Kaldblodsavl. Bilde av Veikle Balder, NHS.
|
|
- Birgit Ingunn Rasmussen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Av Anders Järnerot, avlssjef DNT. Publisert i Veikle Balders Vårnummer Kaldblodsavl Siden mennesket tok hesten til vår tjeneste har vi påvirket den med avl for å forbedre egenskapene slik at de skal passe til vårt behov. Når vi ser på de egenskaper som vi satt opp i avlsmålet, så utvikles og forbedres de med seleksjon og avl. Vi kaller det et avlsframsteg, men er det en forbedring av selve rasen eller skall vi kalle det en forandring av den kontinuerlige tilpasningen til det rådende markedet. Ta hesten som eksempel. I tidlig middelalder, begynte menneskene å bepansre hesten og rytteren, men hester som eksisterte da var for små til å bære så store vekter og på en ganske kort tid utviklet man en tyngre stridshest. Når skytevåpnene ble utviklet så trengte man ikke lengre disse tyngre hestene, uten en lettere og mer mobil hest ble så utviklet. Etter enda et par hundre år, så krevdes igjen en tyngre hest til og landbruk. Da avlet vi opp slike raser. Markedet styrer hvilke typer av individer mennesket vil ha for å dekke vårt behov (svenske innfødte raser, Hallander H). Bakgrunn De moderne kaldblodstraverens (både norske og svenske) «stamfar» er Veikle Balder som ble født i Vi snakker jo om avlsframsteg. Som et eksempel, så skilte man ikke i Sverige hos den nordsvenske hesten før enn i 1964 i et bruks-linje og trav-linje. Her snakker vi om store avlsframsteg i en relativt kort periode fram til i dag. Bilde av Veikle Balder, NHS. Hvorfor drive moderne kaldblodsavl? Det er flere grunner til å drive kvalitetsavl av kaldblodstraveren. I Norge og Sverige har vi kåring av hingster (såkalt individbedømming) og avkomsgranskning ved tilstrekkelig antall avkom. Grunnen til denne utvelgelsen er følgende: - Den grundige bedømmingen gir en omfattende konsumentopplysning til oppdretterne. - Registrering av egenskaper hos hingstene som er av fremtidig verdi, for eksempel røntgen. - På et tidlig stadium å oppdage hingster med dårlig nedarving for å redusere deres negative innvirkning på populasjonen. - En viktig faktor er dyrevernet. Det betyr god helse i populasjonen og at den enkelte hest skal takle dagens sportslige krav. - Arbeider man systematisk blir metodene for utvalg av hingster alt sikrere. Det favoriserer avlsframsteget og med det vår internasjonale slagkraft. Det vil være en arvemessig forbedring for hver generasjon. For å drive kvalitetsavl kreves: - En stor nok populasjon.
2 - En stor nok spredning av egenskapene i populasjonen (genetisk variasjon). - En kvantitativ egenskap - styres av flere gener. - Ikke for høy miljøpåvirkning relativt høy arvbarhet. - Målbare egenskaper. I dag baserer utvalget seg på prestasjonsavl i følge avlsplanen, men utvelgelsen (kåringen) slår hardt ned på defekter innenfor rasen (noe som gjør kaldblodsen til en av de sunneste hesterasene) og også rasetypen og rasens eksteriør. Dette er av stor betydelse, spesielt med hensyn til helsen innen kaldblodstraveren. Forholdet mellom egenskapene i utvalget ved kåringen er: Travprestasjon / stamme / holdbarhet 80 % og eksteriør / hånderbarhet / lynne 20 %. Teddy Gutten Støen. Kåringen på Biri 2015 (Foto NHS) Avlsmålet er tydelig i avlsplanen: - Å bevare og utvikle en konkurransedyktig, sunn og frisk travhest. - Å forbedre hestens prestasjoner, holdbarhet, eksteriør og håndterbarhet/lynne. - Når det gjelder eksteriør skal spesiell vekt legges på fruktbarhet og rasetype. - Avlsarbeidet skal også motvirke for stor innavlsgrad. Det er også viktig å vite at kåringsnemnden skal vurdere hingster med utradisjonell stamme og liten innavlsgrad positiv, uansett alder. Avlsframsteg Avlsframsteg: Sikkerheten i utvalget: Intensiteten i utvalget: Egenskapens genetiske spredning: Generasjonsintervall: Innavlsdepresjon per år: T rti i ᵒT L d Formel for å regne ut avelsframsteget: T= rti x i x ᵒT Her ser en at høy sikkerhet, intensitet og genetisk spredning øker avlsframsteget. Videre er et kort generasjonsintervall og en lav innavlsdepresjon viktig for å opprettholde avlsframsteget. Vi vil komme tilbake til det når vi skal diskutere innavlsproblematikken. Det som også framgår av denne formelen er at all seleksjonsavl åpenbart påvirker populasjonen i en noe negativ retning med hensyn til innavl. Avlsframsteget ses klart på avlsindeks og kmtid (her har vi jo noen miljøfaktorer også selvfølgelig). Mellom 1976 til 2006 økte den gjennomsnittlige avlsindeksen på de norske hingstene fra ca. 89 til 117. Vi ser også at den gjennomsnittlige kmtiden for kaldblods blir alt raskere (se nedenfor). Gledelig er også den økte starterprosenten for treåringer. Den økte fra 27 % i 2014 til 35,9 % til L-d
3 Utviklingen av gjennomsnittlige kmtider norske kaldblods: 3 år gamle 2000 gjennomsnitt 1.38,6 4-åringer i 2000 gjennomsnitt 1.35,3 3-åringer i 2015 gjennomsnitt 1.35,3 4-åringer i 2015 gjennomsnitt 1.31,9 Innavlsproblematikk Innen kaldblodsavl har vi nå en fallende populasjon. Dette fører naturligvis til at den genetiske variasjonen minsker, slektskap i populasjonen øker og risiko for innavlsdepresjon. Visse uttrykt som beskriver avl bør man kjenne til. Outcross står for kryssing av ubeslektede individer. Slektskapsavl kan deles inn i tre grader; linjeavl, innavl og incest. Naturligvis er den incest innavl av høyeste grad. For høy innavl (innavlsdepresjon) innebærer en risiko for at en «høyere andel av dårligere gener» sprer seg i rasen. Dette leder bla. til økning i arvbare defekter og skadeproblem, nedsatt fertilitet, muligens også påvirkning på temperament og nedsatte prestasjoner. Det er viktig å skille på to ting når man diskuterer innavl. En hest mye innavl kan selvsagt prestere godt på travbanen og en hest nedarver ikke sin innavlsgrad. Det er den gjennomsnittlige slektskapen innom populasjonen som er en fare. Det er mange som blander i hop dette. Fra 2000 til 2015 har bedekningstallene blitt mer enn halvert, noe som selvfølgelig er veldig urovekkende (se tabell 1). Dette bidrar også til at populasjonsstørrelsen reduseres (se tabell 2). Tabell 1. Antall bedekninger kaldblods Land Norge Sverige Det som er positivt er at antall bedekninger har snudd litt i begge landene, men naturligvis er det ikke nok. Vi kommer innom den nærmeste framtid å ha en synkende populasjon.
4 Tabell 2. Antall registrerte føl i Norge. År Registrerte føl Foto: Målfrid Vatne Det vi også kan se er at det er hingster fra de samme dominerende linjer som bedekker økende antall hopper. Dette gir åpenbart en økt innavlsgrad, en mer homogen populasjon og et tap av genetisk variasjon. Innavlsgraden har i norske populasjonen økt fra 1990, da det var 4,6 % til 2012, da det endte på 7,8 %. I Sverige i samme periode, finner vi en utvikling fra 3,0 % til 6,7 % (Arnasson T). Grunnen til at Sverige har en lavere innavlsgrad enn Norge er at de benytter seg av hingster med mer «utradisjonell» stamme. Interessant er også hvilket gjennomsnittlig slektskap en kåret hingst i Norge og Sverige har med øvrige hingster som er kåret i de to landene. Vi finner på listen over 159 kårede hingster at de 43 første er over 20 % beslektet med øvrige kårede hingster. Den hingst som er nr. 159 på listen er hele 11,1 % beslektet med de øvrige. (S Petersson T). Innavlsberegningen over er basert på beregninger av avstamningen mange generasjoner tilbake. Så egentlig er resultatet forventet innavlsgrad i populasjonen. Jo lengre tilbake i stamtavlen du går, jo flere feilaktigheter finns i avstamningen. Derfor jobber DNT og ST med innavlsberegninger som er vitenskapelig korrekte og vil da selvsagt ikke gå så langt tilbake som man kan finne i andre kilder. Et viktig verktøy er også begrepet effektiv populasjonsstorlek, Nₑ. Det indikerer hva den aktuelle avlspopulasjonen inneholder vedrørende hvor mange hingster og hopper i en gitt situasjon hvor paringen er helt tilfeldig og uten utvalg gjort av mennesket. Anbefalingen er minst 50 Nₑ som innebærer 25 hingster og 25 hopper på å forhindre for stort tap av genetisk variasjon og risiko for innavlsdepresjon. I dag ligger den norsk / svenske populasjonen der, men det er risiko for at den synker. Hvilke tiltak skal vi gjøre. I dag har vi et avlsframsteg som lever opp til ambisjonene som avlsmålsettningen har og overskrider da dagens innavlsdepresjon, men med økende innavlsgrad kan det snus til en negativ trend. En svært viktig avtale ble inngått med Sverige i 2000, da vi bla. åpnet løp for hester fra både Norge og Sverige. I dag har vi en felles kåringsnemnd, vi strever etter harmonisering og har en felles avlsplan. Denne avtalen var klart avgjørende for fremtidens kaldblodsport bla. på grunn av redusert populasjonen. Norsk/svensk kaldblodskomitè møtes ca. 4 ganger i året og
5 fungerer som et rådgivende organ til de respektive lands travsportsorganisasjon. Komitèen er veldig bevisst på den stigende innavlsgraden og diskuterer hvordan man kan motvirke dette. Norge og Sverige er overbevist om og ikke foreta forhastede tiltak, som noen lekmenn kaster ut i diskusjonen, og er enig i tiltakene må gå hånd i hånd med dagens genetisk forskning. Derfor samarbeider Norsk/Svenske avlskomitèen, DNT, ST og den norske avlskomiteen nære med begge landenes Universitet (NMBU og SLU) for å ta de riktige beslutningene. Det er av enorm betydning at den vitenskapelige forskningen skal styre avgjørelsene, ellers er vi ute på tynn is. Det har blitt begynt et arbeid med revidering av avlsplanen, der både Veikle Balder og svenske Sleipner vil være høringsinstanser. Tiltakene vil være forankret i forskningen. Videre følger også de to landene utviklingen nøye mht. den stigende innavlsgraden og dens konsekvenser. DNT har også et nært samarbeid Norsk Hestesenter på Starum om disse spørsmålene, bl.a. gjennom EVA-prosjektet der analyser gjørs over populasjonen. Et nytt forskningsprosjekt som går over grensen har blitt tildelt 3,8 millioner kroner, og det startet i Prosjektet heter Mapping performance, genetic variation and health in Coldblooded trotter Den genetiske variasjonen i rasen og innavlsprosent vil bli studert ved hjelp av storskala avlesning av arvemassen (genotyping) og ikke utelukkende gjennom statistiske sannsynlighetsberegninger som tidligere. Også utvikling av et dataprogram for å simulere forandringer i den genetiske spredningen avhengig av ulik utnyttelse av avlsdyr, er knyttet til prosjektet. I tillegg skal man forsøke å identifisere de gener som påvirker kaldblodets prestasjoner og eksteriør. Videre skal en pilotstudie gjennomføres for å se den genetiske bakgrunnen til ulike problemer med luftveiene. Denne forskningen vil være ytterligere et verktøy for å finne hvilken vei vi skall gå for å motvirke en for stor innavlsgrad. Finnehesten Visse yttringer har kommet fra noen hold i Norge om å forsøke og kryssa in hingster fra den finske traveren for at motvirke en økt innavlsgrad. Derfor tenkte jeg å ta opp litt statistikk og bakgrunn til rasen, samt hva som tillates ved kåringen av finnehesten. Den finske hesten begynte å avles som en ren rase 1907 da også stamboken for rasen ble grunnlagt. I 1971 ble avlsreglementet før den finske hesten fornyet og fire avlsinnrettninger kom til: Viesker første finnhesten under 1.20,0 (1.19,2) Travhest - Arbeidshest - Ridehest - Småhest
6 EU fastsetter at finnehesten er en innfødt rase i Finland i Når finnehesten feirer 100 år som egen rase i 2007 blir den utnevnt til den finske nasjonalhesten. I dag er det rundt finnehester, hvor traveren utgjør majoriteten. Innavlsgraden ligger i dag på ca. 4 %. Har ikke fått informasjon om hvorvidt det er hele populasjonen eller bare traverene. Toppåret for bedekninger av traver er 1998; 2164 hopper ble bedekt da. I 2015 hadde det sunket til 1124 hopper. Nyere forskning i Finland angående osteochondrose (OCD) på unghester av travertypen viste at mellom så hadde hele 17 % OCD. Det finske kåringssystemet for den finske traveren innebærer at hingstene er delt inn i forskjellige klasser avhengig av prestasjoner, stamme, helse og eksteriør / travprøve gjennom poeng. Det er jo hele greit. Derimot tillates endel defekter om prestasjonene er tilstrekkelig bra. Defekter som spesielt kontrolleres er: - Hovbroskforbening karakteren 4 eller 5 - OCD / løse beinbiter - Testiklene pungbrokk (avhengig av om den andre testikkelen er fjernet), kryptorkisme - Tenner - stort overbitt eller underbitt Dersom hingsten har noen av de ovenfor nevnte defekter, kan allikevel godkjennes om hingsten har bra prestasjoner i følge visse krav: Rekord minst 1.22,0 eller innkjørt som 4-åring , som er 5-åring og 6 år og eldre 100,000 6 år gamle og eldre hingster må tilfredsstille kravene til både rekord og inntjente penger. Den finske hesten har ikke helt hengt med i forhold til den Norsk/Svenske kaldblodshesten mht. km-tider. Her er gjennomsnittlige km-tider for den finske hesten (Norsk, se tidligere): 3-åringer 38,5 (2014) 4-åringer 35,4 (2014) I dag har Finland to fantastiske hester, Vitter og Jokivarren Kunkku. Dette kan man jo unektelig se på som et fantastisk avlsfremsteg. Men titter en på gjennomsnittet er det ikke avlsfremgang som den norske og svenske kaldblodsen har hatt i flere år. DNT og ST er helt enig i at man ikke skal blande inn finnehesten i vår kaldblodsrase. Som nevnt tidligere er vår kaldblodsrase en av de sunneste rasene som finns. Videre har vi et utrolig avlsframsteg basert på avlsplanen og vi har nok genmateriale i norske og svenske kaldblodspopulasjonen til å redusere innavlsøkningen.
Revidering av avlsplan for kaldblodshester. Presentasjon til høring og forbundsvise høstkonferanser 2018
Revidering av avlsplan for kaldblodshester Presentasjon til høring og forbundsvise høstkonferanser 2018 Fremdriftsplan revideringsarbeidet 1 2 3 4 5 6 7 Mars 2018 Fremdriftsplan for revideringsprosess
DetaljerLandsmøte for nordlandshest/lyngshest
Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt
DetaljerStatus for de nasjonale hesterasene høsten 2016 Siri Furre, PhD, fagrådgiver Norsk Hestesenter.
Status for de nasjonale hesterasene høsten 2016 Siri Furre, PhD, fagrådgiver Norsk Hestesenter. Våre tre nasjonale hesteraser; dølahest, fjordhest, nordlandshest/lyngshest står som kjent alle på FAOs liste
DetaljerAvlsstimulerende tiltak - Hvilke avlsstimulerende tiltak bør styrkes/settes inn for kaldblodshesten - Avlsplan
1. INNLEDNING 1.1. Mandat DNT styret vedtok i juli 2009 å nedsette et eget kaldblodsutvalg. Dette utvalget skulle legge frem forslag til tiltak som bidrar til at kaldblodsrasen får en sunn utvikling, at
Detaljer2 Avlsarbeidet for norske varmblodstravere
Norsk avlsplan for varmblods travhester 2015 1 Innledning Avlsarbeidet med hest er i Norge basert på sterke tradisjoner. Planmessig satsing fra DNT, interesserte oppdrettere, statskonsulenttjenesten, kåringsnemnder
DetaljerFoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova
FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr
DetaljerProtokoll Avlskomitémøte 1/2019 i Det Norske Travselskap onsdag 3. april 2019 kl i Peisestua på Bjerke
Protokoll Avlskomitémøte 1/2019 i Det Norske Travselskap onsdag 3. april 2019 kl. 12.00 i Peisestua på Bjerke Tilstede: Elin Bergseth, Nils T. Bergslien, Torger Østrått, Målfrid Vatne, Vidar Arnesen og
DetaljerBærekraftig avl av de norske hesterasene
Bærekraftig avl av de norske hesterasene Stine Samsonstuen HFA 320 - Hesteavl 02.01.2014 Innholdsfortegnelse Innledning...3 Nasjonale hesteraser og det praktiske avlsarbeidet...4 Seleksjonstrinn...4 Utfordringer
DetaljerAvlsplan. Generell del for. Nordlands/ Lyngshest. Dølahest og. Fjordhest.
Avlsplan Generell del for Nordlands/ Lyngshest Dølahest og Fjordhest. 1 Del 1 Generell del 1. INNHOLD 1. Innledning... 3 2. Rammeverk for avlsplanen... 3 2.1. Lovverk... 3 2.2. Reglementer... 4 3. Rollefordeling...
DetaljerUtvalgsmøte i avlsutvalget (5/17)
Utvalgsmøte i avlsutvalget (5/17) 08.11.2017 Til stede (Skype): Inger Sofie Andreassen, Ingrid Sponheim (referent), Hege Hasvold og Siri Furre (NHS) Forfall: Per Arne Nilsen og Therese Hokland Andreassen
DetaljerMøtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene
Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene Mandag den 7. februar 2005 kl. 19.00 ble møte avholdt i møtelokalene i Radisson SAS Airport hotell Gardermoen. Klagenemndas formann: Øvrige
DetaljerMål for avlsplanrevisjon 2017
Landslaget for nordlandshest/lyngshest Avlsutvalget Notat Mål for avlsplanrevisjon 2017 Det overordna målet for avlsplanrevisjonen er å sørge for at vi har en avlsplan som er langsiktig, lovlig i henhold
DetaljerDet er kjempeskummelt og det finnes bare én løsning
BEDEKNINGSTALLENE FOR LYNGSHESTEN SYNKER IGJEN Det er kjempeskummelt og det finnes bare én løsning I 2018 er det ventet omtrent 80 lyngshestføll, men for å bevare rasen må en ha 200 føll hvert år. PUBLISERT:24
DetaljerTorsdag 21. januar 2016 ble Avlskomitémøte 1/2016 avholdt på Linne Hotell kl. 10.00 16.30
Endelig protokoll Torsdag 21. januar 2016 ble Avlskomitémøte 1/2016 avholdt på Linne Hotell kl. 10.00 16.30 Til stede: Ole C. Ødegaard, Tone M. Blindheim, Per Erik Hagen, Hans Emil Hansen og Berit Tveter
DetaljerMøtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene
Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene Mandag den 7. februar 2005 kl. 19.00 ble møte avholdt i møtelokalene i Radisson SAS Airport hotell Gardermoen. Klagenemndas formann: Øvrige
DetaljerÅrsmelding Varamedlemmer: Inger Gåre, Solveig B. Steinnes og Eirin Nordheim.
Landslaget for nordlandshest/lyngshest Hovedstyret Årsmelding 2017 Hovedstyret og utvalg Hovedstyret har i 2017 bestått av: Leder: Solveig Wisløff Nestleder: Ingrid Sponheim Kasserer: Gunn M. Grønås Styremedlem:
DetaljerReferat Avlskomitémøte 1/2018 i Det Norske Travselskap torsdag 1. mars 2018 kl i peisestua
Referat Avlskomitémøte 1/2018 i Det Norske Travselskap torsdag 1. mars 2018 kl. 10.00 i peisestua Til stede: Per Erik Hagen, Tone Blindheim, Ole C. Ødegaard, Nils O. Bergslien, Arild Hansen og Ingvild
DetaljerEvaluering av RAS - Oppdrettermøtet 18. november 2017
Evaluering av RAS - Oppdrettermøtet 18. november 2017 Norsk Alaskan Malamute klubb Ved evalueringen bør følgende punkter diskuteres: Hvilke tiltak og strategier skulle vi ifølge RAS ha arbeidet med i det
DetaljerGenetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks
Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Céleste Jacq, Jørgen Ødegård, Hans B. Bentsen og Bjarne Gjerde Havforskermøtet 2011 Trondheim Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk
DetaljerReferat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi. Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord
Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord Introduksjon Norsk Lundehund Klubb (NLK) startet i
DetaljerAvlsindekser. Hva er en avlsindeks?
Avlsindekser Hva er en avlsindeks? Indekser er et tallmessig uttrykk for en hunds forventede avlsmessige verdi for den egenskapen den er beregnet for Indekser er uavhengig av NVK s database og kjøres direkte
DetaljerAVLSPLAN FOR DØLAHEST
AVLSPLAN FOR DØLAHEST Fastsatt av styret i Norsk Hestesenter første gang 24.april 1995, siste revisjon vedtatt 20.januar og 24.februar 2012. Innhold Overordna avlsmålsetting for dølahesten... 3 Avlsmålet
DetaljerAVLSPLAN FOR NORDLANDS-/LYNGSHEST
AVLSPLAN FOR NORDLANDS-/LYNGSHEST Fastsatt i styret i Norsk Hestesenter første gang 24.april 1995, siste revisjon vedtatt 23.januar 2010. 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser for avlsarbeid på hest i Norge...
DetaljerAVLSPLAN FOR OLDENBURGER
AVLSPLAN FOR OLDENBURGER Norsk Oldenburgerforening Fastsatt av styret i Norsk Hestesenter første gang 29.mars 2006, revidert 26. november 2008. Siste revisjon 22.september 2010. Innhold 1 INNLEDNING...
DetaljerHva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?
Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis
DetaljerAVLSPLAN FOR KALDBLODS TRAVER
AVLSPLAN FOR KALDBLODS TRAVER Fastsatt av styret i Norsk Hestesenter 20.april 2005, revidert 4.juli 2006 Innhold 1 Innledning...5 2 Rammebetingelser for avlsarbeid på hest i Norge...5 2.1 Hesteholdets
Detaljer4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier
4 Avlskriterier. Som et tiltak for å gjøre noe med den situasjonen KLML er mht. innavlsproblematikk og faren for reduksjon av den genetiske variasjonen, foreslår AR forandringer i avlskriteriene. 4.1 Begrunnelse
DetaljerAvl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS
Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.
DetaljerGenetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk
Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Jørgen Ødegård og Celeste Jacq Nofima AHA Oppstartkonferanse Leikanger, april 2011 Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk kan rømme og krysse
DetaljerStyrets forslag til REVISJON AV AVLSPLAN FOR DØLEHEST
Styrets forslag til REVISJON AV AVLSPLAN FOR DØLEHEST 2010 OVERORDNA AVLSMÅLSETTING FOR DØLEHESTEN Landslaget for Dølehest har som formål gjennom reinrasa avl å fremme rasens særpreg, ta vare på dens egenart
DetaljerHVORDAN KAN VI GJØRE DEN NORSKFØDTE VARMBLODSTRAVEREN KONKURRANSEDYKTIG I INTERNASJONAL SAMMENHENG? Forslag til virkemidler og stimulerende tiltak
HVORDAN KAN VI GJØRE DEN NORSKFØDTE VARMBLODSTRAVEREN KONKURRANSEDYKTIG I INTERNASJONAL SAMMENHENG? Forslag til virkemidler og stimulerende tiltak 1 INNLEDNING 1.1 Mandat I en pressemelding fra DNT styret
DetaljerAVLSPLAN FOR VARMBLODS TRAVER
AVLSPLAN FOR VARMBLODS TRAVER Fastsatt av styret i Norsk Hestesenter 14.oktober 2003, revidert 9.september 2005 Innhold Innhold... 2 Revisjonsoversikt... 3 1 Innledning...4 2 Rammebetingelser for avlsarbeid
DetaljerIndekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker
Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe
DetaljerFra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene. Marte Wetten, Aninova AS
Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Marte Wetten, Aninova AS Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr til avl på hund Hovedmål I Norge er det NKK som har
DetaljerFagutvalg for avl og bevaring av nasjonale hesteraser prioritering av avlstiltak; rapport avgitt mai 2017
Fagutvalg for avl og bevaring av nasjonale hesteraser prioritering av avlstiltak; rapport avgitt mai 2017 Medlemmer Åge Øibakken, Landslaget for dølahest Anna Rehnberg/Nina Sæther, Norsk genressurssenter
DetaljerMøtebok. for. klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene
Møtebok for klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene Torsdag den 16.desember 2010 kl. 15.00 ble møte avholdt i Riksmeklingsmannens lokaler, Oslo. Klagenemndas formann: Øvrige medlemmer: Sorenskriver
DetaljerRasespesifikk avlsstrategi (RAS) for
Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Brasiliansk Terrier Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.10.2020 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie;; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål
DetaljerVæreringene i Hordaland
Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon
DetaljerRasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Broholmer
Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Broholmer Versjon 1 Gyldig 1.10.2021 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen... 3 Rasens
DetaljerHøringssvar - handlingsplan nasjonale raser 2011 2020
Landslaget for nordlandshest/lyngshest Hovedstyret Norsk Hestesenter Starum 2850 Lena Andebu, 8. november 2011 Høringssvar - handlingsplan nasjonale raser 2011 2020 Handlingsplanen skal finne fram til
DetaljerVedtatt Godkjent i TYRs styre sak 67, Foto: Ronny Matnisdal
Vedtatt 27.05.2018 Godkjent i TYRs styre sak 67,21.06.2018 Innledning Avlsplanen gjelder for det organiserte avlsarbeidet på Galloway i Norge. Avlsarbeidet gjennomføres i regi av TYR, som har ansvaret
DetaljerDemodex (hårsekkmidd) Det latinske navnet på hunders hårsekkmidd. Sykdommen, som er en midd, forårsaker demodekose.
NKKs Oppdretterskole - Del 1: Genetikk og avl Bergen 14. og 15. november 2009 Forelesere: Astrid Indrebø og Hilde Bremnes Referat ved Solvor Nærland Genetikk og avl Hunder har 78 kromosomer: - Autosomer
DetaljerAvlsstrategi Wachtelhunden i Norge. Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge
Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge Norsk wachtelhundklubbs mål for avlen er At oppdrettere kan avertere
DetaljerRasespesifikk avlsstrategi (RAS) for gammel dansk hønsehund
Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for gammel dansk hønsehund Versjon 1 Gyldig 1.10.2021 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen...
DetaljerVi i avlsrådet har som mål å få til ett nedfrysnings prosjekt av sæd. Dette er for å bevare genmaterialet.
Info fra avlsrådet for finskstøver Avlsrådet for finskstøver er et valgt organ på RS i NHKF etter forslag fra FFN. De som er valgt inn sitter der på frivillig basis. Avlsrådet sin oppgave er å forbedre
DetaljerPostadr.: 9321 Moen Mobil: Bankforbindelse: Fokus Bank
22.10.2013 Landbruks- og Matdepartementet Postboks 8007, Dep. 0030 Oslo SØKNAD OM MIDLER TIL SEKRETARIATSFUNKSJON VED NNHS FOR NORDLANDSHEST/LYNGSHEST Om søknaden De tre raseorganisasjonene og de nasjonale
DetaljerGenerelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever
Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever Generelt er Golden Retriever en sunn rase der individene lever lenge. Det er enhver oppdretters plikt å arbeide for å bevare «den helhetlige
DetaljerOppsummering fra fellesmøtet mellom avlsrådet og alle avlsorganisasjonene
Oppsummering fra fellesmøtet mellom avlsrådet og alle avlsorganisasjonene Tid: Fredag 13. august lørdag 14. august 2010 Sted: Sikkilsdalsseter, Skåbu Organisasjoner som var representert: - Norges Fjordhestlag:
Detaljer» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi
» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi www.nkk.no Foto: Vibeke Brath Juni 2015 EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler
DetaljerAvlsplan for islandshest. Del 2. Rasespesifikke bestemmelser
Del 2 Rasespesifikke bestemmelser Vedtatt av styret i Norsk Hestesenter 30.april 2014 Innhold Kort presentasjon av organisasjonen... 3 1. Avlsmål for islandshest... 3 1. 1.Vektlegging av egenskaper...
DetaljerVEILEDNING TIL ENKELTE BESTEMMELSER I REGELVERKET FOR AVL AV HUSDYR
VEILEDNING TIL ENKELTE BESTEMMELSER I REGELVERKET FOR AVL AV HUSDYR 1. Nytt regelverk fra 1.november 2018 2. Offisiell godkjenning 3. Godkjente avlslag 4. Godkjenning av avlsplaner og utvidelse av virkeområde
DetaljerMøtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for varmblods ridehest
Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for varmblods ridehest Tirsdag den 27. mai 2003 kl. 19.00 ble det avholdt møte i klagenemnda for varmblods ridehest på møterommet Hemsen, Administrasjonsbygget,
DetaljerVedlegg til avlsplan bakgrunn og forklaringer
Vedlegg til avlsplan bakgrunn og forklaringer 1. Avlstall Avlstall beregnes for egenskapene hoftekvalitet, viltfinnerevne og jaktlyst.. Avlstallet sier noe om hvordan hunden vil avle med hensyn på den
DetaljerTYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge
TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 4 vedtatt av TYRs styre 17.12.13 Revidert av TYRs styre sak 75 14.11.14, sak 95 08.12.2015, sak 38 20.03.2017 Endringer vises i kursiv Innledning TYR
DetaljerArvbarheter på hund. 23.05.2014 Marte Wetten Geninova
Arvbarheter på hund 23.05.2014 Marte Wetten Geninova Avlsarbeid uavhengig av art Seleksjon Vekting Arvbarhet Fenotyper Slektskap Fenotyper-hva er det? Krøller/ikke krøller Benlengde Hodefasong Noen fenotyper
DetaljerLyngshestens finske aner og dagens situasjon
Lyngshestens finske aner og dagens situasjon Tromsø museum 17.10.2010 Disposisjon Situasjonen for lyngshesten i dag FAOs liste over utrydningstruede raser med status utrydningstruet vedlikeholdt (FAO,
DetaljerRevisjon av Trav 2010
Revisjon av Trav 2010 Høstkonferansen 22. november 2008 Sports- og avlgruppen 1 Struktur på gruppenes presentasjon DNT s visjon 1. Hva ønsker vi å oppnå med vårt område for å bidra til oppfyllelse av DNT
DetaljerMøtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene
Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene Mandag den 7. februar 2005 kl. 19.00 ble møte avholdt i møtelokalene i Radisson SAS Airport hotell Gardermoen. Klagenemndas formann: Øvrige
DetaljerAVLSPLAN FOR KALDBLODS TRAVER
AVLSPLAN FOR KALDBLODS TRAVER 1 Innledning Historien om norsk traveravl Den spede begynnelse på en retningsgivende avl på kaldblodstraveren startet i 1850-åra. Staten engasjerte seg sterkt for å få gjennomført
DetaljerNASJONALE HESTERASER ÅRSRAPPORT 2017
NASJONALE HESTERASER ÅRSRAPPORT 2017 0 Innhold INNLEDNING... 2 FINANSIERING OG ORGANISERING AV AVLSARBEIDET... 2 LOVER OG FORSKRIFTER... 4 AVLSPLANER... 4 FAGUTVALG FOR NASJONALE HESTERASER... 4 POPULASJONSDATA...
DetaljerNytt om krysningsprosjektet
Nytt om krysningsprosjektet Av Hanna Gautun, Ingvild S. Espelien og Turid Helfjord Styret for Norsk Lundehund Klubb har nedsatt ei gruppe bestående av avlsrådet og en representant fra styret som skal arbeide
DetaljerHvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?
Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hva er genetisk variasjon? Man kan se på genetisk variasjon på mange nivå Variasjon i egenskaper
Detaljer» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi
» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi www.nkk.no Foto: Vibeke Brath Oktober 2012 EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler
Detaljer» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi
» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi Oktober 2012 www.nkk.no Foto: Vibeke Brath EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler
DetaljerAvlsindekser på irsksetter
Avlsindekser på irsksetter I Søk på hund finner man nå avlsindekser for jaktlyst, viltfinnerevne og HD for alle irsksettere som har 5 eller flere jaktprøvestarter. Indeksene representerer noe helt nytt
DetaljerAVLSPLAN FOR KALDBLODS TRAVER. Revidering gjeldende fra 2020 (sist endret )
AVLSPLAN FOR KALDBLODS TRAVER Revidering gjeldende fra 2020 (sist endret 6.11.18) Utgangspunktet tatt i avlsplan vedtatt 2011 1 Innledning Historien om norsk traveravl Den spede begynnelse på en retningsgivende
DetaljerAVLSDATA FRA FØLLFESTIVALEN DEL 1 av Unn Reierstad, cand.scient (NLH/UMB), veterinær (NVH) / RR Reierstad Ridehest
AVLSDATA FRA FØLLFESTIVALEN DEL 1 av Unn Reierstad, cand.scient (NLH/UMB), veterinær (NVH) / RR Reierstad Ridehest MATERIALE & METODER : AVLSLÆRE For ethvert dyr er P = GEN + ENV, der P, GEN og ENV er
DetaljerAVLSPLAN FOR NORDLANDS-/LYNGSHEST
AVLSPLAN FOR NORDLANDS-/LYNGSHEST Fastsatt i styret i Norsk Hestesenter første gang 24.april 1995, siste revisjon vedtatt 23.januar 2010. 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser for avlsarbeid på hest i Norge...
DetaljerInternasjonal avlsverdiberegning på tvers av avlsforbund; utfordringer og muligheter
Internasjonal avlsverdiberegning på tvers av avlsforbund; utfordringer og muligheter Stine Samsonstuen HFA320 - Hesteavl 27.10.2013 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Varmblods ridehest og det praktiske
DetaljerNorsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer
Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer Endring fra Avlsanbefaling til Avlsretningslinjer vedtatt på Avlsretningslinjene forplikter alle medlemmer av Norsk Spaniel Klub. Avlsretningslinjene gjelder følgende
DetaljerNytt fra avlsarbeidet
Nytt fra avlsarbeidet Geitedagene 2019 Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit Avl og semin på geit - Teamet: ca 2,5 årsverk Ewa Wallin rådgiver geit (50%) Jette Jakobsen avlsforsker Inger Anne Boman
DetaljerMøtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene
Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene Mandag den 2. juli 2007 kl. 16.00 ble møte avholdt i møtelokalene i Radisson SAS Airport hotell Gardermoen. Klagenemndas formann: Øvrige
DetaljerLINJER OG STAMTAVLER FOR HONNINGBIER
Artikkel 03 1 Linjer og stamtavler for honningbier LINJER OG STAMTAVLER FOR HONNINGBIER (Foredrag holdt av A. Kristian Stigen ved seminar for dronningavlere og testverter, Dag Bondeheimen, Skien, 28.-29.
DetaljerTYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge
TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for
DetaljerAVLSPLAN FOR TINKER Fastsatt av styret i Norsk Hestesenter 8.november 2006
AVLSPLAN FOR TINKER Fastsatt av styret i Norsk Hestesenter 8.november 2006 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...4 2 Rammebetingelser for avlsarbeid på hest i Norge...4 2.1 Hesteholdets omfang og brukere
DetaljerReferat fra Styremøte i Norsk Hestesenter
VT/bkl/21.07.11 Referat fra Styremøte i Norsk Hestesenter Møte 5/11: Tirsdag 21.juni 2011, kl.10.30 - kl. 15.45. Sted: Tilstede: Norsk Hestesenter, Starum. Anne Kathrine Fossum, leder, Torgeir Svalesen,
DetaljerAvlsplan Norsk Limousin
Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende
DetaljerQ1 Hvilken klubb svarer du for?
Q1 Hvilken klubb svarer du for? 1 / 32 Q2 Rase (klubber med flere raser må svare på en hel undersøkelse for en rase av gangen) 2 / 32 Q3 Har klubben regler for godkjenning av avlsdyr eller paringer (kombinasjoner)?,
DetaljerMøtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for amerikanske sportshester (ASIN)
Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for amerikanske sportshester (ASIN) Tirsdag den 27. mai 2003 kl. 18.00 ble det avholdt møte i klagenemnda for amerikanske sportshester (ASIN) på møterommet
DetaljerAvlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012
Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Denne avlsplanen erstatter avlsplan for NBK for perioden 2002 2007, og er vedtatt av Årsmøtet i 2007. Avlsplanen inneholder en vurdering av effekten
DetaljerPrinsippene i avlsarbeidetom begreper, systemer, mål og tiltak
Prinsippene i avlsarbeidetom begreper, systemer, mål og tiltak NVK s Avlsseminar Gardermoen 7-8 november 2015 dr. agric., dr. scient. Odd Vangen Professor i husdyravl og genetikk IHA/NMBU Innspillseminar
DetaljerAvlsplan for Norsk Irsksetterklubb - Rød Irsksetter
Avlsplan 2008-2013 for Norsk Irsksetterklubb - Rød Irsksetter Utarbeidet av Norsk Irsksetterklubb s avlsråd 12. januar 2008 Arbeidsdokument 1. Innledning 2. Rasens status, mål og tiltak A. Jaktegenskaper
DetaljerAVLSPLAN FOR PONNIER
AVLSPLAN FOR PONNIER Fastsatt av styret i Norsk Hestesenter første gang 16. august 1999, revidert 16.mars 2005 Innhold 1 INNLEDNING... 4 2 RAMMEBETINGELSER FOR AVLSARBEID PÅ HEST I NORGE... 4 2.1 HESTEHOLDETS
DetaljerHelseundersøkelsen 2013 for oppdrettere
for oppdrettere I disse dager er det sendt ut et spørreskjema til alle som har oppdrettet et eller flere kull siden 2006. Spørreskjemaet er sendt ut i tre puljer så det er ikke sikkert at alle har mottatt
DetaljerMøtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for amerikanske sportshester (ASIN)
Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for amerikanske sportshester (ASIN) Tirsdag den 27. mai 2003 kl. 17.00 ble det avholdt møte i klagenemnda for amerikanske sportshester på møterommet Hemsen,
DetaljerNSGs krav til raser og raselag
NSGs krav til raser og raselag Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit Daglig leder NSG Semin AS Lov om husdyravl 1.Lovens formål er å sikre forsvarlig husdyravl, herunder kunstig overføring av sæd,
DetaljerMøtebok. for. klagenemnda for kåringsavgjørelser for ponnirasene
Møtebok for klagenemnda for kåringsavgjørelser for ponnirasene Onsdag den 30.mars 2011 kl. 18.30 ble møte avholdt på Norges veterinærhøgskole, Oslo. Klagenemndas formann: Sorenskriver Stein Husby Øvrige
DetaljerAVLSPLAN FOR KALDBLODS TRAVER
AVLSPLAN FOR KALDBLODS TRAVER Gjeldende fra 2020 Innledning Historien om norsk traveravl Den spede begynnelse på en retningsgivende avl på kaldblodstraveren startet i 1850-åra. Staten engasjerte seg sterkt
DetaljerMøtebok. for. klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene
Møtebok for klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene Onsdag den 30.mars 2011 kl. 16.00 ble møte avholdt på Norges veterinærhøgskole, Oslo. Klagenemndas formann: Øvrige medlemmer: Sorenskriver
DetaljerAVLSPLAN NORSK IRSKSETTERKLUBB IRSK RØD OG HVIT SETTER 2012-2017
AVLSPLAN NORSK IRSKSETTERKLUBB IRSK RØD OG HVIT SETTER 2012-2017 Innledning 1. Rasens status, avlsmål og tiltak A. Jaktegenskaper B. Helse C. Gemytt D. Eksteriør 2. Praktisk avlsarbeid A. Import B. Utavl
DetaljerAvlsarbeidet på sau i Norge
Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort
DetaljerOppsummering fra fellesmøtet mellom avlsrådet og de fire særnorske avlsorganisasjonene
Oppsummering fra fellesmøtet mellom avlsrådet og de fire særnorske avlsorganisasjonene Tid: Torsdag 12.august fredag 13. august Sted: Sikkilsdalsseter, Skåbu Organisasjoner som var representert: - Norges
DetaljerAVLSARBEID PÅ BUCKFASTBIER
1 AVLSARBEID PÅ BUCKFASTBIER Målet med avlsarbeid på bier må være: Å få bier som produserer mye honning, som er snille, lettstelte og som gjør god nytte for seg i pollineringarbeidet. For å nå et slikt
DetaljerOppdretterseminar 20 21/3, i forbindelse med NBaK s årsmøte 2010. Genetikk og avl for hund II, v/ Hanna Helgeland.
Oppdretterseminar 20 21/3, i forbindelse med NBaK s årsmøte 2010. Genetikk. Genetikk og avl for hund II, v/ Hanna Helgeland. Grunnleggende begreper innen arvelære. Referat: Per Hoff Gener: Områder i DNA
DetaljerReferat fra styremøte i Norsk Hestesenter
Endelig referat VT/bkl/30.04.14 Referat fra styremøte i Norsk Hestesenter Møte 2/14: Sirkulært, utsendt på mail 17.mars 2014. Deltagere: Anne Kathrine Fossum, leder, Atle Larsen, nestleder, Torgeir Svalesen,
DetaljerFreibergeren verdens siste lette kaldblodsrase
Freibergeren verdens siste lette kaldblodsrase Av Per Ivar Langhelle Det er i alle fall hva sveitserne selv sier om sin nasjonale hesterase, som bærer i seg det beste fra både gammelt kaldblod og lettere
DetaljerMøtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest
Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for fjordhest Tirsdag den 22. juni 2010 kl. 17.15 ble møte avholdt i Høgskolen i Hedmark, avd. Hamar sine lokaler, Hamar. Klagenemndas formann: Øvrige medlemmer:
DetaljerGENO Avler for bedre liv
www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene
DetaljerFoto: Wenche Offerdal/NNHS. Nordlandshest/lyngshest
Foto: Wenche Offerdal/NNHS Nordlandshest/lyngshest Den nordlige landsdelen er rikholdig, sammensatt og krevende. Folket i Nord har vært tusenkunstnere og overlevere. Dette landskapet og alle møtene mellom
DetaljerStrengthening the competitive edge for the the Norwegian horse breeds through sports and breeding. NFR-prosjekt Hanne Fjerdingby Olsen 2011-2014
Strengthening the competitive edge for the the Norwegian horse breeds through sports and breeding NFR-prosjekt Hanne Fjerdingby Olsen 2011-2014 Bakgrunn Gjennomføring av forprosjekt med forslag om pilotprosjekt
Detaljer