LFIL med ungdommen inn i fremtiden!

LFIL med ungdommen inn i fremtiden! Spesialutgave i anledning Lørenskog Friidrettslags 50 års jubileum 2003

Innhold Innledning 3 Lederen gratulerer 4 Lagets formenn gjennom 50 år 5 Simen hilser laget 6 Slik startet det hele 8 Stevner Egne arrangement 10 Fjellhamarstafetten 11 Lørenskogløpet 13 Skolestafetten 14 Lørenskogmila 15 Lagtempo 16 1000-meter på Skårersletta 16 Handicap`en 16 Vinterkarusellen 17 Banestevner 17 Kastkarusellen 17 NM i terrengløp 2003 18 Lagserien 20 Piggsko n 22 Inntektsbringende tiltak 24 Laget i bygda 26 Barn og ungdom 30 Bane og anlegg for konkurranser og trening 35 Rolvsrud stadion 35 Kastanlegget 36 Eget klubbhus 39 Nordlimyra 39 Lørenskoghallen 40 Skårerhallen 41 Skolene i kommunen 41 Skedsmohallen 41 Fjellhamarhallen 41 Trener med suksess Rolf Hanssen 42 Landslagsutøvere, NM-deltakere, utmerkelser 44 Hedersmedlemmer 47 En prat med Thore Storløs 48 Jubileumsfesten 51 Årskavalkade 53 Lagsrekorder 58 2

Jubileumsskriftet - en stor utfordring Da vi påtok oss jobben med å lage et jubileumsskrift i anledning 50 års jubileet var ambisjonsnivået ganske høyt og forventningene store. Hvordan skulle vi legge dette opp? Det er utrolig mye som skjer i et friidrettslag i løpet av 50 år, både sportslig, sosialt og organisatorisk. Å lage en årskavalkade ville være voldsomt Halvard Olafsen, Odd I. Storløkken og Kjell Jahrsengene. tidkrevende og medføre mye research i gamle protokoller, avisutklipp, fotoarkiver, Piggsko`n m.m. Dessuten var Vi hadde også ønske om å få ge noen få bilder inn tekstene ikke all dokumentasjon like med så mye billedstoff som der de passer og har i tillegg tilgjengelig. Å satse på medlemmers hukommelse viste der fra stevner, fester, trening med en passende blanding av mulig. Laget har en masse bil- lagt inn noen rene billedsider seg også å være en stor utfordring! også her ble det valgets kva- interessert i å se på gamle m.m. opp gjennom årene, men gammelt og nytt. De som er ler. Vi har derfor valgt å leg- avisutklipp og bilder kan bare Det neste spørsmålet var så; møte opp på klubbkontoret på hva eller hvem skal nevnes og Rolvsrud på lørdager kl. 1400. hva eller hvem skal utelates? Simen Lørenskog er også sentral i og med at dette er en Mange har vært med og mange fortjener en plass i friidrettslaget historie. Noen av hans innlegg til spesialutgave av Piggsko`n. Vi fant etter hvert ut at dette lagsavisa gjengitt i faksimile. nok var en større oppgave enn det vi hadde forestilt oss. Ambisjonsnivået ble senket. Vi tror allikevel at vi har fått Jubileumsskriftet skulle i stedet bli en spesialutgave av lag- Lørenskog Friidrettslags fram noe av det som er savisa Piggsko`n. sjel og styrke, miljø og Løsningen ble å tematisere entusiasme. Vi har stor tro presentasjonen av laget på lagets framtid som en viktig bidragsyter til oppvekst- gjennom 50 år, og heller knytte noen aktuelle hendelser og miljøet for barn og ungdom i personer til dette. Vi har derfor eksempelvis tatt for oss ønsker å delta på alle sports- Lørenskog og for alle som stevner som ett tema, lagsavisa og lagserien som to andre lige nivåer. temaer osv. Lørenskog, 26. november 2003 Marie K. Haug, LFIL, var Norges første kvinnelige maratonløper. Her sammen med Ketil Myran 3

Gratulerer med de 50 år Vi jubilerer! Kjære medlemmer, lesere! yngre medlemmer. I disse dager, nærmere bestemt 26. november er den Som leder av laget i jubileumsåret er det gledelig å se at det store dagen da laget vårt fyller 50 år. Derfor er også denne fortsatt er liv i laget og at det utgaven av Piggskoen en jubileumsutgave som vil være prekelse i de yngre gruppene. Vi er økende interesse og deltaget av tilbakeblikk over lagets ser at økt aktivitet også gir historie gjennom disse årene. bedre resultater. Laget har Nå vil nok ikke alt som har flere lovende utøvere så jeg skjedd kunne komme med, tror at det vil bli moro å følge men jeg er sikker på at redaksjonen har funnet frem til mye Idrettsskolen for barn i alderen disse i årene fremover. interessant stoff. 8-10 år har vist seg å være en suksess, vi har derfor planer Laget markerte det med en om også å starte idrettsskole flott jubileumsfest, 1.november på Bøndernes hus hvor vi vet at det er interesse blant for aldersgruppen 5-7 år. Vi bl.a. fikk hedret noen av lagets disse gruppene og at dersom medlemmer som har markert vi ikke er tidlig ute med tilbud seg gjennom disse årene. så vil de forsvinne til andre De nye hedersmedlemmene lag og aktiviteter. Det er også Finn Hauger, Halvard Olafsen, viktig at vi har gode og motiverte trenere og ledere/opp- Arvid Lystad, Rolf Larsen, Harald Aanerud og Tor menn som legger forholdene Haaland har alle vært gode til rette for en positiv utvikling, og det har vi. ambassadører for laget og tatt sin del av ansvar og verv Det er også veldig hyggelig at gjennom disse årene. vi i løpet av siste året har fått to damer til laget som begge Gratulerer alle sammen, det hevder seg godt i løp og ligger var fullt fortjent. i toppen i sine klasser. Som Takk også til jubileumskomiteen som hadde satt sammen et mange aktive damer de siste alle vet har vi ikke hatt for program som ga alle en hyggelig kveld. på. årene så disse må vi ta vare Hyggelig var det også at noen Som det har vært omtalt av de som var med på å stiftet mange ganger i Piggskoen har laget for 50 år siden var med vi slitt med dårlige treningsforhold de siste årene. Nå ser på festen. Jeg skal ikke gå i detalj om arrangementet, det det imidlertid lysere ut. regner jeg med vil bli omtalt Rolvsrud stadion har blitt andre steder i dette nummer rehabilitert, det er lagt nytt av Piggskoen. dekke i løpebanen og endelig med sarg rundt. Selv om det Laget vil også ha et egent jubileumsarrangement for lagets så begynner ting å komme på fortsatt gjenstår en del arbeide 4 plass, men dessverre så går det fortsatt veldig langsomt med alt kommunen skal gjøre for friidretten. Enkelte rare ting har også blitt gjort, jeg nevner bare, kumlokk i løpebanen og gjenstøping av kulering. Dessverre så fikk vi ikke fast dekke i løpebanen, men det blir det dersom det nye prosjektet, Sentralidrettsanlegg for Nedre Romerike, som er lansert blir en realitet. Som dere vet så fikk vår nyvalgte ordfører Åge Tovan AP s ordførerkandidater i Skedsmo og Rælingen med seg på å lansere et sentralidrettsanlegg for de tre kommunene, Lørenskog, Skedsmo og Rælingen. Dette fulgte vi opp sammen med Minerva Idrettsskole og Strømmen Idrettslag. Det ble raskt satt ned en arbeidsgruppe fra lagene hvor Tor Haaland og jeg er med. Vi kom fram til at

Enkelte rare ting har også blitt gjort, jeg nevner bare, kumlokk i løpebanen, gjenstøping av kulering. Lagets formenn gjennom 50 år Iver Skiaker 1953-1957 Rolf Larsen 1958 & 1962 Finn Hauger 1959 Olaf Eriksen 1960-1961 Tor Haaland 1963-1965 1995-1997 Arvid Lystad 1966 Jørgen Sagbakken 1967-1968 Harald Aanerud 1969-1971 Oddbjørn Wahl 1972-1976 Odd Ivar Storløkken 1977-1980 Tom Nilsen 1981 det var tre mulige utbyggingsområder som burde utredes, Lillestrøm stadion, Slora i Strømmen og Torshov/Nordlimyra i Lørenskog. Det er så langt laget en forstudie som er presentert for idrettsrådene og politikerne. Forstudien er overlevert politikerne og skal taes opp i de respektive formannskaper og forhåpentligvis forplikte de til å støtte det videre arbeide politisk og økonomisk. Dessverre for Lørenskog så ser Torshov/ Nordlimyra ut til å være det alternativet som våre politikere i utgangspunktet ikke vil støtte selv om grunneierne er svært positive og har konkrete utbyggingsplaner for området til idrettsformål. Jeg kan ikke unngå å komme inn på vårt store arrangement dette året, nemlig NM i terrengløp. Det var mange som Kjell Jahrsengene 1982-1983 Halvard Olafsen 1984-1988 1991-1992 1998-1999 var skeptiske og regnet med at vi hadde tatt oss vann over hodet, men heldigvis så tok de feil. Arrangementet viste at vi har mange dyktige, flinke, oppofrende medlemmer. Det ble til fulle demonstrert i forkant og under arrangementet. Mange timer ble lagt ned i løypepreparering og forberedelser, godt ledet av NMgeneral Arne. Jeg skal ikke nevne navn på alle som brukte utrolig mange timer på dette, men det er alltid noen som tar i ekstra tak ved slike anledninger. Jeg vil rette en stor takk til alle som sto på og sørget for at det ble et flott arrangement. Takk for en fantastisk flott jobb De tilbakemeldingene vi fikk fra deltakere, forbund, klubber og omtale i media var gjennomført positive og sier Terje Løken 1989-1990 Arne Halvorsen 1993-1994 Gunnar Pedersen 2000-2003 egentlig alt. Når det er sagt så må vi gi en ekstra hyllest til eieren av Torshov gård, Ann-Marie Oppegaard. På eget initiativ etter å ha lest i avisen at vi skulle arrangere NM kontaktet hun laget og tilbød oss å bruke gården. En slik imøtekommenhet og velvilje skal man lete lenge etter, vi fikk omtrent frie tøyler til å bruke gården som vi ville og til å lage de løypene som vi ønsket. Derfor ble det også nærmest perfekte terrengløyper. En stor takk til Ann-Marie Oppegaard. Til slutt vil jeg gratulere oss alle sammen med et godt gjennomført jubileumsår så langt og ønske laget og medlemmene mange gode idrettsår fremover. Gunnar 5

Hilsen fra Simen Så er den store dagen kommet. Dere er blitt voksne! Det er med usigelig glede jeg overbringer mine hjerteligste gratulasjoner. Dessverre har jeg ikke anledning til å bli med på jubileumsfesten. Det er med stor sorg jeg meddeler dette, men når plikten eller oppdragene sliter i meg må jeg bare avstå. Som dere sikkert har fått med dere så har bokhandleren fra Kabul vært på besøk. Han hadde med seg en personlig forespørsel fra Assis Aller Burkair om jeg ville flytte til Kabul i 6 måneder for å bygge opp et friidrettsforbund i Afghanistan. Jo, jeg tror det var Afghanistan. Oppdraget kanaliseres gjennom FN. Det kunne jeg ikke si nei til, særlig ikke etter at jeg også fikk en purring fra Kofi Annan. Jeg reiser 15. oktober. Det blir nok en underlig følelse lørdag 1. november. Jeg ser for meg hvordan dere svinger deres champagne glass og jeg og bokhandleren sitter og skåler i sauemelk og leser dikt for hverandre. Sannsynlig snakker vi også om Åsne - ålreit jente, forresten! Men kjære medlemmer! Dere får en gave. Etter grundige overveielser har jeg bestemt å donere Lørenskog friidrettslag hele min premiesamling. Det er bare ett problem. Den tar så mye plass. I dag leier jeg en stor lagerhall på Økern hvor det meste er oppbevart. Jeg vet jo at dere ikke har lagerplass til å oppbevare samlingen i dag, men dette problemet har løst seg. Jeg har inngått 6 allianser. Som dere sikkert har lest så blir neste ordfører i Lørenskog Åge Tovan. Grei kar han Tovan når en bare tar kontakt. At han bare er opptatt av fotball er tull. Til meg sa han at han egentlig var dritt lei av fotballen. Men, som han sa, vi måtte ha forståelse for at en politiker må være rund og han hadde valgt seg ballen som symbol. Han måtte henge ut noen agn sa han. Til saken: Jeg tok opp problemet med å skaffe premiesamlingen min, eller nå lagets samling, ett sted å være. Da kunne Tovan røpe en hemmelighet. Med støtte fra Venstre og vårt tidligere medlem, Trygve Hermansen, skal kommunen i kommende periode bygge en gedigen representasjonsbolig for ordføreren. Nedenfor rådhuset, på toppen mot Langvannet skal det bygges et stort palass. Fra palasset skal det anlegges en trappegang med lysende fontener helt ned mot vannet og Svenskefurua. For meg var det helt tydelig at modellen for bygget var Tsarens sommerpalass, Peterhof, fra St. Petersburg, noe Tovan ikke benektet. Jeg må innrømme at jeg liker at det heldigvis finnes noen som er i stand til å tenke stort og nytt. Dette med premiesamlingen vil jo på en måte rettferdiggjøre hele prosessen sa Tovan. Han hadde også en glimrende ide om at Fjellhamarstafetten skulle foreviges. Øverst på trappen vil han at det skal lages en gedigen bronsestatue av to som foretar en stafettveksling i forbindelse med stafetten - glimrende ide! Her ser jeg imidlertid for meg et problem. Hvem skal komme på sokkel - være modell- slik at det ikke blir noen fornærmelse? Det vil være synd! Et forslag fra meg er at vi tar to av de eldste. Hvorfor ikke Harald Aanerud og Rolf Larsen? Tenk dere de to på sokkel i flombelysning med kaskader av sprutende vann!!!!! Det må bli et betagende syn. Nok om det. Tovan vil avsette to saler til premiesamlingen. Som han sa, dette kan vi jo tjene penger på. Folk vil betale for å komme inn. Jeg tok da

Etter grundige overveielser har jeg bestemt å donere Lørenskog friidrettslag hele min premiesamling. forbehold om at 50 % av pengene i så fall skal tilfalle Lørenskog FIL, noe vi for øvrig ble enig om. Som motytelse må da laget stille guide og noen til å ta i mot gruppebestillinger og ordne omvisninger etc. Det bør vel heller ikke by på noen problemer med så mange oppegående gamlinger som det er i laget! Ja, ja, jeg vil si som Kong Harald sa til meg en gang - Når en har bekjentskaper kan en ordne det meste! Men for all del, jeg vil ikke ta hele æren for at dette ordner seg. Den går til Tovan og Hermansen! Ha et vellykket jubileum og lykke til med de neste 50! Simen Dette er ikke første gang Simen hilser laget. Til 30-års jubileet i 1983 fikk vi denne hilsenen fra en festkledd Simen. Fra såkalte sikre kilder har vi fått oversendt første skisse til den nye ordførerboligen og anlegget for lagets premiesamling. 7

Starten Litt om tiden rundt opprettelsen av Lørenskog Friidrettslag I de typiske fotball- og håndball klubbene Lørenskog IF og Fjellhammer IL, samt i Lørenskog skiklubb ble det drevet friidrett som en sidegren, med hovedvekt på løp. Det var mennesker med interesse for friidrett i disse klubbene som i flere år hadde hatt tanker om dannelse av en spesialklubb for friidrett. Høsten 1953 var tiden kommet. Et arbeidsutvalg ble opprettet og innkallelse til konstituerende møte ble satt inn i lokalavisen. Fra lagets første side i protokollen sakses: År 1953 den 26. november ble det på FRAMTIA avholdt et konstituerende møte med formål å danne en særklubb i friidrett. Det var da møtet ble åpnet kl. 20.00 møtt fram ca. 35 voksne og barn. Kjell Fiskerud åpnet møtet på vegne av Arbeidsutvalget og ønsket vel møtt. Han ga deretter ordet til Gunnar Mathisen, som var innbudt til å kåsere ved møtet. Mathisen kåserte ca. 20 minutter om idrettsarbeid, idrettens formål, lagsstiftelse m.m. Fiskerud takket Mathisen for kåseriet og foreslo Mathisen som dirigent ved møtet, og da Mathisen stilte seg villig ble han enstemmig godkjent av forsamlingen. Til møtesekretær ble så Per Paulsen enstemmig godkjent. 8 Sammensetningen av lagets første styre ble: Formann: Iver Skiaker Viseformann: Arne Fallet Sekretær: Per Paulsen Kasserer: Finn Hauger Styremedlem: John Mikkelsen Varamenn: John Torp og Kjell Fiskerud Serieoppmann: Ove Larsen Ungdomsutvalg: Formann Rolf Larsen, Medlemmer Fiskerud og Torp Revisorer: Kjell Ruud-Hansen og Sverre Hennie Det sto mange saker på sakslista. Hva skulle navnet bli! Forslagene var: Lørenskog Friidrettslag, Fjell-ørn og Friidrett 1953. Mot 3 stemmer ble det altså Lørenskog Fri-idrettslag. Kontingenten for voksne ble satt til kr. 4,- pr. kvartal og til kr. 2,- pr år for barn!!! Av de som ble medlem på stiftelsesdagen den 26. november 1953 er fortsatt Finn Hauger, Rolf Larsen og Ove Larsen medlemmer av laget. Barn som var til stede den 26.11.53 ble henvist til neste medlemsmøte den 14.12.53 med å melde seg inn. Lagets første hedersmedlem, Kjell Jahrsengene, er den eneste igjen i tillegg til de tre nevnte fra oppstartåret 1953. Av de som meldte seg inn i 1954/55 er fortsatt 10 medlemmer. Fra sak 5a 15/8-56 står det: I forbindelse med medlemmene Arvid Lystad og Per Paulsen`s start i Norgesmesterskapet i fri-idrett i Stavanger ble det fattet følgende vedtak om reisegodtgjørelse: Laget dekker kr. 50,- pr mann med tilleggsbestemmelse om at den som kvalifiserer seg til finaleheat etter forsøksheat også vil få dekket soveplassbilletter tur-retur. Etter dette har Lørenskog Friidrettslag tatt mange medaljer i NM. Dette er omtalt i eget avsnitt.

År 1953 den 26. november ble det på FRAMTIA avholdt et konstituerende møte med formål å danne en særklubb i friidrett. Lagets første formann Iver Skiaker (1954-57) og lagets formann i 1959 Finn Hauger (til venstre). Framtia i 1953 Slik ser lagets første protokoll ut i dag. Velbrukt og gjennomlest mange ganger. Legg merke til at laget den gang ble forkortet til L.F.L, og ikke LFIL som i dag. Og så var Lørenskog Fri-idrettslag et faktum! 9

Stevner Tradisjon og nyskapninger Lørenskog Friidrettslag har vært en flittig arrangør av stevner, både på bane, vei og i terreng. Det er umulig å beskrive alle men noen av de viktigste mener vi må finne plass i forbindelse med et 50 års jubileum: Fjellhamarstafetten Fjellhamarstafetten ble første gang arrangert i 1946 av Fjellhammer Idrettslag. Dermed er Fjellhamarstafetten også ett av de eldste nåværende kulturarrangement i Lørenskog kommune og ett av landets eldste friidretts-arrangement. Lørenskog FIL overtar Lørenskog Friidrettslag ble allerede fra lagets første sesong i 1954 medarrangør av Fjellhamarstafetten. Etter hvert overtok Lørenskog Friidrettslag stafetten alene. Laget satte all ære inn på å lage et godt arrangement og vi ser fra protokollene at styremøtet hos Rolf Larsen i oktober 1958, hvor man allerede hadde begynt planleggingen av stafetten for 1959, varte fra kl. 1930 22. oktober til kl. 1000 23. oktober! Selv om vi i dag ikke forbereder stafetten på samme måte, utmerker Lørenskog Friidrettslag seg fortsatt som en meget dyktig stevnearrangør. 10 Tradisjon, kontinuitet og dristighet De første årene var det mest lokale oppgjør med Lørenskog Skiklubb som vinner i 1946, 1947 og 1948. I 1949 ble stafetten imidlertid avlyst p.g.a. manglende deltakelse! Dette la ikke noe demper på arrangørens iver etter å gjøre Fjellhamarstafetten til en betydelig stafett i Norge. Fjellhamarstafetten har alltid hatt 8 etapper, men har variert løypetrasèene. Tre ganger er løypetrasèn endret. Ett år måtte løypa p.g.a. flomm på Nordlimyra legges over søppelfyllingen! En annen gang hadde veivesenet gravet et digert høl i Haneborgveien ved undergangen ved Lørenskog stasjon. Et hull så digert at det var helt umulig å komme forbi med følgebil, og nesten ikke mulig å løpe forbi. Men, med hjelp av et stort presseoppslag i lokalpressen, fikk Veivesenet fart på arbeidet med veien og på løpsdagen kunne både løpere og følgebil passere. Dagens trasè ble introdusert i 1978 og har vist seg å være den mest egnede. Lørenskog Friidrettslag har alltid satset på å holde et høyt sportslig nivå og har bevisst satset på dette framfor massen. I dag konkurreres det i 12 klasser med deltakende lag fra hele Sør-Norge. Internasjonal deltakelse Som et lite lokalt friidrettslag har Lørenskog Friidrettslag vært dristige nok til å satse på internasjonal deltakelse. Mange gode svenske lag har Lørenskogkameratenes lag fra 1956 Stockholm Spårvägens vinnerlag i 1987 deltatt og vunnet stafetten, og fra Ukraina har deltatt både herre og kvinnelag. Kvinnelaget fra Ukraina har også løyperekorden, mens herrenes løype-rekord holdes av IL GULAR fra Bergen. Nordisk stafett-cup Under Fjellhamarstafetten i 1988 ble tanken om en nordisk stafett-cup, hvor Fjellhamarstafetten skulle inngå som ett av 2-3 nordiske stafettarrangement, diskutert. Bl.a. med Mälarhøjdens leder Anders Gärderud.

Fjellhamarstafetten er også ett av de eldste nåværende kulturarrangement i Lørenskog kommune og ett av landets eldste friidretts-arrangement. Rekordholderne fra Ukraina Glade vinnere med Grethe Waitz i spissen. Et nordisk samarbeid om en stafett mellom de beste klubblagene hadde vært interessant, sa Gärderud, mest kjent for sitt gull på 3000m hinder under OL i Montreal. Forslaget var allerede diskutert med det svenske og finske forbundet og han ville gjerne ha med seg det danske og det norske. Gärderud hadde gjerne sett at Fjellhamarstafetten kunne vært en av Norges konkurranser. Dessverre ble initiativet ikke noe av, uvisst av hvilken grunn. Kanskje p.g.a. mangel på vilje til nyskapning i norsk friidrett på den tiden? Første stafett med egen kvinneklasse Fjellhamarstafetten var også landets første stafett med egen kvinneklasse. Dette skjedde i 1974 og første vinner av kvinne-klassens eliteklasse var Tyrving, som også vant de neste 2 årene. God premiering Fjellhamarstafetten er også kjent for sin gode premiering, både lag-messig og individuelt. Lokal entusiasme Fjellhamar-stafetten er meget populær blant lokalbefolk- 11

Fjellhamarstafetten har i en årrekke mobilisert og samlet lokalsamfunnet i Lørenskog og har bidratt til å skape identitet og tilhørighet for folk i forhold til deres eget nærmiljø. ningen og det er godt med tilskuere på flere nøkkeletapper underveis og i start- og målområdet. Ikke vår før etter Fjellhamar n Fjellhamarstafetten har ikke alltid vært velsignet med godt vær og det har flere ganger vært nødvendig å brøyte snø i forskjellige deler av løypa! På folkemunne heter det at det ikke blir ordentlig vår før etter Fjellhamarstafetten! Fjeldhammer Brug Tidl. Fjeldhammer Brug og senere ICOPAL har gjennom mange år vært en god støttespiller både økonomisk og på andre måter og har mye av æren for at vi har kunnet invitere utenlandske lag til stafetten. De siste 2 årene har LEMMINKÄINEN vært hovedsponsor for stafetten. Økonomi Fjellhamarstafetten har selvfølgelig bragt penger i kassa for laget, men har ikke, på tross av god sponsing, alltid gitt de store inntektene. Regnskapet fra 1958 viser at kasserer overtok et overskudd på kr. 60,22! Det store unntaket på sponsorsiden var da Arbeiderbladet i 1987 sponset stafetten med et betydelig beløp. Entusiastiske medlemmer har i alle år bidratt med loddsalg, pølsesalg og salg av vafler, noe som har bidratt godt til klubbkassa. En gang ble det i all hast vedtatt å utsette premi- 12 eutdelingen så lenge som mulig slik at man kunne få solgt så mange lodd som mulig! Over 30.000 startende Siden 1946 har det vært mer enn 30.000 startende i Fjellhamarstafetten og flere norske topputøvere har deltatt. Mange har karakterisert Fjellhamarstafetten som en av de mest spennende og morsomme de har vært med på. Fjellhamarstafetten er krevende og stiller store krav til utøverne. Gjør du det bra her trenger du ikke grue deg for Kollen, sier en av Lørenskog FILs tidligere landslagsutøvere på 800m, Frode Hansen. Av kjente navn som har deltatt på lag i Fjellhamarstafetten kan vi nevne: Grete Waitz, Bente Skari, Ingrid Kristiansen, Ståle Engen, Lars Martin Kaupang, Ole Ellefsæter, Per Erling Kristoffersen samt flere store skiløpernavn gjennom tidene. Jubileumsstafetten 1996 I 1996 gikk Fjellhamar-stafetten for 50. gang. Samme året fylte Norges Friidrettsforbund 100 år og Fjellhamar n inngikk som ett av 100 jubileumsarrange-ment rundt omkring i hele landet. I denne forbindelse uttalte daværende kultur-minister Åse Kleveland at Fjellhamarstafetten har i en årrekke mobilisert og samlet lokalsamfunnet i Lørenskog og har bidratt til å skape identitet og tilhørighet for folk i forhold til deres eget nærmiljø. Fjeldhammer Brugs flotte sølvpokal Ny logo til 50-års jubileet Media De første 30 årene fikk Fjellhamarstafetten god dekning i pressen, både lokalt, i hovedstaden og i andre deler av landet med deltakere i stafetten, og i 3 år fikk vi også dekning i Sportsrevyen. Tidspunktet for stafetten ble også flyttet for å tilpasse oss fjernsynets sportsnyheter. Da sluttet NRK med å dekke stafetten! Etter hvert sank medias interesse for stafetten betraktelig og er i dag ikke-eksisterende i de store avisene og minimal i lokalpressen.

Lørenskogløpet var plutselig ett av Norges største mosjonsløp! Synkende deltakelse Fra rekordstor deltakelse på slutten av 80-tallet med ca. 120 lag, har deltakelsen de senere årene sunket kraftig. Dette har skjedd samtidig som deltakelsen i forskjellige massearrangement og stafetter har vært sterkt synkende over hele landet. Lørenskog Friidrettslag vil imidlertid fortsette å arrangere Fjellhamarstafetten så lenge det finnes 8 personer som danner et lag og det er med glede vi registrerer en liten, men lovende, økning de 2 siste årene! Lørenskogløpet Straks friidrettssesongen var over i begynnelsen av oktober gikk friidretten på Romerike delvis i dvale. Ildsjeler i laget mente at det både var et Fra barneløpet Knut Kvalheim behov og et marked for et eget løp som kunne markere overgangen mellom høst og vinter og høsten 1978 ble således det første Lørenskogløpet arrangert, med start og mål ved Hammer skole og ca. 130 deltakere. Det var 3 runder à 5 km og løypa gikk rundt sykehuset og over Nordlimyra. For mange var det selvfølgelig en stor utfordring å løpe Nordlimyra tre ganger. På tross av snø og kalde vinder, var deltakelsen året etter allerede oppe i over 900! Lørenskogløpet var plutselig ett av Norges største mosjonsløp! Etter hvert flyttet start- og målområdet seg fra Hammer til Lørenskoghallen, men stort sett fortsatt med de samme tre rundene. Etter innhentet løyve skulle Lørenskogløpet en gang filmes fra lufta, og etter intens (og til dels plagsom) flyging over Glade deltakere i «Promenaden». løypa og hodene på deltakerne, dro en fornøyd fotograf tilbake til flyplassen på Kjeller for å fremkalle filmen. Stor var selvfølgelig overraskelsen da han som kanskje andre av oss også har opplevd oppdaget at det ikke var film i apparatet! Under flommen og stormen i 1987, natten før det 10. Lørenskogløpet, ble utfordringene imidlertid store. Hele Losbyelva gikk over sine bredder, Nordlimyra lå under 1 meter vann og trær lå på tvers av løypa på flere steder, og med strøm- og telefonbrudd ble det en god del som måtte stokkes om! Med hjelp av motorsag, en samlet innsats av mange medlemmer og kreativitet ble løypa lagt radikalt om uten- 13

I motsetning til flere andre løp som har måttet legge ned, ønsker Lørenskog Friidrettslag å fortsette Lørenskogløpet som et attraktivt tilbud til mosjonister og friidrettsutøvere på Østlandet. for vannmasser og nedblåste trær og den nye løypa ble så populær at den faktisk ble standardløype flere ganger senere. Det utrolige var også at vi fikk et fantastisk vær med sol og varme på selv løpsdagen! Sånn går det for de rettferdige! Vi må også nevne at laget, med inntekter fra startkontingenten i 1987, kunne overrekke handicapidretten på Romerike representert ved NERO, en spesiallaget tandemsykkel. I en periode syntes vi det var viktig å ha kjente navn med som speakere og her har bl.a. Knut Th. Gleditsch og Knut Bjørnsen bidratt, men stort sett har vi greid oss med egne ressurser, noe som har gått veldig bra. Lørenskogløpet har også hatt en periode med start fra Triaden men problemene med trafikken ble etter hvert for store og vi måtte se oss om etter andre alternativer. Valget falt på Kjenn skole som start- og målområde, og løype på gangveier mot Fjellhammer senteret og tilbake, noe som vi har fortsatt med opp til nå. Mange kjente friidrettsutøvere har deltatt flere ganger. Vi kan bl.a. nevne Knut Kvalheim og Stig Roar Husby, men løpet har først og fremst vært et løp for mosjonistene. Det har vært endringer i distanser og vanlig klasseinndeling ble tidlig innført og de siste årene har Lørenskogløpet også inkludert et Barneløp og Promenaden, et tilbud til de som bare vil gå. 14 Lørenskogløpet har alltid hatt meget god premiering; flotte deltakerkrus med egen løpslogo og et nytt slagord hvert år til alle, store krus til vinnerne og mer enn 1/3 premiering i alle klasser. Det er kamp i laget om å fremkomme med det beste slagordet for kruset. På det meste har Lørenskogløpet hatt ca. 1800 deltakere Løpet har gjennom de 25 år som har gått siden starten hatt den samme utvikling som de fleste andre tilsvarende løp, med betydelig nedgang i deltakerantallet. I jubileumsåret 2003 var deltakelsen under 300. I motsetning til flere andre løp som har måttet legge ned, ønsker Lørenskog Friidrettslag å fortsette Lørenskogløpet som et attraktivt tilbud til mosjonister og friidrettsutøvere på Østlandet. På vei til etappene. Skolestafetten Da siste løper gikk i mål i Lørenskogstafetten (skolestafetten) i 1987, markerte det slutten på en 10-årig suksessepoke for friidretten og for skoleidretten i Lørenskog. Stafetten omfattet alle 4., 5. og 6. klasser jenter og gutter fra samtlige skoler i Lørenskog. Helt fra starten og fram til siste stafett var oppslutningen fra elever og lærere formidabel, med mer enn 800 skoleelever på startstreken og ute på etappene, som gikk i boligområdet rundt Løkenåsen. De første årene lå start- og målområdet på Skåreråsen skole, men ble senere etter at 7. og 8. klassene ble inkludert - flyttet til Løkenåsen skole. Kampen om stafettens vandreskjold ble gjennomført med stor glød og entusiasme, både av løpere, supporterende medelever og foreldre

Ett år begynte 28 av 30 elever i samme klasse på fiidrettstrening etter skolestafetten. Klar til start. og mange av disse vandreskjoldene er fremdeles å se på vegger på flere Lørenskog skoler. Dessverre ble de trafikkmessige problemene i området så store etter hvert at laget valgte å legge ned stafetten. Vi registrerte også en dalende oppslutning fra lærersiden, noe som også fikk innvirkning på deltakelsen. Skolestafetten har vært et fantastisk bidrag til friidretten og skoleidretten i Lørenskog og flere av lagets beste utøvere er rekruttert gjennom denne. Ett år begynte 28 av 30 elever i samme klasse på friidrettstreningen i friidrettslaget! Med et Vinner av beste supportplakat - Kurland par unntak fortsatte samtlige med friidrett i flere år framover! Det ble noen år senere gjort forsøk på å få til en ny skolestafett i Lørenskog i området rundt Lørenskoghallen. Interessen blant elever og lærere var imidlertid liten og det ble med et par forsøk. Dataalderen hadde gjort sitt inntog i Lørenskog! Lørenskogmila Jeg har løpt Lørenskogmila Har du? sto det på en plastikk button laget spesielt for et annerledes løp i regi av Lørenskog Friidrettslag. Lørenskogmila var, som navnet tilsier, akkurat 1 mil langt og gikk fra Kirkerudveiens begynnelse inn til Losby, rundt saga og tilbake, med drikkestasjon ved låven på Losby. Lørenskogmila var et helt annerledes løp. Her kunne deltakerne starte akkurat når det passet dem mellom kl. 14 og 16. Startkontingenten var 20 kr., det ble tatt tider og alle fikk sin button. Diplom for Lørenskogmila Det kom deltakere enkeltvis og i mindre og større grupper som løp sammen i det tempo som passet dem. De som kom alene, valgte kanskje å vente på andre. Lørenskogmila var et trivelig løp både for deltakere og arrangør. Vi vet egentlig ikke hvorfor det ble lagt ned etter tre ganger! 15

I begynnelsen var premieringen av mer natural art, dvs. kålhoder, 5 kg poteter, 1 bunt med gulrøtter og lignende. Historisk lagtempo Friidrettsforbundet hadde en tid oppfordret lagene til å bruke fantasien og satse på nye vrier i arrangementsopplegget, gjerne også nye konkurranseformer. Lørenskog Friidrettslag tok da forbundet på ordet og 21. september 1985 gikk norgeshistoriens første lagtempoløp for 4- manns lag av stabelen. Vi mente at lagkonkurranse i friidrett ikke bare burde begrenses til stafetter. Lagtempo etter modell av sykkelsporten burde være et fint alternativ, mente vi, ikke minst fordi man her ikke trenger så mange løpere pr. lag. Nå er det vel en kjent sak at nyskapninger ofte trenger en betydelig innkjøringsperiode før de blir skikkelig akseptert i den relativt konservative friidrettsleiren og deltakermessig ble heller ikke lagtempodebuten på Lørenskog med det offisielle navnet BOBYGG GRAND PRIX den helt store suksessen. Bare 15 lag stilte til start, enda laget lokket med pengepremier til de tre beste lagene på herre- og kvinnesiden. Men de som deltok hadde det moro og ønsket nyskapningen velkommen. BULvant både herre- og kvinneklassen. Blant gutta fulgte Minerva og Nittedal nærmest, mens Lørenskog og Nittedal la beslag på 2. og 3. plass i kvinneoppgjøret. Stovnerkameratene gjorde rent bord i de to veteranklassene. Et fint utgangspunkt for å job- 16 be videre med hadde man iallfall fått og man var relativt optimistiske da man igjen inviterte til lagtempo i 1986. Dessverre var deltakelsen ennå mindre enn før og arrangementet ble deretter skrinlagt. Kanskje ikke for alltid? Tusenmeter Skårersletta på Norema superline Lagtempo på beina var noe helt nytt i Norge. Et annet initiativ fra Lørenskog Friidrettslag var NOREMA SUPERLINE i 1987, en 1000-meter som gikk over Skårersletta fra rundkjøringen ved Triaden til gangbrua ved Solheimsentret. Også her var det pengepremier og mange av de beste norske mellomdistanseløperne på den tiden deltok. Morten Jurs, Tjalve og Toril Hatling, Lørenskog FIL kunne cashe inn kr. 1.000 hver for seirene i herre- og kvinneklassen. Løpet ble en engangsforeteelse, mest p.g.a. trafikkmessige problemer. Handicap en Da initiativet til Handicap en et løp etter omvendt jaktstart prinsippet - ble tatt ante man lite om at dette skulle bli ett av lagets mest prestisjefylte løp, iallfall for lagets egne medlemmer! Enkelt fortalt går løpet ut på at deltakerne starter med bestemte tidsintervall i.h.t. deltakerens form på stevnedagen, med dårligste deltaker først osv. til beste deltaker sist. Tidsdifferansene den såkalte handicapingen bestemmes stort sett av stevneleder basert på meget nøye innhentede data om deltakernes form. Disse data kan komme fra resultatlistene i de forskjellige karuseller, deltakernes uttalelser om egen form i badstua, stevneleders egne inntrykk av deltakeren fysiske

Meningen var at den bare skulle være et supplement for treningsvillige sjeler som i en snøfattig vinter ikke fikk av seg rastløsheten. form i øyeblikket, resultater fra deltakeren tidligere løpskarriere (taktisk erfaring) eller som et resultat av direkte påvirkning av stevneleder. Det ble en tid skumlet om at handicaperen var bestikkelig, men dette tilbakevises på det heftigste. I begynnelsen var premieringen av mer natural art, dvs. kålhoder, 5 kg poteter, 1 bunt med gulrøtter og lignende. Hvem som vant kålhodet skal vi ikke gå inn på her, men det passet etter sigende veldig godt på vinneren; sa iallfall de som ble slått. Etter hvert ble premieringen litt annerledes og det ble satt opp en meget prestisjefylt og ettertraktet vandrepokal. Opprinnelig skulle løpet gå på den kaldeste tiden på året og helst i det aller j.vligste været. Dette lyktes vi veldig godt med de første årene, men etter hvert har den globale oppvarmingen og frosne stevneledere ført til at løpet nå arrangeres i hyggelig varme på solfylte dager. Men, prestisjen er like viktig i dag som den gang! Vinterkarusellen I 2003 arrangeres Vinterkarusellen for 30. gang. Det var kanskje ikke en slik utvikling Viktor Larsen fra Sørum hadde tenkt seg den gang karusellen ble snurret i gang. Meningen var at den bare skulle være et supplement for treningsvillige sjeler som i en snøfattig vinter ikke fikk av seg rastløsheten. I begynnelsen var det bare en håndfull som stilte opp. I dag er den nesten blitt et stasingsområde for mange gamle og yngre utøvere på Romerike og andre steder på Østlandet. Vinterkarusellen går på flere steder på Romerike og hvert enkelt løp arrangeres av lokale idrettslag, deriblant Lørenskog Friidrettslag. Vårt arrangement har stort sett gått i området Hammer skole, sykehuset, Nordlimyra. Banestevner På tross av, og ikke på grunn av, baneforholdene på Rolvsrud stadion har Lørenskog Friidrettslag helt siden starten vært en flittig arrangør av treningsstevner, klubbstevner. skolestevner, kretsmesterskap og Norgesmesterskap - i løp, hopp og kast på Rolvsrud stadion. Det blir en umulig oppgave å ta for seg disse, og derfor: ingen nevnt ingen glemt. Dessverre har forholdene de siste årene blitt slik at det ikke har vært mulig å gjennomføre annet enn treningsstevner i løp og hopp på Rolvsrud, mens kastanlegget heldigvis fremdeles tilfredsstiller kravene til større oppgaver. Kastanlegget på Rolvsrud er omtalt i eget avsnitt. Kastkarusellen Stein Arve Østlie foreslo at Lørenskog Friidrettslag skulle etablere en kastkarusell. Kastkarusellen inngikk ikke i lagserien, men var en egen karusell for utøvere som drev med kastøvelser. Lørenskog FIL gjorde seg også bemerket der. Med Ove Trandem i spissen hadde Lørenskog et godt kastmiljø med Ingerid Qvale og Anne Britt Holm som frontfigurer. I 1989 innviet laget, etter en formidabel dugnadsinnsats fra kastgruppa, nytt kastanlegg på Rolvsrud med deltagelse av landets beste utøvere. Mette Bergmann satte norsk rekord i diskos med 63,12 m. I Kretsens historie gis ikke kastkarusellen noen bred omtale. I årsberetningen for 1976 omtales kastkarusellen som et av kretsens nye breddetiltak. I 1980 ble karusellen arrangert etter de nye statutter som ble vedtatt i 1978 og 12 deltakere fullførte. Anne Britt Holm vant kvinneklassen, det samme gjorde hun i 1982. I 1985 vant Ove Trandem klassen i 55-59 år. I 1986 vant Vidar Rasmussen juniorklassen og Ingerid Qvale kvinneklassen. Anne Britt Holm var blitt veteran i 1988 og selvfølgelig vant hun klassen. I alle resultater vi finner er Lørenskog FIL representert i toppen! 17

18 Norsk mesterskap i terrengløp,lang løype På et Styremøte høsten 2001 ble det snakket om det skulle søkes om et nasjonalt mesterskap i forbindelse med lagets 50 års jubileum i 2003. Banestevne var utelukket, men et NM i terrengløp og gjerne det som arrangeres på høsten og dekker de lengste distansene kunne være noe. En søknad ble sendt NFIF og fredag 15. mars 2002 kom beskjeden fra Sentralstyret i NFIF om at laget var tildelt det ønskede NM i 2003. Vi hadde tenkt at området Golfbanen ved Losby kunne bli en fin arena, men etter en del korrespondanse og møter med golfklubben endte det opp med negativt svar. Det lot seg ikke gjøre selv om vi tok det så sent som 18. oktober. Da var det at andre alternativer måtte undersøkes, men mange andre egnede plasser som kunne være brukbare uten for store kostnader fantes ikke. Utbedring av lysløypa fra Skihytta var et for dyrt alternativ og tanken om å ha det fra Skedsmohallen ( utenfor kommunen ) ble brakt på banen. Det nærmeste og mest sentrale, nemlig området Torshov gård ved Lørenskoghallen kunne kanskje være noe, men da måtte vi ta kontakt med eier Ann-Marie Oppegaard. Det hadde vel knapt vært noen i laget som hadde satt sin fot på denne grunnen før, stedet hvor kuer, okser og hester beitet daglig. Det ble en meget vellykket kontakt med grunneier og etter flere gjennomganger landet vi på en 2 km sløyfe som kunne bli brukbar etter en del utbedringer. Arne Halvorsen tok jobben som NM general og ting begynte å skje selv om avgjørelsen om å sende en observatør til tilsvarende arrangement i 2002 ikke ble fulgt opp. I mai var NFIF`s Ole Petter Sandvig med på en inspeksjon i løpsområdet og hadde ingen merknader å komme med, altså alt ok. NM logo ble laget av Magnus Fritsvold og stevneannonse ble rykket inn i Kondis og Friidrett samt på våre nettsider. Logoen manglet markering som viste at laget var 50 år og rettelse ble gjort og denne versjonen ble benyttet på NM trøyer og gensere samt på deltagerkrusene og i programmet. Det må vel innrømmes at vi var seint ute med flere ting, men at det ble jobbet meget godt fra mange den siste måneden. Og ting ordnet seg, noen preparerte løypa, et Quick-Up telt ble kjøpt inn fra O.B.Wiik og vil sikkert bli til stor nytte ved kommende stevner også. På stevnedagen var Lørenskoghallen utgangspunktet for alt. Informasjon og utdeling av Glade Lørenskogjenter i jubileumsgensere.

Et flott gammeldags engelsk terrengløp, fri for grusveier. startnummer, garderober, kafeteria og kun 50 m til start/mål området som ble flyttet fra det opprinnelig tenkte på selve Torshov banen da bilstøyen fra Strømsveien ble ubehagelig høy. To dager før stevnet ble startretningen snudd. Det store antall løpere på 10 km ville kreve en bredere utgang, noe som lett løste seg ved å løpe ut i motsatt retning og totalt ble dette en mye bedre løsning en opprinnelig planlagt. Dagen før løpet regnet det mye, men lørdagen møtte oss med opphold og i løpet av stevnet ble det bare solskinn og flott. Vi skulle ikke bare arrangere NM for juniorer, seniorer og veteraner, men også Ungdomsmesterskap (UM) fra 15 år og oppover. Til sammen ble det 23 klasser og i alt 154 som fullførte den svært krevende løypa enten de løp 2 4 6 eller 10 km. Ordfører Mette Korsrud åpnet NM med en kort tale til de aktive og publikum. Løperne kunne følges i store deler av løypa. Det ble mange harde dyster spesielt i Kvinner senior hvor Bente Landøy, Haugesund IL vant klart foran Runa Bostad, SK Vidar som med en kjempespurt tok igjen En takk til avtroppende ordfører Mette Korsrud Anita Håkenstad, IL Tyrving på målstreken og de måtte dele sølvmedaljen. Menn senior ble klart vunnet av favoritten Karl Johan Rasmussen, Haugesund IL foran skiløper Anders Aukland, Tønsberg FIK. Vår egen Tommy Torgersen ble nr. 20 i denne klassen. Stein Berget ble nr. 4 i 55-59 år på 6 km og 17 årige Jonas Nielsen valgte å stille i 19 års klassen for å løpe 6 km hvor han ble nr. 11. Fra mange løpere og via uttalelser gjengitt i aviser m.m. fikk vi ros for et flott gammeldags engelsk terrengløp, fri for grusveier. Et vellykket NM er tilbakelagt og det er svært gledlig å tenke tilbake på den store entusiasmen og dugnadsånden som det er lenge siden at jeg har opplevd, fortsatt lever i laget. Stor takk også til våre få, men viktige sponsorer med Navi Partner i spissen. Tre glade medaljører i kvinneklassen og tre glade medaljører i herreklassen. Lørenskogs Tommy Torgersen gjorde en god innsats og intervjues her av lokalmedia 19

Lagserien en fin periode for friidretten på Romerike! Lagserien fra 1970 og fremover til midten av 80 årene er kanskje en av de beste periodene for friidretten på Romerike med tanke på deltagelse og engasjement. En form for serie startet vel egentlig opp allerede i 1948. I følge kretsens historie 1927-1988 står det at kretsen satte i gang med lagkonkurranse fra 1948. I ovennevnte bok står det: - Det ble i sesongen arrangert en lagkonkurranse for kvinner og menn. Dette var et nytt tiltak. Poengene ble regnet ut etter oppnådde resultater i sesongen. Skedsmo IL vant konkurransen for menn, R&Å gikk av med seieren for kvinner. Lagkonkurransene var delt inn i 3 divisjoner. Lørenskog FIL vant 1. divisjon i 1955 og i 1964. Flest seire i denne perioden hadde IL VITO med høyeste poengsum hele 9 år. Lørenskog FILhadde like mange 2. plasser i 1. divisjon for menn. I 1967 ble det startet opp med en ny kretsserie. Lagene ble delt inn i 2 divisjoner, men på grunn av for sen start i sesongen ble ikke serien fullført. VITO vant imidlertid alle sine 5 kamper i 1. divisjon for menn foran ULL/Kisa IL og Blaker. For kvinner ble det for få konkurranser til å kåre noen vinner. Kretsserien ble i 1968 vunnet av ILVITO, 1. divisjon menn, og Strømmen IF vant serien for kviner. I 1970 blir Kretsserien omtalt som Lagserien i boken "Kretsens Historie", som dokumentasjonen er hentet fra. 20 Dette året ble serien meget populær da konkurransetilbudet var utvidet til å omfatte alle NM-øvelser. Deltagelsen fra lagene var større enn før og konkurransene ble bedre. De forskjellige lagene sto for avvikling av de tildelte øvelsene som varierte fra konkurranse til konkurranse. For å oppnå poeng ble det derfor en stor utfordring for lagene å stille deltagere i alle øvelsene. Dette avstedkom naturligvis at resultatene varierte fra veldig gode til godt under middels. Med denne formen skapte lagserien et engasjement som lagene virkelig satset på og oppslutningen var stor. En gang på Rolvsrud da vi hadde bl.a. 10.000 m på programmet, var deltagelsen så stor at det måtte arrangeres to heat! Følgende visdomsord falt under en 3000 m i Lørenfallet hvor deltagelsen var stor og farten høyst varierende. Det er egentlig ikke viktig hvem som løper fortest i dag. Det viktige er hvem som løper når de er 70"! Men moro uansett, det var forbundet med stor prestisje å komme høyt opp på resultatlistene. Lagserien for menn ble i 1970 vunnet av Blaker og Strømmen IF vant klassen for kvinner. I 1972 vant Lørenskog FIL klassen for menn foran AHF og Fet. AHF vant kvinneklassen foran Strømmen IF og Sørum. Fra 1976 hadde også Kretsen en lagserie for jenter og gutter. Serien dette året ble vunnet av Gjerdrum IF. Denne serien ble populær og i 1977 samlet serien hele 219 deltagere fra 13 klubber. AHF vant dette året. Lørenskog vant serien for jenter og gutter i 1983. Dette året deltok 113 deltagere fra 9 klubber. I 1983 ble det en endring av opplegget for lagserien. Da ble Lagserien og KM lagt til samme 5 stevner som ble spredd over hele sesongen. I Kretsens Historie er året 1985 det siste hvor lagserien omtales. Da ble Lørenskog FILnr. 3 i serien for