Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Alternativkostnader Marginalkostnader Gjennomsnittskostnader Marginal betalingsvillighet Etterspørselskurve Tilbudskurve (for en produsent og i markedet) Markedslikevekt Likevektspris og likevektskvantum Stykkskatt/stykksubsidie Prisoverveltning (skatteoverveltning) Konsumentoverskudd Produsentoverskudd Samfunnsøkonomisk overskudd Monopol Monopolistisk konkurranse Oligopol, Nash-likevekt Marginalinntekt Lorenz-kurve og Gini-koeffisient Eksterne virkninger Kollektive goder (Public goods) Private og samfunnsøkonomiske kostnader Fellesressurser/ trengselsgoder/ allmenninger Coase-teoremet Nettverkseksternaliteter Nåverdi Budsjettbetingelsen Indifferenskurver/ nyttefunksjonen Nyttemaksimering Marginal substitusjonsbrøk Inntekts- og subsitusjonseffekt ved prisendring Normale goder, inferiøre goder og Giffen-goder Gratispassasjerproblemet
B. Noen modeller du bør kunne forklare: Produsent i marked med fullkommen konkurranse (FK): Pristaker. Kostnadsstruktur (U-formet gjennomsnittskostnadskurve (Avrage Variable Cost, AVC) - intuitiv begrunnelse : Kort sikt. fast kapital, bare arbeidskraft varierer. Forklare sammenheng mellom AVC og MC. Legge på faste kostnader på AVC-kurven og får Average Total Cost (ATC). Overskuds-maksimering: Hvis det lønner seg å produsere bør produsenten velge x* slik at p=mk. (Hvis c(x) er kostnadsfunksjonen. p=c (x)). Lønnsomt å produsere hvis for p AVC for x*. Vise på figur at produsentens tilbudskurve blir MK-kurven for T p AVC. Tegne inn profitt på figur. Forklare hva som skjer hvis produsenten får en subsidie, må betale en skatt, eller hvis faste kostnader øker Marked med fullkommen konkurranse (FK): Forutsetninger: Pristakeradferd, homogene goder, full informasjon. Etterspørsels- og tilbudskurve: Forklare hva det er, og hvilke forutsetninger som må være oppfylt for at vi kan bruke E- og T-kurver (pristakeradferd), hva kan gi skift i kurvene (endringer i andre variable enn prisen på godet, skift i kurve vs bevegelse langs kurve.. Markedsformer: «fullkommen konkurranse» (FK), monopol, naturlig monopol, prisdiskriminerende monopol, monopolistisk konkurranse, oligopol. Forklare hva det er, forskjeller mellom de ulike markedsformene Eksternaliteter og kollektive goder: Forklare hva dette er. Forklare hvordan vi beveger oss bort fra fullkommen konkurranse. i) markedsløsning med positiv/ negativ eksternalitet (ikkje nødvendigvis konstant i kvantum), effektiv regulering (skatt, subsidie, omsettelige versus ikkje-omsettelige kvoter). ii) Coase-teoremet. iii) Effektiv produksjon under kollektive goder samt fellesressurser/ trengselsgoder/ allmenninger. iv) Spillteori og kollektive goder Nåverdi-metoden. Regne nåverdi av inntekt på fremtidig tidspunkt eller den samme inntekten flere år fremover i tid (konstant kontantstrøm og fast rente). For hvilken rente r blir et prosjekt gjennomført? Konsumentens tilpasning: Skift i budsjettbetingelsen. Nyttemaksimering gitt budsjett (grafisk). Endringer i inntekt eller pris substitusjons- og inntektseffekt. Illustrere for normale goder, muligens bare diskutere verbalt for inferiøre og Giffen-goder. Intertemporal budsjettbetingelse, sparing og låning.
C. Anvendelse av modeller: FK-marked: Forklare hva vi mener med markedslikevekt, og kunne regne ut likevektspris og kvantum med oppgitte T- og E-funksjoner. Kunne forklare hva som skjer ved ulike endringer som leder til skift i T- eller E-kurven. Kunne vise virkningene av stykkskatt eller stykksubsidie på figur og kunne regne ut virkningene for oppgitte T- og E-kurver: Virkning på x og p (markedspris), nettopris til den som betaler skatt / får subsidie og KO, PO og SO. Forklare hvordan en skatt/subsidie deles mellom kjøper og selger i markedet («tax incidence/skatteoverveltning) og forklare hva som bestemmer delingen, kunne vise delingen på figur og hvordan den endres ved endret helning på kurvene, kunne regne ut ny likevekt ved skatt/subsidie inkludert deling mellom kjøper og selger. Virkinger av direkte inngrep i prisdannelsen: Maxpris og minstepris, skatter og subsidier, Vurdering av markedslikevekten: Konsument-, produsent- og samfunnsøkonomisk overskudd. Marginalbetraktninger (Er MBV lik MK?), kunne vise hvordan KO, PO og SO endres ved inngrep i prisdannelsen (Max og min pris) og ved skatt /subsidie. Monopol Kunne gjøre rede for modell med monopol: Hvilken informasjon monopolisten har, hva monopolet kan velge. Hvordan monopolet fastsetter kvantum og pris (dvs. når den ene er valgt følger den andre), vise på figur og kunne regne ut p og x med oppgitt etterspørsels- og kostnadsfunksjon. Forklare hvorfor monopol gir en ineffektiv allokering i form av for lav produksjon - dersom monopolet må ta en pris av alle. Prisdiskriminering forklare hva det er, forutsetninger for at det er mulig å prisdiskriminere og hva det leder til. Naturlig monopol: Forklare hva det er (Fallende gjennomsnittskostnader/strodriftsfordeler). Eksempler. Hvorfor vi ikke kan ha FK i markeder med fallende gjennomsnittskostnad. Privat monopolist produserer for lite, samfunnsøkonomisk optimal produksjon (p=mk) gir privatøkonomisk underskudd men kan likevel gi samfunnsøkonomisk overskudd (inkludere konsumentoverskuddet). Kan ha SO>0 ved p=mk, selv om ikke et privat monopol ville overleve i markedet. Monopolistisk konkurranse (MK) Kunne gjøre rede for likheter og forskjeller mellom MK og FK, monopol og oligopol. Merkevarer dvs. produktene er ikke like men kan være nære substitutter. Fri etablering. Mange nok til at den enkelte produsent betrakter E-kurven rettet mot sitt produkt som gitt. Den enkelte bedrifts maksimeringsproblem er som ved monopol: MI=MK. P=Gjennomsnitttskostnader > MK i lansiktslikevekten. Kunne forklare tilpasningen til den enkelte (som i monopol) og vise hvordan likevekten med null profitt vil se ut for den enkelte produsent.
Oligopol Oppdateres etter hvert
Competitive markets («fullkommen konkurranse») Mange, små kjøpere og selgere pristakere Kan tegne E- og T-kurver Eksternaliteter Effektiv skatt/ subsidie for negativ/ positiv eksternalitet (privat versus samfunnsøkonomisk marginalkostand/ -nytte). Se på markedstilpasning, og effektiv bruk av prisinstrumenter også for tilfellet ikke-konstant MD. Vise effektivitetstap ved markedstilpassing og prisomveltning med skatt/ subsidie. Kvoter, pålagt rensing og handel. Badekardiagram. Vise marginale rensekostnader for to bedriter/ land ved pålagt rensing og dynamikk og tilpasning når det åpnes for handel. Badekardiagram. Sammenlikne med bruk av skatt i stedet. Nåverdi Regne nåverdi av inntekt på fremtidig tidspunkt eller den samme inntekten flere år fremover i tid (konstant kontantstrøm og fast rente). For hvilken rente r blir et prosjekt gjennomført? Alternativkostnader. Konsumentens tilpasning Skift i budsjettbetingelsen. Nyttemaksimering gitt budsjett (grafisk). Endringer i inntekt eller pris substitusjons- og inntektseffekt. Illustrere for normale goder, muligens bare diskutere verbalt for inferiøre og Giffen-goder. Intertemporal budsjettbetingelse, sparing og låning.