Estimering av endret avrenning fra deponiområdet på Salte Innledning Det foreligger planer om etablering av et massedeponi på et areal på Salte. Endret arealbruk og endret topografi av området kan medføre endrete avrenningsforhold. Økt avrenning kan føre til problemer med oversvømmelse/forsumpning av områder nedstrøms tiltaksområdet. For å vurdere behovet for å holde tilbake vann i perioder med mye nedbør er det gjort en grov beregning av hvilke konsekvenser det nye deponiet vil ha for avrenningen fra området. Kort beskrivelse av planområdet og dagens avrenningsforhold Det aktuelle deponiområdet har et arealet er på 360 dekar, hvorav 95 daa er myr. Resterende areal benyttes i dag som jordbruksmark (fulldyrka areal og beiteområde). Planlagt etterbruk er jordbruksmark. På grunn av grøftesystemer føres stort sett all avrenning fra området i dag til Saltekanalen sør for deponiområdet. Denne avrenningsveien ønsker en å opprettholde videre. Topografiske endringer som følge av tiltaket Det er små høydeforskjeller innenfor området (i størrelsesorden 15 m). De laveste delene ligger i den nordlige halvdelen av arealet, og her er det mye myr. Et lite høydebrekk går i øst-vestlig retning ca. midt i området. Etter at deponiet er avsluttet vil en få et dominerende høydebrekk som går i nord-sørlig retning. Deler av arealet vil få en brattere utforming. Kartene i vedlegg 1 viser topografi før og etter utbygging av deponiet. Metode for beregning av avrenning før og etter tiltak Ved avrenning fra deponiområdet ved Salte er retningslinjene for beregning av avrenning fra små felt (mindre enn 2-5 km 2 ) i Statens vegvesens håndbok N200 Vegbygging normaler fra 2014 lagt til grunn. En rasjonell formel basert på målt nedbør benyttes, og avrenningen (Q) er gitt ved: Q = C x i x A x Kf der C = avrenningsfaktor i = dimensjonerende nedbørintensitet, l/(s x ha) A = feltareal, ha Kf = klimafaktor Avrenningsfaktoren skal velges ut fra sannsynlig arealbruk i framtiden. Avrenningsfaktor for dyrket mark og parkområder er 0,2-0,4 (returperiode 10 år). For flate og permeable overflater med stor avstand ned til grunnvannet brukes de laveste verdien. For mer bratte og tette overflater eller der grunnvannspeilet ofte går opp til overflaten brukes den høyeste verdien. For å estimere avrenningen i dagens situasjon er det valgt en avrenningsfaktor på 0,3. Området er flatt med permeable overflater (ligger på tykk morene) Selv om myrområdet på arealet også representerer et flatt område, er avstanden til grunnvannet her ikke stort. Det er ikke funnet noen spesifikke avrenningskoeffisienter for myr. Plan, park, skog dyrket mark og LNF-områder settes som regel i samme kategori.
For å estimere avrenningen etter at deponiet er ferdigstilt er det valgt å benytte den høyeste avrenningsfaktoren (0,4). Området vil få en vesentlig brattere utforming, og det antas derfor også at overflateavrenningen vil øke. For nedbør med returperiode lengre enn 10 år økes C-verdien etter retningslinjene i veilederen. I dette tilfellet utføres beregningene for en returperiode på 20 år. I veilederen anbefales en økning av C-verdien med 10 % for en returperiode på 25 år (anbefalt økning for 20 års returperiode er ikke oppgitt). Det er derfor valgt å øke C-verdiene med 10 %, dvs. at C-verdien for arealet før utbygging settes til 0,33 og etter utbygging til 0,44. Dimensjonerende nedbørintensitet er hentet fra eklima (www.eklima.no). Data for den mest nærliggende nedbørstasjonen (44190 time-lye) er valgt. En forutsetning for å bruke den rasjonelle formelen for beregning av maksimalavrenning er at regnvarigheten, t r, settes til konsentrasjonstiden, t c. Konsentrasjonstiden for naturlige (ikke utbygde felt) settes til: t c = 0,6 x L x H -0,5 + 3000 x A se der t c = konsentrasjonstid, minutter L = lengde av feltet, m H = høydeforskjell i feltet, m A se = andelen innsjø i feltet, forholdstall Lengde i feltet er fra kart målt til 1000 m og høydeforskjellen til 15 m. Det finnes ikke innsjøer i feltet. Konsentrasjonstiden blir dermed = 0,6 x 1000 x 15-0,5 = 155 minutter. Det er valgt å benytte 20 års returperiode. Ettersom intervallet 155 minutter ikke finnes er det valgt å gjøre en enkel interpolasjon (se vedlegg 2) basert på dataene i tabellen under. Dette gir en nedbørintensitet på 69 l/s x ha. Feltarealet er avgrenset til det areal som blir direkte berørt og hvor en kan forvente endringer, dvs. 36 ha. Klimafaktoren for tekniske installasjoner velges på bakgrunn av forventet livstid. Klimafaktor Klimafaktoren kan ha verdier fra 1,0 og oppover. Klimafaktorer for installasjoner som har en forventet levetid på 100 år er 1,3 for 10 år returperiode for nedbør, 1,4 for 100 år og 1,5 for 200 år returperiode for nedbør. I dette tilfellet er en klimafaktor på 1,3 valgt.
Beregnet avrenning Den innhentede og beregnede grunnlagsinformasjonen settes inn I formelen (Q = C x i x A x Kf): Beregnet avrenning fra det aktuelle arealet før utbygging blir da: Før utbygging: Q = 0,33 x 69 x 36 x 1,3 = 1 186 l/s (20 års returperiode) 1 066 l/s Beregnet avrenning fra det aktuelle arealet etter utbygging blir: Etter utbygging: Q = 0,44 x 69 x 36 x 1,3 = 1 581 l/s (20 års returperiode) 1 421 Avrenningen (for en 20 års returperiode) vil dermed øke med 355 l/s, en økning på ca. 33 %. Som det framgår av figur 2 i vedl. 1 vil høydebrekket på arealet føre til at det blir to delfelt, et på 110 med avrenning mot sørøst og et på 250 dekar med avrenning mot sørvest. Det vil da være behov for å fordrøye en avrenningsøkning på 109 l/s fra delfeltet mot sørøst. Tilsvarende tall for det sørvestre feltet er 246 l/s. På det sørvestre feltet er det avsatt to areal for fordrøyningsbasseng og rensepark (markert med rosa på kartet). Det nordligste av dette vil ha tilsig fra et areal på ca. 90 dekar og det sørlige vil ha et tilsig fra et areal på ca. 160 dekar. Disse delarealene vil få et økt tilsig etter utbygging som tilsvarer 89 resp. 157 l/s. Fordrøyning og rensing Fra delområdet som renner mot sørøst er det tenkt fordrøyningsdam i østre hjørnet av planområdet, helt inn mot Ree kanalen. Dette området ligger på kotehøyde 15, noe som er 10 meter lavere enn høybrekket i nordvest hvor det nye vannskillet kommer. Man kan uproblematisk etablere et fordrøyningskammer / rensepark her på 2-3 daa, med en fordrøyningssone på 1 meter. Dette vil gi langt bedre fordrøyningskapasitet enn behovet i beregningen over tilsier på 1014 m 3 (109 l/sek x 155 min). Magasinet som er foreslått i sør vil også ligge på kotehøyde 15, noe som er 6 meter lavere enn det laveste området i nord hvor vannet kommer fra. Også i dette området er det god plass til et stort magasin. Legges dette på kote 15 og med 1 meter fordrøyningshøyde ganger 3000 m 2, får man 3000 m 3 disponibelt volum. Behovet i beregningen over viser 2288 m 3 (246 l/sek x 155 min). I tillegg til disse volumene er det foreslått et langstrakt basseng i plangrensen mot nordvest. Dette bassenget kan få en størrelse på 1-2 daa, og en fordrøyningshøyde på 0,5 meter. Funksjonen er rensing og fordrøyning av overvannet som skal ledes i grøft eller rør mot dammen i sørvest. Vår konklusjon er at det finnes store tilgjengelige arealer og godt fall, slik at det lar seg gjøre å håndtere overvannet innenfor planområdet.
Figur 1. Topografisk kart over planområdet, som viser dagens avrenningsmønster VEDLEGG 1
Figur 2. Topografisk kart over planområder etter etablering av deponi, med planlagte sedimentasjons-/fordrøyningsdammer
VEDLEGG 2 Interpolasjonskurve nedbørintensitet (returperiode 20 år)