BoGlede. Nr. 4 Desember 2006. Framtidshuset

BoGlede Nr. 4 Desember 2006 Framtidshuset

Anders Hoel Visjon og virkelighet Mange ting er virkelighet i dag, som bare for et par tiår siden var mer som en drøm. Utviklingen farer av sted og vi med den. En kan undres om vi tåler alle endringene Glemt er kolonialbutikken på hjørnet - eller at vi levde uten mobiltelefon. Glemt er sykkel uten 21 gir - eller at vi kjente alle i nabolaget. Glemt er et liv uten tørketrommel - eller at vi kunne alle vers på julesangene. Mennesket er en underlig innretning. Det som var virkelighet i fjor er glemt i år. Dagen i dag er virkeligheten. I denne situasjonen er det viktig å løfte blikket og speide framover. Hva vil morgendagen bringe? Hva ønsker vi å ta med oss videre? Hva ønsker vi å legge bak oss? Vi i boligbyggelaget er opptatt av å være en synlig og offensiv aktør i boligmarkedet. Vi ønsker å stå foran når utviklingen skapes. Boligbyggelaget er opptatt av å bygge boliger for framtida. Vi ønsker å bygge moderne boliger med spenstig utseende, med lavt energiforbruk og riktig utforming til en riktig pris. Vi ønsker å bygge boliger som er tilpasset alle livssituasjoner. Vi ønsker å bygge der hvor det moderne mennesket ønsker å bo. Vi ønsker at våre borettslag skal framstå som gode bosteder med sunn økonomi og med et trivelig bomiljø. Borettslagsmodellen har overlevd mer en et halvt århundre - og den vinner terreng. Å bo i borettslag er framtidas boform. Samtidig vil vi ønske alle som bor i borettslagene, spesielt alle dere som flytter inn i ny bolig nå til jul, og alle medlemmer av boligbyggelaget en riktig god jul og et godt nytt år! 2 BoGlede nr 4-2006

Motivasjon og oppmuntring Hvem blir årets borettslag? En ny pris ser nå dagens lys. Årets Borettslag skal hedre den eller de som gjør en innsats til at borettslaget er et godt sted å bo. Prisen kan gå til både enkeltpersoner, tillitsvalgte, et styre eller borettslag, forteller Grethe Gulbrandsen, som lanserte ideen om den nye prisen. Prosjektgruppa som skal arbeide med prisen Årets Borettslag Roar Arnesen, Grethe Gulbrandsen, Wenche Kittilsen, Anton Smith, sammen med direktør Anders Hoel i PBBL. Tanken kom helt plutselig, forteller Grethe fra sofakroken i Trollveien. - Jeg satt i bilen på vei hjem fra Vrådal, hvor jeg hadde deltatt på PBBLs jubileumssamling. Det er jo vel og bra at PBBL gjør det godt. Ja, at det selges mange boliger og lanseres stadig nye, flotte prosjekter. Men hva med borettslagene og alle de tillitsvalgte? Tenk på alle de som står på i årevis for at borettslaget deres skal være et hyggelig sted å bo. Burde man ikke gjøre noe for dem? Det slo meg at en egen pris ville kunne bidra til å få frem noe av alt det positive som skjer rundt om i borettslagene. Støtte - Jeg tok kontakt med Anders Hoel, direktør i PBBL, som gav Grethe Gulbrandsen trives godt i Skrukkerødkollen Borettslag, hvor hun er leder for tredje året på rad. full støtte til ideen min. Det neste skrittet ble derfor nedsettelse av en prosjektgruppe, som skal arbeide med statuttene for prisen. Denne gruppen består av fire medlemmer, som alle er borettslagsledere. Her finner du Roar Arnesen fra Lundejordet X Borettslag, Wenche Kittilsen fra Stridsklevlunden Borettslag og Anton Smith fra Fjellhaug Borettslag, i tillegg til meg selv. Som sagt, er dette på planleggingsstadiet. Nå må vi først få kriteriene på plass. Det vi tenker, er at prisen, kalt Årets Borettslag, skal deles ut hver høst under det årlige tillitsmannskurset. Selve beviset skal bestå av en plakett med inngravert kobberplate, som det går an å feste på en av veggene i borettslaget. Det er også naturlig med en viss økonomisk påskjønnelse, som styret i borettslaget kan disponere som de selv ønsker. Alle kan vinne prisen enkeltpersoner, tillitsvalgte, et styre eller et helt borettslag. På PBBL kommer vi til å sette en egen postkasse, hvor man kan legge forslag. Krevende - Det er en krevende jobb å være tillitsvalgt. Vi har en mengde lover og regler å forholde oss til, allikevel står hundrevis av tillitsvalgte på for borettslagene sine, år etter år, uten så mye som en liten oppmuntring. Jeg håper at denne prisen kan få frem litt av alt det positive som skjer i borettslagene, og at den kan motivere og oppmuntre flere til å ta tillitsverv, avslutter Grethe med et smil. BoGlede nr 4-2006 3

Radehuset Barnehage Pepperkak Å bygge pepperkakehus er ingen enkel oppgave, men ungene i Radehuset barnehage på Osebakken tok utfordringen på strak arm. Resultatet ble både kreativt og velsmakende! 4 BoGlede nr 4-2006

ebakerne Når en Pepperkakebaker, baker pepperbakekaker tar man først en stekegryte og en kilo margarin. Oppi gryta smelter smøret, og det neste man må gjøre er å røre sammen smøret med en kilo for klatremus var en teskje nok - med farin. Og mens smør og sukker skummer, tar man åtte eggeplommer, som man rører ut i gryta med en kilo hvetemjøl. Og til slutt i gryta slepper man en liten teskje- klatremus ville ha en kilo pepper, og så rører man omkring og tømmer deigen på ei fjøl. Atsjoooooo! Sitat: Pepperkakevise av Torbjørn Egner BoGlede nr 4-2006 5

Byutvikling Et sentr Porsgrunn sentrum er under utvikling. Fra Osebro og ned til Porsgrunnsbrua er det store byggeprosjekter på gang. Og mer skal det bli. Selv om det til tider kan virke litt kaotisk, så finnes det en overordnet plan, som til og med har fått en pris. BoGlede har vært på bytur med to av planleggerne. 6 Overarkitekt Jorid Sætre og landskapsarkitekt Kjersti Berg fra Virksomhetsområdet Byutvikling i Porsgrunn kommune fremhever Brannstasjonen Borettslag som et nytt og vellykket sentrumsprosjekt. Det er fint at det spirer og gror i sentrum, sier overarkitekt Jorid Sætre ved Virksomhetsområdet Byutvikling. Hennes kollega, landskapsarkitekt Kjersti Berg, nikker enig. Byvandringen har ført oss til Brannstasjonen Borettslag, som sto ferdig nå i høst. - Brannstasjonen var i utgangspunktet et utfordrende prosjekt, spesielt med tanke på den estetiske utformingen. Flere av bygningene rundt har forskjellig stil. På den ene siden har du Keims gård, med ærverdig trehusbebyggelse. På motsatt side troner Meierigården, som er et murbygg. Dessuten BoGlede nr 4-2006 var det et ønske om å bevare selve branntårnet, som lenge har vært et markant element i bybildet. Jeg kan forstå at det i mange tilfeller er enklere for en entreprenør å rive ned det gamle og bygge nytt fra grunnen av. Men det er flott å kunne ta vare på den eksisterende fasaden, slik som i dette prosjektet. Harmoni - I dette tilfellet har arkitekten (Tore Moen fra Byggholt region Grenland) greid å fange elementer fra omgivelsene, fortsetter Jorid. - Resultatet er at bebyggelsen til Brannstasjonen har ulike uttrykk, avhengig av hvilken kant du ser den fra. Dette gir kommunikasjon og harmoni med byggene rundt. Alt henger sammen. Det er greit å understreke at sentrum ikke trenger stilkopiering. Variasjon fryder, derfor bør nye bygg få en egen identitet og et moderne uttrykk. Helhetlig Vår avdeling har ansvar for at kommunen har en helhetlig byutviklingspolitikk. I praksis betyr dette mye overordnet og strategisk planlegging. Mot slutten av 1990-tallet så vi behovet for å få på plass en ny reguleringsplan for Porsgrunn sentrum. I dette arbeidet gikk vi bredt ut for å få innspill, ønsker og fakta. Alt fra barn til næringsdrivende ble trukket inn i prosessen. I 2003 startet sluttføringen av reguleringen av sentrum med sluttbehandling i bystyret mai 2005. I denne perioden ble to store planer utarbeidet: Reguleringsplan for Midtbyen (Serine Jeremiassensgate og opp til Jernbanegata) og reguleringsplan for Rådhuskvartalet - Osebro. Langsiktig perspektiv - Det er ingen tvil om at enkelte deler av en by er mer offentlige enn andre, påpeker Kjersti. - Dette er betydningsfulle områder for innbyggerne, både nåværende og fremtidige, derfor er det mange hensyn å ta. Et langsiktig perspektiv er nødvendig. Arealtettheten er

m i forandring stor i sentrum. Det er mye ulik arkitektur. Vi prøver å finne kjennetegn, som er verdt å ta vare på og vise hensyn til når nye utbyggingsprosjekter skal i gang. Det er vår oppgave å legge frem og belyse, gi råd og valg. Til slutt er det politikerne som må ta avgjørelsene. Prisbelønnet Arbeidet til Byutvikling i Porsgrunn har vekket nasjonal oppsikt. For sentrumsplanleggingen ble kommunen belønnet med den prestisjefylte Bolig- og byplanprisen til Norsk Forening for Bolig- og Byplanlegging. En meget fornøyd ordfører Øystein Beyer mottok denne prisen på et arrangement i slutten av september. I begrunnelsen vises det til kommunens fokus på bærekraftig utvikling, som har resultert i finstemt fortetting, bedre fremkommelighet og økt boligbygging. Både prosessen bak og gjennomført arbeid berømmes av foreningen. Det var en hyggelig anerkjennelse å få, kommenterer Kjersti. - Vi tolker prisen som en indikasjon på at vi som fagfolk er på rett vei. Nye kvaliteter - Jernbanegata Borettslag er annet eksempel på et vellykket sentrumsprosjekt. I utgangspunktet var dette et nedslitt og rotete område. I dag er det ingen tvil om at prosjektet har klart å gi stedet nye kvaliteter, Ved siden av rådhuset vokser PBBLs nye boligprosjekt frem Rådhuskvartalet Atrium. Jernbanegate Borettslag har gitt en styrking av sentrum, mener arkitektene. mener Jorid. - De siste årene har det vært en sterk økning i antall byggeprosjekter i sentrum. Noen av disse er ferdigstilte, andre er under utvikling, slik som Rådhuskvartelet Atrium. Dette prosjektet ligger i et verdifullt område. Det er dessuten et helt kvartal som bygges ut. Plantiden tok derfor lenger tid enn vanlig, rundt to år. Nå er byggearbeidene kommet godt i gang, og ut ifra tegningene ser det ut til at rådhuset får et gjennomarbeidet og trivelig boligprosjekt som en av sine nærmeste naboer. Perspektiv - Vi har inntrykk av at vi har en god dialog med dem som ønsker å bygge i sentrum. Reguleringsarbeidet er jo ferdig, så de vet hva de går til. For øyeblikket er det mye på gang i sentrum, men vi har også masse spennende i vente. Nå som hele sentrum er gjennomregulert, knytter det seg store forhåpninger til områder, som Floodeløkka, Gamle Urædd og, ikke minst, Kammerherreløkka. Her tror jeg det kan komme spenstige ting, spår Kjersti. - Vårt perspektiv ligger gjerne 15 år eller mer inn i fremtiden. For oss, som kan sitte opp til flere år med overordnede planer, er det derfor utrolig morsomt å se hvordan prosjekter vokser frem og blir realisert! BoGlede nr 4-2006 7

Finn Scharff Arvesen 15 år og Jul Finn Scharff Arvesen var bare 15 år da han fikk sin første Julaften hjemmefra. Høytiden ble feiret på hvalfangst i Antarktis, ikke langt fra Sørpollandet, ombord på Kosmos IV. Kosmos IV ved kai i Gonvika. Jeg er født i 1940 midt i Sandefjord, forteller Finn. - Vokste opp i et typisk arbeiderstrøk som eldst i en søskenflokk på fire. Det var mange gutter på samme alder og alle gikk vi på Byskolen. Min far var hvalfanger og dermed en del av bymiljøet. På den tiden snakket alle om hvalfangst og beslektede næringer, eller om sjøen. Svært mange barn var farløse om vinteren i Sandefjord. Når fedrene var i land, møttes de gjerne på fotballkamp og vi var med. Jobbtilbudene for fedrene våre var gjerne på kokeri, som mannskap på hvalbåt eller tankbåt eller i kjemiske fabrikker. Vi må vel si at byen er bygd opp på rederienes virksomheter. Det var mange av dem med forskjellig fart og tonnasje, men Jahre og konsul Christensen, som eide Thor Dahl-rederiet, var de store navnene og hvalfangst den store næringa. Høsten 1955 - Jeg var blitt 15 år og hadde nådd alderen til alle Sandefjord-gutters drøm, nemlig å få dra på hvalfangst. Det var nok mange av oss som fram mot høsten hadde snakket varmt om å få være med på det store eventyret, selv om slett ikke alle var garantert jobb ombord i et hvalkokeri eller på en hvalbåt. Spenningen var intens da far dro på rederikontoret for å legge inn et godt ord for poden. Jeg var nok ikke helt på bakkeplan da svaret ble ja, men mor var ikke like begeistret, erindrer Finn. 6. oktober - Det ble en underlig dag. Selv om mye var forberedt over lengre tid var jeg nok litt uforberedt da mor dro frem julepresangene og et lite juletre i plast som skulle være med i bagasjen. I skipssekken, kofferten til far og ei eske skulle alt få plass. Et par skift av hvert plagg fikk være nok, for vi skulle vaske klærne selv - det var regnet som en del av oppdragelsen om bord! Mor og søsken kjørte med til Gonvika, hvor Kosmos IV lå til kai, og selv om jeg hadde sett båten mang engang ble jeg nokså skjelven på vei opp landgangen. Båten virket enorm med dekk foran og bak, store som fotballbaner og med Gælja i flere etasjer i midten. Så kasta vi loss. Jeg skal si det ble trangt om plassen langs rekka når nær 200 menn skulle vinke farvel. Jeg så henne lenge mor, men det var lite trolig at hun så meg i mylderet. Jeg skal ikke underslå at kinna ble våte da kaia ble borte og farten økte ut byfjorden. 8 Finn Scharff Arvesen med julegaven fra rederiet. BoGlede nr 4-2006 Arbeidsdag - Hjemlengselen slapp fort. Jeg hadde kjente om bord og vi ble satt i arbeid straks vi hadde fått sakene på plass. Jeg må få skyte inn her at vi var ikke kommet lengre enn til Skagerak før sjøsyken kom for fullt og at jeg var nokså medtatt når sjauen

aften på hvalfangst var over. Men så var det slutt med det tullet, humrer Finn. - Jeg var ansatt som messegutt med ansvar for mannskapsmessa. Når klokka klang, kunne ingenting mangle og det var alltid nok å gjøre. Fangsten startet første halvdel av desember og vanlige vakter ble gjort om til to skift. 12 timer på og 12 timer av. Middag ble servert klokken 12.00 og 24.00. Det var ikke sjeldent at jeg og byssegutta på samme vakt fikk med oss middag nummer to før vi måtte sove litt. Søndagsmiddag med riskrem til dessert kunne vi ikke la gå fra oss. Så lenge det var hval på dekket, ble det ingen fritime, verken helg eller hverdag. Turen gikk fra Sandefjord til Curacao. Der ble det bunkring. - Vi ankom Cape Town i Sør-Afrika i slutten av november, med ny proviantering og lasting av siste del av utstyret. Her møttes kokeri og tilhørende hvalbåter, som sammen gikk mot feltet. Julaften - Bare Julaften hadde vi litt lengre matpause. Det ble ingen festkveld med pynting verken om bord eller av en selv. Her gikk vi i arbeidstøy eller nattøy. Når Julaften-skiftet var over, gikk vi direkte til lugaren. Da var jeg ikke så barsk lenger. Tankene gikk hjem. Hvordan har de det nå? Tårene kom og det var godt å være alene en stund. Så åpna jeg presangene og brukte god tid, leste telegrammet hjemmefra og gikk en ny runde med det jeg hadde fått. Den hardeste pakka var sølvaskebegeret med rederimerket inngravert, som alle fikk, sier Finn og snur askebegeret mellom hendene her han nå sitter i godstolen i Gartnerløkka borettslag på Hovenga. Han har ingen problemer med å huske i detalj den første Julaften hjemmefra, på andre siden av jordkloden, bare 15 år og svært langt borte fra klokkeklang og tradisjonell julefeiring. Lediggang - Skulle det en sjelden gang bli opphold i fangsten fikk voksenkara hvalsjuken. De ble nesten umiddelbart rastløse og irritable. Da gikk de frem og tilbake på dekket og glodde mot Ventilen til Gnisten (telegrafisten). Alle meldinger om fangst ble meldt med en plakat. Fort akterut og snu så kikke mot ventilen, så fort forover å snu og igjen kikke mot ventilen. Tilstanden burde ikke vare lenge før det ble uro i gruppa. Dette var timer og dager en ikke akkurat snakket så høyt. Hjemveien - I januar kom tankbåten som også hadde med post hjemmefra, og det ble som en ny julaften. Først 15. mars var bardehvalfangsten over, men det var ingen fri å få før den siste spermhvalen var tatt. Da vi kom til Cape Town på hjemveien hadde vi ikke sett land på 4 måneder. På Las Palmas gikk alle som kunne i land for å handle. Det de fleste hadde med hjem var sovedokker og en klase grønne bananer. Hjemkomst og lønning - Da båten til slutt stevnet inn fjorden og byhavna dukket opp, banket det ekstra i brystkassen. Turen ut av lønningskontoret med posen i handa føltes nesten som en triumfferd. Jeg har vel aldri følt meg så rik, verken før eller siden, smiler Finn fornøyd. Det ble bare ett år på hvalfangst for Finn, men han fortsatte siden tre år på tankbåt. Deretter tok han utdannelse i handels- og tekniske fag, og arbeidet siden mange år på oppmålingsavdelingen i Porsgrunn kommune. Kamerater i byssa. Hvalbåt på feltet. Fangst på fordekket. Smeden ved klargjort verktøy BoGlede nr 4-2006 9

Peter Zerche Forelsket i orkideen! I en boligblokk på Stridsklev dyrker Peter Zerche sin store lidenskap og hobby - orkideer. BoGlede har vært på besøk og opplevd Peters fargerike og fantastiske verden. Peter Zerche med en av sine stoltheter. Peter kommer opprinnelig fra Hamburg, hvor han ble født i 1936. Familiens pasifistiske holdning og hans egen overbevisning skapte vanskeligheter gjennom hele oppveksten. I 1954 fikk han nok og rømte til Sverige. Kokkeyrket dro ham etter hvert til sjøs. Den norske Amerikalinjens Bergensfjord ble hans arbeidsplass i noen år. Julebåtens ankomst til Oslo er sterke minner, men den brakte han også til Karibia med amerikanere på cruise. Så traff han en Kragerøblomst i Oslo, ble gift og etter en tid flyttet til Skien hvor han arbeidet som montør på Nebb, eller ABB, som det heter i dag. Her ble han værende frem til pensjonisttilværelsen meldte sin ankomst i 1998. Falt pladask - Jeg har alltid vært opptatt av naturen planter og dyreliv, og leste spesielt mye om blomster. I 1979 på besøk hos min mor i Hamburg, skulle vi besøke en tante, og da skal man jo helst ha med en blomst. Vi fant bare ingen blomsterbutikk og måtte dra ut av sentrum til et gartneri. Der stod den orkideen i mange farger og varianter, og jeg gjorde nærmest knefall. Jeg kom ut med 10. Fra da av ble orkideen en besettelse, forklarer Peter. Stor kunnskap Peter lener seg fremover kjøkkenbordet og blikket er rettet mot vinduskarmen. - I Norge finnes det 35 arter, også i Porsgrunn ser du den, men bare som en art. Orkideen er den plante- famili- en som er nest størst etter grasfamilien, og det sies at det skal være cirka 25.000 forskjellige arter av planten i verden. Orkideen er som noen av oss svært selvstendig. Den parasitterer ikke er mer som et tre enn en jordbunden plante. De fleste tropiske orkideene dannes på et tre. Orkideen setter frø, men har ingen kime. Hos meg må du ha god tid, smiler Peter og jeg er allerede lutter øre. - Du skjønner frøet må ha en viss svamp som hjelp for at den skal utvikle seg til en ny plante. Visste du at orkideen er kimen til en kjærkommen smak vanilje? Vaniljen utvikles nemlig fra en orkidékapsel. Egen verden Peter henter en nøkkel og inviterer meg ned til hans kongedømme. Da han fikk leid et kjellerrom i blokka og utstyrt det slik som han ville, ble passet både enklere og mindre tidkrevende. I forkammeret er det lagerrom for utstyr av mange slag, slik som en vanntank med oppsamlet regnvann som renses. Vann fra springen med klor i er gift i stedet for næring for orkideen. Peter åpner døra og åpenbarer sin drøm sin verden. I et spesielt lys, med reflekterende duk på gulvet og med den fuktighet som trengs, henger 350 planter på rette rekker, behørig merket. Vi føler spenningen. - En kapsel har mange frø, og en rød plante er en rød plante, men ingen blomst har samme nyanse, så jeg er like spent hver gang blomstring nærmer 10 BoGlede nr 4-2006

Plantene er sirlig ordnet og i sitt rette element. seg, understreker Peter og løfter frem en potte. Jeg ser rett inn i et eventyr. Originaler Han har grunn til å være stolt av samlingen sin, Peter, for dette er ingen samling av blomsterkjøp på Plantasjen. Dette er originaler bare naturarter, noen av egen avl, men de fleste kjøpt for MANGE penger. De orkideene vi kjøper er krysninger alle som en, spesielt avlet frem for salg i stor skala. Vi skal ikke lenger en til Holland for å finne orkidédyrking som storindustri, mens den er lite kjent i Norden til tross for den populariteten den nå har fått hos oss. Peter Zerche har vært aktiv for å videreføre kunnskapen, både som medlem av orkideforeningen og som foredragsholder for hageselskaper. Det ser allikevel ut til å bli entusiastenes særeie, som en vitenskap med livslang læring, men er du nysgjerrig på orkideens mangfold kan du slå opp på Peters egen webbside: www.peters-orchids.20m.com. Da gjør du det samme som orkideelskere fra mange land har gjort - gevinsten er noen fantastiske bilder! Se hvordan prosjekter vokser frem og blir realisert! Knut Bendiksen Peter der han trives best. BoGlede nr 4-2006 11

Framtidshuset Framtidshuset er bygd opp av moduler, som kan settes sammen i ulike kombinasjoner. Fasade Syd Framtidshuset: Den universelle boligen Tenk deg en bolig som utvikler seg i takt med dine behov for plass og funksjonalitet. En moderne leilighet, som enkelt kan forvandles fra en komfortabel studentbolig til et romslig hjem for en familie med tre barn. Et kostnadseffektivt, miljøvennlig og sunt hus, med lavt energiforbruk og spenstig arkitektur. Med andre ord: Framtidshuset. 12 BoGlede nr 4-2006

Sivilarkitekt Reidar Aasen og daglig leder Jan Olav Horgmo i arkitektkontoret Børve og Borchsenius med Framtidshuset i sine hender. Varemessen i Porsgrunn har som formål å arbeide for byens ve og vel. Siden stiftelsen i 1933 har Varemessen stått som arrangør av en rekke omfattende utstillinger. Varemessen er en sovende institusjon, som våkner til livet når det skjer viktige ting, slik som byjubileet neste år, forklarer styremedlem Kjell Pedersen. Siden vi representerer både handel, håndverk og industri, ønsket vi å legge opp til en bredt anlagt utstilling, med fokus på byen vår før, nå og i morgen. Framtidens bo- og leveforhold skulle være en rød tråd. I den forbindelse kom Elisabeth Nilsen, som også sitter i styret, på ideen om et framtidshus, som kunne bli en sentral del av utstillingen. Et slikt framtidshus ville kunne vise mangfoldet, kompetansen og det høye teknologiske nivået til lokale bedrifter. Tradisjoner - Børve og Borchsenius har lange tradisjoner i Porsgrunn. Siden starten i 1889 har arkitektkontoret, som er landets eldste, vært en betydningsfull bidragsyter til utviklingen av byen. Det var derfor naturlig å koble dem til prosjektet, understreker Kjell. - Dette skjedde høsten 2004. Etter hvert fikk vi presentert saken for formannskapet, som også var positiv til planene. Fra kommunal side ble vi forespeilet en tomtebit på Gamle Urædd, som kunne huse åtte boligenheter. Foregangsprosjekt - Husbanken var inne på et tidlig tidstidspunkt. Vi fikk et tilskudd til forprosjektet, i tillegg ønsket Husbanken å knytte seg til prosjektet som observatør. For dem var det blant annet interessant å se på boligbygging i et langsiktig perspektiv. Framtidshuset har dermed blitt et foregangsprosjekt på nasjonalt nivå. Da også PBBL meldte sin interesse, falt den siste brikken på plass. Serieproduksjon - Vi forsto raskt at dette var noe for oss, men skulle vi være med i arbeidet med å utvikle Framtidshuset, var det ikke nok med kun et hus, sier Per Arstein, overingeniør ved teknisk avdeling i PBBL. - Vi ønsket oss et konsept som kunne serieproduseres. I prosjektet lå det dessuten et håp om at Framtidshuset ville bli til noe som kunne gi nye arbeidsplasser. Det var dermed et overordnet mål at elementene som inngikk i Framtidshuskonseptet burde produseres i Grenland. Og det her HRL kommer inn i bildet. Jubileumsutstilling - Planen er nemlig at HRL skal bygge et hus på rundt 70 kvadratmeter i to etasjer, fortsetter Kjell. - Dette skal stå på Østre Brygge, på nedsiden av rådhusplassen. I disse dager inviterer vi det lokale næringslivet til å møblere og profilere seg i Framtidshuset, slik at det til slutt fremstår som et fiks ferdig hjem. Huset skal selges av PBBL, med alt av inventar. Selve jubileumsutstillingen vil arrangeres en gang i perioden 23. juni til 1. juli i 2007. Vi skal ikke glemme at grunnlaget Kjell Pedersen, styremedlem i Varemessen i Porsgrunn, gleder seg til å kunne presentere Framtidshuset på jubileumsutstillingen til neste år. BoGlede nr 4-2006 13

Framtidshuset Type 2D- 5 Roms 108,6 m 2 Type 1A- 3 Roms 71,0 m 2 for at Porsgrunn fikk status som kjøpestad i 1807 var driftige handelsfolk. Jeg håper derfor at Framtidshuset kan bli et godt bevis på at det lokale næringslivet fortsatt lever i beste velgående. Kreativ utfordring - For vårt arkitektkontor var Framtidshuset en kreativ utfordring, innrømmer sivilarkitekt Reidar Aasen i Børve og Borchsenius. - Vi satte raskt ned en prosjektgruppe, som skulle sørge for å tilegne seg nødvendig kunnskap slik at prosjektet kunne realiseres. For å få med flest mulig aspekter og fagområder, trakk vi også inn andre firmaer i prosjektgruppen. Listen over faktorer som kunne ha betydning i forbindelse med et slikt hus var meget omfattende. Det måtte tas hensyn til selve landskapet og naturforholdene her, bygningenes tilpasningsdyktighet i forhold til den livssyklus vi mennesker har, vedlikehold, energiforbruk, valg av materialer, inne- og utemiljø, osv. Alt dette kokte vi ned til fire samlende punkter: Tilpasningsdyktighet Energiforbruk Innemiljø Forurensing 14 Bygg- og eiendomssjef i Porsgrunn kommune, Terje Madsen, ved tomta som er satt av til Framtidshuset på Hovet. BoGlede nr 4-2006 Fleksibelt - I begynnelsen av prosjektet jobbet vi ut ifra at prosjektet skulle bestå av 8-10 boliger for vanskeligstilte i samfunnet, legger daglig leder Jan Olav Horgmo til. - Vi hadde en konkret tomt å forholde oss til, en del av Gamle Urædd. Da den ble uaktuell, fikk vi et bevis på hvor fleksibelt dette boligkonseptet er. Det skulle nemlig ikke mange justeringene til for å tilpasse Framtidshuset den nye tomta som administrasjonen hadde funnet til prosjektet. Denne tomta ligger på Hovet og har plass til hele 30 boenheter.

- Arbeidet med Framtidshuset går etter planen, forteller overingeniør Per Arstein ved teknisk avdeling i PBBL. Estetikk Framtidshuset handler ikke bare om funksjon. Prosjektet har også en estetisk dimensjon. - Det modernistiske utrykket vi har gitt huset, gjør at det vil skille seg ut fra tradisjonell bebyggelse, påpeker Reidar. - Vi har rendyrket enkle, minimalistiske former. Strammer linjer dominerer. Visuelt blir det en bebyggelse som er preget av tiden vi lever i. Resultatet er på ingen måte et science-fiction hus, konstruert i glass og stål. Moduler - Basisenheten, eller hovedmodulen, i Framtidshuset er på 70 kvadratmeter. Den inneholder to soverom, vaskerom, bad og stue/kjøkken i en åpen løsning. Den universelle utformingen gjør at man enkelt kan dele basisenheten i to, slik at du får to mindre boliger på 35 kvadratmeter, som passer ypperlig til ungdoms- eller studentbolig. Ønsker du å gå motsatt vei, og trenger mer plass, er det mulig å utvide boligen med en enhet/modul på 20 kvadratmeter, som eksempelvis kan benyttes til to soverom. Konseptet rommer altså boenheter på 35, 70, 90 eller over 100 kvadratmeter. I det siste alternativet er utgangspunktet et Framtidshus over to plan. Dette med å kunne utvide basisenheten ved behov, handler jo nettopp om tilpasningsdyktighet, mener Jan Olav. - Arbeidet med Framtidshuset fortsetter. Kontraheringsfasen er i gang, hvor vi jobber med avtaler om produksjon og levering. Det neste trinnet blir produksjon ute på fabrikk. Med andre ord er det kun detaljer og finpussing igjen. For alle - Jeg kan forstå at navnet gir mange assosiasjoner, men det vi egentlig har skapt er en universell bolig, som kan bli et hjem for alle, enten man er enslig student, stor barnefamilie eller funksjonshemmet med spesielle behov. For vårt arkitektkontor har Framtidshuset vært et kunnskapsgivende og miljørettet utviklingsprosjekt, med stor faglig betydning. Dette er noe vi absolutt kan trekke veksler på i fremtidige boligprosjekter, oppsummerer Reidar. Boligsosial profil - Tomta som kommunen gir til Framtidshuset ligger svært sentralt til her ved Hegglia på Hovet, konstaterer bygg- og eiendomssjef i Porsgrunn kommune, Terje Madsen, og speider utover det lange, flate og trekantformede jordet, som etter planen skal huse 30 boliger. - En viss andel av disse vil ha en klar boligsosial profil, hvor målsettingen er en lavest mulig pris. For det hersker ingen tvil om at det i dagens boligmarked er vanskelig å finne rimelige og tilpassede boliger for folk med lave inntekter, det være seg unge i etableringsfasen, økonomisk vanskeligstilte eller funksjonshemmede. Vi vet det er et spesielt stort behov hos familier med funksjonshemmede barn og unge funksjonshemmede som bor hjemme hos foreldrene. Et flott sted - Det er ikke mange meter bort til Hovet skole, som er spesielt tilrettelagt for barn med funksjonshemminger. Tomta ligger også nær matbutikk og offentlig transport. Dessuten har arealet direkte tilknytning til gang- og sykkelveg. Jeg tror dette kommer til å bli et flott sted å bo, konkluderer Terje. To borettslag - PBBL har foreslått å dele boligene inn i to separate borettslag, sier Per Arstein. - Et lag for framtidshuset og et annet for leilighetene med boligsosial profil. Framtidshuset skal legges ut til markedspris, mens de med boligsosial profil skal selges til lavest mulig pris. Ved at kommunen vederlagsfritt overdrar selve tomta til PBBL, vil det være mulig å holde prisene nede. Banebrytende - Det modulbaserte Framtidshuset representerer nye muligheter og økt fleksibilitet i forhold til tradisjonell boligbygging. Noe av det mest interessante er at man planlegger prosjektet slik at alle leilighetene kan utvides etter hvert, også uavhengig av hva naboen måtte gjøre. Framtidshuset er banebrytende på flere områder, mener Per. - Det gjelder både energibruk, de universelle egenskapene og den spenstige arkitekturen. I utarbeidelsen av prosjektet ligger også en visjon om dette kan bli et utstillingsvindu for Grenland, som kan gi inspirasjon, faglig kunnskap og positiv markedsføring av området og næringslivet her. En av målsettingene med Framtidshuset er at det skal bli et utstillingsvindu for industri og næringsliv. Slik forestiller arkitektene seg at Framtidshuset vil fremstå under jubileumsutstillingen på Østre Brygge neste år. BoGlede nr 4-2006 15

Vi utfører prosjekteringen av framtidshuset på Hovet Storgata 171, Postboks 1050, 3905 Porsgrunn Tlf. 35 56 97 00 Fax. 35 56 97 01 E-post: porsgrunn@ark-bb.no Vi skal bygge framtidshuset Strømdaljordet 8 3727 Skien Tlf. 35 50 48 50 - Faks: 35 50 48 40 E-mail: hrlas@hrlas.no 16 BoGlede nr 4-2006

Økonomiavdelingen Økonomi i alle faser Stor pågang av nye prosjekter og ansvar som forretningsfører for flere nye lag har gitt økonomiavdelingen så mye å gjøre at kapasiteten i avdelingen måtte utvides og styrkes. PBBL har derfor ansatt ny økonomisjef og gjort endringer i ledelsen av avdelingen. Tor Rådstoga er ansatt som ny økonomisjef fra august 2006. Tor er 45 år, gift, har 2 barn, er ekte Porsgrunnsgutt med oppvekst i Gunnar Knudsensgate på Hovenga. Han er utdannet maskiningeniør ved Ingeniørhøgskolen i Telemark, men også diplomøkonom fra Handelshøgskolen BI i Porsgrunn. Maskinkunnskapen er mer en hobby i dag, mens det er økonomiekspertisen vi skal nyte godt av. Praksis fra ulike fagmiljøer gir han kompetanse på flere felt. Han har også autorisasjon som regnskapsfører. Ledere ved økonomiavdelingen Per Falbach har vært vår svært dyktige økonomisjef i lang tid, og skal etter eget ønske endre arbeidsområde fra lederfunksjon til mer faglig orientert arbeide. Per har fått tittelen Controller, og får arbeidsoppgaver som kvalitetssikring, rutineansvar og ikke minst oppfølging av prosjektøkonomien i alle våre nye byggeprosjekter. I tillegg vil Per trå til i en rekke løpende arbeidsoppgaver. Kari Slettebakken har fullført 2 års etterutdannelse ved Handelshøgskolen BI og har nå fått autorisasjon som regnskapsfører. Kari er i ny stilling som regnskapsleder i PBBL. Kari har lang fartstid hos oss, og kombinasjonen av bred erfaring og solid videreutdannelse vil være til stor nytte. Felleskostnader Kari fører regnskap for mange borettslag. Hun forteller at det er mange som lurer på hva det er man betaler til borettslaget. - Ja, særlig om husleie, som nå skal kalles felleskostnader. Generelt kan vi si at den dekker alle faste kostnader med unntak av strøm, telefon, lisensavgift og innboforsikring. For de som har fellesmåling strøm er den spesifisert som tillegg, men betales samtidig. La meg presisere at de samme kostnadene som fellesskapet - Solide muskler må til for å få en sunn økonmi, mener Tor Rådstoga. Kari Slettebakken og Per Falbach er kjente fjes i PBBL. - borettslaget måtte ha, kommer som egne poster i lagets budsjett/regnskap. Styrenes ansvar - Vi vil først nevne styrenes ansvar for at drift og økonomisk dekning for alt vedlikehold av bygninger og uteareal ivaretas. For oss som arbeider med borettslagenes økonomi, ser vi at forutseenhet i vedlikeholdsbehovet er viktig. Det er en ufravikelig sammenheng mellom gjennomføring av vedlikehold og det som er avsatt av midler i budsjettet. En vedlikeholdsplan for en fastsatt periode fremover, og beregnet avsetning i samme periodes budsjett, er det beste redskapet for å ivareta borettslagets bebyggelse over tid. Under samme fane kommer borettslagsforsikringen, som gjelder både ansvar og eventuelle skader. Knut Bendiksen BoGlede nr 4-2006 17

Til medlemmer i Porsgrunn og Bamble Boligbyggelag Kjenner du dine medlemsfordeler? En samarbeidsavtale gir deg som medlem i Porsgrunn og Bamble Boligbyggelag svært gunstige betingelser i DnB NOR. Tilbudet omfatter tjenester som: Boligfi nansiering Sparing DnB NORs kundeprogram som inkluderer bankkonti,visa og MasterCard, Nettbank, reiseforsikring m.m. Les mer om programmene på www.dnbnor.no <http://www.dnbnor.no> Avtalen gjelder medlemmer i boligbyggelag tilsluttet NBBL( Norske Boligbyggelags Landsforbund). På Boligsamvirkets hjemmeside www.bs.no kan du lese mer om DnB NOR tilbudet og gjeldende betingelser. Vil du vite mer om hvilke muligheter denne avtalen gir deg? Ta kontakt med Åge, Mona, Sven Erik, Randi eller Ingebjørg og få mer informasjon. Åge Jørgensen Mona Johansen Sven Erik Dolva Randi Fjellstad Ingebjørg Solberg tlf 35 51 70 22 tlf 35 54 38 25 tlf 35 54 38 29 tlf 35 51 70 14 tlf 35 51 70 57 age.jorgensen@dnbnor.no mona.johansen@dnbnor.no svenerik.dolva@dnbnor.no randi.fjellstad@dnbnor.no ingbjorg.solberg@dnbnor.no (Langesund) Du kan også ringe oss på 04800.

Medlemsfordeler Bygningsartikler/Trelast MONTÈR Porsgrunn, tlf. 24 17 75 60 inntil 40% Maxbo-Porsgrunn, tlf. 35 93 10 50 5-20% Andreas Aasland AS, tlf. 35 55 60 60 Inntil 30% Byggeriet Rugtvedt Byggsenter, tlf. 35 96 05 55 Inntil 42% Maling / Gulvbelegg / Fliser / Tekstiler/tilbehør Maxbo-Porsgrunn, tlf. 35 93 10 50 5 20% Interiørland, Herkules, tlf. 35 53 02 00 Inntil 15% Interiørland, Down Town, tlf. 35 55 32 70 Inntil 15% Flis-spesialisten a.s., tlf. 35 90 46 30 Inntil 20% Dører/Vinduer Erma Trading, tlf. 35 51 01 00 Inntil 45% Stathelle Glass-Service AS, tlf. 35 96 19 95 Inntil 40% Kjøkkeninventar/hvitevarer/små-elektrisk/hytteutstyr Hansen Elektriske AS, tlf. 35 50 67 60 Inntil 20% Leie Lift / Stillaser / Stiger Bautas-Porsgrunn, tlf. 35 51 66 00 15% Risør Aluminium AS, tlf. 37 15 04 10 Inntil 35% Sanitærutsty Olai Brønsten AS, tlf. 35 93 21 30 / 35 93 21 20 Inntil 30% Brevik VVS AS, tlf. 35 57 13 26 Inntil 30% Porsgrunn Rørleggerforretning AS, tlf. 35 93 09 00 Inntil 30% Hus og Hage Drivhuset Heistad Hagesenter AS, tlf. 35 56 99 50 10% Kjells Markiser, tlf. 81 50 05 70 15% Celsius Solskjerming Grenland, tlf. 35 58 40 10 20% Porsgrunn Skog & Hage, tlf. 35 51 01 58 Inntil 15% Jernvarer Hans J. Larsen, tlf. 35 56 99 70 Inntil 10% HEISTAD HAGESENTER AS Pansvei 10, 3940 Porsgrunn Tlf: 35 56 99 50 Fax: 35 57 07 71 E-post: drivhuset@binderi.no Heistad Gartneri ble startet av en kjent Heistad-personlighet som het Jørgen Clausen like etter 2. verdenskrig. Nåværende eier Jens O. Thalberg overtok 1. januar 1980. Mye har skjedd siden den gang, blant annet har Jens utvidet uteområdet betraktelig. Ferskvare I dag er det fokus på å tilby kundene en stor blomsterbutikk, med mange gaveartikler og eget binderi. Firmaet har stadig større leveranse av buketter og oppsatser til alle anledninger. Firmaet har ingen egenproduksjon, men stor direkteimport på potteplanter. Alle snittblomster som importeres, samkjøres med flere andre bedrifter via Oslo-grossist. Blomster regnes som ferskvare, og hurtig og riktig transport er like viktig for alle blomsterhandlere. Firmaet har totalt 9 ansatte i 5 årsverk, som reguleres etter hva sesongene krever. Ny butikk Heistad Gartneri er moderbedriften, men firmaet har nylig etablert Bratsberg Blomsterverkstedet på Bratsberg Brygge. I tillegg har Drivhuset i Larvik eksistert en god stund. Godt utvalg Firmaet har lagt vekt på å ha et godt utvalg i tilbehør, så som potter, krukker og dekorasjoner, samt artikler, som gjødsel, bark, busker og trær for plantesesongen. Firmaets internettside finner du på: www.heistad.hagesenter.no. Bilutleie Hertz Bilutleie Grenland AS, tlf. 35 55 09 30 20% Fritid Oasen Fritid AS, tlf. 35 51 34 33 Elixia Porsgrunn, tlf. 35 90 50 70 En oppdatert oversikt over medlemsavtalene vil du finne på vår hjemmeside www.pbbl.no Avtaler utarbeidet av NBBL Telefoni, bredbånd og internett Boliglån Billån Forsikringer Energi Brannvernutstyr Maling, gulvbelegg o.a. Se www.bs.no BoGlede nr 4-2006 19

Fargeglede på badet! Håndklær Design Mads Moe Håndklær fra Saape Kuer fra Cow Parade Se vårt store utvalg av lekre interiør- og gaveartikler til badet! RØRLEGGERFIRMA OLAI BRØNSTEN AS PORSGRUNN 35 93 21 30 VAKT: 928 80 890 porsgrunn@comfort.as BREVIK 35 93 21 20 Stort utvalg fra Koziol UTELAMPER: NY 230V SPOTSERIE: Enkel spot m/dimmer 226,- 479,- 962,- Plate m/4 spot Sorrento sort og gr.pat NÅ Ibiza sort NÅ 299,- 399,- Skinne m/6 spot 479,- Skinne m/3 spot PORSGRUNN STORGT 38 35 93 20 80 LANGESUND 35 96 70 20 VAKT: 911 74 849