Endringer i landbrukslovgivningen mv. Landbruksfaglig samling Aust- og Vest-Agder 8.-9. november 2017 Fagdirektør Ingrid Aasen Landbruks- og matdepartementet Dagens læringsmål: Fakta naturligvis, men også et og annet skråblikk som vi bør kunne smile litt av
Konsesjon- og jordlov historie Lang og turbulent historie i vårt (og i andre) land start 1905-1930 Willoch-regjeringen (mindretall) 1983 Ønske om liberalisering Oppnådd: Innført angrefrist ved bruk av forkjøpsrett, noen endringer i konsesjonsplikt Perioden 1987-2013 gjennomført mange liberaliseringer og lagt avgjørelsesmyndighet lokalt Mye endret i Bondevik I og II, men også i Stoltenberg-regjeringene 2006-2013 Solberg-regjeringen (mindretall) 2017 ønske om oppheving Oppnådd: Dagens egentlige tema Wilhelm Keilhau, 1914: "..retskampene om koncessionslovene tændte det ganske Norge i brand, flyttet flertal og væltet ministerier og forvandlet selv folk, som ellers dypt foragter alt juridisk væsen, til smaa lynende paragrafhelter".
Hva har skjedd fra 2013 til 2017? (politisk overblikk) Turbulens? Fortsettelse følger?? Politisk plattform høst 2013 Brev 4. desember 2013 om praktisering av priskontroll Høringsnotat V-2014 om opphevelse av priskontroll Prop. 124 L (2014-2015) Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling, trekke prisbrevet tilbake? Høringsnotat V-2015 om opphevelse av konsesjonsloven og boplikt Stortingsbehandling februar 2016 av Prop. 124 L (2014-2015), priskontroll - anmodningsvedtakene Høringsnotat V-2016 anmodningsvedtakene Prop. 92 L (2016-2017) anmodningsvedtak Stortingsbehandling juni 2017 av Prop. 92 L (2016-2017) = DAGENS TEMA Flertall V, H og Frp i juni: Nytt anmodningsvedtak, liberalisere konsesjonsloven Valg ny sammensetning i Stortinget denne konstellasjonen har ikke lenger flertall
Hva er vedtatt? Orienteringsbrev til kommunene 29. juni 2017 Arealgrensene for konsesjonsplikt, boplikt og odel er hevet. Ikraft 1. september. Konsesjonsplikt bebygd eiendom over 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord eller over 100 dekar totalareal (K 4 første ledd nr. 4) Lovbestemt boplikt, eiendom bebygd med brukbart bolighus over 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord eller over 500 dekar produktiv skog (K 5 annet ledd) Grense for odlingsjord, over 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord, eller over 500 dekar produktiv skog Endring i priskontroll. Ikraft 1. juli. Egen bestemmelse om priskontrollen, og hjemmel for forskrift om beløpsgrense (K 9a) Gjelder "til landbruksformål" Bebygd eiendom med jord, lovfestet arealgrense, priskontroll hvis eiendommen er over 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, ingen arealgrense for skog. (K 9a første ledd første punktum) Ubebygd eiendom med jord, priskontroll uavhengig av arealets størrelse (K 9a første ledd annet punktum) Rene skogeiendommer, ubebygde og bebygde, unntatt fra priskontroll. (K 9a første ledd første og annet punktum). Ren skogeiendom = eiendommer uten jordbruksareal Endring i konsesjonsplikt. Ikraft 1. september. Unntak for ubebygd tomt til bruk som naust (K 4 første ledd nr. 1) Plikt til å bebygge ubebygd tomt innen 5 år er opphevet (K 4 annet ledd) Store endringer??? Endring i driveplikt. Ikraft 1. september. Ordlyden tydeliggjør bedre at driveplikten gjelder i hele eiertiden Hvis driveplikt oppfylles ved bortleie er det ikke lenger et vilkår at arealet leies bort som tilleggsjord Plikt for eieren å sende kopi av leieavtale til kommunen Kommunen kan ikke lenger inngå avtale om bortleie på vegne av eieren
Arealgrense konsesjon er hevet fra 25 til 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord K 4 (4) Arealgrense konsesjon bebygd eiendom var 5 dekar totalareal fra 1974 til 2001 Arealgrensen deretter hevet i 2001, 2003, 2009 og 2017 Totalareal 100 dekar uendret siden 2003 (Bondevik 2) 2003 arealgrensen kobles til 20 daa fulldyrka jord, 2009 endret til 25 daa fulldyrka og overflatedyrka Formålet med hevingene: Unødvendig med konsesjon på eiendommer der landbruksdriften er mindre framhevende, regelforenkling, samordne arealgrenser i lovverket Konsekvens av heving 2017: 3 700 flere eiendommer erverves uten konsesjon, priskontroll og boplikt Nytt rundskriv: M-3/2017 om konsesjon, priskontroll og boplikt Reglene om konsesjon har eksistert i 100 år. Formål å ivareta samfunnsinteresser bl.a. ved å sikre lokalt eierskap til naturressurser
Arealgrense boplikt er hevet fra 25 til 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord K 5 (2) Lovbestemt boplikt forutsetter konsesjonsplikt, dvs. at arealgrensen må være lik eller høyere enn grensene for konsesjon 1974 til 2009 arealgrense boplikt = arealgrense konsesjonsplikt. Boplikt var i tillegg knyttet til begrepet "jord- og skogbrukseiendom". Uttalt at en konsesjonspliktig eiendom som oppfyller kriteriene for odlingsjord normalt vil være en "jord- og skogbrukseiendom" 2006 Sivilombudsmannsuttalelse grensene for boplikt må være sammenfallende etter odelsloven og konsesjonsloven Fra 2009 arealgrense boplikt = arealgrense odlingsjord. Så også i endring 2017 Konsekvens av endring 12.300 flere eiendommer unntatt fra boplikt: totalareal landet 364.200 dekar 19 % uten bosetting Aust-Agder 236 eiendommer, Vest-Agder 429 eiendommer Hvilke konsekvenser har tidligere endringer hatt? Hva med denne? Nytt rundskriv M- 3/2017 Konsesjon, priskontroll og boplikt 1976, uttalt at: Eiendom med 4 daa jordbruksareal, 90 daa produktiv skog og betydelige beiteretter eller dyrkingsarealer = jord- og skogbrukseiendom ift. bo- og driveplikt etter konsesjonsloven. Sammenlign med dagens regler!
Arealgrense odelsrett er hevet fra 25 til 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord O 2 Odels- og åsetesretten røtter fra vikingtiden da eiendomsrett ga grunnlag for mektige slekter Alle endringer i moderne tid innskrenker retten 2009 harmonisert arealgrenser konsesjon, odel og boplikt 2013 kretsen av odelsberettigede innskrenket 2017 harmonisering av arealgrensen konsesjon, odel og boplikt, 13.600 eiendommer Aust-Agder 252, Vest-Agder 470 To forslag om å oppheve grunnlovsvernet om odelsrett (Grl 117) til behandling i kontroll og konstitusjonskomiteen Dokument 12:33 (2015-2016) Venstre og Dokument 12:16 (2015-2016) Høyre 1758, anonymt forslag om å oppheve odelsretten. Stor høring, mange meninger. Generalprokurør Stampe gir i 1770 Kongen følgende råd: Jeg hadde ønsket at man havde havt nogen mere og sikkrere underretning om bønderne i Norge, deres tænkemaade i henseende til odelsretten, og hvorledes de betragte og ansee samme. Men det lidet, som derom findes i de indkomne betænkninger gaaer nu paa, at bønderne ansee odelslretten som en forret, der formerer deres kierlighed til fedrenelandet og lyst til at forsvare det. Altsaa maae jeg antage dette som en sandhed, og saa længe jeg bliver derved, hverken tør eller vil jeg raade til at ophæve den.
Konsekvenser av endringer i arealgrensene Hvilke konsekvenser har tidligere endringer hatt? Færre eiendommer faller inn under reglene - flere eiere råder over eiendommen sin uten offentlig kontroll Statistikken har vist at flere venter med å overdra når endringer er på gang, deretter stabiliserer omsetningstallene seg igjen Uklare erfaringer mht. hva som påvirker hva mht. økt omsetning av eiendommer, hva er årsak og hva er virkning? Frode Flemsæther: Endringer i 2001/2003 Det handler om følelser Hva med endringen denne gang? For bosetting i tettstedsnære og -fjerne strøk? Eiendomsstrukturen i landbruket? kjøp av tilleggsjord? Sammensatt bilde lokale forhold avgjørende Tilbake til generalprokurør Stampe?.hadde vi bare visst.
Priskontroll K 9 a angir hvilke eiendommer det vil være priskontroll på. Rundskriv M-2/2002 og nytt rundskriv M-3/2017 hvordan priskontrollen skal gjennomføres 9 a (priskontroll ved erverv av landbrukseiendom) Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord som skal nyttes til landbruksformål, skal det i tillegg til momentene som er nevnt i 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. En slik vurdering av prisen skal også gjennomføres ved erverv av ubebygd eiendom som skal nyttes til landbruksformål, med mindre eiendommen er en ren skogeiendom. Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense. Politisk ønske om friere prisdannelse på skog, men resultat: Begrenset til rene skogeiendommer uten noe jordbruksareal 25.400 eiendommer Hvordan praktisere reglene? Ingen nye føringer fra LMD NB: Pris er et av flere momenter det skal legges særlig vekt på. Helhetsvurdering.
Priskontroll bevissthetspunkter eiendoms- og bruksstruktur Vil forslaget føre til høyere priser ved salg av rene skogeiendommer? Hvis så, vil flere ønske å dele fra og selge skog, evt. sammen med annen utmark uten priskontroll? Er det heldig eller uheldig? Bedre drift i skogen? Forutsetter god arrondering? Aktiv kjøper? Men: Svekker ressursgrunnlaget på bruket som blir delt kanskje tilpasning til en eiendom under arealgrense for boplikt? eller under konsesjonsgrensa? vil flere enn i dag unnlate å drive marginale jordbruksarealer for at eiendommen over tid skal bli en ren skogeiendom? Hva er kommunens rolle i denne sammenhengen? 1. Gjennomføre priskontroll der det er aktuelt 2. Være bevisst på eiendoms- og bruksstrukturen i kommunen og lokale utfordringer 3. Målet i jordloven 1; en tjenlig variert eier- og bruksstruktur med hovedvekt på bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger 4. Avgjøre de enkeltsaker om deling og konsesjon som kommunen får på bordet ut fra de konkrete forholdene i hver enkelt sak 5. Framtida på lang sikt?
Konsesjonsplikt ubebygd enkelttomt K 4 (1) Konsesjon er ikke nødvendig ved erverv av: ubebygde enkelttomter for bolig, fritidshus eller naust, dersom tomten ikke er større enn 2 dekar og er godkjent fradelt etter plan- og bygningsloven og jordlova eller ikke trenger slik godkjenning etter jordlova Hva leser vi egentlig? Ubebygd er tomta bebygd følger vi nr. 4 Enkelttomt bare en nausttomt, ikke mulighet for å bygge flere Inntil 2 dekar og Godkjent fradelt etter pbl. og jordlova eller Unntatt fra delingsbestemmelsen i jordlova Ikke lenger et vilkår at tomta bebygges innen 5 år (følge av Stortingets behandling, ikke foreslått i prp.)
Driveplikt jordloven 8 Jordbruksareal skal drivast. Driveplikta gjeld for heile eigartida. Ny eigar må innan eitt år ta stilling til om han eller ho vil drive eigedomen sjølv eller leige bort jordbruksarealet etter føresegnene i andre ledd. Driveplikta kan oppfyllast ved at arealet vert leigd bort. Det er ein føresetnad for at driveplikta er oppfylt ved bortleige at leigeavtala er på minst 10 år om gongen utan høve for eigaren til å seie ho opp. Avtala må føre til driftsmessig gode løysingar og vere skriftleg. Avtaler som fører til driftsmessig uheldige løysingar, kan følgjast opp som brot på driveplikta. Eigaren må sende kopi av avtala til kommunen. Ei leigeavtale som er i strid med andre eller tredje punktum, kan ikkje gjerast gjeldande mellom partane eller i høve til offentlege styresmakter. Finn departementet 3 at jordbruksarealet ikkje vert drive, kan eigaren påleggjast å leiga jorda bort for ei tid av inntil 10 år, eller at jorda skal plantast til med skog, eller tiltak av omsyn til kulturlandskapet. Nytt rundskriv M-2/2017 om driveplikt Ordlyden i første ledd tydeliggjør bedre at driveplikten gjelder hele eiertiden Driveplikt oppfylt ved bortleie (annet ledd): Ikke lenger vilkår om at det leies bort som tilleggsjord. Plikt for eieren å sende kopi av leieavtalen til kommunen Sanksjon: kommunen kan ikke lenger inngå avtale om bortleie på vegne av eieren
Praktisering av reglene i konsesjonsloven og jordloven Handlingsrom i lovverket Lover med en vid skjønnsmessig ramme hvor de politiske ideologiene spriker Kan-skjønnene gir vidt handlingsrom for forvaltningen Skjønnsutøvelse fra 2004 få "instrukser" fra nasjonalt nivå ut over selve lovteksten Vise ansvar overfor enkeltmennesker ulike tanker om ja-saker og nei-saker Utfordring: Langsiktige følger for eiendoms- og bruksstrukturen det handler om framtida, og hvem eier vel den? Hvordan jobbe? Svar: Holde hodet kaldt og tenke klart Torgeir Austenå, 1974: "Konsesjonsreglane har alltid høyrt til dei omstridde i vår lovgiving. Blodet har hatt lett for å kome i kok, og argumentasjonen har ofte ikkje halde objektive mål."
Eier, eiendoms- og bruksforhold Hva handler det om? Hjelpemiddel for tanken 1 Hvem eier? A, B eller C Hva er påregnelig bruk? Hva bør være bruken i framtida? Landbruk, bosetting, annet, tilleggsjord, selvstendig enhet??? Hvilke eiendomsforhold ser vi i den enkelte saken? Størrelse, arrondering, jordkvalitet, bygninger. 1. De tre boblene henger nært sammen. Vanskelig å løsrive det ene fra det andre. 2. Alle kommer opp i forbindelse med avgjørelse av en enkeltsak som gjelder konsesjon eller deling. 3. Det har en egenverdi å se nøkternt på hvert enkelt tema av gangen (klarhet i eget hode). 4. Det gir en tilleggsverdi ved å se helheten til slutt (kloke avgjørelser).
Hjelpemiddel for tanken 2 Hvordan bygge opp et vedtak? 1. Framstille fakta 2. Gjengi relevante bestemmelser Både hvilke som er relevante og innholdet i dem 3. Vurdere faktum i saken i forhold til hvert enkelt relevant moment + veie momentet er det et viktig moment i den konkrete saken eller er det ikke 4. Veie de ulike relevante momentene i forhold til hverandre 5. Konkludere Varierer fra sak til sak Nesten flaut å si dette, dere kan det, men: Bevisstgjøring ok likevel??? Kan ofte være en fast standardformulering for hver bestemmelse lag en mal Konkret. Fordi fakta varierer fra sak til sak vil disse avsnittene variere mye, men momentene i lovtekst er likevel lik lag en momentliste fra sakstype til sakstype Eks deling; fører delingen til en tjenlig variert bruksstruktur? Hva med vernet av arealressursene, driftsmessig god løsning, eventuelle driftsog miljømessige ulemper eller andre relevante hensyn? Varierer fra sak til sak unngå presedensvirkning, bruk faktum hva er spesielt i denne saken?
Eksempelsak, HR-2011-476-A - Rt-2011-304 Konsesjon/boplikt Frøholm Vurdere faktum i saken i forhold til relevante momenter i loven Av de hensyn 27 a andre ledd nevner, taler hensynet til å styrke eller opprettholde bosetningen i Olden for å stille krav om boplikt. Dette hører til de prioriterte hensyn. De øvrige prioriterte hensyn - søkerens tilknytning til eiendommen og hans livssituasjon - taler mot å stille krav om boplikt. Selv om Frøholms tilknytning til eiendommen ville ha vært sterkere dersom han hadde vært oppvokst på eiendommen, har han en slik tilknytning til eiendommen at den etter loven skal tillegges «særleg vekt». Med «livssituasjon» siktes til helsemessige, familiære og sosiale forhold og forhold knyttet til arbeids- eller utdannelsessituasjon, se Landbruksdepartementets rundskriv M-2/2004 Bo- og driveplikt - de rettslige rammene og saksbehandlingen, side 19. Dersom eiendommens avkastningsevne er så liten at eieren vil måtte ta arbeid utenfor bruket, vil de ulemper som følger av pendling, omfattes av uttrykket «livssituasjon». Både Frøholm og hans ektefelle har helseproblemer, og etter det som er opplyst, gjelder dette særlig også ett av barna. Selv om en pendleavstand på 20 km for de fleste ikke fremstår som særlig stor, vil et krav om at Frøholm må bosette seg på eiendommen, i den situasjon som Frøholms familie befinner seg i, kunne påføre ekstra belastninger. De øvrige hensyn som etter odelsloven 27 a andre ledd skal tillegges vekt, er bruksstørrelse, avkastningsevne og husforholdene på gården. Kommentar: Hvert enkelt av disse momentene drøftes på samme måte i fortsettelsen av avgjørelsen.
Eksempelsak, HR-2011-476-A - Rt-2011-304 Konsesjon/boplikt Frøholm Veie de relevante momentene i forhold til hverandre Som jeg tidligere har påpekt, taler bruksstørrelsen, eiendommens avkastningsevne og husforholdene på gården mot å stille krav om boplikt. I landbruksdirektørens begrunnelse er bruksstørrelse og avkastningsevne nevnt, og det er også nevnt at husene på eiendommen «treng påkostnader for å kunne bli tidhøvelege». Ut fra de opplysninger som foreligger om disse forholdene, stiller jeg imidlertid spørsmål ved om disse momentene kan være tilstrekkelig vektlagt ved vurderingen. Da fylkeslandbruksstyrets skjønn ikke er utøvd på grunnlag av det skjønnstema som er angitt i odelsloven 27 a andre ledd, men etter de alminnelige konsesjonskriteriene i konsesjonsloven 9 første ledd, finner jeg at vedtaket må kjennes ugyldig
Spørsmål mottatt i forkant 1. Deling av større enheter styrke bosettingen, j 12 fjerde ledd Ordlyden står i motsetning til de hensyn som begrunner delingsregelen, unntaksregel Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. hindrer ikke deling hvis det kan ivareta bosettingen, og inneholder ikke vilkår om (romslige) tomter eller unødvendige bygninger garanti for bosetting, men må sannsynliggjøres, jf. "vil vareta" å styrke bosetting, jf. "vareta" at bosettingen styrkes på den eiendommen det gjelder jf. "i området" Lovens forarbeider er knyttet til fradeling av "tomter" og "unødvendige bygninger" innebærer det en reell begrensning av kommunens rettslige handlingsrom? forutsetter at kommunen må kunne vise at fradelingen vil kunne føre til en positiv endring for bosettingen Rundskriv M-1/2013 pålegget kommunen en begrunnelsesplikt, kommunen "plikter å ta stilling til hvordan hensynet til bosettingen i området gjør seg gjeldende. Samtykke kan gis der det for eksempel er en nedgang i folketallet som kan svekke aktivitet og utvikling i området eller lokalsamfunnet med sikte på en økning av folketallet, eller med sikte på å holde oppe den bosettingen en allerede har i kommunen eller i området. Befolkningsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå kan være et utgangspunkt for vurderingen, men statistikken er ikke avgjørende. Kommunen bør definere i hvilke områder bosettingshensynet gjør seg gjeldende, og hvorfor det er aktuelt. Dette kan for eksempel gjøres i plansammenheng."
Spørsmål mottatt i forkant 1. Deling av større enheter styrke bosettingen, j 12 fjerde ledd Dette er i praksis et spørsmål om hvordan man vurderer faktum, vel ikke et rettslig spørsmål. Jeg vil tenke at det: Ikke er mulig å påvise rent faktisk at tillatelse til deling av driftsenhet generelt vil kunne føre til en positiv endring for bosettingen. Dvs. en "praksisomlegging" på generelt grunnlag vil ikke kunne forsvares. Sjelden er mulig å påvise positiv endring for bosettingen i de enkelte tilfellene hvis fradelingen ikke gjelder tomt/romslig tomt, men deling av hel eiendom, i hvert fall ikke hvis det fører til at ingen av de fradelte arealene vil være gjenstand for boplikt i fortsettelsen. Ikke er mulig å knytte varige vilkår om bosetting til de fradelte parsellene, dvs. å få en garanti for framtidig bosetting Tillatelse til deling ikke krav i forvaltningsloven om (samtidig) begrunnelse men forarbeider og rundskriv tilsier at kommunen skal redegjøre i den konkrete saken for hvordan delingssamtykket vil kunne føre til positiv endring i bosettingen Fylkesmannens rolle, overprøve skjønnet hvis ikke resultatet er godt begrunnet i den enkelte saken. Begrunnelse: De hensyn som begrunner delingsbestemmelsen tilsier varsomhet hvis ikke kommunen har dokumentert godt at det fører til positiv endring i bosettingen
Spørsmål mottatt i forkant 2. Deling av større enheter formål landbruk j 12 tredje ledd Faktum: Dele fra 600 daa skog som tillegg til annen landbrukseiendom Resteiendommen har bolighus, og vil bestå av 180 daa hvorav 20-30 daa jordbruksareal og resten skog Lovens ordlyd: Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Vanskelig helhetsvurdering bruk metode som er gjennomgått før i dag Driftsmessig god løsning fra 2013: også legge vekt på hensynet til den eiendommen tilleggsarealet legges til fører totalløsningen ved delingen til en driftsmessig god løsning?
Spørsmål mottatt i forkant 3. Selger må ha sitt konsesjonsforhold i orden? Ulike regler: K 5 første ledd nr. 1 (vanlig konsesjon) Konsesjon er ikke nødvendig når erververen er eierens ektefelle, eller er i slekt med eieren eller eierens ektefelle i rett oppstigende eller nedstigende linje eller i eierens eller ektefellens første sidelinje til og med barn av søsken, eller er i svogerskap med eieren i rett oppstigende linje, forutsatt at eieren har sitt konsesjonsforhold i orden. Konsesjonsplikt kan likevel følge av 7 andre ledd. K 7 (0-grense) Er det ikke fastsatt i forskrift etter første ledd at konsesjonsfriheten etter 5 første ledd nr. 1 er satt ut av kraft, gjelder konsesjonsfriheten for nærstående etter 5 første ledd nr. 1 bare dersom eieren har hatt tinglyst hjemmel til eiendommen de siste 5 årene forut for overdragelsen. Til denne eiertiden regnes også den tid andre som faller inn under 5 første ledd nr. 1 i forhold til erververen har eid eiendommen. Dør eieren før 5-årsfristen er ute, gjelder konsesjonsfriheten etter 5 første ledd nr. 1 fullt ut. K Hele nr. 1, eller bare slektskapskretsen? Er dette eneste vilkår? "Problem" i 0-grensesaker hvis kommunen har gitt utsettelse med tilflytting, eller hvis det har gått 5 år uten at kommunen har fulgt opp unnlatt tilflytting. Eieren kan i tilfelle overdra konsesjonsfritt til nær slekt. Ordlyden uklar, men departementet har i Rundskriv M-3/2017 lagt til grunn at henvisningen gjelder hele nr. 1, dvs. det er et vilkår i sakene at eieren har sitt konsesjonsforhold i orden.