Sykdom og hygiene hos bier Kompetansekurs i birøkt Trond Gjessing Norges Birøkterlag 2015 Lovverk Forskrift om birøkt av 06.04.09 (Opphevet: Forskrift om tiltak mot sjukdommer på bier og Forskrift om import av brukt bimateriell) Forskrift om fortegnelse over sjukdommer som omfattes av matloven Forskrift om opprettelse av soner for å bekjempe åpen yngelråte av 20. august 2010 Lovverk Forskrift om av lsfremmende tiltak på bier av 18.04.2001 Reinav lsområder Parestasjoner (restriksjoner på f lytting ut og inn) Forskrift om tiltak mot pærebrann av 25.04.2007 Fly tterestriksjon i visse områder Dyrev elferdslov en Sykdommmer og parasitter som omfattes av lovve rket B-sykdommer: Lukket yngelråte Åpen yngelråte Steinyngel Den lille kubebillen Tropilaelapsmidd Sykdommmer og parasitter som omfattes av lovve rket Birøkterens plikter Merke bigårder med navn m.v. C-sykdommer: Nosemasyke Varroamidd (-region C og D) Trakémidd (- sone B1) 1
Registreringsplikt Melde fra om opprettelse og nedleggelse av bigårdsplasser Sjekk registreringen din ved å kontakte Mattilsynet (06040) eller gå inn på internett (www.mattilsynet.no Skjema Skjematjenester - Pålogging via Altinn) Registrere bigårdsplasser Registrer stasj onære bigårds-/v andreplasser Få papirskjema fra Mattilsynet (ligger også på internett følger med utsendelsen til kurset). (Gjelder ikke foreløpig: Evt. registrer via internett: www.mattilsynet.no og Altinn) Ved å registrere bigårdsplasser blir en automatisk registrert som honningprodusent Finn kartkoordinater på Hold oversikt selv Birøkteren skal selv holde rede på hv or bifolkene er til en hv er tid. Dv s. bikubene må merkes med nummer (Hygienekrav i forbindelse med honningproduksjon) Sertifisering Vilkår for å flytte bier og utbygde tavler Klinisk undersøkelse (y ngelråte, steinyngel, kubebille) Prøv e av v arroamidd (i region A og B) og trakémidd (i sone B2) Birøkteren kan selv gjøre undersøkelse dersom han er sertifisert (gått kurs og bestått en eksamen), unntagen trakemidd Flytting av kubemateriell Brukt kubemateriell (uten bier) kan flyttes dersom det er rengjort og ikke huset levende bier de siste 10 dager (gjelder ikke utbygde tavler) Flytting av utbygde tavler krever sertifisering 2
Svermer Birøktere med sertifisert bigård kan opprette sv ermebigård (registreres) Sv ermfangerkuber kan plasseres i sertifisert bigård eller sv ermebigård 1. mai til 31. juli. Fangete svermer skal bygges om etter 4 dager Svermer kan tas inn i vanlig bigård etter kontroll 10. Kompetansekurs for birøktere Person over 18 år som gjennomgår og består kompetansekurs for birøktere godkjent av Mattilsynet, er sertifisert til å utføre helsekontroll i egen bigård. Sertifiseringen gjelder for 10 år og kan fornyes v ed å av legge ny prøv e. Sertifiseringskurs NB har utarbeidet kursmateriell på oppdrag fra Mattilsynet: Lærebok/hefte på 68 sider 12 t studieringskurs arrangert av lokallaget Spørsmål til bruk i studieringsdiskusjoner 3 timers foredrag arrangert av fylkeslaget Eksamensoppgave (avholdes siste kurskveld individuelt) Pris kr. 700,- Egenkontroll Når det nå innføres egenkontroll har birøkteren et stort ansvar for egne bier og andres bier p.g.a. smittefaren S ykdommmer og parasitter i bifolket Virus Bakte rier Sopp Protoz oer Midd Inse kter Bifolk Varmt, fuktig og mørkt Biene Resistens og toleranse Biskitt Sverming Sterke bifolk Pass på bienes proteinstatus 3
Spredning av sykdommer og parasitter Birøkterens gjøremål Svermer Røving og feilflyvning Urent fôr/vannkilder Spredning av birøkteren Gammelt materiell kjøp/salg Dårlig hygiene Materiell tilgjengelig for biene Flytting av rammer Tilføringer av dronninger i parekassetter Vandring Felles slyngerom Spredning med biene Birøkteren skal gjennomføre egnede tiltak for å hindre spredning av sykdommer, herunder forebygge sverming fra bigården Sverming er naturlig for biene Kontroll en gang i uken i svermperioden Røving Feilflukt Desertering Spredning via fôr Importert honning Honning og pollen fra andres bigård Vaskevann som settes ut i bigården Tavler som skal slikkes rene Forebyggende arbeid Bør inngå som en naturlig del av den daglige birøkten Er like viktig for alle birøktere uansett kubeantall Er viktig for andre birøktere i nærområdet, ikke bare for deg selv Fordrer samarbeid og lagånd 4
Et viktig prinsipp Forebyggende arbeid er enklere, billigere og gir bedre resultat enn behandling av allerede syke bifolk! Forebygging av sykdom er også den viktigste faktoren for å hindre spre dning av smittsomme sykdommer! Forebyggende arbeid sikrer at vi produserer et rent produkt honning! Hygiene Birøkteren skal vise aktsomhet i forhold til innslep av sykdommer som kan ramme bigården og samtidig sørge for god hygiene og nødvendig rengjøring av kuber og kubemateriell og utskifting av vokstavler Biene evne til å holde rent/sterke bifolk Plassering av bigården Tiltak i bigården Rengjøring og desinfisering Hyppig voksskifte Sommerbier Sommerbier kryper om våren og et stykke ut i juli Lever 25 35 dager Fysiologisk sett ligner kubebier vinterbier, kan leve lenge dersom de hindres i å omdanne seg til trekkbier Trekkbier blir raskt mekanisk og fysiologisk nedbrutt, lever 4 14 dager Sommerbier Total levetid sommerbier avhenger av når overgangen fra kube- til trekkbier skjer Trekkbier: lavt nivå av totalt protein og vitellogenin lavt nivå av normale immunaktive celler (hemocytter) Vinterbier Kryper sist i juli august Lever 6 8 måneder Høyt proteininnhold inkl. vitellogenin Høyt innhold av normale immunaktive celler (hemocytter) som danner det cellebaserte immunsystem hos bier Hvordan sørge for unge vinterbier: Ynglingen må være opprettholdt gjennom ettersommeren Ly ngtrekk Lusetrekk Driv fôring (sukker og pollenerstatning) Unge dronninger 5
Unge dronninger Unge dronninger er mer produktive enn gamle Større eggleggingsaktivitet stimulerer bifolket til større aktivitet God proteinballanse Lav proteinballanse gir lavt innhold av hemolymfe-proteiner inkl. vitellogenin dårligere immunforsvar kortere levetid dårlige vinterbier Bifolket står i fare for å dø ut eller bli kraftig svekket i løpet av vinteren Varroamidd gir lav proteinballanse i bifolket Plassering av bigård Klimatiske forhold Feilflukt Drikkevannskilder Smitte på bakken Rengjør foran kuben Bytt bigårdsplass Vinterplassering av kuber Viktig at biene f år ro under v interen. Unngå: steder som gir lang innesittingstid, trekkfulle steder, fuktige og rå steder ved elv el.l. tungtrafikk nær kubene, sprengningsarbeid, etc. I skogen unngå f ølgende: snøras, drypp på kubetak fra store grantrær, greiner som slår borti kuber, oppstilling ved dyretråkk. Unngå all aktiv itet som stresser bifolkene. Plass til tavler Vårrengjøring Bukløp Tiltak i bigården Bytt dronning/reservedronninger Døde bifolk Forening av bifolk Avliving av bifolk 6
Svake bifolk kan være sykdomsbærere! Unngå ukritisk sammenslåing av svake eller dronningløse bifolk med normale bifolk. Del driften Godt vinterfôr Personlig hygiene Solvokssmelter Tiltak i bigården Unngå knusing av bier ved stell Unngå å stresse biene God overvintring og vårutvikling krever at man: gir biene gode trekkforhold i sesongen, har god kontroll på varroasituasjonen, unngår innvintring av for svake bifolk, sørger for god hygiene i bigården, gir tilstrekkelig fôr av god kvalitet, sørger for god overvintringsplass, innskrenker plassen tidlig på våren, sørger for god pollen- og vanntilgang. Unngå sult! Rengjøring og desinfisering Sortering av tavler og materiellet Skraping (mekanisk) Flambering Vasking med kaustisk soda Virkon S Kombinasjon av metoder 7
Rengjøring og desinfisering Rengjøring av redskap, bygning, bil, m.v. Rengjøring av honningbehandlingsutstyr Rengjøring av klær Maling Rammevask Skifte av voks (hyppig) Temperatur og tid for å ødelegge P. larvae sporer Temp. C Tid, min. Vann 100 30 Voks 121 1 30 Honning 100 2 160 " 110 3 41 " 121 3 8,6 Honning 100 3 35 1. White, 1920; 2. Kostecki & Jelinski, 1977 ; 3.Calesnich & White, 1952; 4. Hansen & Rasmussen, 1990 4 Eddiksyrebehandling Eddiksyrebehandling av tavlelageret Eddiksyre i fôret har ingen effekt mot Nosema!! Eddiksyrebehandling er også effektivt mot voksmøll Husk å lufte godt før materiellet tas i bruk plast 3/4 dl 80% eddiksyre per 10 rammer Bruk hansker og briller plast Helsemessige fordeler av voksfornyelse Yngelråte: Voksskifte senker risikoen for infeksjon. Varroa: Midden foretrekker gamle tavler. Årsak: inneholder substanser som tiltrekker seg midden? Nosema: Gamle tavler øker risikoen for nosemainfeksjon. Gamle tavler signifikant korrelert med vintertap. Kalky ngel: Nivået av kalkyngel høyest på gamle, mørke tavler. Byggevoks eller utbygde tavler ved innvintring Fordeler Får utby gd et stort antall tavler Jev n utbygging uten dronebygg Lettere å kontrollere bisy kdommer Ulemper Belastning på biene om høsten Ingen pollenreserv er f or tidlig yngling Krev er mer f ôr ved innvintring (Anbefaler innvintring på lyse utbygde tavler)? 8
Lukket yngelråte Paenibacillus larvae Sporedannende bakterie Svært motstandsdyktige sporer Sporene kan overleve i brukt materiell m.m. i flere tiår Lukket yngelråte Sertifisering av bigårder krever klinisk kontroll for lukket yngelråte Sporene kan finnes i bifolk uten kliniske symptomer Trådtrekkende larvemasse Fyrstikktesten Må verifiseres i laboratorium Symptomer Screening i 2006 538 honningprøver hentet ut fra leveranser til Honningcentralen (lynghonning) Analysert ved Norges Veterinærhøgskole 5 g honning f orty nnes i v ann PCR (Nested (flettet) polymerase chain reaction) Resultater 7 av 538 prøver (1,3%) inneholdt sporer av yngelråte (2 Akershus, 1 Hedmark, 1 Oppland, 2 Telemark og 1 Møre og Romsdal) Påvisning av sporer betyr ikke at det finnes kliniske sykdomstegn i bifolkene! Forekomsten av sporer i honningen lavere enn i andre land 55% positiv e prøv er i Argentina 30% positiv e prøv er i Danmark 9
Ved mistanke Lukket yngelråte er en meldepliktig B-sykdom Birøkteren/hjelpetilsynsmannen skal melde fra til Mattilsynet umiddelbart Mattilsynet avgjør hvordan et evt sykdomsutbrudd skal håndteres i hvert enkelt tilfelle Norges Birøkterlag vil gjerne varsles for å kunne ivareta birøkternes interesser Lukket yngelråte Forekomst av sykdommen - 1978 til 2012 Antall bigårder 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 41 1978 11 10 10 1980 4 5 2 1982 1984 13 5 1986 23 8 1988 3 4 1 1990 5 1992 3 11 1994 0 7 1996 4 0 0 0 1998 2000 2 0 2002 2 0 2004 4 0 1 0 0 0 1 1 2006 2008 2010 2012 Åpen yngelråte Melissococcus pluton En ikke sporedannende bakterie Larvene er mottagelige for bakteriene i ca 48 timer Bakterien inn med larvematen, formerer seg i mellomtarmen Bakterien konkurrerer med larven om næringen?? abnormt behov for fôr Symptomer Larvenes luftrør ses tydelig Larvene blir fløtefargede og slappe, senere brunsvarte Trådtrekkende larvemasse kan forekomme Tørker inn skorper som ofte fjernes av biene Kan lukte syrlig og ubehagelig 10
Steinyngel Aspergillus flavus Angriper både voksne bier og larver Mycel gror i larven De fleste larvene dør i forseglede celler Voksne bier kan smittes når som helst Smitte til mennesker Soppene som er årsak til sykdommen kan angripe våre slimhinner og fremkalle allergiske lidelser Noen av stammene produserer toksiner som kan påvirke mennesker som spiser honning fra slike bifolk Liten kubebille Aethina tumida Hører naturlig hjemme i det sørlige Afrika Lever der i afrikanske bifolk (A. m. scutellata, A. m. capensis) Ikke påvist i Norge Larvene Kremhvite til gule Ligner voksmøllens larver (Galleria mellonella) Tre par ben tett ved hodet Tornede utvekster langs hele kroppen Opp til 1,2 cm lange og 0,15 cm tykke 11
Tropilaelaps-midd Med i EU-regelverket Ikke aktuell i Norge p.g.a. vil ikke overleve yngelfrie perioder (slik vi kjenner den i dag) Nosema Nosema apis/nosema ceranae Encellet, sporedannende organisme Sporene inn i voksne bier med maten Ødelegger bienes tarmceller Avføringen inneholder store mengder sporer sprer seg lett med urent materiell!! Effekter på biene Nosema ceranae Nosema apis - er 5 µm Redusert proteinomsetning redusert fôrsaftproduksjon svekket vårutvikling Redusert livslengde redusert honningutbytte Økt vintertap Symptomer Flygelammelser, oppsvulmet bakkropp Døde eller kravlende bier på flybrettet og utenfor kuben Redusert bistyrke Uvanlig stor vinterdødelighet Ubetydelig til rikelig med ekskrementklatter i kuben og/eller på flybrettet (bukløp) Bukløp 12
Bukløp Forebygging og bekjempelse Kraftig angrepne bifolk bør avlives!! Unngå stress Unngå for tidlig yngelproduksjon Riktig utvidelse av plassen i kuben Gode pollenkilder nær bigården Fôring i trekkpauser Varroamidd Varroa destructor (V. jacobsoni) Opprinnelig vert Apis cerana Spredt til Apis mellifera Mangel på balanse mellom ny vert og parasitt Krav til sertifisering i landet (bortsett i fra C og D) Varroamidd Ekstern parasitt Lever av hemolymfe Reproduserer bare i forseglet yngel Foretrekker droneyngel fremfor arbeideryngel Bare parede hunner lever fritt i bifolket 13
Symptomer Symptomene er forbundet med sekundære infeksjoner Deformerte og uutviklede vinger, samt forkrøplede bakkropper Forseglet og av og til åpen yngel kan i hardt angrepne bifolk være skadet Oppformering av midd Fordobbling av antall midd pr 25. døgn i yngelsesongen 25-100 dobbling på en sesong 10-dobbling fra sesong til sesong 1 midd/dag i nedfallet = 120 midd i bifolket Provosert nedfallsprøve Større sikkerhet på prøvene Lite skadelig for biene Enkelt og raskt Trenger ikke å sendes inn annet enn ved sertifisering (dersom man ikke er sertifisert birøkter) Dugnadsarbeid!! Provosert nedfallsprøve Tillaging av 60%maursyre Ved fortynning av syrer: Husk alltid å helle syre i vann, ikke omvendt!! Bland 7 deler 85% maursyre i 3 deler vann. Provosert nedfallsprøve 12-25 o C Diagnosebrett / varroaskuff Duk av sugende materiale 1,5 ml 60% maursyre per ramme Legg duken på toppen av tavlelistene Etter 1-2 dager kan duken tas bort. Undersøk nedfallet (2-14 dager) 14
Undersøkelse av nedfall Påvise varroa Viktig med tidlig påvisning av spredning: Starte bekjempelse tidlig Holde middtrykket nede Sannsynligheten for å finne midd A ntall midd 1-10 < 100 <1000 >1000 Kjemisk dia gnost ikk Nedfall sommer Nedfall vinter Droneyngel? Voksne bie r? Arbeideryngel Bekjempelsesmetoder Fjerning av droneyngel Avleggere Oksalsyre Maursyre Melkesyre Reseptpliktige legemidler (pesticider) Kliniske symptomer Efter Ritter, 1 984 Bifolkets og varroamiddens utvikling Bekjempelseskonsept 50 000 5000 Fj erning av droneyngel Maursyre Oksalsyre 40 000 4000 korttid 30 000 3000 20 000 2000 Ma Juni Juli August September Oktober 10 000 1000 Naturlig nedfall >5 midd Kontroll av nedfall J F M A M J J A S O N D 15
Undersøkelse av middetrykket Reinvasjon Middpopulasjonens utvikling ved ulike forutsettninger Bekjempelse på høsten med 99% effekt ingen invasjon 5 midd per dag 1 juli - 15 sept. (=380 st.) 10 midd per dag 1 juli - 15 sept. (=760 st.) Problemer med varroa skyldes: Sekundære infeksjoner Manglende behandling Gal behandling Uvirksom behandling Midden får overtaket Be handlingskonsept e r nødve ndig!! år 1 år 2 år 3 år 4 Varroamidden kan påvirke både forekomst og spredning av virus aktivering av latente infeksjoner overføre virus fra en bie til en annen Bier Hvilke bivirus har vi i Norge? Varroa og bivirus kan gi bitap Skadeterskelen har endret seg fra: 10.000 15.000 midd pr bif olk til kanskje 3.000 midd pr bif olk sky ldes følgesykdommer særlig virus Varroa Virus 16
Screening av virus på bier i Norge 59 bifolk i 40 bigårder i Varroa fri sone 130 bifolk i 73 bigårder i områder med Varroa Undersøkt for: BQCV DWV SBPV ABPV IAPV KBV CBPV SBV VdMLV B. Dahle % positive prøver n = 189 P = 0.0003 BQCV: 3% av positive prøver med mye virus DWV: 42% av positive prøver med mye virus % positive prøver n = 189 P = 0.085 Bidød i Norge Antall Årstall birøktere 1997/1998 634 8,6 1998/1999 711 10,3 2000/2001 569 10,0 2002/2003 490 11,9 2003/2004 405 8,0 2004/2005 359 13,1 2005/2006 387 10,6 2006/2007 324 6,0 2007/2008 481 7,7 2008-2009 400 10,0 2009-2010 148 9,6 2010-2011 183 11,8 2011-2012 358 7,2 2012-2013 473 18,2 2013-2014 540 6,0 Vintertap i % Vintertap i regioner med og uten v arroa År Med varroa Uten varroa Innvintret Vintertap Innvintret Vintertap 2008 13023 8.6% 4067 4.7% 2007 7165 7.1% 3214 4.5% 2006 9195 9.0% 3074 6.4% 2005 6562 13.2% 5129 8.4% 2004 5849 8.6% 6317 4.9% 2003 9798 13.5% 6217 7.0% 2002 8228 8.2% 6854 6.7% 2001 8266 13.4% 7239 6.0% 2000 9030 10.3% 6024 5.4% 1999 11420 10.8% 6296 8.1% 1999-2008 10.3% 6.3% CCD Colony Collapse Disorder Bifolks sammenbrudds forstyrrelse 23% av birøkterne i USA er berørt og de har tapt 45% av sine bifolk Sveits tap på 23% Tyskland 15-25% Sverige 20-35% 17
Parasitter Virus Pesticider CCD Colony Collapse Disorder Dårlig næringsgrunnlag (trekkforhold) Stress Sammenhengen diskuteres: Hv a er årsak og hv a er v irkning? Biene er i dårlig kondisjon! CCD -symptomer Ingen gamle bier i bifolket Ingen eller svært få døde bier i bikuben eller foran kuben. Forseglet yngel i kuben (på den tiden av året der dette er naturlig) Dronninga er tilstede Pollen og honning i kuben (hvis det er naturlig i forhold til sesongen) Ingen røving Ingen voksmøll eller andre skadegjørere Er CCD årsaken til bitapene i Europa? Mue av bitapene i Europa kan neppe forklares ved CCD Og hva med USA? Totaltap 2008-2009: 29% (2006-2007:30%, 2007-2008: 35%) Viktigste tapsårsaker: 1. Dronningtap Forskning Mye forskning rundt i verden f.eks. en studie i Pennsylvania: CCD-bifolk har et høyere antall sykdomsfrembringende mikroorganismer som nosema og virus 55% av CCD-bifolkene hadde 3 eller flere virus mot 28% i IKKE-CCD-bifolk 2. Sult 3. Varroa 4. CCD Trakémidd Acarapis woodi Svært liten midd Lever og reproduserer seg i bienes luftrør (trakéer) Bifolk med mer enn 30% angrepne bier har redusert mulighet til å overvintre Diagnostisering For sertifisering i sone B2 er det krav om diagnostisering ved NMBU Avhengig av laboratorieanalyse (Mulig også å bruke PCR, men det er foreløpig ikke tatt i bruk ved NMBU) 18
Diagnostisering Trakémidd et problem? Spørreundersøkelse i 2005 og 2008 viste at trakémidd ikke er et problem for birøkten i Sogn og Fjordane Hva hvis midden sameksisterer med varroa? 19
Videre undersøkelse Birøkterne i Sogn og Fjordane har tatt ut prøver og sendt inn vinteren 2009/2010 Sent ut til vel 50 birøktere Fått prøver fra 19 birøktere (20 bigårder) 2 bigårder positive Ny fullscreening i 2013/2014 ikke 100% oppslutning, men bare noen få funn Sopp (heterotalisk) Larvene får i seg sporene gjennom fôret Døde larver gjennomvokses og dekkes av mycel Kalkyngel Ascosphaera apis Symptomer Døde, kalkfargede, svulne larver fyller cellene Larvene tørker inn og krymper til harde, hvite, grå eller svarte mumier som biene hiver ut Mumier på bunnbrettet og utenfor kuben Frisk yngel Det friske bifolket Store flater av forseglede celler, enkelte tomme innimellom Lyse eller mørke cellelokk/ celleforseglinger som buer oppover Ingen døde eller inntørkede larver Ingen eller frisk lukt Perlemorsaktige, butte larver Det friske bifolket Friske bier Farge avhenger av rase og alder, fra gulbrun til grå Nykrøpne bier har mer behåring enn eldre bier Ekskrementene er brune til sortbrune, og slippes normalt utenfor kuben Droneslaget, der dronene hives ut og drepes, er ikke et tegn på sykdom 20
Tips ved inspeksjon Ved ankomst bigården bør en kontrollere aktiviteten før en håndterer kubene. Det skal være passende (væravhengig) aktivitet i alle kubene. Tips ved inspeksjon Dersom noen kuber ikke viser tilstrekkelig aktivitet kan det være pga sykdom. Dersom det er markant røving i en kube kan dette skyldes svekkelse pga sykdom. Aktuelle kuber undersøkes i løpet av inspeksjonen. Tips ved inspeksjon Kontroller at det ikke er kravlende bier utenfor kubene, både nede på bakken og på høyere gressvegetasjon. Lammede, kravlende bier kan være et sykdomstegn. Finnes slike bier, sjekk vingestillingen. Sitrende, strittende vinger i K-formasjon kan være et tegn på trakémidd. Tips ved inspeksjon Undersøk kuber som har utmerket seg negativt. Velg ut over dette tilfeldige kuber selv, slik at du får sett i et tilstrekkelig antall (minst 20% av kubene). Velg både sterke og svake kuber, men sørg for å undersøke alle de som er svake uten skjellig grunn. Tips ved inspeksjon Ha øynene oppe for biller og lignende i det kuben åpnes og eksponeres for lys. Eksemplarer av liten kubebille vil være vanskelig i se, ettersom de er svært lyssky og svært raske. Tips ved inspeksjon Sjekk kuben for mistenkelig lukt. Kubene skal lukte friskt eller ikke ha noen lukt. Lukt av hornlim kan skyldes yngelråte, lukt av mugg kan skyldes steinyngel eller andre soppsykdommer. 21
Tips ved inspeksjon Sjekk alltid yngelrommet!! Det er her vi finner yngelsykdommene!! Dronninga skal være i fin egglegging. Yngelen skal se frisk og fin ut. Tips ved inspeksjon Sjekk for symptomer på lukket yngelråte, fjern forseglingen fra mistenkelige celler. Ta evt fyrstikktesten. Det skal ikke finnes død yngel i cellene, verken i forseglede eller åpne celler. Særlig mistenkelig er celler som står igjen med ukrøpet yngel etter at cellene rundt har krøpet. Tips ved inspeksjon Kontroller hjørnene på tavlene og sprekker i materiellet for klynger med egg. Slike klynger kan skyldes liten kubebille. Tips ved inspeksjon Kontroller også tavlene for ganger i voksen og kravlende larver. Biene vil i stor grad rense ut larver av voksmøll, mens larver av kubebille kan forekomme i enorme antall og noen vil derfor kunne finnes i kubene. Tips ved inspeksjon Ved mistanke om liten kubebille, sjekk slyngerommet og lageret. Angrep av liten kubebille vil antagelig være mulig å se her. Dersom det er behov for å stille diagnose for varroa og trakemidd ta ut nødvendige prøver Uttak av prøver Dersom en har misstanke om meldepliktige sykdommer SKAL en varsle Mattilsynet 22
Prøver av yngel Send inn en hel tavle (evt. skjær ut håndflate store tavlebiter) med syk eller død yngel. Avtal med laboratorium Legg prøvene i tett emballasje og send inn umiddelbart. Prøver av nedfall Bruk spesialkonstruert bunnbrett som samler opp nedfall eller innskuddsbrett Ved behov må nedfallet tørkes Nedfall som ikke oppbevares i plast kan holde seg i lang tid før det analyseres. Prøver av bier til trakemiddundersøkelse 60 fullt utviklede bier tatt jevnt fordelt fra bigården Legg dem i pappeske/stor fyrstikkeske. Ikke bruk plast da råtner biene Legges i fryseren over natten Sendes med en gang til NMBU (mandagtirsdag) sammen med utfylt skjema Prøver for nosema 50 gamle (ikke nykrøpne) bier fra bifolket som skal undersøkes ved rutinekontroll gjerne om våren. Avlives ved å legge dem i fryseren over natten. Melding til Mattilsynet Pass på å meld fra til Mattilsynet om at bigården er sertifisert Bruk skjema Registrering /Sertifisering av bigård/bigårdsplass Sjekkes minst hvert annet år. Noter selv! Egensertifisering gir oss et stor ansvar! 23