1. Drift av artsrik slåttemark

Transkript

1 Halland, Radøy, Hordaland 1. Drift av artsrik slåttemark Beste måten å skjøtte ei gammal, artsrik eng på, er å følgje den tradisjonelle driftsforma (oftast som før krigen), utan gjødsling og med vår- og haustbeite og sein slått. Årleg arbeid/skjøtsel 1. Rake bøen Om våren bør ein rake bort kvist, klumpar av møk og tjukt moselag. 2. Vårbeiting På Vestlandet har enga ofte vore beita med sau om våren. Dette bør ein i så fall halde fram med. Beitinga må avsluttast innan utgangen av mai for at plantane skal rekke å setje frø før slåtten. 3. Slått i perioden juli Tradisjonelt slåttetidspunkt har variert frå stad til stad avhengig av klima og høgd over havet. Slåtten tok gjerne til rundt St. Hans på areala nærmast husa og heldt fram 5-6 veker og meir til alt arealet var slått. Det er viktig å finne ut kva som har vore vanleg på lokaliteten eller i nærområdet frå gammalt av. Ein bør nytte lett reiskap, ljå, tohjuls slåmaskin eventuelt lettare traktor. Særskilt for denne lokaliteten: Slåtten når det er lagelege tilhøve i perioden ca. 10. juli august. Om noko av arealet eit år innimellom ikkje blir slått grunna dårleg tørk, så er det viktig med god nedbeiting vår og haust. 4. Høytørk på staden Graset må tørkast flatt eller i hesje før det blir fjerna. Dersom ein ikkje får tørka graset på staden, må slåttetidspunktet vere så seint at plantene likevel rekk å frø seg. Særskilt for denne lokaliteten: Bakketørk til høy 5. Haustbeiting Det er viktig med god nedbeiting om hausten, frå siste veke i september og utover.

2 6. Unngå gjødsling Areala skal ikkje gjødslast då dette vil gi grasvekst som konkurrerar ut låge urter. Nokre plantar og sopp forsvinn for all framtid etter berre ein gongs gjødsling. Ein kan kalke med skjelsand dersom ph er under 4,0. Særskilt for denne lokaliteten: Ein må unngå gjødsling oppe i bakkane, og gjerne ha buffersone nokre meter ut frå bakken utan gjødsling. 7. Anna På oppsida av bakkemuren på Brøremyra må høytransporten gjerast manuelt. 8. Eventuell restaurering/rydding Ein bør rydde i trea langs kantane for å gi meir sollys til marka. Nokre spreidde tre kan stå att.

3 2. Meir om lokaliteten Lokalitet HALLAND ID Naturbase: BN Gnr/bnr: 60/4 Tidlegare registrert: Dato for skjøtselsplan: UTM: 32V V Areal, noverande: 1,4 daa Registrert av: Kjersti Isdal Utforma av: Øyvind Vatshelle Type Slåttemark Kommune: Radøy Gnr/bnr: 60/4 Reregistrert i samband med skjøtselsplan: Registrert av: Mary H. Losvik og Olav Overvoll OMRÅDEBESKRIVELSE: Omtalen er skreven/redigert av Olav Overvoll ved fylkesmannen i Hordaland på grunnlag av eiga synfaring saman med Mary H. Losvik og tidlegare omtale av lokaliteten i rapporten frå førstegongskartlegginga av naturtypar i Radøy (Isdal & Overvoll 2004). Lokalisering og naturgrunnlag: Lokaliteten ligg vest for husa, like før den skarpe svingen ned mot Hallandsvatnet. Den er delt i to av vegen og det største areaet ligg på oppsida. Området ovanfor vegen ( Brøremyra ) er avgrensa av vegen i sør, skog i vest og nord og meir gjødselpåverka eng i aust. Området nedanfor vegen ( Ramsebakken ) er avgrensa av vegen i nord og vest og av meir gjødselpåverka eng i sør og aust. Eskposisjon er sør-sørvest. Det er hard, næringsfattig berggrunn i området. Lokaliteten ligg i boreonemoral vegetasjonssone og sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon (Bn- O3). Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar: Det er snakk om ei slåttemark av typen frisk fattigeng (D0104). Dominerande vegetasjonstype er frisk fattigeng av jordnøtt-type (G4b). Artsmangfald: Det mest intakte og artsrike området er Brøremyra på oppsida av vegen. Her er det registrert fleire indikatorartar for gammal slåttemark: Jordnøtt, kystmaure, blåklokke, prestekrage, tepperot, kystgrisøyre, hårsveve, skjermsveve, beitesveve, bråtestarr, markfrytle, ryllik, nyseryllik, firkantperikum, smalkjempe, tiriltunge, blåkoll, legeveronika, tveskjeggveronika, gulaks og englodnegras. Området nedanfor vegen er ikkje like artsrikt, men det er mykje jordnøtt og blåklokke her. Andre registrerte artar er raudkløver, kvitkløver, engsoleie, blåtopp og harestarr. Soppfungaen vart undersøkt av Olav Aas, hausten Tre artar vart funne: Honningklokkehatt Galerina pumila, bleik vokssopp Hygrocybe pratensis var. pallida og stripehette Mycena filopes. Bruk, tilstand og påverknad: Lokaliteten har blitt dreve som slåttemark i lang tid. Enga blir beita av sau vår (fram til månadsskiftet mai/juni) og haust og slått med slåmaskin i siste halvdel av juli. Lokaliteten har nok vore litt gjødsla opp gjennom åra, men minst i skråninga ovanfor vegen. Det er teikn til noko svak drift dei seinare åra. Skjøtsel/forvalting: Skal lokaliteten ha biologisk verdi som slåttemark i framtida, må skjøtselen med sein slått, tørking av graset på staden og beiting vår og haust halde fram. Sjølv om området nedanfor vegen er mindre artsrikt, bør begge delområda forvaltast på same måte. Den nedste delen vil då kunne få høgare artsmangfald på sikt. Verdivurdering: Jordnøttenger er av Fremstad & Moen (2001) rekna som sterkt til akutt truga og det er no berre nokre få rimelig intakte lokalitetar att i Hordaland. Sjølv om denne lokaliteten er rimelig intakt og framleis i drift, er den relativt liten og stadvis noko gjødselpåverka. Drifta ser også ut til å ha vore litt svak den siste tida. På bakgrunn av dette blir verdien berre vurdert som B viktig.

4 TIDLEGARE OG NOVERANDE BRUK: Tradisjonell bruk Lokaliteten har blitt drive som slåttemark i lang tid. Tradisjonelt blei slåtten på innmarka på bruket tatt over lang tid, kan hende 2-3 månader. Ytterkantane blei slått til slutt. Det er mogleg at slåtten på lokaliteten kan ha vore seinare enn han er i dag. Periode med intensivering: Arealet kan ha blitt noko gjødsla for hand, men ikkje etter Ut frå vegetasjonen har det vore minst gjødsling i skråninga ovanfor vegen. Noverande drift: Vårbeiting med norsk kvit sau til ca. 1. juni. Slått med slåmaskin kvart år, dermed noko lengre stubb enn etter ljåslått. Slåtten blir tatt i ein periode i løpet av ca juli. Alltid bakketørk til høy som går til sauefôr. Mot slutten av juli er tørketilhøva oftast dårlegare, så ein ønskjer ikkje å vere seinare med slåtten. Eit år innimellom kan det skje at noko av arealet ikkje blir slått grunna våt bakke og dårleg tørk, men arealet blir beita ned etterpå. Det noko teikn på attgroing dei seinare åra. Det blir haustbeita med sau. Tal sau og tidspunkt er varierar frå år til år, men det blir alltid godt nedbeita. Det blir ikkje gjødsla noko utover det dyra legg att ved beiting. På bruket er det 34 vinterfôra sauer, tilsvarande om lag 100 dyr inkludert lam til haustbeite. Dei går på nær 50 mål innmark + tilhøyrande utmark heile sommarsesongen. Sauene held lauvkratt i sjakk, men det er òg skåre ned mykje tre i kantane. Dette blir gjort når dei er verd å ta til ved. VEGETASJONSTYPE: Frisk fattigeng av jordnøtt-type (G4b) Karakterartar: Jordnøtt, kystmaure, blåklokke, prestekrage, tepperot, kystgrisøyre, hårsveve, skjermsveve, beitesveve, bråtestarr, markfrytle, ryllik, nyseryllik, firkantperikum, smalkjempe, tiriltunge, blåkoll, legeveronika, tveskjeggveronika, gulaks og englodnegras. Raudlisteartar: STATUS/TILSTANDSBESKRIVELSE: Rimelig intakt, men noko gjødsla og truleg litt svak drift dei siste åra. KULTURMINNE: Bakkemurar er tidlegare reparert og er intakte no. På oppsida av vegen er det ikkje tilkomst med traktor ovanfor bakkemuren. VERDI (A svært viktig, B viktig eller C lokal verdi): B - viktig MÅL Å halde på og helst auke driftsintensiteten etter gamle driftsformer, utan gjødsling og med vår- og haustbeite i tillegg til sein slått og tørking av graset på staden. OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evaluerast innan: 2015 Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Beitemarksopp ANSVAR: Brukar: Arnfinn Halland Fylkesmannen i Hordaland: Olav Overvoll

5 3. Kart Arealet med gammal slåttemark på Halland. Enga utanfor det avgrensa området er sterkare gjødselpåverka og meir artsfattig.

6 4. Foto Bakke oppom vegen på teigen Brøremyra, sett mot aust-søraust. Same bakken mot vest-nordvest; område oppfor bakkemur, utan tilkomst med traktor.

7 Ramsebakken på nedsida av vegen. Arealet blir normalt slått, men blei ståande uslått i år på grunn av vanskelege vertilhøve. Skarp grense mot gjødsla eng som blir tidlegare slått, i framgrunnen.

8 5. Generelt om artsrik slåttemark Natureng (seminaturlig slåttemark) er resultat av tradisjonell slått over lang tid. Slåtten gjer at at små, konkuransesvake artar kan vekse saman med større, meir konkuransesterke artar. Naturenger er ofte overflaterydda, men ikkje dyrka eller tilsådd i seinare tid, og er ugjødsla eller svært lite gjødsla. Dei blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir gjerne haustbeita og ofte også vårbeita. Slåttemark er urte- og grasdominert og ofte svært artsrik. Mange artar Dei gamle slåttemarkene er blant dei mest artsrike naturtypane våre. Dei er viktige for karplantar (blomsterplantar), men også for andre organismegrupper. Til dømes er rundt 70 prosent av dagsommarfuglane i Noreg knytt til open engvegetasjon, særleg urterik slåttemark. Slåttemarkene er av stor verdi for mange truga artar av beitemarksopp. Slått kan ikkje erstattast med beite fordi fleire artar ikkje klarar seg der det berre blir beita. Slåttemark har oftast høgare artsmangfald per m 2 og større mengd av fleire truga engartar. Slåttemark som blir tatt vare på er viktige levande genbankar. Dei er berekraftige økosystem som har vore avgjerande for norsk landbruk i fleire tusen år. I løpet av 1900-talet har artsrik slåttemark blitt blant dei mest truga naturtypane våre. Typar slåttemark Tresette slåttemarker med styvingstre (lauveng) er no svært sjeldne. Her hausta ein greinene på trea til lauvfôr kvart år. I gammal tid var myrane også viktig slåtteareal (slåttemyr). Dei fleste jordvassmyrane i Noreg har tidlegare vore slått, men myrslåtten tok slutt for lenge sidan og vart praktisert berre nokre få stader fram til slutten av 1950-åra. Attgroinga av slåttemyr går sakte, så fleire myrar ber framleis preg av slått. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som framleis er i hevd. Det er stor variasjon i vegetasjonen i slåttemarkene i Noreg. Nokre formar av slåttemark er karakteristiske for Vestlandet. I Hordaland er nokre utformingar av jordnøtteng karakteristiske. På grunn av klimaet endrar artssamansetjinga seg innover i fjordstroka.

9 6. Generelt om restaurering Attgrodd slåttemark må berre ryddast i så stort omfang at ein har kapasitet til å følgje opp med skjøtsel etterpå! Dersom fleire småområde skal restaurerast, kan det vere lurt å ta ryddinga trinnvis over fleire sesongar. Slik blir arbeidet meir overkomeleg, og ein får erfaring med kor omfattande både ryddinga og etterarbeidet er. Tidspunkt for rydding Hogst/grovrydding bør helst gjennomførast på frosen og gjerne bar mark. Då unngår ein skadar på marka, og samstundes er det enklare å få lågast mogleg stubbe. Rydding i snø kan vere meir tungvint. Etter rydding om vinteren må ein gå over arealet på barmark og kappe stubbane heilt ned til bakken. Mindre buskar og oppslag kan òg ryddast på sommaren når det er tørt og mykje av biomassen er samla i blada. Vurdere om nokre tre skal stå att I slåtteenger som ikkje har vore tresette er det ikkje noko poeng i å sette att tre ved rydding, men gamle styvingstre bør få stå. Eit og anna lauvtre med fin og vid krone kan òg gjerne få stå. Alle gran/furu og framande treslag bør fjernast. Fjerne kvist og kvast Det er spesielt viktig at ryddeavfall, kvist og stubbar blir samla og brent på eigna stader. Aller helst bør det fraktast ut av området, sidan dødt organisk materiale verkar som gjødsel. Ryddeavfall som ligg spreidd utover vil raskt føre til at uønska hurtigveksande og konkurransesterk vegetasjon blir dominerande. Av same grunn er oppflising og spreiing av flis i området ikkje å anbefale. Gradvis rydding Døde røter av tre og buskar som har blitt rydda bort frigjer næring. Dette gir ein gjødslingseffekt som lett fører til oppslag av bringebær, brennesle, geitrams og andre nitrogenkrevjande artar. Gjødslingseffekten saman med auka lysinnstråling fører gjerne òg til ein del etterrenningar. Gradvis rydding/gjenopning er difor viktig! Etterrydding Det er mest effektivt å slå lauvrenningane i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette fell normalt saman med slåttetidspunktet. Det kan likevel vere nødvendig å rydde lauvrenningar fleire gonger dei par første sesongane. Særleg or/older og osp kan vere utfordrande. Større stubbar vil rotne raskare om en skil barken frå veden med eit spett eller liknande, og deretter stappar jord i mellom. Med unntak av osp og or kan ein òg unngå renningar på denne måten. Dette kan t.d. vere aktuelt i kantar som skal vere opne for å få mest mogleg lys til slåttemarka.

10 Problemartar som bringebær- og rosekratt, brennesle og mjødurt vil normalt forsvinne ved slått over tid. Men for å få dei bort kan det i byrjinga vere nødvendig å slå fleire gonger per sesong med ljå eller krattryddar. Felt med einstape (bregne) bør slåast ned med kjepp, ikkje skjerast ned. På denne måten held bregna fram med å transportere næring frå røtene, og utarmar rotsystemet sitt. Den bør så fjernast på hausten. Osp bør ringbarkast Osp spreiar seg med rotskot, og rydding fører oftast til meir oppslag. Det løner seg difor å ringbarke osp ved å skjere eit ca. fem cm breitt band rundt treet nedanfor den nedste greina. Det er viktig at snittet er såpass djupt at all barken forsvinn, slik at transporten av næringsstoff stoppar heilt opp. Det er lettast å ringbarke om våren. Etter tre somrar må dei døde trea fjernast. Lite å gjere på oppgjødsla areal På vanleg eng som er oppgjødsla er det særs vanskeleg å reetablerte artsrik slåttemark. Berre på tørre, skrinne bakkar der det framleis finst fleire indikatorartar, kan ein lykkast. I dei fleste tilfelle kan ein 'aldri' få tilbake den tradisjonelle slåttemarka som var på staden før gjødsling eller dyrking. Det tar i tilfelle mange generasjonar. Meir om skjøtsel og restaurering: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker, Direktoratet for Naturforvaltning: Norsk Landbruksrådgiving Hordaland Fanavegen 254, 5244 Fana. V/Øyvind Vatshelle tlf / oyvind.vatshelle@lr.no