1 Mot en nye folke og boligtelling Prinsipper og metoder Seminar Olavsgaard 6. mars 2009 Harald Utne Seksjon for befolkningsstatstikk Statistisk sentralbyrå 1
Rammebetingelser for FoB2011 Tellingen skal være registerbasert Tellingen skal oppfylle krav i EU forordningen Rammeforordning vedtatt juli 2008 Implementeringsforordninger under arbeid Det skal tas hensyn til nasjonale brukerønsker Innenfor rammen av en registerbasert telling 2
Hvorfor registerbasert? Kostnader Oppgavebyrde Full sammenliknbarhet med årlige statistikker Internasjonal trend i retning av mer bruk av registre, ev i kombinasjon med andre datakilder Stor interesse for informasjon om nordiske erfaringer 3
Registerbaserte folke og boligtellinger Andre registre Utdanning Inntekt Trygd mv. Arbeidsledige P P P P P DSF P B Jobbregistre Enhetsregister A A GAB P = Personnummer B = Org. nummer A = Numerisk adresse Enheter dekket i basisregistrene: Personer, boliger og bedrifter Enheter som må avledes: Familier og husholdninger 4
Registersystem 2001 Andre registre Utdanning Inntekt Trygd mv Arbeidsledige P P P P P DSF P Jobbregistre B Enhetsregister A A Adresser Bygninger Boliger P = Personnummer B = Org. nummer A = Numerisk adresse Mål for FoB2001 Publisere statistikk for 2001 Etablere grunnlag for framtidige registerbaserte tellinger Etablere boliger i GAB Oppdatere boligvariable i GAB Etablere unike boligadresser i DSF (link bolig person) 5
FoB2001 Datakilder Inntekt Trygd mv. Arbeidsmarked GAB Personer: Registre Utdanning DSF Familier and husholdninger: Registre og skjema Personer Familier Par Husholdninger Boliger Boligskjema Boliger: Skjema 6
Arbeid fram mot FoB2011 Personvariable Tiltak f.eks. for Yrke Yrkesstatus Utdanning tatt i utlandet Inntekt Trygd mv. Arbeidsmarked GAB Forbedre datakvalitet for boliger i GAB og boligadresser i DSF Utdanning DSF Personer Familier Par Husholdninger Boliger Boligstatistikk Tiltak Familier and husholdninger Tiltak Boligskjemaer Folketellingsprosjektet Koordinering 7
EU forordning Europaparlaments og rådsforordning 763/2008 Lov som også vil gjelde EØS Tidligere tellinger basert på anbefalinger Gentlemens agreement Regulerer/harmoniserer resultater Frihet til å velge datainnsamlingsmetode Forordningen vil regulere Innhold Tellingstidspunkt (året 2011) Dokumentasjon (metadata) Kvalitet og kvalitetsbeskrivelse Publiseringsform Seineste publiseringstidspunkt (1.4.2014) Dette er minimumskrav til en norsk telling 8
EUs krav 38 variable 24 på kommunenivå 14 på landsdelsnivå Tradisjonelle tellingsvariable 32 inngikk i FoB2011 Men bare 23 nøyaktig slik EU krever 9
EUs krav variable Geografiske variable for bosted og arbeidssted Demografiske variable Utdanningsvariable (fullført) Arbeidsmarkedsvariable Inkl. aktivitetsstatus Variable som gjelder innvandring/flytting/tidligere bosted Husholdnings og familievariable Type, størrelse Bolig og boforholdsvariable Type boenhet Egenskaper ved boligen 10
Forslag til andre variable Foreløpig forslag innenfor rammen av en registertelling Aktivitetsvariable Viktigste aktivitet Kombinasjoner, f.eks. sysselsatt student Arbeidsreisers lengde Beregninger ved hjelp av GIS verktøy Familier med særkullsbarn Biler som eies/disponeres av husholdningen Brukerønsker.. 11
Hva vi mister i forhold til FoB20001 Boligvariable samlet inn på skjema Rullestolbrukeres adgang til boligen Type energi faktisk brukt til oppvarming Kloakk Garasje/carport/parkeringsplass Balkong/veranda/terrasse Hage Sysselsatte 100 timer eller mer i året Kan lages, men foreslås tatt ut Bruke sysselsetting i uka som er standard 12
Publisering EUs krav Flerdimensjonale tabeller i Statistikkbanken Eurostat spesifiserer tabellene i detalj Ca 125 tabeller, derav 19 på kommunenivå Mål: Brukere skal kunne hente inn sammenliknbare data fra alle EØS land i samme tabell 13
Publisering produkter for nasjonale brukere Planleggingen er ikke kommet langt på dette området. Oversette EU tabellene til norsk Samordning med årlige sektorstatistikker Unngå dobbeltpublisering Sektorstatistikken gir årlig oppdatering Mindre papirpublisering enn i 2001 Ingen kommunehefter i tradisjonell forstand Satsingsområde: Produkter utviklet ved bruk av GIS verktøy og sm Småområdestatistikk 14
Registerbaserte folketellinger: Hvilken rolle skal de ha i framtiden? Internasjonalt Levere data som internasjonale organisasjoner krver Delta i utforming av forordninger og anbefalinger Nasjonalt Bruke de samme data som sektorstatistikkene Mindre synlig som egen statisitikk etter hvert Men i 2011 fortsatt ganske synlig! 15
Brukerbehov hva kan imøtekommes? EU forordingen gir klare føringer for tellingen i 2011 Ingen egen datainnsamling, dvs. ingen mulighet for på stille tilleggsspørsmål som i tidligere tellinger Nasjonale brukere kan særlig påvirke: Hvilke variable som skal inngå Så lenge de kan baseres på registre Utforming av produktene 16
17 Registerbasert husholdningsstatistikk Seminar Olavsgaard 6. mars 2009 Harald Utne Seksjon for befolkningsstatstikk Statistisk sentralbyrå 17
Situasjonen etter FoB2001 Husholdningsdannelsen i FoB2001 basert på register og skjema Boligadresseprosjektets mål: Unik boligadresse til alle Adresse til enbolighus Flerbolighus: Bolignummer Mål: Årlig registerbasert familie og husholdningsstatistikk Eksisterende statistikk Ufullstendig registerbasert familiestatistikk Samboere uten felles barn ikke identifisert Ingen registerbasert husholdningsstatistikk 18
Husholdning definisjon og gruppering Bohusholdninger = personer som bor i samme bolig Privathusholdninger Felleshusholdninger/institusjoner Identifiseres ved hjelp av Bygningstype og næringsvirksomhet på adressen Mange bosatte på adresse Uten fast bopel 19
Familie definisjon Personer som bor i samme bolig og er knyttet til hverandre som ektefeller, partnere, samboere og/eller som foreldre og barn Dvs. maks 2 generasjoner 97% av alle husholdninger består av én familie 20
I prinsippet er husholdningsdannelse enkelt Husholdning = Alle med samme unike boligadresse Forutsetter: Alle har unik og korrekt boligdresse Det var ikke tilfelle etter tellingen i 2001 21
Andelen bosatt i flerbolighus med bolignummer i DSF 2002 2009 Prosent 100 95 90 85 80 75 70 65 60 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 År Hele landet Oslo Bergen Trondheim Stavanger Tromsø Drammen Fredrikstad Kristiansand 22
Situasjonen i 2004 2005 Husholdninger dannet direkte ut fra boligadressene i DSF: For få og for store husholdninger Manglende bolignummer Vente på perfekte data eller utnytte de vi hadde? Valgte det siste, dvs. revidere data ved å utnytte andre datakilder 23
Prinsipper for revisjon Utgangspunkt i boligadresser i DSF Bruker oppdaterte data fra FoB2001 Fødsler, dødsfall, flyttinger, endringer i sivilstand Bruker annen informasjon fra DSF Indikatorer på at personer tilhører samme husholdning Slektskap (ut over familie) Samme innflyttingsdato Indikatorer på at husholdninger skal deles opp Flere par Par + person(er) som ikke er i slekt Selve prosedyren er komplisert Men gir stort sett gode resultater sammenliknet med FoB2001 og andre kilder 24
Regionale skjevheter Andelen bosatt i flerbolighus med bolignummer i DSF 2002 2009 Prosent 100 95 90 85 80 75 70 65 60 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 År Hele landet Oslo Bergen Trondheim Stavanger Tromsø Drammen Fredrikstad Kristiansand 25
Justering for regionale skjevheter Store regionale forskjeller i bolignummerdekning Spesielt dårlig i Oslo Nødvendig å justerer data for bosatte i flerbolighus Vekting av kommunetall 26
Samboerpar uten felles barn Opplegg for å anslå hvem som er samboerpar Tilhører samme husholdning Bare to personer over 17 år i husholdningen Motsatt kjønn Ikke i slekt Aldersforskjell max. 15 år Ikke vært mulig å utvikle tilfredsstillende opplegg for samboere av samme kjønn 27
Publisering Årlig statistikk fra og med 1.1.2005 Publiseres ned til kommunenivå og bydel for de fire største byene Tall for mindre områder kan gis som betalte oppdrag, men kvaliteten kan være dårlig Tilfeldigere variasjoner Vektingen justerer kun ned til kommunenivå 28
Fordeler og ulemper med dagens metode Mulig å lage statistikk fra 2005 selv om individdataene i utgangspunktet var mangelfulle Bruker data fra FoB2001 som gir mindre effekt etter hvert som tiden går Metoden er ikke avstemt mot boligstatistikken: Bohusholdning skal svare til bebodd bolig Behov for å utvikle ny metode Og kvaliteten er bedre nå enn i 2005 29
Andelen bosatt i flerbolighus med bolignummer i DSF 2002 2009 Prosent 100 95 90 85 80 75 70 65 60 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 År Hele landet Oslo Bergen Trondheim Stavanger Tromsø Drammen Fredrikstad Kristiansand 30