Ruspolitisk handlingsplan 2014 2018 Vedtatt i kommunestyremøte 26.6.2014 sak 72/14

Ruspolitisk handlingsplan 2014 2018 Vedtatt i kommunestyremøte 26.6.2014 sak 72/14 Vedtatt i k.sak 72/14 Side 1 av 30

Innhold 1.1 Rusmiddelpolitikk og folkehelse i Lenvik.... 4 1.2 Forankring av planen... 4 1.2.1 Alkoholloven og alkoholpolitisk handlingsplan... 4 1.2.2 Tidligere rusmiddelpolitiske planer... 5 1.3 Lovgivning... 5 1.3.1 Folkehelseloven/ folkehelsearbeidet... 5 1.4 Kommunens arbeid med planen... 5 1.5 Andre relevante planer... 5 1.5.1 Kommuneplanen... 5 1.5.2 Kommunedelplan for folkehelse, idrett og friluftsliv 2012-2015... 5 1.5.3 Handlingsplaner... 5 2. Beskrivelse av rusmiddelsituasjonen... 6 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge... 6 2.1.1 Alkohol... 6 2.1.2 Ungdom og alkohol... 7 2.1.4 Narkotika... 7 2.1.6 Vanedannende legemidler... 8 2.2 Rusmiddelsituasjonen i Lenvik kommune... 9 2.2.2 Utvikling av alkoholbruken Lenvik kommune... 9 2.2.3 Oversikt over salgs- og skjenkebevillinger i Lenvik pr 01.01.2014... 9 2.2.4 Alkoholomsetning i vareliter gjennom gitte bevillinger i Lenvik... 9 2.2.5 Salgsopplysninger Vinmonopolet antall 1000 liter... 10 2.2.6 Ungdomsundersøkelse... 10 2.2.8 Kontroll med salg og skjenking av alkohol... 10 2.2.9 Pasienter til utredning... 10 2.2.10 Klienter i Nav... 11 2.2.11 Kommunal legetjeneste... 11 2.2.12 Legemiddel assistert rehabilitering (LAR)... 11 2.2.13 Lovbrudd... 11 2.2.16 Folkehelseprofil... 13 3. Nasjonale og lokale mål og retningslinjer... 13 3.1 Forebyggende tiltak... 14 3.1.1 Forebyggende tiltak.... 14 3.1.2 Tiltak for å redusere etterspørselen etter rusmidler.... 15 Vedtatt i k.sak 72/14 Side 2 av 30

3.1.3 Tiltak for å regulere tilgjengeligheten av rusmidler.... 15 3.2 Lokale målsetninger Lenvik kommune... 15 3.2.1 Strategi for måloppnåelse... 15 3.3 Nye tiltak... 15 3.4 Tiltak og satsningsområder... 16 3.5 Faglige utfordringer... 17 3.6 Forebygging rettet mot ungdom... 17 3.7 Mål for forebyggingsarbeidet... 17 4.1 Tiltak for rusmiddelavhengige.... 18 4.1.2 Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige... 18 4.1.3 Gravide rusmiddelavhengige... 18 4.1.4 Rusmisbruk og psykiske lidelser... 18 4.2 Arbeidsgiveres ansvar for det rusforebyggende arbeid... 19 4.3 Tiltak for å regulere tilgjengeligheten på alkohol (Bevillingspolitikken)... 19 4.3.1 Målsetting... 19 4.3.2 Saksbehandlingsregler... 20 4.3.3 Delegasjon:... 20 4.3.4 Inndragning av bevilling, Alkohollovens 1-8... 20 4.3.5 Salg av alkoholholdige drikker... 20 4.3.6 Skjenking av alkoholholdige drikker... 20 4.3.7 Bevilling for en enkelt bestemt anledning.... 21 4.3.8 Bevillingsgebyr.... 21 4.3.9 Kriterier for vurdering av ulike driftskonsept:... 21 4.3.11 Uteservering:... 22 4.3.12 Musikk utendørs:... 22 4.3.13 Aldersbestemmelser ved ulike type virksomheter:... 22 4.3.14 Skjenking i kommunale bygg og idrettsanlegg:... 22 4.3.15 Ambulerende skjenkebevilling:... 22 4.3.16 Drikking på offentlig sted:... 23 4.3.18 Vilkår:... 23 4.3.19 Kontroll... 24 4.3.20 Reaksjonsmåter ved brudd på alkoholloven og lokale bestemmelser.... 24 4.3.21 Brudd på alkoholloven og lokale bestemmelser deles inn i 3 grupper:... 25 4.4 Beskrivelser av aktører/ tiltak... 26 Vedtatt i k.sak 72/14 Side 3 av 30

Innledning 1.1 Rusmiddelpolitikk og folkehelse i Lenvik. Alkohollovens formål er å sikre en regulering av innførsel og salg av alkoholholdige drikker. Loven skal i størst mulig utstrekning begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Alkoholloven tar sikte på å begrense forbruket av alkohol i samfunnet. De reguleringer vi som kommune gjør er et av de viktigste virkemidlene kommunen har for å begrense alkoholrelaterte skader. Denne rusmiddelpolitiske handlingsplan er et viktig styringsverktøy i det rusmiddelpolitiske arbeidet i kommunen. Planen går ut over minimumskravet etter alkohol lovens 1-7 d. I inneværende planperiode har ny folkehelselov trådd i kraft. Intensjonen med folkehelseloven er å gi bedre helse til den enkelte, utjevne helseforskjeller og sikre bærekraftig samfunnsutvikling gjennom å dreie innsatsen mot forebygging og folkehelsearbeid. Folkehelsearbeid omhandler å skape gode oppvekstkår for barn og unge, forebygge sykdom og skader. Den skal bidra til å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, beskytter mot helsetrusler og som fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse. Kommunen har plikt etter loven til å identifisere sine folkehelseutfordringer, fastsette mål og strategier og ikke minst iverksette nødvendige tiltak. Den rusmiddelpolitiske planen er et viktig strategisk verktøy for å identifisere helsemessige utfordringer knyttet til rusmiddelmisbruk, samt iverksettelse av et effektivt rusforebyggende arbeid. Folkehelseloven vekter at kommunene skal fremme de sosiale og helsemessige hensynene fremfor næringsinteresser. Folkehelseloven stiller krav til kommunen om å fastsette overordnede mål og strategier for å møte de folkehelseutfordringer som er på rusmiddel feltet. Derav er det også et mål om at denne handlingsplan skal forankres i kommunens generelle folkehelsearbeid. Kommunens rusmiddelpolitiske handlingsplan skal ivareta de hensyn og behov som folkehelsen har. Folkehelseperspektivet skal vektlegges i kommunes skjenkepolitikk. Folkehelseloven pålegger kommunen å sikre en samfunnsutvikling som fremmer folkehelsen, og som jevner ut sosiale forskjeller i samfunnet. 1.2 Forankring av planen 1.2.1 Alkoholloven og alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholloven 1-7d fastslår at alle kommuner er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. I henhold til alkohollovens 1-1 er formålet å regulere innføring og omsetning av alkoholholdige drikker for å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skadene som alkoholforbruk kan innebære. Loven slår fast at begrensning i alkoholbruken er et ledd i dette. Kommunen pålegges i henhold til denne loven ansvaret for tildeling av og kontrollen med salgs- og skjenkebevillinger, samt ta inn gebyr for slike bevillinger. Kommunen Vedtatt i k.sak 72/14 Side 4 av 30

skal avholde kunnskapsprøver, slik at styrere og stedfortredere i virksomheter som har salgs- og eller skjenkebevilling kan dokumentere tilfredsstillende kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i henhold til den. Helsedirektoratet anbefaler i sin veileder for utarbeidelse av rusmiddelpolitiske planer at også andre rusmidler inngår i kommunens planarbeid. 1.2.2 Tidligere rusmiddelpolitiske planer Dette er en rullering av plan for perioden 2010-2014 vedtatt av Lenvik kommunestyre i sak 69/09 og endret av kommunestyret i sak 46/12. 1.3 Lovgivning Det er slått fast i både i lov om omsetning av alkoholholdig drikk og i lov om folkehelse at kommunen skal engasjere seg i rusmiddelarbeidet alkoholloven og folkehelseloven. 1.3.1 Folkehelseloven/ folkehelsearbeidet Kommunen har en plikt til å fremme helse, trivsel, gode og sosiale og miljømessige forhold. Kommunen skal forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, samt bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller. Kommunen skal også bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen (jfr. Lov om folkehelse 4, 1.ledd). Kommunen pålegges blant annet til å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og hvordan positive/ negative faktorer kan virke på helsetilstanden (Jfr. Lov om folkehelse 5, 1.ledd første punktum). Kommunen skal ha en skriftlig oversikt over forhold som kan bidra til at sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale forskjeller oppstår. Kommunen må ha en god oversikt over helse og påvirkningsfaktorer for å kunne planlegge, og gjennomføre tiltak. Som eksempelvis denne planen har. 1.4 Kommunens arbeid med planen Lenvik kommunestyre vedtok i kommunestyre sak 48/13 iverksettelse av arbeidet med å rullere kommunens alkoholpolitisk handlingsplan (rusmiddel politisk handlingsplan), med sikte på behandling innen 30.06.2014. 1.5 Andre relevante planer 1.5.1 Kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel er under utarbeidelse for plan perioden 2014-2026. I forslaget er det satt fokus på folkehelseperspektivet. Forebyggende og helsefremmede tiltak og tilbud skal vektlegges. 1.5.2 Kommunedelplan for folkehelse, idrett og friluftsliv 2012-2015 Dette er en plan som legger til rette for å fremme folkehelsearbeidet i kommunen. Planen skal bidra til at kommunen fremmer helse gjennom idrett og folkehelse. 1.5.3 Handlingsplaner Intensjonen med kommunale handlingsplaner er å legge til rette for bedre tjenesteyting og service fra kommunens egne instanser. Kommunale handlingsplaner skal bedre samhandlings- og samarbeide med ikke- kommunale instanser og frivillige organisasjoner. For at disse planene skal treffe befolkningens reelle behov og bedre livsbetingelsene for de aktuelle målgruppene, er det nødvendig med god Vedtatt i k.sak 72/14 Side 5 av 30

kommunikasjon mellom målgrupper, kommunale instanser og politikere. Det vil være knyttet en del utfordringer til å se behov og for å danne konkrete målsetninger innenfor de ulike temaområdene. Nedenfor refereres det til vedtatte kommunale handlingsplaner med relevans for denne rusmiddel politiske handlingsplan. Boligsosial handlingsplan 2009-2013 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012-2016 Handlingsplan psykisk helse 2009-2013 2. Beskrivelse av rusmiddelsituasjonen 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge For å redusere rusmiddelbruk og rusmiddelrelaterte skader, er det en forutsetning at kommunen kjenner rusmiddelsituasjonen godt. Nedenfor gis det en situasjonsbeskrivelse av situasjonen i Norge, og her i kommunen. Med rusmidler menes alkohol, narkotika og andre legale og illegale midler som brukes for å oppnå rus. 2.1.1 Alkohol Over 90 % av den voksne befolkningen i Norge bruker alkohol. Bruk av alkohol assosieres i stor grad med nytelse og behag, og majoriteten av befolkningen har et ikkeproblematisk forbruk av alkohol. Det finnes ingen entydig definisjon på hva som er et risikoforbruk. I studier koordinert av WHO har en satt grenseverdien for klart risikofylt drikking til 14 AE (standard alkoholenheter) pr. uke for kvinner og 21 AE pr uke for menn. Tilrådelig konsum har i noen studier vært anslått til å være under 13 AE pr. uke for menn og under 9 AE pr uke for kvinner. Andre studier operer med lavere grenseverdier for et bekymringsfullt alkoholforbruk (mellom 13 og 21 AE pr. uke for menn og mellom 9 og 14 AE pr. uke for kvinner). (Veileder «Fra bekymring til handling»). Det finnes ikke nasjonale tall for antall personer som bruker alkohol på en måte som er problematisk, men et anslag fra Statens Institutt for Rusmiddelforskning viser til at det er mellom 80 000 og 120 000 stordrikkere i Norge i dag (SIRUS-rapport 4/2010) Det er i hovedsak tre aspekter ved alkoholforbruket som er av interesse: totalforbruket blant alkoholbrukere, hvor mange av befolkningen som drikker og deres drikkemønster. Det forskningen viser er at desto høyere gjennomsnittlig forbruk i hele befolkningen er, desto flere storforbrukere, og desto større omfang av skader. Videre påvirkes skadeomfanget av hvor stor andel av befolkningen som drikker, og på hvilken måte det drikkes. Dette viser at et helt sentralt mål for forebygging må være å redusere det totale forbruket av alkohol i samfunnet. Totalomsetningen av alkohol har vist en økende tendens siden 1993, mens det har vært en liten nedgang de siste tre årene (2009, 2010 og 2011). I 1993 var totalomsetningen 4,55 liter ren alkohol per innbygger over 15 år. I 2011 var totalomsetningen 6,62 liter ren alkohol. Figur 1 viser totalomsetning fra 1999 og fram til og med 2011. Av figuren framgår det at øl er den mest populære alkoholsorten, og at konsumet av øl har vært relativt konstant i denne perioden. Konsumet av vin øker mest. Tallene omfatter registrert omsetning av alkohol. Vedtatt i k.sak 72/14 Side 6 av 30

Omsetningstallene inkluderer lettøl. Det uregistrerte forbruk i form av hjemmeprodusert alkohol, turistimport, smuglervarer ol. omfattes ikke (Edland-Gryt, 2011). Fig. 1. 2.1.2 Ungdom og alkohol WHO arrangerte i 2010 en konferanse med overskriften «Strategies to reduce harmful use of alcohol». Her ble det fremlagt tall på at bruken av alkohol forårsaker 2,5 millioner dødsfall hvert år, av disse er 320 000 ungdom i alderen 15-29 år. Alkohol er en av de høyeste risikofaktorene for dødsfall, vold og seksuelle overgrep for ungdom. Først og fremst er risikofaktoren for død og vold relatert til gutter. WHO mener derfor at forebygging og reduksjon av alkoholforbruk burde være et tema for å fremme folkehelse, særlig i yngre aldersgrupper. Det vektes også at barn og unge som velger å ikke drikke alkohol, burde ha rett til å få hjelp og støtte for å kunne leve et alkoholfritt liv uten å bli utsatt for drikkepress. Alkohol bruken blant ungdommene i undersøkelsen viser at Norge ligger under det europeiske gjennomsnittet (8 mot 12,5 liter), gjennomsnittsforbruket er altså lavere. Det bekymringsfulle i forhold til norske ungdommer er at de drikker mer når de drikker. Norske ungdommer drikker 7,1 centiliter ren alkohol, mot Europa snittet 5,1 centiliter. Det vil si at norske ungdommer blir mer beruset når de først drikker. Noe som øker sannsynligheten for ulykker, skader m.m. 2.1.4 Narkotika Narkotika er en betegnelse for stoffer som står på narkotikalisten, det vil si illegale stoffer som påvirker kroppen på ulike måter. Ingen vet hvor mye narkotika som faktisk brukes i Norge. Det som brukes i Norge som en god indikator for å registrere utviklingen, er de beslag som politi og tollvesen står for. Tollvesenet hadde i 2013 en økning i beslaget av narkotika. Tollvesenet beslagla i 2013 nærmere tre millioner brukerdoser. Det er også en trend med syntetisk narkotika sendt som brukerdoser i posten. Dette bestilles over internett i utlandet, som sendes pr post til mottaker. Vedtatt i k.sak 72/14 Side 7 av 30

Ser vi eksempelvis på et vanlig rusmiddel som cannabis viser Sirus til at andelen av befolkningen (16-64 år) som har brukt cannabis noen gang øker jevnlig, mens andelen storforbrukere av cannabis øker ikke. Bruk av cannabis (16-64) var det i 2012 to av ti som rapporterte bruk av cannabis minst en gang i livet. 3,4 % hadde brukt det de siste 12 måneder og 1,5 % hadde brukt cannabis i løpet av de siste ukene. Bruk av cannabis er vanligere blant menn enn kvinner. Høyfrekvent bruk ble rapportert av 0,3 % (Sirus 2013). I både hasj og marihuana er det stor variasjon i THC (virkestoffet). Vanligvis inneholder cannabis og marihuana om lag 10-20 prosent THC. I de senere år er det imidlertid dyrket frem marihuana med et svært høyt innhold av THC (over 20%). Dette gir en markant økning av sannsynligheten for rusutløste psykoser hos brukere. Når det gjelder bruken av illegale rusmidler blant ungdom i alderen 15-16 foreligger det et internasjonalt studie gjennomført av ESPAD (The European School Survey Project in Alcohol and Other Drugs) i 2011. I dette studiet fremkommer det at blant norske ungdommer er det 5 % som har prøvd narkotiske stoffer, mens snittet i de andre europeiske land ligger på 18 %. Politiets statistikk for Lenvikregionen (Sørreisa, Dyrøy, Lenvik, Tranøy, Berg og Torsken) viser at det ble registrert 169 straffesaker knyttet til narkotika. Politiet har hatt en økning i straffesaker med narkotika på 19,8 %. Straffesaker knyttet til narkotika utgjør ca. 15 % av alle straffesaker hos Lenvik lensmannskontor. Når det gjelder bruk av illegale dopingmidler så er forekomsten av dette ikke stort. Det meldes om enkelttilfeller som er i kontakt med helsetjenester med bakgrunn i bruk av steroider m.m. Forekomsten sees som oftest i sammenheng med kroppsbygging. Det er gjort endringer i lovverket noe som medfører at det er straffbart å bruke prestasjonsfremmende midler. De lokale treningssentre har et aktivt fokus på denne problematikk, og de tar avstand fra bruk ved sentre. 2.1.6 Vanedannende legemidler En økende andel av det norske folk har en holdning til at nesten alle problemer kan løses ved piller/ medikamenter. Dessverre har dette medført at en del personer har blitt påført et medikamentmisbruk av lovlige forskrevne medikamenter. Som en følge av dette er det både nasjonalt og lokalt avdekket illegalt salg av diverse foreskrevne medikamenter. Det vi ser av data som knytter seg til salg av vanedannende medikamenter er at Lenvik ligger på nasjonalt nivå. Legetjenestene i kommunen har klare føringer på at det skal lages avtaler med pasienter som det forskrives vanedannende medikamenter til. I denne avtale skal det fremgå hvorfor det forskrives slike medikamenter, og hvor mye medikamenter pasienten skal bruke. Fastlege har ansvaret for å påse at avtalen følges opp, og at forskrivning skjer i henhold til avtalen. Dette for å unngå at forbruket øker. Videre må fastlege påse at forskrivningen alltid vurderes i henhold til førerkortforskriften, noe som kan brukes for å motivere pasienten til å redusere sitt forbruk. Lenvik kommune har avtale med politiet om at forskrivende lege blir informert dersom det blir gjort beslag av medikamenter som er misbrukt eller videresolgt av pasient. Vedtatt i k.sak 72/14 Side 8 av 30

2.2 Rusmiddelsituasjonen i Lenvik kommune For å gi et bilde av rusmiddelsituasjonen i Lenvik kommunen innebærer dette både å gi et bilde av legalt salg av alkohol og bruk av illegale rusmidler. Det er også viktig å gi et korrekt bilde av de skadevirkninger som alkoholen gir mange av våre innbyggere i kommunen. 2.2.2 Utvikling av alkoholbruken Lenvik kommune Når det gjelder bruk av alkohol, finnes det god oversikt av alkoholsalget. Det er tre kilder for å få oversikt over det registrerbare salget av alkohol: Salg av øl og rusbrus i butikk, salg av sterkøl, vin og brennevin på vinmonopolet og skjenking av alle slags alkoholsorter på restaurant mv. liter pr innbygger 100 80 60 40 20 0 Lenvik 2007-2013 snitt liter 15 år- 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Salg alkohol butikk/ uteliv liter 15 år- Salg vin monopol liter 15 år- Totalt salg liter 15 år- Gjennomsnitt landet Totalforbruket fra 2007 til og med 2012 viser nedgang i totalsalget fra 2009. Totalt sett er det nedgang i gjennomsnittsforbruket noe som må betraktes som positivt. Kommunen har ikke oversikt over uteliv og butikker, slik at vi må basere oss på tall fra 2012 i denne analysen. 2.2.3 Oversikt over salgs- og skjenkebevillinger i Lenvik pr 01.01.2014 Tabell Årstall 2009 2010 2011 2012 2013 Skjenkebevillinger/ bedrifter totalt 12 14 13 13 13 Ambulerende bevillinger 29 35 24 20 16 Enkelt anledninger 25 8 18 20 40 Årstall 2009 2010 2011 2012 2013 Salgsbevillinger/ bedrifter totalt 16 16 16 15 14 Antall dagligvarebutikker 16 16 16 15 14 2.2.4 Alkoholomsetning i vareliter gjennom gitte bevillinger i Lenvik Antall 1000 liter Alkoholkategori 2009 2010 2011 2012 2013 Faktisk solgt mengde Gr.1 Øl 463 824 464 668 460 242 445 279 liter Omsatt mengde Gr.1 Øl 53 494 33 818 39 645 37 030 Omsatt mengde Gr.2 Vin 4 142 4 200 3 205 2 543 Omsatt mengde Gr.3 Brennevin 1 511 1 874 1 790 1 403 Vedtatt i k.sak 72/14 Side 9 av 30

År 2009 2010 2011 2012 2013 Inntekter fra salgs- og 136 281 136 527 128 194 130 286 skjenkegebyr 2.2.5 Salgsopplysninger Vinmonopolet antall 1000 liter Omsetning Kategori 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Faktisk solgt liter Faktisk solgt liter Faktisk solgt liter Faktisk solgt liter Svakvin 159 156 179 182 191 194 201 Brennevin 56 57 59 58 55 53 52 Øl 5 15 6 4 6 6 7 Totalt 220 228 244 244 252 253 260 2.2.6 Ungdomsundersøkelse I forhold til rullering av handlingsplanen ble det besluttet å foreta en undersøkelse blant ungdom og foresatte i ungdomsskolealder i Lenvik kommune. Dette for å få en oversikt over vaner og holdninger i forhold til rusmidler og røyk/snus. Denne undersøkelsen er en følgeundersøkelse av ungdommer som gjennomføres av Universitetet i Tromsø. Røyking, rusmidler og dop. Røyker du, eller har du røykt Tobakk 90 % aldri 4 % av og til 5 % sluttet Snus 90 % aldri 3% daglig 4 % av og til Antall ungdom som bruker tobakk er relativt lavt, og anses som meget positiv. Når det gjelder alkoholbruk viser undersøkelsen at 40 % av ungdommen har drukket minst et lite glass alkohol. Av disse var det rundt ¼ del som ikke hadde drukket alkohol de siste tre måneder. Over halvparten av ungdommene som svarte dette var elever i 10. klasse. Mange (55 %) svarte at de var sammen med jevnaldrende når de drakk alkohol, mens 15 % svarte at de var sammen med foreldrene. Kun 3 % av ungdommene rapporterte at de fikk alkohol fra foreldrene. Kommentar fra arbeidsgruppe: Det anbefales at det gjennomføres årlige ungdomsundersøkelser for elever i ungdomsskoletrinnet. Dette vil sikre at kommunen får registrert og kartlagt ungdommers holdninger og bruk av rusmidler. 2.2.8 Kontroll med salg og skjenking av alkohol Det har i inneværende bevillingsperiode vært gjennomført salgs og skjenkekontroll i samsvar med alkohol forskriftens bestemmelser om at hvert salgs- og skjenkested skal kontrolleres minst en gang årlig. Det har vært avholdt møter med næringen der en bl.a har drøftet forhold knyttet til skjenking i forbindelse med ungdomsarrangementet. 2.2.9 Pasienter til utredning Det er et antall brukere som henvises til tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Vedtatt i k.sak 72/14 Side 10 av 30

2.2.10 Klienter i Nav SSB tall for perioden 2008-2012. 2008 2009 2010 2011 2012 Sosialhjelpsmottakere 18-66 år 237 255 251 203 197 Sosialhjelpsmottakere med barn 54 50 57 51 53 Det opplyses at rustjenesten i NAV har arbeidet med 87 saker, 17 nye saker. Videre opplyses det at 19 saker er avsluttet. 2.2.11 Kommunal legetjeneste Data fra leger i perioden 2010-2012 er hentet fra kommunelegen. Kommentaren fra kommunelegen på data som er fremlagt, er at diagnosesystemet er upresist. Slik at statistikken sannsynligvis er upresis, og er lite dekkende for den reelle situasjon. Kommunelegen i Lenvik mener at antallet kroniske alkoholmisbrukere er langt større enn det som fremkommer av statistikken. Når det gjelder antall selvmordsforsøk, menes dette å gi et reelt bilde av situasjonen i kommunen. Legetjenesten og sosialtjenesten har anledning å søke på vegne av pasient/ bruker om rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Diagnose (ved legekontorer i Lenvik) 2010 2011 2012 Kronisk alkoholmisbruk diagnose P15 18 17 17 Akutt intox alko/legemiddel/narko diagnose 1/1/11 3/3/14 3/2/22 P16/A84/P19 Legemiddelmisbruk P18 6 7 11 Stoffmisbruk P19 11 14 22 Selvmordsforsøk P77 5 4 4 Henvisning rusbehandling av fastlege Legevakt Diagnose (ved interkommunal legevakt Lenvik) 2010 2011 2012 Kronisk alkoholmisbruk 13 11 16 Akutt intox 32/16/7 40/15/8 39/16/11 Legemiddelmisbruk 3 6 5 Stoffmisbruk 7 8 11 Selvmordsforsøk 23 19 25 2.2.12 Legemiddel assistert rehabilitering (LAR) LAR er tverrfaglig spesialisert behandling der substitusjonsbehandling inngår som et deltiltak i et helhetlig rehabiliteringsforløp for opiat avhengige. Behandlingen i LAR organiseres som et trepartsamarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, sosialtjenesten i kommunen og primærhelsetjenesten, med pasienten i midten. Det er registrert to LAR brukere i kommunen, tallet vurderes å være lavt. Det bør undersøkes hvorfor antallet med LAR brukere er så lavt i Lenvik. 2.2.13 Lovbrudd Når det gjelder sammenhengen mellom alkoholbruk og vold både på individ og systemnivå er det påvist en klar sammenheng. I en stor andel av voldstilfellene er enten utøver, offer eller begge parter alkoholpåvirket. En del skader blir påført på grunnlag av Vedtatt i k.sak 72/14 Side 11 av 30

andres alkoholbruk som vold, trafikk skader (promille), fosterskader og utrygghet for personer i omgivelsene til den som drikker. Voldssaker Lenvikregionen (ekskl. familievold) 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 92 91 80 81 80 71 64 a-2007 b-2008 c-2009 d-2010 e-2011 f-2012 g-2013 Familievold (strl. 219) 25 20 15 10 18 21 16 11 14 5 5 3 0 a-2007 b-2008 c-2009 d-2010 e-2011 f-2012 g-2013 Vedtatt i k.sak 72/14 Side 12 av 30

1.127 straffesaker i Lenvikregionen 2013 Narkotika Diverse Seksuelle overgrep Legemssaker Familievold Tyveri Vegtrafikk Grove tyveri Skadeverk Naskeri Trusler Fiskeri 2.2.16 Folkehelseprofil Som et ledd i folkehelsearbeidet utarbeides det folkehelseprofiler for kommunene. Profilen for Lenvik gir en indikasjon om folkehelsen for kommunen (vedlegg). Profilen knytter seg opp mot følgende områder; befolkning, levekår, miljø, skole, levevaner, helse og sykdom. Det vi kan se som utfordring med relevans for rusmiddelrelaterte utfordringer er følgende områder. I Lenvik kommune er utdanningsnivået noe lavere enn landet for øvrig, andelen uføretrygdede i aldersgruppen 18-44 år er vesentlig høyere enn landet for øvrig. Barn med aleneforsørgere er høyere enn landet for øvrig. Når det gjelder trivsel på skole, og frafall i videregående skole scorer vi dårligere enn landet for øvrig. 3. Nasjonale og lokale mål og retningslinjer Regjeringens politikk på rusfeltet har som overordnet mål å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner, tredjepart og for samfunnet. Dette skal bidra til flere friske leveår for befolkningen. (Stortingsmelding 30, 2011) Regjeringens satsningsområder for rusmiddel politikken: - Forebygging og tidlig innsats - Samhandling tjenester som jobber sammen - Økt kompetanse og bedre kvalitet - Hjelp til tungt avhengige redusere overdosedødsfall - Innsats for pårørende og mot passiv drikking. I stortingsmelding nr. 30 (2011) vektes det en helhetlig rusmiddelpolitikk. Denne politikken er knyttet til et arbeid som strekker seg fra virksom forebygging, tidlig innsats og hjelp til de som har omfattende rusproblemer, til en politikk som også ivaretar pårørende og tredjepart som rammes av skader av rusmiddelmisbruk. Det poengteres at det har vært for lite fokus på passiv drikking, de som rammes av andres drikking. Den allmenne bruken av alkohol påvirker andres frihet. Spørsmål om regulering av omsetning av alkohol handler derfor ikke bare om frihet til noe, men også om andres frihet fra noe. Vedtatt i k.sak 72/14 Side 13 av 30

Fra statlig side påpekes det at bransjehensyn ofte veier tyngre enn folkehelsa, lovverket legger derfor opp til at folkehelsen skal prioriteres fremfor næringsinteresser. Når folkehelseperspektivet skal integreres i alkoholpolitikken innebærer dette at det føres en alkoholpolitikk som reduserer de negative konsekvenser rusmiddelbruk har for enkeltmennesket og samfunnet. Nasjonale målsetninger kan konkretiseres som følger: Redusere skadevirkninger ved alkoholbruk, individuelt og samfunnsmessig Reduksjon av misbruket av cannabis, ecstasy og liknende stoffer blant ungdom og yngre voksne Økt bevissthet og sammenhengene mellom bruk/misbruk av forskjellige rusmidler Heve debutalderen for bruk av alkohol Styrke negative holdninger til narkotika og misbruk av alkohol Et bedret og mer effektivt behandlings- og omsorgstilbud til rusmiddelbrukere Strategier for å oppnå målene: Samarbeid med hjem og skole i det holdningsskapende arbeidet Bred mobilisering av frivillige krefter, organisasjoner og ungdomskulturelle miljøer Kommunen, det lokale politi og lokalmiljøene skal spille en sentral rolle i det forebyggende arbeidet Det forebyggende arbeidet skal ha langsiktig perspektiv Innsatsen skal rettes mot hele befolkningen og mot risikogrupper Ungdom og unge voksne skal være viktige målgrupper for innsatsen Behandlings- og omsorgstiltak skal spille på lag med frivillige organisasjoner, grupper og enkeltpersoner Ettervernet skal styrkes 3.1 Forebyggende tiltak Gjennom samhandlingsreformen har regjeringen påpekt behovet for å legge større vekt på folkehelse og forebygging. Dette har medvirket til en egen folkehelselov, som trådte i kraft 1.januar 2012. Den skal sikre at samfunnet fremmer helse, forebygger sykdom og reduserer sosiale helseforskjeller. Denne loven legger et tydeligere og mer helhetlig ansvar for befolkningenes helse til kommuner og fylkeskommuner. Bruk av rusmidler innebærer helserisiko. Derfor er det viktig å tenke helse i alt vi gjør for å forebygge rusrelaterte problemer. 3.1.1 Forebyggende tiltak. Rusmiddelproblemer oppstår og utvikler seg på mange ulike arenaer og i ulike faser av livet. Skal kommunen lykkes med å redusere rusmiddelproblemene, må forebyggingen rette seg mot flere arenaer som befolkningen deltar på. Det kan blant annet være barnehage, skole, arbeidsliv og ulike fritidsarenaer. Kommunens rusmiddelpolitiske handlingsplan kan ikke omtale alle forebyggende tiltak, men det er naturlig å fokusere på to typer tiltak: Vedtatt i k.sak 72/14 Side 14 av 30

3.1.2 Tiltak for å redusere etterspørselen etter rusmidler. Slike tiltak omfatter for eksempel undervisning, informasjon om skader, kampanjer og holdningsskapende arbeid som har som mål å redusere bruk av rusmidler. Hensikten er å påvirke folks holdninger til bruk av alkohol og narkotika. Etterspørselsreduserende tiltak er et viktig supplement til de regulatoriske virkemidlene som kommunen har til rådighet. 3.1.3 Tiltak for å regulere tilgjengeligheten av rusmidler. Slike tiltak omfatter reguleringer og restriksjoner i forhold til åpningstider, salgs og skjenking av alkohol, og samarbeid med lokale politimyndigheter om tiltak mot ulovlig narkotikaomsetning. 3.2 Lokale målsetninger Lenvik kommune For Lenvik er det viktig å redusere de negative konsekvenser som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Kommunens hovedmål konkretiseres til følgende: Tydelig fokus på folkehelse og tidlig innsats Et godt samordnet og tverrfaglig samarbeid Utsette debutalder for alkohol og nikotin lengst mulig Begrense rusbruk blant ungdom Redusere totalforbruket av alkohol. 3.2.1 Strategi for måloppnåelse For å rette et tydelig fokus på folkehelsen, og fokusere på tidlig innsats, skal det legges til rette for anvendelse av ulike kartleggingsverktøy. Kommunen må bruke slike verktøy for å kartlegge omfanget av rusmiddelproblematikken eksempelvis ungdomsundersøkelser. Det er svært viktig at politiet gir kommunen et korrekt bilde av vold og seksuelle overgrep der overgriper eller offer er beruset. Kommunen, politi og lokalmiljøer skal spille en sentral rolle i det rusforebyggende arbeidet i kommunen. Kommunen må ha et langsiktig perspektiv i det forebyggende arbeide. De tiltak som iverksettes skal både være universelle og rettes mot hele befolkningen samtidig som vi skal rette tiltak mot risikogrupper. Ungdommer og unge voksne skal være en viktig målgruppe for vår innsats. 3.3 Nye tiltak På grunnlag av nåværende situasjonsbilde, samt nasjonale føringer og retningslinjer, er det behov for nye tiltak i forhold til utfordringene i kommunen. Noen av tiltakene er iverksatt siden forrige rullering, mens andre ennå ikke er på plass. Det foreligger tiltak, både på primær, sekundær og tertiær nivå. Generelt vil det være viktig at kommunen sikrer seg at det er innarbeidet rutiner/ retningslinjer for det kommunale rusarbeid. Dette med bakgrunn i at det er flere virksomheter som yter tjenester til denne gruppen. Kommunen har et ansvar for å gi helhetlige og koordinerte tjenester. Kommunen implementerer i løpet av juni 2014 kartleggingsverktøyet brukerplan, for å få en større og bedre oversikt over utfordringene på rusfeltet. Nedenfor er det konkrete forslag på tiltak som iverksettes i løpet av planperioden. 1. Det bør innføres felles rusforebyggende program i Ungdomsskolen. 2. Det bør implementeres UNG DATA i kommunen. Vedtatt i k.sak 72/14 Side 15 av 30

3. SLT grupper på videregående skoler 4. Godkjente dørvakter og bartendere ved større arrangementer 3.4 Tiltak og satsningsområder De tiltak som kommunen skal gi er pålagte oppgaver etter ulikt lovverk, her gis det en kortfattet beskrivelse av oppgavene innenfor rusmiddelfeltet. I hovedsak er det disse lovene som er styrende for arbeidet: Lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk (Lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v) opphevet erstattet av Lov om Helse- og omsorgstjenester og pasient- og brukerrettighetsloven. Lov av 19. november 1982 nr. 6 om helsetjenester i kommunene lov av 17. juli 1992 om barneverntjenester Lov av 5. august 1994 om vern mot smittsomme sykdommer Lov av 7.februar 1999 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern Lov av 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten Aktuelt lovverk i arbeid med rusmiddelavhengige: Lov av 24. juni 2011 nr. 29 Folkehelseloven Lov av 2 juli 1999 nr. 64 Lov om Helsepersonell m.v Lov av 2. juli 1999 nr. 63 Lov om pasient- og brukerrettigheter Lov av 24. juni 2011 nr. 30 lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Lov av 18. desember 2009 nr. 131 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen De viktigste juridiske endringer de siste år. Lov om sosiale tjenester er opphevet og erstattet med Lov om sosiale tjenester i NAV og Helse og omsorgstjenesteloven, pasient og brukerrettighetsloven m.fl. Det er i dag Helseforetakene som har ansvar for tildeling av behandlingsplass til alle rusmiddelavhengige. Dette er nedfelt og regulert i Pasientrettighetsloven. Alle rusmiddelavhengige har rett til fritt sykehusvalg. Etter at Helseforetakene overtok ansvaret har det vist seg at det er vanskeligere å få plass i institusjon og ventetiden for behandling er lengre enn tidligere. Kommunen er forpliktet til å gi et alternativt opphold i privat institusjon i påvente av plass i Helseforetaket dersom dette vurderes påkrevd og nødvendig. Kommunen må bære kostnaden ved plass i privat institusjon. Kommunen har på lik linje med fastlegene ansvar for kartlegging, utredning og henvisning av rusmiddelavhengige til spesialisthelsetjenesten. Kommunen er som nevnt pliktig til å følge opp disse brukerne både før, under og etter behandling. Alle Rusmiddelavhengige har rett til Individuell Plan jfr helse- og omsorgstjenesteloven 7-1. Kommunen skal utarbeide tiltaksplan for rusmiddelavhengige som er i institusjon etter vedtak med hjemmel i Helse- og omsorgstjenesteloven 10-2 eller 10-3. Vedtatt i k.sak 72/14 Side 16 av 30

3.5 Faglige utfordringer De faglige utfordringene må møtes med et bredt spekter av tiltak som direkte og indirekte påvirker de faktorene som har betydning for helsen. Tiltakene må forankres i sektorene som har ansvar for å skape gode levekår. Det er velkjent at ulike levekår skaper ulik helse. En levekårsbedring må særlig ta hensyn til utsatte grupper som står i fare for uheldig helseutvikling. En bredt anlagt massestrategi og en spesifikk høyrisikostrategi må gå hånd i hånd. Kunnskap om effekten av forebyggende tiltak er blitt bedre, og en av de største utfordringene blir å omsette kunnskap til handling. I dette arbeidet må det trekkes på internasjonale erfaringer med hensyn til iverksetting av programmer og tiltak, samt se på effekten av disse når det gjelder helse- og levekår. En rasjonell beslutningsprosess starter med en objektiv tilnærming til problemet, utforsking av ulike strategier og tiltak, overvåking av tiltaket og evaluering av effektene. En effektiv iverksetting av tiltak krever faglig kompetanse i mange sektorer og er en organisatorisk utfordring for kommunen. 3.6 Forebygging rettet mot ungdom Det er grunnlag for å påpeke at rusproblemer ikke rammer tilfeldig. Enkelte ungdommer er mer sårbare enn andre og har større sannsynlighet for å få problemer med rusavhengighet. De samme tendensene ses i forhold til de som har en tidlig alkoholdebut. Dette er ungdommer som fremstår som en minoritet på andre områder, og tenderer til å peke seg negativt ut når det gjelder normbrytende og psykososial tilpasning. Når det gjelder de mer akutte skadene av alkohol, er dette hendelser som rammer helt tilfeldig (jfr. Pape m.fl. 2006). Det ser ut til at ungdommer med et høyt alkoholforbruk kan assosieres med foresatte som gir ungdommen få restriktive regler, samt at disse foresatte ofte har et høyt alkoholforbruk selv. Tilsvarende viser det seg at ungdommer med tett oppfølging, klare grenser og engasjerte foreldre har et lavere forbruk og mindre forekomst av rusrelaterte problemer. Dette indikerer et behov for å rette ulike strategier i utformingen av det forebyggende arbeidet. 3.7 Mål for forebyggingsarbeidet Øke debutalderen Bevisstgjøre foreldre i forhold til grensesetting/tydelighet på at det ikke er lov å drikke når man er under 18 år Bevisstgjøre foreldre som rollemodeller. Påvirke foreldres alkoholbruk Redusere forekomst og hyppighet av høyrisikodrikking (beruselse) blant unge Hindre at barn/unge begynner å røyke Regulere tilgjengeligheten av alkohol, reduser totalkonsumet blant unge Så tidlig som mulig fange opp avvikende atferd, psykisk lidelse og uheldige oppvekstsvilkår blant barn, som kan lede til avvikerkarriere og etter hvert rusmisbruk. For å rette et tydelig fokus på folkehelsen, og fokusere på tidlig innsats, skal det legges til rette for anvendelse av ulike kartleggingsverktøy. Kommunen må bruke slike verktøy for å kartlegge omfanget av rusmiddelproblematikken eksempelvis Vedtatt i k.sak 72/14 Side 17 av 30

ungdomsundersøkelser. Det er svært viktig at politiet gir kommunen et korrekt bilde av vold og seksuelle overgrep der overgriper eller offer er beruset. Kommunen har iverksatt arbeide med å implementere et forebyggingsprogram i forhold til alkohol i ungdomsskolen. Formålet med programmet er å arbeide med foresattes holdninger til ungdommens bruk av rusmidler/alkohol. I Lenvik ble det i forrige periode vedtatt å etablere en egen tverrfaglig gruppe med ansvaret for det rusforebyggende arbeid, begrunnelsen for etableringen var knyttet til behovet av en mer systematisk tilnærming i det forebyggende arbeidet. Gruppen skulle sikre et økt kunnskapsgrunnlag for videreutviklingen av det rusforebyggende arbeidet 4.1 Tiltak for rusmiddelavhengige. Reglene i sosialtjenesteloven kapittel 6 er i hovedsak videreført i helse- og omsorgstjenesteloven kap. 10 uten endringer. Sosialtjenestelovens 6-1 tiltak for rusmiddelavhengige er derimot ikke videreført, men kommer inn under reguleringen av helse og omsorgstjenester 3-2, nr. 1 til nr. 6. jf. Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a rett til nødvendig helse- og omsorgstjenester fra kommunen. 4.1.2 Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige Dersom noen utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare ved omfattende og vedvarende misbruk, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelige, kan det vedtas at vedkommende uten eget samtykke kan tas inn i en institusjon utpekt av regionalt helseforetak jf. Spesialisthelsetjenesteloven 2-1 a andre ledd, for undersøkelse og tilrettelegging av behandling, og holdes tilbake der i opptil tre måneder (jfr. helse og omsorgstjenesteloven 10-2, en videreføring av lov om sosiale tjenester 6-2). Forutsatt at alle kriterier er oppfylt samtidig, kan kommunen fremme sak for Fylkesnemnda for sosiale saker. Etter vedtak i Fylkesnemnda vil det være mulig å holde den rusmiddelavhengige tilbake i institusjon i inntil 3 måneder. 4.1.3 Gravide rusmiddelavhengige Kan holdes tilbake uten eget samtykke etter vedtak fattet i Fylkesnemnda for sosiale saker. Dette gjelder kun dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade og dersom ikke andre hjelpetiltak er tilstrekkelige. jfr helse og omsorgstjenesteloven 10-3. (Dette er en videreføring av lov om sosiale tjenester 6-2a.) Kommunens plikt til å vurdere bruk av tvang etter melding fra pårørende jf. Helse- og omsorgstjenesteloven 10-1. Dette er videreføring av lov om sosiale tjenester 6-1 a. Definisjonen av pårørende er definert i pasient- og brukerrettighetsloven 1-3 bokstav b. Kommunen skal ved melding fra pårørende om omfattende rusmiddelmisbruk foreta de nødvendige undersøkelser i saken og vurdere om det skal fremmes sak etter 10-2 eller 10-3 i helse og omsorgstjenesteloven. Når saken er utredet, skal den pårørende ha tilbakemelding om dette. 4.1.4 Rusmisbruk og psykiske lidelser Det er en klar sammenheng mellom rusmiddelmisbruk (både alkohol og narkotika) og psykiske lidelser. Hva kom først - rusmisbruket eller den psykiske lidelsen? Så langt har ingen kunnet gi et klart svar på dette spørsmålet. Det som er klart er at det er en sammenheng mellom psykiske lidelser og rusmisbruk - og omvendt. Vedtatt i k.sak 72/14 Side 18 av 30

Når en person som er i kontakt med hjelpeapparatet har rusproblemer, må psykisk helse kartlegges. Pasienter med alvorlig ruslidelse har ofte samtidig psykisk sykdom, og pasienter med psykisk sykdom har hyppigere ruslidelse enn gjennomsnittet i befolkningen. Kombinasjonen ruslidelse og psykisk lidelse har fått kortnavnet ROPlidelse 4.2 Arbeidsgiveres ansvar for det rusforebyggende arbeid I Norge er det ca. 2,6 mill. mennesker i arbeid. Opp til 10 % av disse har et risikofylt alkoholforbruk eller drikker med risiko for helsemessige konsekvenser. 30 % av korttidssykefraværet og 15 % av langtidsfraværet antas å være rusrelatert. Arbeidslivet er en viktig arena for rusforebygging. Dette gjelder også Lenvik kommune som arbeidsgiver. Virksomheter som tør snakke om sin alkoholkultur, og som utarbeider klare retningslinjer for hvordan ledere skal reagere på brudd, skaper et bedre arbeidsmiljø bl.a. på grunn av forutsigbarhet. Det er også av stor betydning at norske virksomheter bidrar til at ansatte med rusmiddelproblemer får et tilbud om hjelp så tidlig som mulig, for å redusere. Her kan kommunens Akan arbeid spille en viktig rolle. 4.3 Tiltak for å regulere tilgjengeligheten på alkohol (Bevillingspolitikken) Alkoholloven regulerer tilgjengeligheten av alkoholholdig drikk, blant annet gjennom bevillingssystemet, ved fastsettelse av vilkår for hvordan salg og skjenking, samt kontroll med at vilkårene blir overholdt. Loven inneholder også regler som tar sikte på å påvirke etterspørselen, som for eksempel forbudet mot alkoholreklame. All omsetning av alkoholholdig drikk krever særskilt offentlig tillatelse (bevilling), og de fleste bevillinger gis av kommunen. Prinsippet bak det kommunale bevillingssystemet er at tilgjengelighet av alkohol i hovedsak skal bestemmes av de lokale myndigheter. Alle bevillinger skal utøves i henhold til alkohollovens regler. Overtredelse av alkoholloven eller forskrifter gitt i medhold av den, kan medføre inndragning av bevillingen. Slike overtredelser er også straffbare. I alkoholloven søkes en rekke kryssende hensyn ivaretatt. På den ene siden ønsker myndighetene at alkohol skal være tilgjengelig, og på den andre siden ønsker man å begrense de sosiale skadene alkohol medfører. Det er arbeidsplasser og inntekter knyttete til salg og skjenking av alkohol, samtidig som alkohol påfører samfunnet og enkeltmennesker betydelige lidelser. Det er ingen tvil om at økt tilgjengelighet medfører større forbruk. Erfaringen fra Tromsø i mars 09 er stor nedgang i salg av øl etter at det ble innført 2 timers kortere salgstid. En del kommuner har innført/innfører begrensninger i skjenketidene, nettopp med mål å redusere forbruket av alkohol. Dette sammen med promillekontroller og synlig politi i helgene, er kanskje de mest effektive begrensende tiltak. 4.3.1 Målsetting Målet er å redusere alkoholforbruket i Lenvik kommune i samsvar med nasjonal målsetting. For å oppnå denne målsettingen skal det i programperioden føres en restriktiv bevillingspolitikk. Vedtatt i k.sak 72/14 Side 19 av 30

4.3.2 Saksbehandlingsregler Søknader om nye salgs- og skjenkebevillinger behandles to ganger årlig. Innkomne søknader pr 1.4. og 1.10. danner grunnlaget for behandlingen. Kommunestyret vedtar fireårig bevillingsperiode i planperioden/ kommunestyreperioden. 4.3.3 Delegasjon: I medhold av alkohollovens 1-12 vedtas slik delegasjon av myndighet: - Utvidelse av skjenkelokale for en enkelt anledning, 4-2, 4. ledd Rådmannen - Utvidelse av skjenketid for en enkelt anledning, 4-4, 3. ledd Rådmannen - Bevilling for en enkelt bestemt anledning, 1-6, 2. ledd Rådmannen - Ambulerende skjenkebevilling, 4-5 Rådmannen - Godkjenning av styrer og stedfortreder ved endringer i bevillingsperioden, 1-7c, 2. ledd Formannskapet - Fastsette frist for innlevering av oppgave over forventet omsatt mengde alkohol, forskriften, 6-3 Rådmannen - Fastsettelse av bevillingsgebyr og frist for innbetaling, 7-1 og forskriftens 6-3, 1.ledd Kommunestyret 4.3.4 Inndragning av bevilling, Alkohollovens 1-8 - Ikke innlevert oppgave over forventet/faktisk omsatt mengde alkoholholdig drikk Rådmannen - Ikke betalt bevillingsgebyr Rådmannen - Bevilling er ikke benyttet siste år Rådmannen - Brudd på forskriftens kap. 1, 2, 3 og 4. Formannskapet - Gjentatt narkotikaomsetning på skjenkestedet Formannskapet (NB! Denne må sees i sammenheng med politiets stengningsadgang, Jf. alkohollovens 1-8 a 2.ledd) - Brudd på vandelskravet, 1-7 b Formannskapet 4.3.5 Salg av alkoholholdige drikker Kommunen fastsetter ikke tak på antall salgsbevillinger (Alkoholloven 1-7a, 2.ledd) Salgstider fastsettes slik: fra kl 09.00 20.00 hverdager og fra kl 09.00 18.00 på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. På søn- og helligdager, 1.mai og 17.mai, samt valgdager kan salg av alkoholholdig drikk ikke finne sted. Unntak fra disse bestemmelser behandles særskilt. 4.3.6 Skjenking av alkoholholdige drikker Det fastsettes ikke tak på antallet skjenkebevillinger i perioden. Skjenketiden for øl og vin fastsettes slik: søndag torsdag, kl. 12.00 24.00, fredag lørdag, kl. 12.00 02.00 Skjenketiden for brennevin fastsettes slik: søndag - torsdag kl. 13.00 og 24.00, fredag - lørdag kl. 13.00 02.00. Vedtatt i k.sak 72/14 Side 20 av 30

Alle dager før bevegelig helligdager og høytidsdag, med unntak av juleaften og 1. juledag, betraktes som lørdag i forhold til åpnings- og skjenketid. Dette skal også gjelde for arrangementsdagene til Finnsnes i Fest og Midt-Troms Vinterfestival, samt perioden f.o.m. 26.12 t.o.m. 31.12. (k.sak 46/12) Unntak fra disse bestemmelser behandles særskilt. Jfr. Alkoholloven 4-4. Lenvik kommune ønsker å gå i dialog med utelivsbransjen for å se på muligheten for å innføre alkoholfritt sentrum under UKM. Endringer av konsept (f. eks. fra spisested til pub) etter at bevilling er gitt, må godkjennes av kommunestyret. Kommunestyret ved rådmannen innvilger ambulerende bevillinger for skjenking av alkohol til sluttede selskaper. 4.3.7 Bevilling for en enkelt bestemt anledning. Bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk for en enkelt bestemt anledning gjelder for åpne arrangementer. Bevillingen må knyttes til en bestemt begivenhet, for eksempel festivaler, bygdedager, dansegalla og lignende. Ved søknader om skjenkebevilling for en enkelt bestemt anledning ved åpne arrangementer kan det innhentes uttalelse fra politiet. 4.3.8 Bevillingsgebyr. Lenvik kommune benytter gebyrsatser i henhold til forskrift av 8.juni 2005 nr.538 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. Kapittel 6 bevillingsgebyr. Bevillingsgebyr for ambulerende bevilling/ bevilling for en enkelt bestemt anledning innkreves når søknaden er behandlet. Gebyr ettergis ikke for arrangement som eventuelt blir avlyst. 4.3.9 Kriterier for vurdering av ulike driftskonsept: Selv om kommunene ikke har tak på antall bevillinger, er et av målene å begrense tilgangen på alkohol. Derfor bør antall skjenkesteder begrenses spesielt der alkoholholdig drikk utgjør den vesentligste omsetningsvaren. Det vil si skjenkesteder som markedsføres som puber, diskotek og restauranter med dans. Det er i denne type virksomheter det oftest oppstår voldsepisoder, ordensforstyrrelser og andre uønskede situasjoner. Nyetableringer må derfor som hovedregel presentere et reelt konsept som viser hvordan virksomheten skal markedsføres og drives. Det kan ikke påregnes at alminnelig skjenkebevilling blir gitt når det gjelder følgende driftskonsept: Kiosker og gatekjøkken. Virksomheter som drives og markedsføres som noe annet enn serveringssted. 4.3.10 Kriterier ved vurdering av lokalisering: Ved vurdering av søknader om bevilling, vil det for ulike type skjenkesteder bli lagt vekt på lokalenes beliggenhet, størrelse, beskaffenhet og egnethet, samt målgruppen for virksomheten. Det vil også bli tatt hensyn til lokalmiljøet og eventuell erfaring med tidligere driftsform, samt trafikale og/ eller ordensmessige problemer. Det kan ikke påregnes at alminnelig skjenkebevilling blir gitt når det gjelder oppstart av helt ny virksomhet i følgende områder/ situasjoner: Servering i tilknytning til idrettsanlegg, idrettshaller, barn og unges fritidsaktiviteter m.v. Vedtatt i k.sak 72/14 Side 21 av 30

Serveringssteder i umiddelbar nærhet av skoler og barnehager. Ved arrangementer der en stor del av målgruppen er barn og unge under 18 år. Serveringsvirksomhet som drives som åpne løsninger i kjøpesentra. 4.3.11 Uteservering: Skjenkesteder som har bevilling for skjenking av alkoholholdige drikkevarer på nærmere avgrenset område utendørs, kan skjenke de typer drikkevarer som bevillingen omfatter også på det utendørs skjenkeområde. Når det gjelder virksomheter som kan skjenke brennevin, må det ikke etableres barer/disker, der denne type drikkevarer skjenkes fra. 4.3.12 Musikk utendørs: Av hensyn til beboere nær restauranter og serveringssteder skal musikk utendørs opphøre senest kl. 23.00 alle dager. Unntak kan bli vurdert i hvert enkelt tilfelle i forbindelse med spesielle arrangement. Arrangementene må i hovedregel være av en slik størrelse at de omfatter mer en et skjenkested. Vedtak om å gjøre eventuelle unntak i forbindelse med spesielle arrangement avgjøres av rådmann. 4.3.13 Aldersbestemmelser ved ulike type virksomheter: Virksomheter som har bevilling for skjenking av alkoholholdige drikkevarer, må når de drives og markedsføres som annet enn spiserestaurant /kafe kontrollere at bare personer over 18 år har tilgang til skjenkeområdet etter kl.22. 4.3.14 Skjenking i kommunale bygg og idrettsanlegg: Alle arrangement i regi av Lenvik kommune skal som hovedregel være alkoholfrie. Ved spesielle anledninger kan det åpnes for skjenking av alkohol. Med henvisning til alkohollovens 8-9,3. ledd kan kommunen, faste leietakere og ansatte servere alkohol når lokalene i ovennevnte bygg disponeres til eget bruk og til sluttet selskap. Det samme gjelder dersom slike lokaler leies ut til privatperson for en enkelt anledning til sluttet selskap. (for eks bryllup eller jubileumsfeiring) Forutsetningen er at serveringen av alkohol skjer uten at det tas betaling. Øvrige som leier eller låner lokaler i ovennevnte bygg kan ikke servere alkoholholdige drikkevarer uten skjenkebevilling. Det samme gjelder dersom det tas betaling for alkoholholdige drikkevarer som serveres. Bevilling må da søkes. 4.3.15 Ambulerende skjenkebevilling: Som nevnt kan privatpersoner som låner eller leier et lokale for en bestemt anledning til sluttet selskap servere alkoholholdige drikkevarer i disse lokalene uten skjenkebevilling, dersom skjenkingen skjer uten vederlag. Selskaper og andre juridiske personer kan ikke servere alkoholholdige drikkevarer i slike lokaler uten skjenkebevilling. Det samme gjelder dersom privatpersoner skjenker alkoholholdige drikkevarer i slike lokaler mot vederlag. Alle som har behov for skjenkebevilling for en enkelt anledning kan søke om slik bevilling. Vedtatt i k.sak 72/14 Side 22 av 30