Årsrapport Nordea Liv Norge 2010

Årsrapport Nordea Liv Norge 2010 1

Nøkkeltall 2006-2010 Nordea Liv 2006 2007 2008 2009 2010 Forvaltningskapital 40 208 45 291 42 022 47 367 52 300 Forfalte premier 5 753 5 567 4 325 4 916 4 845 Premieinntekter 6 209 7 288 5 305 6 676 6 117 Vekst i forfalte premier 102 % -3 % -22 % 14 % -1 % Vekst i premieinntekter 73 % 17 % -27 % 26 % -8 % Nøkkeltall livsforsikring Kapitalavkastning I 8,1 % 10,2 % 0,3 % 4,9 % 4,8 % Kapitalavkastning II 8,3 % 8,9 % -2,1 % 6,2 % 5,7 % Kapitalavkastning III 6,5 % 8,2 % -0,5 % 6,1 % 5,5 % Kapitaldekning 14,7 % 12,2 % 15,3 % 14,4 % 15,7 % Solvensmargin 250 % 253 % 232 % 220 % 243 % Balansesammensetning Aksjer* 20 % 20 % 8 % 10 % 11 % Obligasjoner - virkelig verdi 24 % 19 % 21 % 27 % 22 % Obligasjoner - til amortisert kost 34 % 33 % 45 % 42 % 45 % Eiendom 17 % 20 % 24 % 20 % 20 % Annet 5 % 8 % 2 % 1 % 2 % Definisjoner Kapitalavkastning I: Realiserte finansinntekter inklusiv opp-/nedskrivning av faste eiendommer Kapitalavkastning II: Som kapitalavkastning I inklusiv endring i merverdier på finansielle omløpsmidler Kapitalavkastning III: Som kapitalavkastning I inklusiv endringer i merverdier totalt * Reell aksjeeksponering ved utgangen av 2010 er 15% 2

Ledelsen i Nordea Liv Ledelsen i Nordea Liv består av to kvinner og seks menn med bred faglig bakgrunn og erfaring fra norsk forsikring. Jørund Vandvik (55) har vært administrerende direktør i Vesta Liv og senere Nordea Liv siden 1998. Han er cand. jur. og har lang praksis fra Hygea, Vital, Vesta Liv og Skandia Life Norge. Magny Øvrebø (41) har vært finansdirektør i Nordea Liv siden 2003. Hun er siviløkonom med mastergrad innen finans, og har grunnfag i juss. Hun har bl.a. arbeidet i Vesta, Skandia og i Nordea Link. Bård Bjerkestrand (49) har vært direktør med ansvar for IT i Vesta Liv, og senere Nordea Liv, siden 2000. Han er IT-ingeniør og bedriftsøkonom og har lang praksis fra Cap Gemini, Vesta og Skandia. Bjørn Holli (41) har vært markedsdirektør i Nordea Liv siden 2007. Han er siviløkonom og arbeidet tidligere i PA Consulting Group. Tor Olav Langeland (42) har vært direktør for produkt og kundeservice, bedrift og Unit Link, i Vesta Liv og senere Nordea Liv, siden 1998. Han er siviløkonom, og har praksis fra Vesta og Vesta Liv. Jørn Bjarte Nøstdal (53) har vært økonomidirektør i Vesta Liv og senere Nordea Liv siden 1996. Han er økonom og ingeniør, og har praksis fra Norsk Hydro og i tidligere Bergens Skillingsbank. Leif Raanes (48) har vært direksjonssekretær i Nordea Liv siden 2002. Han er cand. jur. og har praksis fra skade-, livsforsikring og bank. Han har bl.a. arbeidet i konsern juridisk avdeling i tidligere Gjensidige NOR. Anne Marit Benterud (50) har vært direktør og ansvarshavende aktuar i Nordea Liv siden 2002. Hun er cand. scient. med aktuarkompetanse, og har lang praksis fra bl.a. Storebrand og SpareBank 1 Livsforsikring. 3

Årsberetning 2010 Selskapets strategi er å være en kvalitetsleverandør av innskudds- og ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger, samt risikoforsikringer og spareforsikringer i privatmarkedet. Virksomheten i Nordea Liv omfatter utvikling, salg og forvaltning av tradisjonelle produkter med garantert avkastning og innskuddsprodukter. Nordea Liv arbeider med å fortsette veksten innenfor selskapets forretningsområder, samt levere gode og stabile resultater for kunder og eier. Nordea Liv oppnådde i 2010 et godt resultat både markedsmessig og resultatmessig. Selskapet hadde nettotilflytting på 323 millioner kroner. Salget av individuelle risikoforsikringer økte ytterligere i 2010 og selskapet ble markedsleder i IPS markedet. Premieinntektene ble redusert med 8 prosent sammenlignet med 2009. Forfalte premier ble redusert med 1 prosent sammenlignet med 2009. Hovedindeksen på Oslo Børs steg med 18 prosent mens verdensindeksen steg med 10 prosent. Resultatet før skatt ble på 392 millioner kroner (410) og 593 millioner kroner (217) etter skatt. Nordea Liv var ved inngangen til 2010 godt posisjonert slik at selskapet dro nytte av både aksjeoppgangen og endringene i rentemarkedet. Aksjeeksponeringen er øket gjennom 2010 og risikoutsatte aksjeinvesteringer utgjør per årsskiftet 14,5 prosent i snitt for kollektivporteføljen. Eiendomsporteføljen utgjør 20 prosent og verdivurderingene som er foretatt gjennom året medførte ikke vesentlige endringer. Verdipapirer til amortisert kost utgjør 45 prosent av forvaltningskapitalen i kollektivporteføljen. Selskapet har videre hatt fokus på god og effektiv drift gjennom året noe som har gitt seg utslag i gode risikoresultater. Kostnadsutviklingen har blitt fulgt nøye gjennom 2010 og selskapets kostnadsresultat er tilfredsstillende. På basis av de gjennomførte tiltakene i 2010 er selskapet godt posisjonert for 2011. Markedet Totale kundemidler for livselskaper knyttet til Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) økte i 2010 med 14 prosent, fra 663 milliarder kroner til 757 milliarder kroner. Veksten var størst innenfor kommunal kollektiv pensjon. Samlet vekst når denne produktgruppen holdes utenfor var 7 prosent. Det var en økning på 10 prosent innenfor privat kollektiv pensjon totalt. Innskuddspensjonsfondene økte med 41 prosent mens økningen for ytelsespensjon var 7 prosent. Kundemidler knyttet til individuell kapital økte med 8 prosent. For individuell pensjon var det en nedgang på 4 prosent fra 2009. Nordea Liv oppnådde i den samme perioden en samlet vekst i kundemidlene på 10 prosent. Nordea Liv hadde totalt en positiv flyttebalanse på 323 millioner kroner i 2010. For kollektiv pensjon var flyttebalansen 235 millioner kroner (inkl. fripoliser). Innenfor markedet for individuelle produkter oppnådde Nordea Liv en markedsandel på 13 prosent på rene risikoprodukter, og om lag 18 prosent når det gjelder individuell pensjon. Prosentandelene gjelder brutto forfalte premier. Nordea Liv har befestet sin posisjon som markeds leder når det gjelder det nye pensjonsspareproduktet, IPS. Nordea Liv ble største aktør i 2010, med en markedsandel på 42 prosent av brutto forfalt premie og 51 prosent av nytegnet premie. 4

Nordea Liv har videreutviklet sin sterke posisjon både i bedriftskundemarkedet og i personkundemarkedet. Den totale bestanden målt i antall bedriftskunder var ved årsskiftet 15.600 og av disse var 13.900 innskuddsordninger. Privatkundebestanden utgjorde ved årsskiftet 197.000. Kundetilfredshet Det å skape positive kundeopplevelser står sentralt for Nordea Liv. Vi tenker og handler med kunden i sentrum og strekker oss etter å overgå kundenes forventninger. Nordea Liv leverer produkter både via Nordea Bank og Tryg Forsikring. Kundeundersøkelser gir oss positive tilbakemeldinger og viser at kundene oppfatter at våre produkter bidrar til å styrke den samlede kundetilfredsheten hos våre distri butører. I tiden fremover vil vi ytterligere trappe opp arbeidet med å lage enda mer kundevennlige produkter og løsninger. Resultat Årsresultatet for Nordea Liv, før fordeling, ble 683 millioner kroner (585). Kundene ble tildelt et resultat på 291 millioner kroner (175). Resultat til eier ble 392 millioner kroner før skatt (410), hvorav 112 millioner kroner generert fra individuelle kapitalforsikringer, -16 millioner kroner fra individuelle rente- og pensjonsforsikringsprodukter, 198 millioner kroner fra kollektiv rente- og pensjonsforsikring, 7 millioner kroner fra skadeforsikringsprodukter og 91 millioner kroner fra selskapskapitalen. Verdijustert avkastning for produkter uten investeringsvalg ble 5,7 prosent (6,2) og bokført avkastning 4,8 prosent (4,9). Avkastningen i Nordea Aktiv Bedrift 50 som er det mest populære bedriftsfondet for kunder med innskuddspensjon ble 10,9 prosent (28,2). Nordea Liv økte aksjeandelen gradvis gjennom 2010 i kollektivporteføljen. Obligasjoner til amortisert kostnad og fast eiendom utgjorde ved årsskiftet til sammen 64 prosent av kundemidlene som forvaltes med rentegaranti. Dette har bidratt til den tilfredsstillende avkastningen i 2010. Premieinntekter De samlede premieinntektene inkludert overførte reserver for Nordea Liv ble 6.117 millioner kroner (6.676), herav produkter med investeringsvalg 2.370 millioner kroner (2.062). Tilflyttede reserver utgjorde 1.360 millioner kroner (1.828). Premieinntektene for kollektiv pensjon ble 4.650 millioner kroner (5.341), en nedgang på 13 prosent. Samlede premie inntekter for individuelle produkter ble 1.401 millioner kroner (1.280). Økningen skyldes at det er mer attraktivt for kundene å spare i private produkter innenfor tradisjonell liv og investeringsvalg på grunn av oppgang i finans markedene og fremdeles lavt rentenivå. Premier for ulykkes- og yrkesskadeforsikring utgjorde 66 millioner kroner (55). Forfalte årlige premier og engangspremier for Nordea Liv ble 4.845 millioner kroner (4.916) hvorav produkter med investeringsvalg utgjorde 2.059 millioner kroner (1.976). Selskapet har styrket sin posisjon i bedriftsmarkedet siste år. Flyttebalansen var positiv med 323 millioner kroner (1.060). Finansavkastning Nordea Livs portefølje for kunder med rentegaranti er inndelt i tre kategorier; med henholdsvis høy, standard og lav investeringsrisiko. Gjennomsnittlig verdijustert avkastning (eksklusiv verdipapirer til amortisert kost) for de tre porteføljene var 5,7 prosent (6,2). Gjennomsnittlig bokført avkastning var 4,8 prosent (4,9), og inkludert endringer i merverdier på verdi papirer til amortisert kost var avkastningen 5,5 prosent (6,1). Netto finansinntekter for den tradisjonelle forsikring utgjorde 2.111 millioner kroner (2.100). Det er avsatt 346 millioner kroner til kursreguleringsfond i 2010. Eiendom ga i 2010 en avkastning på 6,0 prosent (1,0). Alle eiendommer eies per 31.12.2010 som aksjer og andeler i datterselskap. Norske aksjer og utenlandske aksjer gav en avkastning på henholdsvis 24,3 prosent (71,3) og 8,2 prosent (26,9). Norske obligasjoner bidro med 4,1 prosent avkastning (5,2), pengemarked med 3,0 prosent (6,3). Verdipapirer til amortisert kost gav en avkastning på 5,0 prosent (5,1). Alternative investeringer (private equity, hedge fund etc.) oppnådde en avkastning på 10,4 prosent (-0,9). Netto finansinntekter for produkter med investeringsvalg ble 859 millioner kroner (1.327). Erstatninger De samlede erstatninger inklusiv uttak, gjenkjøp samt flytting fra selskapet utgjorde 3.895 millioner kroner (3.136). Utbetaling av erstatninger til de forsikrede ble på 2.844 millioner kroner (2.354). Økningen i erstatningene skyldes i all hovedsak økt gjenkjøp innen individuell rente- og pensjonsforsikring. Overføring av premiereserve til andre selskaper utgjorde 1.058 millioner kroner (794). 5

Endringer i forsikringsforpliktelser De samlede endringene vedrørende kontraktsfastsatte forpliktelser utgjorde en avsetning på 1.818 millioner kroner (3.220), inkludert avsetning på 346 millioner kroner til kursreguleringsfond (445) og avsetning til tilleggsavsetninger på 193 millioner (299). Årets avsetning til tilleggsavsetninger som en del av årsdisponeringen utgjorde 200 millioner kroner. Ved utgangen av 2010 utgjør tilleggsavsetningene 764 millioner kroner. Avsetningen til premiereserve utgjør 1.266 millioner kroner (2.463). Kostnader Driftskostnadene for Nordea Liv inkludert kostnader relatert til finansforvaltningen ble 523 millioner kroner (493). Økningen i kostnader i forhold til 2009, skyldes i hovedsak økte suksesshonorarer til forvaltere og økt grad av konsulentbruk på grunn av store prosjekter som Pensjonsreformen og Solvens II. Kostnadsprosenten, inkludert kostnader til forvaltning av finansielle eiendeler, i forhold til forfalte premier ble 10,8 prosent (10,0). Driftskostnadene i forhold til forvaltningskapital ble 1,00 prosent (1,04). Nordea Liv har høy fokus på kostnader og det arbeides med å effektivisere og automatisere prosesser i selskapet. Selskapet driver ikke med aktiviteter som faller innenfor FOU. Renteresultat Renteresultatet er forskjellen mellom den bokførte avkastningen og rentegarantien til forsikringstakerne i kollektivporteføljen. Nordea Liv hadde i 2010 et avkastningsresultat på 557 millioner kroner (515), mens vederlag for rentegaranti utgjorde 97 millioner kroner (77). Den realiserte finansavkastningen i kollektivporteføljen utgjorde 1.765 millioner kroner (1.655) etter avsetning til kursreguleringsfond med 346 millioner kroner. Positiv utvikling i finansmarkedet, økt eksponering i aksjer og god avkastning på rentepapirer og eiendom bidro til den gode avkastningen. Rentegarantien utgjorde 1.194 millioner kroner (1.142). Gjennomsnittlig garantert rente på forsikringskontrakter var i 2010 3,49 prosent. Risikoresultat Risikoresultatet fremkommer som følge av at dødelighet og uførhet i perioden avviker fra det som er forutsatt i premietariffene. Nordea Liv oppnådde et risikoresultat på 179 millioner kroner (209). Risikopremien ble 607 millioner kroner (579) og udekket risiko ble 428 millioner kroner (370). Årets reduksjon i risikoresultatet på 30 millioner kroner fordeler seg som følger; Resultatet fra individuell kapitalforsikring er øket med 8 millioner kroner, individuell rente- og pensjonsforsikring er økt med 13 millioner kroner mens resultatet fra kollektiv rente- og pensjonsforsikring er redusert med 41 millioner kroner. Resultatet fra ulykkesforsikring og andre skadebransjer er redusert med 10 millioner kroner. Forhåndsprising av risiko og rentegaranti For kollektiv ytelsespensjon og for nyopprettede garanterte individualprodukter medfører ny forsikringslov at renteoverskuddet skal gå til kunden. De ulike delene av pensjonsleveransen prises separat på forhånd, og hvert priselement kan inneholde et fortjenesteelement til forsikringsselskapet. For Nordea Liv utgjorde vederlag for rentegaranti 97 millioner kroner (77) og fortjeneste element for risiko 42 millioner kroner (44) for 2010. Administrasjonsresultat Nordea Liv sitt administrasjonsresultat for 2010 ble negativt med 20 millioner kroner (-21) som tilsier en marginal forbedring fra året før. Det negative administrasjonsresultatet skyldes høye suksesshonorarer til finansforvalterne i tillegg til økte konsulentkostnader. Resultatanalyse Nordea Liv 2010 2009 Renteresultat 648 615 Administrasjonsresultat -20-21 Risikoresultat 179 209 Fortjeneste risiko og rentegaranti 139 121 Annet -63-23 Resultat til fordeling 883 901 Til tillleggsavsetning -200-316 Kundetildeling -291-175 Resultat før skatt 392 410 Skatteinntekt (+)/kostnad (-) 201-193 Årsresultat 593 217 Nordea Liv har i 2010 en skatteinntekt på 201 millioner kroner. Dette har sin bakgrunn i at aksjegevinster og utbytte som omfattes av fritaksmetoden, herunder avkastning fra eiendomsselskaper, er skattefrie inntekter for selskapet. Avsetning til kundefond er også skattemessig fradragsberettiget. År med god avkastning innenfor fritaksmetoden vil gi selskapet skatteinntekter, mens dårlige år vil gi skattekostnader. 6

Balanse Forvaltningskapital Nordea Livs forvaltningskapital var ved årsskiftet 52.300 millioner kroner (47.367), en økning på 10,4 prosent inkludert investeringsvalgsporteføljen som ved årsskiftet utgjorde 9.992 millioner kroner (7.644), en økning på hele 30,7 prosent. Kollektivporteføljen fordelte seg ved årsskiftet med 20 prosent på eiendom, 11 prosent på aksjer, omløpsobligasjoner og sertifikater 22 prosent, verdipapirer til amortisert kost 45 prosent og annet 2 prosent. Risikoutsatte aksjeinvesteringer utgjorde 15 prosent ved årsskiftet. Investeringsvalgporteføljen fordelte seg med 34 prosent på aksjefond, 63 prosent på obligasjons-, pengemarkeds- og kombinasjonsfond og 3 prosent på bankinnskudd. Kontantstrømoppstilling Selskapet har store finansielle transaksjoner. Dette skyldes delvis at årlige innbetalinger av premier plasseres i finansmarkedet, samt kontinuerlig endring i aktivaallokeringen basert på blant annet endring i selskapets vurdering av risiko og avkastningsmuligheter. Etisk forvaltning Aktivt eierskap Vi er overbevist om at engasjement er bedre enn ekskludering. Derfor fører vi dialog med utvalgte selskap for å stimulere til en mer bærekraftig atferd. Forvaltning Vi etterstreber å investere i selskap som er konkurransedyktige ut fra et finansielt, sosialt og miljømessig perspektiv. To ganger per år gransker vi derfor våre porteføljer ved å bruke normbasert screening. Gjennomgangen tar sikte på å identifisere selskaper som bryter internasjonale normer og avtaler om menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljø og antikorrupsjon. Dersom et selskap blir fanget opp under screeningen så velger vi å engasjere oss i dialog, en såkalt 'reaktiv dialog', der vi prøver å påvirke selskapet til bedre atferd. Salg av aksjer er alltid siste steg. Vi har også møter med selskap som representerer store investeringer i våre fond. Slike dialoger kaller vi 'proaktiv dialog' og dets formål er å se hvordan disse selskapene jobber med problem stillinger knyttet til ESG (Environment, Social, Governance). Fond som utelukker visse sektorer I vårt utvalg er det også fond med sterkere etisk vurdering som innebærer ekskludering. I disse fondene gjelder sektorbasert screening, noe som innebærer at fondene ikke investerer i selskaper hvor mer enn 5 prosent av salget kommer fra produksjon og/eller salg av varer og tjenester innen våpen, tobakk, alkohol, gambling eller pornografi. Risiko, kapitalforhold og soliditet Soliditet Soliditetskapitalen består av egenkapital, ansvarlig lån, tilleggsavsetninger, kursreserve på obligasjoner til amortisert kost og merverdi på finansielle omløpsmidler (kursreguleringsfond). Midlene kan anvendes til å oppfylle renteforpliktelsen på forsikringsmidlene. Anvendelsen av soliditetskapitalens elementer har imidlertid forskjellige forutsetninger og tidshorisont. Soliditetskapitalen per 31.12.10 utgjorde 5.718 millioner kroner (4.670). Soliditetskapitalen i prosent av forsikringsmessige avsetninger utgjør 15,9 prosent (13,5). Soliditetskapital 2010 %* 2009 %* Egenkapital 3 557 9,9 2 975 8,6 Ansvarlig lån 390 1,1 390 1,1 Tilleggsavsetninger 764 2,1 578 1,7 Urealisert kursreserve obligasjoner til amortisert kost 216 0,6 282 0,8 Merverdi omløpsmidler 791 2,2 445 1,3 Sum soliditetskapital 5 718 15,9 4 670 13,5 *I prosent av forsikringstekniske avsetninger med garanti 7

Balanse 2010 % 2009 % Selskapskapital 3 623 6,9 3 126 6,6 Kollektivporteføljen 38 685 74,0 36 597 77,3 Eiendeler i livsforsikring med investeringsvalg 9 992 19,1 7 644 16,1 Sum eiendeler 52 300 100,0 47 367 100,0 Bufferkapitalen, dvs. Nordea Livs netto ansvarlige kapital utover minstekravet til kapitaldekning på 8 prosent, tilleggsavsetninger, samt eventuelle kursreserver på omløpsporteføljen var 3.375 millioner kroner (2.430). Dette utgjør 9,4 prosent (7,0) målt mot forsikringstekniske avsetninger med garanti. Kapitaldekning og solvens Egenkapitalen i Nordea Liv utgjør 3.557 millioner kroner (2.975) per 31.12.10. Selskapets tellende ansvarlige kapital utgjør 3.709 millioner kroner (3.173) og inkluderer ansvarlig lån med 390 millioner kroner. Kapitaldekningen var i henhold til gjeldende regler 15,7 prosent (14,4) per 31.12.10, mens lovens minstekrav er 8 prosent. Solvensmarginkapitalen består av ansvarlig kapital i henhold til kapitaldekningsregelverket med tillegg av 50 prosent av tilleggsavsetningene og 45 prosent av sikkerhetsavsetninger/ risiko utjevningsfond utover minimumskrav. Solvensmarginkapital i prosent av krav utgjør 243 prosent (220). Selskapet har i løpet av 2010 hatt god likviditet og det har ikke vært behov for å tilføre selskapet ny kapital. Risikoforhold Nordea Liv bærer forsikringsmessig risiko, finansiell risiko knyttet til aktivaplasseringer og operasjonell risiko. Forsikringsmessig risiko vedrørende forsikringsavtaler knytter seg til den årlige rentegarantien, usikkerheten ved beregning av levealder, uførhet og kontraktenes lange varighet. Innenfor tradisjonell forsikring er det knyttet rentegaranti til de fleste produktene. Den gjennomsnittlige rentegarantien er 3,49 prosent og den vil gradvis reduseres ettersom nye kontrakter og nye innbetalinger på eksisterende kontrakter maksimalt kan ha en rente garanti på hhv 2,5 og 2,75 prosent. Selskapet har en egen risikokomité. Alle tariffer selskapet anvender er meldt til Finanstilsynet. Styret fastsetter årlig et reassuranseprogram for styring av forsikringsrisikoen. Den operasjonelle risiko er knyttet til tap som skyldes svakheter og feil ved prosesser og systemer. Det er etablert rutiner i selskapet som sikrer at uønskede hendelser løpende blir rapportert og at hendelsene blir fulgt opp med korrektive, kvalitetsforbedrende tiltak. Det er i tillegg etablert faste rutiner for gjennomføring av risikovurdering, og styret behandler årlig status av den etablerte internkontrollen. Den finansielle risikoen er i hovedsak knyttet opp mot selskapets evne til å innfri den årlige rentegarantien. Styringen av den finansielle risikoen gjennomføres med moderne analyseverktøy, operative regler og rapporteringskrav som følges opp kontinuerlig. Styret fastsetter rammene for finansforvaltningen ved behandlingen av selskapets investeringsstrategi. Rammene utformes slik at kursrisiko, renterisiko, kreditt- og motpartsrisiko, valutarisiko og anvendelsen av derivatinstrumenter, samt lovpålagte krav til kapitaldekning, solvens og balansesammensetning blir ivaretatt. Hensikten med risikostyringen er at selskapet skal opprettholde en tilfredsstillende risikobærende evne og tilpasse selskapets finansielle risiko til selskapets soliditet samtidig som dette også skal legge grunnlaget for en god og konkurransemessig finansavkastning. Selskapets risikokapital skal til enhver tid tilfredsstille alle lovpålagte samt interne krav. Selskapet er eksponert mot markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko gjennom selskapets investeringsaktiviteter. Styring av disse risikoene ivaretas på aggregert nivå gjennom den investeringsstrategi som er utarbeidet for selskapet. Nordea Liv har igangsatt arbeidet med å tilpasse virksomheten til det nye Solvens II regelverket som vil tre i kraft i januar 2013. Under dette regelverket vil solvenskravet beregnes ut ifra den risiko selskapet tar, og all risiko skal inkluderes. God og dokumentert risikostyring vil dermed være et konkurransefortrinn i det nye regimet. 8

Det henvises for øvrig til note 2 og 11 som gir ytterligere beskrivelse av risikoer selskapet er utsatt for og tiltak som er iverksatt for å måle og styre risiko. Notene kvantifiserer også risikostørrelsene. Styrets vurderinger Selskapet har en god økonomisk og finansiell stilling som gir grunnlag for fortsatt drift og videreutvikling av selskapet. Styret bekrefter at regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Det har ikke forekommet hendelser etter balansedagen av vesentlig betydning for å vurdere selskapets finansielle stilling. Selskapet gjennomfører internkontroll i henhold til de krav som er fastsatt i lovgivningen. Styret behandler årlig status i den etablerte internkontrollen. Styret mener at årsberetningen gir en rettmessig oversikt over selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Nordea Liv opprettet i 2010 et revisjonsutvalg som skal forberede styrets oppfølging av regnskapsrapportering, internkontroll, risikostyring og revisjon. Organisasjon, personal og likestilling Organisasjon Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS er 100 prosent eid av Nordea Liv Holding Norge AS. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Bergen og har videre kontorer i Oslo, Drammen og Trondheim. Selskapet er representert i hele landet via kontornettet til Nordea Bank og Tryg. I tillegg distribueres våre produkter via uavhengige meglere og Internett. Selskapets aksje- og obligasjonsporteføljer blir i all hovedsak forvaltet av Nordea Investment Management and Funds. Selskapets IT-systemer driftes av Nordic Processor og CSC. Selskapets eiendomsportefølje forvaltes i det vesentligste av Aberdeen Property Investors, Forvaltnings Compagniet og Linstow Eiendom. Arbeidsmiljø Antall medarbeidere i faste stillinger var per årsskiftet 249 (247). Gjennomsnittlig antall årsverk for 2010 var 236 (233). Selskapet merker at arbeidsmarkedet har blitt noe strammere i takt med at det norske samfunnet får finanskrisen på avstand. Samtidig er erfaringene at Nordea Liv oppleves som en attraktiv arbeidsgiver og at det er god tilgang på relevant kompetanse til de fleste stillingskategorier. Sammenlignet med 2009 har det i 2010 vært flere nyrekrutteringer. Avgangen (turn over) av personell har også i 2010 vært lav, 1,9 prosent (1,0). Sykefraværet var totalt 2 351 dager (legemeldt) i 2010 (1.405). Dette gir et sykefravær på 4,1 prosent (2,5). Økningen i sykefravær skyldes i hovedsak langtidssykemeldte som er under oppfølging. Selskapet har kontinuerlig fokus på sykefravær og arbeider aktivt på mange plan for å holde sykefraværet lavt. Det gjennomføres et systematisk HMS-arbeid, og alle langtidssykmeldte blir fulgt tett opp av nærmeste leder. Forebyggende helsearbeid med fokus på fysisk aktivitet og god tilrettelegging av kontorarbeidsplassene inngår også som viktige elementer i HMS-arbeidet. Det arbeides med livsstilsprogram for å fange opp ansatte som har utviklet eller står i fare for å utvikle livsstilssykdommer. HR i samarbeid med Bedriftshelsetjenesten Hjelp24 understøtter disse prosessene. Nordea Liv er en inkluderende arbeidslivbedrift. Det er ikke registrert alvorlige skader eller ulykker relatert til ansatte i 2010. Nordea gjennomfører hvert år en omfattende arbeidsmiljøkartlegging, Employee Satisfaction Index (ESI), hvor de ansatte gir uttrykk for mange forhold i tilknytning til sin arbeidsplass. Undersøkelsen kartlegger blant annet hvordan de opplever sitt daglige arbeid, nærmeste ledelse, det fysiske arbeidsmiljø, samarbeid, utviklingsmuligheter, belønning etc. Resultatene blir fulgt opp med tiltak for å bedre på forhold der det er nødvendig, i tillegg til å tilrettelegge for å bevare et positivt resultat der ting fungerer godt. Utvikling for de siste 3 år 2010 2009 2008 Tilfredshet og motivasjon 71 69 71 Lojalitet 78 78 78 (scoringsskala fra 0-100): 9

Selskapets øverste ledelse har jevnlige møter med de tillitsvalgte via Samarbeidsutvalget (SU) og verneombud og bedriftshelsetjeneste via Arbeidsmiljøutvalget (AMU). Selskapet har ordninger for refusjon av kostnader til behandling av arbeidsrelatert muskelog skjelettproblem, samt en ordning for refusjon av kostnader ved kjøp av terminalbriller og helsekontroller. Det er lagt til rette for at ansatte kan få behandling av arbeidsrelaterte plager i selskapets egne lokaler. Fra 2011 er det etablert en behandlingsforsikring for alle ansatte. I 2010 er det gjennomført en omfattende ombygging av selskapets kontorarealer i Oslo og Bergen. En har fokusert på å utforme arealene optimalt med tanke på ventilasjon, lys og støyforhold. Samtlige ansatte har fått nye ergonomiske arbeidsplasser med blant annet elektrisk heve- og senkepult og alle ansatte sitter nå i et åpent miljø. Selskapets styre mener arbeidsmiljøet i selskapet er godt, noe som underbygges av resultater på arbeidsmiljøundersøkelsen og omfanget av sykefraværet. Likestilling og arbeidsstokk Nordea Liv har en tilfredsstillende fordeling av menn og kvinner i sin organisasjon. En demografisk oversikt gir følgende bilde (tall for 2009 i parentes): Totalt Kvinner Menn Antall medarbeidere 249 (247) 143 (142) 106 (105) Gjennomsnittsalder 42,8 (42,5) 42,9 (42,4) 42,8 (42,5) Gjennomsnittsansiennitet 10,8 (10,5) 11,1 (10,7) 10,3 (10,1) Ledere med personalansvar 38 (37) 12 (14) 26 (23) Ledergruppen består av 8 personer, hvorav 2 er kvinner. Arbeidstidsordningene i selskapet gir store muligheter for fleksibilitet og alle ansatte omfattes av vår fleksitidsordning. Selskapet fører en livsfaseorientert personalpolitikk ved å tilby våre ansatte fleksible arbeidsforhold. I dette inngår blant annet mulighet for redusert stilling for personer med stort omsorgsansvar, redusert arbeidstid og økt ferie for ansatte over 60 år. Fra fylte 64 år gis de ansatte mulighet for nedtrapping til 90 prosent stilling med full lønn. Ansatte opprettholder 100 prosent lønn under sykdom og permisjoner og tjener også opp fulle ferierettigheter i slike fraværsperioder. Nordea Liv tilrettelegger for like muligheter til fremgang og karriereutvikling i selskapet, uavhengig av kjønn, alder eller etnisk bakgrunn. Nordea er bevisst på å stimulere kvinnelige ansatte til videre karrieresatsing. Måten dette gjøres på er å tilby aktuelle kandidater utviklingsprogram i regi av eksterne leverandører og via kurs og program internt i Nordeakonsernet. Nordea Liv har som langsiktig målsetting at våre ansatte skal speile det samfunn vi lever og arbeider i, og de kunder som vi betjener. For å få dette til har vi de siste tre år, i samarbeid med NAV og ulike opplæringsbedrifter, åpnet opp for å ta imot personer med fremmedkulturell bakgrunn og tilby disse kandidatene relevant arbeidstrening i vår virksomhet. Så langt har fem NAV-kandidater deltatt i dette prosjektet, som har resultert i at en med fremmedkulturell bakgrunn er ansatt i fast stilling og to er ansatt i vikariater. Samarbeidsutvalget (SU) fungerer også som Likestillings- og diskrimineringsutvalg, og måls etting og tiltak knyttet til likestilling og diskriminering forankres og drøftes i dette organet. Kompetanse og utvikling Foruten kartleggingen og oppfølgingen som skjer i tilknytning til arbeidsmiljøundersøkelsen, gjennomføres det årlige medarbeidersamtaler, Performance Developement Dialog (PDD), mellom leder og ansatt. Når det gjelder utvikling gis det muligheter for å ta relevante kurs innen forsikring i regi av BI Forsikringsakademiet. Det er også flere medarbeidere som har gjennomført kurs i regi av Nordea Training and Development innen ledelse, coaching, motivasjon etc. og andre kurs innen økonomi og administrasjon ved NHH. Selskapet har et sterkt fokus på medarbeiderutvikling. Alle nyansatte gjennomfører et internt kursprogram (Nordea Liv Grunnopplæring) i tillegg til at de deltar på Grunnkurs i Forsikring gjennom BI Forsikringsakademiet. Den interne lederutviklingen har i 2009 og 2010 hatt særlig fokus på Coaching og Motivasjon. I tillegg har samtlige personer med lederansvar i 2010 gjennomført et HMS kurs. Utviklingstiltakene er blitt positivt tatt imot blant de ansatte. I 2009 ble det opprettet et Kompetanseforum, hvor alle de ulike enhetene i selskapet er representert. Kompetanseforum arbeider med å lage kompetanseplaner og spesifisere kompe tansekrav innen de ulike divisjonene og avdekke hvilke behov for utvikling som finnes. HR er ansvarlig for å koordinere disse aktivitetene, og sette de ulike utviklingstiltakene inn i en helhet på selskapsnivå. 10

Selskapets påvirkning av det ytre miljø Selskapets virksomhet påvirker ikke det ytre miljø utover det som er normalt for den aktivitet selskapet driver. Nordea Liv søker imidlertid å redusere forretningsdriftens belastning på miljøet gjennom kildesortering og utstrakt bruk av videokonferanser. Videoromkapasiteten er som et ledd i moderniseringene av kontorlokalene blitt økt med 75 prosent i 2010, noe som medfører vesentlig mindre reising mellom Bergen og Oslo. Fremtidsutsikter Nordea Liv oppnådde gode resultater i 2010, både markedsmessig og resultatmessig. Selskapet opplevde stor tilflytting og vekst i tjenestepensjonsmarkedet og i markedet for fripoliser. Stadig flere kunder tegner individuelle risikoforsikringsavtaler. Den nye pensjonsreformen ble innført umiddelbart etter utløpet av året, og har medført en enorm interesse for pensjonsspørsmål. Over tid vil det økte fokuset og de nye mulighetene som ligger i lovgivningen også medføre større interesse for individuell pensjonsplanlegging og sparing. I 2010 ble lovgivningen for tjenestepensjoner delvis tilpasset hovedlinjene i pensjonsreformen, men fremdeles arbeides det med sentrale spørsmål for tjenestepensjonsproduktene. Endringene som ble vedtatt i 2010 er i stor grad implementert i selskapets IT systemer. Det forventes stort arbeid med produkttilpasninger basert på de kommende endringer for tjenestepensjon, også med å gi råd til bedrifter om hvilke valg den enkelte bedrift må gjøre. Nordea Liv vil forsterke arbeidet med å forenkle produkter og forretningsmessige prosesser. Arbeidet med dette har gitt stor effekt både i forhold til kundetilfredshet og lønnsomhet. Integrasjon med de forretningsmessige prosessene hos distributører vil bli tillagt ekstra stor betydning. Finansmarkedet forventes å utvikle seg positivt i 2011 i takt med oppgangen i verdensøkonomien. Den største usikkerheten er knyttet til anstrengt gjelds- og budsjettsituasjon for en rekke stater, samt den politiske uroen i noen arabiske stater. Eiendomsmarkedet ser ut til å ha nådd bunnen, og forventes å utvikle seg positivt gjennom året. Nordea Liv har gjennom sine distribusjonsavtaler med Nordea Bank og Tryg stor tilgang til kunder med behov for selskapets produkter. Nordea Liv er godt posisjonert både kapitalog aktivaallokeringsmessig til å dra nytte av en videre oppgang i aksjemarkedet. Resultat og disponeringer Nordea Liv oppnådde et resultat på 392 millioner kroner før skatt. Selskapet har en skatteinntekt på 201 millioner kroner slik at resultatet etter skatt utgjør 593 millioner kroner. Styret i Nordea Liv foreslår at resultatet på 593 millioner kroner etter skatt disponeres som følger: Til annen egenkapital: Til riskoutjevningsfond: 588 millioner kroner 5 millioner kroner Fri egenkapital utgjør 2.361 millioner kroner per 31.12.2010. Bergen 21.03.2011 Styret i Livsforsikringselskapet Nordea Liv Norge AS Johan Sidenmark Olav Munch Bjørn Rasmussen Styrets leder Styrets nestleder Terje Askeland Ansatt valgt Jørund Vandvik Adm. Direktør 11

Resultatregnskap TEKNISK REGNSKAP FOR LIVSFORSIKRING Note 2010 2009 1. Premieinntekter 1.1 Forfalte premier, brutto 4 845 4 916 1.2 -Avgitte gjenforsikringspremier -88-68 1.3 Overføring av premiereserve fra andre forsikringsselskaper/pensjonskasser 9 1 360 1 828 Sum premieinntekter for egen regning 6 6 117 6 676 2. Netto inntekter fra investeringer i kollektivporteføljen 2.1 Inntekter fra investeringer i datterforetak, tilknyttede foretak og felleskontrollerte foretak 13 392 23 2.2 Renteinntekt og utbytte mv. på finansielle eiendeler 1 113 1 125 2.3 Netto driftsinntekt fra eiendom 0 220 2.4 Verdiendringer på investeringer 376 1 168 2.5 Realisert gevinst og tap på investeringer 230-436 Sum netto inntekter fra investeringer i kollektivporteføljen 6 2 111 2 100 3. Netto inntekter fra investeringer i investeringsvalgporteføljen 3.2 Renteinntekt og utbytte mv. på finansielle eiendeler 7 165 3.4 Verdiendringer på investeringer 573 1 447 3.5 Realisert gevinst og tap på investeringer 279-285 Sum netto inntekter fra investeringer i investeringsvalgporteføljen 6 859 1 327 4. Andre forsikringsrelaterte inntekter 6 93 60 5. Erstatninger 5.1 Utbetalte erstatninger 5.1.1 Brutto 8-2 844-2 354 5.1.2 -Gjenforsikringsandel av utbetalte erstatninger 20 25 5.2 Endring i erstatningsavsetninger 5.2.1 Brutto -16-12 5.2.2 -Endring av gjenforsikringsandel av erstatningsavsetninger 3-1 5.3 Overføring av premiereserve og tilleggsavsetninger til andre forsikringsselskaper/pensjonskasser 9-1 058-794 Sum erstatninger 6-3 895-3 136 6. Resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser - kontraktsfastsatte forpliktelser 6.1 Endring i premiereserve 6.1.1 Til (fra) premiereserve, brutto -1 266-2 463 6.1.2 -Endring i gjenforsikringsandel av premiereserven 1 2 6.2 Endring i tilleggsavsetninger -193-299 6.3 Endring i kursreguleringsfond -346-445 6.4 Endring i premiefond, innskuddsfond og pensjonistenes overskuddsfond -29-36 6.5 Til (fra) tekniske avsetninger for skadeforsikringsvirksomheten -5-5 6.6 Overføring av tilleggsavsetninger fra andre forsikringsselskaper/pensjonskasser 9 20 26 Sum resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser - kontraktsfastsatte forpliktelser 6-1 818-3 220 12

TEKNISK REGNSKAP FOR LIVSFORSIKRING Note 2010 2009 7. Resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser - særskilt investeringsportefølje 7.1 Endring i premiereserven -2 348-2 815 Sum resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser - særskilt investeringsportefølje 6-2 348-2 815 8. Midler tilordnet forsikringskontraktene kontraktsfastsatte forpliktelser 8.1 Overskudd på avkastningsresultatet -229-111 8.2 Risikoresultat tilordnet forsikringskontraktene -25-46 8.3 Annen tilordning av overskudd -37-18 Sum midler tilordnet forsikringskontraktene kontraktsfastsatte forpliktelser 6-291 -175 9. Forsikringsrelaterte driftskostnader 9.1 Forvaltningskostnader -42-32 9.2 Salgskostnader 20-165 -166 9.4 Forsikringsrelaterte administrasjonskostnader (inkl. provisjoner for mottatt gjenforsikring) -316-295 Sum forsikringsrelaterte driftskostnader 6-523 -493 10. Andre forsikringsrelaterte kostnader 6-4 -15 11. Resultat av teknisk regnskap 6 301 310 IKKE-TEKNISK REGNSKAP 12. Netto inntekter fra investeringer i selskapsporteføljen 12.2 Renteinntekt og utbytte mv. på finansielle eiendeler 111 143 12.4 Verdiendringer på investeringer 24 16 12.5 Realisert gevinst og tap på investeringer -25-41 Sum netto inntekter fra investeringer i selskapsporteføljen 110 118 13. Andre inntekter 0 0 14. Forvaltningskostnader og andre kostnader knyttet til selskapsporteføljen 14.1 Forvaltningskostnader -4-2 14.2 Andre kostnader 23-15 -16 15. Resultat av ikke-teknisk regnskap 91 100 16. Resultat før skattekostnad 392 410 17. Skattekostnader 26 201-193 18. Resultat før andre resultatkomponenter 593 217 19. Andre resultatkomponenter 0 0 20. TOTALRESULTAT 593 217 Resultat per aksje i hele NOK 87 32 13

Balanse EIENDELER Note 2010 2009 EIENDELER I SELSKAPSPORTEFØLJEN 1. Immaterielle eiendeler 1.2 Andre immaterielle eiendeler 18 154 124 Sum immaterielle eiendeler 154 124 2. Investeringer 2.4 Finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi 2.4.1 Aksjer og andeler (inkl. aksjer og andeler målt til kost) 11, 14 6 5 2.4.2 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 11 3 192 2 715 2.4.3 Utlån og fordringer 3 4 Sum investeringer 3 201 2 724 4. Fordringer 4.1 Fordringer i forbindelse med direkte forretninger 11 83 29 4.3 Andre fordringer 73 95 Sum fordringer 156 124 5. Andre eiendeler 5.1 Anlegg og utstyr 18 19 15 5.2 Kasse, bank 82 139 5.3 Eiendeler vedr. skatt 26 11 0 Sum andre eiendeler 112 154 6. Forskuddsbetalte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Sum eiendeler i selskapsporteføljen 3 623 3 126 EIENDELER I KUNDEPORTEFØLJENE 7. Investeringer i kollektivporteføljen 7.1 Bygninger og andre faste eiendommer 7.1.1 Investeringseiendommer 11, 16 0 3 195 7.1.2 Eierbenyttet eiendom 11, 16 0 175 7.2 Datterforetak, tilknyttede foretak og felleskontrollerte foretak 7.2.1 Aksjer og andeler i datterforetak, tilknyttede foretak og felleskontrollerte foretak 11, 13 7 578 3 862 7.3 Finansielle eiendeler som måles til amortisert kost 7.3.1 Investeringer som holdes til forfall 11 12 740 13 821 7.3.2 Utlån og fordringer 4 797 1 695 7.4 Finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi 7.4.1 Aksjer og andeler (inkl. aksjer og andeler målt til kost) 11, 14 4 173 3 691 7.4.2 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning 11 8 725 9 810 7.4.4 Finansielle derivater 112 13 7.4.5 Andre finansielle eiendeler 11 509 288 Sum investeringer i kollektivporteføljen 38 634 36 550 7a Gjenforsikringsandel av forsikringsforpliktelser i kollektivporteføljen 51 47 8. Investeringer i investeringsvalgporteføljen 8.4 Finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi 8.4.1 Aksjer og andeler (inkl. aksjer og andeler målt til kost) 11, 14 9 658 7 313 8.4.5 Andre finansielle eiendeler 11 334 331 Sum investeringer i investeringsvalgporteføljen 9 992 7 644 Sum eiendeler i kundeporteføljene 48 626 44 194 SUM EIENDELER 52 300 47 367 14

EGENKAPITAL OG FORPLIKTELSER Note 2010 2009 9. Innskutt egenkapital 9.1 Selskapskapital 9.1.1 Aksjekapital 19 680 680 9.2 Overkursfond 449 449 Sum innskutt egenkapital 1 129 1 129 10. Opptjent egenkapital 10.1.3 Risikoutjevningsfond 67 62 10.2 Annen opptjent egenkapital 2 361 1 784 Sum opptjent egenkapital 2 428 1 846 Sum egenkapital 3 557 2 975 11. Ansvarlig lånekapital mv. 11.1 Evigvarende ansvarlig lånekapital 390 390 Sum ansvarlig lånekapital mv. 23, 27 390 390 12. Forsikringsforpliktelser i livsforsikring - kontraktsfastsatte forpliktelser 12.1 Premiereserve 34 752 33 352 12.2 Tilleggsavsetninger 764 578 12.3 Kursreguleringsfond 791 445 12.4 Erstatningsavsetning 351 336 12.5 Premiefond, innskuddsfond og pensjonistenes overskuddsfond 1 221 1 123 12.6 Andre tekniske avsetninger for skadeforsikringsvirksomheten 36 30 Sum forsikringsforpliktelser i livsforsikring - kontraktsfastsatte forpliktelser 2,3,4 37 915 35 864 13. Forsikringsforpliktelser i livsforsikring - særskilt investeringsportefølje 13.1 Premiereserve 9 989 7 642 13.2 Supplerende avsetninger 2 2 13.4 Erstatningsavsetning 1 0 Sum forsikringsforpliktelser i livsforsikring - særskilt investeringsportefølje 3,5 9 992 7 644 14. Avsetninger for forpliktelser 14.1 Pensjonsforpliktelser o.l. 21 2 34 14.2.1 Forpliktelser ved periodeskatt 26 0 102 14.2.2 Forpliktelser ved utsatt skatt 26 0 101 14.3 Andre avsetninger for forpliktelser 64 42 Sum avsetninger for forpliktelser 11 66 279 15. Premiedepot fra gjenforsikringsselskaper 11 1 1 16. Forpliktelser 16.1 Forpliktelser i forbindelse med direkte forsikring 30 53 16.2 Forpliktelser i forbindelse med gjenforsikring 49 64 16.5 Andre forpliktelser 28 239 58 Sum forpliktelser 11 318 176 17. Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter 17.2 Andre påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter 62 39 Sum påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter 11 62 39 SUM EGENKAPITAL OG FORPLIKTELSER 52 300 47 367 Bergen, 21.03.2011 Styret i Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Johan Sidenmark Olav Munch Bjørn Rasmussen Styrets leder Styrets nestleder Terje Askeland Ansatt valgt Jørund Vandvik Adm. Direktør Endringer i egenkapital Risiko Adm. Annen Sum Aksjekapital Overkursfond utjevningsfond avsetning egenkapital egenkapital Per 01.01. 680 449 62 6 1 778 2 975 Årets resultat (totalresultat) 0 0 5 0 588 593 Kapitalnedsettelse -6-5 0 0 0-11 Kapitalforhøyelse 6 5 0 0 0 11 Avgitt konsernbidrag 0 0 0 0-11 -11 Per 31.12. 680 449 67 6 2 355 3 557 15

Noter til regnskap 1 Regnskapsprinsipper GENERELT Regnskapene er satt opp i samsvar med forskrift om årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper (FOR 1998-12-16, nr 1241). Dette innebærer at International Financial Reporting Standards (IFRS) er benyttet som utgangspunkt med de unntak og opsjoner til å anvende deler av forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (FOR 2008-01-21, nr 57) som er angitt i årsregnskapsforskriften. Beløp i notene presenteres i millioner kroner. Det er utarbeidet sammenligningstall i notene i den grad sammenlignbare tall er tilgjengelig og det anses hensiktsmessig. Til virkelig verdi over resultatet Et finansielt instrument klassifiseres som til virkelig verdi over resultatet dersom det ved førstegangsinnregning er øremerket til dette, eller holdes for omsetning. Selskapet har en investeringsportefølje som er øremerket til virkelig verdi ved førstegangsinnregning, og som løpende styres og måles til virkelig verdi. Dette er i tråd med styrets godkjente risiko- og investeringsstrategi og informasjon basert på virkelig verdi rapporteres regelmessig til konsernledelsen og styret. Instrumentene måles til virkelig verdi, og endringer i verdien innregnes i resultatet. 16 Regnskapet skal godkjennes av generalforsamlingen i Nordea Liv før det ansees som avlagt. Regnskapet er utarbeidet på grunnlag av historisk kost, med følgende unntak: Derivater måles til virkelig verdi Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet måles til virkelig verdi Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg måles til virkelig verdi Investeringseiendommer måles til virkelig verdi FINANSIELLE EIENDELER Finansielle eiendeler innregnes i balansen når selskapet blir part i instrumentets kontraktsmessige betingelser. Alminnelige kjøp og salg av finansielle instrumenter er regnskapsført på transaksjonsdagen. Alle finansielle instrumenter som ikke inngår i kategorien til virkelig verdi over resultatet, innregnes første gang til virkelig verdi med tillegg av de transaksjonsutgiftene som er direkte henførbare til anskaffelsen eller utstedelsen av den finansielle eiendelen. Finansielle instrumenter i kategorien virkelig verdi med verdiendringer over resultatet innregnes uten hensyn til transaksjonskostnader. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen utløper, eller når foretaket overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all, eller tilnærmet all, risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres. Finansielle eiendeler klassifiseres i en av de følgende kategorier: Til virkelig verdi over resultatet Tilgjengelig for salg Investeringer som holdes til forfall/ amortisert kostnad Utlån og fordringer Derivater Tilgjengelig for salg Verdipapirer i kategorien tilgjengelige for salg er ikke-derivative finansielle eiendeler som selskapet har valgt å plassere i denne kategorien, eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. Verdipapirer i denne kategorien måles til virkelig verdi, og endringen i virkelig verdi innregnes i resultatet under andre resultatkomponenter. Utlån og fordringer Utlån og fordringer er ikke-derivative finansielle eiendeler med betalinger som er faste, eller lar seg fastsette og som ikke blir notert i et aktivt marked. Utlån og fordringer måles til amortisert kost etter effektiv rentes metode. Investeringer som holdes til forfall Investeringer som holdes til forfall er ikkederivative finansielle eiendeler med betalinger som er faste eller lar seg fastsette, har en fast forfallsdato, og som foretaket har en positiv intensjon om og evne til å holde til forfall, med unntak for de som foretaket ved førstegangs innregning øremerkes til virkelig verdi over resultatet samt de som oppfyller definisjonen av utlån og fordringer. Investeringer som holdes til forfall måles til amortisert kost etter effektiv rentes metode. Derivater Selskapet benytter forskjellige finansielle instrumenter i den normale verdipapirvirksomheten, samt til styring av selskapets valutaog renteeksponering. Derivater regnskapsføres i kategorien virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Verdien av derivatene klassifiseres henholdsvis som en eiendel eller som forpliktelse. Finansielle derivater vurderes til virkelig verdi med utgangspunkt i direkte observerbare markeds verdier for instrumenter hvor disse er tilgjengelig i et likvid marked. Dersom markedsverdier ikke er direkte tilgjengelig, benyttes

allment aksepterte matematiske metoder og underliggende observerbare markedsdata som grunnlag for beregning av markedsverdier. Selskapet benytter ikke sikringsbokføring etter IAS 39. Virkelig verdi Virkelig verdi er det beløp en eiendel kan omsettes for eller en forpliktelse gjøres opp med i en transaksjon på armlengdes avstand mellom velinformerte, frivillige parter. For finansielle eiendeler som er notert på børs eller annen regulert markedsplass, settes virkelig verdi til kjøpskurs siste handelsdag frem til og med balansedagen. For en eiendel som skal avhendes, eller en forpliktelse som innehas, settes virkelig verdi til salgskurs. Dersom markedet for et finansielt instrument ikke er aktivt, fastsettes virkelig verdi ved hjelp av verdsettingsmetoder. Verdsettingsmetoder omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte, frivillige parter dersom slike er tilgjengelige, henvisning til løpende virkelig verdi av et annet instrument som praktisk talt er det samme, diskontert kontantstrømsberegning og opsjonsprisingsmodeller. Dersom det finnes verdsettingsmetode som til vanlig brukes av markedsaktørene for å prissette instrumentet, og denne teknikken har vist seg å gi pålitelige estimater av priser oppnådd i faktiske markedstransaksjoner, benyttes denne metoden. Forutsetningene benyttet i verdsettingsmetoden er hovedsakelig observerbare, men kan i enkelte tilfelle være basert på skjønn. For unoterte gjeldsinstrumenter er verdsettelsen basert på kontraktsfestede kontantstrømmer, observerbare rentekurver og estimert kredittspread for de relevante utstedelsene. Amortisert kost Etter førstegangsinnregning måles investeringer som holdes til forfall, utlån og fordringer og finansielle forpliktelser som ikke måles til virkelig verdi til amortisert kost ved hjelp av effektiv rentes metode. Ved beregning av effektiv rente estimeres fremtidige kontantstrømmer, og alle kontraktsmessige vilkår ved det finansielle instrumentet tas i betraktning. Honorarer betalt eller mottatt mellom partene i kontrakten og transaksjonskostnader som kan henføres direkte til transaksjonen, inngår som en komponent ved fastsettelsen av den effektive renten. Verdifall For finansielle eiendeler som ikke måles til virkelig verdi, foretas det på balansedagen en vurdering av hvorvidt det finnes objektive indikatorer for verdiforringelse av den enkelte finansielle eiendel eller en gruppe av ensartede finansielle eiendeler. Ved vurderingen av om det foreligger verdiforringelse legges det vekt på hvorvidt utsteder/debitor har vesentlige finansielle vanskeligheter, om det foreligger kontraktsbrudd, herunder mislighold, om det er sannsynlig at skyldner går konkurs, om det ikke lenger finnes et aktivt marked for eiendelen på grunn av finansielle vanskeligheter eller om det observeres målbar nedgang i forventet kontantstrøm fra en gruppe finansielle eiendeler. Vurderingen baseres utelukkende på historiske forhold. Framtidige hendelser vurderes ikke uansett grad av sannsynlighet. Dersom det fore - ligger objektive bevis foretas det nedskrivning. Nedskrivningen beregnes ved å sammenligne ny forventet kontantstrøm med opprinnelig kontantstrøm diskontert med henholdsvis opprinnelig effektiv rente (for eiendeler med fast rente) eller med effektiv rente på måletidspunktet (for eiendeler med flytende rente). Tap for verdifall reverseres dersom reverserningen objektivt kan knyttes til hendelse som finner sted etter at tapet ble innregnet. Andeler i datterselskaper og felles kontrollert virksomhet Eiendommene i Nordea Liv eies gjennom datter selskaper og felleskontrollerte selskaper med ulik selskapsform (AS, ANS, DA). Selskaper med eierandel over 50 % eller bestemmende innflytelse er vurdert til virkelig verdi etter IAS 39 i samsvar med årsregnskapsforskriften. Det vil si at samtlige eiendeler og forpliktelser i disse selskapene inklusive eiendommene er vurdert til markedsverdi. Ansvarlig lånekapital Den ansvarlige lånekapitalen klassifiseres som annen finansiell gjeld og er gitt i norske kroner. Rentekostnader for de ansvarlige lånene innregnes etter amortisert kost ved bruk av effektiv rentes metode. Omregning av utenlandsk valuta Balanseposter omregnes til balansedagens kurs, mens resultatposter omregnes til kursene på transaksjonstidspunktet. FORSIKRINGSMESSIGE FORHOLD Innregning av inntekter og kostnader Forsikringspremier og erstatninger inntekts-/ kostnadsføres med de beløp som forfaller i året netto for avgitt gjenforsikring. Periodisering av opptjent premie ivaretas ved avsetning til premie reserve i forsikringsfondet. 17

Overføring av premiereserve (flytting) i livsforsikring Flytting i livsforsikring fremkommer av regnskapslinjene Overføring av premiereserve fra andre forsikringsselskaper/pensjonskasser og Overføring av premiereserve og tilleggsavsetninger til andre forsikringsselskaper/ pensjonskasser. Innregning i resultatet skjer på det tidspunktet risikoen overføres. På samme tidspunkt reduseres/økes premiereserven i forsikringsfondet tilsvarende. Flyttebeløpet inkluderer også kontraktenes andel av tilleggsavsetning, kursreserver og årets resultat. Tilflyttede tilleggsavsetninger vises ikke under premieinntekter, men under posten tilleggsavsetninger under endringer i forsikringsmessige avsetninger. Premiereserve Premiereserven er beregnet i samsvar med Forsikringsvirksomhetsloven. Premiereserven utgjør kontantverdien av selskapets forpliktelser i henhold til de enkelte forsikringsavtaler, med fradrag for kontantverdien av fremtidige avtalte premier. Ved beregningene tas det hensyn til den fastsatte dødelighet og uførhet blant de forsikrede som er lagt til grunn i de respektive premietariffer. Administrasjonsreserve Administrasjonsreserve er lovbestemt avsetning innen kollektiv rente- og pensjonsforsikring til dekning av fremtidige kostnader for fullt betalte forsikringer. Administrasjonsreserven inngår i premiereserven. Tilleggsavsetning Tilleggsavsetning omfatter betinget kundetildelt avsetning som inngår i forsikringsfondet etter forskrift gitt av Finanstilsynet. Avsetningen kan benyttes til styrking av forsikringskontraktene dersom selskapets avkastning ikke er tilstrekkelig til å dekke rentegarantien i kontraktene. Premiefond, innskuddsfond og pensjonistenes overskuddsfond Premie- og innskuddsfond er forsikringstakers konto for forskuddsbetalte premier og innskudd etter skatteloven. Pensjonistenes overskuddsfond er fond for overskudd tilordnet premiereserve knyttet til pensjoner under utbetaling. Erstatningsavsetning Erstatningsavsetning består av avsetning for erstatninger som er inntruffet, men ikke meldt til selskapet og erstatningstilfeller som er meldt, men ikke ferdigbehandlet eller oppgjort. Kursreguleringsfond Avsetning for eventuelle netto merverdier utover kostpris på finansielle omløpsmidler i kollektivporteføljen tillegges kursreguleringsfond. Dette inkluderer aksjer, obligasjoner og tilhørende derivater samt urealisert gevinst/tap på valuta terminkontrakter på balansedagen. Andel av reserven tildeles forsikringstakerne ved opphør eller flytting etter forskrift gitt av Finanstilsynet. Gjenforsikringsdepoter På mottatt gjenforsikring avsetter enkelte gjenforsikringsselskaper kontantdepoter (Gjenforsikringsdepoter) tilsvarende utestående skadereserver. Kontantdepotene reduseres eller økes i takt med endring i utestående skade reserver. Gjenforsikringsdepoter bokføres som fordring i balansen. ANNET Egenkapital Egenkapital består av innskutt kapital som aksjekapital og overkursfond, og opptjent egenkapital inkludert risikoutjevningsfond og administrasjonsavsetning (se beskrevet under). Risikoutjevningsfond Risikoutjevningsfondet har som formål å absorbere svingninger i risikoresultatet over tid. Avsetningen anses ikke å være knyttet til selskapets forsikringsrisiko for eksisterende eller fremtidige kunder og klassifiseres som opptjent egenkapital. Administrasjonsavsetning Administrasjonsavsetning skal dekke kostnader ved skadeoppgjør etter eventuell avvikling av selskapet. Avsetningen anses ikke å være knyttet til selskapets forsikringsrisiko for eksisterende kunder og er klassifisert under annen opptjent egenkapital. Eiendom, anlegg og utstyr Investeringseiendommene vurderes til virkelig verdi. Endringer i verdi innregnes i resultatet. I mangel av sammenlignbare markedspriser på eiendommer, benyttes anerkjente verdivurderingsmetoder for å verdsette eiendommene. Hovedvekten er lagt på kontantstrømsverdimetoden, der hver eiendom vurderes individuelt ved at antatt fremtidig netto inntektsstrøm neddiskonteres med avkastningskravet for den enkelte investering. En sentral parameter i verdivurderingen blir dermed det langsiktige avkastningskravet for den enkelte eiendom. Andre verdivurderingsmetoder er også benyttet for å underbygge verdifastsettelsen. Driftsmidler vurderes til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger, med unntak av eiendom som ikke avskrives i Livselskaper. Om virkelig verdi av et driftsmiddel faller under bokført verdi og verdifallet 18

ikke forventes å være forbigående, nedskrives driftsmidlet tilsvarende verdifallet. Nedskrivning reverseres om grunnlaget for nedskrivning ikke lengre er til stede. Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler er egenutviklede It-løsninger. Immaterielle eiendeler vurderes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger. Det foretas årlige nedskrivningstester ved indikasjon på verdifall av de balanseførte verdiene av løsningene. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/skattefordel. Betalbar skatt Betalbar skatt er skatt basert på skattemessig resultat for året. Utsatt skatt Utsatt skatt beregnes på grunnlag av forskjeller mellom balanseført beløp for eiendeler og forpliktelser i regnskapet og det tilsvarende skattegrunnlaget benyttet for å beregne skattbar inntekt. Utsatt skatteforpliktelse innregnes for alle skatteøkende midlertidige forskjeller, mens utsatt skattefordel innregnes for alle skattereduserende midlertidige forskjeller i den grad det er sannsynlig at det oppstår fremtidige skattepliktige inntekter som de skattereduserende midlertidige forskjeller kan utnyttes mot. Pensjonsforpliktelser/pensjonskostnader Selskapet presenterer både forsikringsdekkede og udekkede pensjonsforpliktelser overfor egne ansatte i overensstemmelse med Forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (Forenklingsforskriften). Brutto pensjonsforpliktelse er nåverdien av opptjente pensjonsrettigheter basert på aktuarmessige beregninger og aktuarielle forutsetninger. Pensjonsmidler er vurdert til markedsverdi. Periodens netto pensjonskostnad består av årets påløpte pensjonsrettigheter og resultatførte estimatavvik, fratrukket årets avkastning på pensjonsmidlene. Netto pensjonsforpliktelse (brutto pensjonsforpliktelse fratrukket pensjonsmidler) er klassi fisert som gjeld. Det er avsatt arbeidsgiveravgift på netto bokført pensjonsforpliktelse. Virkningen av endringer i aktuarielle forutsetninger, samt avvik mellom faktisk og forventet avkastning på pensjonsmidlene, blir amortisert over 10 år i den grad de overstiger 10 % av den største av pensjons- forpliktelsen og pensjonsmidlene (korridor). Virkningen av endringer i pensjonsplanene blir løpende resultatført. BRUK AV ESTIMATER Utarbeidelsen av regnskapet i samsvar med årsregnskapsforskriften for forsikringsselskaper, herunder anvendelse av de valgte regnskapsprinsipper innebærer at ledelsen må foreta vurderinger, utarbeide estimater og anvende forutsetninger som påvirker balanseført verdi av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimatene baseres på historiske erfaringer og faktorer som er vurdert å være forsvarlige basert på underliggende forhold. Faktiske tall kan avvike fra de anvendte estimatene. Estimater og tilhørende forutsetninger blir gjennomgått regelmessig. Endringer i estimater innregnes i den perioden estimatene endres. Poster hvor estimater og vurderinger kan gi vesentlig justering av balanseført verdi er kommentert nedenfor. Tap på finansielle eiendeler For finansielle eiendeler som ikke er innregnet til virkelig verdi vurderes det på hver balansedag om det finnes objektive indikasjoner på at de finansielle eiendelene har falt i verdi. Virkelig verdi på finansielle eiendeler Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved hjelp av allment aksepterte verdsettelsesteknikker. Forsikringstekniske avsetninger Den vesentligste risiko er knyttet til hendelsene dødsfall og uførhet. Det vil videre være risiko til fastsettelse av estimater både for meldte skader (RBNS) og ikke meldte skader (IBNR). Det vises til note 2 om forsikringsrisiko. Investeringseiendommer Eiendommene verdsettes til virkelig verdi. Verdifastsettelsen er basert på interne prisingsmodeller hvor det blant annet tas utgangspunkt i estimater for netto leieinntekter og avkastningskrav. Endringer i avkastningskrav vil kunne gi vesentlige utslag i eiendomsverdiene. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Ved indikasjon på verdifall foretas det nedskrivningstest for å kontrollere om bokført verdi for driftsmidler og immaterielle eiendeler er tilstede. Det foreligger usikkerhet knyttet til estimat av kontantstrømmer og diskonteringsfaktor i forbindelse med beregning av gjenvinn bart beløp. 19

2 Styring av forsikringsrisiko Generelt Forsikringsrisikoen består av risiko for at en fremtidig definert hendelse, som selskapet gjennom avtaler med kunder har forpliktet seg til å yte økonomisk vederlag for, inntreffer. For sikringsrisikoen er knyttet til usikkerhet i estimater for levealder samt forskjellige former for uførhet. Nordea Livs hovedprodukter er: Tjenestepensjon til private bedrifter Pensjonsspareprodukter Risikodekninger til privatpersoner Selskapet tilbyr spare-, døds- og uføreprodukter til både individual- og bedriftsmarkedet. I tillegg tilbys dekninger ved alvorlige sykdommer til individualmarkedet. Gjennom aktiv bruk av reassuranse styres maksimalt egenregningsnivå og udekket risiko på både enkeltliv og bestand. Kontroll og oppfølging av forsikringsrisiko Selskapets policy for risikoovertakelse er regulert i egen rutine. Risikoovertakelse på individuelle og kollektive avtaler på mindre enn fem liv, skjer gjennom avgivelse og bedømmelse av egenerklæringer (helseerklæringer) som beskriver alder, kjønn, helse, familiehistorie, yrke, inntekt, med mer som kan ha innflytelse på risikovurderingen. Etter behov søkes bistand hos egen hovedlege, reassurandør, NAV, konkurrenter, lege/ sykehus eller ved samarbeid med bransjens eget vurderingsprogram ( Nemnden for helsebedømmelse ). Om det ikke innkommer tilstrekkelige opplysninger, eller innhentede opplysninger ikke finnes tilfredsstillende, så avvises risikoen. Skjematur og vilkår kvalitetssikres kontinuerlig mht innhold, aktualitet og korrekthet av egne oppnevnte produktansvarlige. Erstatningsbehandlingen både innenfor individual- og bedriftsmarkedet er nøye regulert av oppgjørsrutiner som skal sikre en høy kvalitet. Oppgjørsavdelingene samarbeider tett med risikoavdelingen og innhenter mye av de samme opplysningene til hjelp i vurdering av om en erstatningssak er berettiget. Dersom selskapet har mistanke om svik, benyttes også særskilte profesjonelle utredere. Forsikringsrisikoen analyseres månedlig ved hjelp av elementanalysen. Der brytes regnskapet ned på de tre elementene risiko-, administrasjonog renteresultat. Dette gjøres for delbransjene og for de viktigste produktene, helt ned på produkt og dekningstype. På den måten har selskapet en løpende kontroll på lønnsomheten og tarifferingen, slik at tiltak kan settes inn dersom en negativ trend utvikler seg innenfor et produkt eller dekningstype. Rentegaranti Av tabell 1 under, ser vi hvordan gjennomsnittlig grunnlagsrente fordeler seg innenfor de ulike overskuddsregimene. I tabell 2 er premiereservene fordelt på de ulike grunnlagsrentene innenfor de samme overskuddsregimene. Gjennomsnittsrenten for forsikringsporteføljen er 3,49 prosent, mens garantert rente på nye avtaler er maksimalt 2,5 prosent. 1. Gjennomsnittlig grunnlagsrente Overskuddsmodell Overskuddsmodell etter Overskuddsmodell etter etter modifiserte Overskuddsmodell etter nye regler (Livrenter) nye regler (YTP) regler (Fripoliser) tidligere gjeldende regler Gjennomsnitt grunnlagsrente 2,11 % 3,38 % 3,68 % 3,50 % 2. prosentvis fordeling av premiereserver på grunnlagsrente Overskuddsmodell Overskuddsmodell etter Overskuddsmodell etter etter modifiserte Overskuddsmodell etter Grunnlagsrente nye regler (Livrenter) nye regler (YTP) regler (Fripoliser) tidligere gjeldende regler 1,60 % 1,9 % 2,75 % 4,7 % 0,7 % 1,7 % 3,00 % 20,8 % 11,2 % 7,7 % 4,00 % 17,9 % 25,9 % 6,9 % >4,00 % 0,6 % 20