Gjerstad kommune Møteinnkalling

Like dokumenter
Velferdsteknologi. Plan for implementering i de kommunale helse- og omsorgstjenestene GJERSTAD KOMMUNE

Velferdsteknologi GJERSTAD KOMMUNE. Plan for implementering i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. 3. mai 2017 (revidert 13.

Gjerstad kommune Møteinnkalling

Velferdsteknologi i Frogn. Aud Palm, enhetsleder

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring v/silje Bjerkås

Forprosjekt Velferdsteknologi i Vestby kommune

Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015

Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet - omfang og resultater til nå Juni B. Melting, forskningskoordinator

TRYGG HVERDAG I EGET HJEM

Plan. Symposium om velferdsteknologi. Hva er velferdsteknologi og hvorfor satser vi på det? Gevinster og utfordringer Velferdsteknologi i praksis

Saksbehandler: Jon-Kristian Pedersen

Strategi for velferdsteknologi i Færder kommune

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

KOMMUNESTYRET PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER

Gevinstrealisering i Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Velferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi - mål og startegier

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017

Velferdsteknologi i tjenesten til personer med funksjonsnedsettelser. Storefjell, 10. november 2016

Velferdsteknologi gir gevinster for kommuner og innbyggere!

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi et bidrag til kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. Kristin Standal, prosjektleder KS/Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Velferdsteknologi S ø r - F r o n k o m m u n e

Innføring velferdsteknologi Agder. Oppstartsseminar velferdsteknologiens ABC 17. og 18. sept. 2018

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Status velferdsteknologi PER-CHRISTIAN WANDÅS OMSORGSKONFERANSEN 2015

Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet. Status og veien videre. Kristin Standal Prosjektleder, Innføring og spredning

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Nasjonalt program for Velferdsteknologi

Lokaliseringsteknologi som en del av en helhetlig tjeneste

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi i Bodø kommune fra ide til realisering

Kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi

Gjerstad kommune Møteinnkalling

Velferdsteknologiprogrammet resultater og videre satsing

Velferdsteknologiens Abc

Hva er i bruk i HSO i Drammen

Handlingsplan for velferdsteknologi status

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?

Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Videre strategi. Jon Helge Andersen. Programleder. Direktoratet for e-helse

Velferdsteknologiens ABC, Kristiansand 18. mars 2019.

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Nasjonalt velferdsteknologiprogram Nasjonale anbefalinger på velferdsteknologiområdet hvordan går det med utviklingen av Velferdsteknologi i Norge?

Innføring velferdsteknologi Agder Rådmannsgruppen Irene H. Aune Erlend K. Faanes

Prosessveiledning. Nasjonalt Program for Velferdsteknologi. 21. og 22. september Dag 1

Gjerstad kommune Møteinnkalling

Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenstene. Lasse Frantzen, Helsedirektoratet

Møteinnkalling. Hovedutvalg oppvekst og omsorg

Gjerstad kommune Møteinnkalling

Fire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer

Gjerstad kommune Møteinnkalling

Erfaringer med velferdsteknologi

Kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi

Prosessveiledning. Nasjonalt Program for Velferdsteknologi. 9. november 2017

VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC HVA NÅ? S E M I N A R : 6. J U N I

Nasjonalt velferdsteknologiprogram. - erfaringer fra kommunene. Kristin Standal, prosjektleder

Innføring trygghets- og mestringsteknologi - Status og erfaringer så langt

Innføring velferdsteknologi Agder 2020

Kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi

Velferdsteknologiske løsninger knyttet til legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet

Innføring velferdsteknologi Agder. Samarbeid om velferdsteknologi på Agder

Bruker behov og velferdsteknologi - hvem har behov og hva avgjør valg av løsning

Årsrapport- Velferdsteknologi Midt-Buskerud

2/9/ Velferdsteknologi


Hva er Velferdsteknologi?

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten

Velferdsteknologiprogrammet - erfaringer og status

Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Fra utprøving til storskala drift

Møteinnkalling for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Saksliste

Velferdsteknologi på Agder

LFH standpunkt velferdsteknologi. Videre avklaringer

Agenda. 1. Utfordringsbildet. 2. Mål for prosjektet. 3. Prosjektplan. 4. Neste steg

Gjerstad kommune Møteinnkalling

Velferdsteknologi. Janne Dugstad. Vitensenteret helse og teknologi

Innføring velferdsteknologi Agder. Agder-samling

RKG sekr v/ Kjetil Løyning

Innføring velferdsteknologi Agder

VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAMMET I BERGEN KOMMUNE - UTFORDRINGER OMSORGSTEKNOLOGIKONFERANSEN 2016

PASIENTENS HELSETJENESTE

Gjerstad kommune Møteinnkalling

Velferdsteknologi erfaringer fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Gjerstad kommune Møteinnkalling

Gjerstad kommune Møteinnkalling

Viktig at man bruker dei kommunale rådene for å hente brukermedvirkere. Medlemmene i dei kommunale rådene er oppnevnt av organisasjonene.

INNKALLING TIL MØTE I Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Kl 16:00 på Haugestad

HVORDAN LYKKES MED VELFERDS- TEKNOLOGI. Lillestrøm 5. desember 2018

SAMMEN ER VI STERKE!

Velferdsteknologi og standardisering

Helsebyen hva skal vi bruke mulighetene til?

Digitalt tilsyn Tryggere og mer effektiv natt -tjeneste v/silje Bjerkås

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen Ingebjørg Riise

Gjerstad kommune Møteinnkalling

Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Transkript:

Gjerstad kommune Møteinnkalling Utvalg: Eldreråd Møtested: møterom, Gjerstad omsorgssenter Dato: 13.06.2017 Tid: 13:00 Lovlige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37 11 97 50/928 11 423, eller som e- post; kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Husk brukerrådsmøtet som starter kl 11:30! Frammøte på omsorgssenteret senest kl 11:30. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Arnhild Fone Leder Alf Fjeldstad Nestleder Randi Haugeto Eikeland Medlem Eddny Øybekk Medlem Egil Nicolay Haugland Medlem 1

Saksliste Saksnr PS 17/25 PS 17/26 PS 17/27 PS 17/28 PS 17/29 Innhold Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Samfunnsenheten: Skilting av legekontoret Velferdsteknologi - plan for implementering i de kommunale helse- og omsorgstjenester 2017-18 Gjennomgang av sakskart til kommunestyremøte Eventuelt: 2

PS 17/25 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 17/26 Referatsaker Samfunnsenheten: Skilting av legekontoret 3

Gjerstad kommune Rådmannen Saksfremlegg Dato: Arkivref: 23.05.2017 2015/399-16 / 024 Torill Neset 37119731 torill.neset@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 17/27 Eldreråd 13.06.2017 17/24 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 06.06.2017 Kommunestyret 22.06.2017 Velferdsteknologi - plan for implementering i de kommunale helse- og omsorgstjenester 2017-18 Rådmannens innstilling: Plan for implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenester i Gjerstad kommune 2017-18 vedtas slik den foreligger. Vedlegg: Velferdsteknologi - Plan for implementering i de kommunale helse- og omsorgstjenester 2017-18 Saksdokumenter: Saksopplysninger: Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet ble etablert av regjeringen i 2014. Formålet med programmet er å gi personer med helseutfordringer trygghet til å kunne bo i egen bolig lengst mulig, samt muligheter til å mestre eget liv og helse. Målet er at alle kommuner skal ha tatt i bruk velferdsteknologi innen 2020. Det er de siste årene gjort utprøvninger av velferdsteknologi i flere kommuner. På bakgrunn av dette har Helsedirektoratet i januar 2016 og januar 2017 kommet med konkrete anbefalinger til kommunene som er referert i Første gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/1139/f%c3%b8rste%20gevinstrea liseringsrapport%20-%20nasjonalt%20velferdsteknologiprogram.pdf og Andre gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/1277/andre%20gevinstrealiserings rapport%20-%20nasjonalt%20velferdsteknologiprogram.pdf 4

I rapportene henvises det til gevinster som er oppnådd i forsøkskommunene, både innenfor kvalitet i tjenestene, tidsbruk og økonomi. Prosessen med å innføre velferdsteknologi i kommunene kan forenkles, ved at man tar i bruk teknologi som er utprøvd og anbefalt. Økt behov for tjenester sammen med begrensede muligheter for økte kommunale budsjetter og forventet knapphet på fagfolk til helse- og omsorgstjenestene gjør det nødvendig for kommunene å satse målrettet på tiltak som kan bidra til at vi med tilgjengelige ressurser klarer å gi kvalitativt gode tjenester til et økende antall personer. Bruk av helse- og velferdsteknologi har vist seg å gi betydelige muligheter, som et supplement til tradisjonell måte å gi tjenester på, i arbeidet med mange av målgruppene for kommunenes helse- og omsorgstjenester. Interessen for å ta slike løsninger i bruk er økende både fra fagfolk, tjenestemottakere og deres pårørende. Rådmannens vurdering/merknader Denne plan for implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene i Gjerstad kommune omfatter tiltak som planlegges innført i 2017-18. Fagfeltet velferdsteknologi er i rask utvikling, så derfor vurderes det ikke hensiktsmessig å ha lenger virketid for planen enn 2017-18. I løpet av 2018 vil tiltak for 2019-20 bli utarbeidet. Melding om vedtak sendes til: 5

Velferdsteknologi Plan for implementering i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2017-18 GJERSTAD KOMMUNE 22. mai 2017 Vedtatt av kommunestyret x.x.2017 6

Velferdsteknologi Plan for implementering i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2017-18 INNHOLD INNLEDNING...2 HVA ER VELFERDSTEKNOLOGI?...2 HVORFOR VELFERDSTEKNOLOGI?...2 UTFORDRINGENE...2 MULIGHETENE OG STRATEGIER...3 STRATEGISK RAMMEPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI 2015-2018, ØSTRE AGDER...3 MÅLSETTING...4 AKTUELLE BRUKERGRUPPER...4 FORUTSETNINGER FOR IMPLEMENTERING...4 SUKSESSKRITERIER...4 HVA HAR VI I DAG?...5 KOMPETANSE...5 EKSEMPLER PÅ VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER...5 VEIEN VIDERE...6 TILTAK I 2017...6 TILTAK I 2018...6 Velferdsteknologi 22.05.2017 1 7

INNLEDNING Gjerstad kommune har med dette utarbeidet en konkret plan for arbeidet med implementering av velferdsteknologi i kommunens helse- og omsorgstjenester for 2017-18. Fagfeltet velferdsteknologi er i rask utvikling, så derfor vurderes det ikke hensiktsmessig å ha lenger virketid for planen enn 2017-18. I løpet av 2018 vil tiltak for 2019-20 bli utarbeidet. Planen er utarbeidet av Anette Sunde, enhet for Pleie og omsorg. HVA ER VELFERDSTEKNOLOGI? Velferdsteknologi defineres som: Teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og eller bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon (NOU 2011:11). «Målet med velferdsteknologi er å skape en tryggere og enklere hverdag både for bruker, pårørende og omsorgspersonell. Velferdsteknologi er en fellesbetegnelse på tekniske installasjoner og løsninger som kan bedre den enkeltes evne til å klare seg selv i egen bolig, og bidra til å sikre livskvalitet og verdighet for brukeren» (Direktoratet for e-helse). 1 HVORFOR VELFERDSTEKNOLOGI? Fremme mestring og selvstendighet Mange kommuner er kommet langt i utprøving og implementering av ulike velferdsteknologiske løsninger, og det er skrevet mange gevinstrealiseringsrapporter; hva som har fungert bra og hvorfor, hva som ikke har fungert optimalt og hvorfor. Gevinster defineres som «nyttevirkninger, fordeler eller positive effekter som forventes oppnådd ved et prosjekt eller tiltak. Gevinster er ønskede og planlagte, og helst forhåndsdefinerte, men kan også oppstå som ikke-planlagte virkninger underveis og i etterkant av prosjekter» (KommIT, 2013, sitert i Helsedirektoratet, 2016). 2 Gevinster kategoriseres i økt kvalitet, spart tid og unngåtte kostnader. UTFORDRINGENE Befolkningsutvikling økende antall eldre, samt færre i yrkesaktiv alder. Det vil bli en dobling av antall eldre over 70 år de neste 20 år, og i tillegg vil forventet levealder øke gradvis. Økende behov for tjenester. Bedret medisinsk behandling, økt overlevelse med medfødte eller ervervede skader og ved kronisk sykdom er med på å skape økende behov. Mer kompliserte tjenester utføres kommunalt, grunnet kortere liggetid på sykehus = dårligere pasienter må ivaretas av kommunen. Rekruttering fagpersonell det vil bli økt konkurranse om personer med nødvendig kompetanse for å sikre faglig kvalitet. Økonomi de økonomiske rammene til tjenestene vil være stramme, og ikke øke i takt med de forannevnte økte behovene MULIGHETENE OG STRATEGIER 1 Direktoratet for e-helse 2 Helsedirektoratet (2016). GEVINSTREALISERINGSRAPPORT NR. 1. Rapport nr. IS-2416. Velferdsteknologi 22.05.2017 2 8

Teknologi gir mulighet for bedre kvalitet, økt sikkerhet og trygghet. I tillegg vil det medføre at personell brukes mer målrettet der det er behov for det. Anbefalingene fra Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse (2014) er først overgang fra analoge til digitale trygghetsalarmer. Overgangen bør være ferdigstilt senest innen utgangen av 2018. Det anbefales også planlegging av ny løsning for mottak av alarmsignalene. Gjerstad kommunes plan for Helse og omsorg poengterer at befolkningsutviklingen, kombinert med økonomiske innstramminger betyr at «Gjerstad kommune må være kreative og innovative i måten oppgavene løses, noe som er nødvendig for å sikre nivå og kvalitet på tjenestene fremover, og bidra til at behovet for helsetjenester reduseres» (s 2). Videre presiseres det at «fremtidige helse- og omsorgstjenester må gis på en annen måte enn i dag. Gjennom å tilrettelegge for mestring av sykdom og nedsatt funksjonsevne, er målet å sikre den enkeltes mulighet til å leve og bo selvstendig i egen bolig» (Gjerstad kommune, 2015, s 7). 3 «Alle som søker om helse- og omsorgstjenester skal kartlegges/vurderes med tanke på velferdsteknologiske tiltak» (Gjerstad kommune, 2015, s 15). Gjerstad kommune skal også «delta aktivt i Østre Agders satsning på e-helse og velferdsteknologi, og legge til rette for lokale prosjekter med tanke på å prøve ut og vurdere aktuelle velferdsteknologiske løsninger» (Gjerstad kommune, 2015, s 16). Gjerstad kommune er med i et bredt samarbeid med kommunene i Agderfylkene om felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi, samt etablering av - og tilknytning til kommunalt responssentertjeneste lokalisert i Kristiansand. I hvilken grad og på hvilken måte vi skal ha tilknytning, er per dags dato ikke avgjort. STRATEGISK RAMMEPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI 2015-2018, ØSTRE AGDER Samarbeid på tvers i Østre Agder består av 8 kommuner (Gjerstad, Risør, Vegårshei, Åmli, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Froland). Det er utarbeidet en tiltaksplan som gir en oversikt over pågående og planlagte tiltak innenfor fagområdet e-helse- og velferdsteknologi i Østre Agder. Det pågår per i dag fire ulike prosjekter i Østre Agder, som man kan lese mer om ved å trykke på linkene under; Responstjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi Agder http://www.kommunalresponssentertjeneste.no/ Agder Living Lab http://www.ostreagder.no/agder-living-lab/ M4ALMO http://lister.no/helse/helsenettverk/prosjekt/531-m4almo-fremtidens-alarmmottak Telma (telemedisin) http://www.telma.no/ MÅLSETTING Overordnet mål (Nasjonalt velferdsteknologiprogram): Velferdsteknologi skal være en integrert del av helseog omsorgstjenesten innen 2020. Velferdsteknologi 22.05.2017 Vi ønsker at velferdsteknologiske løsninger skal bidra til At flere kan mestre eget lv lengst mulig At flere kan bo hjemme tryggest mulig Større fleksibilitet i pleie- og omsorgstjenestene At medarbeiderne blir brukt på de oppgavene der de trengs mest AKTUELLE BRUKERGRUPPER 3 Gjerstad kommune (2015). Plan for helse og omsorg. 3 9

Overordnet er potensielle brukergrupper alle tjenestemottakere uavhengig av alder og diagnose. Imidlertid kan det nevnes følgende grupper: Eldre hjemmeboende Hjemmeboende personer med demens og kognitiv svikt Brukere innenfor rus og psykiatri Personer med psykisk utviklingshemming FORUTSETNINGER FOR IMPLEMENTERING «Den første forutsetningen er en endring i tankesett om hva kommunale helse- og omsorgstjenester er og skal være. Det har tradisjonelt vært praksis, og kanskje en forventning fra både innbyggere og tjenesten, at økt behov for bistand fra kommunen omsider vil lede til en plass på institusjon. Dette er kostbart og er ikke en bærekraftig praksis for helse- og omsorgssektoren» (Helsedirektoratet, 2017). 4 SUKSESSKRITERIER Brukervennlighet. Brukere må oppleve teknologien som enkel i bruk Behovsstyrt. Teknologien må løse et reelt behov for bruker og/eller pårørende Brukermedvirkning. Bruker og pårørende deltar i utformingen av tilbudet. Gode brukererfaringer letter videre implementeringsarbeid. Tilgjengelighet. Må være lett tilgjengelig for aktuelle brukergrupper Trygghet. Bruker og pårørende må være trygge på at teknologien bidrar til økt livskvalitet. Tjenesteyterne må kunne fange opp og kartlegge behov hos brukerne, med bakgrunn i kompetanse om velferdsteknologi som en integrert del av tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske hjelpemidler må være en del av tildelingsprosessen og det ordinære pasientforløpet. Tjenesteytere må ha tilstrekkelig kompetanse til å kunne gi råd om bruk, samt kunne bruke velferdsteknologi i sin tjenesteyting. Innføring av velferdsteknologi må være forankret i alle ledd i hele organisasjonen politisk, administrativt og faglig; fra kommuneledelsen til de ansatte i tjenesten (inkl. IT- og driftstjenesten). «Ansatte må få et eierforhold til at bruk av teknologi er en del av tjenesten og bli trygg på hvordan feilsituasjoner håndteres» (Tromsø kommune, 2016). 5 God forankring starter med god informasjon og opplæring. Dette er en kontinuerlig prosess hvor det må settes av tilstrekkelig tid og ressurser til opplæring og innarbeidelse av nye rutiner. Ansatte i tjenesten må være trygge på den nye tjenesten for at kommunen skal lykkes med å gi gode tjenester og realisere gevinster av den. Dersom ansatte er usikre på teknologiløsningen og feil oppstår, går de raskt tilbake til gamle rutiner. Hvorvidt det er en kultur for og vilje til endring blant ansatte, kan også være avgjørende for å lykkes (Helsedirektoratet, 2017). Og husk: det handler ikke om selve teknologien, men om tjenesten som helhet. For å lykkes med innføring av velferdsteknologi må kommunen lykkes i å endre måten tjenester leveres på (Helsedirektoratet, 2017,s 7). HVA HAR VI I DAG? Vi har i dag tjenestemottakere med trygghetsalarm(45 stk), epilepsialarm og fallalarm. NAV hjelpemiddelsentral leverer hjelpemidler til hjemmeboende med et varig behov for tilrettelegging. Noen av hjelpemidlene de leverer, faller inn under det vi definerer som velferdsteknologi. 4 Helsedirektoratet (2017). Andre gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger. Rapport nr. IS-2557. 5 Tromsø kommune (2016). Gevinstrealiseringsplan for trygghets- og mestringsteknologi i Tromsø kommune. Velferdsteknologi 22.05.2017 4 10

Administrativt har vi Gerica mobil pleie (håndholdte enheter i hjemmesykepleien + en på institusjon) og vi bruker elektronisk meldingsutveksling med sykehus, fastleger og internt i enheten. KOMPETANSE En sykepleier har gjennomført videreutdanning i velferdsteknologi høsten 2016. Internopplæring i studiegrupper i «Velferdsteknologiens ABC», oppstart 2017. «Dra nytte» av kompetanse i interkommunalt samarbeid lære av hverandre. o DDØ o Østre Agder EKSEMPLER PÅ VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER Digitalt tilsyn/sensorteknologi, som kan registrere fall, bevegelse, uønsket atferd til uønsket tid kan erstatte fysiske tilsyn Varslings- og lokaliseringsteknologi (f.eks. gps). Slik teknologi bør tilbys i nært samspill med pårørende, der pårørende ofte kan være mottakere av varsler. Pasientvarslingsanlegg/sykesignalanlegg i sykehjem/omsorgsboliger Logistikkløsning for mer optimale kjøreruter og bedre kvalitet på tjenester Avstandsoppfølging av kronisk syke (helsepakker) Elektronisk dørlås o «Elektronisk dørlås (e-lås) er et nøkkelfritt låssystem som i velferdsteknologisk sammenheng installeres på ytterdør hos innbyggere som mottar hjemmetjenester. Døren kan åpnes av en applikasjon i den ansattes tjenestemobil. Formålet er å effektivisere nøkkelhåndtering i tjenesten og bedre sikkerhet ved at nøkler ikke blir borte» (Helsedirektoratet, 2017). Elektronisk medisineringsstøtte o «Elektronisk medisineringsstøtte varsler via lys og lyd etter forhåndsinnstilte tidspunkt når medisinen skal tas. De registrerer om bruker tar medisinen ut av dispenseren og sender varsel til helsepersonell via mobilnettet dersom medisinen ikke tas ut» (Helsedirektoratet, 2017). o Erfaringer og rapporter fra kommuner som har tatt i bruk elektronisk medisineringsstøtte, viser til gevinster som økt mestringsfølelse, økt aktivitetsnivå og innhold i hverdagen, økt verdighet, samt riktigere medisinering til riktig tid. VEIEN VIDERE Utfra Helsedirektoratets og Direktoratet for e-helse sine anbefalinger, har Gjerstad kommune plan for konkrete tiltak i inneværende år og neste år. Velferdsteknologi skal vurderes og integreres som et supplement til, andre helse- og omsorgstjenester. Det arbeides også med nye konkrete kriterier for å få innvilget langtidsplass i sykehjem. Formannskapet har bestemt å legge "forskrift om rett til langtidsopphold i sykehjem" ut på høring, og høringsfrist er 26. mai 2017. Denne forskriften behandles i kommunestyret 22.6.17. I Handlingsprogram 2017-2020 er det for alle år satt av investeringsmidler til velferdsteknologi. Velferdsteknologi 22.05.2017 TILTAK I 2017 Overgang til digitale trygghetsalarmer. Det analoge telefonnettet fases ut i 2018, så alle analoge trygghetsalarmer som nå er ute i kommunen, skal over til digitale løsninger. E-lås hos alle brukere med trygghetsalarm. Rapporter fra andre kommuner som har tatt i bruk dette viser til at det frigjøres arbeidstid hos de ansatte i tjenesten sammenlignet med bruk av fysiske nøkler. Det sikrer også rask respons på alarmer (Helsedirektoratet, 2017). Elektronisk medisineringsstøtte; Medisindispenser til multidose prøves ut hos et utvalg hjemmeboende brukere. Oppstart internopplæring i «Velferdsteknologiens ABC», studiegruppe. 5 11

TILTAK I 2018 Nytt signalanlegg på Gjerstad omsorgssenter o Velferdsteknologi på sykehjem reduserer behov for tradisjonelle tilsynsrunder, hvor ansatte går innom alle rom til faste tider. Det gir fleksibilitet og trygghet for de ansatte på vakt, ved at tilsyn blir presise og er behovsutløst (Helsedirektoratet, 2017). Velferdsteknologi 22.05.2017 6 12

PS 17/28 Gjennomgang av sakskart til kommunestyremøte PS 17/29 Eventuelt: 13