Godkjenning av referat fra styremøte 05/15, 30. sept

Godkjent referat fra forrige møte, HS møte 06/15, 11. nov HS-møte 67/2015 Godkjenning av referat fra styremøte 05/15, 30. sept Til: Fra: Hovedstyret Adm. direktør Utkast til referat fra styrets møte 30. september ble sendt styret 16. oktober med merknadsfrist 23. oktober 2015. Noen få kommentarer er innarbeidet i referatet; - notert at Mette H. Hansen deltok på skype fra Taiwan, - Sak 59/14, Ole Ringdal gikk ut på SFI nr 4, DrillWell. Forslag til vedtak: Utkast til referat fra Hovedstyrets møte 5/15, 30. september, godkjennes

Godkjent referat HS-møte 5/2015 Norges forskningsråds hovedstyre Dato: Torsdag 30. september 2015, kl. 10:00 16:00 Sted: Lysaker (Drammensveien 288) Til stede: Forfall: Henrik O. Madsen (leder) Gunnar Bovim (leder divisjonsstyret for samfunn og helse) Eli Aamot (leder, divisjonsstyret for innovasjon) Sverre Gotaas (leder divisjonsstyret for energi, ressurser og miljø) Anne Lise Fimreite (leder, divisjonsstyret for vitenskap) Mette Halskov Hansen på skype fra Taiwan Jarle Møen Øyvind Fylling-Jensen Ane Marte Rasmussen (ansattes representant) Marianne Synnes (1. vara) Ole Ringdal (2. varamedlem) Svein Olav Nås, (ansattes 1. vararepresentant) Edel Oddny Elvevoll (nestleder) Tilstede fra administrasjonen: Arvid Hallén, adm. direktør Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør Innovasjon Anders Hanneborg, divisjonsdirektør Vitenskap Fridtjof Unander, divisjonsdirektør Energi, ressurser og miljø Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Samfunn og helse Tove Karin Stølen, divisjonsdirektør Administrasjon Jorunn Voll, kommunikasjonsdirektør Randi Søgnen, direktør stab Kristin Oxley, referent Bjørn Skavlan (sak 58, 59, 60, 61, 62) Nina Hedlund (sak 58) Tone Vislie (sak 58) Trine Tengbom (sak 58) Liv-Jorunn Jenssen (sak 59) Tom Espen Møller (sak 62)

Sak HS 53/15 Godkjenning av sakslisten Det var ingen merknader til innkallingen eller sakslisten. Sakslisten godkjennes. Sak HS 54/15 Godkjenning av referat fra styremøte 4/15, 18. juni vedleg I vedtaket i sak HS 47/15 Styreutvalg for internasjonale saker (18.6.2015) heter det: Styreutvalget skal bestå av ett medlem med personlig varamedlem fra hvert av divisjonsstyrene samt ett medlem fra Hovedstyret. Hovedstyrets leder oppnevner medlemmet fra Hovedstyret. Adm. dir. informerte om at vedtaket vil revideres for å reflektere navnene på medlemmene i utvalget. Det ble i den forbindelse informert om at Hovedstyrets leder har oppnevnt Mette Halskov Hansen som HS' medlem i utvalget for perioden 1.7.2015-31.5.2019. Det ble etterlyst en oppdatering på Sak HS 41/15 Orienteringer; Budsjettkutt for utviklingsforskning. Foreløpige signaler fra politisk hold antyder at kuttet i forskning rettet mot Kina, India og Latin Amerika vil bli forsøkt reversert neste år, eventuelt vil programmene forlenges. Det er ikke kommet signaler om at det vil komme ytterligere bevilgninger til utviklingsforskning. Utlysninger innen GLOBVAC programmet er satt på vent etter signaler fra NORAD om at det er ønskelig å avvente den igangsatte midtveisevalueringen av programmet før ytterligere utlysninger publiseres. Referatet fra styremøte 4/15, 18. juni godkjennes. Sak HS 55/15 Spørsmål om habilitet Flere av styrets medlemmer indikerte at de var inhabile i saken om SFI. Man gikk gjennom en liste utarbeidet av Forskningsrådets administrasjon av hvem som var inhabile i forhold til hvert enkelt senter og avstemte denne med medlemmenes egne vurderinger av habilitet. Flere medlemmer er inhabile i Sak 59 og behandlingen legges opp slik at man gjør vedtak i hver enkeltsak. For hver enkeltsak refereres det hvem som er inhabile og disse forlater rommet under behandlingen. Sak HS 56/15 Orienteringer Forskningsrådets festaften ble avholdt 23. september, ledet av Erik Wold. I den forbindelse ble Forskningsrådets priser delt ut; Kreftforsker Harald Stenmark fikk Forskningsrådets pris for fremragende forskning, Borregaard fikk Innovasjonsprisen 2015, og forsker og jurist Anine Kierulf fikk årets formidlingspris. Det ble også organisert et mindre arrangement umiddelbart i forkant av festaftenen som hadde samspill mellom akademia og næringsliv som tema. 2

Forskningsrådet arrangerte 18/6 en innspillskonferanse om forskning om terrorisme og ekstremisme. Dette er et tema Rådet har arbeidet med i noe tid og det forslås vekst på 2016-budsjettet. I tillegg har Forskningsrådet fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å lyse ut midler til å følge opp et forskningssenter om høyreekstremisme i forbindelse med 22.juli-senteret, med en årlig bevilgning på 10 mill. kroner (5 mill. kroner i 2015). Forskningsrådet har fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å forvalte en satsing på intervensjonsstudier i skolen. Temaet er effekt av økt lærertetthet og samlet ramme for en 5 årsperiode (2016-2020) er 480 mill. kroner. Det aller mest av dette er selve intervensjonen (lønn til flere lærere). Forskningsrådet i samarbeid med Komiteen for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (KiF-komiteen) arrangerte 4.-5. juni en stor konferanse med internasjonale innledere om kjønnsperspektiver i forskning. Denne satte søkelys på at kjønnsperspektiver er helt avgjørende for kvalitet og relevans på mange fagfelt også innen realfag, teknologi og medisin. Den forskningsbaserte evalueringen (forvaltet av Forskningsrådet) av det norske mammografiprogrammet ble overlevert Helse- og omsorgsdepartementet 5. juni. Evalueringen konkluderer med at målet om 30 prosent redusert dødelighet av brystkreft nesten er nådd blant kvinner som inviteres til screening. Rapporten sier også at for hver kvinne som blir reddet ved hjelp av screening, blir 5 kvinner overdiagnostisert. Rapporten har vært omtalt i en rekke aviser og nyhetssaker (bl.a. Aftenposten, NRK dagsnytt, NRK radio her og nå, P4, Dagsnytt 18, Dagens medisin). Ti-års jubileumsfest for BIA-programmet ble arrangert 23. september. BIA har vært høyt prioritert i budsjettforslagene de siste årene. Et sentralt budskap fra arrangementet var at effektanalyser foretatt gjennom lengre tid viser at en krone fra BIA utløser 2 kroner fra næringslivet og utløser samlet 7 kroner i verdiskapning. Samarbeid med Innovasjon Norge har vært tema for en møteserie mellom Forskningsrådet og Innovasjon Norge med henblikk på å legge til rette for et sømløst virkemiddelapparat rettet mot næringslivet. NFD har også publisert et oppdrag om å vurdere grenseflatene mellom SIVA, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Hovedtema er grenseflatene mellom SIVA og Innovasjon Norge. Et viktig felles fokusområde for de tre organisasjonene er kommersialisering. NIFU har i den sammenheng nylig sluttført en evaluering av virkemiddelapparatet for kommersialisering av offentlig finansiert forskning. Det er mottatt en klage fra FME CREE på Divisjonsstyret for energi, ressurser og miljøs vedtak om å stoppe senteret etter fem år basert på midtveisevalueringen av sentrene. Klagen skal behandles i Forskningsrådets klageutvalg. Dette er et av de samfunnsvitenskapelige FMEene, og man vurderte det i sin tid slik at disse skulle behandles i Divisjonsstyret for ERM, snarere enn i Hovedstyret. Man bør vurdere om dette ansvaret for fremtiden bør flyttes til HS for å oppnå parallellitet i senterbehandlingen. NHO og LO har nylig lagt frem rapporten "Konkurransekraft i lavutslippssamfunnet", hvor det blant annet foreslås å øke bevilgningene til teknologiutvikling og markedsstimulering med 11 mrd. kroner innen 2030. 3

Rapporten peker også på behovet for et mer sømløst virkemiddelapparat. Det ble i den forbindelse kommentert at Forskningsrådet har behov for å "brande" vår grønne satsing i større grad. ERA NET Cofund på CCS ACT Forskningsrådet har jobbet målrettet med å sikre at CCS forblir på den europeiske agendaen. I den forbindelse er det blant annet tatt initiativ til et ERA-NET Cofund på feltet med Forskningsrådet som koordinator. Dette har fått meget gode vurderinger og scoret høyest av all ERA-NET Cofund på energiområdet. Europakommisjonen går inn med 12 mill. euro (ca. 100 mill. kroner) i støtte. Norge går inn med 6 mill. euro (fordelt likt mellom CLIMIT- FoU og CLIMIT-Demo). Totalbudsjettet for satsingen blir 41 mill. euro. Produktivitetskommisjonen arbeider med en rapport om forskningsorganisering og kommersialisering. Forskningsrådet har møtt kommisjonen ved to anledninger. Tas til orientering Sak HS 57/15 Presentasjon av divisjon for energi, ressurser og miljø Fridtjof Unander presenterte divisjon for energi, ressurser og miljø. Divisjonen består av fem avdelinger og har også ansvaret for nordområdesatsingen, samt sekretariatsansvar for OG21, ENERGI21, SSF og JPI-Oceans. Divisjonen har et hovedansvar for Mål 2 i Forskningsrådets hovedstrategi; bærekraftige løsninger i samfunn og næringsliv, men har også viktig aktivitet innen de øvrige målområdene. På de fleste av ERMs ansvarsområde foreligger det nasjonale FoU strategier. Innenfor Langtidsplanen har ERM et hovedansvar for temaet Hav og temaet Klima, miljø og miljøvennlig energi. Hovedarbeidsområder for divisjonen er: Petroleumsforskning herunder verdiskapning fra norsk sokkel og videreutvikling av en verdensledende leverandørindustri Havbruksforskning herunder kunnskapsbasert bærekraftig forvaltning og produksjon og utvikling av havbruksteknologi Marin forskning herunder kunnskap for bærekraftig høsting og forvaltning, forurensing og annen økosystempåvirkning samt fangstteknologi Energiforskning - herunder mobilisere ny næringsutvikling primært knyttet til teknologiutvikling som kan bidra til det grønne skiftet. I tillegg har man fokus på problemstillinger knyttet til politikk, økonomi og samfunn Miljøforskning herunder naturlige og menneskeskapte klimaendringer, effekter av klimaendringer på natur og samfunn og omstilling til et klimatilpasset lavutslippssamfunn Landbruks og matforskning herunder videreutvikling av bioøkonomien, sunn og trygg mat og økt matproduksjon og endret klima Polar herunder kunnskap for forvaltning og utvikling av næring og politikk Divisjonen har et totalbudsjett på i overkant av to milliarder kroner. Den største finansiøren er olje- og energi departementet. 4

Divisjonen har en portefølje av hovedsakelig store programmer som jobber med brede problemstillinger. Nesten halvparten av midlene som divisjonen fordeler går til instituttsektoren. Forskning for og i næringslivet utgjør omtrent en halv milliard av divisjonens budsjett. Divisjonen har den senere tid hatt fokus på hvordan man skal legge til rette for samspill på tvers av eksisterende arbeidsområder og programmer for å skape bredere satsingsområder. Man har blant annet fått til en satsing på såkalt blå teknologi gjennom fellesutlysninger på tvers av to programmer innen havbaserte næringer. Det er også lagt til rette for en satsing på forsking om byer og tettsteder gjennom samme type tankegang hvor man har hentet midler fra relevante eksisterende programmer for å legge til rette for en nysatsing på feltet. Divisjonen arbeider også målrettet for å sikre et godt samspill med og mobilisering til EUs rammeprogram. I tillegg har divisjonen et omfattende engasjement knyttet til bilateralt samarbeid. Hovedstyret takket for en interessant presentasjon og understreket at Forskningsrådet har en viktig rolle i å legge til rette for økt norsk deltagelse i Horisont 2020, blant annet gjennom å sikre at våre virkemidler samspiller godt med EUs satsinger. De fremhevet som særlig positivt at Divisjon for energi, ressurser og miljø har jobbet så målrettet med samspill på tvers av programmer og divisjoner, spesielt med tanke på den utfordringen Forskningsrådet nå står ovenfor med utviklingen av ny programmodell innen rammene av Forskningsrådet 3.0. Tas til orientering Sak HS 58/15 Ny programmodell - forskningsrådet 3.0 Til behandling forelå administrasjonens saksfremlegg vedlagt forslag til generelt mandat for programstyre. Adm. direktør innledet. En ny programmodell tar utgangspunkt i behovet for å skape større forutsigbarhet for forskningsmiljøene, og en bedre samlet økonomisk og strategisk styring av divisjonens programportefølje. Modellen skal tydeliggjøre hvordan de tematiske satsingene skal fungere som arenaer for fagutvikling på prioriterte forskningsfelt. Det skal etableres en større forutsigbarhet i tematisk utvikling og ressursstrøm blant annet med henblikk på å sikre at de tematiske satsingene utfyller de åpne arenaene på en god måte og at man også reduserer de samlede årlige budsjettoverføringene. Det foreslås å etablere en programmodell hvor programmer som møter visse kriterier kan etableres som løpende programmer uten tidsavgrensning. Divisjonsstyret foreslås gitt en tydeligere styringsrolle for programmene enkeltvis og samlet, ved at det er divisjonsstyret som foretar det endelig vedtak av programplan, handlingsplan og langtidsbudsjett, etter innspill fra programstyret. Ny modell foreslås nedfelt i et nytt generelt mandat for programstyrene. Hovedstyret så positivt på hovedprinsippene i en ny programmodell og hvordan denne kan bidra til jevnere og mer forutsigbar strategisk, tematisk og 5

økonomisk aktivitet i programmene, blant annet gjennom forutsetningen om programmer uten tidsavgrening. Det ble stilt spørsmål knyttet til hvordan departementene ville oppfatte modellen, særlig hvordan modellen ville kunne ivareta behovet for mer direkte styring og skiftende prioriteringer, og en eventuell fare for at midlene ville kunne gå direkte til miljøene. Det ble også tatt opp om modellen ville kunne bidra til at programmene i større grad ville henvende seg til de store forskningsmiljøene. I all hovedsak ble modellen imidlertid oppfattet som mer fleksibel for departementene, og at programmene i større grad ville kunne henvende seg til et bredere sett av forskningsmiljøer. Hovedstyret pekte på at man bør vurdere å innlede en dialog med UHsektoren om planene for ny programmodell med tanke på å sikre drahjelp herfra i dialogen med departementene. Man understreket i den sammenheng at dialogen med departementene må forberedes godt for å sikre at man kommuniserer fordelene med ny modell på en hensiktsmessig måte. Hovedstyret mente at en mer avklart rollefordeling mellom divisjonsstyret, programstyret og administrasjon er positivt, men at en i det videre arbeidet må operasjonalisere forholdet mellom de ulike aktørene. Dette må også reflekteres i mandatet, hvor det ble kommentert at rollefordelingen og ansvaret kunne gjøres enda tydeligere. Hovedstyret mente videre at man bør vurdere å utarbeide en egen sak om hvilke eksisterende satsinger som skal omgjøres til løpende programmer, og at en i en slik sammenheng også må se dette i forhold til hvilke programmer som ikke foreslås som løpende. Hovedstyret slutter seg til hovedprinsippene i ny programmodell og generelt mandat for programmene. Saken forelegges divisjonsstyrene før endelig vedtak gjøres på neste HS møte. Sak HS 59/15 Midtveisevaluering av Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI-II) Til behandling forelå administrasjonens saksfremlegg vedlagt vurderinger av evalueringsrapportens anbefalinger. Anne Kjersti Fahlvik innledet. SFI-ordningen forutsetter at Forskningsrådet skal evaluere sentrene ca. 3,5 år etter oppstart, og en slik evaluering er nå gjennomført for SFI-II. Evalueringen skal danne grunnlag for beslutning om videreføring av det enkelte senter i en samlet åtteårs periode, eller avvikling etter fem år. Hvert senter er evaluert av et internasjonalt panel med to generalister og to fageksperter. I alt deltok tre generalister og 14 fageksperter i arbeidet. Saken har vært grundig diskutert i Divisjonsstyret for innovasjon. Fem sentre anbefales å gis forlenget kontrakt uten forbehold om ytterligere godkjenning. To sentre må legge fram planer for å følge opp viktige punkter i anbefalingene før de får klarsignal for å inngå kontrakt for den siste 6

treårsperioden. Dette gjelder DrillWell - Drilling and Well Centre for Improved Recovery og CSI Centre for Service Innovation. Hovedstyret gikk gjennom anbefalingene senter for senter. Flere av styrets medlemmer hadde i starten av møtet signalisert at de var inhabile til å delta i diskusjonen av enkelte av sentrene, og Forskningsrådets administrasjon hadde utarbeidet en oversikt over slik inhabilitet. Denne ble avstemt med medlemmene for å sikre at administrasjonens habilitetsvurderinger var i tråd med medlemmenes egne vurderinger. Inhabile medlemmer forlot rommet under diskusjonen av anbefalingene for de enkelte sentrene: 1. SAMCoT anbefalingen støttes (Gunnar Bovim og Sverre Gotaas deltok ikke i diskusjonen på grunn av inhabilitet) 2. CERTUS anbefalingen støttes (Sverre Gotaas deltok ikke i diskusjonen på grunn av inhabilitet) 3. CCI anbefalingen støttes 4. DrillWell anbefalingen støttes (Gunnar Bovim og Ole Ringdal deltok ikke i diskusjonen på grunn av inhabilitet) 5. SLRC anbefalingen støttes (Anne Lise Fimreite deltok ikke i diskusjonen på grunn av inhabilitet) 6. CSI anbefalingen støttes (Jarle Møen deltok ikke i diskusjonen på grunn av inhabilitet) 7. CRISP anbefalingen støttes (Anne Lise Fimreite, Sverre Gotaas og Øyvind Fylling-Jensen deltok ikke i diskusjonen på grunn av inhabilitet) Følgende fem sentre videreføres for en ny treårsperiode uten iverksetting av spesifikke tiltak som følge av evalueringen: SAMCoT Sustainable Arctic Marine and Coastal Technology CERTUS Centre for Software Verification and Validation CCI Centre for Cardiological Innovation SLRC Sea Lice Research Centre CRISP Centre for Research-based Innovation in Sustainable fish capture and Processing technology For følgende to sentre settes det som betingelse for å inngå kontrakt for ny treårsperiode at Forskningsrådet godkjenner planer for oppfølging av anbefalinger om nærmere angitte endringstiltak: DrillWell Drilling and Well Centre for improved Recovery CSI Centre for Service Innovation Vertsinstitusjonene/sentrene bes om å legge fram konkrete planer for oppfølging av disse anbefalingene innen 1. desember 2015. Divisjonsdirektøren for innovasjon gis fullmakt til å godkjenne planene. Det forutsettes videre at alle de sju sentrene legger evalueringsrapportene fram for sine styrer og gir en tilbakemelding til Forskningsrådet innen 1. desember 2015 om hvordan de vil følge opp anbefalingene. Hovedstyret takket evalueringspanelene for godt arbeid og tok evalueringsrapporten til etterretning. 7

Sak HS 60/15 Oppfølging av Forskningsrådets hovedstrategi - Forskning for innovasjon og bærekraft vedlegg Til behandling forelå administrasjonens saksfremlegg med tre vedlegg: 1.Handlingsplan Forskning for innovasjon og bærekraft, 2.Ansvarsfordeling mellom divisjonene for de ulike tiltakspunktene, 3.Refeat fra divisjonsstyrenes behandling av utkast til handlingsplan. Adm. direktør innledet. Hovedstyret har vedtatt at det skal utarbeides en handlingsplan for hvordan Forskningsrådets hovedstrategi, Forskning for innovasjon og bærekraft, skal følges opp. Handlingsplanen skal få frem hvordan det enkelte divisjonsstyre vil følge opp tiltakspunktene i hovedstrategien knyttet til deres ansvarsområde. Målsettingen er også å bruke hovedstrategien som et verktøy for å sikre at Hovedstyret og divisjonsstyrene jobber sammen som en helhetlig organisasjon om oppfølgingen av målsettingene i strategien. Et utkast til handlingsplan har vært forelagt divisjonsstyrene som i det vesentlige sluttet seg til hovedinnholdet i utkastet til handlingsplan. Hovedstyret stilte seg positiv til det samlede opplegget for oppfølging av hovedstrategien. De gikk gjennom de enkelte målområdene slik disse var presentert i saksfremlegget. Under mål 1 pekte styret på at man i handlingsplanen burde legge vekt på hvilke konkrete tiltak som skal gjennomføres for å utvikle mer grensesprengende forskning og nyskaping i Forskningsrådets virkemidler. Under mål 2 bør planene for et langsiktig forskningsprogram på utenrikspolitikk også inkludere temaer knyttet til utviklingsspørsmål. Punktet om å bidra til en 21-strategi for Utdanning og kompetanse bør avspeile at det foreløpig ikke er bekreftet at en 21-strategi skal utarbeides, men at Forskningsrådet vil arbeide for dette. Under mål 3 støttet Hovedstyret at tiltak knyttet til Skattefunn og Nærings- PhD er særlig viktige tiltak for realisering av målområdet. Under mål 4 ble det stilt spørsmål ved planene om å etablere Sentre for klinisk helseforskning og hvordan dette følger opp HelseOmsorg21- strategien. Hovedstyret pekte også på betydningen av å utvikle IKTforskningen og Big-data for oppfølgingen av målområdet. Under mål 6 forutsatte Hovedstyret at det også ville legges vekt på å utvikle nye arbeidsformer i forlengelsen av arbeidet med forskningsrådet 3.0. Hovedstyret sluttet seg til planen om en årlig orientering om status og fremdrift i arbeidet med implementering av handlingsplanen. Hovedstyret sluttet seg til handlingsplanen for oppfølging av Forskningsrådets hovedstrategi med de kommentarer som fremkom i møtet. 8

Sak HS 61/15 Oppfølgingen av Langtidsplanen gjennom KD-bevilgningen vedlegg Til behandling forelå administrasjonens saksfremlegg vedlagt brev fra Kunnskapsdepartementet Adm. direktør innledet. KD bevilger 3,5 milliarder til Forskningsrådet fordelt hovedsakelig på post 52 Langsiktig, grunnleggende forskning, post 53 Strategiske satsinger og post 54 Forskningsrådsinfrastruktur av nasjonal strategisk interesse. Forskningsrådet mottok i juli en henvendelse fra KD hvor det bes om at Forskningsrådet fremmer et forslag om hvordan KDs bevilgning i nullvekst bedre kan benyttes til å følge opp Langtidsplanens målsettinger. Det er særlig post 53 Strategiske satsinger som har potensiale til å utgjøre et viktig redskap for å støtte opp om KDs og Forskningsrådets koordinerende rolle i forskningspolitikken. I saken ble det fremmet et forslag til ett sett kriterier for hvilke satsinger som bør tilhøre post 53, en mekanisme for hvordan en hvert år kan frigjøre midler for å følge opp Langtidsplanen, og et forslag til omprioriteringer mellom satsingene i nullvekst 2017. Det ble også fremmet et forslag til flytting av enkelte programmer og aktiviteter mellom poster. HS sluttet seg til de foreslåtte prinsippene, mekanismen for å frigjøre midler, forslaget til omprioriteringer og forslaget til flytting av programmer og aktiviteter mellom poster. Det ble påpekt at det er viktig at midlene til Arven etter Nansen konkurranseutsettes på vanlig måte. Hovedstyret sluttet seg til de flyttinger og omprioriteringer mellom og innenfor KDs budsjettposter som foreslås i denne saken. Sak HS 62/15 Horisont 2020 status for norsk deltakelse pr september 2015 vedlegg Til behandling forelå administrasjonens saksfremlegg. Tom-Espen Møller innledet. Regjeringens ambisjon om at norske forskere skal hente hjem 2 prosent av de konkurranseutsatte midlene i H2020 innebærer en norsk aktivitetsøkning på 60 prosent fra FP7. Den norske returandelen er per juli 2015 på 1,79 %. På grunn av mangelfulle data på noen områder er den norske returandelen reelt sett på 1,86 %. Dette er tilnærmet uforandret fra nivået i mars 2015. Norges suksessrate innenfor de tre hovedpilarene i H2020 varierer. Vi gjør det best innen samfunnsutfordringer med en returandel på 2,6 % (korrigert for mangler i data), innenfor industrielt lederskap ligger returandelen på 2 %, mens man ligger under målsetningen innenfor fremragende forskning, med en returandel på 1,3 %. Næringslivet har økt sin deltagelse i perioden - opp fra 22 % i mars til 26 %, mens institutter og UH-sektor har en stabil andel av deltagelsen på henholdsvis 33 og 30 prosent. SINTEF er den institusjonen som henter ut klart mest midler. På de neste plassene kommer UiB, UiO og NTNU. Norge har innhentet minst EU-støtte i innstilte prosjekter pr. millioner innbyggere blant barometerlandene, foruten Østerrike. 9

Hovedstyret takket for en interessant presentasjon og stilte spørsmål ved hva Nederland gjør som kan forklare at de har så høy returandel. Årsakene er sammensatte, men man har over lengre tid hatt en veldig målrettet satsing mot EU i Nederland. Styret diskuterte også Norges lave uttelling innen fremragende forskning og pekte på at en mulig forklaring på de svake resultatene kan være at man har gode vilkår for denne type forskning hjemme. Hovedstyret tar saken til etterretning. Sak HS 63/15 Hovedstyrets møteplan 2016 vedlegg Til behandling forelå administrasjonens saksfremlegg. Hovedstyret ga sin tilslutning til de foreslåtte møtedatoene, men foreslå at man vurderer 10.3 som et alternativ til 2.3. Forslag til Hovedstyrets møteplan for 2016 godkjennes med Hovedstyrets merknader Møte nr. Dato Aktuelle saker 1 Torsdag 10.03 - Budsjettforslag 2017 - Årsrapport 2015 - Årsregnskap 2015 2 Tors-fre 28. 29.04 Styreseminar - Oppfølging av handlingsplan - Budsjettforslag 2018 1. Tirsdag 14.06. 3 behandling - Fellesmøte div.styrene 4 Mandag 26.09. 5 6 - Budsjettforslag 2018 2. Torsdag 03.11. behandling - Administrasjonsbudsjett 2017/18 Onsdag 14.12. - Budsjettfordeling 2017 - Møte med KD Sak HS 64/15 Referater fra divisjonsstyremøtene (B-mappe) 64.1/15 Divisjonsstyret for Energi, ressurser og miljø 2/15 og 3/15 64.2/15 Divisjonsstyret for samfunn og helse 3/15 64.3/15 Divisjonsstyret for innovasjon 3/15 64.4/15 Divisjonsstyret for vitenskap 3/15 og 4/15 Referatsakene tas til orientering Sak HS 65/15 Eventuelt Ingen saker 10