Avlsplan Generell del for Nordlands/ Lyngshest Dølahest og Fjordhest. 1
Del 1 Generell del 1. INNHOLD 1. Innledning... 3 2. Rammeverk for avlsplanen... 3 2.1. Lovverk... 3 2.2. Reglementer... 4 3. Rollefordeling... 4 3.1. Landbruks- og matdepartementet... 4 3.2. Mattilsynet... 5 3.3. Avlsorganisasjon... 5 3.4. Hesteeier 5 4. Avlsplanen 5 5. Generelle krav 5 5.1. Lidelser som diskvalifiserer fra kåring/premiering... 6 5.2. Fruktbarhet... 6 5.3. Kunstig semin/import av sæd fra utlandet 6 5.4. Embryooverføring 6 5.5. Sæd fra død/kastrert hingst 7 5.6. Innavl 7 6 Revisjon 7 2
1. INNLEDNING Lov om kåring av alshingstar ble erstattet av Lov om husdyravl av 4.desember 1992. De tidligere bestemmelsene fra loven ble da flyttet over i Forskrift om godkjente (reinavla) dyr av hestefamilien. Som en følge av dette delegerte Landbruksdepartementet myndigheten til å godkjenne avlsorganisasjoner til daværende Statens Landbrukstilsyn. Denne nye epoken i den organiserte hesteavlen her i landet medførte at organisasjonene fikk mer innflytelse over avl i egen populasjon enn tidligere. Ordningen med statskonsulent i hesteavl som i nært, dog uformelt, samarbeid med organisasjonene hadde styrt hesteavlen, opphørte i 1992. Avlsarbeidet var da, som nå, basert på dyp og inngående kunnskap om avl og om de hesterasene det ble avla på, i tillegg til rike tradisjoner i de enkelte distriktene. I 1993 ble det vedtatt at det skulle utarbeides avlsplaner for de hesterasene som hadde godkjente avlsorganisasjoner. Dermed skulle all kunnskapen formaliseres og bli lettere tilgjengelig for alle interesserte. Norsk Hestesenter ble av Landbruksdepartementet delegert myndigheten til å godkjenne avlsplaner. De første blei godkjent i 1995. Endringsforskrift om oppheving av kåringsbestemmelse i regelverket for avl av hest ble vedtatt den 14. januar 2015 og er tredd i kraft. Det er ikke lenger et offentligrettslig krav om at hingster som brukes til hesteavl skal være kåret. Det vil heretter bli opp til den enkelte stambokførende avlsorganisasjon å nedtegne kvalifikasjonskrav til hingster som skal brukes i avl i rasens avlsplan. De stambokførende avlsorganisasjonene må fortsatt godkjennes av Mattilsynet. En del av denne godkjenningen er at avlsplanen må faglig vurderes av stiftelsen Norsk hestesenter. I tillegg til oppheving av kåringsbestemmelsene foreslås det å legge til en generell bestemmelse om at avl på hestedyr ikke må være i strid med bestemmelsene i Dyrevernslovens 25. Den foreslåtte bestemmelsen uttrykker at det er forbudt å drive avl av hestedyr, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som endrer arveanlegg slik at de påvirker eller kan påvirke fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som videreføfører slike arveanlegg. 2. RAMMEVERK FOR AVLSPLANEN Avlsplanen er todelt. Del I (Generell del) gjelder for dei tre særnorske rasene. Del II omfatter rasevise bestemmelser utarbeidet av den enkelte raseorganisasjon i samarbeid med avlsfaglig kompetanse godkjent av Mattilsynet. 2.1. LOVVERK Endringsforskrift om oppheving av kåringsbestemmelsene i regelverket for avl av hest ble vedtatt den 14. januar 2015 og er tredd i kraft. Det er ikke lenger et offentligrettslig krav om at hingster som brukes til hesteavl skal være kåret. Lov om husdyravl av 4.desember 1992 Lovens formål er å sikre forsvarlig husdyravl, herunder kunstig overføring av sæd, egg og embryo. Loven hjemler forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien. Forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien (avlsforskriften) Forskriftens formål er å sikre forsvarlig avl på dyr av hestefamilien, herunder kunstig overføring av sæd, egg og embryo, identifisering og registrering av avls- og konkurransedyr. Formålet med kravet om identifikasjonsdokument (pass) er i tillegg å sikre god dyre- og folkehelse. Raseorganisasjonene ønsker at alle hingster skal være kåret, premiert eller på annen måte godkjent for avl for å kunne benyttes til avl i Norge. 3
Godkjenningen må gjelde for det raseområdet hingsten skal virke i. Framvisning av hopper, unghester og vallaker på offisiell utstilling er frivillig. For enkelte utenlandske raser stilles det krav om at hoppene er premiert før avkom kan registreres eller benyttes i avl. Det vil fremgå av de respektive rasevise bestemmelser. Forskrift om identifikasjon av dyr av hestefamilien Formålet med forskrift om identifikasjon av hest er å sikre sporbarheten og medisinbruken til alle hester innen EØS. For å sikre at de kun har én identitet med tilhørende pass/smartkort, skal alle hester merkes, fortrinnsvis med signalgiver (mikrochip). Lov om dyrevelferd Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Loven hjemler forskrift om velferd for hest. Forskrift om velferd for hest Formålet med forskriften er å legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos hest og sikre at det tas hensyn til hestens naturlige behov. Formålet med bestemmelsene i 6 er i tillegg å sikre betryggende dokumentasjon av hest for å sikre god folkehelse. 2.2. REGLEMENTER Utstillingsreglement Dette vedtas av raseorganisasjonene, og gjelder for alle hester som omfattes av denne avlsplan, og vises på utstillinger/kåringer for sin rase. Bruksprøvereglement Dette vedtas av raseorganisasjonene og gjelder for alle hester som omfattes av denne avlsplan, og vises på utstillinger/kåringer for sin rase. Registreringsreglement Dette vedtas av de respektive avlsorganisasjoner. Reglementet må være i tråd med de til enhver tid gjeldende forskrifter. 3. ROLLEFORDELING 3.1. LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET Landbruks- og matdepartementet (LMD) er øverste myndighet for all husdyravl i Norge og gir forskriftene. Mattilsynet er delegert myndighet av LMD til å godkjenne avlsplaner for alle hesteraser/typer som det drives organisert avl med i Norge. Raseorganisasjonene har ansvaret for å utdanne og autorisere dommere etter nærmere fastsatte utdanningsplaner, samt oppnevne dommere som skal virke ved offisielle utstillinger. Kåringer og utstillinger Raseorganisasjonene fastsetter terminlister og ser til at det blir avholdt offisielle utstillinger i tråd med gjeldende utstillingsreglement. Kåring av hingster foregår etter til enhver tid gjeldende avlsplan, utstillings- og bruksprøvereglement. Godkjent avlsorganisasjon oppnevner kåringsdommere. 4
Raseorganisasjonene oppnevner dommere og bestyrer til de øvrige offisielle utstillingene. Institusjon valgt av raseorganisasjonene samler inn, registrerer, tilgjengeliggjør eller videresender resultater fra alle offisielle utstillinger, samt tilrettelegger for at data fra offisielle utstillinger kan benyttes statistisk eller i forskningsøyemed. Register-/stambokføring Det er avlsorganisasjonene som er ansvarlig for stambokføring for sine raser. 3.2. MATTILSYNET Mattilsynet er delegert myndighet til å godkjenne avlsorganisasjonene og avlsplanene og fører tilsyn i tråd med forskriftene. 3.3. AVLSORGANISASJON Avlsorganisasjonene må søke Mattilsynet om godkjenning i henhold til avlsforskriftens vedlegg. Vilkår for godkjenning er utarbeidet og godkjent avlsplan. Avlsplan Avlsorganisasjonene har ansvaret for å framlegge de avlsstrategier de ønsker skal gjelde spesielt for sin rase. Etter godkjenning fremkommer disse i del II i avlsplanen. Register-/stambokføring Et av vilkårene for å bli godkjent avlsorganisasjon er at det blir ført et offisielt register for rasen og at dette registret er i tråd med gjeldende registreringsreglement for rasen. Det er avlsorganisasjonene som er ansvarlig for stambokføring for sine raser. 3.4. HESTEEIER Hesteeierne må drive avl innenfor de rammer og retningslinjer som er vedtatt for sin rase, og i tråd med de til enhver tid gjeldende forskrifter og reglement. Hingsteeier er ansvarlig for innsending av bedekningslister til stambokførende enhet for rasen og avlsorganisasjon innen 1. oktober i bedekningsåret. Dersom bedekningslister ikke er mottatt innen frist, kan hingsteeier/- holder bli pålagt ekstra behandlingsgebyr. 4. AVLSPLANEN Avlsplanen omfatter de regler og retningslinjer som gjelder for hesteavl i Norge. Ved siden av å være retningsgivende for hvordan avlen skal drives i framtida, skal avlsplanen gi grunnlaget for rangering/utvalg av avlsdyr, være retningslinjer for kåringsnemnd/dommere. Del 1 i avlsplanen er generell og felles for de særnorske rasene, mens del II er rasespesifikk. 5. GENERELLE KRAV 5.1. LIDELSER SOM DISKVALIFISERER FRA KÅRING/PREMIERING Det skal ikke kåres hingster dersom det ved den kliniske veterinærundersøkelsen påvises følgende defekter: 5
Kryptorkisme eller store forskjeller i testiklenes størrelse og konsistens. Pungbrokk. Dette aksepteres ikke for hester yngre enn 10 år. Eiere av kårede hingster må, dersom hingsten får pungbrokk, umiddelbart rapportere dette til ansvarlig raseorganisasjon. Alvorlige bittfeil, dvs overbitt eller underbitt der fortenner i over- og underkjeve ikke slites mot hverandre og dette ikke har årsak i skade. Patellalåsing eller patella ut av stilling, uansett alder. Draktbruksforbeining (grad 4 og 5 samt alle grader med frittliggende kjerne) for alle tyngre kaldblods raser. Andre egenskaper/lidelser med dokumentert uønsket egenskap på avlsdyr. Eksempel på slike lidelser kan være wobbler, spatt, ringfot etc. på tvers av raser. Det finnes i tillegg særskilte rasevise bestemmelser. 5.2. FRUKTBARHET Raseorganisasjonene kan I samråd med avlsfaglig kompetanse, avgjøre at hingster med lav føllprosent skal kalles inn til grundigere test av fruktbarhet. Dårlig fruktbarhet kan føre til utrangering. 5.3 KUNSTIG SEMIN /IMPORT AV SÆD FRA UTLANDET Forbudet mot innførsel av sæd fra ukåret hingst stasjonert i utlandet oppheves også. Det vil fortsatt være visse andre krav som må tilfredsstilles ved import av hingstesæd. Disse bestemmelsene finnes i Forskrift om handel med dyresæd mv. Hingster kåret for avlsbruk i Norge og oppstallet i Norge kan benyttes til kunstig sædoverføring på hopper i Norge. Avkom vil bli registrert i A- registeret i stamboka om kravene ellers er oppfylte. For å få avkom etter importsæd av hingstar i utlandet godkjende i Stambokregisteret må søknad sendes til raseorganisasjonen etter nærmere fastsatte regler. Generelt gjelder følgende: Søknad skal sendes og være godkjent før inseminering med importsæd skjer. Det må søkes på nytt for hvert år hingsten ønskes benyttet. Det skal søkes på standard skjema og innbetales søknadsgebyr. Importøren (norsk ansvarshavende) skal skaffe til veie følgende og legge ved søknad: Avstamnings dokumentasjon på hingsten Dokumentasjon på at hingsten er godkjent for avlsbruk i eksportlandet DNA-profil på hingsten. Mattilsynet stiller de helsemessige kravene i forbindelse med import, og avgjør om disse er oppfylt. Føll som blir født etter kunstig sædoverføring pålegges blodtyping/dna test før de kan registreres. Ansvaret for at sæden som benyttes er riktig, pålegges eierne av hingst og hoppe, og eventuelle tvister må løses av disse. 6
Se for øvrig under de enkelte rasevise bestemmelser. 5.3. EMBRYOOVERFØRING Bruk av embryo må skje i samsvar med regler fastsatt av den enkelte avlsorganisasjon og godkjent av Landbruksdepartementet 5.4. SÆD FRA DØD/KASTRERT HINGST Sæd fra død/kastrert hingst kan benyttes etter at hingsten er død/kastrert. Søknad sendast til avlsorganisasjonen for løyve. Spesielle regler gjelder for enkelte raser, se de respektive rasebestemmelser. 5.5. INNAVL Den enkelte avlsorganisasjon må ha en strategi for å håndtere innavlsproblematikk for sin rase. 6. REVISJON Avlsplanene revideres hvert fjerde år, eller oftere ved behov. 1.juni er frist for innsending av revisjonsforslag for raser med hovedkåring på våren. Revidert avlsplan blir gjeldende fra påfølgende utstillingsår. 1.desember er frist for innsending av revisjonsforslag for raser med hovedkåring på høsten. Revidert avlsplan trer i kraft fra avlssesongen som påfølgende hovedkåring gjelder for. Endringsforslag skal utformes av raseorganisasjonen og godkjennes av Mattilsynet. 7
Avlsplan Generell del for Nordlands/ Lyngshest Dølahest og Fjordhest. 1
Del 1 Generell del 1. INNHOLD 1. Innledning... 3 2. Rammeverk for avlsplanen... 3 2.1. Lovverk... 3 2.2. Reglementer... 4 3. Rollefordeling... 4 3.1. Landbruks- og matdepartementet... 4 3.2. Mattilsynet... 5 3.3. Avlsorganisasjon... 5 3.4. Hesteeier 5 4. Avlsplanen 5 5. Generelle krav 5 5.1. Lidelser som diskvalifiserer fra kåring/premiering... 6 5.2. Fruktbarhet... 6 5.3. Kunstig semin/import av sæd fra utlandet 6 5.4. Embryooverføring 6 5.5. Sæd fra død/kastrert hingst 7 5.6. Innavl 7 6 Revisjon 7 2
1. INNLEDNING Lov om kåring av alshingstar ble erstattet av Lov om husdyravl av 4.desember 1992. De tidligere bestemmelsene fra loven ble da flyttet over i Forskrift om godkjente (reinavla) dyr av hestefamilien. Som en følge av dette delegerte Landbruksdepartementet myndigheten til å godkjenne avlsorganisasjoner til daværende Statens Landbrukstilsyn. Denne nye epoken i den organiserte hesteavlen her i landet medførte at organisasjonene fikk mer innflytelse over avl i egen populasjon enn tidligere. Ordningen med statskonsulent i hesteavl som i nært, dog uformelt, samarbeid med organisasjonene hadde styrt hesteavlen, opphørte i 1992. Avlsarbeidet var da, som nå, basert på dyp og inngående kunnskap om avl og om de hesterasene det ble avla på, i tillegg til rike tradisjoner i de enkelte distriktene. I 1993 ble det vedtatt at det skulle utarbeides avlsplaner for de hesterasene som hadde godkjente avlsorganisasjoner. Dermed skulle all kunnskapen formaliseres og bli lettere tilgjengelig for alle interesserte. Norsk Hestesenter ble av Landbruksdepartementet delegert myndigheten til å godkjenne avlsplaner. De første blei godkjent i 1995. Endringsforskrift om oppheving av kåringsbestemmelse i regelverket for avl av hest ble vedtatt den 14. januar 2015 og er tredd i kraft. Det er ikke lenger et offentligrettslig krav om at hingster som brukes til hesteavl skal være kåret. Det vil heretter bli opp til den enkelte stambokførende avlsorganisasjon å nedtegne kvalifikasjonskrav til hingster som skal brukes i avl i rasens avlsplan. De stambokførende avlsorganisasjonene må fortsatt godkjennes av Mattilsynet. En del av denne godkjenningen er at avlsplanen må faglig vurderes av stiftelsen Norsk hestesenter. I tillegg til oppheving av kåringsbestemmelsene foreslås det å legge til en generell bestemmelse om at avl på hestedyr ikke må være i strid med bestemmelsene i Dyrevernslovens 25. Den foreslåtte bestemmelsen uttrykker at det er forbudt å drive avl av hestedyr, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som endrer arveanlegg slik at de påvirker eller kan påvirke fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som videreføfører slike arveanlegg. 2. RAMMEVERK FOR AVLSPLANEN Avlsplanen er todelt. Del I (Generell del) gjelder for dei tre særnorske rasene. Del II omfatter rasevise bestemmelser utarbeidet av den enkelte raseorganisasjon i samarbeid med avlsfaglig kompetanse godkjent av Mattilsynet. 2.1. LOVVERK Endringsforskrift om oppheving av kåringsbestemmelsene i regelverket for avl av hest ble vedtatt den 14. januar 2015 og er tredd i kraft. Det er ikke lenger et offentligrettslig krav om at hingster som brukes til hesteavl skal være kåret. Lov om husdyravl av 4.desember 1992 Lovens formål er å sikre forsvarlig husdyravl, herunder kunstig overføring av sæd, egg og embryo. Loven hjemler forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien. Forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien (avlsforskriften) Forskriftens formål er å sikre forsvarlig avl på dyr av hestefamilien, herunder kunstig overføring av sæd, egg og embryo, identifisering og registrering av avls- og konkurransedyr. Formålet med kravet om identifikasjonsdokument (pass) er i tillegg å sikre god dyre- og folkehelse. Raseorganisasjonene ønsker at alle hingster skal være kåret, premiert eller på annen måte godkjent for avl for å kunne benyttes til avl i Norge. 3
Godkjenningen må gjelde for det raseområdet hingsten skal virke i. Framvisning av hopper, unghester og vallaker på offisiell utstilling er frivillig. For enkelte utenlandske raser stilles det krav om at hoppene er premiert før avkom kan registreres eller benyttes i avl. Det vil fremgå av de respektive rasevise bestemmelser. Forskrift om identifikasjon av dyr av hestefamilien Formålet med forskrift om identifikasjon av hest er å sikre sporbarheten og medisinbruken til alle hester innen EØS. For å sikre at de kun har én identitet med tilhørende pass/smartkort, skal alle hester merkes, fortrinnsvis med signalgiver (mikrochip). Lov om dyrevelferd Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Loven hjemler forskrift om velferd for hest. Forskrift om velferd for hest Formålet med forskriften er å legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos hest og sikre at det tas hensyn til hestens naturlige behov. Formålet med bestemmelsene i 6 er i tillegg å sikre betryggende dokumentasjon av hest for å sikre god folkehelse. 2.2. REGLEMENTER Utstillingsreglement Dette vedtas av raseorganisasjonene, og gjelder for alle hester som omfattes av denne avlsplan, og vises på utstillinger/kåringer for sin rase. Bruksprøvereglement Dette vedtas av raseorganisasjonene og gjelder for alle hester som omfattes av denne avlsplan, og vises på utstillinger/kåringer for sin rase. Registreringsreglement Dette vedtas av de respektive avlsorganisasjoner. Reglementet må være i tråd med de til enhver tid gjeldende forskrifter. 3. ROLLEFORDELING 3.1. LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET Landbruks- og matdepartementet (LMD) er øverste myndighet for all husdyravl i Norge og gir forskriftene. Mattilsynet er delegert myndighet av LMD til å godkjenne avlsplaner for alle hesteraser/typer som det drives organisert avl med i Norge. Raseorganisasjonene har ansvaret for å utdanne og autorisere dommere etter nærmere fastsatte utdanningsplaner, samt oppnevne dommere som skal virke ved offisielle utstillinger. Kåringer og utstillinger Raseorganisasjonene fastsetter terminlister og ser til at det blir avholdt offisielle utstillinger i tråd med gjeldende utstillingsreglement. Kåring av hingster foregår etter til enhver tid gjeldende avlsplan, utstillings- og bruksprøvereglement. Godkjent avlsorganisasjon oppnevner kåringsdommere. 4
Raseorganisasjonene oppnevner dommere og bestyrer til de øvrige offisielle utstillingene. Institusjon valgt av raseorganisasjonene samler inn, registrerer, tilgjengeliggjør eller videresender resultater fra alle offisielle utstillinger, samt tilrettelegger for at data fra offisielle utstillinger kan benyttes statistisk eller i forskningsøyemed. Register-/stambokføring Det er avlsorganisasjonene som er ansvarlig for stambokføring for sine raser. 3.2. MATTILSYNET Mattilsynet er delegert myndighet til å godkjenne avlsorganisasjonene og avlsplanene og fører tilsyn i tråd med forskriftene. 3.3. AVLSORGANISASJON Avlsorganisasjonene må søke Mattilsynet om godkjenning i henhold til avlsforskriftens vedlegg. Vilkår for godkjenning er utarbeidet og godkjent avlsplan. Avlsplan Avlsorganisasjonene har ansvaret for å framlegge de avlsstrategier de ønsker skal gjelde spesielt for sin rase. Etter godkjenning fremkommer disse i del II i avlsplanen. Register-/stambokføring Et av vilkårene for å bli godkjent avlsorganisasjon er at det blir ført et offisielt register for rasen og at dette registret er i tråd med gjeldende registreringsreglement for rasen. Det er avlsorganisasjonene som er ansvarlig for stambokføring for sine raser. 3.4. HESTEEIER Hesteeierne må drive avl innenfor de rammer og retningslinjer som er vedtatt for sin rase, og i tråd med de til enhver tid gjeldende forskrifter og reglement. Hingsteeier er ansvarlig for innsending av bedekningslister til stambokførende enhet for rasen og avlsorganisasjon innen 1. oktober i bedekningsåret. Dersom bedekningslister ikke er mottatt innen frist, kan hingsteeier/- holder bli pålagt ekstra behandlingsgebyr. 4. AVLSPLANEN Avlsplanen omfatter de regler og retningslinjer som gjelder for hesteavl i Norge. Ved siden av å være retningsgivende for hvordan avlen skal drives i framtida, skal avlsplanen gi grunnlaget for rangering/utvalg av avlsdyr, være retningslinjer for kåringsnemnd/dommere. Del 1 i avlsplanen er generell og felles for de særnorske rasene, mens del II er rasespesifikk. 5. GENERELLE KRAV 5.1. LIDELSER SOM DISKVALIFISERER FRA KÅRING/PREMIERING Det skal ikke kåres hingster dersom det ved den kliniske veterinærundersøkelsen påvises følgende defekter: 5
Kryptorkisme eller store forskjeller i testiklenes størrelse og konsistens. Pungbrokk. Dette aksepteres ikke for hester yngre enn 10 år. Eiere av kårede hingster må, dersom hingsten får pungbrokk, umiddelbart rapportere dette til ansvarlig raseorganisasjon. Alvorlige bittfeil, dvs overbitt eller underbitt der fortenner i over- og underkjeve ikke slites mot hverandre og dette ikke har årsak i skade. Patellalåsing eller patella ut av stilling, uansett alder. Draktbruksforbeining (grad 4 og 5 samt alle grader med frittliggende kjerne) for alle tyngre kaldblods raser. Andre egenskaper/lidelser med dokumentert uønsket egenskap på avlsdyr. Eksempel på slike lidelser kan være wobbler, spatt, ringfot etc. på tvers av raser. Det finnes i tillegg særskilte rasevise bestemmelser. 5.2. FRUKTBARHET Raseorganisasjonene kan I samråd med avlsfaglig kompetanse, avgjøre at hingster med lav føllprosent skal kalles inn til grundigere test av fruktbarhet. Dårlig fruktbarhet kan føre til utrangering. 5.3 KUNSTIG SEMIN /IMPORT AV SÆD FRA UTLANDET Forbudet mot innførsel av sæd fra ukåret hingst stasjonert i utlandet oppheves også. Det vil fortsatt være visse andre krav som må tilfredsstilles ved import av hingstesæd. Disse bestemmelsene finnes i Forskrift om handel med dyresæd mv. Hingster kåret for avlsbruk i Norge og oppstallet i Norge kan benyttes til kunstig sædoverføring på hopper i Norge. Avkom vil bli registrert i A- registeret i stamboka om kravene ellers er oppfylte. For å få avkom etter importsæd av hingstar i utlandet godkjende i Stambokregisteret må søknad sendes til raseorganisasjonen etter nærmere fastsatte regler. Generelt gjelder følgende: Søknad skal sendes og være godkjent før inseminering med importsæd skjer. Det må søkes på nytt for hvert år hingsten ønskes benyttet. Det skal søkes på standard skjema og innbetales søknadsgebyr. Importøren (norsk ansvarshavende) skal skaffe til veie følgende og legge ved søknad: Avstamnings dokumentasjon på hingsten Dokumentasjon på at hingsten er godkjent for avlsbruk i eksportlandet DNA-profil på hingsten. Mattilsynet stiller de helsemessige kravene i forbindelse med import, og avgjør om disse er oppfylt. Føll som blir født etter kunstig sædoverføring pålegges blodtyping/dna test før de kan registreres. Ansvaret for at sæden som benyttes er riktig, pålegges eierne av hingst og hoppe, og eventuelle tvister må løses av disse. 6
Se for øvrig under de enkelte rasevise bestemmelser. 5.3. EMBRYOOVERFØRING Bruk av embryo må skje i samsvar med regler fastsatt av den enkelte avlsorganisasjon og godkjent av Landbruksdepartementet 5.4. SÆD FRA DØD/KASTRERT HINGST Sæd fra død/kastrert hingst kan benyttes etter at hingsten er død/kastrert. Søknad sendast til avlsorganisasjonen for løyve. Spesielle regler gjelder for enkelte raser, se de respektive rasebestemmelser. 5.5. INNAVL Den enkelte avlsorganisasjon må ha en strategi for å håndtere innavlsproblematikk for sin rase. 6. REVISJON Avlsplanene revideres hvert fjerde år, eller oftere ved behov. 1.juni er frist for innsending av revisjonsforslag for raser med hovedkåring på våren. Revidert avlsplan blir gjeldende fra påfølgende utstillingsår. 1.desember er frist for innsending av revisjonsforslag for raser med hovedkåring på høsten. Revidert avlsplan trer i kraft fra avlssesongen som påfølgende hovedkåring gjelder for. Endringsforslag skal utformes av raseorganisasjonen og godkjennes av Mattilsynet. 7