Hva kan vi forvente av skogplanteforedlingen? Arne Steffenrem Skogfrøverket / NIBIO Skog og tre, Gardermoen 1. juni 2017
LangsikCg frøforsyning fra frøplantasjer Prognose for hele landet 60 50 Planter pr år (*mill) 40 30 20 10 - Skogfrøverket 2017 2
Sanderud frøplantasje i 2001 GeneCsk gevinst Cl skogen leveres fra frøplantasjene 3
En del av den genecske diversiteten leveres også via frøplantasjene Skogens evolusjonære potensiale skal bevares Skogproduksjonen skal være sikker Foredlingspopulasjonen er en «bank» med genecske ressurser for framcdig bruk Hovedsakelig sat sammen fra norsk naturskog 4
GeneCsk diversitet i frøplantasjefrø Allelisk rikhet 7 6 5 4 3 2 1 0 Kilen 2006 Kilen 2011 Bv1 Cv1 Cv3 E2 F1 Cø1 Kau98 Kau08 Kau11 Bv6 Bv8 Aø6 Cv5 Cv6 Cv9 Av5 Trillemarka Bø Pa182 Pa672 Pa162 Kilen (60 kloner) Kaupanger frosth. (25 kloner) Naturskog Data fra Sønstebø et al. i forbered. 5
Bærekra_ig skogplanteforedling I frøplantasjene gir fri bestøvning mellom mange ubeslektede foreldre en god blanding av gener Foredlingspopulasjonen inneholder de samme genene som naturskog så langt ingen endring i genecsk struktur Sammenlignet med naturskog vil frøplantasjer med > 60 kloner vil gi like høy diversitet < 25 kloner vil gi lavere diversitet 6
GeneCsk gevinst i Norden, gran Dagens frøplantasjer Frøplantasjer i 2050 Gevinst volum (%) 1. generasjon Andel av frøforbruk (%) 1 ½. generasjon 2. generasjon Gevinst volum (%) Andel av frøforbruk (%) Finland 10 10-50 17-21 70-80 Sverige 9-12 60-90 20 95 Norge 10-15 75 20 100 Stener et al. 2015 7
GeneCsk gevinst i Norden, furu Dagens frøplantasjer Frøplantasjer i 2050 Gevinst volum (%) 1. generasjon Andel av frøforbruk (%) 1 ½. generasjon 2. Generasjon + Gevinst volum (%) Andel av frøforbruk (%) Finland 15 20-75 25 45-70 Sverige 10-12 90-100 22 100 Norge 10 Kun Midt-Norge Ny strategi! Stener et al. 2015 8
Foredlingsmålene: Sterkere resistens mot rotråte Arvbar Eksisterende metode er teknisk enkel, men resultatet er usikkert Vanskelig å måle genecsk gevinst i m 3 eller kr Total resistens finnes ikke NyTen av foredling? Normalbestand -5 % kr Ekstrembestand? % kr Klimaendringer? % kr 20.06.17 9
Foredlingsmålene: Mindre kvist og høyere densitet? Avslverdi kvistdiameter 105 100 95 90 85 80 75 Avslverdi densitet 115 110 105 100 95 90 85 70 60 80 100 120 140 80 60 80 100 120 140 Avslverdi volum Avslverdi volum Utvalg utelukkende for økt vekst vil gi omtrent Clsvarende respons på virkeskvaliteten som en bonitetsøkning -Selektere for bedre kvalitet? -Øke plantetallet Clsvarende bonitetsendringen?
Foredlingsmålene Produksjon og CO 2 - binding økning i skogarealets produkcvitet på > 20 % økt binding av CO 2 på > 20 % Kvalitet uendret eller bedre styrkeegenskaper for trelast bedre formstabilitet mindre skader og feil og bedre stammeform sterkere resistens mot rotråte (når teknologien er moden) KlimaNlpasning bedre overlevelse større geografiske bruksområder robuste foryngelsesmaterialer for en fremcd med ustabilt klima dynamisk verktøy for valg av frøkilder ved raske klimaendringer Skogfrøverkets strategi for skogplanteforedling (Edvardsen et al 2010, 2017)
Foredlingen må videre! + 10-15 % m 3 + 15-20 % m 3 + 20 % m 3 2035 3. generasjon + 25 % m 3 20.06.17 12
Krysninger må Cl. Og i skogen finner vi konglene. i tretoppene. hvert 4.-7. år Krever kompetanse, 5ming og logis5kk i en ellers travel Cd
EffekCvisering av foredlingen i «foredlingssentre» Skogfrøverket etablere infrastruktur for raskere, enklere og bedre foredling Ås, Hoxmark Samarbeid med NIBIO Gjøvik, Biri Samarbeid med Oppland Skogselskap og Skogplanter østnorge AS Overhalla, Kvatninga Samarbeid med Trøndelag Skogselskap og Skogplanter Midt-Norge AS
Blomstringsindusering Klonarkiv i poter. Podningene flytes inn i varmen i et veksthus for å fremprovosere blomstring Krysninger påfølgende år Sparer 15 år! Gunnar Haug i klonarkivet på Biri på 1990-tallet Foto: Ragnar Johnskås, Skogfrøverket
Ås, Biri, Levanger og Mosjøen i 2017
Feltorsøk med scklinger skal etableres for foredlingsprogrammet
Klimaendringer krever plascsitet/ robusthet
Oppsummering Dagens frøplantasjer: 10-15 % økning i biomasseproduksjon Med fortsat sterkt fokus på volum i utvalget får vi: 15-20 % økning i unge plantasjer som vil levere frø fra neste frøår 20-25 % «det langsikcge målet!» Kvistdiameter og densitet reguleres best gjennom god skogskjøtsel Økt resistens mot råte ligger lenger frem i Cd God klimaclpasning og redusert omfang av toppskader må sikres gjennom foredling Foredlingssentrene vil korte ned «generasjonscden» med 15 år, forenkle arbeidshverdagen Cl foredlerne, og gi bedre utvalg for framcdsklimaet
Takk! Til kollegaer på NIBIO og Skogfrøverket og alle som har bidrat Cl at skogplanteforedlinga går en ny vår i møte!