internal funding (Ministry of Fisheries and Coastal Affairs)



Like dokumenter
Torskeutsetting - norske forsøk med yngelutsetting.

Hva er bærekraftig havbruk?

13/ Svar til Fiskeri og kystdepartementet. Utdypet faglig bakgrunn for rådene. 1. Genetiske interaksjoner

Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.

REGISTRERING AV FISKELARVER I NORD-NORSKE KYST- OG BANKFARVANN MED F/F «ASTERIAS» VAREN 1971

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund

NINA-timen Hardangerfjordseminaret 5. mai Norunn S. Myklebust, Ingeborg P. Helland og Geir H. Bolstad

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

COUNTRY REPORT- NORWAY

Gyter torsken ved lakseanlegg?

EKSAMENSOPPGAVE I AK2003 Grunnkurs i akvakultur

Genetiske studier av torsk i Skjerstadfjorden, Nordland

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding

Western Alaska CDQ Program. State of Alaska Department of Community & Economic Development

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, mars 2011.

Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015

Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad

Høring: Oppdrett av torsk i Trondheimsfjorden - forslag til utredningsprogram

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016

What's in IT for me? Sted CAMPUS HELGELAND, MO I RANA Tid

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system

Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk. Ole Torrissen

BIO 203, 2016 NORSK PENSUMLISTE

Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen

Hvilke tiltak har vi for å forhindre genetisk spredning? - Steril torsk og andre muligheter for å kontrollere kjønnsmodning i torskeoppdrett

forpliktet til å bevare villaksen. Vill kysttorsk er i nedgang langs hele norskekys- av oppdrettstorsk. ICES har siden 2004

Delinnstilling 1 til Fiskeridirektøren

Is the aquaculture production in the Hardangerfjord system beyond sustainable frames?

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ,

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

NPD Factpages. Survey. General information. NPDID for survey 7980 Factmaps in new window Status. Ferdig Barentshavet - Sør.

NPD Factpages. Survey. General information. NPDID for survey 8324 Factmaps in new window Status. Ferdig Norskehavet.

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode.

Betydning av skjul for bæreevne for hummer i havbeite. Ann-Lisbeth Agnalt, Eva Farestveit, Knut E. Jørstad & Ellen S. Grefsrud

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

The Research Council of Norway, grants and levels of research

Kvalitet og industri

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Smittepress fra lakselus på vill laksefisk estimert fra luselarvefelt med stor variabilitet. Nr.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

Nye metoder for mer effektiv notvasking og forlengelse av vaskeintervaller på kommersielle oppdrettsanlegg i sjøen.

Atferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjorden

NPD Factpages. Survey. General information. NPDID for survey 8339 Factmaps in new window Status. Ferdig. Marked available

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

FREKVENS AV EMBRYONAL FEILUTVIKLING HOS SILD (Clupea harengus) FRA EN DIOKSINFORURENSET FJORD (FRIERFJORDEN, TELEMARK)

Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS

Norsk institutt for. for naturforskning

SOME EMPIRICAL EVIDENCE ON THE DECREASING SCALE ELASTICITY

HYQH"Ã. 'HQÃGnUOLJHÃVDPPHQKHQJHQÃPHOORPÃHQÃJ\WHEHVWDQGVÃVW UUHOVHÃPnOWÃLÃ

Fiskesymposiet, Bergen februar Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

Eksamensoppgave i BI 1003 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

Er rømmingssituasjonen ute av kontroll?

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008

NPD Factpages. Survey. General information. NPDID for survey 8305 Factmaps in new window Status. Ferdig. Marked available

Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning

NPD Factpages. Survey. General information. NPDID for survey 8030 Factmaps in new window Status. Ferdig Barentshavet - Sør.

Lys, miljø og kjønnsmodning

Gytefelt for torsk på Skagerrakkysten

Soneforvaltning som verktøy

HONSEL process monitoring

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode

Velkommen! Den første konferansen om klimaet og fiskeri- og havbruksnæringen. SINTEF Fiskeri og havbruk NINA - Veterinærinstituttet

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett

Uten bedret lønnsomhet er det trolig bedre økonomi og helsegevinst og spise importert hestemakrell fra Namibia?

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010.

Screening, rett for noen hvem har rett?

ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT. by and between. Aker ASA ( Aker ) and. Investor Investments Holding AB ( Investor ) and. SAAB AB (publ.

Hva vet vi om effekten av kultivering?

INTPART. INTPART-Conference Survey 2018, Key Results. Torill Iversen Wanvik

05/08/2002 Bugøynes. 16/08/2002 Bugøynes

Generalization of age-structured models in theory and practice

Genetiske påvirkninger på villaks er det noen fare? Vidar Wennevik Havforskningsinstituttet

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR

laksi ytre Nordfjord januar 1992

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Institutt for fiskeribiologi Universitetet i Bergen 5011 Nordnes

Rømming Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Hva har leverandørindustrien behov for fra myndighetene for å utvikle forretningsmodeller? Bjørn Åge Hjøllo Prosjekt ansvarlig NAVTOR A/S

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

ASC- og MSC- sertifiseringer bidrar til å bevare havets mangfold. ASC and MSC certifications help protect the diversity of the sea

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus Pål Arne Bjørn (koordinator)

FHF møte september 2014

Matre. havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

EKSAMENSOPPGAVER/ EXAM QUESTIONS: BI3010 Populasjonsgenetikk / Population Genetics

Havbruksforskning

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Norsk - Russisk fiskeriforskningssamarbeid i Barentshavet. Maria Hammer og Alf Håkon Hoel

Rømt fisk og genetisk påvirkning

Especially terrestrial BIODIVERSITY EVOLUTION ECOLOGY. And various combinations!

Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim

Spredning av flubenzuroner i miljøet rundt lakseoppdrettsanlegg / resultater fra en feltundersøkelse

Transkript:

Institute of Marine Research (IMR) internal funding (Ministry of Fisheries and Coastal Affairs) Leading staff: Ole Torrissen, Håkon Otterå, Terje Svåsand, Karin Boxaspen IMR - Bergen: Knut E. Jørstad, Ole Ingar Paulsen, Geir Dahle, Ann-Lisbeth Agnalt, Eva Farestveit, Gunnar Bakke, Anne Grete Sørvik, Kevin Glover, Vidar Wennevik, Anders Thorsen, Svein Sundby, Erling Kåre Stenevik IMR - Aquaculture Station, Austevoll: Terje van der Meeren, Tårn Thomsen, Arve Kristiansen, Ragnfrid Magnor Jensen, Geir Ingolf Strand, Stig Ove Utskott, Sjur Åge Skår, Rina Skoglund IMR - Parivatnet Field Station, Nautnes: Jan Pedersen, Bjørnar Skjold IMR - Flødevigen, Arendal: Svein Erik Enersen, Kate Enersen, Halvor Knutsen

NATURLIG MILJØ populasjoner 1 2 3 4 5 n domestisering vill fisk KUNSTIG MILJØ rømming avl bestandsøkning havbeite rehabilitering introduksjoner domestisert stamme avl forbedret stamme fisk i kultur oppdrett KEJ89

Mål: Å skaffa grunnleggende kunnskap om genetisk variasjon hos torsk mellom og innen stammer. Denne kunnskapen vil kunna legga grunnen for et domestiseringsarbeid på torsk. Videre vil dette være verdifull grunnlagskunnskap for å vurdere genetisk påverknad på ville bestander ved rømming frå oppdrettsanlegg. Delmål: Kartlegging av genetisk struktur Innsamling av stamfisk frå utvalde lokaliteter langs Norskekysten Gjennomføring av gyteforsøk Testing av egenskaper til avkommet i en oppdrettssituasjon (eks. vekst, overleving, kjønnsmodning, m.m.)

2002-2007 Sampling stations : 148 Number of localities: 106 Total number of cod samples : 10600

Hb-1(1)

Gmo 132

PAN 1

Område Gen markør Fst (global) Fst (parvis) Norskekysten (totalt) protein 0,0252 0.0005-0.2300 DNA 0,0274 0.0000-0.2290 Finnmark protein 0,0005 0,0003-0,0070 DNA 0,0015 0.0000-0.0032 Troms protein 0,0050 0,0002-0,0331 DNA 0,0078 0.0000-0.0279 Lofoten / Vestfjorden / Nordfolda protein 0,0157 0,0006-0,1279 DNA 0.0563 0.0006-0.1941 Helgeland protein 0,0060 0,0006-0,0577 DNA 0,0027 0.0005-0.0162 Møre / Trondheimsfjorden protein 0,0020 0,0060-0,0253 DNA Vestlandet protein 0,0118 0,0070-0,0605 DNA 0,0019 0.0005-0.0076 Sørlandet protein 0,0029 0,0000-0,0145 DNA 0,0084 0.0001-0.0232

NATURLIG MILJØ populasjoner 1 2 3 4 5 n domestisering vill fisk KUNSTIG MILJØ rømming avl bestandsøkning havbeite rehabilitering introduksjoner domestisert stamme avl forbedret stamme fisk i kultur oppdrett KEJ89

Genetically marked cod strain: Genotype: GPI-1*30/30 Svåsand, T. K.E. Jørstad and T.S. Kristiansen (1990). Enhancement studies of coastal cod in western Norway. Part I. Recruitment of wild and reared cod to a local spawning stock. J. Cons. int. Explor. Mer, 47: 5-12. Jørstad, K.E. (rapporteur). (1991). Epidemiology and effects on gene pools (Workshop Report). ICES mar. Sci. Symp., 192: 211-212. Skaala, Ø., G. Dahle, K.E. Jørstad and G. Nævdal (1990). Interaction between natural and farmed fish population: Information from genetic markers. J. Fish. Biol. 36: 449-460. Jørstad, K.E., Ø. Skaala and G. Dahle. (1991). The development of biochemical and visible genetic markers and their potential use in evaluating interaction between cultured and wild fish populations.ices mar. Sci. Symp. 192: 200-205. Jørstad, K.E., G. Nævdal, O.I. Paulsen and S. Torkildsen. 1994. Release and recapture of genetically tagged cod fry in a Norwegian fjord system. In: Beaumont, A.R. (ed.) Genetic and Evolution of Aquatic Organisms, pp. 519-528. Jørstad, K.E., Paulsen, O.I., Nævdal, G. and Thorkildsen, S. 1994. Genetic studies of cod, Gadus morhua L., in Masfjord, western Norway: comparisons between the local stock and realed, artificially reared cod. Aquaculture and Fisheries anagement, 25, (Supplement 1): 77-91. Jørstad, K.E., Ø. Skaala and G. Nævdal. 1999. Genetic diversity and the Norwegian Sea Ranching Programme: a retrospective perspective. In: Stock Enhancement and Sea Ranching (eds. Howell, B., Moksness, E., & Svåsand, T). Fishing News Books, Blackwell Science Oxford, UK. Jørstad, K.E. 2004. Genetic studies in marine stock enhancement in Norway. In: K. Leber, S. Kitada, H.L. Blankenship & T. Svåsand (eds.). Proceedings of Second International Symposium on Stock Enhancement and Sea Ranching. Blackwell Science Ltd., Oxford. Jørstad, K.E., Nævdal, G., Karlsen, Ø., Torkildsen, S., Paulsen, O.I., Otterå, H. 2004. Long term studies on genetic interaction between wild and ranched cod (Gadus morhua) by use of a genetic marked strain. Fisheries Society of the British Isles Annual Symposium, 19-23 July 2004, Imperial College, London.

Austevoll / Heimarkspollen 0,8 0,6 Frequency 0,4 0,2 0 1980 1985 1990 1995 2000 2005

Masfjorden 0,3 Frequency 0,2 0,1 0 1980 1985 1990 1995 2000 2005

Øygarden 0,4 0,3 Frequency 0,2 0,1 0 1980 1985 1990 1995 2000 2005

Parisvatnet Field Station Cod juvenile production facility, 1986 2007

Genetic marked (CM) coastal cod Homozygote in a rare allele in phosphoglucose isomerase (GPI*30) Originate from 1983 yearclass (Hyltropollen) Used in stock enhancement studies 0,4 0,3 0,2 0,1 Øygarden 1980 1985 1990 1995 2000 2005 Aquaculture Station Austevoll 2002 - : Establishing a new GM strain The new yearclass is 6. generation Performance testing as farmed strain? Large scale genetic interaction studies farmed and wild stocks? Banding pattern

Project Description, application to the Norwegian Research Council 2008 Acronyme: GENESCAPE FARMED COD SPAWNING IN NET PENS: OFFSPRING RECRUITMENT UNDER NATURAL CONDITIONS AND INTERBREEDING WITH WILD LOCAL STOCK Responsible applicant: Institute of Marine Research (IMR), Bergen. Project manager: Principal scientist Knut E. Jørstad, IMR Research Group Population Genetics and Ecology Project team: Knut E. Jørstad, Terje van der Meeren, Terje Svåsand, and Anders Thorsen

PROJECT OBJECTIVES As described above the spawning experiments conducted have clearly demonstrated that spawning of farmed cod do take place in net pens and result in viable offspring, as detected for the larvae stage. A similar spawning experiment is also planned for in 2008 as part of Institute program. The main focus of this proposed project, however, is to investigate the performance of existing farmed offspring in the Heimarkspollen system with regards to recruitment to spawning population and the extent of spawning success, including interbreeding with the wild cod. Thus the main hypotheses of the new project is offspring from farmed cod spawning in net pens are viable in the wild environment and will recruit to spawning stage and interbreed with the wild, local cod population. This will be done by: Estimating the impact (abundance, frequency, geographical distribution) of farmed offspring in Heimarkspollen and adjacent waters. Carry out detailed performance comparisons of farmed and wild offspring during the recruitment period. Estimating the extent of recruitment of farmed cod offspring to the local cod spawning stock. Estimate spawning success of farmed offspring and potential interbreeding with local wild cod.

Parisvatn Field Station

Large-scale experiment initiated June 2007: Collaboration with cod industry Nærøysund Matfisk Transfer 500 000 GM cod juveniles which are reared under commercial conditions Monitoring program - detect escapement Monitoring program - spawning in net pens Evaluation of genetic effects

Frequency of GPI-2*30: Range from 0.02 0.05

Nye forvaltningstiltak - momenter Restriksjoner på transport / flytting mellom områder Utvikling av steril torsk? Bruk av stedegen stamfisk? Nasjonalt eller regionale avlsprogrammer? Alternative avls strategier? Nasjonale torskefjorder / oppdrettsfrie soner? Lofoten / Vestfjorden fri fra torskeoppdrett? Kun bruke skrei som oppdrettstorsk? Torskeoppdrett på Sørlandskysten?

Manglende kunnskap og utfordringer: Gyting i merd overleving i naturen? Innkrysning med villfisk? Levedyktighet på eventuelt avkom? Rømming av ungfisk overleving i naturen? Genprofiler hos oppdrettstorsken? Avlssystemet og kommersielle aktører? Transport av settefisk kartlegging? Utvikling av regionale avlssystem? Utviklingsprogram steril oppdrettstorsk?

Heimarkspollen Havforskningsinstituttets forskningsstasjon (IMR-Austevoll)

Overflate: ca. 3 km 3 Dyp: 120 m Volum: ca. 80 mill. m 3 Terskeldyp: 2,5 m.

Genetisk merket torsk (av lokal opprinnelse): Stamfisk valgt ut slik at en sjelden variant av GPI genets allele-par opptrer i homozygot form (dobbel dose av 30-allelet: GPI 30/30). Naturlig forekomst: mindre enn 1:10000

Tre utsettinger av egg: 2006: En merd (125 m 3 ) ca. 1000 stamtorsk ca. 1000 kg hunfisk 2007: To merder (á 350 m 3 ) ca. 4000 stamtorsk ca. 7000 kg hunfisk 2008: To gyteposer ved IMR-Austevoll, utsetting av egg ca. 600 stamtorsk ca. 1250 kg hunfisk 1,9 m 3 egg satt ut (ca. 1,3 milliarder egg)

Hydrografi 2006 8 9 1

Eggfordeling 2006 5 9 4 6 7 11 10 3 2 1

Eggfordeling 2006 9% (Andel pr. stasjon av totalt antall innsamlede egg) 8% 8% 8% 7% 13% 6% 9% 25% 7%

Eggfordeling 2008 9% (Andel pr. stasjon av totalt antall innsamlede egg) 28% 11% 16% 40%

Genetisk merkede larver (Andel genetisk merkede larver pr. stasjon i slutten av april)

Genetisk merkede larver (Andel genetisk merkede larver pr. stasjon i slutten av april)

Genetisk merkede larver (Andel genetisk merkede larver pr. stasjon i slutten av april)

Vil larvene overleve? Vi har funnet en genetisk merket torsk i Heimarkspollen på 18 cm lengde. Stort spredningspotensiale, det trengs et omfattende fiske for å dokumentere videre overlevelse. Vil den genetisk merkede fisken overleve til moden fisk og bidra til gytingen blant villfisken?