INNKALLING TIL STYREMØTE HANDELSHØGSKOLEN VED UIS

INNKALLING TIL STYREMØTE HANDELSHØGSKOLEN VED UIS Tirsdag 18.11.14, 12:15-14:00 Styrerom 125, EAL-hus Faste medlemmer: Gunnar Christensen, viserektor NHH Ola Kvaløy, professor Håvard Hansen, professor Kristoffer W. Eriksen, førsteamanuensis Anne-Lin Brobakke, rådgiver Fredrik Aarrestad, studentrepresentant Ruth Myrvågnes, studentrepresentant Varamedlemmer: Gorm Kipperberg, førsteamanuensis (1. vara) Tarjei Mandt Larsen, førsteamanuensis (2. vara) Cecilie Egenæs Lund (vara, teknisk administrativt personale) Sekretariat: Bjarte Ravndal, instituttleder Egil Kristensen, kontorsjef (referent) Saksnummer: Innhold: HHUIS-19/14 Godkjenning av innkalling og saksliste HHUIS-20/14 Godkjenning av møtebok av 30.9.14 HHUIS-21/14 HHUIS-22/14 HHUIS-23/14 Pedagogikk utfordringer og tiltak Forskningsproduksjon og bonus Eventuelt Orienteringssaker: Ny master i regnskap og revisjon Rekruttering Arbeidet med budsjettet for 2015 Akkreditering Mulig fusjon med HSH Nybygg

HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK FRA STYRET Møtested: EAL- hus, styrerom 125 Tid: Tirsdag 30.9.14, 1215-1400 Følgende faste- og varamedlemmer møtte: Gunnar Christensen Ola Kvaløy Håvard Hansen Kristoffer W. Eriksen Anne-Lin Brobakke Fredrik Aarrestad Ruth Myrvågnes Fra styresekretariatet møtte: Bjarte Ravndal, instituttleder Egil Kristensen, kontorsjef (referent) Saksnummer: Innhold: HHUIS-14/14 Godkjenning av og innkalling av saksliste HHUIS-15/14 Godkjenning av møtebok av 4.3.14 HHUIS-16/14 Valg av ny styreleder HHUIS-17/14 Programrevisjon HHUIS-18/14 Fra institutt til fakultet: Utredning HHUIS-19/14 Eventuelt Orienteringssak: Programstruktur EMBA HHUIS- 14/14: Godkjenning og innkalling av saksliste Vedtak: Styret godkjenner innkalling og saksliste. HHUIS- 15/14: Godkjenning av møtebok av 4.3.14 Vedlegg: Møtebok av 4.3.14 Vedtak: Styret godkjenner møtebok av 4.3.14, med følgende anmerkninger: Dersom det gjøres vedtak som sier at en sak skal opp i neste styremøte, må det legges ved en forklaring dersom saken allikevel ikke framlegges som avtalt.

Møtebok, styremøte ved HHUiS 30.9.14 HHUIS- 16/14: Valg av ny styreleder Vedlegg: Reglement for instituttstyrene ved SV Vedtak: Viserektor ved Norges Handelshøgskole i Bergen (NHH), Gunnar Christensen, ble valgt som ny styreleder for HHUiS for resten av perioden frem til 31.07.15. HHUIS- 17/14: Programrevisjon Vedlegg: Programstrukturer Programbeskrivelser Vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til struktur for studieprogrammene ved HHUiS. Det gjøres to endringer for bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon: BØK400, Strategisk HRM, gjøres om fra obligatorisk emne til valgemne, mens BØK235, Strategi, flyttes fra sjette semester til fjerde semester. I tillegg må programbeskrivelsen for masterprogrammet i økonomi og administrasjon endres slik at læringsutbyttebeskrivelsene tydeligere framviser den økte kompleksiteten i overgangen fra bachelorprogram til masterprogram. Instituttleder gis ansvaret for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. HHUIS- 18/14: Fra institutt til fakultet: Utredning Vedlegg: Utredning av nye fakultet, fakultetsstyresak Utredning: En internasjonalt akkreditert handelshøgskole Vedtak: Instituttstyret godkjenner forslaget til utredningsdokument med de endringer som framkom i møtet. Stavanger 8.10.14 Gunnar Christensen styreleder Bjarte Ravndal instituttleder 2

Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, 18.11.14 HHUIS-21/14: Pedagogikk utfordringer og tiltak Dokumenter i saken: Sak om pedagogikk fra styremøtet 4.3.14 (vedlegg 2) Oppdatert evalueringsskjema (vedlegg 3) s studentundersøkelse 2014 (vedlegg 4) Evalueringsskjema I styresak sak 6/14 (vedlegg 2) om pedagogikk står følgende: «For å sikre at den faglige staben er pedagogisk oppdatert, ønskes det at det settes en nedre grense for hva som er god nok undervisning. Med andre ord: Skårer en ansatt under et bestemt nivå på en indikator i spørreskjemaet som måler den totale opplevelsen, skal følgende tiltak vurderes: 1. Samtale med leder for å avklare situasjonen. 2. Kollegaveiledning; vedkommende settes sammen med en ansatt med gode resultater og gjennomgår undervisningsopplegget. 3. Kollegastøtte; en ansatt med gode resultater veileder vedkommende i forkant av neste undervisning og bisitter i undervisningen for å kunne gi tilbakemeldinger underveis og i etterkant. 4. Veiledning gjennom UNIPED-miljøet ved UiS og/ eller UNIPED-kurs. Listen over tiltak er i prioritert rekkefølge. Samtale med leder skal alltid gjennomføres, deretter forsøkes tiltakene i den rekkefølgen de er oppgitt.» Følgende to spørsmål i evalueringsskjemaet (vedlegg 3) som omhandler den generelle kvaliteten kan legges til grunn (skala: 1 = helt uenig, 7 = helt enig): Jeg kan se at dette kursets innhold er nyttig og relevant for studiet mitt. Jeg synes at foreleseren formidlet sin kunnskap på en god måte. Det er behov for en diskusjon i styremøtet om hvilken evalueringsskår på disse to spørsmålene som skal utløse tiltak. Får et emne en gjennomsnittskår som er under et bestemt nivå på ett eller to av disse spørsmålene, iverksettes det automatisk tiltak. Instituttleder kaller i tillegg ansatte inn til samtale dersom det er andre forhold i tilbakemeldingene fra studentene som stiller spørsmål ved undervisningskvaliteten. Arbeidsgruppe Styresaken om pedagogikk (i møtet 4.3.14) baserte seg blant annet på s rapport «Økonomiskolene 2013». Nå har gitt ut årets rapport (vedlegg 4), og resultatene der indikerer at HHUiS framover bør ha fokus på undervisningskvaliteten. HHUiS kommer ikke godt ut sammenlignet med de andre økonomiskolene i Norge. Dette står opp mot våre egne evalueringer som viser at studentene vurderer undervisningen jevnt over som god.

Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, 18.11.14 Instituttleder Bjarte Ravndal orienterer nærmere om s rapport i møtet. For å gjøre en vurdering av eventuelle tiltak for å bedre undervisningskvaliteten, vil instituttleder oppnevne en arbeidsgruppe bestående av fire studentrepresentanter og fire undervisere som får i oppdrag å komme med konkrete innspill som legges fram i et personalmøte i løpet av februar 2015. Saken sluttbehandles i styremøte våren 2015, og tiltakene gjøres gjeldende fra og med studieåret 2015-2016. Gruppen står fritt til å skissere tiltak og løsninger, men bes om å vurdere ett konkret tiltak: Det etableres en sjekkliste med 10-15 virkemidler som kan benyttes i undervisning og evaluering utover standardpakken (fire timer forelesning per uke med fire timers eksamen). Det kan være arbeidsseminar, mappeevaluering, hjemmeeksamen, arbeidslivskontakt, obligatoriske aktiviteter, prosjektarbeid, presentasjoner, muntlig eksamen og så videre. I forbindelse med den årlige emnerevisjonen kreves det at alle krysser av minst 2-3 virkemidler som de vil benytte i sitt emne. Forslag til vedtak: Instituttstyret godkjenner opprettelsen av en arbeidsgruppe som skal se på tiltak for å bedre undervisningskvaliteten. I tillegg etableres det, på bakgrunn av diskusjonen i styremøtet, et nivå på evalueringsskår som utløser pedagogiske oppfølgingstiltak. Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, 4.3.14 HHUIS-6/14: Pedagogikk Dokumenter i saken: Økonomiskolene 2013, -rapport (vedlegg 6) Evalueringen av undervisningen ved HHUiS de siste årene er svært varierende. Mange får gode tilbakemeldinger, men det er for mange emner som ikke ser ut til å levere undervisning på høyt nok nivå. Dette bekreftes også i møter instituttledelsen jevnlig har med studentorganisasjonene. Også -rapporten Økonomiskolene 2013, bekrefter dette. På spørsmål om foreleserne gjennomgående holder god kvalitet, skårer HHUiS (på en skala fra 1-7) 4,25. Dette er tredje dårligst. Den beste skolen skårer 5,3, mens den dårligste får 4,09. I sak 7/14 beskrives forslag til ny evalueringsform for HHUiS. For å sikre at den faglige staben er pedagogisk oppdatert, ønskes det at det settes en nedre grense for hva som er god nok undervisning. Med andre ord: Skårer en ansatt under et bestemt nivå på en indikator i spørreskjemaet som måler den totale opplevelsen, skal følgende tiltak vurderes: 1. Samtale med leder for å avklare situasjonen. 2. Kollegaveiledning; vedkommende settes sammen med en ansatt med gode resultater og gjennomgår undervisningsopplegget. 3. Kollegastøtte; en ansatt med gode resultater veileder vedkommende i forkant av neste undervisning og bisitter i undervisningen for å kunne gi tilbakemeldinger underveis og i etterkant. 4. Veiledning gjennom UNIPED-miljøet ved UiS og/ eller UNIPED-kurs. Listen over tiltak er i prioritert rekkefølge. Samtale med leder skal alltid gjennomføres, deretter forsøkes tiltakene i den rekkefølgen de er oppgitt. Det er også ønskelig at de fem med best resultater offentliggjøres ved utgangen av hvert studieår. Forslag til vedtak: Instituttstyret godkjenner at det etableres en nedre grense for hva som er godt nok undervisningsmessig. Etter en skjønnsmessig vurdering, iverksettes tiltakene for de lærerne som dette er nødvendig for. Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

Evalueringsskjema HHUiS 1. Generelt (Skala: 1 = helt uenig, 7 = helt enig); Emnet var relevant for studiet mitt. Jeg synes at foreleseren formidlet sin kunnskap på en god måte. 2. Vanskelighetsgrad (Skala: 1 = svært vanskelig, 7 = svært enkelt); Dette emnet var 3. Arbeidsmengde (Skala: 1 = svært krevende, 7 = svært lite krevende); I forhold til andre emner var arbeidsmengden i dette emnet 4. Tempo (Skala: 1 = alt for hurtig, 7 = alt for sakte): Foreleseren gjennomgikk pensum i et tempo som var Åpne spørsmål: 5. Forklar kort hva du synes fungerte best i emnet, og som bør videreføres 6. Vurder kort hva du kunne ha gjort annerledes for å forbedre din egen læring i emnet 7. Foreslå kort hva som etter din mening kan gjøres for å forbedre emnet (pensum, organisering, oppgaver osv)

ECONAS STUDENTUNDERSØKELSE 2014 Om tidsbruk, motivasjon, opplevd studiekvalitet, økonomi og jobbpreferanser

1

Innhold 1. Forord... 3 2. Hovedfunn... 4 3. Om gjennomføringen... 4 4. Hvem er respondentene?... 5 5. Tidsbruk på studier og jobb... 8 Forskjeller i tidsbruk nivå og karakterer... 10 6. Hva motiverer studentene?... 13 7. Karakterer... 14 De flinkeste er mer fornøyd med det faglige tilbudet... 15 8. Tilfredshet med lærestedets faglige tilbud... 16 Totalopplevelsen... 16 Undervisningstilbudet... 16 Tilbakemeldinger og det pedagogiske opplegget... 19 Valgfag og utveksling... 23 Forslag til forbedringer av studiekvaliteten... 25 9. Økonomistudentenes økonomiske situasjon... 25 Sommer- og deltidsjobb... 26 10. Første jobb etter fullførte studier... 29 Privat vs. offentlig sektor... 29 Hva er viktig for studentene ved valg av jobb?... 30 Andel som har fått jobbtilbud... 31 Gode karakterer gir flere jobbtilbud og høyere lønn... 31 11. Få med gründerambisjoner... 32 2

1. Forord er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for siviløkonomer og masterutdannede innen økonomisk-administrative fag. Vi har 20 000 medlemmer, hvorav om lag 4000 er studentmedlemmer. s studentundersøkelse ble gjennomført i månedsskiftet mai-juni. Vi stilte s studentmedlemmer spørsmål knyttet til studiehverdagen og jobb etter fullført utdanning. Du vil først få presentert hovedfunnene fra undersøkelsen. Deretter beskrives gjennomføringen av undersøkelsen. I hoveddelen drøftes problemstillinger knyttet til tidsbruk på studier og deltidsjobb, motivasjon, studiekvalitet og studentenes økonomiske situasjon. Avslutningsvis viser vi hvor attraktiv studentene vurderer privat og offentlig sektor som arbeidsgiver og hva som er viktig for dem når de skal ut i jobb. Vi har dessuten spurt avgangsstudentene om de har fått jobbtilbud, eventuelt hvor mange og om de har signert arbeidskontrakt. Helt til sist har vi noen oppfordringer til lærestedene. Rapporten er utarbeidet av fagsjef Joakim Østbye i s fag- og karriereavdeling. 3

2. Hovedfunn Økonomistudentene har oppgitt at de bruker noe mer tid på studiene i vår undersøkelse enn de gjør i NOKUTs Studiebarometer. Bachelorstudentene i økonomi- og administrasjonsfag oppga i NOKUTs undersøkelse at de i snitt studerer 25 timer i uken, mot 29 timer i snitt på bachelornivå i s studentundersøkelse. Differansen er omtrent lik på masternivå med 30,4 timer mot 34,5 timer. Det er stor spredning i hvor mye tid studentene bruker på studiene, både mellom lærestedene og innad på lærestedene. Studentene med best karakterer bruker klart mest tid på studiene. Karakterene følger som ventet ikke en normalfordeling med C som midtpunkt. Gjennomgående er karakterene i overkant gode, spesielt på masternivå. De med best skoleresultater er mest fornøyde med det faglige tilbudet. Det er også disse som bruker mest tid på studiene. Et særlig stort utslag ser vi på det som omhandler omfanget av og kvaliteten på tilbakemeldingene på eget arbeid, samt tilfredsheten med det pedagogiske opplegget. De som er fornøyd på disse punktene bruker langt mer tid på studiene enn de som ikke er fornøyd. Opplevd foreleserkvalitet varierer mellom lærestedene. Forelesningene synes i relativt stor grad å bygge på pensum, men det er et tydelig ønske fra studentene om større grad av praksisorientering og mer involvering av studentene i undervisningen. Studentene er jevnt over misfornøyd med omfanget og kvaliteten på tilbakemeldingene på eget arbeid. Dette bekreftes også i NOKUTs Studiebarometer. Bedre oppfølging av studentene var et av de viktigste formålene med Kvalitetsreformen. Det er derfor bekymringsfullt at lærestedene ikke er bedre på dette området, som trolig gir bedre studiekvalitet. Økonomistudentene er godt fornøyd med sin (personlige) økonomiske situasjon, og kun ti prosent opplever den som dårlig. 35 prosent mottar støtte fra foreldre og foresatte. 92 prosent har sommer- og/eller deltidsjobb og gjennomsnittlig arbeidsinntekt er 70 000 kroner i året. Kun syv prosent av økonomistudentene foretrekker offentlig sektor framfor privat sektor som arbeidsplass, og snaut en av fem likestiller sektorene. Privat sektor har alltid hatt en sterk posisjon i s medlemsmasse. Det er en klar sammenheng mellom arbeidsinnsats, karakterer og hvor fort du får jobb. 80 prosent av A-kandidatene har fått jobbtilbud før endte studier mot 40 prosent av C- kandidatene. Kun én av ti sier sjansen er høy for at de vil starte egen virksomhet i løpet av de neste ti årene. Ambisjonene om å starte egen virksomhet avtar jo lengre ut i studiene man kommer. 3. Om gjennomføringen sendte ut undersøkelsen 20. mai 2014, og påminnelse ble sendt 23. og 28. mai samt 4. juni. Siste svar er fra 14. juni 2013. Svarene er i all hovedsak kommet inn i tidsrommet 20.-29. mai. Undersøkelsen har totalt 1473 respondenter, og ble sendt ut til 3686 -medlemmer. Svarprosenten er på 40 prosent, noe som er bra i en slik undersøkelse. 47 prosent er jenter og 53 prosent er gutter. 4

Vi har tatt bort alle som har oppgitt at de bruker mindre enn 10 timer på studiene i uken fra analysen. Dette utgjør 67 personer, eller 4,7 prosent. Når vi sammenlikner lærestedene i denne rapporten er det viktig å ha med seg at antallet respondenter er lavt ved noen av lærestedene. Av den grunn er BI Stavanger og Høyskolen i Molde tatt bort, samt de som ikke har oppgitt lærestedstilhørighet. Totalt er det derfor 1369 respondenter som utgjør grunnlaget for analysen. Skalabruk Alle skalaer er fra 1-7, hvor 1 er dårligste score og 7 beste score. Vet ikke er et alternativ for de spørsmål der det er naturlig. 4. Hvem er respondentene? Figur 1: Fordeling etter hvor respondentene er i studiet. 30,0% 25,0% 20,8% 22,3% 25,5% 20,0% 15,0% 15,0% 16,4% 10,0% 5,0% 0,0% 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år En stor andel av respondentene befinner seg sent i studieløpet. Dette gjenspeiler i stor grad medlemssammensetningen blant s studentmedlemmer 5

Tabell 1: Respondenter fordelt etter lærested Lærested Antall Andel Snittalder Andel bachelor/ master Norges Handelshøyskole (NHH) 373 27,3 % 24,2 42/58 14 % Handelshøyskolen BI Oslo 179 13,1 % 24,4 54/46 9 % Handelshøyskolen i Trondheim (HiST) 99 7,2 % 23,8 69/31 15 % Handelshøgskolen i Bodø (UiN) 90 6,6 % 24,4 62/38 21 % Handelshøgskolen i Tromsø (UiT) 87 6,4 % 24,7 64/36 31 % Annen utdanningsinstitusjon i Norge 87 6,4 % 23,9 80/20 26 % Copenhagen Business School (CBS) 85 6,2 % 24,6 24/76 9 % Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) 84 6,1 % 25,2 39/61 6 % Handelshøgskolen ved Universitet i Stavanger (UiS) 79 5,8 % 23,9 56/44 14 % Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder (UiA) 78 5,7 % 23,4 71/29 24 % Annet sted i utlandet 46 3,4 % 25,0 35/65 11 % Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) 37 2,7 % 24,3 49/51 8 % Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) 33 2,4 % 25,3 45/55 6 % Totalt 1369 24,3 52/48 15 % Andel førsteårsstudenter Undersøkelsen er sendt til s studentmedlemmer. Vi har først og fremst medlemmer ved institusjoner som tilbyr mastergrad i økonomisk-administrative fag. Det store mangfoldet i institusjoner på bachelornivå gjenspeiles dermed ikke i denne undersøkelsen. Den gjennomsnittlige alderen er forbausende lik uavhengig av lærested, men det er noe ulik fordeling av hvor studentene er i studieløpet. Tabell 2: Respondenter fordelt på studieprogram, bachelor Studieprogram, Bachelor i: Andel Antall Økonomi og administrasjon/ledelse 89,0 % 636 Regnskap/revisjon 2,9 % 21 Finans 0,6 % 4 Samfunnsøkonomi 1,3 % 9 Markedsføring 0,3 % 2 Innovasjon/entreprenørskap 0,7 % 5 Organisasjon/ledelse/strategi 0,3 % 2 Human Resources 0,1 % 1 International Business 0,7 % 5 Logistikk 0,0 % 0 Industriell økonomi og teknologiledelse (indøk) 0,4 % 3 Bærekraftig utvikling/energi og miljø 0,0 % 0 Annet 3,8 % 27 6

Tabell 3: Respondenter fordelt på studieprogram, master Studieprogram, master Andel Antall Master i økonomi og administrasjon/ledelse (Siviløkonom) 74,0 % 483 Master i regnskap og revisjon 3,1 % 20 Master i finans (eller liknende) 9,3 % 61 Master i samfunnsøkonomi 0,8 % 5 Master i markedsføring (eller liknende) 1,5 % 10 Master i innovasjon/entreprenørskap (eller likende) 2,6 % 17 Master i organisasjon/ledelse/strategi (eller liknende) 1,7 % 11 Master i Human Resources (eller liknende) 0,3 % 2 Master i International Business 2,6 % 17 Master i logistikk (eller liknende) 0,6 % 4 Master i industriell økonomi og teknologiledelse (indøk) 1,2 % 8 Master i bærekraftig utvikling/energi og miljø (eller liknende) 0,6 % 4 Annet 1,7 % 11 Tabell 4: Hva er din major (hovedprofil)? Major/hovedprofil Andel Antall Regnskap/revisjon 3,7 % 18 Økonomistyring 30,8 % 149 Finans 27,3 % 132 Samfunnsøkonomi 5,4 % 26 Markedsføring 1,7 % 8 Innovasjon/entreprenørskap 1,7 % 8 Organisasjon/ledelse/strategi 16,8 % 81 Human Resources 0,4 % 2 International business 3,1 % 15 Logistikk 1,9 % 9 Bærekraftig utvikling/energi og miljø 1,2 % 6 Annet 6,0 % 29 7

Tabell 5: Hva er din minor (støtteprofil)? Minor/støtteprofil Andel Antall Utveksling 23,6 % 114 Regnskap/revisjon 1,4 % 7 Økonomistyring 12,0 % 58 Finans 17,4 % 84 Samfunnsøkonomi 4,8 % 23 Markedsføring 3,3 % 16 Innovasjon/entreprenørskap 2,5 % 12 Organisasjon/ledelse/strategi 11,8 % 57 Human Resources 0,6 % 3 International business 2,3 % 11 Logistikk 1,2 % 6 Bærekraftig utvikling/energi og miljø 1,4 % 7 Annet 12,0 % 58 Har ikke bestemt meg 5,6 % 27 Tabell 6: De seks vanligste kombinasjoner Major-Minor Major- Minor Andel Antall Økonomistyring-utveksling 9,3 % 45 Økonomistyring-finans 9,3 % 45 Finans-økonomistyring 6,4 % 31 Finans-utveksling 6,2 % 30 Økonomistyring-organisasjons/ledelse/strategi 4,8 % 23 Organisasjon/ledelse/strategi-utveksling 4,8 % 23 5. Tidsbruk på studier og jobb I dette kapittelet tar vi for oss studentenes tidsbruk på studier, betalt og ubetalt arbeid. Vi har spurt hvor mye tid de bruker, om de synes de bruker nok tid og hva som skal til for at de skal bruke mer tid på studiene. Vi har valgt å ekskludere de som har oppgitt en total studieinnsats på 10 timer eller mindre per uke (67 respondenter) i analysen. Det er store variasjoner i tidsbruk på studier blant studentene i alle underutvalg vi har gjort analyser for. Et viktig skille er masterstudenter versus bachelorstudenter. Masterstudentene bruker adskillig mer tid på egenstudier enn bachelorstudentene, og vi har derfor valgt å skille mellom de to nivåene i tabellen under. Mer tidsbruk henger sammen med prestasjoner, men variasjonen viser også at mer tidsbruk ikke er en universalløsning for bedre prestasjoner på skolebenken. Derimot er det rimelig å anta at gjennomsnittlig tid brukt på studier i utvalg av en viss størrelse kan brukes for å si noe om blant 8

annet skoleprestasjoner. Det er derfor urovekkende at variasjonen i gjennomsnittlig tidsbruk på studier mellom lærestedene er stor. Tabell 7: Anslå hvor mange timer per uke (i gjennomsnitt i semesteret) du bruker på: Antall Læringsaktiviteter organisert av lærestedet Ikke-organisert studieinnsats Sum studier Bachelor Master Bachelor Master Bachelor Master Bachelor Master BI - Oslo 96 83 13,5 12,1 15,3 26,5 28,7 38,6 UiN 56 34 11,8 12,5 14,6 18,7 26,4 31,1 HBV 15 18 19,2 8,7 14,6 19,8 33,8 28,6 HiOA 18 19 11,8 10,4 13,5 17,9 25,3 28,4 UiT 56 31 9,1 8,7 18,6 24,8 27,6 33,5 HiST 68 31 13 9,8 16,3 25,1 29,3 34,9 UiS 44 35 9,7 9,3 15 17,1 24,7 26,4 NHH 158 215 15,4 14,3 15,7 21,5 31 35,8 UiA 55 23 14 10,6 15,3 20,5 29,3 31,1 NMBU 33 51 13,2 13,1 12,6 17,5 25,7 30,6 Annen i Norge 70 17 14,9 9,5 16,7 30,5 31,6 40 CBS 20 65 14,4 11,5 21 23,4 35,3 34,9 Annen i utlandet 16 30 15,6 18 14,4 21,5 29,9 39,5 Totalt 715 654 13,4 12,5 15,7 22 29,1 34,5 De fleste benytter seg av undervisningen 64 prosent oppgir at de i stor grad benytter seg av den organiserte undervisningen (6-7 på skala fra 1-7). 31 prosent oppgir middels (3-5), mens kun 4 prosent oppgir at de i ingen eller svært liten grad (1-2) benytter seg av den organiserte undervisningen. Stor variasjon i egenstudier 58,2 prosent mener at de bruker nok tid på studiene, mens 34,1 prosent mener de ikke bruker nok tid på studiene. 7,7 prosent svarer vet ikke. De tre gruppene bruker så å si like mye tid på organisert undervisning. Den store forskjellen ligger i egenstudiene. De som mener å bruke nok tid på studiene bruker nesten 8,5 timer mer i uken på ikke-organisert studieinnsats enn de som mener at de ikke bruker nok tid. 9

Tabell 8: Anslå hvor mange timer per uke (i gjennomsnitt i semesteret) du bruker på: Betalt arbeid Frivillige verv Sum betalt arbeid og frivillige verv Sum total (studier, betalt arbeid og frivillige verv) Bachelor Master Bachelor Master Bachelor Master Bachelor Master BI - Oslo 10,7 8,0 2,0 1,0 12,7 9,0 41,5 47,5 UiN 8,6 6,7 2,3 3,0 10,9 9,7 37,4 40,8 HBV 9,5 4,8 1,8 1,8 11,3 6,6 45,1 35,2 HiOA 13,4 8,6 4,3 1,1 17,8 9,7 43,1 38,1 UiT 8,9 9,7 1,2 2,5 10,1 12,2 37,7 45,7 HiST 4,8 6,3 2,9 1,1 7,7 7,4 37,0 42,3 UiS 8,2 11,2 1,9 1,5 10,1 12,8 34,8 39,1 NHH 4,1 5,4 4,6 3,1 8,7 8,5 39,7 44,3 UiA 7,0 7,8 2,4 1,9 9,4 9,7 38,7 40,8 NMBU 9,8 8,2 2,8 2,8 12,7 11,1 38,4 41,6 Annen i Norge 7,7 5,6 2,8 3,4 10,4 9,0 42,1 49,0 CBS 0,7 2,6 2,9 2,0 3,5 4,6 38,8 39,5 Annen i utlandet 4,4 2,6 4,0 2,4 8,4 5,0 38,3 44,5 Til dels store forskjeller finner vi også når det gjelder tidsbruk på betalt og ubetalt arbeid. Bachelorstudentene bruker noe mer tid på betalt arbeid enn masterstudentene. Bachelorstudentene med svakest skoleprestasjoner bruker noe mer tid på betalt arbeid enn A- og B-studentene. På masternivå er det derimot omvendt. Her bruker C-studentene noe mindre tid på betalt arbeid enn B- og A-studentene. De studerer imidlertid ikke noe mer. Utenlandsstudentene bruker lite tid på betalt arbeid. En mulig forklaring er at det er vanskeligere å få seg jobb i utlandet, en annen er at studentene i mindre grad forsøker å få seg jobb ved siden av studier på grunn av lavere levekostnader. Den økonomiske situasjonen oppleves som omtrent like god for studenter i utlandet som i Norge, med unntak av studentene ved CBS som er de eneste som i snitt oppgir at de opplever sin økonomiske situasjon som under middels. Det er også CBS-studenter som i klart størst grad mottar støtte fra foresatte. Tendensene viser at de utenlandsstudentene som får økonomisk hjelp fra foresatte får relativt mye hjelp. Forskjeller i tidsbruk nivå og karakterer Tidligere har vi sett at bachelorstudenter bruker adskillig mindre tid på egenstudier enn masterstudentene. Legger vi til enda en dimensjon, karakterer, får vi et mer nyansert bilde. Tabellen under viser at gode resultater på skolen henger sammen med hvor mye tid man legger ned i studiene. Som tidligere er det først og fremst tid brukt på egenstudier som skiller studentene. Også her er det stor variasjon, så tidsbruk er altså ikke en universalforklaring på gode prestasjoner på skolen målt i karakterer. Særlig utpeker A-studentene seg ved relativt høy tidsbruk på studier. I gjennomsnitt studerer A- studentene på masternivå 5,5 timer (9,5 timer i median) mer enn C-studentene per uke. 10

Tabell 9: Tidsbruk på studier på bachelor og master per karakter C og svakere B A Snitt Andel Snitt Andel Snitt Andel Bachelor Master Læringsaktiviteter organisert av lærestedet 13,3 27 % 13,6 52 % 13,2 20 % Ikke-organisert 13,4 27 % 15,8 52 % 18 20 % Totalt 26,7 27 % 29,4 52 % 31,1 20 % Læringsaktiviteter organisert av lærestedet 12,2 10 % 12,5 64 % 12,4 27 % Ikke-organisert 20,6 10 % 20,7 64 % 25,8 27 % Totalt 32,7 10 % 33,2 64 % 38,2 27 % Rapporten har så langt har vist sammenheng mellom karakterer og tidsbruk. Slik sett bør det ikke være store utslag lærestedene i mellom. I tabell 10 er de to mest etablerte skolene BI og NHH slått sammen, mens resterende norske institusjoner er slått sammen som andre. Tabell 10: Timer per uke på studier på bachelor og master per karakter. NHH og BI Oslo for seg. C og svakere B A Snitt Andel Snitt Andel Snitt Andel NHH og BI Andre Bachelor Master Bachelor Master Læringsaktiviteter organisert av lærestedet 13,9 26 % 14,9 58 % 14,8 16 % Ikke-organisert 12,8 26 % 16 58 % 17,9 16 % Totalt 26,6 26 % 30,9 58 % 32,7 16 % Læringsaktiviteter organisert av lærestedet 14,4 9 % 13,8 61 % 13,3 30 % Ikke-organisert 20,4 9 % 21,2 61 % 26,8 30 % Totalt 34,7 9 % 35 61 % 40,1 30 % Læringsaktiviteter organisert av lærestedet 13 28 % 12,5 49 % 12,3 23 % Ikke-organisert 13,7 28 % 15,5 49 % 17,8 23 % Totalt 26,6 28 % 28 49 % 30,1 23 % Læringsaktiviteter organisert av lærestedet 9,1 11 % 11,1 68 % 9,8 22 % Ikke-organisert 18,6 11 % 19,8 68 % 24,3 22 % Totalt 27,7 11 % 30,9 68 % 34,1 22 % Tabellen viser at det er forskjell i tidsbruk mellom skolene. Studentene ved NHH og BI Oslo bruker mer tid enn de øvrige, spesielt på masternivå. Dette er en grov analyse, og det er forskjeller innad i 11

gruppen «Andre i Norge», men på grunn av datatilfanget har vi ikke kunnet gå ned på skolenivå. Analysen kan imidlertid være tegn på at det kreves mer for å oppnå gode resultater ved de største og mest etablerte lærestedene. mener at det bør være like krevende å oppnå gode karakterer uavhengig av lærested. Det er derfor bekymringsfullt at det er såpass store forskjeller mellom lærestedene. Tendensen bekreftes også i SØF-rapporten «Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning» fra 2013, som konkluderte med at karakterene ikke gjenspeilte det faktiske kunnskapsnivået til studentene. Hvis vi skal unngå en situasjon der arbeidsgiverne ikke stoler på kompetansen til kandidatene, må noe gjøres. «Snillhet» vil ikke lønne seg ikke i lengden, og vil til syvende og sist gå utover de institusjonene det gjelder. Vi ender dermed opp med et A- og B-lag og kanskje et C-lag, der det er hvor du har studert mer enn karakterene som avgjør hvor attraktiv du er på arbeidsmarkedet. En slik utvikling bør vi unngå. Karakterene bør i størst mulig grad gjenspeile studentenes ferdigheter og kompetanse uavhengig av institusjon, og man må bli flinkere til å bruke hele karakterskalaen. Tabell 11: Hva mener du må til for at du skal bruke mer tid på studiene? (Flere alternativer mulig) Andel Mer i studiestøtte fra Lånekassen 46,9 % At undervisere følger meg opp med én til én kommunikasjon 31,6 % Mer obligatoriske innleveringer 49,2 % Mer organisert undervisning 22,7 % Større krav for å få gode karakterer 8,1 % At jeg jobber med min egen motivasjon 68,2 % Annet 12,1 % * Dette spørsmålet ble stilt til de som svarte nei eller vet ikke på spørsmål om de selv mener at de bruker nok tid på studiene. Egen motivasjon er det som er viktigst for at studentene skal bruke mer tid på studier. Motivasjonshevende tiltak kan slik sett ha stor gevinst. Et motivasjonshevende tiltak kan være obligatoriske innleveringer, noe snaut halvparten ønsker seg. Det er rimelig å anta at en jevn fordeling av obligatoriske innleveringer utover studieåret vil bidra til at studentene jobber jevnere gjennom semesteret, og at det totalt sett vil gi en høyere studieinnsats. Dette støttes også av funn i denne undersøkelsen om at studenter som er fornøyde med hyppigheten og kvaliteten på tilbakemeldingene på eget arbeid i snitt bruker mer tid på studiene enn de som ikke er fornøyd. Det er derfor noe overraskende at ikke flere mener at én til én oppfølging av undervisere vil bidra til at de bruker mer tid på studiene. Et paradoks er at kun 8,1 prosent mener at høyere krav for å få gode karakterer vil øke studieinnsatsen deres. Som motivasjonsfaktor er det den viktigste variabelen, som du vil se i neste tabell. Dette framstår som en klar inkonsistens i studentenes besvarelser. 12

6. Hva motiverer studentene? I dette kapittelet ser vi nærmere på hva som motiverer studentene, og setter dette opp mot utvalgte bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, tidsbruk og karakterer. Tabell 12: På en skala fra 1 til 7 hvor 1 er i svært liten grad og 7 er i svært stor grad, i hvor stor grad motiverer følgende deg til innsats? Snitt Gode karakterer 6,31 Karrieremuligheter 6,07 Gode forelesere 5,93 Faglige interesser 5,86 En prestasjonskultur med høye forventninger 5,02 Jentene motiveres noe mer av gode karakterer og gode forelesere enn gutter. Ellers gir kjønn kun svært små utslag. Hvor man er i studieløpet spiller heller ingen stor rolle, men masterstudentene scorer noe høyere på «En prestasjonskultur med høye forventninger». De yngre studentene motiveres i noe sterkere grad av gode karakterer enn de eldre studentene, som i større grad enn de yngre motiveres av gode forelesere og faglige interesser. Yngre studenter lar seg også i større grad motivere av en prestasjonskultur med høye forventninger enn eldre studenter. De som svarer 7 på presjonskultur studerer også noe mer. A-studentene lar seg i mye større grad motivere av gode karakterer (Andel som svarer 7: A: 74 %, B: 55 % og C og svakere: 39 %) Studentene med de svakeste resultatene oppgir at de i større grad motiveres av gode forelesere. Utfordringen her er at de også er mer misfornøyd med foreleserne enn de flinkeste studentene. Dette kan ha en sammenheng med at lavere kunnskapsnivå gjør forelesningen mindre tilgjengelig som læringsarena. Studenter med de beste resultatene motiveres i størst grad av alle parameterne som er målt i s studentundersøkelse. Det kan tolkes som at egenmotivasjon er en viktig kilde til gode resultater. Tabell 13: Hva er årsaken(e) til at du ikke har deltatt på en større andel av den organiserte undervisningen? Prosent Foreleser/underviser er for dårlig 49,0 % Forelesningene gir dårlig utbytte 61,3 % Foretrekker egenstudier 38,9 % Jobber i betalt arbeid 26,0 % Jobber i ubetalt arbeid 7,5 % Gidder ikke 7,7 % Annet 12,6 % *Dette spørsmålet ble kun stilt til de som ikke alltid deltar på den organiserte undervisningen (1-6 på skala fra 1-7). 13