Stortingets kommunal- og forvaltningskomité Vår ref. Deres ref. Bodø, 26. oktober 2017 Høring i Stortingets kommunal og forvaltningskomité 26. oktober 2017 PBL (Private Barnehagers Landsforbund) er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for private barnehager. Vi har 1.940 medlemsbarnehager i 252 kommuner og organiserer alle typer private barnehager. Barnehagene er det tredje største tjenesteområdet i kommunene. Private barnehager står bak om lag halvparten av alle barnehageplasser. Kombinasjonen av private og offentlige tilbydere har bidratt til å gjøre barnehagesektoren til en attraktiv og velfungerende sektor med et stort mangfold av tilbud og høy tilfredshet. Mens det i andre sektorer, som helse- og omsorg og skole, er eskalerende mangel på sykepleiere og lærere, er det i barnehagesektoren god tilgang på barnehagelærere og vil være det i årene fremover. Dette på tross av den storstilte utbyggingen av nye barnehageplasser. På grunn av denne gledelige utviklingen er det i årene som kommer mulig å øke andelen pedagoger og fagarbeidere ytterligere. Dette er PBLs hovedbudskap i høringen i kommunal- og forvaltningskomiteen om Prop. 1 S (2017 2018) Statsbudsjettet 2018: Delkostnadsnøkkel barnehage må evalueres i lys av nytt krav om minimumsnorm for grunnbemanning og skjerpet norm for pedagogisk bemanning. Merkostnadene ved innføring av krav om minimumsnorm for grunnbemanning må utredes. Finansieringen av barnehagesektoren overfor kommunene, herunder dagens delkostnadsnøkkel for barnehage, må evalueres. Denne ble innført i 2011, samtidig med innlemmingen av de øremerkede tilskuddene til barnehager. Med lovfestet minimumskrav til bemanning i barnehagene, som er foreslått innført fra 1. august 2018, vil det etter PBLs syn være avgjørende å gjennomgå finansieringen av barnehagene og kriteriene som ligger til grunn for delkostnadsnøkkel barnehage på nytt. PBL ber Stortinget merke seg at dagens system ble til under et helt annet lovverk enn det som vil gjelde fra kommende barnehageår og at styringsretten både for kommunene og de private barnehagene i stor grad vil være borte med innføring av minimumskrav for bemanning. 1/3
Mulige uønskede konsekvenser av forslag om minimumsnorm for bemanning må utredes. Regjeringens forslag om minimumsnorm for grunnbemanning i barnehagene har nylig vært på høring. PBL mener sannsynlige uønskede konsekvenser av forslaget er for dårlig utredet i høringen og at kommunal- og forvaltningskomitéen må påse at dette utredes. Dagens finansiering av private barnehager er basert på gjennomsnittlige kostnader til drift av kommunale barnehager i hver enkelt kommune, samt et system for gjennomsnittlig finansiering av kapital- og pensjonskostnader ut fra nasjonale satser. Et slikt system kan kun fungere godt dersom det er nok fleksibilitet til at barnehager som har høyere kostnader enn gjennomsnittet, også kan tilpasse sin drift. Et system som baserer seg på gjennomsnittskostnader vil skape problemer for alle som har kostnader over gjennomsnittet. Dette er gjerne barnehager i eldre og velholdte bygninger og barnehager med stabile personalgrupper med ansatte som har lang ansiennitet, samt at barnehagen har tarifflønn og pensjon i henhold til tariffavtale. Dette er det normale i sektoren og kostnader over gjennomsnittet vil derfor ramme barnehagen med jevne mellomrom. Det er i dag et sikkerhetsnett for barnehager med høye pensjonskostnader, der de kan søke om å få dekket disse. Om dette fungerer er for tidlig å si, men det må utredes hvordan kostnader over gjennomsnittet skal behandles før bemanningsnorm innføres. Dette vil ytterligere komplisere finansieringssystemet. Uten fleksibilitet eller et sikkerhetsnett, vil innføring av minimumsnorm for grunnbemanning kunne true eksistensen til mange barnehager. Særlig gjelder det små barnehager, enkeltstående barnehager og barnehager i distriktene med begrenset befolkningsgrunnlag. PBL frykter at vi i et slikt system kan stå foran en større sentralisering av barnehagesektoren som kan få tidligere sentralisering i Skole-Norge til å fremstå som en parentes. En annen hovedutfordring med dagens finansieringssystem er at tilskuddene til private barnehager baserer seg på to år gamle kommunale regnskap. Det betyr at innføring av minimumsnorm for grunnbemanning først vil kunne innføres i private barnehager to år på etterskudd. Skal tiltakene som regjeringen foreslår gjennomføres, betinger dette etter PBLs syn at det innføres et nytt system for finansiering av de private barnehagene. Noen eksempler på uløselige utfordringer som gjør foreslåtte normer umulige å gjennomføre i dagens finansieringssystem: Feiltolkning av regelverket og feilføring i regnskapet i kommunene. o Gjennomsnittlig 100 millioner kroner feil i tilskudd til barn i private barnehager siden 2011. o Feil i tilskudd til barn i private barnehager i 2016: Etterbetalt netto 76,5 millioner kroner til private barnehager i 60 kommuner der barnehagene har fått medhold. 134 kommuner har dårligere bemanning enn foreslått norm. Private barnehager i disse kommunene vil først kunne innfri bemanningsnorm to år etter kommunen, gitt at alle kostnadene er med i grunnlaget for beregning av tilskudd. Store kostnadsavvik i kommuner med lik bemanning, på tross av at bemanning utgjør 85 prosent av kostnadene. I kommuner som i dag har en gjennomsnittlig bemanning på nivå med den foreslåtte normen, er det uforklarlige sprik på opp til 40.000 kroner i tilskudd per barn under 3 år. 2/3
Med vennlig hilsen PBL Jørn-Tommy Schjelderup viseadministrerende direktør 975 23 821 jorn@pbl.no 3/3
Kommunen legger lista Tilskudd til private beregnes ut fra kommunens kostnader til kommunale barnehager Samsvar mellom kommunal og privat prioritering på bemanning 134 kommuner der kommunale barnehager i gjennomsnitt har lavere bemanningstetthet enn 6,0 barn per årsverk 136 kommuner der private barnehager i gjennomsnitt har lavere bemanningstetthet enn 6,0 barn per årsverk 146 kommuner der sektoren samlet har lavere bemanningstetthet enn 6,0 barn per årsverk 1
Sammenheng mellom bemanning og tilskudd? 260 000 250 000 240 000 230 000 220 000 210 000 200 000 190 000 180 000 170 000 160 000 150 000 Nasjonal sats 2017: kr. 199.800 Småbarnssats 27 kommuner som hevder å ha bemanning +/- 6,0 kr. 218 656 kr. 178 303 0 5 10 15 20 25 30 Småbarnssats 1