehen sich auf Gebäude, in denen die Wärme für Heizung und Warmwasser durch Heizkessel im Gebäude bereitgestellt wird. Soll ein Energieverbrauchskennwert verglichen werden, der keinen Warmwasseranteil enthält, ist zu beachten, dass auf die Warmwasserbereitung je nach Gebäudegröße 20 40 kwh/m²? a entfallen können. Soll ein Energieverbrauchskennwert eines mit Fern- oder Nahwärme beheizten Gebäudes verglichen werden, ist zu beachten, dass hier normalerweise ein um 15 30 % geringerer Energieverbrauch als bei vergleichbaren Gebäuden mit Kesselheizung zu erwarten ist. Das Verfahren zur Ermittlung von Energieverbrauchskennwerten ist durch die Energieeinsparverordnung vorgegeben. Insbesondere wegen standardisierter Randbedingungen erlauben die angegebenen Werte keine Rückschlüsse auf den tatsächlichen Energieverbrauch. Die Werte sind spezifische Werte pro Quadratmeter Gebäudenutzfläche (A N ) nach der EnEV. * EFH Einfamilienhäuser, MFH Mehrfamilienhäuser gemäß den 16 ff. Energieeinsparverordnung (EnEV) Energiebedarf Seite 2 Der Energiebedarf wird in diesem Energieausweis durch den Jahres-Primärenergiebedarf und den Endenergiebedarf dargestellt. Diese Angaben werden rechnerisch ermittelt. Die angegebenen Werte sind auf der Grundlage der Bauunterlagen bzw. gebäudebezogener Daten und unter Annahme von standardisierten Randbedingungen (z.b. standardisierte Klimadaten, definiertes Nutzerverhalten, standardisierte Innentemperatur und innere Wärmegewinne usw.) berechnet worden. So lässt sich die energetische Qualität des Gebäudes unabhängig vom Nutzer und der Wetterlage beurteilen. Insbesondere wegen standardisierter Randbedingungen erlauben die angegebenen Werte keine Rückschlüsse auf den tatsächlichen Energieverbrauch. Primärenergiebedarf Seite 2 Der Primärenergiebedarf bildet die Gesamtenergieeffizienz eines Gebäudes ab. Er berücksichtigt neben der Endenergie auch die so genannte Vorkette (Erkundung, Gewinnung, Verteilung, Umwandlung) der jeweils eingesetzten Endenergieträger (z. B. Heizöl, Gas, Strom, erneuerbare Energien etc.). Kleine Werte (grüner Bereich) signalisieren einen geringen Bedarf und damit eine hohe Energieeffizienz und Ressourcen und Umwelt schonende Energienutzung. Die Vergleichswerte für den Energiebedarf sind modellhaft ermittelte Werte und sollen Anhaltspunkte für grobe Vergleiche der Werte dieses Gebäudes mit den Vergleichswerten ermöglichen. Es sind ungefähre Bereiche angegeben, in denen die Werte für die einzelnen Vergleichskategorien liegen. Im Einzelfall können diese Werte auch außerhalb der angegebenen Bereiche liegen. Zusätzlich können die mit dem Energiebedarf verbundenen CO 2 -Emissionen des Gebäudes freiwillig angegeben werden. Endenergiebedarf Seite 2 Der Endenergiebedarf gibt die nach technischen Regeln berechnete, jährlich benötigte Energiemenge für Heizung, Lüftung und Warmwasserbereitung an ( Normverbrauch ). Er wird unter Standardklima und -nutzungsbedingungen errechnet und ist ein Maß für die Energieeffizienz eines Gebäudes und seiner Anlagentechnik. Der Endenergiebedarf ist die Energiemenge, die dem Gebäude bei standardisierten Bedingungen unter Berücksichtigung der Energieverluste zugeführt werden muss, damit die standardisierte Innentemperatur, der Warmwasserbedarf und die notwendige Lüftung sichergestellt werden können. Kleine Werte (grüner Bereich) signalisieren einen geringen Bedarf und damit eine hohe Energieeffizienz. gemäß 20 Energieeinsparverordnung (EnEV) Energetische Qualität Gebäudehülle Seite 2 Angegeben ist der spezifische, auf die wärmeübertragende Umfassungsfläche bezogene Transmissionswärmeverlust (Formelzeichen in der EnEV: H T ). Er ist ein Maß für die durchschnittliche energetische Qualität aller wärmeübertragenden Umfassungsflächen (Außenwände, Decken, Fenster etc.) eines Gebäudes. Kleine Werte signalisieren einen guten baulichen Wärmschutz. Hauptnutzung / Adresse Hauptstraße 11, 55555 Musterstadt Wohngebäude Gebäudekategorie Energieverbrauchskennwert Seite 3 Der ausgewiesene Energieverbrauchskennwert wird für das Gebäude auf der Basis der Abrechnung von Heiz- und ggf. Warmwasserkosten nach der Heizkostenverordnung und anderer Verbrauchsdaten ermittelt. Dabei werden die Energieverbrauchsdaten des gesamten Gebäudes und nicht der einzelnen Wohn- oder Nutzeinheiten zugrunde gelegt. Über Klimafaktoren wird der gemessene Energieverbrauch Nr. für Baudie Heizung oder Anlagenteile hinsichtlich der konkreten örtlichen Wetterdaten auf einen deutschlandweiten Mittelwert 1 mit Westfassade Klimafaktoren (=Rückseite) umgerechnet. So führen beispielsweise Wärmedämmverbundsystem m. 12cm Hartschaum u. Reibeputz Maßnahmenbeschreibung hohe Verbräuche in einem einzelnen harten Winter nicht zu einer schlechteren Beurteilung des Gebäudes. Der Energieverbrauchskennwert gibt Hinweise auf die energetische 2 Ostfassade Qualität des (=Straßenseite) Gebäudes und seiner Heizungsanlage. Innendämmung 8cm (Achtung: fachgerechte Anschlüsse!) Kleine Werte (grüner Bereich) signalisieren einen geringen Verbrauch. Ein Rückschluss auf den künftig zu erwartenden Verbrauch ist jedoch nicht möglich; insbesondere 3 können Fenster die Westseite Verbrauchsdaten einzelner Wohneinheiten Gegen Holzfenster U F = 1,3 W/(m² K) austauschen stark differieren, weil sie von deren Lage im Gebäude, von 4 der Fenster jeweiligen Ostseite Nutzung und vom individuellen Verhalten Rahmen abdichten, neue Verglasung U abhängen. Dies trifft auch zu auf die Energieverbrauchskennwerte kleiner Gebäude. Ein Korrekturzuschlag soll hier F = 1,0 W/(m² K) dazu beitragen, dass die statistisch zu erwartenden Fehler 5 kompensiert Heizkesselwerden. Erneuern gemäß EnEV (ges. Pflicht ab 12/2006) Modernisierung gemäß Nummern: Primärenergiebedarf [kwh/(m² a] Einsparung gegenüber Ist-Zustand [%] Endenergiebedarf [kwh/(m² a] Einsparung gegenüber Ist-Zustand [%] CO2-Emissionen [kg/(m² a] Einsparung gegenüber Ist-Zustand [%] Aussteller Dipl.-Ing. Walter Müller und Partner Beratende Ingenieure Südstraße 3 55555 Musterstadt Ist-Zustand 300 250 87 Modernisierungsvariante 1 1, 3, 4, 5, 7, 8 200 33 167 33 58 33 Unterschrift des Ausstellers Modernisierungsvariante 2 1, 2, 3, 4, 6, 7, 9 150 50 125 50 28 68 Fellestrekk for gjennomføring i Europa Det finnes mange forskjellige former for sertifikater. ENERGIEAUSWEIS für Wohngebäude ENERGIEAUSWEIS für Wohngebäude CERTIFICATE FOR ENERGY PERFORMANCES OF A BUILDING Category Valid till: Building Address Type of construction Year of construction Photo of the Building! Built area m 2 Heated area m 2 Heated m 3 volume Annual energy consumption ACTUAL STANDARD Gebäude Hinweise zu den Angaben über die energetische Qualität des Gebäudes ENERGIEAUSWEIS für Wohngebäude Berechneter Energiebedarf des Gebäudes Energiebedarf Primärenergiebedarf kwh/(m² a) Hinweise zur Verwendung des Energieausweises 0 50 100 150 200 250 300 350 400 >400 kwh/(m² a) Endenergiebedarf Nachweis der Einhaltung des 3 oder 9 Abs. 1 der EnEV (Vergleichswerte) Endenergiebedarf Normverbrauch 1 Gesamtenergieeffizienz 2 ENERGIEAUSWEIS für Wohngebäude Gemessener Energieverbrauch des Gebäudes Energieverbrauchskennwert Dieses Gebäude: kwh/(m² a) 0 50 100 150 200 250 300 350 400 >400 enthalten nicht enthalten Verbrauchserfassung Heizung und Warmwasser Erläuterungen 4 3 Modernisierungsempfehlungen zum Energieausweis Gebäude Empfohlene Modernisierungsmaßnahmen Beispielhafter Variantenvergleich (Angaben freiwillig) Erneuerbare Energien Vergleichswerte Endenergiebedarf Lüftungskonzept Erläuterungen zum Berechnungsverfahren Vergleichswerte Endenergiebedarf Erläuterungen zum Verfahren Issued by Reg. W. Müller Issued on Signed, Sealed og dette er ikke alle

Fellestrekk for gjennomføring i Europa Sertifikater for boligbygg Alle land bruker beregnet behov (asset rating) for nye boligbygg For eksisterende boligbygg: Omlag 2/3 av land bruker beregnet behov (asset rating), Resten bruker målt forbruk (operational rating). Implementering av sertifikater: For nye boligbygg I 2007 implementert i ca 50% av land, I 2008 implementert i ca 70% av land, I 2009 implementert i alle land. For eksisterende boligbygg I 2007 implementert i ca 30% av land, I 2008 implementert i ca 45% av land, I 2009 implementert i ca 60% av land.

Fellestrekk for gjennomføring i Europa Sertifikater for yrkesbygg: For eksiterende yrkesbygg: 35% av land bruker kun beregnet behov (asset rating), 40% av land bruker kun målt forbruk (operational rating), Resten bruker begge. Implementering av sertifikater: For nye yrkesbygg I 2007 implementert i ca 40% av land, I 2008 implementert i ca 65% av land, I 2009 implementert i alle land. For eksisterende yrkesbygg I 2007 implementert i ca 25% av land, I 2008 implementert i ca 45% av land, I 2009 implementert i ca 60% av land.

Fellestrekk for gjennomføring i Europa Støtte for implementering: EPBD Buildings Platform www.buildingsplatform.org EPBD Concerted Action www.epbd-ca.org

Status for implementering av EPBD Tyskland Historien Strenge energikrav i byggeforskrifter Energieeinsparungsgesetz 1976 Energieeinsparverordnung - 2002 Obligatorisk energimerking av bygninger siden 1984 Obligatorisk inspeksjonsordning for kjeler siden 1978 Lovgiving Ansvarlige myndigheter: Federal Ministry of Transport, Building and Urban Development Federal Ministry of Economics and Technology Federal Ministry for the Environment, Natural Conservation and Nuclear Safety Energieeinsparverordnung 2007

Status for implementering av EPBD Tyskland Beregningsmetode DIN V 18599 En holistisk beregningsmetode som omfatter alle sider ved energibruken i alle typer yrkesbygg

Status for implementering av EPBD Tyskland Energikrav - Nye bygninger Nye energikrav er innført fra 24. juni 2007 Energikrav er satt til beregnet primær energibehov For boliger er kravet avhengig av areal/volum-foholdet For yrkesbygg settes kravet for et fiktivt referansebygg med standardiserte brukeravhengige verdier. Det aktuelle bygget må ikke overskride kravverdier for referansebygget.

Status for implementering av EPBD Tyskland Energikrav - Eksisterende bygninger Energikrav stilles til bygninger når Mer enn 20% av bygningsdelene (vegg, vindu, tak, golv) skal rehabiliteres Energikrav stilles i form av Maksimal primær energibehov (140% av nye bygninger), eller Maksimal gjennomsnittlig U-verdi (140% av nye bygninger), eller Maksimal U-verdi for bygningsdelen (vegg, vindu, tak, golv) som rehabiliteres (state of the art verdi)

Status for implementering av EPBD Tyskland Sertifisering Energiasveis Utstedes for 10 år Nye bygninger og eksisterende bygninger som har gjennomgått større rehabilitering Basert på beregnet primær energibehov Alle andre eksisterende bygninger kan velge mellom Basert på beregnet primær energibehov eller Basert på målt forbruk for siste 3 år (klimakorrigert) Inspeksjon Kjel- og oppvarmingsanlegg Klimaanlegg

Status for implementering av EPBD Tyskland Fremtidige tiltak Det ønskes og forventes økt reduksjon av energibruken i bygninger i tiden fremover Nye mål er satt for år 2009 og 2012 Energikravene skal skjerpes Energieeinsparverordnung 2009 30% mindre i forhold til krav fra 2007 Energieeinsparverordnung 2012 60% mindre i forhold til krav fra 2007

Status for implementering av EPBD Storbritannia Energikrav Bygningen oppfyller krav dersom: Har lavere CO 2 utslipp en måltall for bestemte typer bygg Følger bestemte regler mht bygningsmaterialer og energisystemer Følger bestemte regler for å begrense soltilskudd i bygninger uten klimakjøling Innføres kvalitetskontroll for utførelse Lufttetthetstesting og funksjonskontroll Innføres tilfredsstillende opplegg for drift og vedlikehold Energisertifikater Utrykker både energibruk og CO 2 utslipp

Status for implementering av EPBD Frankrike Energikrav For forskjellige typer bygninger Kan bli stilt med hensyn til: Maksimumsverdier for U-verdi for vinduer, vegg, tak Gjennomsnittlig isolasjonsevne Maksimumsverdi for primærenergibruk pr m 2 Maksimumsverdi for innetemperatur om sommeren Omregningsfaktorer for Elektrisitet - 1 kwh primærenergi = 2,58 kwh brukt energi Andre energiformer - 1 kwh primærenergi = 1 kwh brukt energi Energisertifikater Utrykker både energibruk og dens bidrag til drivhuseffekten

Status for implementering av EPBD Danmark Historie Strenge energikrav i byggeforskrifter Obligatorisk energimerking av bygninger Obligatorisk inspeksjonsordning for kjeler Lovgiving Ansvarlige myndigheter: Danish Energy Authority Danish National Agency of Enterprise and Construction EPBD formelt implementert siden 1. januar 2006 Beregningsmetode SBi-direction 213: Energy demand in building Inneholder beregningsprogram Denne regnemotoren skal benyttes i alle ande energiberegninger for å sikre samme beregningsmetode

Status for implementering av EPBD Danmark Energikrav - Nye bygninger Nye energikrav ble innført fra 1. januar 2006 3 måneder overgangsperiode 25% innskjerping av tidligere energikrav (fra 1995/1998) To klasser av lavenergibygninger Med henholdsvis 75% og 50% av energikrav for vanlige bygninger Energikrav er satt til levert energi nødvendig for drifting av bygningen Oppfyllelse av krav må dokumenteres for å få byggetillatelse Bevis for at krav er oppfylt i praksis må fremlegges for å få brukstillatelse

Status for implementering av EPBD Danmark Energikrav - Eksisterende bygninger Energikrav stilles til bygninger når Kostnader for rehabilitering overstiger 25% av bygningers totale verdi (eksklusiv tomt) eller Mer enn 25% av bygningen rehabiliteres. Mindre bygninger er ekskludert fra denne regelen Kostnadseffektive energisparetiltak Besparelsen er større enn 33% av investeringen over den forventede levetiden for tiltaket

Status for implementering av EPBD Danmark Sertifisering Energimerking for nye bygninger, og bygninger som omsettes og leies ut Nye bygninger Det må bevises at energikrav er oppfylt i praksis for å få brukstillatelse Eksisterende bygninger Ved omsetting og utleie kan ikke energimerke være eldre enn 5 år 14 Klasser for energimerking fra A1 til G2 Lavenergibygninger A1 og A2 For nye bygninger trenges klasse B1 for å få brukstillatelse Inspeksjon Kjel- og oppvarmingsanlegg Klimaanlegg

Status for implementering av EPBD Danmark Fremtidige tiltak Det ønskes og forventes økt reduksjon av energibruken i bygninger i tiden fremover Nye mål er satt for år 2010 og 2015 Energikravene skal skjerpes I 2010 med 25% i forhold til krav fra 2006 tilsvarer dagens lavenergibygninger klasse A2 I 2015 med 50% i forhold til krav fra 2006 tilsvarer dagens lavenergibygninger klasse A1

Status for implementering av EPBD Sverige Energikrav For forskjellige typer bygninger Stilt med hensyn til energibruk for: Oppvarming av bygningen, Oppvarming av forbruksvann, Klimakjøling og Elektrisitetsbruk for drift av tekniske installasjoner Maksimumsverdier for U-verdi Bruk av solavskjerming for å redusere kjølebehov Minimumseffektivitet for ventilasjonsanlegg tetthet og SFP Bevis for oppfyllelse av krav Beregnet energibehov er nødvendig for å få byggetillatelse Målt energibruk 2 år etter at bygget er tatt i bruk Energisertifikater er basert på målt energibruk

Status for implementering av EPBD Finland Energikrav Samme energikrav for alle typer bygninger Energikrav stilles ved å stille krav til Maksimal varmetap for hele bygningen Referanseverdier for U-verdi Effektivitet av varmegjenvinnig Lufttetthet for bygningen Krav om energiberegning, men ingen krav mhp beregnet energibehov Knyttet til bevisføring for byggetillatelse Krav om kontroll av innetemperatur om sommeren Energisertifikater Utstedes for 10 år for de fleste typer bygg, men Kun for 4 år for boligblokker og forretningsbygg For eksisterende bygg er basert på målt energibruk, men Differensierer på hva slags elektrisitetsbruk inngår

Omarbeidet utgave av EPBD (Recast) Siden EPBD ble lansert i 2002 har mange viktige hendelser skjedd og beslutninger tatt: Målet om 20-20-20% ble lansert i januar 2007 Andre relevant direktiver er vedtatt eller foreslått vedtatt: Eco-design of Energy-using Products Directive (2005/32/EC), Directive on the Promotion of Cogeneration (2004/8/EC), Energy End-use Efficiency and Energy Services Directive (2006/32/EC), proposed Directive on the Promotion of the Use of Energy from Renewable Sources Construction Products Directive (89/106/EEC); Sustainable Production and Consumption and Sustainable Industrial Policy Action Plan Mye nyttig erfaring er høstet gjennom prosessen med innføring av EPBD i de 27 EU + 2 land 22 land hevder å ha oppfylt krav som stilles i EPBD så langt Godkjenningsprosses er i gang

Omarbeidet utgave av EPBD (Recast) Recast av EPBD ble vedtatt 13.11.2008 Større fokus på potensialet for energieffektivisering Bedre organisering av arbeidet Innskjerping av krav Større næringsvirksomhet på feltet Vil i sum føre til realisering av større potensialet Det ble sagt at EPBD 2002 vil føre til 22% reduksjon av energibruken i bygninger innen 2010 Recast EPBD 2008 vil føre til ytterligere 5-6% reduksjon av energibruken i bygninger innen 2020

Omarbeidet utgave av EPBD (Recast) Noen smakebiter: Større fokus på primærenergi og CO 2 utslipp Energibruk uttrykkes nå i loe og Mtoe - ikke i kwh og TWh Energisertifikater skal innføres som obligatoriske deler av alle presentasjoner og salgsdokumenter ved omsetning av eiendommer Stimuleres til utvikling av verktøy for sammenligning av energiytelser i forskjellige bygninger (benchmarking) Stimuleres til større markedsandel av lavenergi- og lavutslippsbygninger Stimuleres til større markedsandel av forbildebygg i offentlig regi

FME - ZEB Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings Prosjektforslag fra NTNU og SINTEF, 320 Mill NOK over 8 år. Visjon: Nasjonalt forskningssenter som vil plassere Norge i front innen forskning, innovasjon og implementering mht bygninger med svært lavt energibehov og uten netto klimabelastninger. Fem arbeidspakker: Advanced Materials Technologies Climate-Adapted and Low Energy Envelope Technologies Energy Supply Systems and Services Use and Operation Concepts and strategies Stor interesse og deltakelse fra næringslivet, 70 Mill NOK

Forslag til endringer i energiloven 19. desember 2008 fremmet regjeringen forslag til endringer i energiloven om gjennomføringen av EUs direktiv om bygningers energiytelse for stortinget. Forslaget innebærer at: Eiere av yrkesbygninger og offentlige bygninger over 1000 m 2 skal ha en energiattest. Boliger skal ha energiattest ved salg eller utleie. Energiattesten vil bestå av: et energimerke, oppvarmingsmerke og en tiltaksliste

Forslag til endringer i energiloven Energimerket vil være en rangering av bygninger etter samme prinsipp som energimerkingen av hvitevarer. Oppvarmingsmerket vil gi en visuell fremstilling av andelen av bygningens energiforsyning til oppvarming som stammer fra fornybare energikilder. Tiltakslisten vil inneholde forslag som kan bedre bygningens energitilstand. Det blir utviklet et web-basert beregningsverktøy som danner kjernen i energimerkingen.

KURSDAGENE 2009 Energikrav til bygninger - i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv 6. - 7. januar 2009, NTNU, Trondheim (8) Hvordan praktiseres EU-direktivet om energibruk i andre land? Takk for oppmerksomheten!