MONO EN KANAL FOR NÆRINGSLIVET 1/2008 Ny i styret Advokat Torill Valla gleder seg til å ta fatt på styrearbeid i Rana Næringsforening. Side 18 Bom? Regionsveisjef Torbjørn Naimak har bompengeplaner for E6, og Rana Næringsforening tok tempen blant sine medlemmer. Side 12-13 Vender nesa hjem Bånd til familien og hjemplassen betyr mye når alt kommer til alt. Disse 28-åringene er kommet tilbake til Rana for å slå seg ned, og de er ikke alene. Side 6-7 Et medlemsmagasin fra
LEDER E6 Medlemmene i Rana Næringsforening har talt; samferdsel er det viktigste vi skal jobbe med i 2008. I januar dukket det opp et nytt forslag til løsning av ny E6 gjennom Helgeland. Til nå har det ikke vært aktuelt fra politisk hold i Rana å diskutere bompenger. RNF ville undersøke bedre hva næringslivet mente om saken og kontaktet Naimak for å få en presentasjon. Siden dette er en svært viktig sak for næringslivet, inviterte vi til åpent møte etterfulgt av en medlemsundersøkelse. Helgeland har i lang tid vært i bakleksa når det gjelder bevilgninger til vei og vi har sagt nei til to tidligere bompengeforslag. Det nye forslaget er av en ny karakter, såkalte utviklingskontrakter, derfor var det viktig å få informasjon. Resultatet av undersøkelsen ble lagt ut på www.rananf.no. Våre medlemmer ønsker å se nærmere på mulighetene for en utbygging av E6 med utviklingskontrakt, med og uten bompengefi nansiering. Fortsatt har vi mange spørsmål vi ikke har fått svar på. I april skal Nasjonal Transportplan 2010-2019 behandles. I forslaget ligger 530 millioner kroner til utbedringer på E6 i Grane og 850 millioner kroner til Toven. Ut over dette, er det lommerusk å regne for resten av E6 gjennom Helgeland de nærmeste tiår! Vi må brette opp ermene enda en gang for å få bevilgende myndighet til å satse mer på Helgeland. Nordland fylke har defi nert at Helgeland er ett rike og det blir brukt mot oss at vi ikke klarer å bli enige. Rana må jobbe strukturert og godt inn mot fylkespolitikerne og snu inntrykket av at Rana er fraværende på fylkesnivå. RNF har etablert møter med Ranas seks fylkespolitikere i forkant av hvert fylkesting. I tillegg har vi hatt møte med fylkesråd for samferdsel, samferdselskomiteen og næringskomiteen. RNF er invitert med i et samarbeid med de største næringsforeningene i Nord-Norge for å enes om felles utfordringer. Tromsø står i spissen, og det er ingen tvil om at vei vil komme høyt på lista når vi skal samles første gang i begynnelse av mars. Som ellers i samfunnet kommer vi mye lenger med å stå sammen. God påske! Redaksjon: Mye i media AS Opplag: 1000 Utgiver: Rana Næringsforening (RNF) Ansvarlig redaktør: Anita Sollie Grafi sk produksjon: Visuell Design AS Trykk: Xpresstrykk AS Neste utgave: Juni 2008 Distribusjon: Alle medlemsbedrifter i RNF, politikere og Mo i Rana Lufthavn. MONO - et magasin for næringslivet i ranaregionen Annonsepriser: 1/1 side 10 000,- 1/2 side 7 000,- bakside 15 000,- annonsestripe 12 000,- annonsereportasjer 15 000,- Pris for medlemskap i RNF: 1 årsverk: 1 000,- per år 2-5 årsverk: 1 500,- per år 6-10 årsverk: 3 000,- per år 11-20 årsverk: 5 000,- per år 21-50 årsverk: 6 500,- per år 51-100 årsverk: 10 000,- per år 101-200 årsverk: 13 000,- per år over 200 årsverk: 15 000,- per år For personlige medlemmer og organisasjoner: 1 000,- per år + Årlig kontigent 300,- per år Kontakt RNF Halvor Heyerdahls v 48, 8626 Mo i Rana. Telefon: 75 15 15 95 Postadresse: Postboks 500 8601 Mo i Rana e-post: post rananf.no Annonsekontakt Nina-Lisa Bakksjø nina.lisa myeimedia.no, tlf: 479 06 779 Gi tips Har du en sak du mener vi bør skrive om? Tips oss gjerne! Ta kontakt med Mye i media på telefon 481 02 814 eller på e-post post myeimedia.no eller kontakt RNF
innhold Litt om mye Side 4-5 Utdanning Side 6-11 Veivalg Side 12-13 Etter Gallaria Side 14-16 Ambassadør og nyskaper Side 16 Ny i foreninga Side 17 Nyvalgt styre Side 18
LITT OM MYE VIKTIG MØTEARENA Rana Næringsforening har tatt initiativ til et møte mellom Ranas fylkestingsrepresentanter, ordføreren og næringsforeningen foran hvert eneste fylkesting. Næringsforeningen ønsker med dette å komme med innspill i aktuelle saker ovenfor fylkestingsrepresentantene. SPANDERER LUNSJ Rana Næringsforening har inngått en samarbeidsavtale med Helgeland Sparebank, som fram til sommeren spanderer lunsj og kaffe på medlemmene de gangene det er næringslivslunsj med tema. Dette er en praktisk og fin måte å få gjennomført arrangementene på. Til høsten kontakter vi de øvrige bankene for å høre om de ønsker å overta stafettpinnen, forteller daglig leder Anita Sollie i Rana Næringsforening. POPULÆR ARKITEKTKONKURRANSE 27 arkitekter ønsket å lage tegninger og plan for nytt Kunnskaps- og kultursenter. Tre er nå plukket ut i den videre konkurransen. Konkurransen skal være ferdig til 15. april. Firmaene som skal tegne det nye Kunnskapssenteret kommer fra Oslo og Danmark. Et eiendomsselskap bestående av Entra Eiendom AS og Rana kommune skal eie det nye Kunnskapssenteret. Her er representanter fra firmaene på befaring på området. PENGEGAVER GIR PÅFYLL De 10 000 kronene Nordlandsbanken ga til Rana Næringsforening før jul, investeres blant annet i tur til Teknologidagene i Narvik. Her møter jeg de største næringsforeningene i Nord-Norge for å diskutere felles utfordringer, som vi skal samarbeide om å løse. Vei er en slik felles sak, sier Anita Sollie, leder i Rana Næringsforening. I midten av februar var hun i Stavanger for å se på aktuelle kjøpesentre med Amfi. Ellers skal Sollie til Bodø på transportkonferanse og håndverkog industridagen i Mosjøen i april. MONO IMPULS FORTSETTER Gerd Liv Valla og Inger Ellen Nicolaisen engasjerte 75 tilhørere da de under temaet Tenke det, ville det - men gjøre det? holdt foredrag på fjorårets siste Impuls-samling. Finansieringen for et nytt år med Impuls er i boks, og prosjektleder Bjørn Audun Risøy i Kunnskapsparken lover spennende og inspirerende tema, der første samling går av stabelen i april. Impuls er fortsatt et samarbeid mellom Kunnskapsparken, Rana Næringsforening og RU. Mono, det ferske magasinet du holder i hånda, er næringslivets eneste felleskanal i distriktet derav navnet Mono. Her får Rana Næringsforenings medlemmer komme til orde og du kan lese om stoffområder som er aktuelle for næringslivet i Rana og omegn. HÅRETE MÅL Meyergården Hotell har bestemt seg for å vokse i himmelen. Hotellet har nemlig som mål å øke omsetningen fra 60 millioner kroner i 2008 til 80 millioner kroner i 2012. De mener den nye lufthavna vil være med på å gi hotellet betydelig vekst. Det er veldig bra at Meyergården og øvrig næringsliv planlegger inn ny flyplass i fremtidige mål for bedriften. Ny flyplass vil gi vekst og utvikling for mange, sier Henrik Johansen i Polarsirkelen Lufthavnutvikling. FORTSETTER STYREBESØKENE Styret i Rana Næringsforening har valgt å fortsette praksisen med å ha styremøtene sine rundt om hos medlemsbedriftene. Dette har vist seg å være en svært vellykket ordning, sier Anita Sollie, leder i Rana Næringsforening. Forrige styremøte ble avholdt på Nordea. Neste gang er det Xpresstrykk (bildet) som får besøk.
KARTLEGGER BEHOV Framtidig behov for rekruttering og kompetanseheving i Rana-industrien kartlegges. Vi har en dobbel utfordring industrien skal fortsette veksten, samtidig som det forventes stor aldersavgang. Nå skal vi få med oss de store industribedriftene for å kartlegge behovet for arbeidskraft innenfor ulike områder. Dette skal brukes som grunnlag for å sette i gang tiltak, sier prosjektleder Bjørn Audun Risøy i Kunnskapsparken i Rana. Det blir lettere for oss å jobbe mot skole og politiske miljøer når vi har denne kartleggingen. Dette er også et verktøy for bedriftene i deres rekrutteringsarbeid, fortsetter Risøy, som håper at bedriftslederne i industrien tar dette på alvor. De må se verdien av dette for at vi skal få utført undersøkelsen. Målet er å få tallene på plass i begynnelsen av april, forteller Risøy som tror at undersøkelsen også kan ha en bevisstgjøringseffekt for bedriftene som deltar. NYE UTVALG I løpet av våren vil Rana kommune opprette et eget miljøutvalg og et eget næringsutvalg. For tiden er vi i dialog med Rana Næringsforening og industrien for å få på plass disse utvalgene. De vil være operative i løpet av våren, sier ordfører Geir Waage i Rana kommune. Næringsutvalget: Skal være et bindeledd mellom det politiske miljøet og næringslivet. Miljøutvalg: skal være et bindeledd mellom industrien/næringslivet og det politiske miljøet i Rana. 5 MER INPUT ENN MAT Turmål, landbruk og fotball har vært aktuelle temaer i løpet av vinteren på Rana Næringsforenings lunsjer. Før jul orienterte Henrik Johansen om siste nytt i flyplassaken, og nesten femti fotballinteresserte medlemmer i RNF fikk høre om de mange planene som foreligger på anleggssida i Rana. Like over nyttår åpnet tidligere NRK-journalist Tord Berthinussen lunsjåret under temaet Hvordan tenker media?. 40 bønder, politikere, ordfører og øvrige næringer var tilstedet da Tine ved Ole Martin Pettersen (bildet) fortalte hvor interessant det er i landbruket for tida.ordførere og ranværinger fikk premierevisningen av 7 ordførere - samme mål, et prosjekt der turmål i Rana blir profilert, under en lunsj i Kunnskapsparken. I tillegg har OL-komiteen i Tromsø informert næringslivet i Rana om mulighetene i forhold til OL 2018 i Tromsø. Kommer: NHO Nordland ved direktør Edel Storelvmo kommer til Mo 10.mars. Polferd over Grønland med Torgeir Mikalsen og Gjert Monsen får vi høre 13. mars 24. april skal redaktør i Rana Blad, Kirsti Nilsen, holde sitt årlige innlegg for RNFs medlemmer om lokalavisas rolle i samfunnet. STATUE STATUS DU STORE KINESER Hadde denne karen fått det som han ville, hadde vi hatt togforbindelse Mo i Rana Haparanda St. Petersburg Peking. Det ble med Nordlandsbanen for Ole Tobias Olsen, Nordlandsbanens far, velplassert på sokkel ved jernbanestasjonen i Mo i Rana. Men Olsen (født 18. august 1830 i Dunderlandsdalen, død 6. juli 1924 i Christiania) hadde mer i seg enn planer om fantastiske jernbanestrekninger. I tillegg til å være planlegger ved jernbaneverket var han skolemann, fotograf, samledikter, organist, prest, ordfører og ingeniør. I tillegg til bysten ved jernbanestasjonen, er det satt opp en byste av han ved fødegården Bjøllånes i Dunderlandsdalen.
UTDANNING Gjengen endelig samlet Etter til sammen 29 år i Oslo, Trondheim, Bodø, Hamar, Sandnessjøen, Tønsberg og Levanger, har jentegjengen vendt nesa mot Rana igjen. Latteren klinger mellom kafebordene på Domus. Her ble det fortært noen rekesalater i løpet av ungdomsskoletida, og endelig kan gjengen samles igjen. Seks gode venninner fra Skonseng og Grønfjelldal flyttet alle etter videregående. Nå er fem av dem tilbake for å slå seg ned. Rundt bordet sitter Eli Åstrøm, Kristin Einvik, June-Hege Adolfsen og Siv Teigen. Til sammen har 28-åringene bodd 29 år borte fra heimkommunen Rana. Familiebånd Jeg hadde kanskje ikke trodd at det skulle gå så fort, men samboeren min fikk en god jobb her og da var det bare å begynne å søke for meg også, sier Siv Teigen. Sivilingeniøren fikk raskt stilling som overingeniør ved SI. Heita det overingeniør? E du ingeniøren over alle ingeniører? Ja, ja, jeg er nå den av oss i gjengen med høyest sosial IQ, flirer Kristin Einvik. Omsorgsarbeideren har tilbrakt de ni siste årene i Sandnessjøen, der hun har jobbet i hjemmesykepleien. Da hun ble tante i høst, pakket hun sakene og flyttet hjem til stor overraskelse for venninnene. Familien betyr mye for meg. Da jeg i tillegg ble tilbudt jobb på Mo, passet det godt å komme tilbake, forteller Einvik. Flere kommer tilbake June-Hege Adolfsen er fortsatt student, men hun bor på Mo mens hun tar praktisk pedagogisk utdanning ved Høgskolen i Nesna. Så lenge adjunkten med opprykk får jobb i distriktet når hun er ferdig utdannet, blir hun. Det har ligget i kortene hele tida jeg skal overta hjemme og bo på Skonseng, sier Adolfsen. Yeah! Good old days, utbryter Einvik, som snart flytter tilbake til Skonseng. Jentene har inntrykk av at folk etter noen år borte har lyst til å komme tilbake til Rana. Mange gjør det, men det forutsetter interessante jobber, understreker Eli Åstrøm, som er utdannet innen sosiologi og sosialantropologi. Selv er gjengen glade for årene utenbys, og hadde nok ikke valgt Rana som studiested om det hadde vært en mulighet etter videregående. et regionalt investeringsselskap på Helgeland
Studiestedet er minst like viktig som studievalget. Det skal være et sted der den enkelte prøver å virkeliggjøre sine drømmer. Flytting et identitetsprosjekt June-Hege Adolfsen (f.v.), Eli Åstrøm, Kristin Einvik og Siv Teigen er tilbake i byen. Ungdom flytter, det må vi bare innse. I dag flytter de først og fremst for å ta utdannelse. Jeg ville reist bort uansett. Alle har godt av å komme seg bort fra hjemplassen ei stund. Du vokser på det, blir kjent med nye folk, får nye impulser og ikke minst lærer vi å sette pris på det vi har her på Mo på en annen måte, sier Teigen. Overraskelser Åstrøm så for seg å komme tilbake til Rana når hun var nærmere 40, men kjærligheten ville det annerledes til enda større overraskelse for gjengen. Det er ikke så greit å planlegge livet, er venninnene skjønt enige om. Når de først er kommet tilbake, ser de for seg framtida her. Nå har vi plutselig hus fulle av stæsj. Det er ikke bare bare å flytte lenger, sier Teigen. Og hvordan man enn vrir og vender på det; Dette er og blir hjemplassen vår, uansett, konkluderer gjengen. Dette ifølge professor emeritus Jens Christian Hansen ved Universitetet i Bergen, som har ledet prosjektet Årsaker til endringer i det norske bosettingsmønsteret. Forklaringer knyttet til sted og individ. I dag flytter nesten alle ungdommer for å ta en utdannelse, som en del av et identitetsprosjekt. Slik har det ikke alltid vært. Ved å trekke frem flyttestudier som går så langt som femti år tilbake i tid, ser Hansen at det har vært en dreining i ungdoms forhold til sted. I dag handler flytting gjerne mer om retningsvalg i et livsløp, der utformingen av den enkeltes identitetsprosjekt står i forgrunnen. Valg av utdanning kan da i realiteten være et valg av en arena som identitetsprosjektet skal spilles ut på. Forberedelse til framtidig arbeid er bare en del av prosjektet, sier Hansen. Studiestedet er minst like viktig som studievalget. Det skal være et sted der den enkelte prøver å virkeliggjøre sine drømmer, fortsetter han. Undersøkelser i prosjektet gjort blant unge voksne, viste at de som hadde valgt å ikke flytte tilbake hadde beholdt de mest negative forestillingene om hjemstedet. De som valgte å komme tilbake hadde bestemt seg for å innta en positiv innstilling. Uansett viser dette at folks oppfatning av sted kan anses som et bilde hver enkelt danner seg. Det som er tydelig er at mange unge har forestillinger om hjemstedet som passer deres livsprosjekt, sier Hansen. ROI Invest AS Postboks 500 8601 Mo i Rana Tlf: 75 13 53 50 tilbyr hoder, nettverk, tid og penger
UTDANNING Det trengs tid for å møte næringslivets behov for arbeidskraft når nye elevplasser skal opprettes i den videregående skole, sier rektor ved Polarsirkelen videregående skole, Siv Lysvold. Har plassmangel Den videregående skolen trenger mer plass for å møte næringslivets behov for arbeidskraft. Industrien jakter nå lærlinger allerede første året på videregående. Situasjonen er drastisk endret fra tidligere. Da var det delvis for lite lærlingplasser, forteller rektor Siv Lysvold ved Polarsirkelen videregående skole. Selv om søkningen er såpass stor at det kunne vært opprettet en ekstra klasse ved TIP-fagene (Teknikk og Industriell Produksjon), er det i følge Lysvold i dag ikke lokaler til en slik utvidelse. I dag har vi fem klasser på Vg1. Vi kunne hatt en klasse til, og vi jobber hardt for å få til nybygg. Men dette vil ta tid, og nybygg vil tidligst stå ferdig i 2010. Hun ser behov for en tett dialog med næringslivet for å møte deres behov. I nedgangstider har det vært vanskelig å få svar på hvilke behov næringslivet har for ny arbeidskraft. Nå er situasjonen endret, men vi trenger tid til å etablere nye elevplasser. Polarsirkelen videregående skole vil fra høsten av ha utdanninger innenfor alle utdanningsprogram, bortsett fra naturbruk. Nytt fra neste skoleår er at vi oppretter musikk og dans på Vg1, og automasjon på Vg2. Elevsøkningen avgjør hvilke klasser som blir satt i gang. Automasjon har det vært stor etterspørsel etter. Og når det gjelder musikk har vi ikke lyst til å sende våre kunstneriske talenter ut fra byen. Rana skal jo ikke bare ha industri, mener hun. Et felles ansvar Vi som bor i Rana må ta eierskap i utfordringene med å få barna til å velge Rana som bosted. Det mener direktør i Rana Utviklingsselskap og skolemann gjennom fl ere år, Steinar Høgaas. Kommunen og næringslivet må arbeide mer strategisk sammen, og skape en stolthet for byen. Slik kan vi påvirke de unge til å bli her, eller komme tilbake etter endt utdanning. Vi må også ta et bevisst ansvar for vertskapsrollen, mener Høgås. Høgås mener at Stjernøutvalgets innstilling har styrket mulighetene for et Kunnskapssenter i Rana. Mo i Rana er en attraktiv by for utdanningsinstitusjonene i kampen om studentene. Vi er nordnorges tredje største by, og vi har et bredt sammensatt næringsliv som er kjempespennende på mange områder. Det vil kunne gi en fin læringsflyt mellom bedrifter og skoler. har ledig kapital på 65 mill. til investeringer
Marte Solhaug (17) (t.v) skulle gjerne tatt høyere utdanning i Rana, mens Stian Sjøvoll (17) vil bort etter videregående. Julie Myhre (16) (t.v) og Irja Kjærvik (16) kunne også gjerne tenkt seg å ta høyere utdanning her i distriktet, hadde de fått tilbud om det riktige for dem. Vil gjerne ta høyere utdanning i Rana Tre av disse fi re videregåendeelevene sier de ville valgt Rana som studiested, om de hadde hatt muligheten til å ta utdannelsen de ønsker her. Hadde vi fått høgskole eller universitet, så hadde ungdommen blitt værende. Vi har vennene våre på Mo, men slik det er nå, er vi jo nødt til å flytte på oss for å få utdanning, sier Irja Kjærvik (16), medlem i elevrådsutvalget på studiested Moheia. Hun legger til at det jo er økonomisk å ha muligheten til å bo hjemme mens hun studerer. Kommer tilbake HMS-ansvarlig Marte Solhaug (17) er helt enig. Men hun unnskylder seg når hun sier det, at hun trives veldig godt i Rana. Aktivitetsansvarlig Julie Myhre (16) kan tenke seg å dra utenbys for ei stund, men tilbake skal hun. Sånn blir det nok, enten jeg vil eller ikke, ler Myhre. Så var det den fjerde eleven, som kommer til å dra sin kos så snart han er ferdig på videregående. Forklaringen er åpenbar. Jeg er egentlig bodøværing, og vil tilbake dit, sier Stian Sjøvoll (17), leder i elevrådsstyret ved Polarsirkelen videregående skole. H&M foran høgskole Studier på Mo er altså et alternativ for representantene i elevrådsutvalget, men det er ikke bare studier som kan holde på ungdommen. En undersøkelse om skole og fritidstilbud som ble gjort på Moheia, viste at elevene rangerte Hennes & Mauritz som viktigere enn høgskoletilbud. Det viser at det er viktig å legge vekt på slike faktorer også. Det er for få butikker, uteplasser og kafeer her. Men det er klart, hadde vi fått høgskole eller universitet, så hadde kanskje dette dukket opp, sier Myhre. Det lille ekstra Elevene ser det som et problem at de som først flytter, får smaken på noe annet og aldri kommer tilbake. Men vi har jo et mirakuløst naturtilbud her. Det samme er idrettstilbudet. Miljøet på Mo er dessuten veldig bra. Det er lett å bli kjent med folk. I større byer er det mer overflatisk. På Mo tør folk å være seg selv, sier ungdommene. Til og med bodøværingen Sjøvoll er enig. Rana har grunnlaget. Byen er godt kjent, den ligger nært Sverige Kanskje er et godt tilbud om høyere utdanning det lille pushet vi trenger? Forteller oljeeventyret Da Miras AS i samarbeid med BP og Kunnskapsparken gjorde sitt rekrutteringsstunt, var det ikke bare elevene som ble informert om mulighetene oljeeventyret gir vår region. Også rådgivere, lærere og foreldre ble tatt med i informasjonsbølgen. Mens rundt 500 elever fikk et par timer med input og action, og rådgiverne måtte opp i forkant, glimret foresatte med sitt fravær på foreldremøtet. Ungdommen viste interesse på standene, her hos administrerende direktør Merete Karlsen i Miras Vedlikehold & Modifi kasjon. Men på foreldremøtet i etterkant var det glissent. ROI Invest AS Postboks 500 8601 Mo i Rana Tlf: 75 13 53 50 alltid på jakt etter gode prosjekter
UTDANNING Det nye kunnskapssenteret bør bli en innovasjonsmotor i regionen. Dette mener Elise Husum i Kunnskapsparken og Stig Frammarsvik i Rana Næringsforening. Ønsker kunnskapsarena for næringslivet Det må bli et hus som er åpent for næringslivet. Utdanningsaktørene og næringslivet kan ikke leve i hver sin verden. Suksessen i et slikt senter vil ligge i samspillet mellom næring og utdanning. Kompetanse er nemlig den viktigste faktoren for økonomisk vekst, sier daglig leder i Kunnskapsparken, Elise Husum. Styreleder i Rana Næringsforening, Stig Frammarsvik, nikker samtykkende. Det er viktig at huset ikke bare blir en aktør for kunnskapsbedrifter. Med å dra inn næringslivsaktører i et slik miljø, vil huset i seg selv gi en lavere terskel for utdanning, mener han. Samspill Husum mener det er viktig at det blir satt av plass til tjenester som brukes av flere bransjer. Eksempler her kan være utviklingsmiljø, regnskap, revisor, konsulenter og grafikere. Det må bli et miljø for myldring. Da skjer det ofte noe, sier hun. Frammarsvik og Husum tar til orde for at det bør gjøres en jobb for å finne ut hvilke aktører som kunne tenke seg inn i ett nytt Kunnskapssenter. Vi har 378 medlemmer i næringsforeninga. Vi kan gjerne bidra med å undersøke blant våre medlemmer, sier Frammarsvik. Begge understreker at man i planfasen ikke må være redd for å sette av god plass til næringslivet. Nok parkering Gode parkeringsplasser er også viktig. Vi registrer at det kun er tatt høyde for 60 parkeringsplasser. Det er det vi har i Kunnskapsparken i dag. Dette er også et punkt det bør sees nærmere på, sier de og understreker ytterligere en gang: Samspill i ett kunnskapssenter vil gi regionen en skikkelig innovasjonsmotor. Assisterende rådmann Ole Petter Rundhaug vil at det nye kunnskaps og kultursenteret skal bli en attraktiv arena for næringslivet. Kunnskapsparken må få en sentral rolle her, og skal være den aktøren som samordner mellom næringslivet og kunnskapssenteret, sier Rundhaug. se www.roi.no
Utdanningstilbudet i kunnskapssenteret De tunge aktørene som skal inn i kunnskapsdelen av senteret er Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Bodø og Kunnskapsparken i Rana. Høgskolen i Bodø skal inn i det nye kunnskaps- og kultursenteret. Suksessen i et slikt senter vil ligge i samspillet mellom næring og utdanning. Elise Husum, Kunnskapsparken FRAMDRIFTSPLAN I kunnskaps- og kultursenteret 15. april: Frist for innlevering av konkurransedokumenter for arkitektforslagene 15. mai: Juryen avsluttes. Vinner av arkitektkonkurranse kåres. 15. juni: Prosjekteringsavtale/kontrakt September: Forprosjekt og samspillfase med Entra skal være ferdig. September/oktober: Offentlig ettersyn reguleringsforslag Høst 2008: Reguleringsvedtak Fra høst 2008: Detaljprosjektering Januar 2009: Byggestart Høst 2010: Ferdigstillelese Kunnskapsparken samarbeider med høgskole/universitet, næringsliv, kommune og studenter for å etablere flere utdanninger og kurs i Rana. Hvert år deltar rundt 1000 personer på ett eller flere av parkens tiltak. I et Kunnskapssenter vil vi få mer å gjøre ved at terskelen for å ta utdanning blir enda lavere. Attraktive lokaler og flere folk sammen skaper mer spennende studiemiljø. Vi tror også at flere kommer til å etterspørre utdanning i et slikt senter, sier Elise Husum i Kunnskapsparken. Større studentgruppe Høgskolen i Nesna (HiNe) tilbyr i dag IT-utdannelse i Rana. Til høsten skal de også tilby lærerutdanning, ingeniørutdanning i bygg og maskin (første år) og forkurs for ingeniørutdanning. Totalt i dag har de 40 studenter i året. I det nye Kunnskapssenteret vil HiNe satse på en mer fleksibel måte å studere IT på. Nye studieretninger som diskuteres i ett nytt senter er blant annet idrett og turisme, forteller Petter Ôstbergh ved HiNe. Høgskolen i Bodø utdanner i dag tre kull sykepleierstudenter og tre kull studenter i økonomi og ledelse i Rana. I deltidsstudier har skolen ett kull i sosialt arbeid, videreutdanning i psykisk helsearbeid og ett kull praksisveiledning. Totalt i dag ca 250 studenter i Rana. I et nytt kunnskapssenter vil de utvide virksomheten i Rana med 300 350 studenter innenfor dagens kjernetilbud. I tillegg ser de for seg samarbeid med andre høgskoler innen lærerutdanning, IT, ingeniørutdanning og kurs i samarbeid med Kunnskapsparken. Totalt kan dette omfatte 200 ekstra studenter. Andre aktører De andre aktørene som skal inn i det nye Kunnskapssenteret er blant annet Minar, fylkeskommunen med et karrieresenter og Opus-opplæring (opplæringsog utviklingssenter) for voksne. Rana kommune vil at voksenopplæringen i kommunal regi, ett nytt kulturhus og den kommunale kulturadministrasjonen skal ha lokaler i det nye kunnskaps- og kultursenteret. ROI Invest AS Postboks 500 8601 Mo i Rana Tlf: 75 13 53 50 når et taktskifte er avgjørende!
VEIVALG Så brei skal Anita Sollie, leder i Rana Næringsforening og Stig Frammarsvik, styreleder, jobbe for at E6 skal bli. Veiarbeid pågår Da blir det gulstripe, sier Sollie, mens hun måler opp vegbredden. Rana Næringsforenings medlemmer har sagt at samferdsel er den saken foreninga må prioritere høyest, og daglig leder tar dem på ordet. Da regionveisjef Torbjørn Naimak presenterte bompengeplanene for E6 på et møte i regi av næringsforeninga, fikk RNF virkelig tatt tempen blant sine medlemmer. Ser framover Situasjonen vi har nå på E6 i Helgeland er skapt gjennom tretti år. Tilbakemeldingene fra medlemmene våre viser at mange endrer syn, og velger bompenger framfor å måtte vente i tretti år til på en skikkelig E6, sier Sollie. Men mange har fortsatt piggene ute når det gjelder å måtte betale på denne måten for nye veier. Styreleder Frammarsvik har stor forståelse for et slikt standpunkt. Det er nesten uforståelig at det ikke skal være penger til å utbedre veiene, med alle avgiftene vi betaler for å ha bil. Men vi må se framover. Folk snakker ennå om rød-røyken fra jernverket. Vi må bli ferdige med det det samme gjelder dette. Vi kan ikke barrikadere oss. Vi må være løsningsorienterte i denne idefasen vi nå er inne i, sier Frammarsvik. Det som er viktig nå, er at vi får utredet nærmere veiutbygging med utgangspunkt i utviklingskontrakt, både med og uten bompengefinansiering, fortsetter han. FRAMDRIFT Nasjonal transportplan hvem bør påvirkes når? I dag - slutten av april: fylkeskommunen. Mai desember (Stortingsmelding): Samferdselsdepartementet. Desember stortingsbehandling 2009: Stortinget (transport- og kommunikasjonskomiteen) Rana Næringsforening er nå inne i en idefase om hvilke rolle de skal ha i saken framover. En ting er sikkert: vi skal bruke tid på det som medlemmene våre har sagt er viktigst for dem, og vi lover å engasjere oss videre i veisaken med åpent sinn. Det trenges systematisk jobbing på en konstruktiv måte inn mot bevilgende myndigheter, sier Sollie. Veisaken er tydeligvis noe som fenger. De dagene det er lagt ut saker om vei på rananf.no, har det vært en markant økning i trafi kken. Ja, på internettsida, altså. * I 2008 vil bompengeandelen utgjøre 40 prosent av totale vegbyggingsmidler i Norge.
8.5 meter brei vei blant annet i Skamdalen. Styreleder Stig Frammarsvik og daglig leder Anita Sollie i Rana Næringsforening arbeider for vei, og ønsker å se på nye alternativer for utløsning av veimidler til E6 på Helgeland. Halv milliard i NTP Frammarsvik understreker at næringsforeninga ikke ukritisk hiver seg på bompengerushet. Regionveisjefen sier at det ikke kommer penger denne perioden. Dette stemmer ikke det ligger en halv milliard i Nasjonal transportplan (NTP). Disse pengene skal i utgangspunktet ikke brukes nord om Grane, men vi må jobbe for at pengene skal fordeles. Dermed kan vi ha alt på plass i 2019, sier Frammarsvik. Det er gjort for dårlig jobb i mange år. Nå må vi selv få sving på veivalsen, for løpet legges nå for ti år framover, sier Sollie. Spørreundersøkelsen Etter veimøtet i regi av næringsforeninga, der regionvegsjef Torbjørn Naimak presenterte hva som ligger til grunn for Statens Vegvesens forslag til E6-løsning gjennom Helgeland, sendte Rana Næringsforening ut en spørreundersøkelse til sine medlemmer. 606 invitasjoner ble sendt ut, og det kom tilbake 298 komplette intervjuer. Svarprosenten var på 49 prosent, noe som gir foreninga et godt statistisk utgangspunkt. BOMPENGER I NORGE Nesten 5 milliarder kroner i brutto bompengeinntekter per år. 1/3 av samlete norske statlige veginvesteringer. 1,5 millioner brukere/kjøretøyer. Rundt 50 bompengeanlegg/bompengeselskaper. 500 kjørefelt med betalingsutstyr. 750 000 kjøretøy i døgnet. Kilde: Statens Vegvesen 100 80 60 40 20 0 89 prosent mener at opprustning av E6 gjennom Helgeland er viktig/svært viktig for utviklingen av næringslivet i regionen. 48 prosent sier de er for bruk av bompenger for å delfi nansiere veiutbygging. 45 prosent er mot bruk av bompenger. 59 prosent er for opprustning av E6 ved hjelp av delfi nansiering med bompenger ut fra veisituasjonen i dag. 36 prosent er mot dette.
GALLARIA Får fram suksesshistoriene Foto: Rolf-Ørjan Høgset Hiver seg rundt Gallaria er med på å skape suksesshistoriene Rana virkelig trenger. Det er bedre å hive seg rundt og kanskje gjøre en feil, enn å ikke gjøre noe. Det har vært Mo Mekaniske sin grunntanke siden oppstarten for 10 år siden. Det sier reklamemann og medlem av Gallariajuryen, Stein Simonsen. Det er vel lett å være enig om at negative saker har fått mye fokus i Rana. Derfor blir det viktig nettopp å samle alle gode krefter om å skape noen få, tydelige og sterke suksesshistorier, siden de har en tendens til å formere seg. Derfor kan vi ikke få gitt nok ros til de som drar i gang ting det virkelig svinger av. Vikafestivalen er ett eksempel, Gallaria et annet, sier Simonsen. Han mener årets Gallaria ble en kjempesuksess. Kanskje først og fremst fordi jeg tror det var en stor inspirasjon for alle som deltok, men også fordi arrangementet var proft til fingerspissene. Det var rett og slett en stor opplevelse. Jeg kan ikke huske å ha møtt så mange gjennomført positive sambygdinger på én gang før, sier Simonsen. Nå blir utfordringen å holde fokuset på god kommunikasjon oppe gjennom hele året. Yndlingsordtaket mitt er at det man fokuserer på blir det alltid mer av. Fokuser på god kommunikasjon og det blir mer av det. Det kan brukes til å skape og øke verdier, sier Simonsen. Det hele startet med tre grepa mannfolk med hver sin verktøykasse. Nå har Mo Mekaniske 75 ansatte og er en bedrift som vokser drastisk for hver eneste dag. Om vi skal vokse inn i himmelen? Vi måler oss blant annet mot Miras. Med dem ser vi at det går an å bli store i Rana. Derfor er de langsiktige målene 40 prosent vekst på omsetningen i året, forteller konsernsjef Wiggo Dalmo, som er gründeren bak Mo Mekaniske. Men omsetning betyr ikke alt. Vår visjon er å skape gode arbeidsplasser gjennom store utfordringer. For å få dette til skal vi ha fokus på kompetanseheving. Vi skal ha den beste velferdsordningen i bransjen. Ingen skal slutte i Mo Mekaniske på grunn av interne forhold, sier Dalmo. I 2007 hadde bedriften en omsetningsvekst på over 100 prosent. Populær arbeidsplass I løpet av siste halvår av 2007 hadde bedriften bare en som slutta. Han fikk seg jobb i et stort selskap. Etter et par måneder hadde vi han tilbake igjen. Heldigvis, sier Dalmo, som har en genuin interesse for arbeidsstokken. Han mener det er viktig å ha god kontakt med de ansatte. Vi må kjenne hverandre både på jobb og privat. Det må være som et
Mo Mekaniske sin visjon er å skape gode arbeidsplasser gjennom store utfordringer. - I Mo Mekaniske må vi som jobber ha et slags forpliktende vennskap, sier konseernsjef Wiggo Dalmo. 15 Nedringt Iren Beathe Teigen, Spiren design og foto, merker Gallaria-effekten. Iren fikk prisen i kategorien Beste web på Gallaria, og framsto samtidig som årets lykkeligste prisvinner. Gründeren bak Spiren design og foto smiler ennå. Dette er Gullfisken for meg. Jeg ble så hoppende glad som jeg aldri har vært før da jeg fikk prisen, sier Teigen. At hun i tillegg har fått masse nye oppdrag etter arrangementet, gjør ikke at smilet forsvinner akkurat. Gallaria har generert mye til firmaet mitt. Navnet er blitt mer kjent, og i etterkant har jeg fått masse telefoner fra folk som har arbeid til meg. Kanskje kan jeg hjelpe kundene mine med å vinne priser neste år? Men først og fremst tror jeg at dette fantastiske arrangementet betyr mer for Mo i Rana enn for meg. Gallaria var veldig proft gjennomført, og folk var stolte og fornøyde. Neste år blir det enda mer blest og dobbelt så mye av det meste. Jeg stiller, lover Teigen. For at bedriften skal være i utvikling må du beholde gründeren i deg. Wiggo Dalmo, konsernsjef Mo Mekaniske slags forpliktende vennskap, med gjensidig respekt begge veier, mener han. Ved Mo Mekaniske har de hatt flere tiltak for å bygge vennskap. Før jul arrangerte bedriften et populært julebord for ansatte og venner. Sivert Høyem spilte og stemningen var elektrisk fra begynnelse til slutt. Slike tilstelninger er viktige, men vel så viktig for oss har vært turene vi har reist på. Vi har vært både i København, Praha og Berlin. På disse turene har vi også hatt med ektefellene. Vi har ikke hatt noe faglig program, kun kost oss, sier Dalmo. Det er bedriftsidrettslaget som står for å arrangere disse turene. De ansatte bidrar både med en økonomisk egenandel og tar en feriedag for å få dette til. Det synes jeg er fantastisk, sier han. Betydningsfull Betyr det noe for Mo Mekaniske å bli årets bedrift. Nei. Det blir helt stille. Både journalist og fotograf mister munn og mæle. Dalmo bryter ut i latter. Det er klart vi blir glade. Av og til lurer vi jo på om bedriften er akseptert i Rana. En slik pris gir oss ytterligere bekreftelse på at vi betyr noe. Gallaria har generert jobb til prisvinner Iren Beathe Teigen i Spiren design og foto.
GALLARIA Helt propell Siden 1992 har motoren i Polarsirkelen Lufthavnutvikling, Henrik Johansen, trasket Mofjellet, Selforsfjellet og Hauan på leit etter egnet lokasjon for en stor flyplass. Ta regi. Rana-ambassadør Henrik Johansens råd for dem som ønsker utvikling. Jeg var mye på reise. Alt for mye tid gikk bort, og så kostet det jo skjorta! Jeg mente det måtte være mulig å få på beina et flytilbud som var bedre enn det Røssvoll da kunne gi, sier Henrik Johansen. Da han 14 år etter, høsten 2006, vandra ruta for ente gang, ble han bitt av en besettelse: Hvorfor var ikke Hauan aktuell for flystripe? Området har jo vært på folkemunne som mulig flyplass i en hel generasjon. Han holdt kona våken nattetid med grubleriene sine, og lette etter svar i flere arkiver. Tilfeldigheten skulle ha det til at en han på sin leiting møtte Lars Erik Drevvatne. Flyvekst Heldigvis, for Lars Erik var like overbevist som meg om at stor flyplass ville gi vekst, sier han. I samme tidsrom hadde Johansen som samfunnsøkonom blitt spurt i Rana Blad om Rana og vekst. I en av reportasjene hadde han fått legge ut om sitt hjertebarn. Skulle Rana bli en vekstkommune nyttet det ikke at næringslivet bare tjente penger her og nå. En storflyplass måtte på plass for vekst. Det var og er mitt enkle budskap, sier han. Johansen måtte systematisere tankene sine. Ulike klubber ville nemlig ha foredrag om problemstillingen. Plutselig var det flere som var like overbevist som han. Det er jeg glad for. Det trengs tross alt noe positiv respons blant alle vindmøllene dersom en gründer skal orke å fortsette framover, sier han. En dag i oktober 2006 organiserte Lars Erik Drevvatne tur til Hauan med Erik Wulfsberg, Torstein Dragland og Henrik. Det ble forløsende, selv om gutta fortsatt holdt føttene godt planta på bakken. Sammen ble vi enige om at vi hadde nok på beina til å lage et skisseprosjekt, dersom vi i tillegg kunne koble til et par flyfaglige konsulenter. Erik lovte å stille nødvendige penger til disposisjon til konsulent-kjøp. Da var vi i sum fire engasjerte kørva med tilstrekkelige ressurser til å gjøre en jobb. Brøt oppfatningen Virkelighetsoppfatningen om flyplass ble brutt og flyplanene begynte å ta av. Vi jobba et halvt år i det skjulte. Skaffet oss kompetanse og definerte lokasjon som var godt nok egnet. Vi hadde også dialog med Avinor. Før vi gikk ut i det offentlige rom skaffet vi oss gode samarbeidspartnere - det strategiske limet med en aksjonærgruppe på tvers av Polarsirkellandet, fra Træna til Hattfjelldal. Planene var både godt analyserte og vurderte, før vi torde å slippe dem, forteller Johansen. Etter dette har det gått unna i svingene for Johansen og samarbeidspartnerne, og under Gallaria fikk Polarsirkelen Lufthavnutvikling prisen for Årets nyskaper. Årets Rana ambassadør fikk Johansen selv tittelen som. Ros kommer godt med på veien til ny flyplass. Det mottar vi gjerne masse av.
NY I FORENINGA Første av sitt slag i Norge Når det skal slaktes og skjæres 450 storfe, 1 000 griser og 7 500 småfe i uka, må det flyte godt. Ny-slakteriet på Bjerka, Nortura Bjerka, vil bli en topp moderne fabrikk den første av sitt slag i Norge med teknologi som kan måle seg med de nyeste slakte- og skjæreanleggene ute i Europa, når det åpner 20. mai. Det nye teknologien skal tas i bruk blant annet i registrering av sau med databrikker og i forbindelse med slakting, skjæring og emballering, sier fabrikksjef Roy Albertsen. Målsettingen for den nye fabrikken på Bjerka, er at den skal fremstå som et beste praksis-anlegg. Summen av gode erfaringer skal danne rammen om drifta, sier Albertsen. FAKTA Navn: Nortura Bjerka Antall ansatte: Rundt 80, når de kommer i drift 20. mai. I tillegg vil arbeidsstokken økes med 70 sesongstillinger hver høst. Erfaringsmessig rekrutteres disse fra nærmiljøet. Hvorfor er du medlem i Rana Næringsforening? Vi ønsker å være medlem av Rana Næringsforening fordi vi har etablert oss i denne regionen og mener vi kan ha nytte av et medlemskap. Det er viktig at folk fra næringslivet har et nettverk og kan møtes i forskjellige sammenhenger, sier Roy Albertsen. Hva synes du næringsforeninga skal drive med? Rana Næringsforening bør jobbe med næringsutvikling og å skape nettverk. Hvorfor skal min bedrift bli medlem? Min bedrift kan knytte kontakter til øvrig næringsliv i Rana Min bedrift kan bidra til positiv samfunnsutvikling Min bedrift kan delta på viktige møteplasser for næringslivet. Min bedrift får nyttig, viktig og hurtig informasjon om det som rører seg i næringslivet. Nye medlemmer siden sist Av 809 (en ansatt eller flere) bedrifter er 378 medlemmer i Rana Næringsforening (RNF) per februar 2008. Dette gjør RNF til den nest største næringsforeningen nord for Trondheim. RNF er en interesseforening for næringslivet i Rana og de som vi ellers ser oss tjent med å ha som medlemmer. Foreningen ble etablert i 2002 som en forlengelse/utvidelse av Rana Handelstandforening, som ble stiftet i 1932. Dette gjør at foreningen har stor tyngde i saker som opptar næringslivet i regionen. Som en markant aktør har foreningen god posisjon i forhold til de som setter rammebetingelsene for næringslivet i Rana, da spesielt Rana kommune. Moheia Fritidspark Nord-Helgeland Tannhelsedistrikt Entreprenør Kenneth Bergvik Rana Fritidsenter Stenneset Gamle Prestegård Siv. Ing. Trond Refseth Wûrth avd. Mo i Rana Kirkegata 8 - Torill Venes Skatland Spiren Design og Foto Teigen RDMN Miras Ressurssenter Ellen Stensland Helgeland Forsikringspartner Helgeland Betong Indre Helgeland Regionsråd Bjørn Fredriksen Invoicia Mo i Rana Havn Hauknes Manuell Terapi Lovund RorbuHotell Landbruk: Nortura Hauahei Fritidsgård Kåre Sjåvik Pruglhei Gård Knut Thommasen Fagerjord gårdsopplevelser Asbjørn Toftli Magne Hjertås
NYVALGT STYRE Torill inntar styret Eneste nytt styremedlem i Rana Næringsforening i år er advokat Torill Valla. Hun gleder seg til å være med på diskusjonene. Advokat Torill Valla er gjerne med på å diskutere viktige spørsmål i Rana Næringsforenings styre. Valgkomiteen, bestående av Sonja Djønne, Stein Liasjø og Wiggo Dalmo, har registrert stor interesse for vervene i Rana Næringsforening, og stor velvilje og idealisme blant foreningens medlemmer for å bidra. Valla synes det er artig å få være med. Innflytelse Det virker utrolig interessant å sitte i styret til Rana Næringsforening og dermed få være med på diskusjoner rundt tema som har stor betydning for regionen, som veiutbygging, kjøpesenter og omrokkeringer i sentrum. Det er mye spennende som foregår og det gir meg mye å kunne ha innflytelse i viktige saker, sier Valla. Jeg synes forresten at RNF er ei fin forening, som jobber veldig bra, fortsetter hun. Satser I 2008 skal vi satse mer på landbruk. Det er en viktig næring, som vi jobber for å få flere medlemmer fra, sier daglig leder Anita Sollie. Industribedriftene er også et satsningsområde for RNF. Målet er å ha totalt 400 medlemmer ved årets slutt, sier Sollie. Regnskapet viser at Rana Næringsforening hadde et fint overskudd i 2007. Flere medlemmer, RDA-midler og overtakelse av handelskammerfunksjon har vært med på dette. Vi har hatt stor aktivitet i 2007. RNF har arrangert til sammen 25 temalunsjer, foredrag, og ettermiddagsmøter med mellom 20 og 70 deltakere. Det har vært stor aktivitet i de fire bransjegruppene, med Gallaria som største arrangement. Nå håper vi å få til en bransjegruppe landbruk, sier Sollie. RNF-styret 2008 Leder: Stig Frammarsvik. Styremedlemmer: Torill Valla (ny), Merete D. Land, Espen Haaland, Trine Rimer, Per Waage, Bjørn Bjørkmo. Varamedlemmer: Henrik Johansen, Sissel Marie Grøttebø, Arnbjørn Olsen. Valgkomitè: Stein Liasjø (leder), Lisbeth Flågeng, Elise Husum.
Tekstannonse Fra grisefjøset via gårdsbutikken til restauranten og baren Stina Pruglhei har en variert hverdag på Pruglhei Gård. En hverdag som kan gi deg og din bedrift en spesiell opplevelse. Det er selvfølgelig bålkaffe som serveres av innehaver Stina Pruglhei på Pruglhei Gård, etter heilgrilla gris og hjemmelaget dessert. Byr på mer enn kaffe Det brenner livlig på peisen, og innehaver Stina Pruglhei svinger over kaffekjelen. Det er selvfølgelig bålkaffe som serveres på Pruglhei Gård, etter heilgrilla gris og hjemmelaget dessert. Grisen er forresten også hjemmelaget. Den fødes og vokser opp i fjøset like ved den koselige restauranten Fredrikstua, slaktes på gårdslakteriet, for så å kunne serveres som særdeles kortreist mat på arrangementer for bedrifter og privatpersoner. Råvarer fra gården Vi bruker først og fremst råvarer fra gården når vi har gjester i Fredrikstua. En forrett kan bestå av Pruglheiskinke, vi bruker også mye av vår minimandel, og helstekt gris med tilbehør er jo spesialiteten her på gården, forteller Stina. Hun tok over Pruglhei gård i fjor, og har mamma Anita og pappa Stein som ansatte. Stina er utdannet kokk, en utdannelse som er kommet godt med etter hvert. Da foreldrene mine foreslo å starte restaurant her på gården, kunne jeg ikke se det for meg. Men det ble en suksess, smiler Stina. I tillegg til restaurant og grisefjøset, styrer hun med gårdsbutikken, der det blant annet selges bakervarer fra Orrhaug gård, alt mulig av svinekjøtt, krydder, honning, urter, potet og kunst. I hele juni selges blomster fra eget drivhus. Da har vi også Fredrikstua åpen som kafe. I påsken arrangerer vi After ski skjærtorsdag, med matservering fra kl. 16.00 og levende musikk til utpå natta, sier Stina. Julebordsbestilling nå Pruglhei Gård er en populær bevertningsplass, og det er lurt å bestille bord god tid i forveien. Allerede er julebordsbestillingene begynt å komme inn. Folk sier at det er så kjempekoselig å ha julebord i Fredrikstua. Det blir litt intimt, folk springer ikke ut på byen, og stemninga blir spesiell i det gamle sauefjøset vårt, forteller Stina. Bålkaffe, fyr i peisen og hjemmelaget tradisjonsmat er små detaljer som gir det lille ekstra. Stina understreker at når det gjelder julebord, så er det ingen nedre begrensning på antall deltakere Fredrikstua fylles uansett opp av glade julebordsdeltakere. Men før den tid er det mange anledninger til å oppleve gjestfrihet, koselige lokaler og unik mat enten som privatperson eller sammen med bedriften. Hjertelig velkommen! Men husk å bestille god tid i forveien, minner Stina om. Fakta Fredrikstua, restauranten på Pruglhei Gård, er åpen gjennom hele uka, på bestilling. I ukene tas selskaper fra ti til åtti, i helgene fra tjue og oppover. På spisekartet står enkle hovedretter til 3-4 retters meny med vin. For servering av helstekt gris, må deltakerantallet være over 25. Levende musikk kan også ordnes. Teller selskapet over femti, er musikken inkludert. Pruglhei Gård, Pruglheiveien 76, 8615 Skonseng, tlf. 915 59112, stina.pruglhei@monet.no
Amfi Norges største senterfamilie Møtested nr.1 på Helgeland -for hele familien! 28 aktuelle butikker og 3 koselige spisesteder Helgelands største handlesenter Åpent: mandag fredag 09 19 lørdag 09 15 www.amfi.no Hils på vår nye kamerat Nå kan vi tilby enda mer i Mye i media Vi gjør alt fra idè til ferdig produkt. Se www.myeimedia.no Vår nye kamerat, Nina-Lisa Bakksjø skal stå for salg og utforming. Ta gjerne kontakt på mob. 479 06 779 eller nina.lisa@myeimedia.no