I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2016
SAMMENDRAG Dette er fjortende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet med undersøkelsen er å si noe om vannkvaliteten i Rovebekken ved bruk av ørret som biologisk indikator. I Rovebekken ble de samme tre stasjonene som tidligere, undersøkt. I tillegg ble det som vanlig el-fisket på en stasjon i Unnebergbekken. Denne stasjonen benyttes som en referansestasjon. For første gang ble det i år fanget lakseyngel i Rovebekken. Det ble også registrert en ål her. Ål er karakterisert som kritisk truet på norsk rødliste. Det har vært en oppgang i tetthet av ørret på to av lokalitetene i Rovebekken og på referansestasjonen i Unnebergbekken. Samtidig ser vi at på stasjonen nærmest flyplassen, er det en nedgang i tetthet. Disse endringene ligger imidlertid godt innenfor det vi kan forvente av naturlige variasjoner i denne typen bekker. Både årsyngel og eldre fisk var til stede på alle stasjoner. Det ser ikke ut til at Rovebekken har vært utsatt for forurensning som er skadelig for ørret. Hvarnes, 13/8-16 Ingar Aasestad naturforvalter Kontaktinfo ADRESSE: Lågendalsveien 2307 3282 KVELDE MOBIL: 950 68 116 E-POST: ingaaas@online.no
INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Hovedfokuset i denne sammenheng er rettet mot miljøeffekter av evt. avrenning av avisningsvæske som benyttes på rullebane og fly. Rovebekken er et viktig gyte- og oppvekstområde for sjøørret. Ørret har forholdsvis snevre krav til leveforhold og er således godt egnet som miljøindikator. Viktigste parametere i sammenhengen er selvfølgelig ørretenes tilstedeværelse (figur 1). Tetthet, størrelseog årsklassesammensetning kan imidlertid også gi informasjon om miljøforholdene i bekken. For eksempel kan en svak årsklasse kunne indikere problematiske forhold under gyting, på rognstadiet eller at eldre fisk har blitt påvirket på en eller annen måte. Vi har for eksempel ved disse undersøkelsene avdekket at lite vann kombinert med unormalt kaldt vær, førte til at mesteparten av rogna frøs og døde vinteren 2013. Videre registrerte vi i 2008 at all fisk i nedre del av Rovebekken var drept, sannsynligvis pga utslipp av sprøytevæske. Generelt synes imidlertid forholdene i bekken å ha blitt bedre for ørret siden de første årene med undersøkelser tidlig på 2000-tallet. Den gang kan avisningsvæske ha hatt negativ effekt. De senere årene har vi ikke sett tilsvarende indikasjoner. Figur 1. Skjematisk forhold mellom antall ungfisk av sjøørret i forhold til vannkvalitet, habitatkvalitet og habitatareal (Sandlund et al 2013). Dette er fjortende året Naturplan foretar undersøkelser i bekken. For en nærmere beskrivelse av tidligere års miljøtilstand og prøvestasjonene, henvises til rapportene utarbeidet av Naturplan foregående år (se litteraturliste). Rapporten er utarbeidet av Ingar Aasestad i Naturplan. Alle bilder er også tatt av Ingar Aasestad. METODE Registrering av ørretbestanden ble gjennomført den 3. og 8. august 2016, på samme tidspunkt, sted og på samme måte som tidligere år. El-fisket er gjennomført etter norsk standard NS-EN 14011 med norsk tilpasning gitt i NS 9455 (Elfiske) i henhold til veileder 02:2009 (Direktoratgruppa for Vanndirektivet, 2009). Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat innstilt på høy frekvens og lav spenning. Anodestavene var påmontert stor anodering. Arealene på stasjonene ble avfisket tre ganger (gjentatte uttak) (Bohlin et al. 1989) med en pause på rundt 15 minutter mellom omgangene. All fisk ble lengdemålt til nærmeste millimeter etter hver omgang. Det ble fisket på de 3 vanlige stasjonene i Rovebekken samt stasjonen i Unnebergbekken som fungerer som referanse (denne bekken har ikke i samme grad potensiale for påvirkning av avrenning fra flyplassen). Kartet i vedlegg 4 viser lokaliseringen av stasjonene. Det var ingen vesentlige endringer av habitatforholdene på stasjonene siden i fjor. Dette for uten på den
øverste stasjonen i Rovebekken. Her er bekken igjen i ferd med å bli overgrodd av vegetasjon etter snauhogst for tre år siden. Bilder fra stasjonene, tatt i forbindelse med gjennomføring av elfisket i år, er vist i vedlegg 5. Fakta om ørret og sjøørret Ørret (Salmo trutta L.) har som regel sitt ungdomsstadie knyttet til rennende vann. Senere kan deler av ørretbestanden vandre ut i sjøen, etter at den først har tilpasset seg et liv i saltvann ved å smoltifisere. Sjøørreten kan gyte sammen med kjønnsmoden parr (bekkeørret), som tilbringer hele livsløpet innenfor oppvekstområdet. Ørretparr og sjøørret som gyter på samme sted til samme tid tilhører samme bestand. Det er vist at utsetting av sjøørret kan gi bestander av ferskvannsørret og omvendt. Selv om det er store variasjoner i ørretens utseende og levemåte i ulike bestander, tilhører alle samme art. Tidspunktet sjøørreten vandrer opp i vassdragene er bestemt av vannføring, vanntemperatur og lysforhold. Det er vist at markerte økninger i vannføring stimulerer sjøørret til oppvandring. Flomvannføringer hjelper sjøørreten med å finne fram til elvemunningen i tillegg til at fisken lettere kan forsere hindringer i elveløpet. Sjøørreten går som regel tilbake til sin oppvekstelv for å gyte, selv om feilvandring kan skje, spesielt blant de som er oppvokst i mindre elver. Tegning utarbeidet av Fagrådet for laks og sjøørret på Skagerrakkysten. Avfisket vannareal ble beregnet ved å måle lengde og gjennomsnittlig bredde på avfisket bekkestrekning. Stasjonenes lengde og bredde er gitt i vedlegg 2. Det er ved tetthetsberegningen benyttet en standardbredde som er bredden målt ved tilsvarende undersøkelse i 2005. Dette for å redusere variasjon i tetthetstallene p.g.a. forskjellig vannføring (gjennomsnittlig bredde på vannførende tverrsnitt) fra et år til et annet.
Tettheten av fisk er beregnet ved hjelp av Bohlins metode (Bohlin et al. 1989): T y T C 1 T C 1 3 3 y = tetthet, T = totalt antall fisk fanget, Cx = antall fisk fanget den x gangen. Tetthet er oppgitt som antall fisk pr. 100 m 2, og er beregnet for alle enkeltstasjoner. Det er skilt mellom årsunger (0+) og eldre ungfisk ( 1+), basert på lengdefordelingen. RESULTAT Det ble fanget til sammen 238 ørret. Lengdefordelingen av ørret fanget på de ulike stasjonene, er vist i figurer i vedlegg 1. Vedlegg 2 viser nøkkeltall for årets tetthetsberegninger. Det ble for øvrig i år registrert en ål på stasjon R3. Det er flere år siden sist. For første gang ble det også registrert en lakseunge eller en hybrid laks/ørret i Rovebekken (bilde under). Ved en annen undersøkelse er det tidligere registrert laks i Unnebergbekken (Aasestad og Sandem 2012). Laks eller ørret/laks-hybrid øverst og ørret nederst på bildet. Begge ble fanget på stasjon R3 i Rovebekken i år. Begge er ettåringer. Laksen kjennetegnes på færre prikker på gjellelokk, lengre brystfinne, mer synlige fingermerker, brun fettfine (mer rødlig hos ørret) smalere halefinnebasis, spissere og mer kløftet halefinne. I tillegg har laks en mer torpedoformet kroppsform og er således bedre tilpasset hurtigstrømmende vann.
Antall/100m 2 UTVIKLINGSTRENDER FOR TETTHET Tettheten på alle stasjonene og viste en motsatt trend i forhold til i fjor (figur 2). Det var en oppgang i tetthet av ørret på alle stasjoner for uten den den øverste stasjonen i Rovebekken, nærmest flyplassen, som viste en nedgang i tetthet. Her var til gjengjeld tettheten høy i fjor. På stasjonen ved Stavnum (R3) i Rovebekken var tettheten den høyeste vi har registrert så langt. 500 400 300 200 R3-4 R3 R1-2 U1 100 0 Figur 2. Utvikling av tetthet av ørret på de ulike stasjonene i Rovebekken (R) og Unnebergbekken (U). UTVIKLINGSTRENDER FOR STØRRELSE- OG ALDERSFORDELING I vedlegg 3 er det gitt en oversikt over antall og lengde på årsunger og eldre ørret fanget på de ulike stasjonene. Det ble i 2013 ikke fanget årsyngel på stasjonene i Rovebekken, for uten en fisk på den øverste stasjonen (R3-4), kun eldre fisk (figur 3). Andelen årsyngel på stasjonen i Unnebergbekken var i 2013 også langt lavere enn vanlig. I 2014 og i fjor var tilstanden nærmest motsatt. På de to øverste stasjonene i Rovebekken ble det bare fanget årsyngel. Også på den nederste stasjonen i Rovebekken og på stasjonen i Unnebergbekken, var det i 2015 i all hovedsak årsyngel som ble fanget. I år var det igjen eldre fisk til stede på alle stasjoner, med størst andel på stasjon R3. Det er naturlig at vi her finner den største andelen eldre fisk, da vi her finner de dypeste kulpene. Området er således bedre egnet oppholdssted for større fisk. Største ørret, på 21,1 cm, ble da også fanget på denne stasjonen (forsidebildet).
lengde 0+ (mm) %-andel årsyngel i forhold til eldre fisk 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Figur 3. %-andel årsyngel i forhold til eldre fisk på de 4 stasjonene i perioden 2009-2016. Årsyngelen var som vanlig markert størst på den øverste stasjonen i Rovebekken (figur 4). Yngelen her har med andre ord hatt gode vekstforhold. Størrelsen på årsyngelen på de andre tre stasjonene var omtrent lik. R3-4 R3 R1-2 U1 85 80 75 70 65 2014 60 2015 55 2016 50 45 40 R3-4 R3 R1-2 U1 Figur 4. Gjennomsnittlig lengde av årsyngel (mm) på de ulike stasjonene i 2014,2015 og 2016. DISKUSJON Tetthet av ørretyngel på en elvelokalitet vil naturlig variere over tid. Dette har sin årsak i variasjon i naturlige miljøforhold fra år til år, samt omfanget av gyteaktiviteten på den enkelte lokalitet, spesielt høsten før. Årsyngelen viser nemlig liten evne til å forflytte seg over lengre avstander fra der den ble født. I tillegg vil en sterk årsklasse kunne dominere et område gjennom intraspesifikk konkurranse. Det har vært en oppgang i tetthet av ørret på to av lokalitetene i Rovebekken og på referansestasjonen i Unnebergbekken. Samtidig ser vi at på stasjonen nærmest flyplassen, er det
nedgang i tetthet. Disse endringene ligger imidlertid godt innenfor det vi kan forvente av naturlige variasjoner. Både årsyngel og eldre fisk var til stede på alle stasjoner. KONKLUSJON Årets undersøkelse av Rovebekken tyder ikke på at bekken har vært utsatt for forurensning fra flyplassområdet som er skadelig for ørret. Bestandssvingningene vi har registrert i Rovebekken etter 2008 1, vurderes å være innenfor det som kan forklares med naturlige variasjoner. I småvassdrag av denne typen er den naturlige variasjonen i tetthet og vekst i stor grad betinget av gyteaktivitet året før, predasjon, temperatur og vannføring i tillegg til intraspesifikk konkurranse. LITTERATUR Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T. G., Rasmussen, G. og Saltveit, S. J. 1989. Electrofishing -Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: 9-43. Christensen, G. 1992. Sjøørret registrering av kystnære vassdrag i Vestfold 1991. Rapport. Fylkesmannen i Vestfold - miljøvernavdelingen. 96 sider. Direktoratgruppa for Vanndirektivet. 2009. Veileder 02:2009. Overvåking av miljøtilstand i vann. Forsvarsbygg 2003. BM-rapport nr. 23 (2002). Biologisk mangfold på Torp flystasjon, Sandefjord og Stokke kommuner, Vestfold. Hansen, O. J. 2000. Rovebekken en sjøørretbekk, Status 2000. Rapport. Sandefjord kommune Kultur og fritidsetaten. 31 sider + vedlegg. Hansen, O. J. 2001. Rovebekken en sjøørretbekk, Årsrapport 2001. Rapport. Sandefjord kommune. 4 sider. Hansen, O. J. 2003. Sjøørretbekkene i Sandefjord, Miljøtilstand 2002. Sandefjord kommune Teknisk etat. Hansen, O. J. 2005. Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand 2005. Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. 17 sider. Hansen, O. J. 2006. Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand 2006. Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. 19 sider. Hansen, O. J. 2007. Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand 2007. Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. Hansen, O. J. 2008. Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand 2008. Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. 1 I 2008 var all fisk på den nedre stasjonen i Rovebekken drept, sannsynlig p.g.a. et giftutslipp i dette området.
Roseth, R. 2007. Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for sesongen 2006/07. Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 78, 2007. Roseth, R og Johansen, Ø 2008. Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for sesongen 2007/08. Bioforsk rapport Vol. 3, 89, 2008. Roseth, R og Johansen, Ø 2010. Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret 2009. Bioforsk rapport Vol. 5 (93) 2010. Roseth, R og Johansen, Ø 2011. Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret 2010. Bioforsk rapport Vol. 6 (69) 2011. Sandlund, O. T. (red) 2013. Vannforskriften og fisk forslag til klassifiseringssystem. Miljødir. rapport M22-2013. Simonsen, L. 2003. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L. og Aasestad, I. 2004. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L. 2005. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L. 2006. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L. og Aasestad, I. 2007. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L. og Aasestad, I. 2008. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I. 2009. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I. 2010. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I. 2011. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I. 2012. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I. 2013. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I. 2014. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I. 2015. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp Aasestad, I. og Sandem, K. 2012. Bekkeundersøkelser i Sandefjord. Fisk og bunndyr i Virikog Unnebergvassdraget. Norconsult Rapport 5124415-1.
Antall Antall Antall Vedlegg 1. Lengdefordeling av ørret fanget på de 4 stasjonene i 2016 i rekkefølge øverst til nederst i Rovebekken og til sist referansestasjonen i Unnebergbekken. R 3-4 2016 R 3 2016 12 10 8 6 4 16 14 12 10 8 6 2 0 4 2 0 30 25 20 R1-2 2016 25 20 U1 2016 15 15 10 5 0 10 5 0
Vedlegg 2. Nøkkeltall for årets tetthetsberegninger. Stasjon: Lengde B. std.* B. målt** Areal - m 2 Tot. Fisk A. Fisk - 1 A. Fisk - 2 A. Fisk - 3 Formel Beregnet fisk p. 100 m 2 Dato R3-4 23 1,8 2 41,4 20 16 3 1 20 49 03.08.2016 R3 25 2,5 2,4 62,5 71 33 21 17 109 174 08.08.2016 R1-2 19 2,8 3 53,2 90 54 18 18 103 193 08.08.2016 U1 17 2 3 34 57 35 13 9 63 186 03.08.2016 * Standard vannførende bredde for stasjonen. Benyttes i beregningene av tetthet. Gjennomsnittlig vannførende bredde målt i ** år Gjennomsnitt 139 Vedlegg 3. Fordeling av antall, andel og lengde på årsunger og eldre ørret fanget på de ulike stasjonene i 2016. Stasjon: Antall 0+ Antall eldre % 0+ % eldre gj sn lengde (mm) gj sn lengde 0+ (mm) gj sn lengde eldre (mm) R3-4 18 2 90 10 77 72 121 R3 31 40 44 56 98 60 127 R1-2 70 20 78 22 72 59 119 U1 39 6 82 18 72 57 110
Vedlegg 4. Kartet viser lokaliseringen av el-fiskestasjonene.
Vedlegg 5. Bilder fra stasjonene tatt ved gjennomføring av el-fisket i 2016. Stasjon R3-4 i Rovebekken el-fisket 3/8-16. Stasjon R3-4 i Rovebekken el-fisket 3/8-16.
Stasjon R3 i Rovebekken el-fisket 8/8 2016 (begge bilder). Området har grovere substrat og flere større kulper enn de andre stasjonene.
Stasjonen R1-2 i Rovebekken el-fisket 8/8-16. Stasjon U1 i Unnebergbekken el-fisket 3/8-16, sett oppover.