Foto: Beate Sundgård Helserett Grunnkurs B Nidaroskongressen 19.oktober 2017 Ass fylkeslege Kristine Asmervik og seniorrådgiver/jurist Mona B Parow
2 Tema Presentasjon av fylkesmannen Tilsyn og klagehåndtering Relevante juridiske tema
ARBEIDS- OG SOSIALDEPARTEMENTET Oppvekst og utdanningsavdelingen Miljøvernavdelingen S os ial og hels eavdelingen Justis og beredskapsavdelingen Landbruksavdelingen Reindriftsavdelingen
4 Hvem er Fylkesmannen? Statens representant i fylket Følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter. Rettssikkerhetsmyndighet som klageinstans for vedtak og som tilsynsmyndighet på sentrale velferdsområder.
5 Sosial- og helseavdelingen? Fylkeslegen er avdelingsdirektør Tilsynsmyndighet Klagesaker Hendelsesbasert og planlagt tilsyn Førerkort Tvangsmedisinering, Kapittel 9 og 10, Kap.4a Smittevern, miljørettet helsevern, støy! Folkehelse Helse og omsorgstjenesten i kommunene Utvikler og tilsynsrolle for sosialtjenestedelen av NAV Råd og veiledning til helsepersonell
6 Tilsyn og klagesaker
7 Hva er tilsyn? Fylkesmannen er tillagt myndighet til å føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten og er da direkte underlagt Statens helsetilsyn. Formålet med statlig tilsyn med helsetjenester er å ivareta pasientsikkerheten og bidra til kvaliteten helsetjenesten. Tilsyn utøves gjennom planlagt eller hendelsesbasert tilsyn, og gjennom «områdeovervåkning».
8 Hva/hvem kan utløse tilsynssak? Pasient/pårørende eller pasient-og brukerombud. Pasient- og brukerrettighetslovens 7-4: Anmodning om vurdering av mulig pliktbrudd Helsepersonell, arbeidsgiver, apotek, politi/påtalemyndighet eller ved «melding»/«varsling». 17 i Helsepersonelloven: Opplysninger om forhold som kan medføre fare for pasienter 3-3a i Spesialisthelsetjenesteloven: Varsel til Statens Helsetilsyn om alvorlig hendelse Tilsynsmyndigheten på bakgrunn av opplysninger, eksempelvis fra media, internett osv.
9 Kjennetegn med klagene: Pasienten føler at vedkommende ikke har blitt hørt og føler at symptomene har blitt «avvist» Konsultasjonen er en «oppfølgingskontakt» Omhandler legevakt Legen er mannlig, og ofte fremmedspråklig... Uhøflig opptreden Forsinket diagnostisering Manglende oppfølging Ikke gitt omsorgsfull hjelp Feilbehandling Manglende samarbeid
10 Hvordan håndteres klager av Fylkesmannen? Avvises Lokal avklaring «Vanlig» tilsynssak
11 Hva legger tilsynet til grunn? Den skriftlige klagen (sendes virksomhet eller personell det klages på) Fylkesmannen anmoder om å få tilsendt: Legens uttalelse Pasientens journal (inkl. bilder, kurver osv.) Evt. arbeidsgivers uttalelse, rutiner/prosedyrer på arbeidsplassen osv. Innkommende dokumentasjon oversendes klager for kontradiksjon Evt. kommentarer fra klager sendes til påklaget
12 Saksgangen i tilsynssaker Når saken er tilstrekkelig opplyst tas den til behandling Hoved- og bisaksbehandler Sakkyndig Sikre helsefaglig og juridisk kompetanse i saksbehandlingen
13 Hva gjør tilsynsmyndigheten? De medisinskfaglige vurderingene tar utgangspunkt i anerkjent og vanlig brukt litteratur/oppslagsverk, f.eks. NEL, nasjonale retningslinjer eller andre kliniske retningslinjer. For sykehusleger vil ofte de samme kildene bli benyttet, men her vil også interne prosedyrer/rutiner bli tatt med i vurderingen. I sin redegjørelse om sin handlemåte bør legen ta utgangspunkt i «sine kildereferanser».
14 Utfall av behandling hos Fylkesmannen: 1. Ikke påvist lovbrudd. 2. Påvist avvik fra god praksis, men ikke lovbrudd. 3. Lovbrudd uten oversendelse til Statens helsetilsyn. 4. Lovbrudd med oversendelse til Statens helsetilsyn med «anmodning om vurdering av administrativ reaksjon». Ingen klagemulighet på avgjørelser gjort hos Fylkesmannen
15 Utfall ved behandling hos Statens helsetilsyn: Veiledning Advarsel Tilbakekall eller begrensning av autorisasjon og lisens Tilbakekall av spesialistgodkjenning Tilbakekall eller begrensning av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B Suspensjon av autorisasjon/lisens eller retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B
16 Litt statistikk I 2016 avsluttet fylkesmennene ca. 3300 hendelsesbasert tilsynssaker Av disse ble det konstatert pliktbrudd i 991 saker og konkludert med oversendelse til Statens Helsetilsyn i 410 saker
17 Grunnlag for tilbakekall av autorisasjon/lisens
18 Administrative reaksjoner fra Statens helsetilsyn
19 Oppsummert Det opprettes relativt få tilsynssaker mot fastleger 2/3 av vurderingene ender uten påvist pliktbrudd Forsvarlighetskravet er viktigst Fortsatt noen forskrivningssaker og dårlig journalføring
20 Helselovgivningen Rammer / normer Virksomhetens ansvar Helsepersonellets plikter Pasient- og brukerrettigheter
21 Kasuistikker
22 Kasuistikk 1 Du undersøker en 63 år gammel, smertepåvirket mann på legevakten. Pasienten har magesmerter som: -er takvise og debuterte ifm. et måltid for to timer siden. -lokalisert under hø. kostalbue -likner smerter pasienten har hatt tidligere Ved undersøkelsen avdekkes ømhet under hø. kostalbue. Øvrig klinisk us. er uten anmerkning. EKG upåfallende. I løpet av observasjonstiden på legevakten klinger smertene noe av. Du konkluderer med at smertene er galleveisbetinget. Pasienten får NSAID stikkpiller og blir anbefalt å ta kontakt igjen ved uteblitt bedring. Det gjør han to timer senere.
23 Kasuistikk 1 Pasienten kjøres da direkte til akuttmottaket. Er ved mottak kaldsvett, hypotensiv, og har sterke magesmerter med utstråling til rygg. Erklæres død etter kort tid (på operasjonsbordet) som følge av rumpert aortaaneurisme. Var din håndtering forsvarlig?
24 Hva er forsvarlighet? Helsepersonelloven 4. Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient-og brukerrettighetsloven 2-5. Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient.
25 Kasuistikk 2 Du har ansvaret for en førsteårs legestudent på utplassering. En av dine pasienter, på nesten 90 år og med begynnende kognitiv svikt, er til konsultasjon. I den forbindelse skal han også få en insulininjeksjon. Du mener dette bør være en overkommelig oppgave for studenten. Så du viser fram insulinpennen, forklarer hvordan den virker og sender henne inn på skiftestua. På skiftestua får ikke studenten insulinpennen til å virke, selv om hun prøver fem ganger. Hun ber pasienten ligge å vente, og går for å be deg om veiledning. På veien blir hun forstyrret av en av dine kolleger som vil vise henne et «artig» utslett, og dermed er pasienten på skiftestua glemt.
26 Kasuistikk 2 Pasienten blir funnet livløs ti minutter senere av en annen ansatt ved legesenteret. Legestudenten hadde misforstått instruksjonene og i realiteten satt femdobbel insulindose Var dette forsvarlig? Hvem hadde ansvaret? Hvilke krav stilles til medhjelpere?
27 Forsvarlighet og bruk av medhjelper? Helsepersonelloven 5. Bruk av medhjelpere Helsepersonell kan i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Medhjelpere er underlagt helsepersonells kontroll og tilsyn. Elever og studenter skal som regel bare gis oppgaver ut fra hensynet til.
28 Kasuistikk 3 Du er i festlig lag, og utpå «kvelden» kommer en perifer bekjent bort til deg og dere kommer i prat. Til tross for at det ikke er et spesielt godt sjekketriks, dreier samtalen over til å handle om hennes helsetilstand, og da særlig residiverende urinveisinfeksjoner. Du får etter hvert avbrutt samtalen og «sklir videre» til neste samtalepartner, hvor du i spøkende ordelag refererer fra samtalen du nettopp hadde. Har du i dette tilfellet brutt taushetsplikten?
29 Taushetsplikten hva omfatter den? Helsepersonelloven 21. Hovedregel om taushetsplikt Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.
30 Kasuistikk 4 Første konsultasjon med ny listepasient. Av tilsendt journal fra tidligere fastlege leser du at pasienten har hatt årevis med alkoholmisbruk. Det lukter alkohol av vedkommende, og han framstår også beruset. Han vil kun ha fornyet resept på sine faste medisiner (Selozok, Imovane, Stesolid og Lyrica). Hva vil du gjøre i forhold til at han «planlegger» å kjøre hjem igjen? Vil ikke taushetsplikten hindre deg i å gjøre noe som helst? Har du noen andre plikter? Kan du ringe politiet?
31 Begrensninger i taushetsplikten Taushetsplikt Opplysningsrett Opplysningsplikt
32 Taushetsplikten hvilke unntak? Helsepersonelloven 31. Opplysninger til nødetater Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.
33 Taushetsplikten hvilke unntak? Helsepersonelloven 34. Opplysninger i forbindelse med førerkort og sertifikat Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy, ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, skal oppfordre pasienten til å innlevere førerkortet eller sertifikatet. Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell som nevnt gi melding til offentlige myndigheter etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift.
34 Taushetsplikten hvilke unntak? Helsepersonelloven 23. Begrensninger i taushetsplikten Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for: 1.at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene, 2.at opplysninger gis når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold 3.at opplysninger gis videre når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt, 4.at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre 5.at opplysninger gis videre når helsepersonell gjennom sin yrkesutøvelse har grunn til å tro at dyr blir utsatt for slik mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell at det anses rettmessig å gi opplysningene videre til Mattilsynet eller politiet eller 6.at opplysningene gis videre etter regler fastsatt i lov eller i medhold av lov når det er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at taushetsplikt ikke skal gjelde.
35 Kasuistikk 5 Du undersøker en åtteåring på legevakt. Moren forteller at gutten hadde veltet på sykkel og fått så vondt i armen. Det er ingen synlige skader, men barnet har svært vondt i skulder/overarm. Du rekvirerer røntgen, og beskrivelsen er som følger: «Spiralfraktur i humerus. Kallusdannelse etter tidligere fraktur i proksimale ulna.» Under «Tidligere sykdommer» finner du «Tannskade», «Commotio» og «Hematom øre». Hva gjør du i aktuelle situasjon? Er det noe du har plikt til?
36 Opplysningsplikt til barnevernet Helsepersonelloven 33.Opplysninger til barneverntjenesten. Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11 og 4-12. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger.
37 Kasuistikk 6 I forbindelse med legevakt hvor du er bakvakt blir du kontaktet av sykepleier som ber deg komme for å bistå. Når du ankommer skjønner du straks årsaken til at du ble kalt ut. «Forvakten» er uflidd, lukter alkohol og framstår beruset. Sykepleieren ønsker at du tar over slik at kollegaen din kan gå hjem. Hva sier regelverket om ruspåvirkning? Må «forvakten» avlegge rusprøver? Er det riktig å «bare» sende legen hjem eller har du som helsepersonell noen plikter i denne situasjonen?
38 Pliktmessig avhold Helsepersonelloven 8. Pliktmessig avhold Helsepersonell skal ikke innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden. Legemidler som er nødvendige på grunn av sykdom, regnes ikke som rusmidler etter første ledd. Helsepersonell som inntar slike legemidler, skal snarest orientere sin arbeidsgiver om dette.
39 Pliktmessig avhold Forskrift om pliktmessig avhold for helsepersonell 2.Plikt til å avlegge prøve Er det grunn til å tro at helsepersonell har overtrådt forbudet mot å innta eller å være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden, kan arbeidsgiver eller Fylkesmannen pålegge helsepersonell å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve. Slik prøvetaking skal foretas av lege, sykepleier eller bioingeniør, jf. helsepersonelloven 12. Dersom helsepersonell nekter eller på annen måte unndrar seg fra å avgi prøver som nevnt i første ledd, kan arbeidsgiver eller Fylkesmannen be politiet om bistand til å fremstille helsepersonellet for prøvetaking.
40 Meldeplikt til tilsynsmyndigheten Helsepersonelloven 17.Opplysninger om forhold som kan medføre fare for pasienter Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet
41 Kasuistikk 7 Per på 10 år har skadet seg under lek på skolen. Gutten møter på legekontoret sammen med læreren. Fastlegen vurderer at det både vil være nødvendig og behov for suturering. Det eneste problemet at gutten blånekter og mener at et plaster er tilstrekkelig. Har gutten samtykkekompetanse? Hvem kan gi samtykke til helsehjelp? Hva om gutten var 16 år?
42 Hovedregelen om samtykke Pasient-og brukerrettighetsloven 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis.
43 Hovedregel om samtykke Pasient-og brukerrettighetsloven 4-3. Hvem som har samtykkekompetanse Rett til å samtykke til helsehjelp har: a)personer over 18 år, med mindre annet følger av 4-7 eller annen særlig lovbestemmelse, og b) personer mellom 16-18 år, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser eller av tiltakets art
44 Samtykke på vegne av barn Pasient- og brukerrettighetslovens 4-4 (siste ledd): Foreldrene eller andre med foreldreansvaret har rett til å samtykke til helsehjelp for pasienter under 16 år. Det er tilstrekkelig at én av foreldrene eller andre med foreldreansvaret samtykker til helsehjelp som a) regnes som ledd i den daglige og ordinære omsorgen for barnet, jf. barnelova 37 og 42 andre ledd, eller b) kvalifisert helsepersonell mener er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade.
45 Samtykke på vegne av barn 4-4 siste ledd Etter hvert som barnet utvikles og modnes, skal barnets foreldre, andre med foreldreansvaret eller barnevernet, jf. annet ledd, høre hva barnet har å si før samtykke gis. Når barnet er fylt 12 år, skal det få si sin mening i alle spørsmål som angår egen helse. Det skal legges økende vekt på hva barnet mener ut fra alder og modenhet
46 Kasuistikk 8 Du er med på et akutt ambulanseoppdrag. Dere skal hente en eldre dame hvor det mistenkes lårhalsbrudd etter fall. Ved ankomst er dama sint, og vil overhodet ikke være med i ambulansen. Hva gjør du? Dersom du tar henne med, hvilken tvangsparagraf er aktuell? Hva om hun fortsatt nekter når ortopeden kommer?
47 Helsepersonelloven 7 øyeblikkelig hjelp Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasient- og brukerrettighetsloven 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen. Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser.
48 Kasuistikk 9 Sykehjemsbeboer Per utskrives fra sykehus med bl.a. analgetika, Marevan, vitaminstilskudd og Sobril. Per finner etter hvert ut at disse legemidlene er «gift» og følgelig et forsøk på å ta livet av han. Forståelig nok, motsetter han seg da behandlingen. Hvilke muligheter for tvungen behandling foreligger? Kan man bare skjule legemidlene i mat? Er ev. dette tvang? Hva med stengt dør om han ønsker å gå seg en tur?
49 Bortfall av samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetsloven 4-3 annet ledd Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter.
50 Hvem avgjør om pasienten er samtykkekompetent? Pasient- og brukerrettighetslovens 4-3 tredje og fjerde ledd: Den som yter helsehjelp avgjør om pasienten mangler kompetanse til å samtykke etter annet ledd. Helsepersonellet skal ut fra pasientens alder, psykiske tilstand, modenhet og erfaringsbakgrunn legge forholdene best mulig til rette for at pasienten selv kan samtykke til helsehjelp, jf. 3-5. Avgjørelse som gjelder manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig, og om mulig straks legges frem for pasienten og dennes nærmeste pårørende. Mangler pasienten nærmeste pårørende, skal avgjørelsen legges frem for annet kvalifisert helsepersonell
51 Samtykke på vegne av pasienter over 18 år Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6 Dersom en pasient over 18 år ikke har samtykkekompetanse etter 4-3 annet ledd, kan den som yter helsehjelp, ta avgjørelse om helsehjelp som er av lite inngripende karakter med hensyn til omfang og varighet. Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan gis dersom det anses å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Slik helsehjelp kan besluttes av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell.det skal fremgå av journalen hva pasientens nærmeste pårørende har opplyst, og hva annet kvalifisert helsepersonell har hatt av oppfatninger. (1
52 Hvilke pasienter gjelder pasient- og brukerrettighetsl kap 4A for? Somatisk helsehjelp, diagnoseuavhengig være over 16 år, mangle samtykkekompetanse, og motsette seg helsehjelpen
53 Hvilke krav til for tvungen somatisk helsehjelp? Tre vilkår som alle må være oppfylt: Unnlatelse av å gi helsehjelp kan gi vesentlig helseskade for pasienten Helsehjelpen anses nødvendig Tiltaket (tvangstiltaket) må stå i forhold til behovet for helsehjelpen
Pasient har samtykkekompetanse og samtykker til helsehjelp Pasient har samtykkekompetanse og motsetter seg helsehjelp Pasient har ikke samtykkekompetanse og motsetter seg ikke helsehjelp Pasient har ikke samtykkekompetanse og motsetter seg helsehjelpen Skal og kan gi helsehjelp PBRL 4-1 Også stilltiende samtykke er tilstrekkelig som grunnlag Kan ikke gi helsehjelp Full bestemmelsesrett over egen helse Kan nekte å motta hjelp. Hovedgrunnlaget for behandling mangler, nemlig samtykket De viktigste unntak: Øyeblikkelig hjelpsituasjoner, (helseprsonelloven 7) Nødrett i en konkret faresituasjon Psykisk helsevern egne bestemmelser for frivillig og tvungen helsehjelp Helsepersonellet beslutter om helsehjelp skal gis Den som yter helsehjelp tar avgjørelse om helsehjelp, pbrl. 4-6 Vilkår: Dersom det anses å være i pasientens interesse Det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. pasientens nærmeste pårørende (og annet personale) skal uttale seg om hva pasienten ville ha ønsket dersom det er helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten Kan gi helsehjelp hvis vilkårene i pasient- og brukerr.l kap 4A foreligger Hovedvilkår: Nødvendig helsehjelp for å unngå vesentlig helseskade for pasienten Unntak: Øyeblikkelig hjelpsituasjoner, (helseprsonelloven 7) Nødrett i en konkret faresituasjon
55 Kasuistikk 10 Datter til pasient som bor på sykehjem ber om utskrift av sykehjemsjournalen uten nærmere begrunnelse utover at det har vært oppslag i media om ulovlig bruk av tvang. Kan datteren få innsyn? Innebærer et innsyn ev. «komplett journal»? Hva om kravet om innsyn kom etter pasientens død?
56 Hvem har rett til innsyn i pasientjournalen? Pasient-og brukerrettighetslovens 5-1(første og andre ledd). Rett til innsyn i journal Pasienten og brukeren har rett til innsyn i journalen sin med bilag og har etter særskilt forespørsel rett til kopi. Pasienten og brukeren har etter forespørsel rett til en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk eller lignende. Pasienten og brukeren kan nektes innsyn i opplysninger i journalen dersom dette er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten eller brukeren selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står vedkommende nær.
57 Hvem har rett til informasjon? Pasient- og brukerrettighetslovens 3-3. Informasjon til pasientens nærmeste pårørende Dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes. Er pasienten over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemning, har både pasienten og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon etter reglene i 3-2.
58 Andres rett til innsyn i pasientjournalen? Pasient- og brukerrettighetslovens 5-1, fjerde ledd. Rett til innsyn i journal Reglene i 3-3 og 3-4 om andres rett til informasjon gjelder tilsvarende for innsyn i journal Etter pasientens død: Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en pasients død om ikke særlige grunner taler mot dette. 5-1 femte ledd jfr helsepersonelloven 24
59 Hvem er nærmeste pårørende? Pasient- og brukerrettighetsloven 1-3, bokstav b: pasientens pårørende: den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, barn over 18 år, foreldre eller andre med foreldreansvaret, søsken over 18 år, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området.
60 Krav til dokumentasjon Helsepersonelloven 39 Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i 40 i en journal for den enkelte pasient. Plikten til å føre journal gjelder ikke for samarbeidende helsepersonell som gir hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet helsepersonell. Helsepersonelloven 40 Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå hvem som har ført oppplysningene i journalen