Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår referanse: 2013/331-1 Dykkar referanse: Dato: 15.02.2013 Årsrapport 2012 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) er den leiande leverandøren i Noreg av tilrettelagd litteratur for syns- og lesehemma, og er dermed med på å gi alle lik tilgang til informasjon og litteratur. NLB produserer og låner ut allmenn litteratur i punktskrift og som lydbøker. I tillegg produserer og formidlar NLB tilrettelagd studielitteratur for studentar ved universitet, høgskolar og fagskolar. Vi legg vekt på å tilby eit variert utval litteratur, som i stor grad speglar av det norske litterære landskapet og det tilbodet som finst i norske folkebibliotek. All lyd- og punktskriftproduksjon, og også utlån av lydbøker, er digitalt basert. Frå 2003 har NLB administrert og utført utskriftsteneste for døvblinde. NLB har dei seinaste åra vore igjennom ein målretta prosess for å forbetre resultata i verksemda, og har hatt ein jamn produksjons- og utlånsvekst. Vi har samtidig lagt ned betydelege ressursar i ulike utviklingsprosjekt og mellom anna utvikla og implementert ny produksjonsteknologi og nye distribusjonsmåtar, noko som førebur verksemda for ytterlegare resultatvekst. Brukarundersøking 2012 Brukarundersøkinga som blei gjennomført i samarbeid med Opinion, viser svært gode resultat. Lånarane våre er godt fornøgde med tilbodet av lydbøker. Dei synest det er enkelt å komme i kontakt med biblioteket, og at dei tilsette er serviceinnstilte. Lydbok-app for smarttelefonar og nettbrett NLB har i 2012 utført eit betydeleg utviklingsarbeid for å kunne tilby ein lydbok-app som tilfredsstiller endringar i behova til brukargruppene våre og gjer lydbøker lettare tilgjengelege. Lydbok-appen, Lydhør, skal lanserast i 2013. Postadresse Postboks 2764 Solli N-0204 OSLO Besøksadresse Observatoriegata 1 B Oslo E-post/Internett post@nlb.no www.nlb.no Telefon Adminstrasjon +47 22 06 88 00 Utlån/formidling +47 22 06 88 10 Org. nr. 970 145 567
Vidareutvikla distribusjonsløysing NLB har gjennomført det nødvendige utviklingsarbeidet for å ta i bruk lydbok-appen og for å leggje til rette for eit nytt online avspelingsutstyr som kan erstatte CD-ar i framtida. Nytt produksjonsverktøy for innlesne lydbøker Det er gjennomført eit betydeleg utviklingsarbeid i 2012 for at vi skal kunne ta i bruk nytt verktøy i 2013. Auka produksjon Den samla produksjonen av bøker i punktskrift auka med 34 prosent. Talet på innlesne lydbøker auka med 10 prosent. Produksjonen av studielitteratur auka med 8 prosent. NLB har utvida avistilbodet og lagt grunnlag for ei ytterlegare utviding i 2013. Talet på titlar på engelsk har auka. Auka utlån NLB hadde i 2012 ein samla utlånsvekst på 11 prosent samanlikna med 2011. Utlånet av studielitteratur auka med 41 prosent og utlånet av folkebiblioteklitteratur med 10 prosent. Talet på lånarar aukar Talet på lånarar i NLB auka med 10 prosent i 2012. Intranett og elektronisk arkiv Intranett og elektronisk arkiv blei implementerte i organisasjonen i 2012. Ei integrert portalløysing skal bidra til å styrkje intern kommunikasjon og effektivisere saksbehandlinga. Rett til å lese NLB har utvikla aksjonskonseptet Rett til å lese, som skal brukast i informasjonsarbeidet. Aksjonen dannar ei overbygning over fleire kampanjar. Den første, Sprei ordet, er retta mot folkebiblioteka, og startar tidleg i 2013. Elektronisk nyheitsbrev Dette er ein ny informasjonskanal til lånarar og andre interesserte. Cupidos kulturpris Prisen er tildelt oss fordi vi gjer erotisk litteratur tilgjengeleg for alle. NLBs organisasjon NLB er ein statsinstitusjon under Kulturdepartementet. Institusjonen skal yte bibliotektenester til blinde, svaksynte og andre lesehemma. NLB produserer og låner ut folkebibliotekrelevant litteratur i punktskrift og som lydbøker i DAISY-format. Biblioteket tilbyr eit breitt utval av skjønnlitteratur og sakprosa for barn, ungdom og vaksne. NLB produserer i tillegg studielitteratur for universitet, høgskolar og fagskolar. 2
Tilsette NLB hadde per 31.12.12 49 tilsette. 57 personar har hatt oppdrag som innlesarar for NLB i 2012. Direktør er Øyvind Engh. Lokalisering Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek held til i Oslo, i bygget Halvbroren, som er eit tilbygg til Nasjonalbiblioteket. NLB er samlokalisert med Nasjonalbiblioteket, Språkrådet, NORLA, Music Norway og Norsk lokalhistorisk institutt. Intern organisering NLB er organisert med fire avdelingar, som blir leidde av seksjonssjefar. Avdeling utlån/formidling NLBs førstelinjeteneste ligg under Avdeling utlån/formidling. Avdelinga yter bibliotektenester overfor alle brukargruppene til NLB. Både studenttenesta og folkebibliotektenesta høyrer inn under denne avdelinga. Avdelinga har ansvar for bokval og andre bibliotekfaglege oppgåver, i tillegg til vidareutvikling av formidlings- og utlånsprosessar. Produksjonsavdelinga Produksjonsavdelinga har som hovudansvar å produsere lydbøker, punktskriftbøker og andre tilrettelagde format for brukargruppene til NLB. Avdelinga er også den viktigaste teknologiske utviklingseininga i NLB. Informasjonsavdelinga Informasjonsavdelinga skal sikre god intern og ekstern kommunikasjon og bidra aktivt til at tilboda frå NLB blir godt kjende i målgruppene. Administrasjonsavdelinga Administrasjonsavdelinga har hovudansvar for IKT, økonomi, personal, arkiv og drift av lokala til NLB. Styret Styret for Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek er nemnt opp av Kulturdepartementet. Styret har ein leiar og sju medlemmer, av dei er tre medlemmer nemnde opp etter forslag frå Norges blindeforbund og eitt medlem nemnt opp etter forslag frå dei tilsette i NLB. Desse fire har personlege vararepresentantar, medan dei departementsoppnemnde medlemmene har tre vararepresentantar som ikkje er personlege. Det sitjande styret er nemnt opp for perioden 2012 2015. Medlemmer som er nemnde opp av departementet: Leiar: Nestleiar: Trygve G. Nordby Tone Moseid Helena Kettner Rudberg Eirik Newth Medlemmer som er foreslått av Norges blindeforbund: Gunnar Haugsveen 3
Margareta Forrestad Ida Martine Nilsen Medlem som er foreslått av dei tilsette i NLB: Merete Carlsen Vararepresentantar som er nemnde opp av departementet: Vara 1 Svein Arne Solbakk Vara 2 Toril Laberg, Vara 3 Hege Finnset Eidseter Vararepresentantar som er foreslått av Norges blindeforbund: Liv Therese Larsen Terje Andre Olsen Kari Wiik Vararepresentant som er foreslått av dei tilsette i NLB: Ingvild Aanensen Frå andre halvår 2012 har Dysleksi Norge delteke som observatør på styremøta. Saker Styret har hatt 4 møte og behandla 51 saker. Kvart møte har faste saker som rekneskap, utlåns- og produksjonsstatistikkar og utviklingsprosjekt. I tillegg har styret behandla mellom andre desse sakene: budsjett, verksemdsplan og årsrapport distribusjon til smarttelefonar og nettbrett, utvikling av lydbok-app arbeidsmiljø i NLB tilknyting og avtalar for innlesarar i NLB instruks og etiske retningslinjer i NLB 4
Årsrekneskap 2012 Rekneskap 31.12.2012 Rekneskap 31.12.2011 Løyvd ramme 50 497 000 47 888 000 Sal (meirinntekt frå kap. 3326 post 01) 287 832 118 300 Overført frå 2011-456 000-1 777.000 Inntekt skriveleiren -240 000 Lønnsrefusjon -724 000-336 000 Refusjonar -537 978-1 034 244 Total ramme -52 502 810-51 393 544 11 Lønn vikar overtid tilsette 20 053 374 19 586 836 12 Lønn engasjement 1 184 177 675 544 13 Innlesarar/tekstkonsulent 7 016 912 5 378 649 18 Arbeidsg.avg. 3 920 538 3 630 661 Totale lønnskostnader 32 175 001 29 271 690 21 Invest. IT, inventar, maskiner 2 195 513 2 401 345 22 Produksjonsmateriell 2 088 507 2 240 953 23 Reise/kurs/velferd 1 700 255 1 864 649 24 Kontor, program, tlf., porto, markn.f. 2 728 100 3 508 790 25 Konsulent kjøp tenester 4 773 162 4 426 365 26 Vederlag/kontingentar 1 342 463 2 182 839 27 Vedl./drift maskiner 356 994 560 950 29 Drift lokale 5 122 298 4 480 382 Totale driftskostnader 20 307 292 21 666 271 Totale kostnader 52 482 293 50 937 961 Resultat (-mindreforbruk) -20 517-455 583 Tildelingsbrev og rundskriv NLB har motteke desse dokumenta frå KUD om budsjettet for 2012: Tildelingsbrev frå 16.01.2012 Endring i tildelt budsjettramme i brev 21.08.2012 Fastsetjing av endelege budsjettrammer i brev 09.11.2012 Innrapportering til den sentrale statsrekneskapen for 2012 i brev 20.11.2012 Forklaringar til rekneskapstal NLB hadde ei mindreutgift på kr 20 517,- for 2012 i høve til den tildelte ramma og eigne inntekter. Kap. 3326 post 01 Kravet til eigne inntekter for året 2012 var kr 58 000. Dei totale inntektene var kr 345 832. Av dette er kr 160 000 knytt til rekneskaps- og IKT-tenester til Norsk lokalhistorisk institutt 5
(NLI). Resten, kr 185 532, er IKT-hjelp til og refusjonar for innkjøp av IKT-utstyr for naboane våre i Halvbroren og mindre beløp frå sal av tenester til CD-produksjon. Meirinntekt for sal blir da kr 287 832. Kap. 326 post 01 I det endelege tildelingsbrevet datert 16.01.2012, var løyvinga på kr 49 497 000. I brev av 21.08.2012 blei ramma auka med overføring av mindreutgifta 2011 på kr 456 000 og tilleggsløyving i revidert budsjett på kr 1 000 000. Den endelege ramma blei sett i brev av 21.08.2012, der ein lønnskompensasjon på kr 724 000 blei plussa på ramma. Totalt blei da ramma på kr 51 677 000. NLB har motteke kr 537 978 i sjukepengerefusjonar og svangerskapsrefusjonar. Det endelege resultatet for 2012 gav ei mindreutgift på kr 20 517, som vi søkjer om å få overført til 2013. Post 1.1 Personalkostnader Personalkostnadene til tilsette var på kr 24 232 045 46,2 prosent av dei samla kostnadene. Honorar til innlesing av bøker var på kr 8 294 067. Post 1.2 Driftskostnader I 2012 har drifta i NLB vore prega av å utvikle nye appar til bruk på smarttelefonar og nettbrett for å kunne laste ned og streame lydbøker. I tillegg har vi hatt auka kostnader til konsulenttenester for å avklare tilknytingtilhøva for innlesarar. Når det gjeld produksjon, held vi oppe eit høgt nivå på både punkt- og lydproduksjon. Utlånet aukar på alle område, noko som også påverkar driftskostnadene. Vi har også i 2012 hatt kostnader til innføring av elektronisk saksbehandlingsverktøy og intranett. Husleigekostnadene er blitt vesentleg høgare som følgje av auka areal. Tilskotsordningar NLB forvaltar eit tilskot til Offentleg utval for punktskrift (OUP) Kap. 0326 post 78 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, Ymse faste tiltak Tildelt løyving 2012 (jf. endeleg tildelingsbrev) 731 000,00 Rekneskap 2012 693 433,00 Mindreutgift 37 567,00 Årsaka til mindreutgifta er sjukefråvær ein periode. 6
Resultatrapport 1. HOVUDMÅL Hovudmåla for kulturpolitikken til regjeringa står i budsjettproposisjonen for 2012. Hovudmåla for språk-, litteratur- og bibliotekfeltet i 2012 er lista opp nedanfor. Punkt 3 og 4 utgjer hovudmåla for Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek: 1. å sikre og ta vare på posisjonen til det norske språket som eit fullverdig, samfunnsberande språk i Noreg 2. å sikre og ta vare på pliktavlevert materiale og andre samlingar, og gjere samlingane og informasjonen om dei tilgjengelege 3. å produsere og låne ut folkebiblioteklitteratur og studielitteratur i lyd- og blindeskrift 4. å fremme utviklinga av digitalt innhald og tenester 5. å sikre nyskaping, breidd og spreiing av norsk fag- og skjønnlitteratur I tillegg til måla som er lista opp ovanfor, viser vi til viktige omsyn mellom anna tiltak for barn og unge, likestillings- og mangfaldsperspektiv som vi føreset at alle kulturinstitusjonar tek vare på, jf. omtale under programkategori 08.30 Kulturformål. 2. RESULTATMÅL Med utgangspunkt i hovudmåla for Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, som er nemnde ovanfor, legg departementet desse resultatmåla til grunn for løyvinga i 2012: Til hovudmål 3: Resultatmål 1 Formidling: NLB skal halde ved lag og utvikle vidare si eiga formidlingsteneste og arbeide for at tilrettelagd litteratur og informasjon blir formidla gjennom biblioteknettverket i Noreg. NLB skal leggje vekt på utoverretta litteraturformidling og lesestimulering, særleg overfor barn og unge i målgruppa. NLB skal administrere og utføre utskriftsteneste for døvblinde. Sentrale resultatindikatorar: endring i utlånsomfang tal på lånarar endring i tenestetilbodet tiltak for barn og unge Resultatmål 2 Produksjon: NLB skal halde oppe eit høgt og effektivt produksjonsnivå med riktig kvalitet, basert på oppdatert teknologi. Sentrale resultatindikatorar: produksjonsomfang endring i produksjonsomfang tiltak for å utnytte produksjonsteknologi tiltak for effektivisering av produksjon og distribusjon av blindeskrift 7
Resultatmål 3 Studenttenesta: NLB skal vere ein kompetanseressurs for syns- og lesehemma studentar. NLB skal gjennom effektiv produksjon og formidling komme i møte behovet dei synshemma studentane har for litteratur. NLB skal vere ein serviceinnstilt samarbeidspartnar for enkeltbrukarar, brukarorganisasjonar og andre offentlege verksemder, som bibliotek og undervisningsinstitusjonar. NLB skal bidra til å koordinere produksjonsmiljøa for tilrettelagd litteratur for studentar med tanke på gjensidig bruk av teknologi og utveksling av produksjonar. Sentrale resultatindikatorar: endring i produksjonsomfang endring i tenestetilbodet endring i leveringstid måling av kundetilfredsheit Resultatmål 4 Nasjonalt ansvar: NLB skal ha det nasjonale ansvaret innanfor sitt spesielle fagområde for rettleiing, produksjon og formidling av litteratur til synshemma og andre lesehemma, andre institusjonar, brukarorganisasjonar og offentlege etatar. NLB skal gjennom internasjonale kanalar vere pådrivar og kvalitetssikrar for å sikre eit optimalt tilbod av tenester for dei relevante målgruppene. Sentrale resultatindikatorar: endring i tenestetilbodet samarbeidsprosjekt omfang av internasjonale aktivitetar Til hovudmål 4: Resultatmål 5 Utvikling NLB skal vere aktiv i utviklinga av tenester og bruk av ny teknologi for å betre tenestene for målgruppene som har behov for tilrettelagde produkt. Sentrale resultatindikatorar: endring i teknologi knytt til produksjon og distribusjon 8
Resultatmål 1 Formidling Avdeling utlån/formidling har også i 2012 levert god service og kvalitet i utlånsarbeidet. Lydbokavtalen som blei underteikna i 2008, mellom staten på den eine sida og rettshavarane på den andre, gir NLB rett til å framstille eit uavgrensa tal eksemplar av eigenproduserte lydboktitlar. For den avgrensa brukargruppa til NLB gjer lydbokavtalen lydbøkene i samlinga lettare tilgjengelege og er dermed ei vesentleg betring i tenestetilbodet. Lydbokavtalen gjeld også ved produksjon av tidsskrift, noko som forenklar administrative rutinar knytte til denne typen produksjonar. Innkjøpte lydbøker, som er produserte av kommersielle utgivarar, er ikkje omfatta av avtalen. I den nye lydbokavtalen, frå 2011, er viktige prinsipp i den opphavlege avtalen førte vidare. Effektivisering av rutinane for produksjon og distribusjon av bøker i punktskrift har ført til større tilbod og kortare produksjonstid. Eksemplar av bøker i punktskrift blir produserte etter behov. Det skal vere enkelt for lånarane å komme i kontakt med førstelinjetenesta til NLB. For å utnytte ressursane best mogleg er det i tillegg eit mål for NLB å stimulere til auka bruk av den sjølvbetente utlånsløysinga MappaMi, som er tilgjengeleg på nettstaden vår. MappaMi gjer NLB til eit døgnope bibliotek der lånarane kan gjere søk i bokbasen og bestille både lyd- og punktskriftbøker. Ei ny distribusjonsløysing, som gjer det mogleg å laste ned og streame alle lydbøkene i samlinga, blei lansert i 2011. Tilbodet kjem i tillegg til ordninga med å sende CD-ar i posten. NLB har i samarbeid med leverandøren av biblioteksystemet Bibliofil gjort endringar i det opphavlege brukargrensesnittet i MappaMi for å tilpasse den sjølvbetente utlånsløysinga betre til brukargruppene våre. Tilbodet om nedlasting og streaming av lydbøker har ført til behov for ytterlegare tilpassingar i brukargrensesnittet. For å vere så brukarvennlege som mogleg og for å sikre riktige bestillingar av lyd- og punktskriftbøker held vi fram arbeidet med å leggje til rette MappaMi for brukargruppene våre. NLB lanserte i 2009 ein ny nettstad med ein struktur og eit brukargrensesnitt som gjer han meir brukarvennleg for alle lånargruppene til NLB. Nettstaden fyller krava til universell utforming og er ein viktig kommunikasjonskanal for NLB. I 2011 blei nettsidene flytta over på ei ny publiseringsplattform som tek vare på behovet for vidareutvikling og optimalisering av søkjemotorar for å bli meir synleg på Internett. I 2012 blei det sett i gang tiltak for å utvikle vidare informasjonsarkitekturen til nettstaden og styrkje den nettbaserte brukarstøtta. Arbeidet blir ført vidare i 2013. NLB har dei seinaste åra auka både produksjons- og utlånsomfanget, samtidig som vi har endra distribusjonsløysingane. Avdelingane våre samarbeider tett om endringar i tenestetilbodet, både i planleggings- og gjennomføringsfasane. Litteraturtilbodet NLB skal ha eit litteraturtilbod som er tilpassa behova til dei ulike brukargruppene. I planen for samlingsutvikling er det nedfelt at det skal leggjast vekt på kvalitet, allsidigheit og aktualitet i bokvalet. I tillegg skal samansetnaden av lånarar speglast av i utviklinga av litteraturtilbodet. Å velje bøker til produksjon i DAISY-format og i punktskrift høyrer inn under dei sentrale oppgåvene NLB har. Lydboksamlinga er dei to seinaste åra utvida med 1 000 engelske titlar, innkjøpte frå søsterbiblioteket vårt i Storbritannia, RNIB. 9
Det blei i 2012 gjennomført eit emneordprosjekt som bidreg til å betre kvaliteten i katalogog utlånsarbeidet vårt. Barn og unge Ei god bibliotekteneste for barn og unge med synshemming, dysleksi eller andre handikap som gjer det vanskeleg å lese trykt tekst, har høg prioritet i NLB. Barne- og ungdomsbibliotekarane i avdelinga har hovudansvaret for denne delen av bibliotektilbodet. I 2010 auka vi bemanninga på dette området med ei 50 prosent bibliotekarstilling. Frå årsskiftet 2012 blei stillingsdelen auka til 100 prosent. Gjennom samarbeid med mellom andre Huseby kompetansesenter og barne- og ungdomsavdelinga i Norges blindeforbund har barne- og ungdomsbibliotekarane jamleg kontakt med dei unge brukarane sjølve og med lærarar og andre relevante samarbeidspartar. Annakvart år arrangerer NLB skriveleir for synshemma ungdom. I møtet mellom skrivelystne ungdommar og profesjonelle forfattarar blir det skapt nye, spennande tekstar. I 2011 deltok 14 synshemma ungdommar på skriveleiren vår. Neste leir blir arrangert i 2013. Tabell 1.1 Titlar totalt. Folkebibliotek- og studielitteratur TITLAR TOTALT 2010 2011 2012 Endring 2011 2012 Folkebibliotek Digitale lydbøker 11 299 12 902 13 695 +793 (DAISY) Punktskriftbøker 6 066 6 500 7 116 +616 Studielitteratur Digitale lydbøker (DAISY) 3 134 2 949 3 337 +388 Talet på titlar i samlinga Det totale tilbodet av lydbøker i kategorien folkebiblioteklitteratur auka i 2012 med 6 prosent frå 2011. Talet på titlar i punktskriftsamlinga auka med 9 prosent. For studielitteratur i lydbokformat er auken på 13 prosent samanlikna med 2011. Storleiken på og samansetnaden av boksamlinga blir i tillegg til talet på produserte titlar påverka av kassering i samband med vedlikehald av samlinga. Sjå òg tabellar under Resultatmål 2 Produksjon. Tabell 1.2 Utlån. Folkebibliotek og studentteneste UTLÅN 2010 2011 2012 Endring 2011 2012 Folkebiblioteklitteratur Digitale lydbøker (DAISY) 410 351 469 549 518 798 +49 249 Punktskriftbøker 2 694 3 384 2 828-556 Studielitteratur Digitale lydbøker (DAISY) 9 795 17 317 24 420 +7 103 E-tekst/punktskriftbøker 23 28 72 +44 Notar 11 25 15-10 Totalt utlån 422 874 490 303 546 133 +55 830 10
Totalt utlån Det totale utlånet av tilrettelagd litteratur var i 2012 på 546 133 eksemplar. Det gir ein samla utlånsvekst på 11 prosent samanlikna med tilsvarande tal for 2011. Utlån av folkebiblioteklitteratur NLB lånte i 2012 ut 518 798 eksemplar folkebiblioteklitteratur i lydbokformat. Dette er ein utlånsauke på 10 prosent samanlikna med 2011. NLB har fått gode tilbakemeldingar både frå Norges blindeforbund og frå enkeltlånarar når det gjeld endringane i produksjons- og distribusjonsløysingane for bøker i punktskrift. Større tilbod og kortare produksjonstid har gitt utlånsauke, men på grunn av feilbestillingar ved lån via den sjølvbetente utlånsløysinga MappaMi er utlånsendringane frå 2011 til 2012 vanskeleg målbare. For å gjere MappaMi meir brukarvennleg og sikre riktig bestilling av ulike format blei det i 2012 gjort fleire endringar. Endringane har ført til ein nedgang på 16 prosent i utlånsrapporteringa for punktskrift. Endringane som er gjennomførte i MappaMi, vil frå 2013 sikre korrekt rapportering. NLB har dei seinaste åra hatt eit tilbod om bokklubbordningar for punktskriftlesarar. Klubbane er eit viktig tiltak for å stimulere til meir lesing av litteratur i punktskrift retta mot både barn og vaksne. I 2012 blei det lånt ut totalt 1 441 punktskriftbøker gjennom klubbane. Dette utlånet kjem i tillegg til tala i tabell 1.2 Utlån. Utlån av studielitteratur Utlånet av studielitteratur i DAISY-format auka frå 17 317 i 2011 til 24 420 i 2012, noko som gir ein auke på 41 prosent. I 2011 var auken i utlånet av studielitteratur på 77 prosent. Utlån via nettstaden til NLB I MappaMi kan lånarane streame, laste ned eller be om å få tilsendt lydbøker på CD. Dei kan også bestille bøker i punktskrift. Ved utgangen av 2012 var 31 prosent av dei totalt 17 052 lånarane registrerte som brukarar av den sjølvbetente utlånsløysinga. Det er ein auke på 31 prosent samanlikna med tilsvarande tal for 2011. I 2012 blei 24 prosent av det totale utlånet til NLB formidla via MappaMi. Det tilsvarande talet for 2011 var 27 prosent. I 2012 blei 27 prosent av det totale utlånet av studielitteratur i lydbokformat lasta ned eller streama. For folkebiblioteklitteraturen er det tilsvarande talet 10 prosent. I alt blei 2 052 eksemplar studielitteratur streama og 4 693 eksemplar lasta ned. For folkebiblioteklitteraturen er tala for streaming og nedlasting høvesvis 10 552 og 38 849. NLB har kunna tilby streaming og nedlasting av lydbøker frå sommaren 2011. Tabell 1.3 Fjernlån. Folkebibliotek og studentteneste Fjernlån 2010 2011 2012 Endring 2011 2012 Folkebibliotek 1 487 1 897 1 928 +31 Studenttenesta 756 979 483-496 Fjernlån Tabellen viser kor mange titlar lydbøker i DAISY-format som blei lasta ned frå Talboks- och 11
punktskriftsbiblioteket (TPB) i Sverige. TPB har frå 2013 endra namn til Myndigheten för tillgängliga medier (MTM). Tabell 1.4 Lånarar LÅNARAR I NLB 2010 2011 2012 Endring 2011 2012 Lånarar totalt 13 436 15 419 17 052 +1 633 Talet på lånarar Det blei i 2012 registrert 2 139 nye lånarar, noko som gav ein netto auke i talet på lånarar på 1 633 personar. Samanlikna med tilsvarande tal for 2011 hadde NLB ein netto auke i det totale talet på lånarar på 10 prosent. Informasjon og kommunikasjon Å gjere tilbodet betre kjent for alle aktuelle brukargrupper er ei viktig oppgåve for NLB. For å styrkje informasjonssatsinga blei det i 2010 oppretta ei eiga informasjonsavdeling med 2,5 årsverk. Hovudoppgåvene til informasjonsavdelinga er å gjere tilbodet ved NLB betre kjent i målgruppene, sikre god intern og ekstern kommunikasjon og bidra til å styrkje omdømmet til NLB. Informasjonsavdelinga har i 2012 etablert aksjonen Rett til å lese, som vil stå sentralt i informasjonsverksemda vår i åra framover. Aksjonen er etablert med ein eigen visuell identitet og nettstaden www.rettilålese.no. Vi har knytt til oss forfattarambassadørar og utvikla produkt og verkemiddel som skal bidra til å spreie bodskapen. Rett til å lese dannar ei overbygning over fleire planlagde kampanjar. Den første, Sprei ordet, er retta mot folkebiblioteka og startar tidleg i 2013. Å bidra til auka samarbeid med både skolebiblioteka, fylkes- og folkebiblioteka og brukarorganisasjonane, spesielt Norges blindeforbund og Dysleksi Norge, er ei prioritert oppgåve i informasjonsarbeidet. Det er etablert eit breitt nettverk der også andre aktørar i feltet er med, mellom andre Program for skolebibliotekutvikling, Leser søker bok og Foreningen!les. Nettverksbygging og samarbeid vil vere eit berande element i framtidige kampanjar knytte til Rett til å lese-aksjonen. NLB har i 2012 delteke på ulike konferansar og seminar, både med utstillingar og presentasjonar. For å styrkje informasjonen til lånarar og andre interesserte har vi i 2012 brukt ressursar på å etablere eit månadleg, elektronisk nyheitsbrev. Nyheitsbrevet er i ordinær drift frå januar 2013. NLB har i 2012 implementert intranett og elektronisk arkiv i organisasjonen. Vi har valt ei integrert portalløysing som gir enkel tilgang til informasjon og saksbehandling og legg til rette for god intern kommunikasjon. Intranettet skal utviklast vidare i 2013. 12
Resultatmål 2 Produksjon Produksjonsavdelinga har i tillegg til å auke produksjonsomfanget for lyd- og punktskriftbøker lagt ned store ressursar i å utvikle vidare dei produkta, produksjonsprosessane og distribusjonsformene vi har i dag. Utvikling og implementering av nye produksjonsverktøy og større vekt på produksjonsoppfølging har gitt gode resultat. I tillegg til produksjonstekniske endringar har betre utnytting av studiokapasiteten og rekruttering av fleire innlesarar vore viktige tiltak for å halde oppe det høge talet på produksjonar. Produksjonsavdelinga har etablert ei felles produksjonslinje, basert på XML-formatet DTBook, for alle typar produksjonar. Med DTBook-basert produksjonsunderlag kan NLB gjere alle produksjonar tilgjengelege for lånarane i det formatet dei ønskjer. Samkøyrde produksjonslinjer har gjort det mogleg for NLB å auke talet på punktskriftproduksjonar og samtidig levere titlane i punkt langt raskare enn før. Avdelinga starta i 2012 arbeidet med å utarbeide nye retningslinjer for innlesing av lydbøker. Retningslinjene skal bidra til å effektivisere produksjonen og auke kvaliteten på lydbøkene. Samarbeid og utvikling NLB har eit utstrekt samarbeid med andre produsentar av tilrettelagd litteratur, både i innog utland. Innanlands samarbeider NLB om produksjonsspørsmål med mellom andre Statped søraust, Norges blindeforbund og kommersielle aktørar innan digitalisering og lydproduksjon. Det er etablert eit tett samarbeid med søsterbiblioteka våre i dei andre nordiske landa, og internasjonalt med DAISY Consortium (DC). NLB er ein aktiv bidragsytar til utviklingsarbeidet i DC. Samarbeidet har gitt god produksjonsteknisk gevinst, og bidreg til at vi kan tilby dei formata lånarane spør etter. NLB arbeider med ei rekkje utviklingsprosjekt. Dei mest sentrale prosjekta er omtalte under Resultatmål 4 og 5. Lydbokproduksjon Alle lydbøker blir produserte i DAISY-format. Skjønnlitteratur og bøker for barn og unge blir lesne inn på tradisjonell måte, medan ein stor del av studielitteraturen blir produsert ved bruk av talesyntese. I 2012 blei 64 prosent av studielitteraturen produsert med talesyntese. Bruk av talesyntese gir ei vesentleg kortare produksjonstid samanlikna med tradisjonelle innlesingar. Kort leveringstid er ein viktig faktor ved vurdering av kvaliteten på tilbodet til studentar. Talesyntese blir også brukt ved produksjon av Aftenposten og Bergens Tidende i lydutgåve og dei fleste av NLBs tidsskriftproduksjonar. Talesyntese og fulltekst I samarbeid med det svenske Talboks- och punktskriftbiblioteket (TPB) har NLB utvikla den norske talesyntesen Brage. Brage blei teken i bruk hausten 2009, og blir nytta saman med produksjonsverktøyet DAISY Pipeline. Tilgang til uttaleleksikon frå den norske språkbanken har vore viktig for å kunne realisere dette utviklingsprosjektet. Med den eigenutvikla talesyntesen kan NLB forbetre kvaliteten på denne typen produksjonar, noko som er særleg viktig når det gjeld den store delen av studielitteraturen som er produsert med talesyntese. Lydbøker produserte med talesyntese er tilgjengelege som fulltekstbøker der ein kan følgje teksten på skjermen samtidig med opplesinga. Tekst og tale er synkroniserte. NLB har gjennomført prøveproduksjonar av tradisjonelt innlesne lydbøker i fulltekst. Testfasen avdekte behov for eit produksjonsverktøy som er betre eigna for denne typen 13
lydbokproduksjonar. Produksjonsavdelinga starta i 2012 prosessen med å implementere eit nytt produksjonsverktøy som tilfredsstiller krava og legg til rette for vidare prøveproduksjonar av innlesne lydbøker i fulltekstformat. Det nye produksjonsverktøyet blir teke i bruk i 2013. NLB har utnytta potensialet som ligg i nye produksjonsmåtar og eigenutvikla talesyntese, til også å forbetre folkebibliotektilbodet, og auka talet på tidsskrift som er tilgjengelege på lyd, vesentleg. I tillegg til å gi ut Aftenposten på lyd dagleg har vi frå hausten 2012 kunna tilby dagleg utgiving av Bergens Tidende. Vi arbeider med ei ytterlegare utviding av avistilbodet på lyd. Punktskriftproduksjon Det systematiske arbeidet for å samordne og effektivisere produksjonen gjer at NLB har kunna auke punktskriftproduksjonen og samtidig korte vesentleg ned på produksjonstida. Kortare produksjonstid gjer at vi kan tilby bøker i punktskrift samtidig med, eller før, titlane er ferdig produserte som lydbøker. Effektiviseringa av produksjonen og distribusjonen av punktskriftbøker er gjord i samarbeid med trykkeriet til Norges blindeforbund. Det er etablert ei felles produksjonslinje for lydbøker med talesyntese og punktskriftbøker. All digitalisert litteratur kan gjerast tilgjengeleg både som lydbøker med talesyntese og i punktskrift. I tillegg har vi ein ny distribusjonsmodell som gjer det lettare å produsere punktskriftbøker på bestilling frå lånarane. Som ved utlån av lydbøker på CD blir nye eksemplar av bøker i punktskrift produserte ved kvart nytt utlån. Eksemplara blir produserte etter behov, noko som gjer at ventelistene er fjerna også for dette formatet. Tabell 2.1 Produksjon totalt. Folkebibliotek- og studielitteratur* FOLKEBIBLIOTEK- OG STUDIELITTERATUR. LYD- OG PUNKTSKRIFTBØKER Lydbøker eigenproduserte Bøker, tidsskrift og avis Innlesingar og talesyntese 2010 2011 2012 Endring 2011 2012 1 386 1 465 1 238-227 Lydbøker innkjøpte 140 608** 641** +33 Total produksjon lydbøker i 1 526 2 073 1 879-194 DAISY-format Punktskrift-/e-tekstbøker 311 432 614 +182 Total produksjon lyd- og 1 837 2 505 2 493-12 punktskriftbøker* Talet på aviser talesyntese, dagleg utgiving og Radio-guide og TV-guide kvar veke 3 3 4 +1 * NLB utgir dagleg Aftenposten og Bergens Tidende og ein gong i veka TV-guide og Radioguide. Frå 2012 er den enkelte utgivinga per dag og per veke ikkje inkludert i produksjonsstatistikken i tabell 2.1 Produksjon totalt. Tilbodet av aviser blir utvida i 2013. **Inkludert 500 lydboktitlar kjøpte inn frå RNIB, Storbritannia. 14
Total produksjon Den totale produksjonen vår av lydbøker og bøker i punktskrift var i 2012 på 2 493 titlar. Frå 2012 er produksjonstala for dagleg avisproduksjon og TV-guide og Radio-guide ikkje med i tabell 2.1. Frå 2012 har vi i tillegg til den daglege utgivinga av Aftenposten på lyd produsert Bergens Tidende. Tilbodet av aviser vil bli utvida i 2013. Endringane i statistikkføringa er gjorde for å få ei meir formålstenleg og oversiktleg rapportering. Tabell 2.2 Produksjon. Folkebiblioteklitteratur. Lydbøker FOLKEBIBLIOTEKLITTERATUR LYDBØKER 2010 2011 2012 Endring 2011 2012 546 553 607 +54 Lydbøker eigenproduserte innlesingar Lydbøker og tidsskrift 175 172 169-3 talesyntese Aviser Radio-/TV-guide 297 311 talesyntese* Lydbøker innkjøpte 140 608** 641** +33 Total produksjon lydbøker i 1 158 1 544 1 417-127 DAISY-format Aviser talesyntese, dagleg 3 3 4 +1 utgiving og TV-guide og Radioguide kvar veke Lydbøker for vaksne eigenproduserte Lydbøker for barn eigenproduserte 371 418 422 +4 175 135 185 +50 *NLB gir dagleg ut Aftenposten og Bergens Tidende og kvar veke TV-guide og Radio-guide. Frå 2012 er den enkelte utgivinga per dag/veke ikkje inkludert i produksjonsstatistikken i tabell 2.2. Tilbodet av aviser blir utvida i 2013. **Inkludert 500 lydboktitlar kjøpte inn frå RNIB, Storbritannia Folkebiblioteklitteratur lydbøker Den samla produksjonen av folkebiblioteklitteratur i lydbokformat var i 2012 på 1 417 titlar. Ettersom produksjonstala for dagleg utgiving av aviser og TV-guide og Radio-guide ikkje er tekne med i det samla produksjonstalet for 2012, er ikkje tala for total produksjon i 2012 samanliknbare med tal frå tidlegare år. I 2012 auka vi det totale talet på innlesne lydboktitlar med 10 prosent samanlikna med det tilsvarande talet for 2011. Produksjonsauken var størst for lydbøker for barn og unge, her var auken på 37 prosent. Som i 2011 nådde NLB i 2012 målet om ein stor del eigenproduserte lydbøker med tradisjonell innlesing. All skjønnlitteratur vil framleis bli lesen inn på tradisjonell måte. 15
Tabell 2.3 Produksjon. Folkebiblioteklitteratur. Punktskriftbøker FOLKEBIBLIOTEKLITTERATUR PUNKTSKRIFTBØKER 2010 2011 2012 Endring 2011 2012 Punktskrift vaksne 130 222 271 +49 Punktskrift barn 158 179 266 +87 Total produksjon punktskrift 288 401 537 +136 Folkebiblioteklitteratur punktskrift Det er eit sentralt mål for NLB å styrkje tilbodet av bøker i punktskrift. Tala for 2012 viser ein samla auke i punktskriftproduksjonen på 34 prosent samanlikna med 2011. Auken var størst for punktskriftbøker for barn og unge. Her var auken på 39 prosent. NLB har i 2012 produsert litteratur i punkt til i alt 8 punktklubbar for barn, ungdom og vaksne. Kvar klubb har månadlege utgivingar. Det blei totalt produsert 83 hefte til klubbane, som er etablerte i samarbeid med Norges blindeforbund for å stimulere til auka punktskriftlesing. Tabell 2.4 Produksjon. Studielitteratur STUDIELITTERATUR 2010 2011 2012 Endring 2011 2012 Lydbøker innlesingar 132 103 165 +62 Lydbøker talesyntese 236 326 297-29 Total produksjon lydbøker i 368 429 462 +33 DAISY-format E-tekstbøker/punktskrift 23 31 77 +46 Punktskriftnotar 2 2 4 +2 Studielitteratur Det blei i 2012 produsert totalt 462 titlar studielitteratur i DAISY-format, noko som gir ein auke på 8 prosent samanlikna med produksjonstala for 2011. Frå 2010 til 2011 auka vi produksjonen av studielitteratur i lydbokformat med 17 prosent. Talet på lydbøker produserte med tradisjonell innlesing auka med 62 titlar, eller 60 prosent. Studielitteratur produsert med talesyntese blei redusert med 29 titlar ein reduksjon i denne typen produksjonar på 9 prosent. I 2012 blei 64 prosent av all studielitteratur i lydbokformat produsert med talesyntese. Det tilsvarande talet for 2011 var 76 prosent. Resultatmål 3 Studentteneste Produksjonsoppnåing og kortare leveringstid Ved å nytte talesyntese i produksjonane våre har vi i tillegg til full måloppnåing når det gjeld produksjon av studielitteratur på oppdrag av studentar med produksjonsrett, korta vesentleg ned på produksjonstida for den enkelte boka. Dette er svært viktig for studentar som har behov for tilrettelagd litteratur. Lydbøker produserte med talesyntese er tilgjengelege både som lydbøker og som fulltekstbøker som kan lesast på skjerm samtidig med at teksten blir lesen opp. 16
Dei seinaste åra er ein stadig større del av studielitteraturen i DAISY-format produsert med talesyntese. I 2012 utgjorde lydbøker med talesyntese 64 prosent av den samla produksjonen av studielitteratur på lyd. Lånarsamansetnad og produksjon NLB har ei eiga studentteneste som er organisert under Avdeling utlån/formidling. Studenttenesta har løpande kontakt med studentlånarar som ønskjer det, og tilbyr ekstra hjelp og oppfølging i utdanningsløpet. For å kunne yte best mogleg service oppfordrar dei alle aktive studentlånarar til å sende inn pensumlistene sine til studenttenesta, som i tillegg til å finne bøker frå NLBs eiga samling formidlar litteratur frå samlingar i andre land. I 2012 blei det registrert 428 nye studentlånarar hos NLB. I 2011 var det tilsvarande talet 336. Til saman 599 av alle studentlånarane nytta i 2012 tilbodet frå studenttenesta om ekstra oppfølging. Av dei var 69 personar, eller 12 prosent, synshemma studentar med produksjonsrett. Talet på produksjonsrettsstudentar har vist berre små endringar dei seinaste åra. Også i 2011 var 599 studentar registrerte hos studenttenesta si konsulentteneste. I 2010 var det tilsvarande talet 454. Berre synshemma studentar har produksjonsrett hos NLB. Størstedelen av studielitteraturproduksjonen blir derfor bestemt av pensumlistene til denne gruppa. Lånargruppa utan produksjonsrett er dominert av studentar med dysleksi eller andre leseog skrivevanskar. I tillegg til å dekkje etterspørselen frå studentar med produksjonsrett har NLB frå 2011 kunna produsere noko studielitteratur basert på målretta samlingsutvikling. Denne lydboktilveksten kjem alle studentar med behov for tilrettelagd litteratur til gode. Auka utlån Utlånet av studielitteratur i DAISY-format auka frå 17 317 eksemplar i 2011 til 24 420 eksemplar i 2012, noko som gir ein auke på 41 prosent. I 2011 var auken i utlånet av studielitteratur på heile 77 prosent. 27 prosent av det totale utlånet av studielitteratur i lydbokformat blei i 2012 lasta ned eller streama. For folkebiblioteklitteraturen er det tilsvarande talet 10 prosent. Både talet på nyinnmelde studentlånarar og utlånet av studielitteratur har auka i 2012. Talet på dei som nyttar tilbodet om ekstra oppfølging frå studenttenesta, har ikkje auka i same grad. Vi ser ei åtferdsendring hos studentlånarane som går i retning av at dei i større grad nyttar den sjølvbetente utlånsløysinga på nettstaden vår. Talet på dei som nyttar konsulenttenesta, blir også påverka av studieprogresjonen til studentlånarane og av veksten i tilbodet av studielitteratur. Alle NLB-lånarar kan fritt låne alle bøker i samlinga, og bidreg derfor til auka utlån også av studielitteratur. Resultatmål 4 Nasjonalt ansvar Punktskriftproduksjon Trykkeriet til NLB og Norges blindeforbund har i samarbeid utvikla nye produksjonsmetodar og ny distribusjonsløysing for bøker i punktskrift. Både bøker, noveller og tidsskrift i punkt blir trykte i trykkeriet til Norges blindeforbund. Trykkeriet står også for all utsending av nye punktskriftproduksjonar. NLB utfører all tilrettelegging fram til trykkeklare filer. 17
Ei felles digital produksjonsplattform betyr mykje for ein effektiv produksjon, både av lyd- og punktskriftbøker. Produksjonsavdelinga har etablert ei felles produksjonslinje basert på DTBook-filer, noko som inneber at all digitalisert litteratur kan gjerast tilgjengeleg for lånarane, både som lydbøker og i punktskrift. NLB har implementert NorBraille, eit verktøy for DTBook-basert produksjon av punktskrift. Samordning og effektivisering av produksjon og distribusjon har gjort det mogleg for NLB å auke produksjonsomfanget av punktskriftbøker og samtidig fjerne ventelistene på nye bøker i punkt. Lydbok-app for smarttelefonar og nettbrett NLB har i 2012 lagt ned store ressursar i arbeidet med å utvikle ein lydbok-app for smarttelefon og nettbrett for Android og ios. Appen, som har fått namnet Lydhør, skal lanserast hausten 2013. Lydhør vil gjere det enkelt for lånarane våre å søkje i bokbasen og laste ned og spele av lydbøker på smarttelefon og nettbrett. Appen kan lastast ned gratis til iphone og ipad og til Android-telefonar og nettbrett. Utviklingsarbeidet skjer i samarbeid med dei to belgiske selskapa Pyxima og Sensotec. I tillegg til utviklingsarbeid knytt til sjølve appen har det vore nødvendig å gjennomføre tilpassingar i distribusjonsløysinga, i biblioteksystemet og i sjølve nettverket for å kunne handtere den venta auken i nettverkstrafikk. Sjå Resultatmål 5 for nærare omtale av endringar i distribusjonsløysinga. Brage norsk talesyntese I samarbeid med TPB i Sverige utvikla NLB i 2009 ein ny, norsk talesyntese kalla Brage. Utviklingsarbeidet starta i 2008, og hausten 2009 blei Brage teken i bruk saman med produksjonsverktøyet DAISY Pipeline. Ein stadig større del av studielitteraturen, i tillegg til tidsskrift og offentlege dokument, blir produsert ved bruk av talesyntese. Nettopp studielitteraturen stiller store krav til talesyntese gjennom omfattande bruk av framandord, namn, referansar og anna. Kommersielt tilgjengelege talesyntesar på norsk er ikkje utvikla for dette formålet. Med Brage har NLB fått ein talesyntese som betre tilfredsstiller krava som må stillast til ein talesyntese som skal nyttast ved produksjon av vår type lydbøker i DAISY-format. Erfaringar med bruk av talesyntese er kartlagde i ei brukarundersøking som blei gjennomført hausten 2010. Brage blir utvikla vidare i samsvar med behova for endringar og forbetringar. TPB og NOTA, det danske søsterbiblioteket vårt, har i samarbeid utvikla ein dansk talesyntese basert på den same teknologiske plattforma som Brage. Fulltekstbøker I 2010 og 2011 gjennomførte NLB første del av eit større prosjekt for å prøve ut produksjonar av innlesne fulltekstbøker i DAISY-format. Formålet med prosjektet var å opparbeide kunnskap om produksjon av denne typen lydbøker basert på eksisterande teknologi. Erfaringar frå prosjektet har vist at det er behov for eit betre eigna produksjonsverktøy for å kunne gjennomføre gode, effektive prøveproduksjonar av innlesne lydbøker i fulltekst. Arbeidet med å implementere nytt produksjonsverktøy blei sett i gang i 2012 og skal sluttførast i 2013. DAISY Consortium (DC) Deltaking i DAISY Consortium (DC) betyr mykje for store delar av utviklingsarbeidet ved NLB. NLB er representert i styret for DC seksjonssjefen for produksjonsavdelinga har 18
vervet treasurer. I tillegg har NLB hatt ei viktig rolle i arbeidsgruppa som utvikla eit online grensesnitt (GUI) for DAISY Pipeline, hovudproduksjonsverktøyet for lydbøker med talesyntese. DAISY Pipeline blei i 2008 teken i bruk som internt produksjonsverktøy i NLB. I 2009 blei NLB den første institusjonen som implementerte DAISY PipeOnline. NLB har styrkt utviklarkompetansen og har ei sentral rolle i utviklinga av DAISY Pipeline 2. Produksjonsavdelinga bidreg med ein 60 prosent stillingsdel i dette utviklingsprosjektet. DAISY Pipeline 2 er basert på open kjeldekode, og gjer det mogleg å auke automatiseringa ved produksjon av tilrettelagt materiale. Vidareutvikla produksjonsverktøy, med forbetra kjerne tilpassa endringar i behov, gjer det mogleg for NLB å tilby produkt i det formatet lånarane spør etter. Norsk DAISY-konsortium (NDK) NLB tok i 2006 initiativ til å stifte Norsk DAISY-konsortium (NDK). NDK er tilslutta det internasjonale DAISY Consortium (DC), og består av Universell, Statped søraust, Norges blindeforbund, KABB (Kristent arbeid blant blinde og svaksynte), Bredtvet kompetansesenter og NLB. Det er teke initiativ for å utvide medlemstalet. NLB leier arbeidet i NDK. Medlemmene i NDK har eit felles mål om å arbeide for at alle som treng det, skal få tilgang til tilrettelagd litteratur i eigna format. NLBs lydbok-app kan vere eit aktuelt produkt også for andre produsentar av tilrettelagd litteratur. I utviklingsprosessen er NLB merksam på val som kan bidra til at appen, med små tilpassingar, kan takast i bruk også av andre NDKmedlemmer. Bookshare NLB har ein avtale med det amerikanske, nettbaserte biblioteket Bookshare, som på same måte som NLB arbeider for å gi lik tilgang til litteratur og informasjon. Bookshare har meir enn 70 000 engelskspråklege e-bøker i det digitale biblioteket sitt. 20 000 av titlane er i dag tilgjengelege for lånarane til NLB som sjølve lastar ned bøkene frå Bookshare. Samarbeid med Nasjonalbiblioteket NLBs digitale masterarkiv blir lagra ved Nasjonalbiblioteket si avdeling i Mo i Rana. Det sikrar at produksjonane til NLB er tilgjengelege same kva filformat som blir tekne i bruk i framtida. Utlånet av lydbøkene, inkludert brenning av ny DAISY-CD for kvart nytt utlån, skjer frå NLB. NLBs samling av punktskriftbøker produserte før 2010 utgjer eit stort volum. Den store lagringskapasiteten ved NB Mo i Rana blir utnytta ved at bøkene blir oppbevarte der. Ved utlån blir punktskriftbøkene sende direkte frå Mo i Rana til den enkelte lånaren. Dette er av stor betydning for NLB og er eit godt eksempel på samarbeid for å utnytte statlege ressursar best mogleg. Resultatmål 5 Utvikling Distribusjon NLB utvikla og lanserte i 2011 ei ny løysing for nettbasert distribusjon. Via nettstaden vår er alle lydbøker i samlinga tilgjengelege for nedlasting og streaming. Tilbodet om nedlasting og streaming kjem i tillegg til ordninga med utsending av lydbøker på CD. Vi tilbyr streaming, eller direkte avspeling, via den eigenutvikla løysinga vår NLBdirekte. I samband med implementeringa av nye distribusjonsmåtar blei det innført digital vassmerking i alle 19
lydbøker frå NLB. Alle lydbøker blir leverte med integrert DAISY-spelar, noko som gjer det enkelt å høyre på lydbøker frå NLB utan å måtte installere spelarar på eigen PC. I 2012 er det gjennomført eit betydeleg utviklingsarbeid for i løpet av 2013 å kunne tilby lånarane våre ein lydbok-app. Lydhør, lydbok-appen frå NLB, vil gjere det enkelt for lånarane å søkje etter, laste ned og høyre på lydbøker frå NLB. Lydhør blir laga for både nettbrett, iphone og Android-telefonar. NLB har i 2012 også lagt ned ressursar i vidareutvikling av distribusjonsløysingar for å leggje til rette for å ta i bruk lydbok-appen, men også for å førebu organisasjonen på nye, nettbaserte avspelingseiningar for lydbøker. NLB har valt å byggje grensesnitt mot app basert på DAISY Online Protocol (DOP). Dette er eit grensesnitt (API) som støttar distribusjon av digitalt innhald via Internett, og er utvikla spesielt for vår bruk. Det valde grensesnittet inneber at NLBs distribusjonsløysing er klargjord for distribusjon til DAISY online spelarar. IFLA og DAISY Consortium (DC) NLB er medlem av Standing Committee i IFLAs seksjon Libraries Serving Persons with Print Disabilities. Seksjonen har som hovudoppgåve å arbeide for at personar med syns- og lesehemmingar får tilgang til dei same bibliotektenestene som andre. TIGAR I dei to seinaste åra har NLB delteke i det internasjonale samarbeidet mellom bibliotek og rettshavarar som blir kalla TIGAR-prosjektet. Samarbeidet er basert på at såkalla Trusted Intermediaries (TIs) får tilgang til å laste ned bøker frå samlingane til kvarandre. Deltaking i TIGAR-prosjektet er med på å auke tilgangen for norske lånarar til både folkebibliotek- og studielitteratur. Samarbeidet har gitt lånarane våre tilgang til studielitteratur på lyd frå produsentar av tilrettelagd litteratur i USA. TIGAR-samarbeidet er viktig medan vi ventar på at den internasjonale utvekslinga av tilrettelagd litteratur for målgruppene våre blir regulert i traktat. Samarbeidet vårt med DAISY Consortium er omtalt også under Resultatmål 4. Auka utviklarkompetanse i NLB er med på styrkje rolla vår i dette samarbeidet. Filutveksling Hausten 2009 skreiv dei nordiske lyd- og blindeskriftbiblioteka under på ein avtale om utveksling av tilrettelagd litteratur over landegrensene. Avtalen omfattar både ferdige produksjonar og tilgang til filer for å kunne produsere litteratur i ønskt format. Den inngåtte avtalen aukar tilbodet av tilrettelagd litteratur, og bidreg til å unngå unødvendige dobbeltproduksjonar. Avtalen opnar i tillegg for at lånarar busette i Norden fritt kan låne tilrettelagd litteratur frå dei andre nordiske landa. Anna rapportering Plandokument NLBs strategiplan for perioden 2011 2014 beskriv hovudmåla for verksemda og tiltak for måloppnåing. Basert på sentrale mål i strategiplanen blir det utarbeidd årlege verksemdsplanar for organisasjonen. Strategi- og verksemdsplanar blir godkjende av styret i NLB. 20
Utgreiing om gjennomført risikoanalyse Rapporten Kritisk blikk på IKT er ein gjennomgang av organisering og kostnader knytte til NLBs IKT-verksemd. Rapporten beskriv risikofaktorar og tiltak for risikoredusering. Den første rapporten frå 2007 blei følgd opp av ein ny rapport i 2009. Risikovurdering er også teken inn som eit eige punkt i dei årlege verksemdsplanane til organisasjonen og i alle prosjektbeskrivingar. Reglementet Rutiner for anskaffelser sikrar at alle innkjøp i NLB blir gjennomførte i samsvar med gjeldande lover, forskrifter, retningslinjer og instruksar for offentlege innkjøp. Strategiar og gjennomførte aktivitetar knytte til inkludering og kulturelt mangfald Lik tilgang for alle er NLBs visjon. Gjennom produksjon, formidling og informasjon om tilrettelagd litteratur bidreg vi til inkludering og likestilling for menneske med funksjonshemmingar som gjer at dei ikkje kan lese trykt tekst. Gjennom internasjonalt samarbeid med andre produsentar av tilrettelagd litteratur arbeider NLB for å auke tilbodet av litteratur på andre språk enn norsk i si eiga boksamling og for å kunne formidle tilrettelagd litteratur på ei rekkje ulike språk frå samlingar i andre land. Nordisk samarbeid, deltaking i IFLA og Daisy Consortium (DC), i tillegg til avtalen med Bookshare, gjer det mogleg for NLB å formidle litteratur på fleire språk. Gjennom Norges blindeforbund har vi komme i kontakt med eit miljø som spør etter bøker på russisk. Søsterbiblioteket vårt i Estland har lydbøker på russisk som ikkje er i DAISYformat. Vi har fått 50 russiske bøker frå Estland som vi har konvertert til DAISY, innlemma i samlinga og sendt i DAISY-versjon tilbake til Estland. Liknande samarbeid kan utviklast med andre land, men det er ressurskrevjande og avhengig av at det er mogleg å opprette ein relasjon. NLBs internasjonale samarbeid er også omtalt under Resultatmål 4 og 5. Inkluderings- og mangfaldsdirektoratet (IMDI) har i 2012 orientert om inkluderingspolitikk på styreseminar i NLB. NLB skal i tillegg til å styrkje tenestetilbodet overfor minoritetsgrupper leggje gode strategiar og gjennomføre tiltak for å nå ut med informasjon om bibliotektilbodet. NLB hadde per 31.12.12 tre tilsette med innvandrarbakgrunn. Personar med innvandrarbakgrunn utgjer 6 prosent av alle tilsette i NLB. Ved utlysing av ledige stillingar blir alle kvalifiserte kandidatar oppfordra til å søkje, uansett nasjonal eller etnisk bakgrunn. 21
Utgreiing om likestilling 2012 Totalt Leiarstillingar Andre stillingar Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kjønnsfordeling alle tilsette (i pst.) 55,9 44,1 40,0 60,0 57,9 42,1 Kjønnsfordeling heiltidstilsette (i pst.) 52,9 47,1 40,0 60,0 54,9 55,1 Kjønnsfordeling deltidstilsette (i pst.) 76,7 23,3 0,0 0,0 76,7 23,3 Gjennomsnittslønn (i 1 000 kr) 405 473 620 728 389 428 NLB har tradisjonelt vore inndelt i ei kvinnedominert avdeling for utlån/formidling og ei mannsdominert produksjonsavdeling. Rekruttering av nye medarbeidarar ved NLB har i dei seinaste åra i stor grad vore knytt til produksjonsavdelinga. Her har prosentdelen kvinnelege tilsette auka. Likestilling mellom kjønna er ei viktig målsetjing for lønnspolitikken ved NLB. Dersom vi ser bort frå leiarstillingar, ser vi av tabellen at mannlege tilsette ved NLB i gjennomsnitt tener 10 prosent meir enn kvinnelege tilsette. Vi har ikkje funne noko som tyder på at menn og kvinner systematisk blir behandla ulikt i spørsmål om lønnsfastsetjing og lønnsutvikling. Oppfølging av IA-avtalen NLB inngjekk den første IA-avtalen i 2003. Den noverande IA-avtalen blei inngått i 2011 og gjeld ut 2013. I tilknyting til IA-avtalen blei det i 2011 utarbeidd ein handlingsplan som beskriv NLBs tiltak for å redusere sjukefråveret, auke sysselsetjinga av personar med nedsett funksjonsevne og stimulere eldre arbeidstakarar til å forlengje yrkesdeltakinga. Det totale sjukefråværet i NLB var i 2012 på 6,4 prosent. I 2011 var det totale sjukefråværet på 9,9 prosent. NLB er ein arbeidsplass som legg til rette for personar med nedsett funksjonsevne. Det blei i 2009 innført eit nytt HMS-system for å leggje til rette for meir systematisk oppfølging av føresegnene i IA-avtalen. Som eit ledd i den vidare oppfølginga av IA-avtalen har alle leiarar delteke på kurs i regi av Nav Arbeidslivssenteret. NLB har hatt ein auke i bruken av tilbodet ved bedriftshelsetenesta. I samarbeid med bedriftshelsetenesta blei det i 2012 gjennomført ei arbeidsmiljøundersøking i heile organisasjonen. Undersøkinga har gitt både avdelingsvise rapportar og rapportar på organisasjonsnivå. NLB skal halde fram samarbeidet med bedriftshelsetenesta for å betre arbeidsmiljøet i organisasjonen. Utgreiing om miljøarbeidet i verksemda Administrasjonssjefen i NLB er ansvarleg for miljøarbeidet. Seksjonssjefane skal sjå til at miljøarbeidet blir følgt opp i avdelingane. Det er plassert esker til papirinnsamling ved kvar arbeidsplass, og det er gjenbruk av datautstyr internt. Ved kassasjon blir alt levert til 22