Skjøtselplan for Sørtveit slåttemark, Fusa kommune

Like dokumenter
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

Skjøtselsplan for slåttemark på Nes. Kvam herad, Hordaland.

1. Drift av artsrik slåttemark

Skjøtselplan for Årvik slåttemark, Fusa kommune

1. Drift av artsrik slåttemark

'&C):;;42'()#V41&I)

Skjøtselsplan for slåttemark på Solvang. Fusa kommune, Hordaland.

:;;42'()#V41&I)

Skjøtselsplan for slåttemark på Helle. Vaksdal kommune, Hordaland.

1. Drift av artsrik slåttemark

Skjøtselplan for Tannberg slåttemark, Østre Toten kommune, Oppland fylke.

P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

6,'&C):;;42'()#V41&I)

Skjøtselsplan for slåttemark på Vaktdalen. Os kommune, Hordaland.

Skjøtselsplan for Eidseter: Brattheim ovenfor veien, slåttemark i Molde kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Ytstebøen slåttemark, Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for Nordhaug: Nistua ovenfor veien, slåttemark i Molde kommune, Møre og Romsdal fylke.

6,'&C):;;42'()#V41&I)

Skjøtselsplan for BN , Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Li slåttemark, Ørskog kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke

Skjøtselsplan for Løvika nord slåttemark, Vestnes kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Hegland slåttemark Voss kommune, Hordaland.

Skjøtselplan for Måkestad slåttemark, Ullensvang herad

Skjøtselplan for Lystad, Østre Toten kommune, Oppland fylke.

Skjøtselsplan for Lykkjebygda: Ytre Halten, slåttemark i Surnadal kommune, Møre og Romsdal fylke.

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Indre Klubben, slåttemark. Vadsø kommune, Finnmark fylke

Skjøtselplan for Bakksætra slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune

Skjøtselplan for Hukkulåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for Kleive: Geilen, slåttemark i Molde kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselplan for Meldal bygdemuseum slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Lávkajávri, slåttemark. Porsanger kommune, Finnmark fylke

Skjøtselsplan for BN , Eidsdal: Kilsti, Elveteigen øvst, slåttemark i Norddal kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Vestgård slåttemark, Gjemnes kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for BN , Isfjorden: Øvre Åsen, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselplan for Hammarkleivsætra sør 1 i Hemne kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for Løvika: Kriken slåttemark, Vestnes kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke.

Skjøtselplan for Drogsetsætra slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Hauklia øvre slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Surbukt, slåttemark. Porsanger kommune, Finnmark fylke

Skjøtselsplan for BN , Eidsdal: Kilsti, Elveteigen, slåttemark i Norddal kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Staksenga, slåttemark, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for BN ,Ytre Monge, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for BN ,Gjerde, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.

:;;42'()#V41&I)

Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke.

Skjøtselplan for Flatekval, slåttemark, Vaksdal kommune, Hordaland fylke.

Skjøtselsplan for BN ,Brue: Kvilestadholen, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Galaniitu, slåttemark. Kautokeino kommune, Finnmark fylke

6,'&C):;;42'()#V41&I)

Skjøtselsplan for slåttemark

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Indre Sandvik, slåttemark. Porsanger kommune, Finnmark fylke

Foto: P. Vesterbukt/Bioforsk

Vestlandet. Skjøtselplan for slåttemark i Olsvik, Foldfjorden i Aure kommune, Møre og Romsdal fylke. Bioreg AS Rapport 2011 : 33

Skjøtselsplan for Vardøhus, slåttemark

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Ytre Kjerringvik, slåttemark. Porsanger kommune, Finnmark fylke

Skjøtselplan for Fuggelåsen vest slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for Bårdsgjerde slåttemark, Ørskog kommune, Møre og Romsdal fylke

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark

Skjøtselplan for Litlebakken, slåttemark

Skjøtselplan for Endreliåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for BN ,Gjerdshaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Indre Survik, slåttemark. Hammerfest kommune, Finnmark fylke

Øyvind Vatshelle, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland. Re-registrering av slåttemark i Naturbase Lindås kommune, Hordaland 2010

Skjøtselsplan for slåttemark på Bugøynes kirkegård

Skjøtselsplan for Kvernes museum slåttemark, Averøy kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for slåttemark

Evaluering av slåttemarklokaliteter i Naturbasen Hordaland Notat. Mary H. Losvik

Skjøtselsplan for Sør-Gjæslingan: Heimværet, slåttemark 2, Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Skardalen 02, slåttemark

Skjøtselplan for Hauklia Nergjerdet slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjøtselsplan for Store Leirpollen, slåttemark. Tana kommune, Finnmark fylke

Skjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark

Skjøtselsplan for slåttemark

Skjøtselsplan for Sonflå, slåttemark, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark: Nedre Kleiva Lykkja i Rauma, M&R

Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for slåttemark på Dølan, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark: Nedre Kleiva Lykkja i Rauma, M&R

Skjøtselplan for Fuggelåsen øst slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Øverfossmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for slåttemark ved Folden bru, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for to slåttemarker på Haugen, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for to slåttemarker på Lillery, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Rømmervasseteren, slåttemark, Lierne kommune, Nord-Trøndelag fylke.

SKJØTSELSPLAN FOR SLÅTTEMARK

Skjøtselsplan for Martinneset, slåttemark

Skjøtselsplan for BN , Dalsbygda: Gullsmedgarden, slåttemark i Norddal kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Herlaugshaugen slåttemark, Leka kommune, Nord-Trøndelag fylke.

KVALITETSSIKRING AV SLÅTTEMARK OG KYSTLYNGHEILOKALITETER I NORD-TRØNDELAG 2015

Skjøtselsplan for Vesterås; Litjegjerdet, slåttemark, Stranda kommune, Møre og Romsdal fylke.

Transkript:

Hordaland Skjøtselplan for Sørtveit slåttemark, Fusa kommune Parti frå enga 2011. Foto: Solveig Kalvø Roald FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Fylkesmannen i Hordaland 2011 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Solveig Kalvø Roald OPPDRAGSGIVER:Fylkesmannen i Hordland LITTERATURREFERANSE for skjøtselsplanen: Fylkesmannen i Hordaland 2011. Skjøtselsplan for Sørtveit slaattemark, Fusa kommune

A. Generell del A. Generell del Slåttemarker er areal som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalla natureng, er slåttemarker som er forma gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. Dei er ofte overflaterydda, men ikkje oppdyrka og tilsådd i seinare tid, og er anten ugjødsla eller svært lite gjødsla. Dei blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene vart gjerne haustbeita og ofte også vårbeita. Korleis slåttemarkene har vore skjøtta varierer noko frå stad til stad og frå landsdel til landsdel. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftast svært artsrik. Dei kan vere open eller tresett. Tresette slåttemarker med styvingstre som blir hausta ved lauving er i dag svært sjeldne. Slike såkalla lauvenger vart gjerne beita om våren, slått ein gong seint om sommaren og beita om hausten. I tillegg vart greinene på trea hausta til lauvfôr med eit tidsintervall på 5-8 år. I gammal tid spelte også myr ei viktig rolle som slåtteareal (slåttemyr). Dei fleste jordvassmyrane i Noreg har tidlegare vore slått, men myrslåtten tok i stor grad slutt for ganske lenge sidan og vart praktisert berre nokre få stader fram til slutten av 1950-åra. Attgroinga av slåttemyr går imidlertid gjerne sakte, så fleire myrar ber i framleis preg av denne haustinga. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som framleis er i hevd. Dei ulike slåttemarkene høyrer til blant våre mest artsrike naturtypar, og har stor betydning også for andre organismar enn karplantar. T.d. er rundt 70 prosent av dagsommarfuglane våre knytt til open engvegetasjon (særlig urterik slåttemark). I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truga artar av beitemarksopp. Slåttemark kan ikkje erstattast av beitemark fordi dei inneheld artar som ikkje klarar seg i område som berre blir beita. Samanlikna med naturbeitemark har slåttemark generelt det høgaste artsmangfaldet per m 2 og også dei største bestandane av fleire truga engartar. Gjennom historia har slåttemark vore, og vil framleis vere, om vi tek vare på dei, viktige levande genbankar. I tillegg er dei berekraftige økosystem som har vore eit nøkkelelement i norsk landbruk i fleire tusen år. Grunna moderniseringa av landbruket er gammal slåttemark no blant våre mest truga naturtypar. Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammal, artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, utan gjødsling, med sein slått og tørking av graset på staden. Enkelte stader har slåtteareala vore beita vårog haust. Det var imidlertid viktig at dyra ikkje gjekk for lenge på beite om våren. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noko frå stad til stad avhengig av klima og høgd over havet. Difor er det viktig å finne ut kva som har vore vanleg på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet frå gammalt av. Prøv å finne fram til tradisjonen før krigen. Generelt skal dei fleste plantane ha bløma og sett frø før slåtten tek til. For mange område vil dette vere frå midten av juli. Ein bør nytte lett reiskap (ljå eller tohjuls slåmaskin, til nød lettare traktor). Graset må bakketørkast eller hesjast før det blir fjerna. Det viktigaste er likevel at graset blir fjerna. Skjer slåtten etter at plantane har sett frø, gjer det ikkje så mykje om ein år om anna ikkje får tørka graset før ein fjernar det. På Vestlandet vart enga som regel beita vår og haust. Beiting kan ikkje erstatte slått, men beiting kan likevel vere aktuelt som einaste skjøtsel i ein periode dersom det ikkje er mogleg å slå. Beiting med gamle storferasar er det beste, men på Vestlandet blir sau no i stor grad brukt. Beiting med moderne storferasar er ueigna, då dette fører til for stort beitepress og trakkskadar. Beiteugras må fjernast manuelt. Om enga vårbeitast, må ikkje dyra beite for lenge, då enga treng å utviklast før slåtten. Avslutt gjerne vårbeitinga i månadsskiftet mai-juni.

Restaurering Når det gjeld restaurering av enger som er i attgroing og utviding av eksisterande slåtteareal er det viktig å ikkje sette i gang med meir omfattande restaurering enn det ein klarar å følgje opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaurerast, kan det vere lurt å ta det trinnvis over fleire sesongar. Slik blir det meir overkomeleg, og ein får erfaring med kor omfattande dei ulike tiltaka er og kor mykje ein kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomførast på frosen og gjerne bar mark. Då ungår ein skadar på undervegetasjonen, og samstundes er det enklare å få ein lågast mogleg stubbe. Rydding i snø kan vere meir tungvint. Mindre buskar og oppslag kan òg ryddast på sommaren når det er tørt og mykje av biomassen er samla i blada. I slåtteenger som ikkje har vort tresette er det ikkje noko poeng i å sette att tre ved rydding, men gamle styvingstre bør få stå. Eit og anna lauvtre med fin og vid krone kan òg gjerne få stå. Alle gran/furu og framande treslag bør fjernast. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubbar og liknande blir samla saman og brent på eigna stader, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligg spreidd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rasktveksande, konkurransesterk vegetasjon. Av same grunn er oppflising og spreiing av flis i området ikkje å anbefale. Attstående biomasse vil ta opp noko av næringa som blir frigjort frå døde røter av tre og buskar som har blitt rydda bort. Dette gir ein gjødslingsseffekt som lett fører til oppvekst av uønska nitrogenkrevjande artar (t.d. bringebær og brennesle). Gradvis gjenåpning er difor viktig. Gjødslingseffekten saman med auka lysinnstråling fører gjerne òg til ein del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningane i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette fell normalt saman med slåttetidspunktet. Det kan likevel vere nødvendig å rydde lauvrenningar fleire gonger dei par første sesongane. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Desse kan det difor løne seg å ringbarke ved å skjere eit ca. fem cm breitt band rundt treet nedanfor den nedste greina. Det er viktig at snittet er såpass djupt at all barken forsvinn, slik at transporten av næringsstoff stoppar heilt opp. Det er lettast å ringbarke om våren. Etter tre somrar må dei døde trea fjernast. Stubbar må kappast heilt ned til bakken, anten i samband med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubbar vil gå raskere i forråtning om en skil barken frå veden med eit spett eller liknande, og deretter stappar jord i mellom. Med unntak av osp og or kan ein òg unngå renningar på denne måten. Dette kan t.d. vere aktuelt i kantar som hindrar lysinnstråling til slåttemarka. Problemartar som bringebær- og rosekratt, brennesle og mjødurt vil normalt forsvinne ved slått over tid. Men for å få dei bort kan det i byrjinga vere nødvendig å slå fleire gonger per sesong med ljå eller krattryddar. Felt med einstape (bregne) bør slåast ned med kjepp, ikkje skjerast ned. På denne måten held bregna fram med å transportere næring frå røtene, og utarmar dermed rotsystemet sitt. Den bør så fjernast på hausten. For meir utfyllande om skjøtsel, restaurering og hevd: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker er å finne på DN sine heimesider: http://www.dirnat.no/content.ap?thisid=500034662&language=0

B. Spesiell del: (se veiledning til tabellen nederst i dokumentet) SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Sørtveit *Kommune Fusa *Områdenr. 1241-003 ID i Naturbase BN00012433 *Registrert i felt av: Brith Natlandsmyr *Dato: 13.07.2010 Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Muntlege kjelder: Grunneigar Solveig Haavik 13.7.2010 og 23.6.2011. Skjøtselsavtale: Inngått år: 2011 Utløper år: 2021 Skriftlege kjelder: Bratli 2003 *Hovednaturtype: D01 Slåttemark. 100 % andel Utforminger: D0104 Frisk fattigeng. 100% andel *Verdi (A, B, C): A Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m x God 20 50 m Svak 50-100 m Ingen > 100 m Gjengrodd Dårlig x Slått x Torvtekt Beite x Brenning Pløying Gjødsling Lauving Park/hagestell Vegetasjonstypen kan beskrivast som frisk fattigeng av jordnøttutforming (G4b). I hht. Losvik 1988 er dette en jordnøtteng med prestekrageutforming. *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Beskrivinga er laga av Brith Natlandsmyr i 2010 i samband med kvalitetssikring av slåttemarkslokalitetar i Naturbasen, og er oppdatert i 2011 av Solveig Kalvø Roald i forbindelse med utarbeiding av skjøtselsplan. Lokaliteten blei registrert av Brith Natlandsmyr 27.07.2010 på oppdrag for miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Hordaland i samband med kvalitetssikring av slåttemarkslokalitetar i Naturbasen. Registreringa var basert på eige feltarbeid og opplysningar frå grunneigar. Lokaliteten blei og besøkt av Solveig Kalvø Roald 23.6.2011 med tanke på utarbeiding av skjøtselsplan. Avgrensinga av lokaliteten er basert på ortofoto, og har god presisjon. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Sørtveit ligg vestvendt til ut mot Bjørnefjorden ved Baldersheim. Lokaliteten er eksponert mot sør, og ligg ca 60 m o.h. Terrenget skrånar til dels ganske bratt opp mot ein rik lauvskog i nord. Berggrunnen er grønnskifer, stadvis metagabbro, glimmerskifer og ganger av trondhjemitt til dioritt (Ragnhildstveit og Helliksen 1997). Området ligger i sørboreal vegetasjonssone, klart oseanisk vegetasjonsseksjon (Sb-O2).

NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Slåttemarka er av typen frisk fattigeng (D0104). Dominerande vegetasjonstype er frisk fattigeng (G4) med jordnøttutforming (G4b). ARTSMANGFOLD: 39 karplanter blei observert på slåttemarken ved rask gjennomgang i 2010. Observerte karakterartar for artsrike enger er gulaks, hjertegras, blåklokke og prestekrage. Vegetasjonstypen jordnøtteng vert her karakterisert av jordnøtt, englodnegras, smalkjempe og raudkløver, og utformingen av øyentrøst-arter, prestekrage, tiriltunge, blåkoll og småengkall. Typisk oseaniske artar på lokaliteten er bl.a. jordnøtt og kystgriseøre. Ingen direkte kalkindikerande planter blei observert, men engknoppurt er ein karakterart for kalkengar, og storblåfjør tyder på ein viss baserikdom. Godt over halvparten av karplantene som blei observert på lokaliteten er indikatorartar for tradisjonelt driven eng på Vestlandet. Av desse er hjertegras, kamgras, kjertelaugnetrøst og småengkall særlig sårbare for driftsendringar. I tillegg blei det observert ryllik, blåklokke, bleikstarr, engknoppurt, jordnøtt, knegras, hvitmaure, kystmaure, englodnegras, firkantperikum, kystgrisøre, knollerteknapp, føllblom, prestekrage, tiriltunge, hanekam, smalkjempe, tepperot, blåkoll, fuglevikke og gjerdevikke. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Slåttemarka er i god hevd. Noverande eigar tok over i 1992. Dei har sauer som beiter her frå slutten av april til tidleg i juni og frå 10. september til tidleg i november. Marka vert rydda for mellom anna tistlar om våren, og det slåast ein gong, i slutten av juli, med slåmaskin og ljå. Det blir ikkje tilført gjødsel. Ved gardsvegen står enkelte litt næringskrevjande artar, men sjølve slåttemarka er for det meste skrinn, med ganske låge arter og mykje engkall. Innslag av erteplantar som gjerdevikke og fuglevikke indikerer også at enga er nitrogenfattig. I kantane mot skogen veks en del mjødurt og bregnar. FREMMEDE ARTER: Ingen framande artar blei registrert. KULTURMINNER: SKJØTSEL OG HENSYN Det er nødvendig at drifta hald fram som no for å oppretthalde artsmangfaldet. Det må ikkje tilførast gjødsel. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten er ein viktig del av eit større, småskala kulturlandskap. Mange av gardane ved Baldersheim er framleis i drift, og innan kort avstand fins fleire artsrike slåttemarker. VERDIBEGRUNNELSE: Slåttemarken er i god hevd og har ikkje blitt gjødsla. Den er artsrik, truleg noko baserik, og har mange karakterartar for tradisjonell slåttemark og ei svært god fordeling av artane i enga. På bakgrunn av dette vert lokaliteten vurdert som svært viktig (A). SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTM 32V 319696 6671554 MÅL: Hovedmål for lokaliteten: UTFORMET AV: Solveig Kalvø Roald Gnr/bnr. 109/1 AREAL (nåværende): 8 daa FIRMA: Fylkesmannen i Hordaland AREAL etter evt.restaurering: Del av verneområde? Nei Oppretthalde dagens beiteintensitet og årlig og sein slått. Oppretthalde dagens artsmangfald og fordeling av artar. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Mjødurt og bregner frå kantane mot skogen må ikkje breie seg inn i slåttemarkene.

AKTUELLE TILTAK: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: For å ivareta dagens artsmangfald må dagens drift halde fram. Enga beites av sau frå slutten av april til tidleg i juni og frå 10. september til tidleg i november. Marka vert rydda for mellom anna tistlar om våren. Graset slåast ein gong for året, i perioden frå midten av juli til seint i august, etter at plantene har sett mogne frø. Stubbhøgda må ikkje vere for låg, omtrent til oklehøgd. Ein kan nytte tohjuls slåmaskin, krattryddar, firhjuling med slåtteutstyr eller ljå. Graset bør om mogleg tørkast flatt eller i hesjer på staden, slik at frøa blir spreidde og grastorva jamt blir tilført nye frø. Det er svært viktig at alt høyet blir fjerna frå lokaliteten. Dødt gras som blir liggande att verkar som grøngjødsling og hindrar oppveksten av små, konkurransesvake artar. Blir det mykje mose, kan den rakast bort like etter slåtten. Dei gamle fjerna mose med ljåen under slåtten. UTSTYRSBEHOV: OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen, 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Skjøtselsavtale parter: Søkt til: Tildelt fra: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Grunneigarar: Solveig og Per Gunnar Haavik Fylkesmannen i Hordaland: Solveig Kalvø Roald Kjelder Bratli, H. 2003. Biologisk mangfold i Fusa kommune. NIJOS rapport 04/2003. 65 s. Ragnhildstveit, J & Helliksen, D. 1997: Geologisk kart over Norge, berggrunskart Bergen 1:250000. NGU

Ortofoto/kart Lokaliteten avgrensa med blått.

Bilder Låge urter og gras jamt fordelt i enga Parti frå enga 2010. Foto: Brith Natlandsmyr Parti frå enga 2011. Foto: Solveig Kalvø Roald

Artsliste 1.1.1 Observerte artar Sørtveit trad arter (37 på listen) 25 ant arter (210 på listen) 39 Achillea millefolium Ryllik Agrostis capillaris Anthoxanthum odoratum Avenella flexuosa Briza media Campanula rotundifolia Carex leporina Carex pallescens Centaurea jacea Cirsium palustre Conopodium majus Cynosurus cristatus Danthonia decumbens Euphrasia spp Festuca rubra Filipendula ulmaria Galium boreale Galium saxatile Holcus lanatus Hypericum maculatum Hypericum pulchrum Hypochaeris radicata Lathyrus linifolius Lathyrus pratensis Leontodon autumnalis Leucanthemum vulgare Lotus corniculatus Lychnis flos-cuculi Plantago lanceolata Potentilla erecta Prunella vulgaris Ranunculus acris Rhinanthus minor Stellaria graminea Taraxacum vulgaris coll Trifolium pratense Trifolium repens Vicia cracca Vicia sepium Engkvein Gulaks Smyle Hjertegras Blåklokke Harestarr Bleikstarr Engknoppurt Myrtistel Jordnøtt Kamgras Knegras Øyentrøst-arter Rødsvingel Mjødurt Hvitmaure Kystmaure Englodnegras Firkantperikum Fagerperikum Kystgrisøre Knollerteknapp Gulflatbelg Føllblom Prestekrage Tiriltunge Hanekam Smalkjempe Tepperot Blåkoll Engsoleie Småengkall Grasstjerneblom løvetann Rødkløver Hvitkløver Fuglevikke Gjerdevikke