Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Andreas Vikan Røsæg 77642117 04.09.2017 2017/4352-0 434.0 Deres dato Deres ref. Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Svar på høring av endringer i rovviltforskriften skadefellingsbestemmelsen for kongeørn og kongeørnprosjekter Fylkesmannen i Troms viser til brev av 21.6.2017, deres ref. 16/219. Vi er enige i de sentrale elementene som departementet trekker fram i forslaget til forsøksordning med endringer i rovviltforskriften sin bestemmelse om skadefelling av kongeørn. Vi mener de to flertallsmerknadene må forstås og behandles hver for seg, før en ser på hvordan de kan samvirke. Flertallsmerknaden fra Ap, H, FrP, KrF og Sp handler om endringer av bestemmelsene for skadefelling, og at disse skal være generelle for Norge i områder med store tap over flere år. Flertallsmerknaden fra H, FrP, KrF og Sp handler om en forsøksordning for forvaltning av kongeørn begrenset til områder på Fosen-halvøya og i Troms. Vi mener utprøving av nye bestemmelser for skadefelling av kongeørn bør gjøres i hele landet. Dette vil styrke grunnlaget for prosjektene når de skal evaluere utprøving av de nye bestemmelsene for skadefelling, sammen med andre tiltak som utprøves i regi av prosjektene. Prosjektene Vi vil først bemerke at skadefelling ikke er et bestandsregulerende virkemiddel. Vi ser ikke at endring i skadefellingsbestemmelsen innebærer en endret forvaltning, om det var dette som var ønsket gjennom flertallsmerknaden fra H, Frp, KrF og Sp. I prosjektområdene hvor det foreslås en forsøksordning for forvaltning av kongeørn, mener vi skadefelling etter vedtak utført av fylkesmannen er feil tilnærming. Det forslås at fylkesmannen skal ha myndighet til å gi tillatelse til skadefelling, mens prosjektene skal gjennomføres i regi av forskningsinstitusjoner og Miljødirektoratet. Betyr det at fylkesmannen er forpliktet til å gi fellingstillatelse etter de nye bestemmelsene i prosjektområdene, eller skal uttak av kongeørn inngå som et tiltak i prosjektet, og utføres i regi av prosjektet? Vi ser det som problematisk at fylkesmannen skal vurdere skadefelling etter de foreslåtte nye bestemmelsene i rovviltforskriften, som tiltak i prosjekt, der formålet er å evaluere effekten av Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: 77 64 20 00 Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: 77 64 21 39 Miljøvernavdelingen www.fylkesmannen.no/troms
Side 2 av 5 uttaket. Dette vil sannsynligvis ikke medføre uttak som gir nok data til å evaluere effekten av uttaket. Skal en evaluere kongeørnas og beitedyrenes respons på aktiv forvaltning av kongeørn, må SNO få et oppdrag om å ta ut kongeørn i et omfang som aktuelle forskingsinstitusjoner mener er nødvendig for å kunne evaluere tiltaket. Vi mener riktig hjemmel for et uttak av kongeørn i prosjektområdene vil være naturmangfoldloven 18 bokstav f; uttak for forskning. Vi er enig i at Miljødirektoratet bør ha hovedansvaret for gjennomføringen av prosjektene. Vi mener det er viktig at også rovviltnemnd, fylkesmann og beitenæringene blir tatt med på hele prosessen når prosjektene skal utvikles sammen med aktuelle forskningsinstitusjoner. Vi vil fremheve viktigheten av at næringas erfaringsbaserte kunnskap blir hørt i prosjektutviklingen. Vi merker oss at Klima- og miljødepartementet, basert på den vitenskapelige kunnskapen som foreligger i dag, antar at kongeørnbestanden er i tilbakegang. De fleste reineiere og sauebønder som kontakter Fylkesmannen i Troms, mener bestanden er økende. Det er positivt at prosjektene skal ha som mål å få en best mulig oversikt over kongeørnbestanden i Troms og på Fosen. Det hadde også vært nyttig om prosjektene kunne gi kunnskap om bestanden har vært stabil eller har endret seg. Slik kunnskap ville være nyttig, for å analysere og forstå årsaken, til økningen i antall sau og rein som meldes tapt og omsøkes erstattet som tapt til kongeørn. Vår erfaring med skadesituasjoner fra kongeørn på sau og rein, tyder på at det ikke er spesielle «problemindivider» av kongeørn. Vi ser likevel at det kan være konsentrerte skader enkelte steder. Vi tror årsakene til dette er sammensatte. Prosjektene må forsøke å finne svar på hvorfor det er slik. Videre må prosjektene fokusere på hvor robust kongeørnbestanden er ovenfor skadefelling jf. naturmangfoldloven 18 andre ledd, som sier at uttak bare kan tillates hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse. Det er mange hensyn fylkesmennene skal ta når vi vurderer skadefelling. Vi har forventninger til at prosjektene skal gi oss mer kunnskap for å oppfylle overordnede kriterier når vi behandler søknader om skadefelling av kongeørn: 1. Uttaket skal ikke true bestandens overlevelse 2. Det finnes ikke andre tilfredsstillende løsninger 3. Skadefelling kan forhindre fremtidig skade Med de tillegg som fremkommer av vårt svar, støtter Fylkesmannen i Troms alt departementet skriver om gjennomføring av prosjektene i kap. 5.3, Departementets vurderinger og føringer for videre prosjekter. Vi vil understreke viktigheten av at disse føringene tas med videre. Skadefellingsbestemmelsene Først vil vi påpeke at skadefelling av kongeørn er svært vanskelig, og krever spesiell kompetanse. Dette bekreftes av at svært få fellingstillatelser gitt av fylkesmannen har resultert i uttak av kongeørn. Selv om regelverket endres, vil det fortsatt være vanskelig å lykkes med
Side 3 av 5 skadefelling av kongeørn, selv om det åpnes for å gi tillatelse til felling før skadesituasjonen er akutt, og uten krav til at felling rettes mot bestemte individer. Foreslåtte endringer i regelverket åpner opp for at det kan bli gitt flere fellingstillatelser enn i dag. Dette innebærer også økt risiko for skadeskyting, eller felling av feil art. Det er derfor svært viktig at den som får oppdraget har nødvendig kompetanse. Vi mener SNO bør få en sentral rolle, enten ved å gjennomføre skadefelling, eller i opplæring av fellingslag som får utviklet nødvendig kompetanse. Vi mener de foreslåtte endringene i skadefellingsbestemmelsen bør prøves ut i hele landet. Argumenter for dette er: Det er sauebruk og reinbeitedistrikt utenfor foreslåtte prosjektområder som også har utfordringer med kongeørn, og oppfyller krav til tapshistorikk. Det kan også oppstå nye områder som har særskilt skadeomfang i prosjektperioden. Det er skapt forventninger hos sauebønder og reindriftsutøvere i hele landet til oppfølging av Stortingets merknader om endringer i skadefellingsbestemmelsene. Vi mener derfor at utprøving av nytt regelverk bør gjelde hele Troms, og hele landet. Dette vil være mest rettferdig ovenfor de dyreeierne som har utfordringer med tap til kongeørn. For noen dyreeiere kan det være avgjørende for om de vil satse videre eller legge ned, hvis de må vente før endringer i skadefellingsbestemmelsen gjelder for dem. Dette bør tas alvorlig. Vi tror ikke det totale uttaket av kongeørn vil bli stort, selv om endringer i skadefellingsbestemmelsene prøves ut i hele landet. Vi mener kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig til å vurdere at et begrenset skadefellingsuttak over en femårsperiode, ikke vil true kongeørnbestandens overlevelse. Hvis det skulle skje, vil fylkesmannen avslå søknader om skadefelling, for da er ikke forutsetningene for å kunne gi skadefelling oppfylt. En utprøving i hele landet vil gi et bedre grunnlag for å evaluere effekten av endringen i skadefellingsbestemmelsene. Vi tror at en utprøving bare i prosjektområder i Troms og på Fosen, ikke vil gi nok data til å evaluere effekten. Hvis det viser seg at endringene har en ønsket effekt, vil det være aktuelt å gjøre en permanent endring i rovviltforskriften. Utprøving i fem år i hele landet vil gi et bedre grunnlag for føringer i kommentarer til rovviltforskriften. Føringer som gjør fylkesmennene i stand til å gi skadefellingstillatelse der den tapsforebyggende effekten er størst, der skade ikke kan avverges på annen måte, og i et omfang som ikke truer artens overlevelse. Hvis det viser seg at endringer i skadefellingsbestemmelsene virker tapsforebyggende, vil det kunne gi økt overlevelse, og bedre dyrevelferd for tamme beitedyr i hele landet. Den største tapsperioden er like etter beiteslipp for sau og i kalvingstiden for rein. Dette er sammenfallende med når kongeørn har avhengige unger i reiret. Med dagens regelverk settes fylkesmannen i et etisk dilemma, ettersom vi må vurdere yngletidsfredning og dyrevelferd for kongeørn, opp mot tap og dyrevelferd i beitenæring. Vi synes foreslåtte endringer bør gjelde i hele Troms og i hele landet. Det
Side 4 av 5 vil gjøre at fylkesmannen, i alle områder med store kongeørntap, kan vurdere skadefelling tidligere på året, uten å komme i konflikt med hekketiden for kongeørn. Vurdering av kravet om vesentlig skade Vi er enig med departementet i at det er større skadesituasjoner som er hovedutfordringen, og at det er disse som må avverges. Vi er enige i at vilkåret om vesentlig skade bør opprettholdes, samt at det i vurderingen av vesentlig skade også kan legges vekt på skadehistorikk. Vurdering av at kravet til felling av bestemte individer bortfaller Vi er også enige i at felling kan tillates, selv om felling ikke kan rettes mot bestemte individer. Vår erfaring fra Troms, er at dette kravet i gjeldende forskrift har vært så å si umulig å oppfylle. I enkelte reinbeitedistrikter er det mange reinkalver dokumentert drept av kongeørn. Selv om reineiere er ute i lange perioder, hele døgnet, og holder kontinuerlig oppsyn med flokken, er det sjelden de ser kongeørn som angriper og dreper reinkalv. De ser ofte kongeørn over reinen. De finner kadaver, de ser blodspor og vingeslag i snøen, men ser sjelden selve angrepet. Vi mener det er urealistisk å tro at man skal kunne identifisere eventuelle spesielt skadegjørende individer, selv ved skolering av fellingspersonell. Dette er også erfaringen fra fellingslag i Troms, som har fått oppdrag om skadefelling av kongeørn til nå. Vurdering av at kravet om en akutt situasjon bortfaller Vi er enige i at kravet om at skadefelling kun kan gis i en akutt/pågående skadesituasjon bortfaller. Dette gir fylkesmannen anledning til å gi fellingstillatelse før hekketiden for kongeørn, og unngå konflikt med yngletidsfredning. Det er likevel viktig å presisere at dette ikke innebærer en generell adgang til å gi fellingstillatelse på kongeørn. Denne adgangen må begrenses til områder der det har vært betydelig skade over flere år, og der det er grunn til å tro at skadefelling av kongeørn kan forebygge tap kommende beitesesong. Fylkesmannen har kompetanse til å gjøre denne vurderingen. Vurdering av kravet om at andre tiltak for å forebygge skade er utprøvd i rimelig utstrekning Fylkesmannen i Troms er enig i at kravet om at andre tiltak for å forebygge skade er utprøvd i rimelig utstrekning skal beholdes. Vi har forventninger til at prosjektene skal komme frem til tiltak som reduserer tap av beitedyr, både til rovvilt og annet tap. Det at tiltakene skal være utprøvd i rimelig utstrekning er viktig, og at tillatelse til skadefelling bare skal gis dersom det ikke finnes en annen tilfredsstillende løsning. Kanskje vil det være tilfeller der store nok dyr som er friske og i god kondisjon, er det eneste rimelige tiltaket dyreeier kan sørge for. Det vet vi forhåpentligvis bedre etter prosjektene. Vurdering av skadefellingskvoter Vi er positive til at fylkesmannen fortsatt bør ha myndighet til å gi tillatelse til skadefelling av kongeørn, uten fastsatte kvoter. Vi støtter departementet i at det ikke er gått videre med vurderinger av fastsettelse av kvoter for skadefelling av kongeørn i de enkelte regionene. Erfaring fra kvoter for skadefelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv har vist at kvotene ikke har hatt praktisk betydning. Saksbehandling for vedtak om kvotene, og klagebehandlinger, tar mye ressurser hos fylkesmenn og rovviltnemder. Kvoter må eventuelt bestemmes før situasjonen oppstår, og da har vi lite presist grunnlag for å fastsette kvoter som er kalibrert i
Side 5 av 5 forhold til rovviltbestanden. Fylkesmannen har best grunnlag for å vurdere skadefelling opp mot rovviltbestanden når vi vurderer hver enkelt situasjon. Vi mener rovviltets interesser også vil bli ivaretatt gjennom eventuelle klager på fellingstillatelser, og klageinstansens avgjørelser som vil være førende for fremtidige vedtak. Konklusjon Fylkesmannen i Troms ser frem til at det blir satt i gang prøveprosjekt for forvaltning av kongeørn i Troms, og til å prøve ut de nye bestemmelsene for skadefelling. Vi har stor tro på at dette vil gi kunnskap som kan brukes til å redusere utfordringene knyttet til tap av både sau og rein på beite. Det forutsetter at kunnskapen som fremskaffes blir tatt inn i lovverket. Vi mener det er avgjørende at Klima- og miljødepartementet, etter prosjektperioden, bruker resultatene til å gjøre endringer i forskrift om forvaltning av rovvilt med kommentarer. Kunnskapen må også inn i forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak, samt i erstatningsforskriftene for rein og sau. Vi har bred kompetanse på forvaltning av både beitedyr og rovvilt, og ønsker å bidra i utvikling av prosjektene. Vi vil prioritere å bruke ressurser på dette, men har også forventninger til at vi blir tilført ressurser så vår kompetanse blir tilgjengelig for prosjektet som skal gjennomføres i Troms. Vi har forventinger til at det blir tatt hensyn til våre innspill i høringen, og ser frem til videre samarbeid med direktorat, forskningsinstitusjoner, og beitenæring, for å utvikle og styrke en utmarksbasert beitenæring innenfor rammen av rovviltforliket. Med hilsen Evy Jørgensen miljøverndirektør Heidi-Marie Gabler fagansvarlig Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer