I dette nummer av Den blaa Løve kan du blant annet lese om: Nytt utstillingsreglemet for posthistorie Nordia 2008 Cruiseskip på Bergen Havn

MEDLEMSINFORMASJON FRA BERGENS FILATELIST-KLUB 4-2008 I dette nummer av Den blaa Løve kan du blant annet lese om: Nytt utstillingsreglemet for posthistorie Nordia 2008 Cruiseskip på Bergen Havn

MEDLEMSINFORMASJON FRA BERGENS FILATELIST-KLUB NR. 4-2008 29. ÅRGANG REDAKSJONSKOMITÉ : John Fredriksen Strandgt. 224, 5004 Bergen Telefon: 55 01 55 42 (p) Erling Aune Granlia 28 B, 5105 Eidsvåg Telefon : 55 33 05 28 (p) E-mail : aunerl@online.no Kristian Aune Søndre Skogveien 89, 5055 Bergen Telefon : 32 11 87 32 (a) 53 50 64 94 (p) E-mail : kr-aune@online.no BLADETS ADRESSE : "Den blaa Løve" Postboks 846, 5807 Bergen POSTGIRO : 0531.48.86099 KLUBBHUSET : Nye Sandviksvei 65 Etter avtale kan redaksjonelt stoff benyttes av andre tidsskrifter, med henvisning til kilde. Bruk av signerte artikler etc. skjer etter avtale med de respektive forfatterne. ISSN : 0801-5996 Innhold I dette nummer : Side Møteprogram 2 Portrett 3 Spanande endring i 6 utstillingsreglementet for posthistorie FilateLItteratur 10 Cruiseskip på Bergen Havn 12 (del 8) Nordia 2008 13 2 brevhus i Fjell 17 Ei postsak 19 Drotningsvik brevhus 21 Møtereferater 23 Mimresiden 26 ********************************** Møteprogram 18.11 Visning Høstauksjonen 25.11 Høstauksjonen 02.12 5 minutter med Jan Bødtker 09.12 5 minutter med Erling Aune 16.12 Julemøte 06.01 Første møte i 2009 13.01 5 minutter 20.01 5 minutter 27.01 5 minutter 03.02 5 minutter 10.02 5 minutter 17.02 5 minutter 24.04 Årsmøte Redaksjonen i Den blaa Løve ønsker alle leserne en God Jul og ett Godt Nyttår. Stoff til neste nummer må vi ha innen midten av januar. Kanskje du kan skrive en liten artikkel til neste nummer av bladet? 2

Denne gangen tar vi for oss en med ganske høy møtefrekvens i klubben. Vi ser at han ofte søker seg til en gruppe medlemmer som sysler med klassisk Norge. Vi har snakket med ARVID HAUGE som stolt kan fortelle at han er født i Bergen. Det skjedde på dagen to måneder etter at posten utga en serie på tre frimerker for å markere byens 900 årsjubileum. Han vokste opp på Straume på Sotra og gikk på Foldnes barneskole. Fra 5. klassetrinn ble han imidlertid flyttet over til en hørselsklasse på Møhlenpris skole, og fortsatte senere på Hunstad skole. Han fikk sitt første høreapparat i 10 års alderen, - og denne hemmingen er dessverre økende. På tross av dette har han hatt en meget aktiv oppvekst med deltakelse i Leikarring Danseskole Blokkfløytegruppen Treklang og sjakkklubb. Han var også med i Sotra Frimerkeklubb som eksisterte i noen år. Arvid var til og med styremedlem der da klubben led en stille død i 84. Styremedlem har han også vært innen forskjellige foreninger for hørselshemmede. Gjennom 20 år har han vært innom alt fra Ungdomsklubb, fylkes- og lokallag, og er fremdeles styremedlem i Bergen Hørselslag (som forøvrig feirer 75- årsjubileum i år). Utdannelse endte opp ved Universitetet hvor han tok hovedfag i geografi i 98 og pedagogisk seminar 2001. Som vi gjennom tiden har sett på side 3 er det flere av våre medlemmer som har tilknytning til læreryrket. Det gjelder også A.H. som i 2 år fungerte på Hunstad ungdomsskole og i 1 år på Bjørkåsen videregående skole for hørselshemmede på Nesttun. Fra 2003 har Hauge vært ansatt i OPUS Bergen, og jobber med reguleringsplaner, utviklingsplaner m.v. Som 8 åring ble Arvid smittet av frimerkebasillen og den herjer fortsatt som vi forstår med full tyngde i hodet hans. Nå er det klassisk Norge det dreier seg om. Skravert posthorn, 20 mm og 1909. Stempler har han også på tapetet, de skal være fra samme periode og bare med en ring (altså fra den klassiske tiden). Han forteller at han som 14 åring reddet sin oldefars postkortsamling fra tilintetgjørelse, men han er mest interessert i baksiden, hvor nå den måtte være. Som tilleggssamling sysler han litt med 3

Danmark og Tyskland. Arvid Hauge kom til vår ærverdige forening og ble innrullert 11. februar 2003, og fikk medlemsnummer 1250. Han har nå adresse 5172 Loddefjord, og med samboer holder han til i rekkehus med hage. Av utenomfilatelistiske aktiviteter sier han at han i ca. 10 år drev med Taekwondo kampsport i studietiden. Ikke minst så har han løpt Fanamilen 10 ganger. Det er faktisk 10 ganger mer enn -Pluto- Estland, Latvia og Litauen. Vil gjerne komme i kontakt med noen å bytte med. Jeg samler kun stemplet, og har en del dubletter også ustemplet Andreas Myredal Breimyra 70 5134 Flaktveit Mobiltlf : 93453067 ******************************** Massevare ståltrykk ønskes. Helst fra 1975 til 1999 posthorn. Olav høyverdier 1.50 5.00, også visse andre Tore Svendsen Treffes i klubben ******************************** Klubben søker eldre medlemslister fra 1960 1995. Har du noen liggende? Ta kontakt med Kristian Aune WANTED: Mangler pene og feilfrie merker, helst prakt/lux. Førsteprioritet: NK 101, 112, 120, 126, 138, 148, 175, 180, 193, 204, 217, 237, 248, 343, 344, 356, 389, 398, 404, 408, 426, 463, 485, 500, 586, 600, 612, 667, 747, 818, 922. T64, T72. Kjøp eller bytte. Snakk med Frode Hauge Nordre Skogveien 11 Treffes i klubben hver tirsdag. ******************************** Jeg er interessert i å overta firmakonvolutter med påtrykk for BERGENSUDSTILLINGEN 1898. John Fredriksen Strandgaten 224 5004 Bergen ******************************** Belgia, Luxembourg, Nederland og Saar. Samler disse områdene, men er ikke kommet veldig langt. Ønsker å kunne bytte eller kjøpe. Har en del dubletter. Andreas Myredal Breimyra 70 5134 Flaktveit Mobiltlf : 93453067 ******************************** Søker stemplede merker og bruksbrev fra Surinam før 1975. Erling Johan Aune Nordre Vardhaugen 11 C 5253 Sandsli 4

5

Spanande endring i utstillingsreglementet for posthistorie 8. desember 1786 kunngjer Generalpostamtet ein plakat om den nyetablerte postruta mellom Stavanger, Bergen og Molde. Teksten har følgjande innleiing: ikkje-filatelistiske objekt er postkort der postopneri eller postførande dampskip er avbilda. Da Hans Kongelige Majestæt ved Resolution af 13de Mars forrige Aar har bevilget, at en Post maatte anlægges, for at gaae hver Uge frem og tilbage igjennom Districterne fra Stavanger over Bergen til Molde Nordenfields, til at gavne Fiskerierne og andre Nærings-Veie i disse afsides beliggende Steder, samt lette og befordre den deraf flydende Handel,. Og nå tenkjer du; kva har nå dette med endringar i utstillingsreglement å gjera. Eg kjem attende til det. Først skal me sjå nærare på ei sak som nyleg vart publisert på Forbundet si heimeside. www.filatelist.no Her kan me nemleg lesa at FIP Commission for Postal History i juli presenterte eit nytt område i posthistorisk klasse: a new experimental sub-class called Historic, Social and Special Studies. We want to achieve with this sub-class that besides the established postal history exhibits (rates and routes) and the Marcophily (Postmarks), to have a home for collecting areas like the historical exhibits which usually cannot show nice postmarks nor special rates, Endringa inneber at samlarar kan inkludera ikkje-filatelistiske objekt i samlingane sine. Praksis fram til no har vore at dette berre kunne tillatast om det var absolutt nødvendig. Døme på slike Nye reglar å setja seg inn i!!! I tillegg til denne skal me seia, historiske endringa har FIP Commission for Postal History innført ei ny klassifisering av posthistorie. I staden for den tidlegare geografiske og hierarkiske inndelinga skal dei posthistoriske samlingane periodiserast slik: 1. Samlingar som byrjar / har hovudinnhald før 1875 2. Samlingar frå perioden 1875 til 1945 3. Samlingar frå tida etter 1945 det me vel kan kalla samtidshistorie. Kommisjonen skriv at hovudmålsetjinga er å leggje til rette for at samlarar og utstillarar skal få meir fridom til å utforma samlingane sine. Dette trur eg at mange frimerkesamlarar vil setja stor pris på. I røynda har mange med meg alltid samla ikkjefilatelistiske objekt som støtte i det posthistoriske 6

arbeidet. Å jobba med historie inneber å kunne formidla noko om ei tid som aldri kjem att. Og då er det nødvendig å kunne synleggjera og presentera den historiske konteksten for dei postale hendingane. Då vert både menneskje, bygningar, båtar, vegnett og bruer viktige. Nokre tankar om dagens regelverk Litt satt på spissen har altså ramma for posthistoriske samlingar vore stempel og ruter og ratar. Stempelsamlingar har dreia seg om kva for stempel som har vore nytta kor til ulike tidspunkt. Samlingar om ruter og ratar har skildra korleis posten har vore transportert og kva for porto som har vore nytta. Mange samlarar har nok forsøkt å kombinera desse to perspektiva. Kravet til samlingane har vore at dei skulle vera strengt filatelistiske og strengt posthistoriske. Les ein det noverande reglementet vil ein finna omgrepa filatelistisk betydning og posthistorisk betydning. Dette er omgrep som det er vanskelig å operasjonalisera sjølv om ein kanskje har ei intuitiv oppfatning om kva det handlar om. Omgrepet betydning (i den engelske versjonen av reglementet er nytta importance ) er kanskje det mest problematiske kriterium i dagens regelverk for dømming av posthistoriske samlingar. Betydning kan til dømes tyda; autoritet, format, fortolking, innhald, interesse, meining, prioritet, rang, relevans, verdi, viktigheit og denne rekkja er ikkje utømmande. Ho kunne vore mykje lenger. Poenget er at ulike tolkingar av betydning vil gje ulik forståing. Posthistorisk innhald er til dømes noko anna enn posthistorisk verdi. Og filatelistisk relevans er noko heilt anna enn filatelistisk viktigheit. Juryen i arbeid Eg har funne ut at filatelistisk betyding best kan fortolkast som filatelistisk verdi. Føremonen med verdi er at verdiar kan rangerast på ein skala. I filatelistisk samanheng kunne skalaen vera opplag lågt opplag gjer høg filatelistisk verdi frimerkets pålydande høgt pålydande gjer høg filatelistisk verdi brukstid frimerke nytta i kort tidsperiode gjer høg verdi alder gamle frimerke har høgare filatelistisk verdi enn nye marknadsverdi jo høgare oppnådd pris på auksjon jo høgare filatelistisk verdi Eg skal ikkje dra ut denne diskusjonen. Når eit objekt skal vurderast i utstillingssamanheng vil eg tru at filatelistisk betydning vert tolka som filatelistisk verdi og at ein då lett tenkjer på kva marknadsverdi eller potensielle marknadsverdi eit objekt har. Når det gjeld omgrepet posthistorisk betydning har ein tradisjonelt halde seg til ei rangering knytt til geografisk storleik. Høgste betydning har samlingar som tek for seg internasjonalt 7

postsamband lågaste betydning har samlingar med ei lokal ramme. Dette er ei forståing av historie som høyrer heim i ei anna tid, då historiefaget fokuserte på statsdanningar, krig og (manns)personar. I dag er problemstillingar som kan gripa det lokale i ei global verd sette på dagsorden. Lokalsamfunnet og ikkje minst regionale samanhenger er dei moderne studieobjekta innan geografi og historie. Sagt på ein annan måte; det er ei vaksande interesse for staden (grendasamfunnet, bydelen, byen) si rolle i høve til identitetsskapande prosessar og utvikling av menneskeleg relasjonar. Dei såkalla heimstadsamlingane er eksempel på at interessa for dei lokale samanhengane har funne sin plass også innanfor filateli og posthistorie. Kva no med Historiske, sosiale og spesielle studium? Det skal verta interessant å sjå korleis Utstillings- og juryutvalet (UJU) vil presentera den nye posthistoriske klassa i norsk omsetjing. Den engelske nemninga er ikkje nødvendigvis klargjerande i høve til ein norsk samlarkvardag. Kva er til dømes eit sosialt, posthistorisk studium? Om me kikkar attende til det innleiande sitatet frå Generalpostamtet i 1786 kan me få ein indikasjon på kva som er intensjonen bak endringa. Som dei fleste veit har det aldri vore Postverket si hovudoppgåve å produsera og selja frimerke. Nei, Postverket skulle gavne Fiskerierne og andre Nærings-Veie i disse afsides beliggende Steder, samt lette og befordre den deraf flydende Handel. Postverket var samfunnets infrastruktur og kommunikasjonskanal nummer ein på 18- og 1900-talet. Eg trur difor at historiske og sosial studium med posthistoriske perspektiv må dreia seg om å dokumentere menneskeleg samkvem og aktivitet. Lokal posthistorie kan vera ei mogeleg nemning. Den lokale posthistoria må kunne dokumentera korleis utviklinga av postale tenester har medverka til eller hengt saman med utviklinga av politikk, næringsliv, skule, helsestell, kultur og offentlege tenester på lokalt nivå. La meg ta eit døme. På mange stader langs Vestlandskysten vart det etablert industriell verksemd omkring midten av 1850-talet. Ein slik stad var Salhus der trikotasjefabrikkane vaks fram frå 1859. Brev og andre postale objekt vil kunne dokumentere utviklinga på den vesle industristaden nord for Bergen. Og sjølv om me her har å gjera med ein lokal fabrikk så kan postale objekt vera med på å dokumentere korleis Salhus var del av ein global økonomi. Postbilen frå Salhus (?) på veg til Bergen postkontor. I tillegg til å analysera korleis industriell utvikling og posttenester heng saman lokalt i Salhus og i høve til Salhus sitt samkvem med Bergen, ville det vera 8

interessant å samanlikna Salhus posthistorisk - med tilsvarande industristader og ikkje berre her i landet. I høve til migrasjon må det vera mange mogelegheiter for historiske og lokalhistoriske studium med posthistorisk perspektiv. I høve utvandringa til Amerika spelte brevet ei sentral rolle. Bygdebøkene våre kan ikkje sjeldan fortelja at i andre halvdel av 1800-talet var det mange godt vaksne menneskje som måtte læra seg å lesa fordi delar av slekta reiste til Amerika. Dei som reiste ut sendte meldingar til heimbygda om det nye landet på godt og vondt. Brevinnhaldet kunne vera om dagleglivet, og ikkje sjeldan kunne positive meldingar motivera andre til å reisa. Biletteksten under syner ei tolking av brevet sine postale opplysningar. Men dette brevet har også eit innhald som gjer det mogeleg å finna ut meir om både avsendar og mottakar. Litt detektivarbeid og eg får følgjande vesle historie. Brevet er dagsett 7. april 1912 på garden Øvre Berge. Konvolutten inneheld to brev. Det første er frå ei tante til niesa hennar. Enkeltvektig brev til USA. 20 øre var korrekt porto for enkeltvektig brev til USA frå 1. april 1886 til 31. januar 1921. Påført 4 rings kassasjonsstempel 221 = Nordeide i Kyrkjebø herad (no Høyanger kommune) i Sogn og Fjordane. Nordeide brevhus vart oppretta 15. april 1908 og vart omgjort til postopneri - Nordeidstrand i Sogn frå 1. oktober 1912. Stempelet vart frå november 1912 nytta om bord på D/S Lindaas. Brevet er sendt vidare med båt og sidestempla Sogn Postexp. D 14. april 1912. På baksida mottakstempla Eagle Growe i Iowa 29. april 1912. 9

Eg har ikkje funne namnet på niesa anna enn at ho på brevomslaget er titulert Mrs. Hans Sexe. Men tanta heiter Ingeborg, og ho må vera Ingeborg Lassedtr f. 1854 gift med Lasse Pedersen f. 1847 busett på Øvre Berge i 1900. I brevet fortel ho også om mannen sin Lasse som er sjuk. Niesa vert omtalt som brordotter. Ingeborg sin bror Hermund Lasseson f. 1853 reiste til Amerika i 1879. Då gjenstår Hans Sexe, og det må vera Hans Hansen Sekse - fødd i Ullensvang i 1881 som for til Amerika i 1906. Av utreiseprotokollen går det fram at han skulle til onkelen sin i Eagle Growe, Iowa. Brevet inneheld elles litt sjukdom, litt sladder, litt giftarmål og ein god dose informasjon om veret, sjølvsagt. Eg trur dei fleste vil sjå at det no berre er fantasien som set grenser for kva historiske problemstillingar som kan takast opp i posthistorisk klasse. Og mitt råd vil vera at namnet vert Historiske og lokalhistoriske studium Vert dømminga betre?? Det er mange som ikkje er nøgd med dømminga på frimerkeutstillingane. Og mange har klåre meiningar om dommarane sin dugleik og kompetanse. Blir dette noko betre når me får ei utvida posthistorisk klasse. Det gjenstår å sjå og problemstillingar knytt til dømming og dommarar skal eg la liggja til eit seinare høve. Arne Eriksen FilateLItteratur I forbindelse med 100-årsjubileum for forfatterinnen Halldis Moren Vesaas fødsel ble det i september 2007 utgitt et frimerke (NK 1664). Motivet er portrett av forfatterinnen, samt utdrag fra Ferdaminne frå sommaren 1985. Vi gjengir her hele teksten: Vi har fått rom i 2. etasje Da er det vel ingen vits i å ta heisen? Sei ikkje det. Vi tar alltid heisen, opp og ned Innestengt i den vesle boksen Blir vi med eitt så inderleg to-eine at vi alltid må kysse kvarandre så snart heisen set seg i gang. Vi tar alltid heisen Korleis det er inni deg den blunken det varer veit eg ikkje. Men inni meg boblar kvar gong ei lita spenning: Rekk vi det? Rekk vi det før heisen stansar og vi må ut? Og jammen rekk vi det gong etter gong etter gong 10

11

Cruiseskip på Bergen Havn (del 8) Gibraltar har i høst kommet med sin femte frimerkeutgave i serien med cruiseskip som besøker landet. Som fjerde utgave har alle de fire skipene i denne utgaven også besøkt Bergen sist sommer. Og som forrige utgave er frimerkene også utgitt sammen på et flott miniatyrark. «Century» Celebrity Cruises er er cruiserederi med mange skip, men de hører ikke blant de som så ofte kommer til Bergen. «Century», som ble satt i drift i 1995 og er på vel 71000 tonn, var imidlertid innom byen iallefall en gang sommeren 2008. Skipet er ledende i den såkalte Century Class, der også «Constellation» hører til («Constellation» er et skip som besøkte Bergen for noen år siden). «Grand Princess» «Grand Princess» hører til blant de aller største skipene vi har sett i Bergen. Med sine 109000 tonn er det vel ikke fritt for at noen og enhver legger merke til det når det siger inn Byfjorden eller for den saks skyld ligger ved kai osv. «Grand Princess» ble bygget i Italia i 1998 for Princess Cruises, kostet 450 mill.usd, og var da det største og mest kostbare cruiseskipet som noen gang var bygget. Skipet seiler for det meste i cruisefart i Europa i sommerhalvåret, og i Karibia i vinterhalvåret. «Queen Victoria» «Queen Victoria» som vises som skip nummer tre fra venstre, ble omtalt i Den Blaa Løve nr. 2/08 «Costa Mediterranea» Det italienske Costa Cruises har mange cruiseskip som besøker Bergen hver sommer. Med sine karakteristiske gule skorsteiner med en stor C stikker de seg litt ut blant de mange moderne cruiseskipene. «Costa Mediterranea» har vært en ganske fast traver på Bergen Havn de siste årene. Skipet ble bygget i Finland i 2003 til en pris av over 400 millioner Euro. Harry Rosvold 12

Nordia 2008 Årets Nordia-utstilling ble arrangert i Stavanger 23. 26. oktober, på messeområdet på Tjensvoll. Utstillingen hadde i overkant av 1000 rammer, og de var fordelt på konkurranseklassene: Mesterklasse, Tradisjonell filateli, Posthistorie, Helsaker, Luftpost, Astrofilateli, Stempelmerker, Motivfilateli, Ungdomsfilateli, Åpen klasse, En rammes. I tillegg var det Litteraturklasse. Fra klubben deltok disse hovedmedlemmene som utstillere: Jan Bødtker: Bypostene i Bergen Christiania Aalesund Jon Klemetsen: Tsjekkoslovakia 1918 39 F. C. Moldenhauer: Det Bergenske Dampskibsselskap 1851 1870. The ship-name postmarks and manuscript cancellations Arne Eriksen: Posten på Lofthus i Hardanger Jan Bødtker og Olav Håkonsen solgte håndbøker i Forbundets stand 13

Postverkets stand lørdag formiddag Kø hos de nordiske postverkene? 14

Erling Johan Aune: The postal history of Belarus from 1811 to the end of WW II Ton Steenbakkers: Norwegian postal Stationery 1872 1895 Kjell Breivik: Aves Norvegicae Ton Steenbakkers: Het Noorderlicht På lørdag kl. 16.00 var det utdeling av medaljer og diplomer til utstillerne som hadde fått bronse, sølvbronse, sølv, stor sølv og vermeil. De andre utstillerne fikk sine medaljer på utstillingsfesten lørdag kveld. Lørdag formiddag ble resultatet fra bedømmingen satt opp på rammene, og resultatet for BFK-medlemmene ble: Jan Bødtker, 86 poeng og stor vermeil Jon Klemetsen, 77 poeng og stor sølv F. C. Moldenhauer, 93 poeng og gull + ærespris Arne Eriksen, 63 poeng og bronse Erling Johan Aune, 80 poeng og vermeil Ton Steenbakkers, 75 poeng og stor sølv Kjell Breivik, 78 poeng og stor sølv Ton Steenbakkers, 71 poeng og sølv Vårt medlem i Nederland, Ton Steenbakkers, mottar premien fra juryformann Ivar Sundsbø. Utstillingenskomiteens formann Ingolf Kapelrud til høyre Under utstillingen ble det arrangert flere miniauksjoner. 15

På åpningsdagen 23. oktober ble det utgitt ett miniark med de tre merkene som ble utgitt i juni i anledning Stavanger som europeisk kulturby. Det var mange flotte samlinger å se på under utstillingen, og en tur til slike store frimerkeutstillinger kan anbefales. Totalt var litt over 20 av klubbens medlemmer innom utstillingen. Noen var der en dag, og andre alle fire dagene. BFK hadde gitt en ærespris til Nordia 2008. Det var et bilde av Audun Hetland, og det ble gitt til Turid Veggeland for samlingen Bitter Pills and strong Drops. Kristian Aune Trangt mellom utstillingsrammene lørdag formiddag Søndag kunne utstillerne få en gjennomgang av samlingen sin sammen med juryen. 16

2 brevhus i Fjell Liasjøen Dette brevhuset ble opprettet 1.4.1953 og nedlagt 30.9.1965. Brevhusstyrer var Liv Nerad Lie. Fra 1.7.1954 fikk hun kr 260 ekstra i året for å hente posten to ganger i uken ved Ekrhovda brevhus. Brevhuset lå i et eget rom i et bolighus på Lie, 1-2 km før veis ende ved Liaskjæret. Da brevhuset var i drift var det ikke vei dit. Da det ble vei til Lie, ble brevhuset nedlagt og ny postadresse ble Brattholmen. Dette var før all utbyggingen av kommunesenter, butikksenter og boliger på Straume. Liasjøen var et brevhus I og fikk utlevert et to-rings datostempel. Dette var fordi man kunne sende rek og verdibrev fra disse brevhusene og noen av de hadde også pakkepost. Det er ikke laget sjeldenhetsgrader eller egne fortegnelser for brevhus I-stempler. Ulveset Brevhuset ble opprettet 1.5.1935, nedlagt 16.11.1972 og det hadde postnummer 5372. De første brevhusbestyrerne var ukjente, men fra 23.7.1951 var Ole I. Ulveseth brevhusbestyrer og 1.4.1966 tok Odd Ulveseth over inntil nedleggelsen. De fikk da postadresse 5370 Fjell. Grunnen til at det ble lagt ned så sent, var at Fjell postkontor hadde trange lokaler. I mange år var det i en stue. Så fikk Fjell postkontor lokaler i daværende kommunehus på Fjell. Brevhuset lå i et bolighus på Ulveset i nærheten av veikrysset hvor veien til Nese går rett sørover. Ølveset var et brevhus II og fikk ikke tilsendt datostempel, men krone-posthornstempel. Dette har sjeldenhetsgrad 3, dvs 17

vanlig, i følge Norgeskatalogen. Disse brevhusene kunne bare ta imot og utlevere vanlig brevpost, ikke rek, verdi eller noe annet. Posten herfra skulle datostemples på overordnet postkontor. Det er ikke skjedd med brevet som er vist her. For å bli brevhusbestyrer måtte posten ta det opp i et ansettelsesråd. En del av prosedyren var å sjekke vedkommendes vandel hos lensmannen. Brevhusbestyreren hadde ikke bare ansvar for penger og post, men vel så viktig var taushetsplikten. Hvordan folk brukte posten skulle ikke være tema for bygdesladder og da måtte brevhusbestyreren holde tett. Mange brevhus lå i boliger, butikker, kaier, jernbanestasjoner og andre steder hvor folk ferdes. Disse hadde som regel lite trafikk og hadde ikke alle rettigheter som et vanlig postkontor. Mange ble opprettet når det ble opprettet nye båteller bussruter. I 1950-årene var det en del av tiden å opprette nye poststeder, men i 1960-årene var det snudd til å legge ned. I 1950-årene var det mellom 5 og 6.000 poststeder i Norge, noe som var det høyeste noen gang. Også i etterkrigsfilatelien kan det være mye interessant å finne. Det som er bra at ikke er alt er kastet, men at noen har tatt vare på det. Dette stammer fra samme giver som Kobbaleida, som også var i Fjell. Nå har jeg også fått et pent brev stemplet med KPH Kobbaleida. Jeg driver ikke med hjemstedssamling, men når jeg får tak i slikt tar jeg vare på det og monterer det, slik at det inngår i Norgessamlingen min. Frode Hauge 18

Ei postsak Her er eit godt råd. Om du kjem over brev med innhald må du sjekka teksten nøye. Av og til kan nemleg innsida av brevet vera vel så postalt interessant som eventuelle stempel og frimerke på utsida. Her kjem eit døme der det er viktig å halde tunga beint i munnen. Det handlar om ei portofri sak sendt frå Sogndal til Bergen Postkontor. Brevet er inni datert 17. februar 1855. Det er proprietær H. Irgens som har kvittert for portofridomen. Postopneriet i Sogndal vart oppretta i 1841. Irgens vart tilsatt som postopnar i 1848. Postopneriet i Sogndal fekk ikkje stempel før ved årsskiftet 1855 / 1856 - då fekk dei 3 rings kassasjonsstempel nr 272. Difor er det altså ikkje noko Sogndal-stempel på utsida av brevet. Av teksten i brevet går det fram at postopnar Irgens etterlysar eit brev til prokurator Fleischer i Sogndal som skulle vore avsendt frå Stördalen via Trondheim postkontor i juli 1854. Han ber mellom anna Bergen Postkontor undersøka om brevet kan ha gått til Sogndal i Dalane eller til Stavanger. I Bergen kan ikkje postmeister Jacob de Rytter Kielland (postmeister i Bergen frå 1847 til 1870) bidra med oppklarande opplysningar, og han sender førespurnaden vidare til Trondheim 13. mars 1855. Brevet har no blitt eit saksdokument der dei forskjellige aktørane i saka påførar sine kommentarar etter kvart. Me må anta at ekspedisjonen av brevet til Trondheim har skjedd i eit nytt brevomslag sidan det ikkje er spor etter ekspedisjonen på utsida. Men inni brevet finn me påføringa frå Trondheim Postkontor dagsett 3. april 1855. I Trondheim 19

kan dei berre bekrefta at eit brev frå Stördalen vart kartert til Trondheim og vidaresendt til Sogndal. Og dokumentet går attende til Bergen sannsynlegvis i same omslaget som vart nytta då brevet gjekk nordover. Etterlysing førte altså ikkje fram. Postmeister Kielland i Bergen må difor konkludera med å senda saka uavklart attende til postopnar Irgens. Kiellands siste påføring i brevet er dagsett 23. april 1855. Sidan brevet no inneheld alle opplysningar i saka vert det returnert på enklaste måte. Bergen Postcontoir og Irgens sin kvittering vert stroke over, og ny adresse vert påført; Postaabneren, Sogndal. Postmeister Kielland kvitterer for portofridomen og til slutt vert brevet stempla Bergen 24.4.1855. Og dermed har me fått godtgjort korleis sakshandsaming knytt til bortkomne brev vart gjennomført anno 1855. Arne Eriksen Kypros, Malta, Gibraltar, Madeira, Acorene, San Marino, Vatikanet og Kanaløyene. Samler dette, men noe er kun på posestadiet, mens andre er sortert. Er det andre der ute som samler ett eller flere av dem, så kan vi kanskje finne ut om man kan dra nytte av hverandres dubletter? Andreas Myredal Breimyra 70 5134 Flaktveit Mobiltlf : 93453067 ******************************** Til min hjemstedssamling Indre Namdalen ønskes tilbud på bruksbrev. Erling Aune Granlia 28 B, 5105 Eidsvåg Tlf. 55 33 05 28 e. kl. 17.00 E-post : aunerl@online.no ******************************** Er det noen som kan skaffe meg et frimerke fra Nederland som jeg mangler? 7½ cent karmin fra jubileumsutgaven i 1923 AFA 125 (NVPH 123E) tagget 11½ x 11. Kristian Aune Søre Skogvei 89 5055 Bergen E-mail: kr-aune@online.no ******************************** St Pierre & Miquelone, Andorra og Monaco. Har en god del dubletter, både stemplet og ustemplet. Ønsker å bytte, kjøpe eller selge. Andreas Myredal Breimyra 70 5134 Flaktveit Mobiltlf : 93453067 20

Drotningsvik brevhus Brevhuset ble opprettet 1.4.1951 og nedlagt 30.6.1960. Alvøen var overordnet postkontor. Brevhusbestyrer var gårdbruker Håkan Nilsen. Opprettelsen er nevnt i postens sirkulærer nr. 7/1951, men nedleggelsen i 1960 er ikke nevnt i sirkulære. Ved nedleggelsen ble Bjørndalstræ ny postadresse. Dette virker helt merkelig, selv ikke tidligere postansatt Vegard Bakka skjønner dette. Det naturlige ville være at de fikk Alvøen eller Godvik som ny postadresse, siden disse postkontorene lå rett i nærheten. Brevet som er vist må være stemplet i brevhusets første år, siden portoen for innenlands trykksaker var 10 øre frem til 31.5.1952. Det som er dumt er at sidestemplingen mangler. Stempelet har gradering 7, dvs sjeldent, i følge Norgeskatalogen. Med en brukstid på 9 år kan det ikke ha vært sendt mange brev derfra. Dette var før Sotrabroen var bygget. På den tiden var det kun enkelte boliger og gårder der ute, og i 1950 var det 91 bruksnummer. Husene lå mellom Søre og Nordre Drotningsvik og ikke langt fra sjøen. Nå har Drotningsvik posttilbud igjen. Det er Post i butikk på Rema 1000 i Drotningsvik senter med nr 124454. Siden 1980-årene er det bygget ut masse boliger, butikker og industri i dette området, som før bare var knauser, myr, noen vann og spredte furutrær. Brevet er ikke kjøpt på auksjon, men kommer fra samme giver som Kobbaleida og Festtangen. Det er godt noen tar vare på slikt og ikke brenner det eller hiver i bosset. Det er moro å få tak i slikt materiale. Da kan man ikke være kresen og forlange topp kvalitet. Man må ta det man får, selv om dette brevet ikke er i topp kvalitet. Frode Hauge 21

22

Møtereferater Klubbmøte 02.09 Da møtet ble åpnet kl. 19.30 var 22 medlemmer tilstede. Dagens 5 minutter var ved Arne Eriksen, og temaet var: Ein sommarlett posthistorisk ekspedisjon. Miniauksjonen hadde denne gangen 10 objekter. Alle ble solgt, og omsetningen ble kr. 350,-. KA Klubbmøte 09.09 Det var 29 tilstede da møtet ble åpnet, og formannen opplyste at det nå var montert videoprosjektør og lerret i klubblokalet. Det ble opplyst at Posten har laget PF med sin nye logo som kan fås gratis hvis man spør på posten. 5 minutter var ved John Fredriksen, som viste Macau. Macau var portugisisk fra 1537 til 1999. De eldste merkene har lave opplag, mye dårlig kvalitet og bra merker er dyre. Det er utgitt 150 miniark, og nå kommer det flere hvert år. Samlingen er resultat av en klubbkonkurranse. Miniauksjonen til slutt hadde 35 objekter, alt fikk nye eiere for kr 1.185. FH Klubbmøte 16.09 29 var tilstede da formannen åpnet møtet kl. 19.30. Han opplyste at Årboken er til salgs i BFK for kr 100,-. På en av de siste sidene i NFT 5/2008 ble et moderne objekt solgt på miniauksjon i BFK omtalt og avbildet. 5 minutter var ved Louise Lindblom. Hun viste frem det berømte feiltrykket på de svenske ringtypmerkene fra 1879. 1 merke i trykkplaten for 20-øren ble skadet. Trykkeriet brukte trykkplaten for 30-øren og erstattet 30-tallet med 20. Men de glemte å erstatte teksten tretio öre med tjugo öre. Det skal være trykket 1.583 stk, 613 ble oppdaget og 970 er trolig i sirkulasjon, men det eksakte antallet vet man ikke i dag. Jacob Bagges Tryckeri la seg flate og beklaget glippen ovenfor Poststyrelsen De erstattet et beregnet tap på kr 1,36! Et merke er nylig omsatt på nettauksjon for SEK 35.001. Miniauksjon med 11 langt mindre berømte objekter ble solgt for kr 875, alt skiftet eier. FH Klubbmøte 23.09 Da formannen åpnet møtet kl. 19.35 var 27 medlemmer tilstede i klubblokalet. Han informerte om arbeidet med regional utstilling neste år. Den blir sannsynligvis en av de to siste helgene i oktober 2009. Arne Eriksen informerte om at det var vedtatt endringer/utvidelse av utstillingsreglementet for posthistorie. Dagens 5 minutter var ved Frode Hauge som viste ark med moderne norske merker (tagginger, trykkforskyvninger, fosfor/ ikke fosfor etc.). Miniauksjonen denne kvelden hadde 32 objekter. Alle ble solgt, og omsetningen var kr. 1315,-. KA Klubbmøte 30.09 28 medlemmer var møtt frem da for- 23

mannen åpnet møtet kl. 19.30. Han opplyste at det jobbes med å finne lokale til utstillingen neste høst. Dagens 5 minutter var ved Kristian Aune som hadde hengt opp en nesten komplett medlemsliste fra 1911 til i dag. Høyeste medlemsnummer er 1292, og av disse mangler navn på 41. Dessuten er 57 navn uten medlemsnummer/innmeldingsdato. Dette gjelder spesielt begynnelsen av 1980-tallet. Klubben har i dag 10 kvinnelige medlemmer. Totalt har det vært 66 siden 1911. Han hadde med en medlemsliste fra 1933 med 83 medlemmer, der yrkestittelen var viktig. Aune etterlyste medlemslister fra 1980- og 1990-tallet for å få en komplett medlemsliste. Miniauksjonen hadde denne gang 36 objekter. 34 av disse ble solgt, og omsetningen var kr. 1034,-. FH/KA Hovedmøte 07.10 36 medlemmer hadde møtt frem på hovedmøtet for å høre Einar Måseidvåg fra Aalesunds FK fortelle om sine samlerområder. Hans første frimerke var et amerikansk frimerke med bilde av frihetsstatuen i New York. Kobberet i statuen kommer fra Visnes gruver på Karmøy. Da begynte han å samle frimerker med idrettsmotiver. Så startet han med norvegiana (frimerkemotiv med tilknytning til Norge). Her er det historien bak som fenger. Han samler berømte personer og begivenheter. Turistportomerker sendt fra Syden til Norden samler han også på. Her er det spesielt en del fra SLG Scandinavian Leisure Group, som fraktet post med charterfly til Norden i 1995-98. Hovedsamlerområdet er Færøyene. Der viste han fram ulike trykkemetoder og varianter på frimerker før de ga ut egne frimerker. Det er mange varianter på frimerker trykket i rasterdyptrykk. Stempeltyper fra Klaksvik brukte han to år på å studere. Til slutt samler han på luftpostbrev som ikke er sendt som luftpost, ubåtpost og konvolutter med firmalogo fra skipsmotorprodusenter. Han stilte ut første gang i åpen klasse når den ble innført. Da fikk han vite at det skulle være minst 50% ikke-filatelistisk materiale i eksponatet. Det fremgikk ikke klart av reglene, samt at mye var uklart. Han mente reglene er for rigide og at man må få profilert samlerområdene og få til rekruttering. Han har hatt korrespondanse med forbundet og dommere, samt skrevet flere innlegg i NFT. Han oppfordret klubben til å satse på 60- åringene, som har god tid, materiale og penger og derfor kan tilføre klubbene mye. Han har funnet objekter han har vært på jakt etter ved å lete og studere materiell. Internett er en veldig bra måte å finne objekter og få tak i mer informasjon. Det var utlodning med ett donert kunstverk og en flaske vin i premier. Utvidelse av soneparkeringen fra 1.10 gjør at parkering rundt klubbhuset koster 40 kr. pr. gang mot å kjøpe et parkeringskort med skrapefelt. Det er gratis å parkere ved Sandviken kirke og Sandviken brannstasjon og nordover. FH 24

Klubbmøte 14.10 Det var 31 medlemmer tilstede da formannen åpnet møtet kl. 19.30. Dagens utvidede 5 minutter var ved Yngve Lundblad fra Troms Filatelistklubb. Han fortalte først litt om klubben i Tromsø, bl.a. klubbladet TFK-nytt som utgis 3-4 ganger i året. Han gikk så over til å fortelle litt om sine samleområder: Posten på Senja, Posthorn 1909-29, Norvegiana, Luftpost, Norge etter krigen Han gikk så over til hoveddelen av foredraget, der han fortalte om sin enramme samling Folkevogner. Tilhørerne fikk en grundig innføring i folkevognens historie. KA Klubbmøte 21.10 Da formannen åpnet møtet kl. 19.30 var 32 medlemmer tilstede. Frode Hauge opplyste at det var kommet inn litt over 200 objekter til høstauksjonen. Dagens 5 minutter var ved Sverre-Kr. Høvik som viste en ramme med president Franklin Roosevelt. Mange land har utgitt frimerker med Roosevelt, bl.a. Monaco. Han var en kjent frimerkesamler og døde i 1945. Miniauksjonen hadde denne gangen 37 objekter og alle ble solgt. Omsetningen var kr. 1550,-. KA Klubbmøte 28.10 Det var 21 medlemmer tilstede da formannen åpnet møtet kl. 19.30. Dagens 5 minutter var ved Steinar Johansen som viste en ramme med maksikort. I helgen hadde mange av klubbens medlemmer vært i Stavanger på utstillingen Nordia 2008. Kristian Aune viste bilder fra utstillingen, og de ble kommentert av de som hadde vært i Stavanger. Miniauksjonen hadde 36 objekter. Alle ble solgt, og omsetningen var kr. 1400,-. KA Søker innbundne årganger av Postens sirkulærer for årene: 1886, 1887, 1888 og 1890, samt alle før 1885. Kristian Aune Søre Skogvei 89 5055 Bergen E-mail: kr-aune@online.no ******************************** Søker stempel Høyvikbygda til min hjemstedssamling. Sverre Høvik (Treffes i klubben) ******************************** Fra min marinetid søkes kort med motiv KNM Bergen. Torbjørn Larsson-Fedde Skottegt. 4 4550Farsund 25

Mimresiden 26

27

28