Ukens statistikk 13. - 17. september 1999 37 Ny statistikk Campingstatistikk, juli 1999....................... 3 Hyttegrendstatistikk, juli 1999..................... 4 Kommunalt avløp, 1998. Anlegg og hydraulisk kapasitet....................................... 5 Finansinstitusjoner, 2. kvartal 1999................. 9 Fergetransport mellom Norge og utlandet, juli 1999... 13 Utenrikshandelen med varer, august 1999........... 14 Godstransport med lastebil over grensen, 2. kvartal 1999.................................. 16 Kostnadsindeks for lastebiltransport, august 1999..... 19 Omsetningsstatistikk. Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning, mars/april 1999..... 21 Registrert avgang av store rovdyr og ørn, 1998/99..... 22 Hjortevilt. Registrert avgang utenom ordinær jakt, 1998/99........................................ 23 Annet stoff Statistikk mot år 2000: 1972-1973: 1974 blei toppår for industrien.................... 25
Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- inkl. mva. Enkeltnr. kr 30,- inkl. mva. ISSN: 0804-0524. Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: http://www.ssb.no/us/. I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl. 1000. En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: http://www.ssb.no/emner/kalender/. Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 55 00 Telefaks: 62 88 55 95 E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: 22 11 67 70. Telefaks: 22 42 05 51 Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: 22 86 46 42/43. Telefaks: 22 86 45 04. Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)
Dagens statistikk 13.09.1999 Mer informasjon: http://www.ssb.no/camping/ Kontaktpersoner: Tom.Granseth@ssb.no, tlf. 62 88 54 06 Arild.Krogh@ssb.no, tlf. 62 88 54 23 Campingstatistikk, juli 1999 Økning ved campingplassene I juli 1999 var det 2,74 millioner overnattinger ved norske campingplasser. Dette var en økning med 39 000 overnattinger eller 1,4 prosent sammenlignet med juli 1998. Trafikken fra innenlandsmarkedet økte med 6,3 prosent, mens trafikken fra utenlandsmarkedet viste nedgang på 7,5 prosent fra juli i fjor. Det var nedgang for alle utenlandsmarkedene spesifisert i statistikken, men det var særlig det tyske og nederlandske markedet som sviktet de norske campingplassene i juli. Antall tyske overnattinger ble for eksempel redusert fra 341 000 i juli 1998 til 306 000 i juli 1999, en nedgang på 10,2 prosent. Antall nederlandske overnattinger ble i samme periode redusert fra 152 000 til 141 000, en nedgang på 7,1 prosent. Hittil i år... har det likevel vært en nedgang i totaltrafikken på 1,8 prosent. Til og med juli 1999 var det 4,98 millioner overnattinger fordelt på 1,45 millioner utenlandske og 3,52 millioner norske overnattinger. Tilsvarende tall etter de syv første månedene i 1998, var 5,06 millioner overnattinger fordelt på 1,56 millioner utenlandske og 3,50 millioner norske. Dette gir en nedgang på 7,0 prosent i utenlandstrafikken, mens trafikken fra innenlandsmarkedet derimot økte med 0,6 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i 1998. Kapasitet Det var 916 åpne campingplasser i juli 1999. Disse plassene hadde en innekapasitet på 13 127 hytter/rom, noe som var en nedgang på 14 campingplasser og 289 hytter/rom i forhold til juli i fjor. Ukens statistikk nr. 37/1999 3
Dagens statistikk 13.09.1999 Mer informasjon: http://www.ssb.no/hyttegrend/ Kontaktpersoner: Tom.Granseth@ssb.no, tlf. 62 88 54 06 Arild.Krogh@ssb.no, tlf. 62 88 54 23 Hyttegrendstatistikk, juli 1999 Flere hytteovernattinger Norske hyttegrender hadde i juli 1999 79 000 overnattinger, en økning fra 76 100 eller 4,3 prosent sammenlignet med juli 1998. Trafikken fra innenlandsmarkedet økte fra 36 000 i juli 1998 til 40 000 overnattinger i juli 1999, en økning på nesten 12 prosent. Trafikken fra utenlandsmarkedet ble derimot redusert fra 40 300 overnattinger i juli 1998 til 39 400 overnattinger i juli 1999, en nedgang på noe over 2 prosent. Tyskerne som dominerte utenlandsmarkedet i juli 1999, hadde en nedgang på 11,4 prosent sammenlignet med juli 1998. Det nest største utenlandsmarkedet, Danmark, viste derimot økning på over 31 prosent sammenlignet med juli i fjor, fra 5 600 til 7 300 overnattinger. Det var 183 åpne hyttegrender i juli 1999, en økning på 2 bedrifter sammenlignet med juli 1998. Antall hytter/ rom i disse hyttegrendene økte fra 1 201 til 1 317. 4 Ukens statistikk nr. 37/1999
Dagens statistikk 13.09.1999 Mer informasjon: http://www.ssb.no/avlhyd/ Kontaktpersoner: Kjetil.Mork@ssb.no, tlf. 62 88 54 59 Kommunalt avløp, 1998. Anlegg og hydraulisk kapasitet Nærare 2 800 avløpsreinseanlegg Førebelse tal viser at det i 1998 er registrert til saman 2 783 private, kommunale og statlege avløpsreinseanlegg med ein kapasitet på minst 50 personeiningar (PE) i Noreg. Desse anlegga hadde ein samla reinsekapasitet på 5,7 millionar PE. Til liks med våre naboland har Noreg forplikta seg til å redusere tilførslane av fosfor og nitrogen til Nordsjøen med 50 prosent i forhold til 1985-nivå. For å overhalde desse internasjonale forpliktingane og samtidig oppnå betre vasskvalitet i vassdrag og marine område, har Noreg satsa store summar på bygging av nye og utbetring av eldre reinseanlegg dei siste tjue åra. Hydraulisk kapasitet For landet utgjer kjemiske (35 prosent), mekaniske (27 prosent) og kjemisk/biologiske anlegg (26 prosent) størsteparten av den totale anleggskapasiteten. På slutten av 1990-talet har auken i hydraulisk kapasitet flata litt ut, noko som kan tyde på at ein er i ferd med å oppnå tilfredstillande behandling av avløpsvatnet i mange område. Den mest merkbare endringa dei siste to åra er oppgraderinga frå kjemisk til kjemisk/biologisk reinsetrin ved einskilde reinseanlegg i indre delar av Oslofjorden. Dette har medført at kjemiske anlegg har fått redusert sin andel av total hydraulisk kapasitet frå 58 prosent i 1996 til 34 prosent i 1998. Tilsvarande har andelen med kjemisk/biologisk reinsing auka frå 7 til 26 prosent i same periode. På Austlandet og Sørlandet til og med Vest-Agder (nordsjøfylka) har dei fleste anlegga fått høggradige Separate avløpsreinseanlegg i spreidd busetnad. Talet på anlegg og personar tilkopla. 1998* Talet på personar tilkopla Talet på anlegg Andel av alle anlegg Til saman................ 915 710 346 365 100,0 Direkte utslepp.......... 73 200 24 680 7,1 Slamavskiljar............ 398 430 152 220 43,9 Minireinseanlegg u/felling.. 8 870 3 270 0,9 Minireinseanlegg m/felling. 8 910 3 180 0,9 Infiltrasjonsanlegg....... 286 550 109 720 31,7 Sandfilteranlegg......... 88 380 33 320 9,6 Separat klosettløsning.... 37 010 14 440 4,2 Tett tank.............. 14 360 5 530 1,6 reinsetrin (91 prosent av den totale reinsekapasiteten). Det vil seie at avløpsvatnet vert reinsa anten kjemisk, biologisk eller ved ein kombinasjon av desse to metodane. I fylka nordover langs kysten frå og med Rogaland kan myndigheitene stille mindre strenge krav til utslepp. Her kan kommunane i større grad velje enklare reinseprinsipp for avløpsvatn, slik som slamavskiljarar, rister, silar, sandfang eller sedimenteringsanlegg. Her utgjer høggradige anlegg berre 31 prosent av den totale reinsekapasiteten. Hydraulisk kapasitet, etter type anlegg. 1962-1998 1. Millionar PE Millionar PE 7 6 5 4 3 2 1 Ukonvensjonelt/annet Kjemisk/biologisk Biologisk Kjemisk Mekanisk Ureinsa 0 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 1 Den store auken i kapasitet hos mekaniske anlegg i perioden 1988-1992 skuldast i stor grad at ein byrja å registrere silar og slamavskiljarar i denne kategorien. Ureinsa utslepp vart ikkje registrert før 1989, slik at figuren gjev eit feilaktig inntrykk av utviklinga også for denne typen anlegg. Ukens statistikk nr. 37/1999 5
Kommunalt avløp, 1998. Anlegg og hydraulisk kapasitet Dagens statistikk 13.09.1999 Spreidd busetnad Rapporteringa for 1998 viser at i overkant av 915 000 personar, eller nærare 21 prosent av innbyggjarane i landet, er tilkopla små separate avløpsreinseanlegg i spreidd busetnad. Til saman er det registrert i underkant av 346 400 slike anlegg, og slamavskiljarar (43,9 prosent) og infiltrasjonsanlegg (31,7 prosent) er dei vanlegaste behandlingsmetodane for avløp frå spreidd busetnad. Del av total hydraulisk kapasitet fordelt på høggradig reinsing, annan type reinsing eller ureinsa utslepp. Sårbart område og heile landet. 1998 Prosent 100 80 60 Sårbart område for nitrogen I tråd med EUs Nitratdirektiv er området som drenerer til Indre Oslofjord og Hvaler-Singlefjorden (Glommas nedbørfelt) definert som sårbart område for nitrogen. I dette området har ein difor satsa på utbygging av nitrogenreinsetrin ved enkelte store reinseanlegg. Så langt har tre store anlegg fått eige nitrogenreinsetrin, og desse anlegga utgjer til saman 811 000 PE, eller 40 prosent av den totale reinsekapasiteten i området. Dei neste åra vil to store anlegg til bli utbygde, noko som då vil føre til at anlegg med nitrogenfjerning vil utgjere heile 62 prosent av total reinsekapasitet i området. 40 20 0 Ureinsa Sårbart område Høggradig Mekanisk, ukonvensjonelt, anna Heile landet 6 Ukens statistikk nr. 37/1999
Dagens statistikk 13.09.1999 Kommunalt avløp, 1998. Anlegg og hydraulisk kapasitet Reinseanlegg ( 2000 PE) innanfor sårbart område for nitrogen Digitale kartdata: Statens kartverk. Ukens statistikk nr. 37/1999 7
Kommunalt avløp, 1998. Anlegg og hydraulisk kapasitet Dagens statistikk 13.09.1999 Tabell 1 Talet på avløpsreinseanlegg, fordelt på type anlegg og fylke. 1998* Til saman Kjemisk/ biologisk Kjemisk Biologisk Mekanisk 1 Omfattar kommunane Vestby, Ås, Ski, Frogn, Nesodden, Oppegård, Lørenskog, Oslo, Asker, Bærum, Røyken og Hurum. Ureinsa utslepp Ukjent/ anna Heile landet (01-20)....................... 3 269 334 254 117 1 554 499 486 25 Nordsjøfylka (01-10)................... 932 253 209 27 68 358 4 13 Av dette Indre Oslofjord 1......................... 35 9 12 1 1 9-3 Resten av landet (11-20)................ 2 336 80 46 90 1 486 141 482 12 01 Østfold........................... 54 22 13 3 8 7 1-02/03 Akershus og Oslo................. 66 23 32 3-7 - 1 04 Hedmark......................... 134 42 25 2 2 61-2 05 Oppland.......................... 218 80 21-7 110 - - 06 Buskerud......................... 201 25 47 1 6 118-4 07 Vestfold.......................... 37 21 12-2 2 - - 08 Telemark......................... 108 18 30 12 8 36-4 09 Aust-Agder........................ 51 11 16 2 13 7-2 10 Vest-Agder........................ 63 12 12 4 22 10 3-11 Rogaland......................... 273 5 13 6 224 17 8 1 12 Hordaland........................ 348 19 5 10 285 14 15-14 Sogn og Fjordane................... 232 6 3 10 129 31 52 1 15 Møre og Romsdal................... 433 2 1 3 215 11 201-16 Sør-Trøndelag...................... 123 15 6 17 56 20 8 1 17 Nord-Trøndelag.................... 165 20 9 26 94 11 5-18 Nordland......................... 445 3 5 12 359 25 38 3 19 Troms............................ 170 5 2 5 86 6 65 1 20 Finnmark......................... 147 5 2 1 38 6 90 5 Tabell 2 Hydraulisk kapasitet, fordelt på type anlegg og fylke. PE. 1998* Til saman Kjemisk/ biologisk Kjemisk Biologisk Mekanisk Ureinsa utslepp Ukjent/ anna Ukonvensjonelt Ukonvensjonelt Reinsekapasitet per innbyggjar 1 Heile landet (01-20).................. 6 319 111 1 642 604 2 182 883 69 306 1 689 877 98 535 618 119 17 787 1,29 Nordsjøfylka (01-10)............... 3 534 337 1 550 234 1 631 564 35 715 226 762 67 127 10 700 12 235 1,45 Av dette Indre Oslofjord 2................... 1 123 170 1 034 010 80 905 75 70 2 060-6 050 1,41 Resten av landet (11-20)............ 2 784 774 92 370 551 319 33 591 1 463 115 31 408 607 419 5 552 1,09 01 Østfold....................... 350 205 21 985 325 650 520 950 1 000 100-1,44 02/03 Akershus og Oslo............. 1 377 960 1 179 735 196 530 325-1 010-360 1,45 04 Hedmark..................... 221 846 106 575 86 505 850 2 085 24 811-1 020 1,19 05 Oppland...................... 282 665 168 659 94 724-1 498 17 784 - - 1,55 06 Buskerud..................... 329 345 30 180 275 455 400 917 13 743-8 650 1,41 07 Vestfold...................... 306 519 14 430 249 350-42 580 159 - - 1,47 08 Telemark..................... 248 124 12 440 215 814 11 460 2 398 5 587-425 1,51 09 Aust-Agder.................... 197 557 8 050 34 440 20 500 131 969 818-1 780 1,95 10 Vest-Agder.................... 220 116 8 180 153 096 1 660 44 365 2 215 10 600-1,37 11 Rogaland..................... 601 652 1 480 303 380 1 763 221 959 5 855 64 915 2 300 1,47 12 Hordaland.................... 482 478 27 610 63 480 3 179 367 085 1 417 19 707-1,08 14 Sogn og Fjordane............... 120 271 3 670 181 4 520 72 612 2 916 36 320 52 0,78 15 Møre og Romsdal............... 378 851 2 840 19 600 680 132 941 925 221 865-0,65 16 Sør-Trøndelag.................. 406 393 19 805 133 335 4 296 228 607 3 130 17 150 70 1,50 17 Nord-Trøndelag................ 187 217 12 670 23 120 12 330 132 447 3 350 3 300-1,45 18 Nordland..................... 329 254 1 850 2 498 5 768 196 834 3 072 119 032 200 0,88 19 Troms........................ 173 130 10 995 3 650 935 81 292 9 650 66 488 120 0,71 20 Finnmark..................... 105 528 11 450 2 075 120 29 338 1 093 58 642 2 810 0,63 1 Omfattar berre reinseanlegg, dvs. ureinsa utslepp er ikkje inkludert. 2 Omfattar kommunane Vestby, Ås, Ski, Frogn, Nesodden, Oppegård, Lørenskog, Oslo, Asker, Bærum, Røyken og Hurum. 8 Ukens statistikk nr. 37/1999
Dagens statistikk 14.09.1999 Mer informasjon: http://www.ssb.no/finansinst/ Kontaktpersoner: Rolf.Marius.Torsvik@ssb.no, tlf. 22 86 48 39 Sonja.H.Bordewich@ssb.no, tlf. 22 86 45 14 Finansinstitusjoner, 2. kvartal 1999 Redusert nettogjeld til utlandet Kredittinstitusjonene og forsikringsselskapene fortsetter å redusere sin nettogjeld til utlandet. Reduksjonen skyldes hovedsakelig at forsikringsselskapene har økt sine fordringer på utlandet. Finansinstitusjonenes nettogjeld til utlandet var 49 milliarder kroner i 2. kvartal i år. Fra 1. kvartal var dette en reduksjon i nettogjelden på 16 prosent, eller 10 milliarder kroner. Fra 2 kvartal i fjor til tilsvarende kvartal i år var reduksjonen på 42 prosent. Ved utgangen av juni 1999 var fordringer på utlandet for alle finansinstitusjonene 301 milliarder kroner, mens gjeld til utlandet var 350 milliarder. Finansinstitusjonenes gjeld til utlandet holdt seg stabil fra 1. til 2. kvartal i år. Fordringer på utlandet økte på sin side med 3 prosent, noe som tilsvarer 9 milliarder kroner. Forsikringsselskapene økte sin nettofordring med 8 prosent til 121 milliarder kroner fra 1. til 2. kvartal. Økningen i nettofordringen fra 2. kvartal 1998 var 24 prosent. Årsakene til økningen kan være større satsing i utenlandske verdipapirer, og innføring av ny regnskapsllov. Ny regnskapslov førte til at vurderingen av finansielle omløpsmidler gikk over fra bokført til virkelig verdi. Forsikringsselskapenes økning i nettofordringer utgjør 95 prosent av reduksjonen i nettogjelden for alle finansinstitusjonene. Av finansinstitusjonene er det bare forsikringsselskapene samt de statlige låneinstituttene som er netto fordringshavere. Bankene stod for 69 prosent av total gjeld til utlandet med 243 milliarder kroner. De reduserte sin nettogjeld med 3 prosent til 125 milliarder fra 1. til 2. kvartal. I løpet av de siste 12 månedene var det en reduksjon i nettogjelden med 7 prosent. Finansieringsforetakene stod for 24 prosent av total gjeld til utlandet. Etter en reduksjon siste år, økte nettogjelden med 7 prosent i løpet av 2. kvartal. Moderat økning i forvaltningskapitalen Ved utgangen av 2. kvartal i år utgjorde finansinstitusjonenes forvaltningskapital 2 361 milliarder kroner, noe som er en økning på nær 2 prosent siden forrige kvartal. Fra 2. kvartal 1998 økte forvaltningskapitalen med 9 prosent. Bankenes forvaltningskapital utgjør halvparten av finansinstitusjonenes samlede forvaltningskapital, mens forsikringsselskapene stod for 17 prosent. Dette er uendrede andeler sammenlignet med 1. kvartal i år. Størst økning i forvaltningskapitalen de siste 12 månedene hadde finansieringsforetakene med 18 prosent, en økning på 31 milliarder kroner. Fra 1. kvartal økte forvaltningskapitalen med 3 prosent. Den kraftige økningen det siste året skyldes at en bank overførte 17 milliarder kroner av sin utlånsportefølje til et finansieringsforetak ved utgangen av 1998. Forvaltningskapital og utlån til publikum fra finansinstitusjonene. 2. kvartal 1998-2. kvartal 1999. Milliarder kroner 2. kv. 1998 3. kv. 1998 4. kv. 1998 1. kv. 1999 2. kv. 1999 F. kap Utlån F. kap Utlån F. kap Utlån F. kap Utlån F. kap Utlån I alt.................. 2 166 1 064 2 191 1 079 2 231 1 104 2 326 1 114 2 361 1 140 Norges Bank......... 347 1 343 1 365 1 358 1 376 1 Banker.............. 1 066 735 1 095 749 1 083 750 1 148 756 1 151 781 Statlige låneinstitusjoner 196 175 199 178 207 180 204 184 203 184 Finansieringsforetak.... 175 119 175 119 188 141 201 142 207 144 Forsikringsselskaper.... 382 34 379 32 388 32 414 31 423 30 Fordringer på og gjeld til utlandet 2. kvartal 1998-2. kvartal 1999. Millioner kroner 2. kv. 1998 1. kv. 1999 2. kv. 1999 Fordringer Gjeld Fordringer Gjeld Fordringer Gjeld I alt.................. 243 614 329 191 291 529 350 322 300 643 349 895 Banker.............. 93 847 228 252 116 667 245 185 117 520 242 559 Statlige låneinstitusjoner 1 310 176 1 334 187 1 334 0 Finansieringsforetak.... 33 816 84 031 39 760 83 216 38 630 85 240 Forsikringsselskaper.... 114 641 16 732 133 768 21 734 143 159 22 096 Ukens statistikk nr. 37/1999 9
Finansinstitusjoner, 2. kvartal 1999 Dagens statistikk 14.09.1999 Økende vekst i totale utlån til publikum Utlån til publikum omfatter utlån til kommuner, husholdninger og ikke-finansielle foretak. Mens utlån til publikum økte med 1 prosent i 1. kvartal, var økningen 2 prosent i 2. kvartal. Dette tilsvarer en økning på 27 milliarder kroner. Totale utlån til publikum var 1 140 milliarder ved utgangen av juni i år. Utlån til publikum økte i løpet av siste år med 7 prosent, eller 76 milliarder kroner. Bankene er fremdeles største långiver med 69 prosent (780 milliarder kroner) av samlet utlån til publikum, de statlige låneinstituttene stod for 16 prosent. Finansieringsforetakene stod for 13 prosent av samlet utlån til publikum, mens forsikringsselskapene står for en stadig lavere andel. Ved utgangen av 2. kvartal var andelen bare 3 prosent. Fortsatt fall i rentenivået Foreløpige tall fra Norges Bank viser en fortsatt nedgang i rentenivået i 2. kvartal i år for de fleste finansinstitusjonene, men rentenivået er fortsatt høyere enn på samme tidspunkt i fjor. For forretningsbankene inklusive Postbanken falt gjennomsnittlig utlånsrente og gjennomsnittlig innskuddsrente med henholdsvis 0,7 og 0,8 prosentpoeng sammenlignet med 1. kvartal i år. Utlånsrenten var ved utgangen av juni 8,2 prosent, mens innskuddsrenten var 4,8 prosent. Gjennomsnittlig utlånsrente var 1,9 prosentpoeng høyere enn for ett år siden, mens gjennomsnittlig innskuddsrente var 1,8 prosentpoeng høyere enn samme kvartal i 1998. Sparebankenes gjennomsnittlige utlånsrente falt med 0,6 prosentpoeng til 8,3 prosent. Tilsvarende fall i gjennomsnittlig innskuddsrente ga en rente på 4,9 prosent ved utgangen av 2. kvartal i år. Samme kvartal året før var både gjennomsnittlig utlåns- og innskuddsrente 1,9 prosentpoeng høyere. Kredittforetakenes og livsforsikringsselskapenes gjennomsnittlige utlånsrente er nå på 7 prosent, en nedgang på henholdsvis 0,2 og 0,5 prosentpoeng i løpet av 2. kvartal. Statlige låneinstitutter hadde en økning i gjennomsnittlig utlånsrente på 0,4 prosentpoeng. Ved utgangen av juni var gjennomsnittlig utlånsrente 6,2 prosent. 10 Ukens statistikk nr. 37/1999
Dagens statistikk 14.09.1999 Finansinstitusjoner, 2. kvartal 1999 Tabell 1 Finansinstitusjoner. Balanse etter finansobjekt. 30. juni 1999. Millioner kroner 1 Forretningsbanker inkl. Postbanken og sparebanker. 2 Finansieringsselskaper og kredittforetak. 3 Omfatter både kortsiktige og langsiktige plasseringer. 4 Inkl. leasing og factoring. Sum Norges Bank Banker 1 Statlige låneinstitutter foretak Finansierings 2 Livsforsikringsselskaper Skadeforsikringsselskaper Eiendeler Gull, trekkrettigheter og reserveposisjoner i IMF 10 174 10 174 - - - - - Sedler og skillemynt..................... 4 548 31 4 510 1 4 0 2 Bankinnskudd......................... 112 143 8 875 79 994 2 591 4 019 8 218 8 446 Plasseringer i verdipapirer 3................ 790 018 302 107 126 276 3 886 33 706 265 848 58 195 Sertifikater og statskasseveksler.............. 64 274 2 935 31 066 511 9 503 15 205 5 054 Obligasjoner............................. 500 594 233 339 62 045 997 23 604 154 154 26 455 Aksjer, andeler og grunnfondsbevis.......... 221 659 65 834 33 164 2 378 598 94 153 25 532 Andre eiendeler.......................... 3 491 - - - - 2 337 1 154 Utlån disponert 4....................... 1 324 399 37 622 900 345 188 086 167 075 27 679 3 592 Utlån i alt............................... 1 332 760 37 678 907 135 188 444 168 112 27 698 3 693 Spesifiserte tapsavsetninger................. -8 360-56 -6 790-358 -1 036-19 -101 Uspesifiserte tapsavsetninger.............. -7 889 - -6 995-152 -669-13 -60 Andre fordringer....................... 85 435 15 368 37 791 8 697 2 261 9 841 11 477 Andre aktiva.......................... 42 497 2 021 9 990 140 348 25 936 4 062 Maskiner, inventar og transportmidler........ 4 802 117 3 246 41 158 373 867 Bygninger og annen fast eiendom........... 37 107 1 904 6 269 89 144 25 544 3 157 Overtatte eiendeler....................... 340-288 10 41-1 Immaterielle eiendeler o.l................... 246-187 - 4 18 37 Sum eiendeler............................ 2 361 327 376 199 1 151 912 203 248206 745 337 509 85 714 Gjeld og egenkapital/nettoinntekter Gjeld................................ 2 164 786 321 033 1 063 166 194 604 191 983 324 752 69 248 Sedler og skillemynt i omløp................ 43 152 43 152 - - - - - Bankinnskudd........................... 983 505 221 746 761 759 - - - - Sertifikatlån............................. 88 506-53 680 5 248 29 578 - - Obligasjonslån........................... 288 882-171 237 25 997 86 122 5 457 69 Forsikringsforpliktelser/tekniske avsetninger.... 357 671........ 294 314 63 357 Kursreguleringsfond...................... 11 116........ 11 116.. Andre lån............................... 291 981 43 072 17 545 159 367 69 829 2 130 38 Annen gjeld............................. 99 972 13 062 58 945 3 992 6 454 11 735 5 784 Egenkapital........................... 189 602 59 359 81 704 8 528 13 495 11 614 14 902 Aksjekapital / Grunnfondskapital............. 46 548-26 180 5 114 6 997 4 242 4 015 Annen egenkapital....................... 143 054 59 359 55 524 3 414 6 498 7 372 10 887 Nettoinntekter......................... 6 941-4 192 7 042 116 1 268 1 142 1 565 Gjeld og egenkapital/nettoinntekter i alt..... 2 361 327 376 199 1 151 912 203 248206 745 337 509 85 714 Disponerte utlån til publikum.............. 1 140 274 556 780 875 184 225 144 330 26 912 3 376 Av dette: Utlån med pant i bolig............. 502 528 488 404 027 68 786 12 636 13 895 2 696 Innskudd fra publikum................... 565 919 129 565 790 - - - - Fordringer på utlandet................... 662 029 361 386 117 520 1 334 38 630 117 054 26 105 Av dette: Norges internasjonale reserver....... 134 383 134 383.......... Plassering av Statens Petroleumsfond....... 174 312 174 312.......... Gjeld til utlandet....................... 403 659 53 764 242 559-85 240 13 467 8 629 Utenlandsk aksjekapital i alt............... 5 415-4 348-223 90 754 Utenlandske eierandeler i prosent............ - 16,6-3,2 2,1 18,8 Ukens statistikk nr. 37/1999 11
Finansinstitusjoner, 2. kvartal 1999 Dagens statistikk 14.09.1999 Tabell 2 Finansinstitusjoner. Balanse etter finansobjekt. 30. juni 1998. Millioner kroner 1 Forretningsbanker inkl. Postbanken og sparebanker. 2 Finansieringsselskaper og kredittforetak. 3 Omfatter både kortsiktige og langsiktige plasseringer. 4 Inkl. leasing og factoring. Sum Norges Bank Banker 1 Statlige låneinstitutter Finansieringsforetak 2 Livsforsikringsselskaper Skadeforsikringsselskaper Eiendeler Gull, trekkrettigheter og reserveposisjoner i IMF........................ 10 909 10 909 - - - - - Sedler og skillemynt................ 4 121 24 4 091 1 3 0 2 Bankinnskudd.................... 90 679 7 755 59 276 3 315 5 426 6 919 7 988 Plasseringer i verdipapirer 3........... 745 905 299 469 119 894 3 195 33 900 232 735 56 712 Sertifikater og statskasseveksler........ 72 325 5 721 32 547 571 12 669 16 572 4 245 Obligasjoner....................... 503 418 247 429 63 842 1 465 20 532 140 220 29 930 Aksjer, andeler og grunnfondsbevis.... 166 074 46 318 23 505 1 160 699 73 000 21 392 Andre eiendeler.................... 4 087 - - - - 2 942 1 145 Utlån disponert 4.................. 1 216 257 17 576 846 300 182 209 134 893 31 523 3 756 Utlån i alt......................... 1 225 613 17 631 854 168 182 469 135 932 31 546 3 867 Spesifiserte tapsavsetninger........... -9 357-56 -7 868-260 -1 039-23 -111 Uspesifiserte tapsavsetninger......... -6 543 - -5 760-153 -540-17 -73 Andre fordringer.................. 68 676 8 808 32 510 7 734 1 405 7 286 10 933 Andre aktiva..................... 36 945 2 102 10 156 143 324 20 696 3 524 Maskiner, inventar og transportmidler.. 4 093 121 2 811 33 135 262 731 Bygninger og annen fast eiendom..... 32 272 1 981 6 850 93 161 20 417 2 770 Overtatte eiendeler................. 400-362 17 20-1 Immaterielle eiendeler o.l............. 180-133 - 8 17 22 Sum eiendeler...................... 2 166 942 346 640 1 066 466 196 443 175 410 299 142 82 841 Gjeld og egenkapital/nettoinntekter Gjeld........................... 2 001 032 297 290 995 740 187 952 163 308 288 249 68 493 Sedler og skillemynt i omløp.......... 42 947 42 947 - - - - - Bankinnskudd..................... 955 931 238 172 717 759 - - - - Sertifikatlån....................... 100 334-59 649 16 079 24 606 - - Obligasjonslån..................... 259 365-160 327 14 969 79 264 4 736 69 Forsikringsforpliktelser/tekniske avsetninger.............................. 340 003 - - - - 278 085 61 918 Andre lån......................... 230 555 9 742 12 912 152 922 53 601 1 364 14 Annen gjeld....................... 71 896 6 429 45 092 3 982 5 837 4 064 6 492 Egenkapital...................... 148 281 39 249 65 837 8 367 11 279 10 212 13 337 Aksjekapital / Grunnfondskapital....... 43 093-23 609 5 108 6 404 4 037 3 935 Annen egenkapital................. 105 189 39 249 42 228 3 259 4 875 6 176 9 402 Nettoinntekter.................... 17 627 10 101 4 890 124 823 680 1 009 Gjeld og egenkapital/nettoinntekter i alt................................. 2 166 942 346 640 1 066 466 196 443 175 410 299 142 82 841 Disponerte utlån til publikum......... 1 063 870 525 735 314 175 016 118 688 30 779 3 548 Av dette: Utlån med pant i bolig....... 469 159 459 373 167 64 844 10 658 17 074 2 957 Innskudd fra publikum.............. 518 968 305 518 663 - - - - Fordringer på utlandet.............. 573 245 329 631 93 847 1 310 33 816 92 885 21 756 Av dette: Norges internasjonale reserver. 182 903 182 903.......... Plassering av Statens Petroleumsfond. 132 650 132 650.......... Gjeld til utlandet.................. 344 161 14 970 228 252 176 84 031 5 935 10 797 Utenlandsk aksjekapital i alt.......... 5 438-4 291-310 90 747 Utenlandske eierselskap i prosent....... - 18,2-4,8 2,2 19,0 12 Ukens statistikk nr. 37/1999
Dagens statistikk 15.09.1999 Mer informasjon: http://www.ssb.no/ferge/ Kontaktpersoner: Sissel.Varli@ssb.no, tlf. 62 88 54 18 Oystein.M.Linnestad@ssb.no, tlf. 62 88 55 37 Fergetransport mellom Norge og utlandet, juli 1999 Færre fergepassasjerer i juli 536 741 passasjerer reiste med ferge ut av Norge i juli. Dette var en nedgang på 20 108 passasjerer eller 3,6 prosent i forhold til juli i fjor. Nedgangen skyldes hovedsakelig fergeproblemer på strekningen Oslo-Kiel. Det reiste 390 680 norske passasjerer og 146 061 utenlandske passasjerer i juli. Dette var en nedgang på henholdsvis 2,8 og 5,8 prosent fra juli i fjor. Nedgangen i utreiste utenlandske passasjerer skyldes først og fremst færre tyske, nederlandske og britiske passasjerer. Det reiste 52 992 tyske passasjerer i juli, en nedgang på 10,7 prosent fra i fjor. Antallet nederlandske passasjerer ble redusert med 27,2 prosent til 7 010. Det var 4 025 utreiste passasjerer fra Storbritannia, en nedgang på hele 41,2 prosent. Derimot økte antall utreiste svenske passasjerer med 10,1 prosent til 22 499, mens utreiste danske passasjerer økte med 1,2 prosent til 49 532. Til tross for nedgang i antall utreiste passasjerer i juli, har det vært en økning i antall utreiste passasjerer hittil i år i forhold til samme periode i fjor. I perioden fra januar til juli har det reist 1 954 367 passasjerer i alt, hvorav 1 407 941 norske. Dette var en økning på 4 prosent for passasjerer i alt, mens norske passasjerer hittil i år har økt med 5,4 prosent. Utenlandske passasjerer med ferge fra Norge økte med 0,7 prosent i samme periode til 546 426 passasjerer i forhold til i fjor. Det ble transportert 103 935 kjøretøy i alt i juli, en nedgang på 2 121 kjøretøy eller 2 prosent. 73 309 kjøretøy var norske, som utgjør 70,5 prosent av kjøretøy i alt. Det var en nedgang på 2 721 utenlandske transporterte kjøretøy sammenliknet med juli i fjor, eller 8,2 prosent. Det ble transportert 12 747 tyske og 2 557 nederlandske kjøretøy. Dette er henholdsvis 10,6 prosent og 26,7 prosent færre transporterte kjøretøy i forhold til juli i fjor. Det var 1,4 prosent færre danske kjøretøy på ferger ut av Norge. Antall transporterte svenske kjøretøy var 2 727, en nedgang på 6,3 prosent fra juli i fjor. Tabell 1 Fergetransport. Utreiste passasjerer fra Norge til utlandet, etter nasjonalitet I alt Norske I alt Sverige Belgia Utenlandske Danmark Finland Storbritannia Nederland Frankrike Tyskland Italia Spania Sveits Østerrike Europa ellers USA Andre land 1998 Januarjuli...... 1 878 678 1 336 109 542 569 69 029 239 120 7 22 531 20 041 2 975 3 288 173 243 513 95 2 041 676 6 447 2 344 219 Januar.. 154 069 94 131 59 938 3 863 40 176-318 986 46 31 13 961 14 1 29 25 449 25 14 Februar. 178 723 116 420 62 303 5 147 47 620-1 238 1 001 7 19 6 923 8-36 1 234 61 8 Mars... 204 090 144 440 59 650 6 329 36 981-2 095 1 115 68 21 12 476 19-24 21 446 43 12 April... 216 796 167 175 49 621 9 982 20 243-2 872 668 174 69 14 837 8 4 81 38 511 124 10 Mai.... 238 818 174 291 64 527 11 302 21 057 1 4 242 1 679 190 102 24 426 39 12 60 44 703 640 30 Juni.... 329 333 237 851 91 482 11 969 24 110 2 4 923 4 968 596 746 41 277 104 10 404 168 1 338 811 56 Juli.... 556 849 401 801 155 048 20 437 48 933 4 6 843 9 624 1 894 2 300 59 343 321 68 1 407 379 2 766 640 89 1999 1 Januarjuli...... 1 954 367 1 407 941 546 426 82 177 247 264 19 15 606 16 715 2 219 2 368 165 954 476 67 1 947 703 9 434 1 322 155 Januar.. 148 581 92 582 55 999 3 100 36 181 0 250 918 37 24 15 080 12 0 48 7 312 13 17 Februar. 199 507 129 354 70 153 7 420 50 688 5 1 252 1 755 28 67 8 470 11 1 30 8 396 21 1 Mars... 238 708 169 483 69 225 9 962 42 639 1 1 897 704 23 88 13 511 7 8 14 7 308 35 21 April... 227 304 173 079 54 225 11 890 21 958 0 2 681 843 88 50 16 187 4 0 30 37 402 39 16 Mai.... 260 367 195 586 64 781 13 191 21 827 6 2 679 1 649 285 63 23 414 20 6 76 31 1 230 285 19 Juni.... 343 159 257 177 85 982 14 115 24 439 5 2 822 3 836 384 494 36 300 80 6 385 170 2 488 428 30 Juli.... 536 741 390 680 146 061 22 499 49 532 2 4 025 7 010 1 374 1 582 52 992 342 46 1 364 443 4 298 501 51 1 Tallene for 1999 er foreløpige og kan bli endret senere. Ukens statistikk nr. 37/1999 13
Dagens statistikk 15.09.1999 Mer informasjon: http://www.ssb.no/muh/ Kontaktpersoner: Anne.Berit.Dahle@ssb.no, tlf. 22 86 47 10 Utenrikshandel@ssb.no, tlf. 22 86 47 52 Utenrikshandelen med varer, august 1999 Handelsoverskuddet nær 8 milliarder Norge importerte tradisjonelle varer for 19,6 milliarder kroner i august og eksporterte for 14,1 milliarder. I tillegg kommer eksporten av råolje og naturgass til en verdi av 13,4 milliarder. Handelsoverskuddet for måneden ble dermed på 7,9 milliarder kroner. Eksporten til Sverige, USA og Japan viser sterk økning for årets åtte første måneder sammenlignet med samme periode i 1998. Utenrikshandelen med varer uten skip og plattformer. Januar-august. 1998 og 1998. Milliarder kroner Milliarder kroner 250 200 150 100 august 1998. Dette er en økning på 9,8 prosent. Mineraloljeprodukter, tilvirket gass, fisk og elektrisk kraft innbrakte til sammen nær en milliard kroner mer enn i samme måned i fjor. Norge eksporterte raffinerte mineraloljeprodukter for 1 130 millioner kroner, noe som var en økning på 450 millioner eller 66 prosent. Eksporten av tilvirkede gasser (propan og butan) innbrakte 240 millioner kroner mer enn for august i fjor. Fiskeeksporten innbrakte i august i år 1,9 milliarder kroner. Dette var en økning på 155 millioner kroner eller 9 prosent som skyldtes økte eksportinntekter for oppdrettslaks og -ørret. Eksporten av elektrisk kraft økte til nær 200 millioner kroner, mot 60 millioner i august i fjor. 50 0-50 -100 Import Eksport 1998 Handelsbalanse 1999 Handelsbalanse tradisjonelle varer Høyere eksport til Sverige, USA og Japan Eksporten av tradisjonelle varer i løpet av årets åtte første måneder ligger 0,8 prosent lavere enn for samme tidsrom i 1998. Eksporten til EU viser en nedgang på 2,7 prosent fra 84,3 milliarder i de første åtte månedene i fjor til 82,1 milliarder kroner hittil i år. Eksporten til EU-landet Sverige økte imidlertid med 5,3 prosent, til 14,8 milliarder. Økningen til Sverige gjelder først og fremst petroleumsprodukter, elektrisk kraft, bildeler, møbler og forskjellige ferdige varer. Eksporten av råolje utgjorde i august 11,4 milliarder kroner, en økning fra 5,9 milliarder i samme måned i fjor. Eksportert kvantum var i august i fjor bare 65 millioner fat mot 74 millioner fat i august i år, mens prisen økte med 70 prosent til 154 kroner per fat. Renset for sesongmønster viser eksporten av tradisjonelle varer en svak økning på 0,4 prosent for perioden fra juni til august sammenlignet med foregående tremånedersperiode. Økningen fra juli til august alene var på 2,6 prosent. Sesongjusterte tall for importen viser en nedgang på 2,3 prosent på tremånedersbasis, men en økning på 1,3 prosent fra juli til august. Det ble imidlertid i august i år importert store fly for nær 500 millioner kroner, noe som bidro til økningen. Økt eksport av petroleumsprodukter, fisk og elektrisk kraft Eksporten av tradisjonelle varer til 14,1 milliarder kroner i august innbrakte 1,3 milliarder mer enn for Eksport av tradisjonelle varer. Utvalgte land. Januaraugust. 1998 og 1999. Millioner kroner Sverige Storbritannia Tyskland USA Danmark Frankrike Nederland Japan Finland Italia Spania Belgia Resten av verden 0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 Millioner kroner 1999 1998 14 Ukens statistikk nr. 37/1999
Dagens statistikk 15.09.1999 Utenrikshandelen med varer, august 1999 Til USA har vi hittil i år eksportert tradisjonelle varer for 9,4 milliarder kroner, en økning på nær en milliard kroner eller 11 prosent. Det var fisk og maskiner som økte mest i vår eksport til USA, som nå er vårt fjerde største mottakerland. Kraftig økning av eksporten til Japan og Sør-Korea har gjort at eksporten av tradisjonelle varer til Asia viser en økning på nær 20 prosent i løpet av perioden fra januar til august sammenlignet med samme periode i 1998. Eksporten til Japan økte med 46 prosent til 4,8 milliarder kroner og til Sør-Korea med 70 prosent til 2,1 milliarder. Vi har hittil i år solgt fisk for 2,3 milliarder kroner til Japan, eller mer enn en fordobling fra de første åtte månedene i 1998. Til Sør-Korea er det først og fremst eksporten av maskiner som har økt. Utenrikshandelen med varer uten skip og plattformer. Millioner kroner Januar-august Endring i August 1998 1999 prosent 1998 1999 Endring i prosent 1 Import................................. 171 208 162 356-5,2 20 589 19 615-4,7 2 Eksport................................. 198 421 204 654 3,1 20 319 27 513 35,4 Av dette:................................... Råolje...................................... 64 029 70 228 9,7 5 947 11 422 92,1 Naturgass................................... 17 970 18 952 5,5 1 522 1 987 30,5 3 Eksport uten råolje og naturgass.............. 116 422 115 474-0,8 12 850 14 104 9,8 4 Handelsbalanse med varer (2-1).............. 27 212 42 299 55,4-270 7 898. 5 Handelsbalanse med varer uten eksport av råolje og naturgass (3-1).......................... -54 787-46 882. -7 739-5 510. Ukens statistikk nr. 37/1999 15
Dagens statistikk 16.09.1999 Mer informasjon: http://www.ssb.no/godstans/ Kontaktpersoner: Benthe.Norunn.Johnsrud@ssb.no, tlf. 62 88 54 38 Asbjorn.Willy.Wethal@ssb.no, tlf. 62 88 54 15 Godstransport med lastebil over grensen, 2. kvartal 1999 Økt lastebiltrafikk over grensen Det ble fraktet 2,2 millioner tonn gods med lastebil til og fra Norge i 2. kvartal i år. Dette er en økning på 3,1 prosent fra 2. kvartal 1998. I 1. halvår ble det fraktet 4,4 millioner tonn, en økning på 0,2 prosent fra tilsvarende periode i fjor. Det ble fraktet vel 1,2 millioner tonn gods inn til Norge. Dette var 1,0 prosent mindre enn i 2. kvartal i fjor. Det ble transportert nær 1 million tonn ut av landet, en økning på 8,8 prosent. 141 000 lastebiler passerte grensen i 2. kvartal, mens tallet for 1. halvår var 276 000. Over 78 000 lastebiler med last passerte grensen på vei til Norge. Dette var en økning på 1,1 prosent sammenlignet med 2. kvartal i fjor. Nesten 63 000 biler kjørte ut av landet, en økning på 8,9 prosent. Svenskene tapte andeler De norskregistrerte bilene fraktet nesten 1 million tonn gods til/fra Norge i 2. kvartal i år. Dette tilsvarte en andel på 44,6 prosent av den totale transportmengden. Den tilsvarende andelen i 2. kvartal i fjor var 43,8 prosent. De svenskregistrerte bilenes andel av transportmengden gikk i samme tidsrom ned fra 38,6 til 37,7 prosent. Innpassert og utpassert transportmengde. 2. kvartal 1994-1999. Tonn Tonn 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 200000 0 2. kv. 1994 2. kv. 1995 2. kv. 1996 Innpassert 2. kv. 1997 Utpassert 2. kv. 1998 2. kv. 1999 Tonn transportert til/fra Norge med norsk- og svenskregistrerte biler. 2. kvartal 1994-1999 Tonn 1200000 1000000 800000 600000 400000 Fortsatt trafikkøkning over Svinesund Trafikken over Svinesund tollsted økte med 2,4 prosent fra 2. kvartal i fjor, og utgjorde vel 1 million tonn gods ved utgangen av 2. kvartal i år. Dette utgjorde 45,7 prosent av den totale mengden. Det passerte vel 66 000 lastebiler med last over Svinesund, mens det over Hån/ Ørje passerte nesten 29 000 biler. Dette utgjorde til sammen 67,4 prosent av alle lastebiler med last som passerte inn eller ut av Norge i 2. kvartal i år, nesten identisk med 2. kvartal i fjor. Statistikken utgis hvert kvartal. 200000 0 2. kv. 1994 2. kv. 1995 Norskregistrerte 2. kv. 1996 2. kv. 1997 2. kv. 1998 Svenskregistrerte 2. kv. 1999 16 Ukens statistikk nr. 37/1999
Dagens statistikk 16.09.1999 Godstransport med lastebil over grensen, 2. kvartal 1999 Tabell 1 Godstransport med lastebil over grensen. Tallet på innpasserte og utpasserte biler og transportmengde. Kvartal Kilde: Rapporter fra Tollvesenet. Innpassert Utpassert Antall biler Transportmengde Antall biler Transportmengde Tonn Tonn 1994.......................................... 250 582 4 221 837 207 429 3 200 751 1. kvartal.................................. 56 540 955 688 49 547 781 335 2. kvartal.................................. 62 093 1 042 093 51 940 811 106 3. kvartal.................................. 66 020 1 135 723 49 451 749 584 4. kvartal.................................. 65 929 1 088 333 56 491 858 726 1995.......................................... 251 777 4 230 511 215 135 3 341 613 1. kvartal.................................. 63 265 1 067 466 57 764 875 079 2. kvartal.................................. 63 258 1 061 304 54 333 847 574 3. kvartal.................................. 58 868 988 734 49 992 780 117 4. kvartal.................................. 66 386 1 113 007 53 046 838 843 1996.......................................... 270 022 4 252 374218 330 3 289 690 1. kvartal.................................. 67 906 1 121 075 54 449 841 195 2. kvartal.................................. 67 629 1 035 749 55 870 826 308 3. kvartal.................................. 65 580 985 343 54 568 796 087 4. kvartal.................................. 68 907 1 110 207 53 443 826 100 1997.......................................... 296 6244752 991 219 472 3 475 777 1. kvartal.................................. 71 311 1 151 301 53 130 834 736 2. kvartal.................................. 76 374 1 222 760 58 087 920 989 3. kvartal.................................. 71 190 1 133 333 51 605 820 450 4. kvartal.................................. 77 749 1 245 597 56 650 899 602 1998.......................................... 303 732 4 890 326 227 2343 592 929 1. kvartal.................................. 78 842 1 286 945 57 635 921 507 2. kvartal.................................. 77 325 1 250 606 57 605 909 828 3. kvartal.................................. 69 860 1 108 384 54 164 849 286 4. kvartal.................................. 77 705 1 244 391 57 830 912 308 1999 1. kvartal.................................. 74 614 1 187 459 60 306 961 754 2. kvartal.................................. 78 169 1 238 430 62 720 989 572 Tabell 2 Godstransport med lastebil over grensen, etter bilens registreringsland. Tallet på innpasserte biler og transportmengde. Måned Kilde: Rapporter fra Tollvesenet. Alle nasjonaliteter Norge Sverige Danmark Finland Andre land Antall biler Antall biler Antall biler Antall biler Antall biler Antall biler Transportmengde Transportmengde Transportmengde Transportmengde Transportmengde Transportmengde Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn 1994............... 250582 4221837 104894 1677862 95703 1686212 14362 222543 21646 412460 13977 222760 1995............... 251777 4230511 108572 1764169 98730 1750832 15266 240194 13863 231319 15346 243997 1996............... 270022 4252374 115443 1690588 102286 1779534 20267 304199 17891 270173 14135 207880 1997............... 296624 4752991 124405 1906540 114523 1958858 24233 360774 17587 295858 15876 230961 1998................. 303732 4890326 123221 1924680 119435 2024584 26172 391253 17968 302196 16936 247613 1. kvartal............ 78842 1286945 31975 502826 31373 543210 6738 100612 4438 76974 4318 63323 2. kvartal............ 77325 1250606 30768 481053 31073 530931 6588 99126 4675 78189 4221 61307 3. kvartal............ 69860 1108384 28853 450064 26612 438415 6134 91362 4298 70756 3963 57787 4. kvartal............ 77705 1244391 31625 490737 30377 512028 6712 100153 4557 76277 4434 65196 1999 1. kvartal............ 74614 1187459 30428 481767 28535 465257 6920 103467 4255 72455 4476 64513 Januar.............. 23244 367603 9449 147462 8654 140276 2238 33669 1530 26394 1373 19802 Februar............. 23660 370016 9601 149422 9111 145294 2262 33623 1231 20609 1455 21068 Mars............... 27710 449840 11378 184883 10770 179687 2420 36175 1494 25452 1648 23643 2. kvartal............ 78169 1238430 30869 487146 31195 505085 6773 100293 4663 78739 4669 67167 April............... 24985 403214 9898 157656 10045 167415 2140 31922 1421 24717 1481 21504 Mai................ 24997 393403 9744 153170 10062 161445 2158 32022 1528 25389 1505 21377 Juni................ 28187 441813 11227 176320 11088 176225 2475 36349 1714 28633 1683 24286 Ukens statistikk nr. 37/1999 17
Godstransport med lastebil over grensen, 2. kvartal 1999 Dagens statistikk 16.09.1999 Tabell 3 Godstransport med lastebil over grensen, etter bilens registreringsland. Tallet på utpasserte biler og transportmengde. Måned Kilde: Rapporter fra Tollvesenet. Alle nasjonaliteter Norge Sverige Danmark Finland Andre land Antall biler Antall biler Antall biler Antall Transportmengde biler Transportmengde Transportmengde Transportmengde Antall biler Antall Transportmengde biler Transportmengde Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn 1994.................. 207429 3200751 107844 1669807 68083 1038348 11052 177689 10547 160497 9903 154410 1995.................. 215135 3341613 113197 1763626 69282 1063525 11525 183346 10873 170422 10258 160694 1996.................. 218330 3289690 117279 1745874 65878 1026639 11355 182807 13576 174495 10242 159875 1997.................. 219472 3475777 114646 1817356 70637 1103838 11259 193999 12748 199536 10182 161048 1998..................... 227234 3592929 116230 1845856 76293 1196340 11833 189808 11453 181164 11425 179761 1. kvartal............... 57635 921507 29576 476888 19105 301329 3074 49606 3003 48509 2877 45175 2. kvartal............... 57605 909828 29291 464801 19419 303957 3043 48795 2961 46725 2891 45550 3. kvartal............... 54164 849286 27704 433259 18312 286935 2792 44695 2714 42993 2642 41404 4. kvartal............... 57830 912308 29659 470908 19457 304119 2924 46712 2775 42937 3015 47632 1999 1. kvartal............... 60306 961754 30621 494810 20256 316485 3319 52875 3125 49187 2985 48397 Januar.................. 18203 288838 9386 150232 5862 91430 1102 17419 926 15223 927 14534 Februar................. 20171 319773 10031 162059 6915 107598 1039 16550 1219 18306 967 15260 Mars................... 21932 353143 11204 182519 7479 117457 1178 18906 980 15658 1091 18603 2. kvartal............... 62720 989572 31821 506792 21351 334402 3270 52357 3042 44963 3236 51058 April................... 20166 317954 10292 163785 6829 107047 1025 16335 977 14526 1043 16261 Mai.................... 19606 309236 9898 157311 6682 104282 1045 16936 966 14891 1015 15816 Juni.................... 22948 362382 11631 185696 7840 123073 1200 19086 1099 15546 1178 18981 18 Ukens statistikk nr. 37/1999
Dagens statistikk 16.09.1999 Mer informasjon: http://www.ssb.no/kilt/ Kontaktpersoner: Per.Kristian.Alnes@ssb.no, tlf. 62 88 55 40 Klara.Skarnes@ssb.no, tlf. 62 88 54 16 Kostnadsindeks for lastebiltransport, august 1999 Økte dieselpriser Totalkostnadsindeksene for lastebil gikk i gjennomsnitt opp med 0,3 prosent fra juli til august. Oppgangen skyldtes i hovedsak en økning i dieselprisene. Totalkostnadsindeksen for tømmertransport økte mest med en oppgang på 0,5 prosent. Totalkostnadsindeksene steg i gjennomsnitt med 3,2 prosent fra august i fjor til august i år. I løpet av årets første åtte måneder økte totalindeksene i gjennomsnitt med 1,3 prosent. For tilsvarende periode i 1998 var økningen på 5,6 prosent. Økte dieselpriser i august bidro til en økning i drivstoffindeksen på 2,5 prosent. Dette er samme økning som i foregående måned, og hittil i år har drivstoffindeksen økt med hele 7,3 prosent. For tilsvarende periode i fjor var det en nedgang på 2,1 prosent. Drivstoffindeksen er den samme for alle gruppene, men den inngår med ulik vekt i de enkelte totalindeksene. Størst betydning har den innenfor tømmertransport, noe som også forklarer hvorfor totalindeksen for denne kjøretøygruppen økte mest blant totalindeksene fra juli til august. Kapitalkostnadsindeksen hadde en gjennomsnittlig nedgang på 0,8 prosent fra juli til august. Siden august i fjor har denne delindeksen i gjennomsnitt økt med 5,9 prosent. Kapitalkostnadsindeksen består av rentekostnader, avskrivningskostnader og års-/vektårsavgifter. De øvrige delkostnadsindeksene viste liten eller ingen endring sist måned. For de som er interessert i vektfordelingen mellom kostnadskomponentene innenfor de enkelte gruppene, viser vi til særskilt tabell publisert i Ukens statistikk nummer 14/98. Ukens statistikk nr. 37/1999 19
Kostnadsindeks for lastebiltransport, august 1999 Dagens statistikk 16.09.1999 Tabell 1 Totalkostnadsindekser for lastebiltransport. Januar 1998-august 1999 År Måned Tømmertransport, 3-akslet bil med henger Trekkbil med semitrailer, 3-akslet bil med henger Tankbil, 3-akslet bil uten henger Tankbil, 3-akslet bil med henger Renovasjonsbil, 2-akslet bil 1998 Januar................... 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Februar.................. 99,8 99,9 99,8 99,9 99,9 Mars.................... 99,7 99,8 99,8 99,9 99,9 April.................... 100,1 100,2 100,1 100,4 100,7 Mai..................... 100,1 100,2 100,1 100,4 100,7 Juni..................... 103,4 103,8 103,8 103,5 105,4 Juli...................... 103,4 103,9 103,8 103,7 105,8 August.................. 104,7 105,2 105,4 105,1 107,3 September................ 106,0 107,0 107,1 107,4 110,0 Oktober.................. 106,0 107,1 107,5 108,2 110,1 November................ 105,9 107,0 107,4 108,1 110,1 Desember................ 105,9 106,9 107,3 108,0 110,1 1999 Januar................... 106,2 107,1 107,3 107,9 109,8 Februar.................. 105,9 106,8 107,1 107,6 109,5 Mars.................... 105,7 106,3 106,6 106,9 108,9 April.................... 106,9 107,3 107,6 107,9 109,8 Mai..................... 107,4 108,0 108,4 108,6 110,7 Juni..................... 106,9 107,5 107,9 108,0 110,1 Juli...................... 107,7 108,3 108,7 108,9 110,8 August.................. 108,2 108,6 109,1 109,2 110,8 Nærtransport, 2-akslet bil Kranbil, 3-akslet bil Anleggstransport, 3-akslet bil uten henger Anleggstransport, 3-akslet bil med henger Langtransport, 3-akslet bil med henger 1998 Januar................... 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Februar.................. 100,0 99,9 99,8 99,9 99,9 Mars.................... 99,9 99,8 99,8 99,8 99,8 April.................... 100,2 100,3 100,2 100,1 100,3 Mai..................... 100,2 100,3 100,2 100,1 100,3 Juni..................... 104,6 104,4 104,7 104,0 103,0 Juli...................... 104,7 104,6 104,9 104,1 103,3 August.................. 106,2 106,3 106,2 105,4 104,6 September................ 107,5 108,3 108,1 106,7 107,0 Oktober.................. 107,5 108,3 108,1 106,7 107,0 November................ 107,5 108,2 108,1 106,6 106,9 Desember................ 107,5 108,3 108,1 106,5 106,9 1999 Januar................... 107,4 108,0 108,0 106,7 106,9 Februar.................. 107,3 107,8 107,6 106,4 106,5 Mars.................... 106,9 107,4 107,1 106,0 105,8 April.................... 107,8 108,3 107,8 106,8 107,0 Mai..................... 108,5 109,1 108,5 107,4 107,8 Juni..................... 108,1 108,6 108,0 106,9 107,2 Juli...................... 108,7 109,4 108,6 107,5 108,1 August.................. 109,0 109,6 108,8 107,9 108,5 20 Ukens statistikk nr. 37/1999