TA-2206/2006 ISBN 978-82-7655-298-0
Forord SFT oppdaterer årlig tall for omsetning og utslipp av prioriterte miljøgifter i og fra produkter. Denne rapporten gir en oversikt over metoder for innhenting av data til sammenstillingen over miljøgifter i produkter for 2004 samt en sammenstilling av data for årets rapportering og fjorårets, med kommentarer. Produktgruppene er som tidligere valgt ut fra tilgjengelig kunnskap om hvilke produkter som er de viktigste med hensyn til innhold av de aktuelle stoffene. Det er gjort en vurdering av årlige utslipp til luft, vann og jord samt avfall fra de samme produktgruppene. Rapporten er skrevet av SFT, Cowi og Deloitte Statsautoriserte revisorer SFT, Oslo januar 2007 Hilde Terese Hamre Direktør i lokalmiljøavdelingen 2
Innhold 1. Innledning... 4 1.1 Presentasjon av data... 4 1.2 Informasjonskilder for omsetningsmengder... 4 1.3 Tilførsler til miljøet...5 1.4 Utslippsfaktorer...5 1.5 Usikkerhet i grunnlagsmateriale og beregninger... 5 2. Halogenerte organiske forbindelser... 6 2.1 Generelt... 6 2.2 Bromerte flammehemmere (Deloitte)... 6 2.3 Kortkjedete klorerte parafiner (SCCP) (Deloitte)... 8 2.4 Mellomkjedete klorerte parafiner (COWI)... 10 2.5 Klorerte løsningsmidler (SFT)... 11 2.6 PFOS-relaterte forbindelser (COWI)... 12 3. Ikke-halogenerte organiske forbindelser... 14 3.1 Generelt... 14 3.2 Tinnorganiske forbindelser (TBT/TFT) (SFT)... 14 3.3 Nonylfenoler og oktylfenoler og deres etoksilater (Deloitte)... 15 3.4 Dietylheksylftalat (DEHP) (Deloitte)... 16 3.5 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) (COWI)... 19 3.6 Visse kationiske tensider (COWI)... 22 3.7 Muskxylener (COWI)... 22 4. Tungmetaller (COWI)... 24 4.1 Generelt... 24 4.2 Arsen... 24 4.3 Bly... 28 4.4 Kadmium... 33 4.5 Kobber... 36 4.6 Krom... 41 4.7 Kvikksølv... 49 Referanseliste... 53 Vedlegg 1... 54 3
1. Innledning SFT har siden 1993 utgitt årlige rapporter for omsetning og utslipp av miljøgifter i produkter. Innhold og form i rapporten er blitt noe endret etter hvert. Større endringer er gjort i 1997, 2000 og 2003. Stortingsmelding nr. 25 (2002-2003) inneholder oversikter over miljøgifter som er prioriterte for tiltak (prioritetslisten). I nevnte stortingsmelding ble oversikten over prioriterte stoffer utvidet til også å gjelde arsen- og arsenforbindelser, høyklorerte mellomkjedete parafiner C14-17, dietylheksylftalat (DEHP) og enkelte PFAS/PFOSforbindelser. Oversikten finnes i vedlegg 1 i denne rapporten. De tre sistnevnte forbindelsene ble inkludert i denne årlige rapporteringen for første gang i 2003. SFT, COWI og Deloitte statsautoriserte revisorer har utarbeidet rapportene for stoffene i 2004. Ansvarlig for stoffene er oppført etter overskrift for stoff eller stoffgruppe. Tallene i rapporten er grunnlagsmateriale for SFTs oppfølging av de prioriterte miljøgiftene og offisielle tall kan derfor i noen tilfeller avvike fra det som oppgis her. I rapporten for 2000 ble de ozonreduserende stoffene tatt ut. I rapporten for 2003 ble pentaklorfenol og PCB tatt ut. Opplysninger om omsetning og utslipp av disse stoffene finnes på SFTs nettsted Miljøstatus i Norge, www.miljostatus.no. De prioriterte stoffene som ikke er med i denne rappporten brukes i ubetydelig grad i produkter eller bruken har opphørt. Nikkel og sink har tidligere vært med, men er utelatt fra og med 2003 fordi de ikke er med blant stoffene på prioritetslisten. 1.1 Presentasjon av data I rapporten for 2004 er det tatt utgangspunkt i de enkelte miljøgiftene, som er delt inn i tre hovedgrupper: halogenerte organiske forbindelser ikke-halogenerte organiske forbindelser tungmetaller For hvert stoff/stoffgruppe er de viktigste bruksområdene (produkttypene) og reguleringer knyttet til stoffet/stoffgruppen beskrevet. Mengdeopplysninger vedrørende omsetning og utslipp for referanseåret 1995, forrige og gjeldende år er gitt i tabellform og kommentert. Der det ikke har vært mulig å fremskaffe tilstrekkelig pålitelig mengdeinformasjon, er dette angitt som i.k. (ikke kvantifiserbart). For noen stoffer er tall for 2003 og 1995 også justert på bakgrunn av ny informasjon. 1.2 Informasjonskilder for omsetningsmengder Det er benyttet de samme informasjonskildene som tidligere år; dvs. henvendelser til produsenter og importører, data fra Produktregisteret, Statistikk for utenrikshandel i SSB og data innsamlet av SFT. 4
1.3 Tilførsler til miljøet Tilførselen til miljøet av miljøgifter fra et produkt kan være svært komplisert å beregne, spesielt for produkter med lang levetid (f.eks. metalliske produkter). Utlekking til luft, vann og jord kan skje gradvis over flere år. For slike produkter kan den årlige utslippsmengden ikke relateres direkte til årets omsetning, fordi utslippene skjer fra en produktmasse som er omsatt over flere år. Mengden miljøgift i denne produktmassen omtales i denne rapporten som stående masse, dvs. den samlede mengden miljøgift som finnes i produkter som er i bruk. I denne rapporten er utslippsmengder i hovedsak oppgitt for årets omsetningsmengde. Utslipp fra stående masse (produkter omsatt tidligere år) er, med noen unntak, ikke tatt med. Unntakene er anmerket i teksten under hver miljøgift. For produkttyper som har lang levetid og ubetydelige utslipp i bruksperioden, er omsetningsmengden lagt til den stående massen. Størrelsen av stående masse er oppgitt for noen få produkter. For de aller fleste produktene finnes ikke opplysninger for å beregne eller anslå mengden i stående masse. For mange produkter mangler også kunnskap for å oppgi avfallsmengder fordelt på farlig avfall og annet avfall. Avfallsstatistikken er ikke så detaljert at det er mulig å skille ut de enkelte produkttypene. Det er heller ikke gjort forsøk på å fordele utslippene fra avfallsfasen mellom resipientene (luft, vann, jord). Også her er kunnskapen mangelfull med hensyn til fordeling mellom ulike innsamlings- og behandlingsmåter. 1.4 Utslippsfaktorer Utslippsfaktorene som er benyttet i denne rapporten er dels basert på vurderinger av produktenes livsløp og fysiske og kjemiske egenskaper og dels på beregninger av fordeling i miljøet etter utslipp (gjelder flyktige stoffer). For noen få produkter finnes det utslippsfaktorer som er utviklet i tilknytning til internasjonal rapportering av utslipp. Grunnlaget som er benyttet er angitt under kommentarene til hver enkelt produkttype og miljøgift. 1.5 Usikkerhet i grunnlagsmateriale og beregninger Kildene til grunnlagsmaterialet er blant annet data fra Produktregisteret og utenrikshandelsstatistikken i Statistisk sentralbyrå. Disse dataene er beheftet med usikkerhet. Usikkerheten vil variere fra stoff til stoff og fra produktgruppe til produktgruppe, og er vanskelig å kvantifisere. Også valg av utslippsfaktorer og fordeling på luft, jord og vann har store usikkerheter knyttet til seg. Etter hvert som kunnskapsgrunnlaget blir bedre, oppdateres disse dataene og kvaliteten på resultatene bedres. 5
2. Halogenerte organiske forbindelser 2.1 Generelt Følgende stoffer er omtalt her: Bromerte flammehemmere Kortkjedete klorerte parafiner (SCCP) Mellomkjedete klorerte parafiner Trikloreten (TRI) Tetrakloreten (PER) PFOS-relaterte forbindelser I tillegg til disse er også pentaklorfenol og polyklorerte bifenyler (PCB) halogenerte forbindelser som er med i oversikten over miljøgifter som er prioritert for tiltak i Stortingsmelding nr. 25 (2002-2003). Pentaklorfenol har vært inkludert i kartleggingen tidligere. Det er imidlertid ikke registrert omsetning av stoffet siden 1996 i Produktregisteret. Bruken av PCB er forbudt siden 1980 i Norge og nye PCB-holdige produkter omsettes derfor ikke. PCB-holdige produkter har lang levetid og en betydelig mengde PCB finnes fortsatt i produkter som er i bruk (stående masse). Oppdaterte data for stående masse finnes på SFTs nettsted Miljøstatus i Norge, www.miljostatus.no. 2.2 Bromerte flammehemmere (Deloitte) Bromerte flammehemmere er betegnelsen for en gruppe bromerte organiske stoffer som brukes for å redusere faren for antenning i produkter. De brukes i elektriske og elektroniske (EE-) produkter, tekstiler og plast i transportmidler, byggematerialer, maling og fugemidler. Stoffene penta-, okta- og deka-bromdifenyleter (-BDE), tetrabrombisphenol A (TBBPA) og heksabromcyklododekan (HBCDD) utgjør den største andelen bromerte flammehemmere i bruk på verdensbasis. Det er dokumentert at stoffene penta-, okta- og deka-bde har svært alvorlige miljø- og helsemessige egenskaper. TBBPA og HBCDD er de bromerte flammehemmerne som nå brukes mest på verdensbasis og derved også i Norge. Det er et nasjonalt mål at utslipp av disse stoffene skal reduseres vesentlig innen 2010. Nasjonal handlingsplan for å nå dette målet ble utarbeidet i 2002 og status for dette arbeidet er utarbeidet senest i 2005 /1/. I 2004 ble det innført forbud mot bruk av to typer flammehemmere (penta- og okta-bde) og det arbeides med forbud for bruk av deka-bde. Forbudet mot penta- og okta-bde har trolig gitt en mindre reduksjon i bruket av disse, men også ført til økt bruk av andre bromerte flammehemmere. Det er forbud mot bruk av de to bromerte flammehemmere (tris(2,3-dibrompropyl)fosfat og polybromerte bifenyler (PBB)) i tekstiler som kommer i kontakt med hud. Opplysninger om omsetning Det er gjort en gjennomgang og oppdatering av omsetningsmengder for 2004. Anslagsvis 30 bromerte flammehemmere brukes i norsk produksjon. Den totale mengden bromerte flammehemmere som omsettes i produkter i Norge er anslått til å være ca. 285 /år. Omsetningsmengder i 1995, 2003 og 2004 av bromerte flammehemmere fra kjente kilder vises i Tabell 1. Det er stor usikkerhet i de anslåtte omsetningsmengdene. Størst usikkerhet er knyttet til mengder av bromerte flammehemmere i importerte varer. 6
Elektriske og elektroniske (EE) produkter er dominerende produktgruppe og TBBPA er den klart dominerende bromerte flammehemmer anvendt i denne produktgruppen. For de andre produktgruppene er HBCDD i dag den mest brukte. Det brukes også andre bromerte flammere i nye produkter, men stoffene og omsatt mengde av disse er ikke kartlagt. Tabell 1 Omsetning av bromerte flammehemmere fra kjente kilder for 1995, 2003 og 2004 Omsetning Omsetning Omsetning Kilder 1995 2003 2004 () () () Elektriske, elektroniske produkter 30-70 203-218 210-220 Bygningsmateriale, isolasjon 25 45-65 Ca. 30 Tekstiler 3-5 0,9 Mot 0 Transportmidler Ikke kjent 30-50 30-50* SUM 55-95 280-330 270-300 * Ingen ny informasjon Tilførsler til miljøet Bromerte flammehemmere anvendes enten additivt eller reaktivt. Ved reaktiv anvendelse er stoffene reaktivt bundet i produktet og i mye mindre grad tilgjengelig for omgivelsene. Ca 90 % av omsatt TBBPA i EU-området benyttes reaktivt, primært i produksjon av kretskort. Resterende andel TBBPA og omsatt mengde HBCDD anvendes additivt. Ved slik anvendelse vil stoffene i større grad være tilgjengelige for utlekking til omgivelsene. Basert på oppdatert informasjon for norske forhold er det anslått at 75 % av bromerte flammehemmere i EE-utstyr er brukt reaktivt og de resterende 25 % additivt /2/. For andre produktgrupper er det i beregningene forutsatt at all anvendelse er additivt. Tabell 2 Tilførsler av bromerte flammehemmere fra produkter i 2004 Total omsetning Utslipp luft Utslipp vann 300 0,7 0,7 f=ommq=ääé=çîéê=vm=éêçëéåí=~î=éäéâíêáëâ=çö=éäéâíêçåáëâ=~îñ~ää=ë~ãäéí=áåå=çö=äéü~åçäéí=é =Ñçêëî~êäáÖ=ã íék= eîáë=ã~å=~åí~ê=~í=áååë~ãäéí=bbj~îñ~ää=áååéüçäçéê=äáâé=ãóé=äêçãéêíé=ñä~ããéüéããéê=ëçã=åóé=bbj éêççìâíéêi=öáê=çéííé=~í==~åëä~öëîáë=nsm=íçåå=~î=çé=~âíìéääé=äêçãéêíé=ñä~ããéüéããéêé=ääé=ë~ãäéí=áåå=á= OMMQK=f=íáääÉÖÖ=áååë~ãäÉë=íáäå êãéí=~ääé=äêìâíé=âà êéí ói=üîáäâéí=íáäëî~êéåçé=îáä=öá=éå=áååë~ãäáåö=~î=å~= QM=íçåå=ÄêçãÉêíÉ=Ñä~ããÉÜÉããÉêÉ=éÉê= êk== Utslipp til luft Tallene i Tabell 1 viser at man i Norge har hatt en antatt omsetning av bromerte flammehemmere i produkter på ca 300 per år i perioden 2002-2004. Grovt antas ca 10 års levetid for disse produktene, som igjen grovt anslått gir dette at den stående massen et innehold av ca 3000 bromerte flammehemmere. Det er videre forutsatt at ca 25 % av omsatt mengde i EE-produkter og at all omsatt mengde til andre produktgrupper, er benyttet additivt. Det er antatt en årlig utlekking til luft på 0,05 % for additive flammehemmere /3/. Ut fra dette er årlig tilførsel til luft beregnet til ca 0,7, jf Tabell 2. 7
Utslipp til vann Grovt antas en worst case utslippsfaktor for utlekking av bromerte flammehemmere til vann på 0,05 % fra innendørs bruk og 0,7 % for utendørs bruk /3/. Ut fra produkttypene antas det at det meste av produktene lekker innendørs, se Tabell 1. Ut fra dette antas at årlig utlekking til vann av bromerte flammehemmere i perioden 2002 2004 også er ca 0,7, se Tabell 2. Det er da ikke tatt hensyn til en videre fordeling av dette til henholdsvis vann og slam/jord i den videre behandlingen av avløpsvann. 2.3 Kortkjedete klorerte parafiner (SCCP) (Deloitte) Norske miljøvernmyndigheter har vedtatt en målsetning om at utslippene av høyklorerte, kortkjedete parafiner skulle reduseres vesentlig innen 2000 og søkes stanset innen 2005, jamfør myndighetenes prioritetsliste i Stortingsmelding nr. 25 (2002-2003). Omsetning og bruk av stoffblandinger og produkter som inneholder mer enn 0,1 vekt-% kortkjedete klorparafiner er forbudt fra 2002. Unntak fram til 1.1.2005 er gitt for bruk til transportbånd i gruveindustrien. Kortkjedete klorerte parafiner (SCCP) har en karbonkjede på C10 C13. Klorerte parafiner med lengre karbonkjede brukes bl.a. som brannhindrende midler, i plastprodukter, skjærevæsker for metallbearbeiding, og som bindemidler i tokomponent lim og i maling. Omtale av mellomkjedete klorerte parafiner (MCCP) med karbonkjede C14 C17, er gitt under pkt 2.4. Opplysninger om omsetning Tabell 3 viser omsetningen av kortkjedete klorerte parafiner (C10 C13) i 1995, 2003 og 2004. Mengder i importerte ferdigprodukter er ikke inkludert. Data for 1995 er hentet fra materialstrømsanalyse for kortkjedete klorparafiner fra 1999 /4/. Tall for 2003 og 2004 er basert på data fra Produktregisteret. Den totale omsetningsmengden var betydelig redusert i 2003 og 2004 i forhold til 1995. Innenfor produktgruppene Maling og rustbeskyttelse og Andre produkter ble det registrert en relativt stor økning i omsetningen fra 2002 til 2003 (fra 2,3 til 6,2 ). SFT har fulgt opp de produkter som var registrert i produktregisteret med innhold av SCCP og de ulovlige produktene er nå fjernet fra markedet. For 2004 er det kun registrert en omsetning på 0,1 i Produktregisteret. Tabell 3 Omsetning av kortkjedete klorerte parafiner i produkter i 1995, 2003 og 2004 PRODUKTGRUPPE *) Omsetning 1995 Omsetning 2003 Omsetning 2004 Metallbearbeiding (skjærevæsker, smøremidler o.l.) 1,4 Myknere, brannretarderende midler i plast 12,4 0 0 Overflateaktive stoffer i plastproduksjon 0 0 0 Andre konstruksjonsmaterialer 0,2 0 0 Maling, rustbeskyttelse etc. 3 3,6 0,1 Andre produkter 0 2,6 0 SUM 17 6,2 0,1 *) Innhold i importerte faste bearbeidede produkter er ikke med i statistikken /4/. 8
Tilførsel til miljøet Hovedmengden av de kortkjedete klorparafinene følger produktene og ender opp som avfall ved endt levetid flere år etter omsetningstidspunktet. Det er ikke mulig å estimere årlig tilførsel til avfallsystemet, da tidligere tiders bruk av kortkjedete klorparafiner er ufullstendig kartlagt. Utslippene fra avfallsdeponiene via sigevannet er små. Ved avfallsforbrenning vil klorparafinene bli destruert, men frigitt klor kan bidra til dannelse av saltsyre (HCl) og klororganiske forbindelser, bla. dioksiner. Metallbearbeiding Små utslipp til luft, vann og jord av kortkjedete klorerte parafiner kan forekomme ved bruk av skjærevæsker i metallbearbeidende industri. Man antar at det slippes ut 6 % av omsatt mengde til vann (F V = 0,06) og 2 % til luft (F L = 0,02) /4/. Det er ikke registrert omsatt mengde i 2004 for denne produktgruppen, og beregnet utslipp er således også 0. Maling og rustbeskyttelsesmidler Ved beregning av utslipp fra produktgruppen er det antatt at 1/6 av forbruket tapes til vann og 1/6 tapes til jord ved påføring/sprøyting /5/. Andre produkter Gruppen består i hovedsak av lim og katalysatorer. Utslippsfaktorer for tilførsler fra disse er ikke kjent. Det er ikke registrert omsatt mengde i 2004 for denne produktgruppen, og beregnet utslipp er således også 0. Tabell 4 gir en oversikt over samlet tilførsel av kortkjedete klorerte parafiner fra produkter i 2004, basert på forutsetningene ovenfor og uten hensyn til innhold i importerte i ferdige produkter. Tabell 4 Samlet tilførsel av kortkjedete klorerte parafiner fra produkter i 2004 PRODUKTGRUPPE Omsetning Utslipp luft Utslipp vann Utslipp jord Maling og rustbeskyttelse 0,1 0 0,02 0,02 Andre produkter i.k. i.k. i.k. i.k. Sum i.k. i.k. i.k. i.k. 9
2.4 Mellomkjedete klorerte parafiner (COWI) Opplysninger om omsetning Tabell 5 Omsetning av mellomkjedete klorparafiner i produkter i 2003 og 2004 Produkttype *) Mengde i, regnet som klorparafiner 2003 2004 Mykner/flammehemmer i plast 33 20 Isolasjons-/tetningsmaterialer, lim 64 35 Smøremidler/oljer 3 5 Maling, lakk m.v. 1 1 Andre produkter 0,2 0,2 PVC i.k. i.k. Kabler i.k. i.k. SUM 101 61 Innhold i importerte faste bearbeidede produkter er ikke med i statistikken /4/. De stoffene som er omtalt her er klorerte alkaner med kjedelengde C14 til C17. Klorerte parafiner med karbonkjede over C14 brukes bl.a. som brannretarderende midler, i plastprodukter, skjærevæsker for metallbearbeiding, i isolasjons- og tetningsmaterialer og som bindemidler i tokomponent lim. Det er gjort en gjennomgang av omsetningen i 2004. Produktregisterets registreringer er til dels forenklede deklarasjoner som oppgir innholdet i prosentintervaller. Det er stort sprik mellom rapporterte minimums- og maksimumsinnhold av MCCP for noen produkttyper. En kartlegging i 2005 om bruken av MCCP viste at praktisert bruk av maksimumsmengden som beregningsgrunnlag ga alt for store omsetningsmengder. Omsetningstall for 2004 og tidligere år er nå revidert med basis i opplysninger direkte fra produsenter-/importører. /6/ Tilførsel til miljøet Rapporterte utslippstall har vært beregnet ut fra forholdstall mellom forbruk og utslipp rapportert i EU, antatt tilsvarende bruksområdet i Norge som i EU /7/. Dette tilsvarer samlet tilførsel tilsvarende ca 5 % av årlig omsatt mengde. Her er tilførselen fordelt på utslipp til luft, vann (videre splittet i tilførsel til renseanlegg og overflatevann) og til jord. Tall for prosessfase/industribruk og bruksfase for produktet og avfallsfasen er gitt. Tilsvarende forholdstall kan settes opp for Norge. Totalt utslipp beregnes til 5 % av omsatt mengde. Dette fordeles til luft, vann og jord etter følgende forhold: ca 5 % av tilførsel til luft, ca 65 % til vann og ca 30 % til jord. Det skilles ikke på produkttyper/bruksområder for tallene for tilførsel, se Tabell 6. Tabell 6 Tilførsler av mellomkjedete klorparafiner fra produkter i 2004 Totalomsetning, Utslipp til luft, Utslipp til vann, Utslipp til jord, MCCP MCCP MCCP MCCP 61 Ca. 0,2 Ca. 2 Ca. 0,9 10
2.5 Klorerte løsningsmidler (SFT) Her omtales trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER). Det ble innført en avgift på 50 kr/kg ved omsetning av TRI og PER fra 1.1.2000. Fra samme dato ble det også for TRI-holdig avfall innført en refusjonsordning på 25 kr/kg som leveres til gjenvinning. Målsetningen er at utslippene av de to klorerte løsmidlene skal reduseres vesentlig innen 2010. Opplysninger om omsetning Den største delen av de klorerte løsningsmidlene omsettes som ren vare. Tabell 7 viser bulkomsetningen av trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) i 1995, 2003 og 2004. Opplysninger om mengder er hentet fra rapportering til SFT av import/eksport av halogenerte stoffer i 2004. For begge stoffene er det en nedgang i omsetning fra 2003. Tabell 7 Bulkomsetning av trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) i 1995, 2003 og 2004 Stoffnavn Trikloreten (TRI) Tetrakloreten (PER) Omsetning 1995 Omsetning 2003 Omsetning 2004 635 66 60,9 400 24,6 23,8 Tabell 8 viser omsetningen av trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) i produkter i 2004, fordelt på produkttyper. Tilnærmet tilsvarende oppdeling ble første gang gjort i rapport for utslipp fra produkter for 1997. Trikloreten (TRI) brukes i hovedsak til avfetting i industrien (mekaniske verksteder etc.), mens tetrakloreten (PER) i hovedsak brukes til tekstilrensing, og litt til laboratoriebruk. Tabell 8 Omsetning av trikloreten (TRI) og tetrakloreten(per) i produkter i 2004 PRODUKTGRUPPE Omsetning av trikloreten (TRI) Omsetning av Tetrakloreten (PER) Laboratoriekjemikalier 0,22 0,14 Tekstilimpregnering/ 0 23,7 Vaskemidler til tekstiler Avfettingsmidler 60,7 0 Annet 0 0 SUM 60,9 23,8 Tilførsel til miljøet De klorerte løsningsmidlene er flyktige, og for de fleste produkttypene tilsier bruksmåten at så og si hele mengden vil fordampe i forbindelse med bruken (F L =1). 11
Laboratoriekjemikalier Unntak er laboratoriekjemikalier, hvor utslippet vil fordeles mellom luft, vann og avfall. Her er det antatt at 15% av utslippet går til luft og 15% til vann (F L = F V =0,15), og at resten (70%) leveres som farlig avfall (F A =0,7). Industriavfetting og tøyrens For utslipp fra industriavfetting og tøyrens beregnes et utslipp til luft på 90% av omsatt mengde, 5% utslipp til vann og at 5% leveres som farlig avfall. Antatt fordeling av utslipp til luft og vann, samt avfall, er gitt separat for de to stoffene i Tabell 9 og Tabell 10. Tabell 9 Omsetning og tilførsel av trikloreten (TRI) i 2004 PRODUKTGRUPPE Omsetning Tonn Utslipp luft Utslipp vann Avfall/ farlig avfall Industriavfetting 60,7 54,6 3,0 3,0 Laboratoriekjemikalier 0,22 0,03 0,03 0,21 Innlevert refusjonsberettiget TRI-holdig avfall var 5,6 i 2003 og 1,1 i 2004 /8/. Tabell 10 Omsetning og tilførsel av tetrakloreten (PER) i 2004 PRODUKTGRUPPE Omsetning Tonn Utslipp luft Utslipp vann Avfall/ Farlig avfall Tonn Tøyrens 23,7 21,3 1,2 1,2 Laboratoriekjemikalier 0,14 0,02 0,02 0,10 2.6 PFOS-relaterte forbindelser (COWI) PFOS (perfluoralkylsulfonater) tilhører en stor gruppe kjemiske stoffer som med et fellesnavn kaller perfluoralkylstoffer (PFAS). Stoffene er giftige, har bioakkumuleringspotensiale og kan spres globalt, og representerer derfor på sikt en fare for mennesker og dyr. Opplysninger om omsetning Tabell 11 Omsetning av PFAS i produkter i 2003 og 2004 Produkttype Mengde i, regnet som PFAS 1995 2003 2004 Brannslukningsmidler i.k. 15 15 Tekstilimpregneringsmidler i.k. 8,5 8,5 Teppeimpregneringsmidler i.k. 0,4 0,4 Lærimpregneringsmidler i.k. 0,1 0,1 Impregneringsprodukter for privat bruk i.k. 0,2 0,2 12
Gulvvoks og polish i.k. 0,2 0,2 Avfettings- og rengjøringsmidler i.k. 0,1 0,1 Maling, lakk og lignende i.k. 0,1 0,1 Papirimpregneringsmidler i.k. 0 0 Elektronikkindustri i.k. 0,1 0,1 Det ble gjennomført en kartlegging av perfluoralkylstoffer (PFAS) i produkter i Norge i 2002 /9/. Opplysningene i Tabell 11 er hentet fra denne kartleggingen. Kartleggingen ga ikke grunnlag for å vurdere hvor stor del av omsetningsmengden som er PFOS og PFOS-relaterte forbindelser. Hovedmengden av PFAS importeres til Norge i ferdigprodukter. Derfor er det bare en liten del av den totale omsetningen som er registrert i Produktregisteret. Totalt ble det registrert import av 270 kg PFAS i Produktregisteret i 2002. Av disse var ca. 150 kg PFOS-relaterte forbindelser. Tilførsel til miljøet I en nordisk undersøkelse fra 2004 er PFAS funnet i avløpsvann og slam fra kommunale renseanlegg, i avrenning fra deponier, i regnvann, innsjøvann, kystvann og sedimenter. Stoffene er også påvist i fisk, sel og hval. De fleste norske prøvene ble tatt i og rundt Mjøsa. I andre overvåkningsstudier er PFOS-relaterte forbindelser påvist over store deler av verden, inkludert arktiske områder. Spredningen over store geografiske områder tyder på at utslippene kommer fra mange diffuse kilder, også fra produkter. Det finnes foreløpig lite informasjon om hvilke utslippskilder som er de viktigste. SFT gjennomførte i 2004 en kartlegging av gjenværende mengder av PFOSholdig brannskum fra offshoreinstallasjoner, skip og landbasert virksomhet. Undersøkelsen viste at det fortsatt finnes store mengder PFOS-holdig brannskum på offshoreinstallasjoner og i landbasert petroleumsvirksomhet. Mengden PFOS-forbindelser i det gjenværende skummet er anslått til ca. 22. De årlige utslippene vil variere, avhengig av brannhendelser og øvelseshyppighet. 13
3. Ikke-halogenerte organiske forbindelser 3.1 Generelt Følgende forbindelser er omtalt her: Tinnorganiske forbindelser (TBT/TFT) Nonyl- og oktylfenoler og deres etoksilater Dietylheksylftalat (DEHP) PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) Kationiske tensider Muskxylener 3.2 Tinnorganiske forbindelser (TBT/TFT) (SFT) Tributyl- og trifenyltinnforbindelser brukes i hovedsak i bunnstoffer til store skip, og til treimpregnering. Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) 2-8, har et forbud mot bruken av disse tinnforbindelsene. Forbudet mot bruk gjelder ikke tilstedeværelse av organiske tinnforbindelser for å hindre begroing på fartøyer over 25 meter, hvis midlene er påført før 1. januar 2003. Unntaket gjelder fram til 1. januar 2008. Opplysninger om omsetning Tabell 12 Omsetning av tributyl- og trifenyltinnforbindelser i 1995, 2003 og 2004 PRODUKTGRUPPE Omsetning 1995 Omsetning 2003 Omsetning 2004 Bunnstoff, båter 27,8 9 0 Andre produkter 42 0 0 SUM 69,8 9 0 Opplysningene om mengde omsatt er hentet fra Produktregisteret. Det er ikke registrert noen omsetning av disse tinnforbindelsene i 2004. Tilførsel til miljøet Tabell 13 og Tabell 14 viser utviklingen i tilførselsmengder til henholdsvis vann og jord fra 1995, 2003 og 2004. Tabell 13 Tilførsel av tributyl- og trifenyltinnforbindelser til vann i 1995, 2003 og 2004 PRODUKTGRUPPE 1995 2003 2004 Bunnstoffer 25 7,3 0 14
Tabell 14 Tilførsel av tributyl- og trifenyltinnforbindelser til jord i 1995, 2003 og 2004 PRODUKTGRUPPE 1995 2003 2004 Bunnstoffer 2,8 0,8 0 Treimpregnering 1,2 0 0 Bunnstoff Bunnstoff har stått for tilnærmet 100 % av den samlede tilførselen til miljøet. Tilførsel til vann skjer gjennom kontinuerlig utlekking til sjø over bruksperioden, men påført mengde er tidligere beregnet å erstatte utlekket mengde og ført som tilførsel samme år som påført. Utslippet til vann i 2004 settes derfor til 0. Treimpregnering Det er ikke registrert tilførsler fra treimpregnering i 2004. Impregnert trevirke med tinnforbindelser vil finnes i rivningsavfall fra bygg- og anleggsbransjen og husholdninger. Dette avfallet representerer tinnforbindelser omsatt gjennom flere år. Mengden er vanskelig å anslå, og er ikke tatt med her. Andre produkter Det er ikke registrert tilførsler av disse tinnforbindelsene fra andre produkter i 2004. 3.3 Nonylfenoler og oktylfenoler og deres etoksilater (Deloitte) Produksjon, import, eksport, omsetting og bruk av nonylfenoler, oktylfenoler og deres etoksilater, og av produkter som inneholder disse stoffene, ble forbudt 1.1.2002. Det er gjort unntak for bruk i maling- og lakkprodukter og i smøreoljer fordi det for disse bruksområdene ennå ikke er utviklet gode nok alternativer, og fordi denne bruken medfører små utslipp til miljø. De viktigste kildene til utslipp skal derfor være fjernet. Opplysninger om omsetning I Produktregisteret ble det registrert en økning i omsetning av denne stoffgruppen fra 57 i 2002 til 143 i 2003. Mangelfull oppdatering fra de ansvarlige firmaene og noe ulovlig bruk har blitt funnet ved en gjennomgang av de registrete opplysningene. En del av de registrerte mengdene kommer også fra bruk i produkter som ikke er omfattet av forbudet. For 2004 er det registrert en omsetning på ca 86 i Produktregisteret Tabell 15 Omsetning av nonylfenoler og oktylfenoler og deres etoksilater i 1995, 2003 og 2004 PRODUKTGRUPPE Omsetning 1995 Omsetning 2003 Omsetning 2004 Rengjøring 90-94 10,7 12,1 Bilprodukter 90 1 1,9 Maling og lakk i.k. 6 5,8 Andre produktgrupper 435-443 125 65,8 Sum 627 142,7 85,6 15
For produktgruppene Rengjøring, Bilprodukter og Maling og lakk, er omsatt mengde på samme nivå eller svakt økende i 2004 i forhold til 2003. For gruppen Andre produktgrupper har det vært en markant nedgang i forhold til 2004. Fortsatt ligger imidlertid registrert mengde omsatt i 2004 godt over nivået registrert i Produktregisteret i 2002. Andre produktgrupper omfatter særlig produkttypene Sement, betong og mørtel (17,8 ), Emulgatorer (19,3 ) og Øvrige overflateaktive stoffer (16,0 ). Tilførsel til miljøet Reduksjonen i de nasjonale utslippene av nonyl/oktylfenoler og deres etoksilater i perioden 1995 2004 er anslått til over 90 %. Tabell 16 Tilførsel av nonylfenoler og oktylfenoler og deres etoksilater til avløp i 1995, 2003 og 2004 PRODUKTGRUPPE 1995 2003 2004 Rengjøring 84,6 9,6 10,9 Bilprodukter 90 1 1,9 Andre produktgrupper i.k. i.k. i.k. Rengjøringsmidler Totalt for produktgruppen anslås 90 % av omsatt mengde til vann (F V =0,9) og 10 % som avfall (F A =0,1). Bilprodukter For bruk av produkter til bil antall alt tilført vann (F V =1). Utslipp fra rengjøringsmidler og bilprodukter regnes tilført avløp. Videre fordeling til vann, jord og avfall beregnes basert på modell for miljøgiftutslipp fra kommunale avløp /10/. Andre produktgrupper Beregningsmetoder for utslipp fra disse produktgruppene er ikke kjent. 3.4 Dietylheksylftalat (DEHP) (Deloitte) DEHP inngår i stoffgruppen ftalater og står oppført på prioritetslisten. DEHP brukes som myknere hovedsakelig i myke plastprodukter, særlig i PVC. I Norge produseres 40.000-50.000 PVC-plast i året. Mindre enn 1/3 av dette er myke plastprodukter, altså ca 10.000-12.000. Foruten produktgruppene nevnt nedenfor finnes også DEHP i kosmetikk og sjampo. DEHP brukt i leker og en del spedbarnsprodukter er forbudt etter 1999. DEHP som forurensning lekker ut fra produktene både til luft, vann og jord og er påvist omtrent overalt i miljøet. Stoffet gjenfinnes blant annet i morsmelk og kan gi reproduksjonsskadelige effekter. Tendensen er at produsenter generelt går over fra bruk av DEHP til andre typer myknere i sine produkter. 16
Opplysninger om omsetning Samlet mengde omsatt DEHP i 2004 var nær 152, mot 174 i 2003. Tallene er hentet fra Produktregisteret. Tabell 17 Omsetning av DEHP i ulike produktgrupper 1995, 2003 og 2004 PRODUKTGRUPPE Maling og lakk og myknere til plast, gummi, maling og lim Omsetning 1995 Omsetning 2003 3) Omsetning 2004 3) ca 1600 2) 161,6 147,1 Fargestoffer 22 1,1 0,6 Andre produkter ca 680 1) 11,2 3,9 Sum ca 2300 2) 173,9 151,6 1) Maling og lim er inkludert her 2) Inkluderer faste bearbeidede produkter 3) mengdene er kun omsetning i norge av DEHP (innhold i faste bearbeidede produkter er ikke med) Det er knyttet stor usikkerhet til omsetningstallet for 1995. Data for omsetning av DEHP i 2003 og 2004 er underestimert ved at innholdet av DEHP i importerte faste bearbeidede produkter ikke inngår. Man antar at dette utgjør store mengder. Myknere, maling og lakk Over 95 % av omsatt mengde DEHP i 2004 er brukt til myknere i plastprodukter. Mindre mengder brukes til maling og lakk. Omsetning av DEHP i plast i 1995 var ca 1600 /11/. Det antas at mellom 30% og 50 % mykner (DEHP) tilsettes PVC når man produserer mykplast. En omsetning på 145 til produksjon av plastprodukter i 2004 tilsvarer et produksjonsvolum av mykplastprodukter med DEHP i Norge på 300-500. Andre produkter Denne produktgruppen omfatter bl.a. byggematerialer, løsemidler og fortynnere. Mengden omsatt er vesentlig redusert i forhold til 2003. Tilførsel til miljøet Det foreligger forslag til beregningsmåte for utslipp av DEHP fra PVC-produkter som benyttes innendørs og utendørs /3/. For utslipp av DEHP fra andre typer produkter foreligger ingen beregningsmåte. Samlet mengde omsatt DEHP i 2004 var 151,6. Ca 95 % av dette er bruk som myknere i plast. Nedenfor følger en beskrivelse av beregningsmåte og utslippsfaktorer for DEHP i PVC - produkter innendørs og utendørs /3/. Utslipp fra avfallsfase er utelatt her. Tabell 18 viser tilførsler av DEHP fra PVC-produkter til jord, luft og vann for 2004. Tabell 19, Tabell 20 og Tabell 21 viser tilførsler til henholdsvis vann, luft og jord av DEHP i PVC-produkter for årene 2003 og 2004. For referanseåret 1995 finnes ikke data. 17
Beregningsmåte/faktorer Til luft er en generell utslippsfaktor på 0,05 % per år benyttet /3/. Det er tatt utgangspunkt i risikovurdering av DEHP fra ECB, tabell 3.1.1.5a /12/ i forslagene til utslippsfaktorer for vann og jord. Til luft Man antar at 78 % av totalt omsatt mengde DEHP benyttes i produkter innendørs. Fra innendørs bruk: Omsatt mengde x 78 % x 0,05 % Fra utendørs bruk: Tilnærmet 0 Til vann Fra innendørs bruk: Tilførsel til luft fra innendørs bruk x 7. Tilføres avløpssystemet og fordeling videre til henholdsvis vann og slam til jord/avfall kan eventuelt beregnes basert på den metode SFT bruker for slike beregninger. Fra utendørs bruk: Tilførsel til vann fra innendørs bruk x 50 % Til jord Fra innendørs bruk: 0 Fra utendørs bruk: Tilførsel til vann fra utendørs bruk x 9. Tabell 18 Tilførsel av DEHP fra PVC-produkter til jord, luft og vann for 2004 PRODUKTGRUPPE PVC-produkter Utslipp vann Utslipp jord Utslipp luft - benyttet innendørs ca 0,4 i.k. ca. 0,06 - benyttet utendørs ca 0,2 ca 1,8 i.k. Tabell 19 Tilførsel av DEHP fra PVC-produkter til vann i 2003 og 2004 PRODUKTGRUPPE 2003 2004 PVC-produkter - benyttet innendørs ca 0,4 ca 0,4 - benyttet utendørs ca 0,2 ca 0,2 Tabell 20 Tilførsel av DEHP fra PVC-produkter til luft i 2003 og 2004 PRODUKTGRUPPE 2003 2004 PVC-produkter - benyttet innendørs ca 0,06 ca 0,06 - benyttet utendørs 0 0 18
Tabell 21 Tilførsel av DEHP fra PVC-produkter til jord i 2002 og 2003 PRODUKTGRUPPE 2003 2004 PVC-produkter 0 0 - benyttet innendørs - benyttet utendørs ca 2 ca 1,8 3.5 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) (COWI) Opplysninger om omsetning Tabell 22 Omsetning av PAH i produkter i 1995, 2003 og 2004 Produkttype Mengde i, regnet som PAH 1995 2003 2004 Treimpregneringsmidler 884 329 357 Asfalt 23,7 23,7 2,5 Maling, lakk totalt 0,28 0 Andre produkter 1,6 8,1 SUM 908 355 367 Treimpregneringsmidler Mengden er beregnet på grunnlag av opplysninger i Statistikk for utenrikshandelen om import av kreosotolje. Det er regnet med et innhold av PAH på 30% fra 2003 /3/, tidligere ble 50% benyttet /7/. Asfalt Det benyttes om lag 5 millioner asfalt pr. år med innhold 5% bitumen (10 mg/kg PAH i bitumen) /3/. Maling, lakk Opplysninger er hentet fra Produktregisteret. Det er ikke registrert PAH i maling, lakk og lignende produkter i 2004. Andre produkter Mengden er basert på tall fra Produktregisteret. Tilførsel til miljøet Tabell 23 Tilførsler av PAH fra produkter i 2004 Utslipp til luft, PAH Utslipp til vann, PAH Utslipp til jord, PAH Avfall, PAH Omsetning, Produkttype PAH Treimpregneringsmidler 357 0,0 8,9 26 Asfalt 2,5 0,10 0,02 i.k. Maling, lakk totalt 0 0 0 i.k. Andre produkter 8,1 i.k. 19
Treimpregnering Tabell 23 viser tilførsler av PAH fra de produktene som ble omsatt i 2004. Tabell 24 viser beregnede verdier for mengde PAH i stående masse (kreosotholdig trevirke i bruk), samt beregnede totale tilførsler fra impregnert trevirke, i 1995, 2003 og 2004. Verdiene er beregnet som beskrevet i TA-2065/2004 /3/. I beregningene er det forutsatt at årlig omsetning fra 2005 tilsvarer nivået i 2002. Tabell 24 Beregnede mengder PAH i stående masse og tilførsler fra stående masse i 1995, 2003 og 2004 År PAH i stående masse, PAH Utslipp til luft, PAH Utslipp til jord, PAH Avfall, PAH 1995 29 373 3 5 1 397 2003 21 181 1 3 1 103 2004 20 235 2 3 1 103 Figur 1, Figur 2 og Figur 3 viser forventet utvikling av mengder PAH i stående masse, samt beregnede årlige utslipp av PAH fra impregnert trevirke, forutsatt at fremtidig årlig omsetning vil ligge på 2002-nivå. PAH i stående masse 80000 70000 60000 50000 PAH () 40000 30000 20000 10000 0 1950 1965 1980 1995 2010 2025 2040 Figur 1: PAH i impregnert trevirke i bruk (stående masse) beregnet for perioden 1950 til 2042. Det er forutsatt at omsetningen fra 2005 og fremover vil ligge på 2002-nivå. 20
Tilførsel av PAH per år 160 140 120 Til jord fra tilvirkning Til jord fra bruksfasen Til luft fra bruksfasen Totalt 100 PAH () 80 60 40 20 0 1950 1965 1980 1995 2010 2025 2040 Figur 2: Beregnede totale tilførsler til jord av PAH fra impregnert trevirke i perioden 1950 til 2042. Tilførslene fra norsk produksjon (blå linje) har gått ned i takt med at produksjonen av kreosotimpregnert virke er redusert. Tilførsel fra impregnert materiale som er i bruk (stående masse) vil også gå ned etter hvert som stående masse reduseres. 2500 Til avfall per år 2000 Fra tilvirkning Fra kapp Fra utfasing etter bruk Totalt PAH () 1500 1000 500 0 1950 1965 1980 1995 2010 2025 2040 Figur 3: Beregnede totale mengder PAH i avfall fra impregnert trevirke i perioden 1950 til 2042. Avfallsmengde fra norsk produksjon (blå linje)og kapp (rosa linje) har gått ned i takt med at produksjon og bruk av kreosot-impregnert virke er redusert. Avfall i form av impregnert virke som tas ut av bruk vil også avta. Asfalt Utslipp til luft og vann skjer i forbindelse med legging av ny asfalt og veislitasje. Utslipp av PAH til vann anslås til 0,6% av omsatt mengde PAH i asfalt. For utslipp av PAH til luft er benyttet SSB sine beregninger for år 2004 /13/. 21
Andre produkter Produktene har lang levetid, og vil først ende som avfall flere år etter omsetningstidspunktet. Omsetningsmengden for 2004 legges derfor til den stående massen. 3.6 Visse kationiske tensider (COWI) Opplysninger om omsetning Tabell 25 Omsetning av visse kationiske tensider i produkter i 1992, 2003 og 2004 Produkttype Mengde i, regnet som tensider 1992 2003 2004 Kationiske tensider 770 5,5 2,6 Omsetningsmengde for 2004 er hentet fra Produktregisteret. I 1992 var forbruket i tøyskyllemidler fordelt med 750 til husholdningsprodukter og 20 til yrkesmessig bruk. For 1989 foreligger ikke tilsvarende opplysninger om fordeling. Opplysninger fra bransjen viser at bruken gikk sterkt ned etter 1995, og at stoffene nå er erstattet med lett nedbrytbare forestrede kationiske detergenter i tøyskyllemidler fra alle de store leverandørene. Disse utgjør majoriteten av markedet (>90%). Omsetningsmengdene gikk noe opp fra 2002 til 2003. Siste år er imidlertid omsetningen halvert. Tilførsel til miljøet Tabell 26 Tilførsler av visse kationiske tensider fra produkter i 2004 Produkttype Omsetning, tensider Utslipp til vann, tensider Utslipp til jord, tensider Avfall, tensider Kationiske tensider 2,6 0,5 1,0 1,0 Produktene brukes til vask av tekstiler og produkter til rengjøring av bil, og det må antas at hele bruksmengden slippes til avløp. 80 85% av norske husholdninger, bensinstasjoner og bilverksteder er knyttet til renseanlegg eller har andre former for rensing av avløpet. De kationiske tensidene bindes i sterk grad til partikler, og det må antas at det som passerer en renseprosess i hovedsak vil gjenfinnes i sedimenter og slam (ca. 80%). Dette fordeles 50/50 på jord og avfall. Ca. 20% vil gå direkte til resipient (vann). 3.7 Muskxylener (COWI) Muskxylener er et samlebegrep for følgende forbindelser: Muskxylener Muskketoner Muskxylener brukes som lukttilsetningsstoff i rengjøringsmidler og i kosmetikk. Det er gjennomført en egen kartlegging av omsetningsmengder og bruksområder i 2002 /14/. Omsetningstallene for 2003 viser en kraftig reduksjon fra forrige år. Tallene er imidlertid ikke direkte sammenlignbare, fordi Produktregisterets mengder kan være underrapportert og 22
metode for estimering av mengder er forskjellige. Trenden internasjonalt og nasjonalt viser i følge forskningsmiljøene en jevn nedgang i bruken av de monosykliske muskforbindelsene, med overgang til økt bruk av makrosykliske musk-forbindelser /15/. Opplysninger om omsetning Tabell 27 Omsetning av muskxylener i produkter i 2003 og 2004 Produkttype Mengde i kg, regnet som muskxylener 1995 2003 2004 Vaskemidler i.k. 330 330 Kosmetikkprodukter i.k. 270 270 SUM 600 600 Tilførsel til miljøet Tilførsler til miljøet av muskxylener skjer hovedsakelig ved utslipp fra husholdninger ved rengjøring (vaskemaskin og annet renhold) og ved dusjing. Muskxylener er lite vannløselige og en stor del bindes derfor til sedimenter og slam i renseanlegg (95-98%). Det er foretatt justeringer av tilførsler til vann, jord og avfall i henhold til beregninger i TA-2065/2004, /3/. Det henvises til denne for beskrivelse. 23
4. Tungmetaller (COWI) 4.1 Generelt Gruppen omfatter følgende metaller og deres forbindelser: Arsen Bly Kadmium Kobber Kvikksølv Krom De fleste tungmetallholdige produktene har lang levetid både i bruksfase og som avfall, og utslippene vil være forsinket i forhold til omsetningstidspunktet. Det vil skje en akkumulering fra produkter som er i bruk og fra avfall som deponeres (stående masse). 4.2 Arsen Opplysninger om omsetning Tabell 28 Omsetning av arsen i produkter i 1995, 2003 og 2004 Produkttype Mengde i, regnet som As 1995 2003 2004 Treimpregneringsmidler 135 12,5 7,3 Messing 15 19 30 Blyakkumulatorer 7,3 15,1 13,8 Ammunisjon 2,9 3,0 4,7 Glassvarer 3 0 0 Bekjempningsmidler 0,06 0 0 Mineralgjødsel 0,17 0,03 0,02 SUM 163 49 55 Treimpregneringsmidler Opplysningene er hentet fra Produktregisteret, og representerer omsetningsmengden av arsenholdige treimpregneringsmidler. Omsetningsmengden av arsenholdige treimpregneringsmidler i er kraftig redusert siden 1995. Bruk av arsen i treimpregnering ble regulert fra 20.12.2002. I følge Treteknisk Institutt utgjorde CCA-impregnert virke ca. 2 % av den norske produksjonen i 2004 /16/. Arsen i importert, impregnert trevirke er ikke inkludert. Ifølge Statistikk for utenrikshandelen (SSB) var netto import av impregnert trevirke 56 836 m 3 i 2004. Det er ikke undersøkt hvor stor del av dette som inneholder arsen, men andelen antas å være liten på grunn av omsetningsreguleringen. Messing Mengden arsen er beregnet på grunnlag av opplysninger i Statistikk for utenrikshandelen om netto import av messing og et arseninnhold på 0,75 %. Import av messing ble redusert med 40 % i 2003 i forhold til 2002, men økte igjen i 2004 til samme nivå som i 2002. 24
Blyakkumulatorer Mengden arsen er beregnet på grunnlag av opplysninger om blyinnhold i importerte batterier, med et arseninnhold på 0,1% av blymengden (se kommentarer til omsetning av bly). I 2002 ble det gjort en oppjustering av blyinnholdet i akkumulatorene. Nye opplysninger fra bransjen indikerte at blyinnholdet i batterier/akkumulatorer tidligere år er vurdert noe lavt. Omsetningsmengden er bl.a. avhengig av antall importerte biler, og sank med 9 % siste år. Ammunisjon Mengden arsen er beregnet på grunnlag av opplysninger i Statistikk for utenrikshandelen om netto import av blyhagl samt opplysninger fra forsvaret og Det Frivillige Skyttervesen (DFS) om andre typer ammunisjon, og et arseninnhold på 1,25% av blymengden (se kommentarer til omsetning av bly). Opplysninger om mengde fra DFS har ikke vært inkludert tidligere. Forbud mot omsetning og bruk av blyhagl trådte i kraft 1. januar 2005. Glassvarer Arsentrioksid har vært brukt i glassproduksjon for å redusere farge og drive ut gass fra glassmassen. Opplysninger om bruksmengde er hentet fra Produktregisteret. Det ble ikke registrert omsetning i 2004. Importerte arsenholdige glassvarer er ikke inkludert. Det finnes ikke lett tilgjengelige opplysninger om slik import. Bekjempningsmidler Opplysningene er hentet fra Produktregisteret. Det er ikke registrert omsetning oxybisphenoarsen i 2004. Omsetning ble heller ikke registrert i 2002 og 2003. Mineralgjødsel Mengden er basert på opplysninger fra produsent om omsetningsmengde og arseninnhold. Arseninnholdet i mineralgjødsel er mindre enn 0,0001%. Tilførsel til miljøet Tabell 29 Tilførsler av arsen fra produkter omsatt i 2004 Produkttype Omsetning, As Utslipp til jord, As Avfall, As Treimpregneringsmidler 7,3 0,2 0,7 Messing 30 Blyakkumulatorer 13,8 13,8 Ammunisjon 4,7 4,6 0,1 Glassvarer 0,0 Bekjempningsmidler 0,0 Mineralgjødsel 0,02 0,02 Treimpregnering Tabell 29viser tilførsler av arsen fra de produktene som ble omsatt i 2004. Tabell 30viser beregnede verdier for mengde arsen i stående masse (arsenholdig trevirke i bruk), samt beregnede totale tilførsler fra impregnert trevirke, i 1995, 2003 og 2004. Verdiene er beregnet som beskrevet i TA-2065/2004, /3/. I beregningene er det forutsatt at årlig omsetning fra 2005 og framover vil tilsvare omsetningen i 2004. 25
Tabell 30 Beregnede arsenmengder i stående masse og tilførsler fra stående masse i 1995, 2003 og 2004 År Arsen i stående masse, As Utslipp til jord, As Avfall, As 1995 1 862 20 4,5 2003 2 324 24 18 2004 2 285 23 23 Figur 4, Figur 5 og Figur 6 viser forventet utvikling av arsenmengder i stående masse, samt beregnede årlige utslipp av arsen fra impregnert trevirke, forutsatt at årlig omsetning fra 2005 og framover vil tilsvare omsetningen i 2004. Arsen i stående masse 2500,0 2000,0 As () 1500,0 1000,0 500,0 0,0 1950 1965 1980 1995 2010 2025 2040 Figur 4: Arsen i impregnert trevirke i bruk (stående masse) beregnet for perioden 1950 til 2042. Fra 2003 har omsetningen av arsenholdig impregnert trevirke gått ned, mens mengden som tas ut av bruk har økt. Dersom det forutsettes at omsetningen av arsenholdig impregnert trevirke fra 2005 og framover vil tilsvare omsetningen i 2004, vil stående masse være ca. 220 i år 2042. Tilførsel til jord per år 35,0 30,0 Fra tilvirkning Fra bruksfase Samlet 25,0 As () 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 1950 1965 1980 1995 2010 2025 2040 Figur 5: Beregnede totale tilførsler til jord av arsen fra impregnert trevirke i perioden 1950 til 2004. Tilførslene fra norsk produksjon (blå linje) har gått ned i takt med at produksjonen av CCA-impregnert 26
virke er redusert. Tilførsel fra impregnert materiale som er i bruk (stående masse) vil også gå ned etter hvert som stående masse reduseres. Dersom det antas at omsetningen av arsenholdig impregnert trevirke fra 2005 og framover vil tilsvare omsetningen i 2004, vil tilførslene av arsen til jord ligge på ca. 2,5 fra år 2032. Til avfall per år As () 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 Fra tilvirkning Fra kapp Utfaset etter bruksfase Totalt per år 30,0 20,0 10,0 0,0 1950 1965 1980 1995 2010 2025 2040 Figur 6: Beregnede totale mengder arsen i avfall fra impregnert trevirke i perioden 1950 til 2042. Avfallsmengde fra norsk produksjon (gul linje)og kapp (brun linje) har gått ned i takt med at produksjon og bruk av CCA-impregnert virke er redusert. Avfall i form av impregnert virke som tas ut av bruk vil først øke, og deretter avta. Dersom det antas at omsetningen av arsenholdig impregnert trevirke fra 2005 og framover vil tilsvare omsetningen i 2004, vil arsen i avfall fra impregnert trevirke øke fram mot år 2037, og deretter avta raskt. Messing Produkter av messing gir ikke arsenutslipp av betydning i bruksperioden. Produktene har lang levetid, og vil først ende som avfall flere år etter omsetningstidspunktet. Hele omsetningsmengden for 2004, legges derfor til den stående massen. Det er ikke gjort vurderinger av utslipp eller avfallsmengder fra produkter som er omsatt i tidligere år. Blyakkumulatorer Blyakkumulatorer gir ikke arsenutslipp av betydning i bruksperioden. Det kan antas at nyinnkjøp i 2004 i hovedsak har erstattet utrangerte enheter som er levert som avfall, og at avfallsmengden tilsvarer omsetningsmengden (F A =1). Innsamlingsprosenten for blyakkumulatorer var henholdsvis 96,3, 98,9 og 96,3 for årene 2002-2004 /17/. Trenden for innsamlingsgrad er klart økende. Nedgangen i 2004 skyldes i følge Batteriretur en mild vinter, som gir mindre behov for utskifting av batterier. Ammunisjon Blyhagl brukes på skytebaner og til jakt i terrenget. Blyammunisjon er ikke tillatt ved jakt på ender, gjess og vadere (våtmarksområder). Det antas derfor at alt arsen i blyhagl ender som utslipp til jord, enten på skytebaner eller spredt i naturen (F J =1). Det samme gjelder for annen type ammunisjon (F j =1). Fra 1. januar 2005 er all bruk av blyhagl forbudt. 27
For ammunisjon benyttet til skyting i skytterlag er det antatt at ved all utendørs skyting tilføres hele mengden til jord. For innendørs skyting er det antatt at hele mengden samles opp og leveres som farlig avfall eller til gjenvinning /18/. Glassvarer Det er ikke registrert omsetning i 2004. Utslipp fra stående masse (tidligere års omsetning) er ikke vurdert. Bekjempningsmidler, mineralgjødsel Det antas at alt arsen i disse produktene ender som utslipp til jord (F J =1). 4.3 Bly Opplysninger om omsetning Tabell 31 Omsetning av bly i produkter i 1995, 2003 og 2004 Produkttype Mengde i, regnet som Pb 1995 2003 2004 Blyakkumulatorer 7 355 15 141 13 752 Metalliske prod. - verkstedindustri 3 135 1 372 2 808 Metalliske prod. - byggevarer 1 155 1 543 1 524 Kabler 2 030 760 2 747 Fiskeredskap 610 230 259 Seilbåtkjøler totalt 640 1 473 1 863 Andre metalliske produkter 226 226 226 Ammunisjon - blyhagl 232 239 260 Ammunisjon - annen 100 127 76 Ammunisjon - DFS 41 Glassvarer 147 169 167 Maling, lakk og lignende 115 12 14 Plast (stabilisatorer i PVC) 166 16 21 Glasurer 0,35 10 2,4 Lab.kjemikalier 0,05 0,05 0,05 Annet 7,5 15 22 Blåsesand 115 13 12 Fossile brensel 14 Ikke reg. Ikke reg. SUM 16 048 21 345 23 794 Batterier/akkumulatorer Mengde bly i importerte løse batterier er beregnet på grunnlag av opplysninger i Statistikk for utenrikshandel, varegruppe 8507.1000 (60% bly) og varegruppe 8507.2000 (50% bly), samt informasjon fra norske importører. Mengde bly i batterier i importerte kjøretøyer er beregnet på grunnlag av opplysninger fra Bilimportørenes Landsforening. I 2002 ble det gjort en oppjustering av blyinnholdet i akkumulatorene. Nye opplysninger fra bransjen indikerte at blyinnholdet i batterier/akkumulatorer tidligere år var vurdert noe lavt. Omsetningsmengden er bl.a. avhengig av antall importerte biler, og sank med 9 % siste år. 28
Metalliske produkter til verkstedindustrien Mengde bly i importerte produkter er beregnet på grunnlag av opplysninger i Statistikk for utenrikshandel, varegruppe 7801, som omfatter raffinert bly og legeringer med antimon, tinn eller kobber. Det er regnet med 95-99% bly i produktene. Omsetningsmengdene de siste tre årene har variert mye, og skyldes trolig store variasjoner i aktiviteten i bransjen. Metalliske produkter til bygningsindustri Blyprodukter brukes bl.a. til taktekking, rør, sprosser for blyinnfattede vinduer, samt til beskyttelse mot røntgenstråler (sykehus, tannlegekontorer m.v.). Mengde bly i importerte produkter er beregnet på grunnlag av opplysninger i Statistikk for utenrikshandel, Varegruppe 7803.0000, 7804.1100, 7804.1900, 7804.2000, 7805.0000 og 7806.0000. Her inngår stenger, profiler, bånd, plater og folier, samt rør og rørdeler av bly. Det er regnet med 100% bly i produktene. Omsetningsmengden siste år er tilnærmet uforandret. Kabler Bly inngår i kabler både som blykappe og som stabilisator i PVC-plasten som brukes til enkelte kabeltyper. Blymengde er beregnet på grunnlag av opplysninger fra de største norske produsentene. Mengden varierer sterkt fra år til år, avhengig av hvilke prosjekter som pågår, bl.a. i oljeindustrien. Fiskeredskap Blymengde er beregnet på grunnlag av opplysninger fra produsent og importør. Produktene omfatter pilker, sluker og søkker, samt blytråd og -tau til garn m.v. Omsetningsmengden økte ca. 13 % siste år. Mengden som ble rapportert i 2003 er justert etter at det er mottatt ny informasjon fra en av importørene. Seilbåtkjøler Blymengde er beregnet på grunnlag av opplysninger i Statistikk for utenrikshandel om import av seilbåter. Det er antatt at 50% har blykjøl. For båter over 7,5 meter er det regnet med en kjølvekt på 5 (varegruppe 8903. 9102), og for båter under 7,5 meter en kjølvekt på 2,5 (varegruppe 8903.9101). Omsetningen av bly i seilbåtkjøler er økt med 26 % siste år, og skyldes økt omsetning av båter. Andre metalliske produkter Denne gruppen omfatter loddetinn, karosseritinn og andre bilprodukter, avbalanseringslodd, flaskekapsler, røntgenbeskyttelse (unntatt bygningsmessige konstruksjoner), produkter til grafisk industri og gardinlodd. Det er antatt at blymengden ligger på samme nivå som tidligere /7/. Ammunisjon Blymengde i blyhagl er beregnet på grunnlag av opplysninger i Statistikk for utenrikshandel (varegruppe 9306.2101) og et blyinnhold på 60% /7/. For annen ammunisjon er det innhentet opplysninger fra norsk produsent og Forsvaret. Fra 2004 er tall fra Det frivillige Skyttervesen (DFS) inkludert. Glassvarer Blyoksid inngår som tilsetning i krystallglass. Omsetningsmengden er basert på tall fra Produktregisteret og Statistikk for utenrikshandel. Årets omsetning viste en marginal nedgang (1 %) i forhold til fjoråret. 29