Selvevaluering i folkehøgskolen



Like dokumenter
Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Barn som pårørende fra lov til praksis

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015.

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Nytt ved skolestart. Til NKFs lokallag. Rundskriv L Oslo, 12. august 2008

Veivalgskonferanse oktober

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Verdier og mål for Barnehage

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Et lite svev av hjernens lek

VERDIPLATTFORM FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBANDS BARNEHAGER. NLM-barnehagene ILLUSTRASJONSFOTO: SHMEL - FOTOLIA.COM

MIN SKAL I BARNEHAGEN

Kapittel 11 Setninger

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Kandidater til Fana sokneråd 2015

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Kjære unge dialektforskere,

EIGENGRAU av Penelope Skinner

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

«Motivasjon, mestring og muligheiter»

Lisa besøker pappa i fengsel

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: ,

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

MIN FAMILIE I HISTORIEN

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Viktige saker våren 2008

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Preken 8. mai Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Drammensskolen. Vi traff blink - her blir profesjonelle lærere tatt på alvor

Konf Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Hvem er Den Hellige Ånd?

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Verboppgave til kapittel 1

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Fladbyseter barnehage 2015

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

Prinsipprogram og Handlingsplan Innspill fra lokallag og medlemmer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

En reise i Randesund og ut i verden!

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak

JAKTEN PÅ PUBLIKUM år

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

Oslo misjonskirke Betlehem

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Mann 21, Stian ukodet

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Matt 16, søndag i treenighetstiden 2015

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Januar Introduksjon: Film om kirken:

Rapport og evaluering

Visjon Oppdrag Identitet

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Transkript:

Nr. 8-2011 75. årgang Selvevaluering i folkehøgskolen Side 12-13 Nye folkehøgskoler i USA? Side 4-7 Hva har folkehøgskolen gjort med deg? Side 8-11 Stolte vinnere av «Norges Kuleste Dør» 2011 Side 28 NKF på nett: www.folkehogskole.no/nkf

andakt Irene Strand Østli Inspektør Haugetun folkehøyskole innhold Å holde noe av et annet menneskes liv i sin hånd... Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående stemning, en oplagthed, man får til at visne, eller som man vækker, en lede man uddyber eller hæver. Men det kan også være forfærdende meget, så det simpelthen står til den enkelte, om den andens liv lykkes eller ej Dette sitatet fra den danske filosof og teolog K.E Løgstrup, kom for meg da jeg satt i kirken og hørte teksten fra Bergprekenen om at vi er jorden salt og verdens lys. Det er en voldsom utfordring og RETTELSE Å eie en folkehøgskole Hva betyr det for organisasjonene? I Kristen Folkehøgskole 7-2011 side 11-13 var fotografsigneringen falt ut. Flere av bildene er hentet fra organisasjonens Internett-sider. Forsidefoto: Rokker selvevalueringen ved folkehøgskolens frihet? Andakt..................................... 2 Redaksjonelt................................. 3 Nye folkehøgskoler i USA...................... 4-7 Hva har folkehøgskolen gjort med deg - så langt i skoleåret?........................... 8-11 Hvorfor er NKF viktig?.........................12-13 Boknytt: Påvirkning med respekt................14-15 Selvevalueringens plass i skolen.................16-17 Nytt fra NKF................................. 18 oppgave Jesus her gir oss. Vi må holde evangeliet levende i en tid der flertallet vet mindre om den kristne tro enn tidligere, vi må spre kunnskapen om evangeliet, og vi må være vitner om at dette fortsatt er noe å bygge på for livet og for evigheten. Løgstrups ord er verdt å ta inn over seg. Gang på gang møter vi ungdom som forteller at året på folkehøyskole var viktig i livet deres på mange måter. Hva vi gir kan komme til å bety forfærdende meget, - og det er av og til nesten skremmende, men det gir også inspirasjon til å folde hendene, og brette opp ermene. Andreas Hegertun: Privat Jan Peder Fosen: Frelsesarmeen på Internett Erik Furnes: Indremisjonsforbundet Arnfinn Løyning: Budbæreren v/anne- Kristine Bjørgsvik Wiecek (redaktør) Per Endre Bjørnevik: Privat Terje Aadne: Baptistsamfunnet på Internett FOTO: ARILD BØE Kuf-komiteens innstilling til statsbudsjettet 2012... 19 Nytt fra IKF.................................. 20 Internasjonalt utvalg......................... 21 Inspill og utspill..............................22-23 Rødde, Vonheim, Bjørnson og mormor........... 24 Syng livet-songar............................ 25 Plukk og mixx................................26-27 Stolte vinnere av «Norges Kuleste Dør 2011»...... 28 Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: 22 47 43 00 e-post: ikf@ikf.no NKF på nettet: www.folkehogskole.no/nkf Utgivelse: 8 nr. i året Redaksjonsråd JORUNN TVEIT, Danvik HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre RAGNHILD REINSBERG, Hedmarktoppen MARIT ASHEIM, IKF Grafisk formgiver/trykkeri MacPrint, 1764 Halden Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: 3000 16 00873 Helside: kr 5000,- Halvside: kr 2500,- Pris pr. mm. kr 3,- Halv pris for stillingsannonser Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder) HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre REIDUN BORØY, Viken ØRNJULF MATHISEN, Danvik ODD ERLING HUNNES, Sunnfjord Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) KJELL KONSTALI, Solborg (leder) ANNE APESLAND, Grenland JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland SVEIN HARSTEN, Rønningen EDGAR FREDRIKSEN, HØGTUN (leder NKF) Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, tor@ikf.no MARIT ASHEIM informasjonskonsulent/journalist, marit@ikf.no JOHAN SMIT økonomikonsulent, johan@ikf.no ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, arvid@ikf.no HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ikf@ikf.no ODD HADDAL pedagogisk konsulent, odd@ikf.no MARIE BRØVIG ANDERSEN informasjonsrådgiver, marie@ikf.no ARILD BØE, redaktør, arild@ikf.no redaksjonelt Hvor private skal vi være? Det kan virke som en motsetning å drive privat virksomhet, men likevel være avhengig av offentlig tilskudd. For hvem er det som da egentlig bestemmer? Og hvor viktig er det å bestemme selv? I forrige utgave av Kristen Folkehøgskole kunne vi lese om Rødde folkehøgskole som drev skolevirksomheten de første 37 år kun på midler fra misjonsfolket i Trøndelag. Rektor Ola Tulluan ville ikke motta statstilskudd, for der staten går inn med midler var han også engstelig for at den også stilte krav. Denne innblandingen ville de ikke ha, fordi dette var misjonsfolkets skole. Den var og skulle være privat. Privat er også knyttet til frihet. Friheten til å velge sitt eget undervisningsopplegg. Denne friheten er en av bærebjelkene i folkehøgskolen. For noen år siden hadde vi en kinesisk delegasjon på besøk på NKF-kontoret. Vi skulle fortelle om den norske folkehøgskolen i det norske utdanningssamfunnet. Dette ble for komplisert for dem. En skole uten pensum? En skole uten eksamen? Og med statsstøtte? De trodde ikke sine egne ører. Er dette sant? Jo, vi forsøkte å være så overbevisende vi kunne. Likevel var dette vanskelig å fatte. Folkehøgkoleloven legger til rette for denne friheten: Folkehøgskolene skal være eksamensfri. Mmen vilkårene for tilskudd må oppfylles. Ett av de kravene er utarbeidelse av en selvevalueringsrapport. Her ber man om å få innsyn i noe som egentlig er privat, og som mange tidligere har oppfattet som en ytre innblanding. Å lage planer, for i neste omgang evaluere dem og så skrive en dokumentasjon har ikke særlig lang tradisjon i folkehøgskolen. Men erfaringen med selvevaluering viser nå at mange skoler opplever muligheten til å gjennomtenkte skoleåret på denne måten som et ledd i en positiv utviklingsprosess som er til styrke for skolen. ARILD BØE NKF på nett: www.folkehogskole.no/nkf KRISTENfolkehøgskole - nr 8 SIDE 2 SIDE 3

Nye folkehøg skoler i USA? Hva i all verden er det jeg driver med? Hvorfor er jeg på vei helt til Bellingham? Tvers over havet kan vi lære av hverandre. Jeg inviterer dere med på en spennende reise i USA der hensikten er å legge grunnmuren til nye hjem for folkehøgskolen. TEKST: JOSHUA GRABER Prest. Den evangeliske lutherske kirke i USA Den lange Amerika-reisen va var det egentlig jeg drev med? I august 2010 gjennomgikk jeg en slik eksistensiell selvransakelse. Selv holder jeg til på østkysten av USA, og jeg hadde nettopp lagt ut på en reise Josh tar en pust i bakken under den lange kjøreturen fra østkysten av USA til byen Bellingham på vestkysten. FOTO: PRIVAT gjennom ukjent farvann, eller rettere sagt langs ukjente veier, en reise som skulle vare over ett år og strekke seg over tusenvis av kilometer i Nord- Amerika. Oppdraget? Jeg drømte om å starte en ny slags folkehøgskole i USA. En av de første turene på denne reisen tok meg til Bellingham i delstaten Washington, helt ute på vestkysten. Der skulle jeg møte prester, kirkeledere og andre lokale ledere for å undersøke om de kunne være vertskap for en liten folkehøgskole der. Underveis måtte jeg stoppe opp og ta inn over meg hvor merkelig det var, det jeg drev med. Det var ikke mange som så verdien av det. Ingen hadde bedt meg om å påta meg denne oppgaven, og ingen betalte meg lønn. Jeg hadde tatt sabbatsfri fra arbeidet som prest i den lutherske kirke for å gjøre noe praktisk med denne drømmen. Et folkehøgskoleår i USA? Så hvorfor var jeg på vei til H Bellingham? Som svar på spørsmålet forestilte jeg meg en framtid der et folkehøgskoleopphold i USA var like vanlig som i Norge. Jeg tenkte på ungdommene som ville ha utbytte av en slik opplevelse. Jeg forestilte meg hvilke trossprang det ville bety for ungdommene å velge et slikt opphold, et valg som faller så langt utenfor allfarvei at det neppe ville bli forstått og akseptert av venner, foreldre eller lærere. Og disse tenkte stemmene fra framtiden fungerte som en oppmuntring og en spore: Hvis de unge var villige til å ta et mellomår, et utviklingsår, da var det å kjøre helt til Bellingham det minste jeg kunne gjøre! Dette eventyret kunne ikke starte med et ferdig opplegg, det måtte begynne med en person som var villig til å ta sjanser, både relasjonelt og økonomisk. Det virket som Gud bad meg gripe sjansen. På veien til å gjøre drømmen enda mer virkelig fortsatte han utrolig nok å vise meg veien til dusinvis av steder som Bellingham. Oppgaven Etter 30 000 kilometer og 14 måneder på veien for å besøke steder som Bellingham ble jeg i september i år bedt om å bli prosjektutvikler i ELCA, den evangelisk lutherske kirke i Amerika. Jeg ble kalt til å finne egnede steder til og forberede pilotprogrammer for «living-learning communities», læringsfellesskap som bygde på folkehøgskolemodellen. Oppdraget skulle begynne i slutten av oktober 2011, men først måtte jeg legge ut på en tur til. Pilegrimsferd til Norge Så i begynnelsen av oktober måtte jeg spørre meg selv: «Hva er det egentlig du gjør i Norge?» Det enkle svaret var at jeg måtte komme tilbake til stedet og menneskene som hadde inspirert meg til alle kjøreturene uten lønn, som hadde lært meg hva folkehøgskole er under besøk her i 1995 og 1999. Nå som jeg hadde fått kallet til å begynne på denne nye oppgaven i USA, ville jeg finne ut om vi kunne hjelpe hverandre med det felles oppdraget med å skape et rom der ungdom kan erfare livet som pensum. Jeg ble ikke skuffet i Norge! Under mine to uker her traff jeg folk som hadde lang erfaring med folkehøgskoler, og jeg snakket med ledere i organisasjonene til denne enestående delen av skandinavisk kultur. Alle steder jeg besøkte, fortalte jeg om min visjon for USA. Jeg lyttet fakta Highlander Folk (High) School i Grundy County, Tennessee ble stiftet i 1932. På 60-tallet var Highlander utdanningssenteret for borgerettsbevegelsen i USA, og sangen We Shall Overcome ble spredt derfra. Det var opprinnelig en kampsang for streikende svarte arbeidere på sukkerrørplantasjene i South Carolina. Josh Graber var på besøk i Norge i oktober 2011, og han var på besøk på NKF-kontoret og fortalte om sine planer om folkehøgskole i USA. Det er flere kortkursskoler og seniorskoler i USA som bygger på folkehøgskoleideen, blant dem «The Clearing» i Wisconsin. også til spørsmål, ideer og innsikt basert på en blanding av personlige reaksjoner på mine tanker og deres egne folkehøgskoleerfaringer. På en KFUK/M-samling fikk jeg i oppgave å lede en improvisert økt. De unge som var der, var glødende opptatt av sine egne folkehøgskoleopplevelser og begeistret over tanken på å starte noe lignende i USA. De ville ikke gå selv om økta var over de var klare til å komme over og hjelpe! Jeg ble virkelig inspirert av deres ideer og interesse. Opplevelsen av å være med i et sammensveiset kristent fellesskap av unge voksne var noe jeg aldri hadde opplevd i USA. Selv om jeg hadde tenkt å dra etter at økta var ferdig, bestemte jeg meg for å bli med på resten av samlingen. Import av skoleslaget På NKF-kontoret delte Tor Grønvik og Odd Haddal en innsikt meg med som jeg tror har mye for seg: «Folkehøgskolen kan ikke eksporteres, bare importeres.» De ønsket sikkert velkommen til en person fra et annet land dukket med en slik idé. Jeg er slett ikke den første som ser nærmere på folkehøgskoler, men jeg var glad for sjansen til å utforske mulige partnerskap med NKF for å gjøre denne «importen» til USA mulig. Tidligere folkehøgskoletiltak Sentralt i prosessen står erkjennelsen at den nye versjonen ikke er helt lik den gamle, men at begge har samme DNA. Flere tidligere forsøk på import har påvirket modellen som jeg er i ferd med å utvikle. Tombotsoa landbruksskole i Antsirabe på Madagaskar som jeg besøkte i 2008, hadde stor innflytelse på min visjon. Den hadde sine røtter i en norsk folkehøgskolemo- KRISTENfolkehøgskole - nr 8 SIDE 4 SIDE 5

Nye folkehøgskoler i USA? dell gjennom tilknytningen til Det Norske Misjonsselskap. Inspirert av grunnleggernes besøk på danske folkehøgskoler ble Highlander Folk School i Tennessee et internasjonalt senter for folk med ulike hudfarger. Den inspirerte og lærte opp mange av lederne for USA borgerrettsbevegelse, blant dem Rosa Parks. Det kan hevdes med stor grad av troverdighet at da Rosa Parks nektet å gi fra seg setet på bussen i Montgomery i Alabama i 1955, satte hun bare ut i livet det hun hadde lært på en folkehøgskole. På 70-tallet drev mine foreldre, John og Elise Graber, et kristent utviklingsopplegg, Christian Lifestyle Enrichment, på et leirsted oppe i fjellene i delstaten Washington. Dette opplegget var basert på folkehøgskolemodellen og la vekt på «Læring for læringens skyld, livslang læring, og hele mennesket med hode, hånd og hjerte.» Jeg vokstre opp blant de 77 elevene. Det var synet av hvor verdifullt dette var for dem som fikk meg interessert i folkehøgskoleideologien. Hvert eneste av disse eksemplene var inspirert av, men ikke identisk med den skandinaviske folkehøgskolemodellen, og den samme gjelder for min modell. Finne et fotfeste Jeg bruker nå betegnelsen «Living- Learning Communities» som arbeidstittel på den nye satsningen, for betegnelsen folk high school gir ingen mening i USA og kan lett bli misforstått. Siden friårsbegrepet ennå ikke er et innarbeidet og folkelig begrep her i landet, må vi sikkert endre og utvikle markedsføringen og rekrutteringen etter hvert. Vi må også begynne med små grupper, siden de tilgjengelige lokalitetene ikke kan ta imot mange deltakere. Gjennom å samarbeide med eksisterende nettverk og et etablert kirkesamfunn får vi støtte og hjelp til rekruttering på en måte som et uavhengig tiltak ikke ville fått. Læringsnettverk Et folkehøgskolenettverk som består av mindre skoleenheter, byr på utfordringer og muligheter. For å kompensere for de små gruppene må modellen ha omfattende samarbeid med og støtte fra vertssamfunnet. På mange måter er dette å vende tilbake til en grundtvigsk modell som inviterer lokale beboere med alle slags livserfaringer til gruppearbeid og diskusjoner og oppfordrer dem til å delta i undervisningen også. Hver gruppe på 8-20 deltakere (elever) bor i sammensveisede grupper som har sin egen målsetting. Det kan minne om satellitter som kretser omkring en felles skole, og de er bundet sammen gjennom undervisning og samtaler via sosiale medier. Hver gruppe ledes av en ansatt lærer og frivillige fra et lokalt fellesskap, særlig pensjonerte ledere som vil utgjøre en kostnadseffektiv, men verdifull og generasjonsoverskridende ledelsesmodell. På tvers av generasjoner kan vi lære av hverandre.,, Metoder Vi planlegger at ungdommene vil engasjere seg i det lokale fellesskapet Jeg ble virkelig inspirert av deres ideer og interesse. Opplevelsen av å være med i et sammensveiset kristent fellesskap av unge voksne var noe jeg aldri hadde opplevd i USA. og den lokale kulturen på mange måter: En modell for tjeneste og ledelse der ungdommene blir sendt to og to til lokale menigheter, kirkelige tilbud og ideelle organisasjoner. Som del av egen læring blir de unge bedt om å tilby kurs for lokalbefolkningen der de formidler videre det de selv lærer. De kan også tilby bibelstudier, andakter, gudstjenester og andre aktiviteter til sponsormenigheten og andre. Enkelte steder vil pensjonister bli invitert inn som deltakere og få opplæring sammen med ungdommene, spesielt gjennom «refleksjonssamlinger». Der foregår det samtalelæring ut fra en tekst eller en medieopplevelse. I vårt samfunn er de to gruppene som opplever de største overgangene i livet, nettopp unge voksne og pensjonister. Jeg tror de kan lære mye av hverandre og inspirere hverandre hvis de får anledning til å gjøre det. «Life and Leadership Sessions» som omfatter kulturliv og samfunnsengasjement. De skal fremme personlig utvikling og selvinnsikt ved hjelp av lokale ledere som kan bidra med verdifulle erfaringer. Kursstedene skal også ha «linjer». Dette blir den delen som lokker de fleste ungdommene og får dem til å velge ett kurssted framfor et annet. Alle deltakerne vil få undervisning i dette emnet sammen. Ressursene skal komme fra vertsfellesskapet, for eksempel frivillige og humanitære organisasjoner, fra medieproduksjonen, kunst og kultur, renovering av bygninger, samt dypdykk i språk og kultur. Stort sett bør deltakerne heller møte praktiske læringsområder enn akademiske teorier. Læringen bør enten kunne vise veien inn i et yrke eller trene opp ferdigheter som kommer deltakerne til nytte senere i livet. En relasjonell og selvstendig del av læringsprogrammet kopler de unge deltakerne sammen med folk fra lokalsamfunnet som kan gi opplæring i og dele sin entusiasme for Både Bonhoeffer (om å leve sammen) og Kierkegaard (om selvransakelse) er viktige inspirasjonskilder for ungdomsarbeidet i ELCA. Josh står til høyre med et manuskript. ferdigheter eller kunnskap som de unge vil ha. Innovasjon og kreativitet er også viktige komponenter i modellens DNA. Deltakerne oppfordres til å utveksle ideer om lokale og globale problemer, og hvordan de kan sette sine ideer ut i livet. Bakgrunnen for dette er min egen overbevisning om i en slik omstillingstid som både kirken og kulturlivet er en del av, må vi oppmuntre og dyktiggjøre de unge til å gjøre ting på nye måter og samtidig støtte deres innsats. De er ikke bare morgendagens ledere, de er også dagens ledere. Folkehøgskolen vil sette spor Et bankende hjerte for unge voksne og omsorg for deres personlige vekst blir kanskje den største betydningen folkehøgskolemodellen vil få. Når jeg nå tar fatt på dette arbeidet på alvor de kommende månedene, er jeg ikke bare prosjektutvikler for ELCA, men også en slags «misjonær» for folkehøgskoletanken i USA. Hvis interessen øker og eksperimentet slår an, kommer kanskje se folkehøgskolene til å blomstre og spre seg på nye måter og nye steder. Til norsk ved Odd Haddal KRISTENfolkehøgskole - nr 8 SIDE 6 SIDE 7

Hva har folkehøgskolen gjort med deg så langt dette skoleåret? I Kristen Folkehøgskole nr. 6 i år presenterte vi fem elever fra fem ulike folkehøgskoler fordelt på fem landsdeler: Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord- Norge. Elevene har nå cirka tre måneder bak seg som folkehøgskoleelever skoleåret 2011-2012. Det har vært både morsomt, interessant, lærerikt og krevende, sier de. Å bo på internat er jo i seg selv en ny opplevelse for de aller fleste. Mange har fått seg nye venner. Noen bor hjemmefra for første gang, borte fra familie og venner. De fleste er i dag vokst opp med egne rom, så det å dele rom med en ny romkamerat er også en ny tilvenning. Ikke minst er det å spise til faste tider og med faste menyer uvant for noen. Folkehøgskole er noe mer enn å gå på undervisning og gjøre lekser, så hva har året så langt gjort med deg, var i grunnen hovedspørsmålet. Elevene fikk en liste med spørsmål fordelt på fire områder. De sto fritt til å svare på alle spørsmålene kort eller langt men minst ett spørsmål i hver kategori skulle besvares. 5 elever 5 skoler 5 landsdeler - Hvilke forventinger er blitt oppfylt? - Alle forventningene er oppfylt, men det er litt vanskelig å si hvordan jeg har blitt bedre kjent med meg selv. Tror det blir lettere å se når jeg får skoleåret litt på avstand, kanskje om noen år..? - Hva var din oppfatning av folkehøgskolen før du begynte? - Jeg trodde det skulle værte kjekt å gå der, det var jo derfor jeg søkte! - Hva er din oppfatning i dag? - Det ER kjekt! Konklusjon - Hva synes du er det viktigste som har skjedd med deg så langt? Folkehøgskole er veldig sosialt - Det er et vanskelig spørsmål, jeg klarer ikke å svare på det. - Hva betyr det for deg at Viken er en kristen skole? - Det syns jeg er fint. Jeg tenker ikke mye på det i hverdagen, og jeg lette ikke etter en kristen skole, men det gjorde ingenting at den er kristen. Mange fine verdier og holdninger. Har møtt gode lærere som vil oss vel er raftinga. Det artigaste me har gjort er leirdueskyting. Ingvild Aalgaard, Ålgård på Jæren Musikklinja på Viken folkehøgskole Å bo hjemmefra - Hvordan er det å bo hjemmefra? - Herlig, bare godt. - Hvordan ser du på det nye midlertidige hjemmet ditt? - Det går veldig fint, ingenting negativt til nå. - Hvordan er det å bo sammen med en romkamerat? - Det går veldig fint egentlig. Det dukker selvfølgelig opp noen småting, men vi snakker sammen om det så ordner det seg jo. - Hva lærer man ved å bo i internat? - Å ta hensyn til hverandre, forholde seg til andre, strekke tøylene litt. Men jeg ser ikke på det som noe problem - for meg i hvert fall. Skole og undervisning - Hva er det viktigste du har lært så langt? - Vanskelig å svare på. - Hva er det beste ved undervisningen på en folkehøgskole? - Gode lærere. Jeg merker at jeg lærer av lærere som bryr seg om oss og som vil oss vel. - Hva er det mest spennende/morsomme/interessante du har gjort i høst? - Å jobbe fram mot forestillinger, både showet vi hadde på loppemarkedet vårt og barneforestillingen vi hadde på skoleturneen i Stavanger i høst. Det var gøy å forberede, særlig når stoffet begynner å sitte. Og selve forestillingen, å vise det fram for andre! Folkehøgskole - Hvilke forventninger hadde du om skolen før du kom? - Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, men jeg forventet å bli kjent med nye mennesker, lære nye ting og å bli bedre kjent med meg selv. Blant annet. Tom Fransen, Luster i Sogn Friluftsliv fjell, ski og sjø på Fredly folkehøgskole Å bu heimanfrå - Korleis er det å bu heimanfrå? - I byrjinga syntes eg det var litt vanskeleg, men etter kvart har det blitt til ei vane. - Korleis er det å bu saman med ein romkamerat? - Det kjem veldig an på kven du kjem på rom med, men romkameraten min er veldig grei å bu i lag med. - Kva lærer ein ved å bu i internat? - Ved å bu på internat lærar du å tolerere andre sine meiningar samt med at det er veldig sosialt. Skole og undervisning - Kva er det viktigaste du har lært så langt? - Å ta vare på meg sjølv. - Kva er det beste ved undervisninga på ein folkehøgskule? - Undervisninga på folkehøgskulen er ganske allsidig. Det passar meg veldig bra. - Kva er det mest spanande/morosame/interessante du har gjort i haust? - Det mest spanande me ha gjort Folkehøgskule - Kva slags forventningar hadde du om skulen før du kom? - Eg trudde det skulle bli fleire fjellturar, men dei andre aktivitetane me har gjort har ikkje skuffa. - Kva slags forventingar er blitt oppfylt? - Forventningane om eit flott skuleår har ikkje skuffa så langt. - Kva var din oppfatning av folkehøgskulen før du begynte? - Eg oppfatta Fredly som ei god skule. - Kva er din oppfatning i dag? - Det har ikkje endra seg. Konklusjon - Kva synes du er det viktigaste som har skjedd med deg så langt? - Eg har blitt kjent med mange nye menneskjer. - Kva betyr det for deg at Fredly er ein kristen skule? - For meg er det ikkje så nøye at det er ein kristen folkehøgskule. KRISTENfolkehøgskole - nr 8 SIDE 8 SIDE 9

5 elever 5 skoler 5 landsdeler Bedre enn jeg trodde på forhånd Gruer meg til mai allerede Jarle Mjølnerud Lerud, Bøverbu, Vestre Toten Globalt Fokus på Folkehøgskolen Sørlandet Å bo hjemmefra - Hvordan er det å bo hjemmefra? - Det kjennes som en helt ny, og så langt, fantastisk opplevelse som jeg kan anbefale på det sterkeste for alle ungdommer på min alder. Den nye friheten kombinert med det faktiske ansvaret du har for å ta vare på deg selv er utrolig karakterbyggende. - Hvordan er det å bo sammen med en romkamerat? - Å bo sammen med en person og forholde seg til at du ikke lenger er eneveldig over ditt eget rom er nok en prøvelse for de fleste. Selv har jeg ikke hatt spesielt mye problemer med min burmesiske romkamerat. Vokal kommunikasjon kan være tungt til tider, men vi lærer stadig og kjenne hverandre og det hjelper på veldig. Skole og undervisning - Hva er det beste med undervisningen på en folkehøgskole? - Det aller beste er definitivt lærerne og fleksibiliteten vi har i pensum. Man merker det utrolig godt når lærerne er i sitt rette element og liker det de driver med. I tillegg er det stor plass for å komme med forslag til undervisningen og diskutere innenfor klassen hva vi vil bruke tiden vår på. - Hva er det mest spennende/morsomme/interessante du har gjort i høst? - Lista er lang og morsom, det kan man trygt si. Musikalen som hele skolen har vært med på å lage i høst må nok være det beste vi har i høst. I begynnelsen var det litt slitsomt å måtte være med på danseøvelsene, men når showet begynte å nærme seg, ble vi veldig glad for all øvelsen. Alle var skikkelig nervøse før den første forestillingen, men etter at den var overstått var det bare moro. Spesielt moro var forestillingen for foreldre og nær familie. Folkehøgskole - Hva var din oppfatning av folkehøgskolen før du begynte? - Jeg hadde fått for meg at folkehøgskoler var en slags avleggs skoleform som ikke var verdt kostnaden og tiden det tok lenger. Der tok jeg i grunnen skammelig feil. - Hva er din oppfatning i dag? - Etter å bodd her i litt over tre måneder gruer jeg meg allerede til den dagen i mai jeg må dra hjem. Jeg Fått mange gode vener er helt sikker på at dette året er verdt hver krone og kommer til å være et godt minne resten av livet. Jeg kan trygt si at jeg nå er av den oppfatning at folkehøgskoler er noe som passer for alle ungdommer på min alder. Konklusjon - Hva synes du er det viktigste som har skjedd med deg så langt? - Jeg har lært å bo hjemmefra uten mor og det føler jeg er viktig. Dessuten har jeg møtt en mengde kule ungdommer fra landet rundt her. - Hva betyr det for deg at Fhs Sørlandet er en kristen skole? - For meg har det ikke spesielt mye å si at det er en kristen folkehøgskole. Visste for så vidt ikke at det var det før jeg ble ringt og bedt om å ta med en bibel. Har aldri hatt noe tro på det, men hvis det til tider kan være irriterende med religionslæren, så tenker jeg alltid at det langt på vei er verdt det på grunn av alt det andre som er så kult med skolen. Dessuten tror jeg det er svært viktig at ungdommer som kommer fra forskjellige trosbakgrunner lærer hverandre å kjenne, så sånn sett er det bare bra. Kim Andre Navelsaker, Volda på Sunnmøre Bo- og arbeidstreningslinje (BOA) på Sunnmøre folkehøgskule Å bu heimanfrå - Korleis er det å bu heimanfrå? - Eg trengte ei forandring og eit år der eg kunne utvikle meg sjølv. Å bu heimanfrå syns eg er kjekt, spennande også lærerikt. - Kva lærer ein ved å bu i internat? - Eg lærer å ta meir vare på meg sjølv. Vi lærer å rydde og vaske vårt eige rom, vi lærer også meir om klesvask, noko som er nyttig i framtida når eg skal flytte for meg sjølv. Skole og undervisning - Kva er det viktigaste du har lært så langt? - Eg vil meine at det viktigaste eg har lært er om økonomi. - Kva er det mest spanande/morosame/interessante du har gjort i haust? - Det var utanlandsturen til Spania. Vi var litt utafor Malaga, Sitio de Cala Honda heitte det. Det ligger heilt sør i landet. Også overnatta vi på sjømannskyrkja der som heite El campanario. Folkehøgskole - Kva slags forventningar hadde du om skulen før du kom? - Eg hadde ganske store forventninga om at det skulle bli mitt beste år, og så langt har eg ikkje mindre forventningar. - Kva slags forventingar er blitt oppfylt? - Eigentleg dei fleste så langt, som: Sosiale forventningar, forventingar til utanlandsturen og forventingar til klassa eg har vore så heldig å bli kjent med. Konklusjon - Kva synes du er det viktigaste som har skjedd med deg så langt? - At eg har fått så mange gode vener som vil ha med meg å gjere. - Kva betyr det for deg at Sunnmøre er ein kristen skule? - Det betyr ein del på grunn av miljøet og at eg sjølv er kristen. Folkehøgskole,,ER kjekt! Maren Lund Andresen, Lillehammer Friluftsliv - Flyt på Øytun folkehøgskole Å bo hjemmefra - Hvordan er det å bo hjemmefra? - Veldig godt. Blir mer selvstendig og vant med å gjøre 'huslige' ting alene. - Hvordan ser du på det nye midlertidige hjemmet ditt? - Veldig bra. Fungerer bra å bo så mange sammen. - Hvordan er det å bo sammen med en romkamerat? - Jeg har enerom. - Hva lærer man ved å bo i internat? - At man må ta hensyn til flere enn bare seg selv, og prøve å gjøre ting slik at alle er noenlunde fornøyde. Skole og undervisning - Hva er det viktigste du har lært så langt? - Hvordan man bør oppføre seg i forhold til at det er så mange andre elever og lærere som bor og lever tett på hverandre. - Hva er det beste ved undervisningen på folkehøgskole? - Gode og flinke lærere som kan mye! Får meg til å være interessert i det som er av undervisning. - Hva er det mest spennende/morsomme/interessante du har gjort i høst? - Antakeligvis aleneturen. Vi skulle finne et sted på kartet, gå dit, fyre opp bål og gjøre alt dette alene. Det var en utrolig mestringsfølelse, selv om jeg fra før visste helt fint at jeg kom til å klare det, var det godt å vite at det gikk helt fint på egen hånd uten hele klassen med meg. Folkehøgskole - Hvilke forventninger hadde du om skolen før du kom? - Jeg hadde hørt veldig mye positivt om miljøet på skolen, så jeg forventet at det skulle være ganske bra. I tillegg til at folk i klassa skulle ha det gøy sammen, og trives med de forskjellige aktivitetene vi skulle gjøre. - Hvilke forventinger er blitt oppfylt? - Forventningene jeg hadde er oppfylt så til de grader. Miljøet her er veldig bra (etter min mening), og det virker som at stort sett alle trives med hverandre. I klassa er det på samme måte. - Hva var din oppfatning av folkehøgskolen før du begynte? - At det er lurt å ha en folkehøgskole hvor alle linjene ligger litt under samme 'kategori', slik at stort sett alle har en felles interesse av det å drive ute. - Hva er din oppfatning i dag? - At Øytun er enda bedre enn jeg trodde på forhånd! Konklusjon - Hva synes du er det viktigste som har skjedd med deg så langt? - Vanskelig å svare på.. - Hva betyr det for deg at Øytun er en kristen skole? - Jeg syns det er veldig fint. Det gjør at de som er kristne kan få fortsette å praktisere troen sin, i tillegg til at de som kanskje ikke hadde noe særlig forhold til kristendommen fra før, har en god mulighet til å lære mer om det, og kanskje gjøre opp sin egen mening på et litt bedre grunnlag enn kun den undervisninga man har fått på skolen. KRISTENfolkehøgskole - nr 8 SIDE 10 SIDE 11

HVORFOR ER NKF VIKTIG? Et godt samarbeid en felles plikt De e jo så greit... så hva skal vi endre på? Det er en felles plikt for virksomhetens ledelse, de ansatte og deres tillitsvalgte, å ta initiativ til å aktivt støtte opp om og medvirke til samarbeid. TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole - Dette er jeg ikke sikker på om alle ansatte i folkehøgskolen har fått med seg, sier Arvid Kopperdal, organisasjonskonsulent i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF). Legg merke til at det står... en felles plikt og de ansatte. Altså er det ikke noe man kan bestemme seg for å gjøre eller ikke. - Hvor står det? - Det står i 9-2 i Hovedavtalen mellom Virke (tidligere: HSH) og Utdanningsforbundet (heri innbefattet NF og NKF). De ansatte skal delta i utviklingen av skolen. Rammen er avtalt, og skolene er bundet til disse drøftingene. Kopperdal både mener og tror at det er en stor styrke både for skolen og de ansatte at de ansatte gjennom sine tillitsvalgte blir tatt med på drøftinger om hvordan samarbeidet kan styrkes og at de kan delta i virksomhetens utviklingsprosesser. Kopperdal viser videre til hovedavtalen og paragraf 9-3. Der heter det: ringer som vil få betydning for forbundets medlemmer og deres arbeidsforhold. c) Sysselsetting, herunder planer om utvidelser og innskrenkninger. d) Endringer i virksomhetens eierforhold, eierstruktur eller selskapsform. - Det gjelder å finne en god og gjennomførbar form på samarbeidet mellom rektor og tillitsvalgt, mener han. - Det bør være jevnlige møter der samarbeid om trivsel på arbeidsplassen, skolens utvikling og arbeid for trygge og gode arbeidsforhold bør være sentralt. Disse drøftingene anser jeg ganske viktige, og de vil utvilsomt tjene skolen. I tillegg vil det også være avlastende for ledelsen at ansatte tar ansvar. Det er mye lettere å lede en prosess når den også er forankret hos de ansatte og utviklet i dialog med fagorganisasjonen. - Men hva så med rektors rolle, som sitter med ansvaret? - Det er viktig å tydeliggjøre rektors styringsrett der fagforeningene kan komme med synspunkter, sier Kopperdal, og legger til at det er godt for arbeidsklimaet at ting er blitt drøftet før de settes ut i livet. Det gjør at nødvendige endringer og forståelsen for disse blir større. Det er jo viktig at flere tenker sammen og ikke overlatt utviklingen til noen få. Da kan man ta i bruk alle de ressurser som er tilstede, både bredde, erfaring og ideologi, sier Arvid Kopperdal. Reidun Borøy er kontorleder på Viken folkehøgskole. Hun har tidligere vært tillitsvalgt på skolen. Nå sitter hun som representant i styret for Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF). TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole - Å få være med på å utvikle min egen arbeidsplass synes jeg er utrolig inspirerende, sier Reidun Borøy. - Når jeg i tillegg har fått det ærefulle oppdrag å bli valgt inn i styret til NKF, gir det meg en ny dimensjon i mitt arbeid i folkehøgskolen. Det er en fantastisk oppgave å få lov til å være med på å lede en så viktig organisasjon og legge til rette for det kommende arbeidet. Hva skal NKF være i framtida? - Hva forventer du av NKF om fem-ti år? - Først vil jeg si at det er ufattelig mye som fungerer bra i NKF. Da kan man jo spørre seg selv: Trenger vi å tenke så langt fram? De e jo så greit som en snill kristen sørlending ville sagt det - Men som styremedlem har du kanskje noen tanker? - Da synes jeg at Prinsipprogrammet for 2007-2011 er et fint utgangspunkt for videre drift av NKF. Det sier blant annet: NKF skal være en relevant og attraktiv organisasjon for alle som arbeider i den kristne folkehøgskolen. Den kristne folkehøgskolen skal være en aktuell og framtidsrettet del av utdanningssystemet i Norge med gode rammevilkår for drifta. Lønns- og arbeidsvilkårene på de kristne folkehøgskolene skal være gode og konkurransedyktige. Arbeidsmiljøet og arbeidsansatte skal stimuleres til innsats. De kristne folkehøgskolene skal være attraktive arbeidsplasser der det blir lagt aktivt til rette for at de ansatte får utvikle sin kompetanse. - Dette er det stor enighet om, men hvor går veien videre? - Organisasjonen har blitt styrket i mange ledd, særlig når det gjelder fagforening, informasjon og pedagogisk utviklingsarbeid. Men hva med en IKV-konsulent? Det tror jeg ville styrke og kanskje samle de IKV-ansatte enda bedre enn det de er i dag. Et annet område Reidun Borøy tror vil være et viktig satsingsområde for folkehøgskolen generelt, er å fortsette å fronte myndighetene. Det vil bli behov for enda mer kommunikasjon og samhandling både med departement og lokale myndigheter. - Vi er ikke så selvsagte i mange miljøer som vi var tidligere. - Så tror jeg at de kristne folkehøgskolene trenger å bli enda tydeligere. Hva forventes av oss? Vi lever i en veldig opprivende tid, så at noe står fast, anser jeg som viktig. Både elever og ansatte er preget av dette. Sjelesorgkurs i samarbeid med for eksempel Modum Bad tror jeg vil være et meget godt tilbud. - Jeg mener at NKF vil være svært viktig for den kristne folkehøgskolen også i framtida. Da er det viktig at vi slår ring om dette arbeidet, slik at den kristne folkehøgskolen kan få fortsette sitt arbeid blant unge mennesker, sier Reidun Borøy til slutt. 1. Virksomheten skal på et tidligst mulig tidspunkt drøfte med forbundets tillitsvalgte: a) Spørsmål som vedrører virksomhetens økonomiske og produksjonsmessige status og utvikling. b) Omlegginger og omorganise- Organisasjonskonsulent i NKF, Arvid Kopperdal og internatleder på Viken Reidun Borøy. På Framtidsverkstedet tidligere i år presenterte de sine ideer om hva som er god folkehøgskole i framtiden. FOTO: ARILD BØE KRISTENfolkehøgskole - nr 8 SIDE 12 SIDE 13

Boknytt Påvirkning med respekt - skoleliv fra intimisering til desertering B TEKST: TOR GRØNVIK Daglig leder NKF/IKF oka Med livet som pensum, en artikkelsamling om og fra folkehøgskolen, kom ut tidligere i år. I min artikkel om kristne folkehøgskoler i det flerkulturelle Norge skriver jeg blant annet dette: I dag vil de fleste slutte seg til at undervisning aldri kan foregå i et verdimessig vakuum. Der mennesker møtes, er det alltid verdier involvert. Pedagogikk er etter sitt vesen intensjonal. Det settes mål for undervisningen. Noen temaer og emner velges ut, på bekostning av andre. Noe framheves som godt, annet neglisjeres eller avvises. Den praktiske, moralske konklusjonen av dette er at elevens integritet er best ivaretatt der skolen og lærerne er seg dette bevisst, og stadig reflekterer over verdiformidlingens dilemmaer. De kristne folkehøgskolene burde være blant de fremste på dette området. Noen uker etter at jeg hadde levert manuskriptet, ble jeg oppmerksom på Carsten Hjorth Pedersens bok. Han tar det samme utgangpunktet, at ikke-påvirkning i en undervisningssituasjon er umulig, og heller ikke ønskelig. Og boka er nettopp en refleksjon over verdiformidlingens dilemmaer. Skoler og medarbeidere som deler min ambisjon om at de kristne folkehøgskolene burde være i tet her, har fått et nyttig redskap. Intervjuer med tidligere elever Boka er bygd opp rundt omfattende intervjuer med tidligere elever. De har gått på friskoler i Danmark. Noen på kristne skoler, noen på sosialistiske ( lilleskoler ). Informantene er voksne, som intervjues om sine erfaringer og opplevelser som elever, og om sine refleksjoner og vurderinger i voksen alder. Vi møter sju av dem i boka. De har alle opplevd eller vært vitne til negative former for påvirkning. Det har vært nødvendig å ta oppgjør med sider av skolens formidling, men de fleste sier også at de i voksen alder er glad for, og på sin måte viderefører, verdier skolen sto for. I boka møter vi dem i direkte utskrift fra intervjuene. Denne forankringen i opplevd virkelighet gir boka troverdighet og nerve. Intervjuene gjelder opplevelser i barne- og ungdomsskole. Men noen av eksemplene, og enda mer de prinsipielle refleksjonene, har overføringsverdi også til undervisning og formidling til eldre elever. Intimisering Intervjuene gir eksempler på både religiøs og politisk/kulturradikal intimisering. Fra at spørsmål om Bibelens sannhet var upassende, til obligatorisk nakenbading i svømmehallen. Det er interessant hvor like funnene og erfaringene er fra de to forskjellige gruppene av skoler. Det gir også forfatteren grunnlag for å si at intimisering ikke først og fremst er knyttet til undervisningens innhold eller til verdigrunnlaget den bygger på. Intimisering har mest med undervisningens form og atmosfære å gjøre. I boka identifiseres en rekke kjennetegn på den intimiserende undervisningssituasjon og den intimiserende lærer. Intimisering foregår ikke bare i miljøer som oppfattes som autoritære i tradisjonell forstand. Et eksempel i boka viser hvordan ikke bare en streng og pietistisk kristendom, men like gjerne en mild og liberal, kan være intimiserende og omklamrende, og det kan være vel så vanskelig å identifisere, og ta kampen opp mot. Faren for intimisering er lettest å få øye på i minoritetsmiljøer, som i de ideologibaserte friskolene. Forfatteren peker på at utfordringen er den samme i majoritetsmiljøene, men ofte overses av aktørene der. Men majoriteten og dens påvirkere har heller ikke patent på sannheten. Mor til en tidligere elev på Den proletariske friskole sier det slik: - Alle indoktrinerer sine barn. Men det som er normalt, og mest utbredt, synes man ikke er indoktrinering. Det som derimot står utenfor normen, kaller man indoktrinering. Intimisering i undervisningen er først og fremst krenkende overfor fakta Carsten Hjorth Pedersen: Påvirkning med respekt- skoleliv fra intimisering til desertering Gyldendals lærerbibliotek København, 2007 ISBN 978-87-02-05431-6 Utsolgt fra forlaget, men kan kjøpes som e-bok på www.gyldendal.dk eleven. I tillegg er det dårlig strategi. Forfatteren understreker at en intimiserende påvirkning ikke er langtidsholdbar. Forestillinger og holdninger vi blir påtvunget, vil være overfladiske og ufullstendig integrert i personligheten. Desertering Intervjuene forteller også om lærere som opplevdes fjerne og uinteresserte i elevene. Lærere som unnvek vanskelige spørsmål eller tvil og innvendinger fra elevene. Og fortielse eller avvisning av spørsmål som var relevante for elevene, for eksempel andres meninger og holdninger. Elever har opplevd seg både forlatt og ignorert. En av dem sier: - Det manglet liksom en lærer jeg kunne speile meg i. Psykologisk sett er opplevelsene av intimisering og desertering ganske like, og fellesenevneren er at eleven har opplevd seg sviktet av læreren. I boka er det et poeng at desertering også er en form for påvirkning. Vi påvirker både gjennom det som sies og det som ikke sies. Å gjøre spørsmål som er viktige for elevene, til ikke-temaer i skolens liv, er en sterk formidling. Konfrontering og tilbaketrekning Alternativet å ikke påvirke elever finnes altså ikke. Målet for læreren, og for skolen, må derfor være å påvirke med respekt. Den respektfulle, og i det hele tatt den gode, undervisning plasserer forfatteren i spennet mellom konfrontering og tilbaketrekning. Informantene forteller om lærere som var oppriktig engasjert i hvordan de hadde det. Om lærere som brant for fag og emner, eller for skolens verdier, men som samtidig hadde vilje og evne til å lytte til De bærende begrepene i boka finnes i denne enkle illustrasjonen. Eleven er i sentrum. Der læreren går for tett innpå eleven, skjer en intimisering. I den andre enden av skalaen deserterer læreren fra sitt ansvar. Forfatteren mener begge deler er et svik mot eleven. Den sunne undervisningspraksis plasserer han i spennet mellom konfrontering og tilbaketrekning. elvens syn og la seg påvirke av det, også om eleven var uenig. Å bli møtt uten avvisning er med å skape respekt for andres holdninger. Ingen av oss utvikler oss uten utfordringer. Å konfrontere elevene både på forestillinger, meninger og holdninger, er uttrykk for engasjement og interesse. Forfatteren peker på at toleranse er uforenlig med relativisme. Skal vi lære elever toleranse, må vi møte dem med standpunkter. Toleranse handler om å respektere uenighet, og uenighet forutsetter at man har tatt standpunkt. Men den gode lærer vet også å trekke seg tilbake i tide. Det handler om å gi eleven rom og tid til å bearbeide det som formidles, til å reflektere og prøve ut. Det handler om å vise respekt for elevens frihet og integritet. Hvor tett på eleven det er rett å gå, og når og hvor langt det er riktig å trekke seg tilbake, vil variere. Elevens alder og modenhet spiller inn, det gjør også temaet for formidlingen. Generelt mener forfatteren at jo mer forkynnende og ideologisk budskapet er, jo viktigere er det at eleven opplever et fritt rom omkring seg. Den modne lærer Respektfull påvirkning i balansen mellom konfrontering og tilbaketrekning handler mye om lærerens personlige modenhet. Dette er på mange måter en rød tråd gjennom boka, og drøftes også eksplisitt. En moden lærer er bevisst sitt eget ståsted, og samtidig informert om og åpen i møte med andres. En moden lærer har selvinnsikt til å skjelne mellom sine egne behov og elevens. Og det er vel ikke overraskende at informantene framhever at hos den troverdige lærer er budskapet integrert i lærerens person, og tydelig i hans og hennes atferd og handlinger. KRISTENfolkehøgskole - nr 8 SIDE 14 SIDE 15

Konferanse 24. november 2011 Selvevalueringens plass i skolen Alle folkehøgskoler må hvert år sende inn en selvevalueringsrapport til myndighetene. Dette kravet kom i Folkehøyskoleloven fra 2003. TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole - I 2002 og 2003 arrangerte NKF pedagogiske utviklingsprosjekter i forbindelse med dette nye kravet, forteller Odd Haddal. - Siden den gang har verken rapportene eller arbeidet med evalueringene på skolene hatt noen systematisk gjennomgang, før høgskolelektor Bjørg Herberg Gloppen satte i gang sin studie nå i høst. Det var grunnen til at vi valgte å ha en konferanse nå. Hensikten var både å presentere studien og å dele erfaringer med evalueringsarbeidet på skolene. Prosessen på skolene At det ikke står spesifisert hva rapporten skal inneholde og hvor lang den skal være, synes mange er bra, mens andre savner akkurat det elementet i loven. Slik det er utformet i lov og forskrifter, er det opp til hver enkelt skole å utforme sin egen selvevalueringsrapport. Derfor har denne rapporten også hatt et omfang på alt fra to sider til godt over 100. - I begynnelsen var rapporten bare på et par, tre sider, fortalte rektor på Danvik, Tore Seierstad, - mens den i dag er på godt og vel 30 sider. Han og Kristian Nygård på Jeløy var invitert til å legge fram erfaringer med selvevaluering på sine skoler og hvilke prosesser som skolene brukte. - Gjennom selvevalueringen opplever vi at vi har et godt ledelsesverktøy, var blant de elementene Seierstad trakk fram. Han poengterte at han også ønsket å gjøre styret for skolen ansvarlig i prosessen. - Hvem Høgskolelektor Bjørg Herberg Gloppen, Høgskolen i Hedmark og Odd Haddal, pedagogisk konsulent, NKF gjør jobben, og hvilke resurser har vi, er også et tema, sa han. - I årenes løp har jeg opplevd mer og mer forståelse i staben for dette arbeidet. De sidene vi ønsker å sette fokus på, er hva vi ser i hverdagen. - Det var tungt å komme i gang, medga Kristian Nygård, lærer på Jeløy. - Vi syntes det var bortkastet tid, og i de første årene gjorde vi det kun fordi det var pålagt. Etter hvert når vi så at rapporten og arbeidet ga konkrete resultater, løsnet det. I dag ser vi at det har stor betydning for både arbeidet i hverdagen og planleggingen av nytt skoleår. Erfaringsdeling: Mona Økland, Sunnhordland, Tore Seierstad, Danvik, Dagfinn Eggen, Fana Selvevaluering rapport fra en undersøkelse Hovedinnleder på konferansen, Bjørg Herberg Gloppen, har vært rektor i folkehøgskolen i sju år. I dag arbeider hun som høgskolelektor ved Høgskolen i Hedmark. I sin tid som rektor opplevde hun at selvevaluering ble et effektivt verktøy for utvikling av skolen. Hun stilte selv spørsmål om lov og forskrifter er et insitament for kvalitetskrav. Alle folkehøgskoler skal utarbeide sitt eget verdigrunnlag (innenfor rammen av folkeopplysning og allmenndanning). Selvevaluering er en prosess der skolene selv undersøker om deres virksomhet er i pakt med verdigrunnlaget og skolens målsetting. Det er de ansatte har ansvar for denne prosessen som fører til en rapport om denne kontinuerlige evalueringen. At det foregår en prosess innenfor en setting som folk kjenner godt, er det viktigste. 2. Vilkår for tilskudd h. Skolen skal utarbeide prosedyre for selvevaluering og kvalitetsutvikling som sikrer de tilsatte og elever medvirkning. Det skal utarbeides en årlig selvevalueringsrapport som skal være offentlig tilgjengelig. Fra: Lov om folkehøyskoler (folkehøyskoleloven). 14. Kvalitetsutvikling Hver skole skal utarbeide dokumentasjon som klargjør og definerer skolens verdigrunnlag og målsetting. Dokumentasjonen skal også omfatte prosedyre for selvevaluering, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Skolen utarbeider hvert år selvevalueringsrapport. Rapporten sendes innen 1. juni til departementet (Utdanningsdirekto-ratet). Fra: Forskrift til lov om folkehøyskoler. Erfaringsdeling: Torbjørn Bringaker, Sagavoll, Erlaug Benjaminsen, Lofoten, Hilde Grymyr, Idrettsskolen Herberg Gloppen har nå gjort en undersøkelse der et spørreskjema ble sendt til 78 skoler og hvor 56 har svart. Svarprosenten, som da ble på 72, blir ansett som et veldig godt grunnlag for å kunne trekke noen konklusjoner. Denne kvantitative undersøkelsen (med anledning til kommentarer) skal følges av dybdeintervjuer med fem skoler. Hun er interessert i å finne ut om det skjer noe på basis av selvevalueringen, om funnene blir fulgt opp. Hele 48 av skolene som har svart, forteller at de har gjort endringer i læringsprogrammet på grunnlag av selvevalueringen. Medvirkning er et krav i loven. Studien viser at elevene engasjeres på ulike skoler. Det vanligste er at de svarer på spørreskjema, men elevrådet trekkes inn, intervjuer, fokusgrupper og samtaler er også måter å få elevene i tale på. Likevel er det få som oppgir at de ser på selvevalueringsprosessen som en del av elevenes læring. Det er spesielt midtveisevalueringer som brukes til læring for elevene. Hele 81 prosent mener at selvevaluering er en positiv prosess på skolen, men rapporten kan ikke fange opp alt: Hos oss har vi tolket det dit at selvevalueringen er en måte å inspirere oss til egenutvikling. Det er altfor mye som skal evalueres til at rapporten kan gi et fullt bilde av folkehøgskolen. (Kommentar fra en skole.) Det er 32 av de 56 svarskolene som mener selvevaluering i noen grad har verdi for det daglige arbeidet, mens 11 skoler mener at det har liten eller ingen betydning. Veien videre Det kom forespørsel om samlinger om selvevaluering kunne arrangeres oftere enn hvert åttende år. - Det er ingen tvil at skolene kan ha stor nytte av å lære av hverandre, utveksle ideer og erfaringer, sier Haddal. - Dette er spesielt aktuelt siden tilbakemeldinger fra Utdanningsdirektoratet forekommer så sjelden. Mens vi planlegger en ny konferanse, bør skolene ta kontakt med hverandre om selvevalueringen og kanskje ta opp temaet på distriktsmøter eller i andre fora. KRISTENfolkehøgskole - nr 8 SIDE 16 SIDE 17

Nytt fra Landsmøtet 2012 arrangeres på Haugetun Folkehøyskole 29.05. 1.06 Haugetun fyller 100 år i 2012 og står som arrangør av NKFs landsmøte i jubileumsåret. Vi har hentet følgende beskrivelse fra oppstarten av skolen på Haugetuns hjemmeside: «Haugetun fikk sin begynnelse under Indremisjonens internatmøte på Larkollen Hotell i Rygge i 1911. Rektor på Viken folkehøyskole Håkon Wergeland holdt et foredrag om Den kostbare ungdomstid. Det fortelles at forsamlingen ble dypt grepet og det tente en ild. Tilstede var også sokneprest i Våler Johan Martin Wisløff som da også var formann i Norges kristelige Ungdomsforbund og professor Ole Hallesby som var formann i Indremisjo-nen. Før de skiltes, var det avgjort. De ville be og arbeide for en kristelig ungdomsskole i Smaalenene». Haugetun ligger i Rolvsøy, som nå Stipend fra NKF-fondet 2012 Det lyses ut stipend fra stipendfondet for medlemmer i NKF. Søknadsfrist: 1. februar 2012. Fondet gir stipend til kurs og studiereiser. Det ble gjort noen endringer og presiseringer i stipendreglene fra 2011. Styret har ønsket å tydeliggjøre NKFs landsmøte i 2012 skal arrangeres på Haugetun Folkehøyskole 29. mai 1. juni. Årsmøtet og valg på nytt NKF-styre er en viktig del av landsmøteprogrammet. I 2012 skal det velges ny leder og to styremedlemmer for to år og to varamedlemmer for ett år. NKFs lokallag får tilsendt et skriv fra valgnemnda før jul med oppfordring til å foreslå kandidater og er en del av Fredrikstad. Hans Nielsen Hauge (1771-1824) var fra Rolvsøy, og det planlegges et Hauge-program på landsmøtet. Hans Nielsen Hauge fikk sitt åndelige gjennombrudd 25 år gammel, den 5. april 1796, hjemme på åkeren på at stipendet er en medlemsfordel for å støtte studiereiser eller deltakelse på kurs på medlemmenes initiativ. Stipend skal ikke gis til tjenestereiser for skolen. Alle som er innmeldt i NKF innen søknadsfristen, kan søke stipend. Landsmøtet 2012 - valgnemnda starter sitt arbeid informasjon om hvem i det sittende NKF-styre som er på valg i 2012. Valgnemnda består av Janne Hesseberg Græsli (Rødde), Lars Johan Klokk (Borgund) og Odd Harald Halse (Nordfjord). Det er viktig at lokallagene bruker anledningen til å påvirke organisasjonens utvikling og prioriteringer gjennom å foreslå kandidater til styrevalget. Lykke til! Haugetun folkehøyskole. gården Hauge i vårpløyinga. Han gikk og sang den kjente salme Jesus din søte forening å smake, da Den Hellige Ånd i et himmelsk lys besøkte hans sjel. Han ble fylt av Ånd og kraft. Han var nå rede til den gjerning Gud hadde bestemt for ham. Fullstendige stipendregler finnes i NKF-handboka kap. 12.2.1 på NKF s nettsted www.folkehogskole.no/nkf. Der finnes også elektronisk søknadsskjema. Vaktmesterkurs på Sunnmøre folkehøgskule 19.-21. mars 2012 NKF arrangerer kurs for vedlikeholdsansatte/vaktmestere på Sunnmøre folkehøgskule i mars 2012. Kurset vil gi faglig påfyll med tema som; ventilasjon (inkludert bedriftsbesøk), sveising (inkludert bedriftsbesøk), hvordan gjøre skolen vår vakrere, vaktmesterens arbeidssituasjon og erfaringsdeling. Mer informasjon på www.folkehogskole.no/nkf Kuf-komiteen har nå lagt fram sin innstilling vedrørende statsbudsjettet for 2012 Kap. 253 Folkehøyskoler Tidligere i høst la Kuf-komiteen fram forslag til statsbudsjett vedrørende folkehøyskolene. Som det ble påpekt fra Folkehøgskolerådet hadde regjeringen valgt å se bort fra det første leddet elevtalsutviklingen. Dette betyr i virkeligheten et reelt kutt på 14 millioner kroner. Regjeringens satsing på tiltak for drop-out-elever har også motivert folkehøgskoler til å lage tilbud for denne gruppen. Folkehøgskolene har svært gode erfaringer med motivasjon for ny læring. Dette arbeidet har ikke krevd noe ekstra fra myndighetene, så når en ser at regjeringen foreslår over 200 millioner til ekstra tiltak for denne gruppen, er det noe underlig at folkehøgskolen får et kutt på 14 millioner. Nedenfor følger: Innstilling fra Kuf-komiteen vedr. statsbudsjettet for 2012 Kap. 253 Folkehøyskoler Departementet foreslår en bevilgning på kr 685 582 000 under dette kapitlet. Komiteen er positiv til det arbeidet som foregår i folkehøyskolene og mener at disse skolene er et viktig supplement til det som foregår innenfor det ordinære utdanningssystemet. Komiteen mener det er særlig positivt at det er stor bredde i det tilbudet som leveres av de ulike folkehøyskolene. Komiteen anerkjenner også at folkehøyskolene kan spille en viktig rolle i kampen mot frafall i videregående opplæring. Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener folkehøyskolene er en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide horisonten, skape nysgjerrighet på nye områder og lære studentene mye om menneskelige relasjoner. Disse medlemmer vil videre påpeke at folkehøyskolene gjør en svært viktig innsats i å få elever som av ulike grunner har droppet ut av videregående opplæring, tilbake til skolen etter et år på folkehøyskole. Disse medlemmer viser til at den årlige justeringen i tilskuddet til folkehøyskolene skjer på grunnlag av elevtallsutvikling og generell kostnadsutvikling. Disse medlemmer konstaterer at det i budsjettforslaget ikke er tatt hensyn til elevtallsutviklingen, noe som innebærer et reelt kutt for folkehøyskolene og brudd på Stortingets forutsetninger for bevilgningen. Disse medlemmer viser til at det flere steder i landet, blant annet Kristiansand og Tustna, jobbes for å opprette folkehøyskoler, og mener det må være et mål å opprette flere skoler. Disse medlemmer har merket seg at Folkehøgskolerådet har prioritert Kristiansand folkehøgskole som nr. 1. Disse medlemmer mener det er viktig at det gis forutsigbarhet gjennom konkrete svar til de som søker om støtte til drift av nye folkehøyskoler, og at det settes av tilstrekkelig midler til drift av disse skolene. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at elevtallet på langkurs har økt med 5,1 pst. fra 2009 til 2010. Tallet på deltakere på kortkurs viser en moderat økning på 0,2 pst. fra 2009 til 2010. Fra 2008 til 2009 økte elevtall ved kortkurs med 12,8 pst. Disse medlemmer har merket seg at skolene tilbyr kurs som skiller seg lite fra det turoperatører, idretts- og friluftsorganisasjoner tilbyr. Disse medlemmer mener at ressursene som staten bevilger, hovedsakelig skal gå til å dekke kostnadene forbundet med elever som benytter seg av langkurstilbudet. Dette innebærer at de elever som benytter seg av kortkurs, vil måtte påregne en større egenandel for å gjennomføre disse. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett der Fremskrittspartiet foreslår å redusere statsstøtten til folkehøyskolene fra høsten 2012, men forutsetter at tilskudd til de fire folkehøyskolene med en stor del funksjonshemmede elever og de to seniorskolene som blir betegnet som folkehøyskoleliknende tiltak, fremdeles blir ivaretatt. Disse medlemmer er også positive til at folkehøgskolekonseptet som spesielt retter seg mot frafallselever fra videregående opplæring, blir ivaretatt. Disse medlemmer mener det er viktig at samordningen av folkehøyskolenes interesser og de rollene Folkehøgskolerådet i dag har, reduseres noe i omfang. Mange av disse oppgavene kan løses ved den enkelte folkehøyskole selv eller ved et samarbeid mellom folkehøyskolene. Rådet kan også effektivisere sin møteaktivitet ved å ta i bruk ny teknologi og spare vikar- og reiseutgifter. Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen til folkehøyskolene med til sammen 12 mill. kroner hvorav 2 mill. kroner for å opprette en ny folkehøyskole i Kristiansand. KRISTENfolkehøgskole - nr 8 SIDE 18 SIDE 19

Nytt fra Folkehøgskolekatalogen 2012/2013 - QR-koder er årets vri Att utbilda världsmedborgare! TEKST: MARIT ASHEIM, Informasjonskonsulent IKF Neste års Folkehøgskolekatalog har kommet fra trykkeriet, og sendes i disse dager ut til skoler, bibliotek, karrieresentre, studieveiledere og NAV. Listen over enkeltpersoner som ønsket den tilsendt i posten da katalogen kom fra trykkeriet var også lang, og stadig nye bestillinger strømmer inn daglig. Nytt av året er bruk av QR-koder, som går igjen i hele katalogen. QR står for Quick Response, og er en todimensjonal strekkode som leses av kameraet på en smarttelefon. Kodene skannes og gjøres om til en link, og på den måten kan man enkelt frakte lesere inn til en ønsket nettside med telefonen. Hver skoleside har i katalogen fått sin egen QR-kode, som tar leseren med rett inn på skolens hjemmeside. I tillegg brukes slike koder for å henvise til både Lånekassen og andre nyttige oppslagssider. Kodene gjør det også mulig å presentere korte filmklipp på trykk, eller i alle fall nesten. Vi har plassert to filmsnutter med hver sin kode i katalogen, hvor tanken er at klippene skal underbygge teksten på oppslagssidene. Det er de samme modellene som er brukt i katalogen som snakker i klippene, og som vil gå igjen i all annonsering for Folkehøgskolene neste år. Alle modellene i årets katalog var elever ved Follo Folkehøgskole i fjor. Har du en smarttelefon kan du se filmsnutten ved å lese av koden til høyre. Filmene finnes også på vår felles youtube kanal: www.youtube.com/folkehogskolene under opplastninger. TEKST: BRITA PHUTHI FOTO: PRIVAT Internasjonal sekr. i folkehøgskolen Det Nordiske Folkehøgskolerådet, i samarbeid med Nordplus, har nettopp kommet ut med et rykende ferskt hefte om hvordan folkehøgskoler i Norden er med på å utdanne verdensmedborgere. Spørsmålet om hva som må til for at ungdommer får en global identitet og bevissthet har mange svar, og noen av svarene finnes i de mange gode eksemplene på hvordan nordiske folkehøgskoler jobber for å skape dette. Prosjektet som har resultert i heftet «Att utbilda världsmedborgare!» har pågått mellom 2010 og 2011 og alle prosjektdeltakerne utvekslet erfaringer under den globale voksenopplæringskonferansen «A world worth living in» i Malmö i juni 2011. Prosjektgruppen har bestått av representanter fra folkehøgskoler i Finland, Norge, Sverige og Danmark som alle har bidratt med tekster til heftet. Forskere fra det sivile samfunnet har også bidratt med refleksjoner rundt hvordan vi utdanner verdensmedborgere. Hva vil det si å være en verdensmedborger? Det å være verdensmedborgere omfatter mange aspekter ved å bo i et samfunn. I dette prosjektet har fire temaområder stått sentralt: Kulturmøtet, medborgerskapet, bærekraftighet og likestilling. Hvordan kan folkehøgskolene være med på å motvirke etnosentrisme, rasisme og fremmedfrykt og i stedet skape interkulturelle relasjoner som bygger på gjensidighet og respekt? Den svenske Kvinnofolkhögskolan bidrar med viktige metodiske refleksjoner rundt fordommer, kulturer og maktordninger, mens Glokala Folkhögskolan i Malmö peker på viktigheten av å kombinere ett globalt perspektiv med et lokalt fokus. Nettopp dette lokale perspektivet er i fokus ved de to norske folkehøgskolene som har bidratt med sine erfaringer i heftet. Både Sunnmøre og Ringerike Forside til heftet: «Att utbilda världsmedborgare!» Folkehøgskole har fått status som miljøfyrtårn og viser hvordan ansatte og elever har blitt mer bevisst eget forbruk og på den måten bidrar til en mer bærekraftig hverdag. Alle folkehøgskoler har nedskrevet et verdisyn som er sentralt for hvordan skolen drives. Sunnmøre Folkehøgskole viser til sitt verdisyn som blant annet har fokus på det kristne forvalteransvaret som «forpliktar oss til å ta vare på og bruke ressursane våre på ein bærekraftig måte, i vår tid og for komande generasjonar.» Det at Sunnmøre Folkehøgskole har blitt sertifisert som miljøfyrtårn er et konkret og tydelig eksempel for elever og ansatte (og besøkende) på hvordan verdisynet forankres i skolehverdagen. Kulturmøter Mens de norske folkehøgskolene som oftest består av homogene elevgrupper med etniske norske ungdommer av begge kjønn, har man i Finland blant annet fokus på målgruppen unge asylsøkere. I perioden 2006-2008 deltok 93 unge asylsøkere i et pilotprosjekt som inkluderte det å bo og/eller studere ved en finsk folkehøgskole. I Danmark arrangerer blant andre Rønde Højskole «SommerCamp» for ungdommer med utenlandsk bakgrunn uten videregående utdannelse. Her får ungdommene undervisning i dansk, engelsk, kommunikasjon og samfunnsfag, samtidig som at de blir introdusert til tradisjonelle danske folkehøgskolefag som demokratibygging, medborgerskap og styrking av den enkeltes sosiale kompetanser. Gjennom heftet «Att utbilda världsmedborgare!» får vi et innblikk i hvordan nordiske folkehøgskoler jobber med å utdanne verdensmedborgere med fokus på kulturmøtet, medborgerskapet, bærekraftighet og likestilling. Kanskje kan dette heftet være med på å skape nye diskusjoner og inspirere andre til å følge gode eksempler på hvordan vi konkret kan utdanne verdensmedborgere. Heftet kan lastes ned fra IU sin hjemmeside og ett eksemplar blir sendt ut til alle folkehøgskolene i Norge god lesning! KRISTENfolkehøgskole - nr 8 SIDE 20 SIDE 21

innspill og utspill ELIZABETH ROSEVEARE Faller såkornet i god eller dårlig jord? Fire personer fra ulike skoler vil i hvert nummer av Kristen Folkehøgskole dette året skrive hver sin artikkel. Temaene er selvvalgte, men vil være relatert til arbeidet i folkehøgskolen. IDAR REMMEREIT lærer Høgtun folkhøgskole HILDE STAVNEM BØRUD lærer/inspektør Fredtun folkehøyskole OLE PETTER HANSSON rektor Lundhem folkehøgskole ELIZABETH ROSEVEARE studierektor Øytun folkehøgskole Jeg har hatt det privilegium å undervise fremmedspråklige elever i norsk språk og kultur. På 80-tallet var det i hovedsak tamilske asylsøkere og på 90-tallet og fram til nå har det vært russiske friplasselever, elever fra Sentral-Europa eller USA. Den fremmedspråklige gruppa har ikke vært stor. Det har variert fra to til fem elever hvert år. I slike grupper kommer man tett på hverandre. En av årets tiårsjubilanter fra Sveits inviterte meg til bryllupsfeiring i august. Fredag 22. juli var jeg i Oslo sentrum for å kjøpe bryllupsgave. Jeg sto inne i Glassmagasinet ved Domkirken da bomben gikk av. Et lydløst drønn som ved et jordskjelv etterfulgt av et stort brak med lyden av knust glass. Så gikk alarmen. Etter det var ikke Norge det samme som før. Tre dager etter var jeg tilbake i Alta alene på kontoret for å forberede et nytt skoleår. Media formidlet sterke inntrykk fra det som var skjedd. På skolens e-post kom det inn fire kondolansemeldinger alle fra Russland, fra tidligere russiske elever. En hilsen var skrevet på norsk: Mine kondolanser til det norske folk. Utrolig horror for et så fabelaktig land. En annen elev som jeg ikke har hatt kontakt med på mange år skriver: Jeg skriver til deg fordi du er for meg den eneste tilknytningen til Norge, og på skolen er det kanskje mennesker som er berørt av denne tragedien. Vi vil at dere skal vite: Min familie og jeg ønsker å gi deg og hele det norske folk våre kondolanser. Vi oppriktig opplever og føler med dere i denne tragedien. Det finnes ingen unnskyldninger for dem som organiserte disse brutale angrepene, heller ikke kan noen av manifestene eller de politiske beslutningene gjøre opp for tapet av norske husstander. Vi er dypt sjokkert over hva som har skjedd og sørger med dere. (Oversatt fra russisk ved hjelp av Google og ordbok). Jeg skrev tilbake på engelsk og spurte Hendelsene 22. juli i år gjorde inntrykk over hele verden. I Tallinn (Estland) ble det også tent lys i sentrum av byen. hvordan det sto til, hva gjør du nå og hvor bor du? Det gikk en stund før jeg fikk svar, men da kom det et langt brev på russisk som jeg hadde problemer med å forstå. Ved hjelp av Google-oversettelse, ordbok og noe kunnskap i russisk, fikk jeg tydet svaret på mitt innspill. Jeg vil dele noe av det med folkehøgskolekolleger. Etter å ha fortalt om seg selv og sin familie, om jobb og drømmen om å kunne reise i Europa og kunne komme til Alta på besøk en drøm som foreløpig ikke kan realiseres med russisk lønn kom en åpenhjertig beskrivelse av hva folkehøgskoleåret betydde: Jeg har fortalt min ektefelle veldig mye om Alta og om hvordan det påvirket mitt liv. Jeg vil si til deg og de andre lærerne, takk! Til tross for at jeg var en skulker, røkte mye og ikke engasjerte meg så mye i læring, så ga studiene i Alta en veldig viktig ting for meg: Selvstendighet. Du aner ikke hvordan dette påvirket mine studier i Russland etterpå. Hvis jeg hadde vært en komplett slurvebøtte, så ble jeg forandret og det førte til at jeg begynte å studere godt. Jeg ble målrettet. Alta ga meg energi for hele mitt framtidige liv! Si unnskyld til min lærer for det at jeg ikke var en så interessert elev som det kunne forventes og at det gikk tregt å lære norsk. Helt på slutten av brevet kommer et PS..forresten så har jeg har sluttet å røyke! Det er hyggelig med slike tilbakemeldinger. Midt i hverdagen kan vi ofte bli frustrert over enkelte elever. På Øytun har vi etter kommunismens fall i Russland ønsket å gi russisk ungdom en ny mulighet vi har i høytidelige ordelag snakket om å være med på demokratibygging i et land der demokrati har vært og fremdeles er et fremmedord. Det har vært en blanding av tilfeldighet, bekjentskaper og mer bevisst utvalg av hvem som har fått friplass. Hvordan kan vi måle om vi lykkes eller ikke? Mange kom til oss uten å vite hva de egentlig gikk til. En skole med stor frihet og totalt forskjellig fra det de var vant til. I år har vi ingen russiske elever. Etter 20 års erfaring ønsker jeg å ha en mer planlagt strategi for hvem vi skal invitere. Samtidig ser jeg at vi i folkehøgskolen må ha læreren, Jesus, som pedagogisk forbilde. Han taler om bonden som sådde kornet raust ut: Noe falt langs veien, noe falt på steingrunn, noe falt i god jord Vi vet ikke alltid hvor kornet faller, hvilke vekstvilkår det får og hvor lang tid modningen tar. Dagen etter skolestart satt personalet og elever på berget i fjæra nedenfor Alta Museum for å feire åpningsgudstjeneste med tema Under en åpen himmel. Der bygde FOTO: ARILD BØE vi sammen en varde av steiner på stranden og la tre roser på toppen: En symbolhandling til minne om ofrene fra 22. juli, en symbolhandling for demokratibygging og for felleskap mellom personalet og elever der hver enkelt er en viktig byggestein. KRISTENfolkehøgskole - nr 7 SIDE 22 SIDE 23 nr 7 - KRISTENfolkehøgskole

Rødde, Vonheim, Bjørnson og mormor... -songar TEKST: STURLA BJERKAKER, Generalsekretær i VOFO Det er en gjengs oppfatning at Bjørnstjerne Bjørnsons valg av Aulestad og Gausdal som stedet familien til slutt slo seg ned var sterkt påvirket av Bjørnsons møter med N.F.S. Grundtvig de årene forut da Bjørnson levde i København. Gjennom disse møtene fikk Bjørnson smaken på folkehøgskoletanken og folkeopplysningen, og han visste at en av de første folkehøgskolene i Norge - Vonheim skulle ligge nettopp i Gausdal. Han fikk også kontakt med Vonheims grunnlegger, Kristoffer Bruun, noe som også påvirket hans etter hvert tette kontakt med skolen i noen år. At forholdet mellom Bjørnson og Bruun senere skar seg, ja det er en annen historie For hva har dette med Rødde og mormor å gjøre? Året før jeg ble født i 1947 hadde mine foreldre og morforeldre flyttet og overtatt et lite småbruk knapt to kilometer fra Rødde Kristelige Ungdomsskole, som den het den gangen. Fra vi var store nok til å gå selv, gikk vi til Rødde til søndagsskole. Da traff vi både gammelrektoren Ola Tulluan og da jeg passerte 10 år Åsmund Fagerli og hans familie. På denne tida begynte vi også å gå til Rødde en kveld i uka på guttelag, som vi kalte det. Dette var mormors verk. Hun var sterk i trua, aktiv i Norsk Luthersk Misjonssamband, og slik en venn av Rødde Folkehøgskole, som den nå het. Mormor hadde gode kontakter på skolen. Håndarbeidslærerne i sløydsalen regjerte Stugu ledet oss gutter i arbeidet med å lage skåler, bord, spekefjøler og andre gode ting som før jul ble loddet ut på de årlige basarene til inntekt for misjonsarbeid ute. Mormor var en primus motor i arbeidet i mange, mange år. Det er som jeg ennå kjenner smaken og duften av kakao og hjemmelagede boller med brunost Det jeg ikke har tenkt over før nå, inspirert av Kristian Fagerlis interessante og gjenkjennbare artikkel om Rødde i dette bladet nr 7/2011, er at kanskje mormor egentlig tenkte som Bjørnson Hun ville bo nær Rødde! Der ville hun virke. Jeg vet ikke, men det er meget mulig. Ikke får jeg vite det heller, for min mormor Inga Næss døde for over 20 år siden, over 90 år gammel. Takk Kristian, for artikkelen din. Jesus det eneste Ingenting kan riste menneskje så godt saman som det å få synge i lag, både unisont og gjerne i kor! Og det gjæve: Tekster og tonar som slik vert sunge inn i sinn og tankar har ei eiga evne til å bli noko som hjarta tek vare på, og minner ein om verdiar i gode som i tunge stunder: Dette skriv høgskolerektor Harald Myklebust i ein tidlegare artikkel i denne spalta. Han har vore rektor og musikklærar i folkehøgskulen i ein menneskealder. Songen har alltid hatt ein stor plass i den kristne folkehøgskulen. Derfor har Noregs Kristelege Folkehøgskolelag til alle tider hatt si eiga songbok. Den som vert brukt no, heiter Syng Livet, og songar frå denne boka vert presentert av folkehøgskulefolk som vil anbefale sin song frå boka. Som musiker og musikklærer på Hedmarktoppen i mange år har jeg et forhold til mange sanger. Siden tidlig -70 tall har jeg spilt og sunget gospel og "kristen-pop", og jeg har alltid elsket gospelmusikken for dens inderlighet, intensitet og rytmiske driv. Det kunne vært en rekke sanger, ikke minst av Andrae Chrouch, som har betydd mye for meg som musikalsk inspirasjonskilde. Jeg har ledet kor i mer enn 30 år - ledet kor fra pianistkrakken, og sunget masse fra Chrouch, Børud og Utbult og mye annet. Når jeg skal velge en sang som har betydd noe spesielt for meg, velger jeg likevel en salme. For meg er variasjonen og spennvidden i det musikalske uttrykket utrolig viktig. Derfor har jeg alltid en eller to salmer på repertoaret i tillegg til gospel, pop og annet. Salmen "Jesus det eneste" er vakker og står fjellstøtt gjennom generasjoner med sin vakre tekst som beskriver Mesterens renhet og Hellighet, og uttrykker samtidig en takk for Hans trofasthet og Frelse. Kort og godt en sterk og vakker salme, som elevene i alle år også har fått et nært og kjært forhold til som, - rent musikalsk gjerne som et hvileskjær til ettertanke mellom svingende rytmer. Mange av de unge kan ha et litt anstrengt forhold til salmer, men opplever at det er sterkt å synge den med et spennende arrangement, og i en sammenheng der den står litt i kontrast til det musikalske uttrykket vi fylles med til daglig. Helge Aas på pianokrakken. Her akkompagnerer han på fjorårets rektormøte for folkehøgskolen. FOTO: ARILD BØE Mormor ville bo nær Rødde Helge Aas og Hedmarktoppens skolekor under høstfesten 12. november i år. FOTO: HEDMARKTOPPEN FOLKEHØYSKOLE KRISTENfolkehøgskole - nr 8 SIDE 24 SIDE 25

P L U K K O G M IIX X PPL LU K KK O G M I X X P L U K K O G M I X X P L U K K O G M I X X P L U K K O G M I X X P L U K K O G M I X X DANVIK FOLKEHØYSKOLE Sikter mot et radioliv Ingen folkehøyskoler i Norge sender elever på lufta så mye som Danvik. Nå sender de 30 timer radio i uka. For ett år siden fikk folkehøyskolen i Drammen en såkalt nisjekonsesjon. Vi har et lytterunivers på 100.000. Det betyr selvfølgelig ikke at så mange hører på, men så har vi nettradio i tillegg, forteller Tore Coward, radiolærer ved Danvik Folkehøyskole. - Vi er den eneste folkehøyskolen som sender så mye radio, 30 timer i uka, sier Coward. - Dette er en enorm trening for dem. De er ute i byen og skaffer lokalstoff, leser opp lokale nyheter hver halvtime, ja, de får erfare hva det vil si å drive en radiostasjon på godt og vondt, sier han. Drammens Tidende LUNDHEIM FOLKEHØGSKOLE Tok i bruk nye terrengvogner Dalane Friluftsråd og Lundheim folkehøgskole arrangerte onsdag 16. november en friluftsdag i Lundheimskogen for elevene på allroundlinjen. Med assistenter og hjelpere var det totalt 30 personer som dro fra parkeringsplassen ved Lundheim folkehøgskole til gapahuken i Lundheimskogen. På turen ble de nye terrengvognene som Rogaland fylkeskommune har støttet, tatt i bruk for første gang. Inspirert av Lars Monsen programmet "Ingen grenser" ønsker vi å stimulere til mer ute aktivitet blant barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelse. Vi har derfor fått støtte til fire slike vogner, én til hver kommune i Dalane, forteller Stein-Roar Slotterøy i Dalane Friluftsråd. Turen startet med naturbingo. Deltakerne måtte se om de klarte å kjenne igjen ting fra naturen og krysse det av i et bingoskjema. Den første utfordringen ble å få alle opp den rimlagte bakken til Lundheimskogen, men med en hjelpende hånd gikk det bra. Mesteparten av turen innover ble gjennomført på turvei, men de siste 100 meterne er det sti. Her er det en bakke opp og kupert med stein, gress og jord. Rullestolene måtte parkeres, så her kom de nye terrengvognene til sin rett. Flere måtte trå til for å få vogna opp bakken, men etter hvert kom alle seg til gapahuken og bålet. Dalane Tidende RØNNINGEN FOLKEHØGSKOLE På treningsleir I Portugal Renate Grimstad og Henrik Overvåg har vore på treningsleir i Portugal no i starten på oppkøyringa til neste sesong, melder Dimna IL si nettside. Henrik Overvåg, som går på Wang Toppidrettsgymnas i Oslo, har vore med skulen sin på ein 7-dagars treningsleir. Renate Grimstad, som går toppidrettslinja på Rønningen Folkehøgskule dette året, trenar med treningsgruppa til Petar Vukicevic. Ho har akkurat kome heim frå ein 14 dagars treningsleir til Albufeira i Portugal. Vikebladet Vestposten FOLKEHØGSKOLEN 69 GRADER NORD Ønsker seiljolle Er det noen som har ei jolle å gi bort? Da vil åtte elever på seilelinja ved Folkehøgskolen 69 grader nord bli veldig glad. Guttene har hatt annonse på finn.no, uten at dette har ført til respons. Nå håper de at lesere av Nye Troms kan hjelpe til. - Skolen har en fantastisk 40 fots seilbåt som er vårt klasserom, men vi skulle ønske vi hadde ei lita seiljolle i tillegg, sier Tobias Rasen. Da ei slik seiljolle ikke er det første skolen vil å investere i, har elevene nå selv tatt initiativet til å skaffe jolla. - Men vi har ikke så god råd vi heller. Håpet er at det finnes noen som vil donere ei jolle til folkehøgskolen. Den kan være ny eller brukt. Type, merke og tilstand har ingen betydning. På skolen har vi ressurser og undervisningsinteresse i å reparere og fikse det meste. Vi tar derfor imot alt seilbart eller som kan bli seilbart, sier Rasen. Nye Troms JELØY FOLKEHØGSKOLE For å spille fotball Alexander Edvardsen Asbøl har skrevet under for 3. divisjonslaget Sprint/Jeløy etter å ha trent med klubben gjennom hele høsten. Gibostad-gutten spilte frem til i høst for FK Senja, men har trent med Sprint i høst etter at han flyttet til Jeløy for å gå på folkehøgskolens fotballinje. - Han har imponert på A- lagets treninger, spesielt på fem mot fem på små baner. Han er utadvendt og ydmyk, men har også temperament og engasjement, mener sportslig leder Dag Sølberg. Troms Folkeblad VIKEN FOLKEHØGSKOLE Musikkbarnehage Viken barnehage er den eneste musikkbarnehagen i Gjøvik, noe som gjenspeiler seg i hverdagen. Her er gitarer, trommer, piano, regnstaver og andre instrumenter tilgjengelig for ivrige småbarn. - Vi tilhører jo musikkfolkehøgskolen Viken, som også er vår eier. Derfor legger vi stor vekt på musikken, sier Toril Kristiansen. Viken folkehøgskole er også en kristen folkehøgskole, noe barnehagen bærer preg av. - Vi har kristen kulturformidling som en viktig del av arbeidet vårt, men driver ikke med forkynnelse, understreker styreren. Hun påpeker at de har hatt både muslimske og buddhistiske barn i barnehagen. - Vi er åpne, og snakker mye om tro. Vi legger også stor vekt på å forberede kristne høytider, og har bibelsamling en gang i uka hvor vi leser historier fra bibelen, sier Kristiansen. Oppland Arbeiderblad SUNNFJORD-ELEVER MED «Norges kuleste dør 2011» Det hele startet med at vi skulle ha korridorkamp på skolen. Den oppgaven vi fikk, var å lage det beste dørskiltet, og med en gang jeg fikk høre det, så nevnte jeg for Martin om at jeg hadde en idé som kanskje kunne gå av med seieren. Det var da å dekke hele døra våres med et heldekkende bilde av oss selv, som sto på rommet vårt med døra åpen, slik at det så ut som døra alltid var åpen. Martin syntes det var en genial idé, så vi satt oss ned for å tenke ut hvordan vi skulle gjøre dette. Etter en stund så fant vi ut at det var enklest å sjekke rundt om vi kunne få printet ut et heldekkende bilde uten at det ville koste for mye. Vi fant en fotograf i Førde sentrum, Dieter Schneider fotostudio, som kunne gjøre jobben for en grei penge. Han printet ut bildet også bar det opp på skolen for å klistre det på døra. Det endte med førsteplass for beste dørskilt på skolen, og en dør som så ut som den alltid var åpen. Vi tok så klart bilde av døra og la det ut på Facebook slik at andre kunne se hvor heftig døra vår var, og søstera mi, Kine Lillerud, var en av de som så det. Noen uker senere tipset hun meg om denne dørkonkurransen på nrk.no, der det gjaldt å sende inn bilde av døra si, for så å kunne bli kåret til "Norges Kuleste Dør 2011". Jeg sendte inn bildet, mest for moro skyld og tenkte at det kunne jo ikke skada å se hvor langt vi kom i konkurransen. Da finalistene ble trukket ut, så vi jo fort at døra vår var blant de 10 finalistene av ca 50 bilder, så da var det bare å dele nyhetene med så mange som mulig for å få flest mulig til å stemme på døra vår. Vi lå ganske jevnt med andreplassen hele tiden, men et lite hakk foran, og mandag ettermiddag var avstemninga avsluttet og da ledet vi med 213 stemmer. Jeg og Martin tok jo helt av og måtte jo si det til alle vi så, for dette var jo kanonfett. Tirsdag morgen, så ringte NRK Sogn og Fjordane og lurte på om de kunne lage et lite innslag med oss og døra på skolen, slik at det kunne bli sendt på "Førkveld" på NRK 1 senere den dagen. Jeg var og trente med klassen min på Puls i Førde sentrum, så jeg måtte bare hive meg av gårde bort til NRK Sogn og Fjordane, for å få sitte på med dem opp til skolen, og Martin som skulle til Barcelona med klassen sin, måtte jo brårydde rommet og gjøre seg mest mulig klar til turen før vi kom, for han hadde ca 30 minutter på seg før de skulle dra. Vi ble intervjuet av NRK begge to, poserte foran døra vår i samme positur som bilde på døra og med ca halve klassen til Martin inne på rommet vårt. Selv om de var litt på overtid, så hadde de visst nok tid til å komme på TV, både elever og lærer. Da kvelden kom, så samlet vi oss i auditoriet på skolen, for å se kåringa på storskjerm. Det var ganske mange som ringte hjem og ba foreldre og venner sjekke NRK siden skolen vår var på TV. Det var ganske kult å komme på TV for å ha Norges kuleste dør. Det var ganske kult å komme på TV or å ha Norges kuleste dør. Se bilde neste side. Benjamin Lillerud NKF IKF Kalender Kurs og konferanser 2011 Ny i folkehøgskolen 13.-15. september Rica Oslo Hotel Tillitsvalgtkonferanse NF/NKF 27.-29. september Sanner Hotell, Gran Rektorforum/Årsmøte i IKF 31. oktober 2. november Rica Hotel Gardermoen / Sanner Hotell, Gran Eierkonferanse 31. oktober Rica Hotel, Gardermoen Selvevaluering: En gave til skolen? 24. november Rica Oslo Hotel Kristen folkehøgskole: Visjon og hverdag 9.-10. januar 2012 Sanner Hotell, Gran Reisens pedagogikk 28. februar 2012 Rica Hotel, Gardermoen Vaktmesterkurs 19.-21. mars 2012 Sunnmøre Folkehøgskule, Ulsteinvik 3D-veiledning (med NF) 26.-27. mars 2012 Hurdalsenteret Fagdag om arbeidsveiledning 16. april 2012 Rica Hotel, Gardermoen Kurs for tekstillærere (med NF) Våren 2012 Buskerud folkehøgskole NKFs landsmøte 2012 29. mai- 1.juni 2012 Haugetun Folkehøyskole, Rolvsøy Mer opplysninger på NKFs hjemmeside http://nkf.folkehogskole.no KRISTENfolkehøgskole - nr 8 SIDE 26 SIDE 27

B-BLAD Retur: IKF Postboks 420 Sentrum 0103 Oslo Stolte vinnere av «Norges Kuleste Dør 2011» Martin Ystebø (til venstre) - 19 år fra Austrheim og går fotballinja på Sunnfjord. Benjamin Lillerud - 21 år fra Rakkestad og går volleyballinja på Sunnfjord. FOTO: PRIVAT KRISTENfolkehøgskole - nr 8 SIDE 28