Erfaringer fra et eksportrettet norsk suksessfirma Cambi: Finnes det potensiale for flere som Cambi? Norman Weisz EVP Operations, Cambi Group AS
VÅRE BYER ER LOKALISERT VED NATURRESSURSER OG TRANSPORTÅRER
FREMTIDENS BYER MÅ SATSE PÅ MENNESKER
MENNESKER KREVER REN LUFT OG RENT VANN I EN REN BY MEN SKAPER AVFALL OG FORBRUKER ENERGI.
CAMBI HJELPER BYENE MED Å LYKKES VED Å SKAPE PRODUKTER AV PROBLEMER FROM WASTE TO WORTH
DERFOR KJØPTE DC WATER CAMBI THP
I VERDENS STORE BYER CAMBI BETJENER TOTALT EN BEFOLKNING PÅ 50 MILLIONER MENNESKER BEIJING LONDON WASHINGTON DC SINGAPORE SEOUL DUBLIN OSLO BRUSSELS ATHENS SANTIAGO MANCHESTER - EDINBURGH BRISBANE
IKKE BARE I DE STØRSTE BYENE 20 ÅRS ERFARING MED ANLEGG I DRIFT Aten DRAMMEN NÆSTVED HAMAR FREDRICIA STAVANGER OURENSE BURNLEY BYDGOSSZCZ
THP I ET RENSEANLEGG
HVORDAN BLE CAMBI TIL? 1989 1992 1994 1995 I et skur på Elverum på slutten av 80-tallet Petrol Holding kjøpte selskapet Samarbeid med HIAS (Hamar) og et pilotanlegg ble bygget i en container Kontrakt på fullskala demonstrasjonsanlegg med HIAS Internasjonal nettverksbygging og markedsføring starter 1997 1999 Første salg internasjonalt - kontrakt med Thames Water i UK og etablering av felles salgsselskap i England for de britiske øyer. Kontrakt med Næstvedt kommune i Danmark Kontrakt med Dublin Kontrakt med Aberdeen Keith Panter
VIDERE UTVIKLING - HØYDEPUNKTER 2003 2004 Cambi overtar Thames Waters del av det engelske samarbeidsselskapet og Cambi UK Ltd etableres Gjennombrudd for videre internasjonalisering med kontrakter i Belgia, Australia og Polen 2006 til i dag Sterk utvikling i UK, i dag dekker Cambi 25% av britenes kommunale slam 2011 2013 2014 Totalkontrakt med Oslo kommune innen matavfall Kontrakt med Washington DC etter over ti år utvikling Cambi kjøper sin viktigste leverandør og har dermed egen produksjon i England Kontrakt med Beijing på fem anlegg for til sammen 25 millioner mennesker
1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Thousands tonnes dry solids/year (capacity) FERDIGSTILT KAPASITET 1,600 1,400 New Capacity Online, DTPY Cumulative Capacity, DTPY 1,200 1,000 800 600 400 200 0
REFERANSER text Prosjekt/referanse Cambi kontor
KLIMAGEVINST rundt 50 anlegg solgt kapasitet for ca. 50 millioner mennesker 580 millioner m 3 biogass eller 1500 GWh fornybar elektrisitet 2,5 millioner tonn kvalitetsgjødsel Og dette er bare begynnelsen!
TEKNOLOGISK UTVIKLING - HØYDEPUNKTER Cambis første patent ble registrert i 1994 Stadig prosessforbedringer gjør at anleggene i dag Økt kapasitet med 100% Redusert energiforbruk med 25% Nye standardiserte løsninger/produkter Flere anvendelser av samme teknologi Utvikling av komplementære produkter I dag har Cambi en rekke patenter og beskytter sine immaterielle rettigheter aktivt. Odd Egil Solheim
THP FOR STOR OG MELLOMSTOR B12 B6 B2
TEKNOLOGISK UTVIKLING - SolidStream Demonstrasjonsprosjekt i samarbeid med kunde i Tyskland Med god støtte fra Miljøteknologifondet Etter utråtning Høytemperatur avvanning Ekstremt godt avvanningsresultat 39-41% TS med sentrifuge 42-50% TS etter beltekjøler Klarfase og varme føres tilbake Mer biogass Lavt energiforbruk
HVORFOR OPPSTO CAMBI I NORGE? Noen aktuelle rammebetingelser slammet skulle stabiliseres krav til tungmetallinnhold i slam Nordsjøavtalen skulle føre til store investeringer støtte til å redusere den første kundens risiko Men mye taler mot at Cambi skulle oppstå i Norge slam er ikke et stort problem i Norge lite behov for ny fornybar energi til strømproduksjon biogass til transport er kun lokalpolitikk ingen insentiver for gjenvinning av fosfor til landbruket Cambi måtte lykkes i utlandet Litt rammebetingelser men fint lite naturgitte fordeler.
HVORFOR HAR CAMBI LYKKES? Per Lillebø Det dreier seg først og fremst om mennesker Entusiastiske ingeniører Investor og eier som er langsiktig svært langsiktig Selgere som klarer å få kunder til å tenke nytt Og en fremsynt og modig kunde HIAS våget å prøve noe nytt HIAS har siden vært en samarbeids- og utviklingspartner Demoanlegget er nylig revidert for 20 nye år etter de første 20 års drift
NORSKE RAMMEBETINGELSER - EKSEMPLER Støtteordninger til teknologiutvikling og demoprosjekter er viktige Skattefunn Miljøteknologifondet Norske myndigheter ser ut til å være mer opptatt av å gi investeringsstøtte enn å bruke markedskreftene Prosjektstøtte er komplekst og fremmer ofte ulønnsomme løsninger. Til syvende og sist er det markedet som bestemmer; f.eks er el fra biogass ikke lønnsomt i Norge når strømprisen er lavere enn driftskostnadene på gassmotorene, det er derfor billigere å fakle gassen mens motor/generatoren står. El-bil parken har imidlertid økt voldsomt de siste årene som følge av sammensatte tiltak. Men har det vært kostnadseffektiv bruk av offentlige ressurser? Har man klart å få med næringslivet? Er målet å oppnå miljøeffekter eller å utvikle næringsliv?
RAMMEBETINGELSER ANDRE EKSEMPLER Danskene ser ut til å være mer opptatt av hvordan man kan utnytte markedskreftene: Gebyr pr kg N og P fra renseanlegg slik at det lønner seg å investere i enda bedre renseløsninger, og det er bare de mest kostnadseffektive løsningene som vinner frem. Danmark har utviklet en ledende vindkraftindustri bl.a. fordi myndighetene ga et påslag pr produsert kwh fornybar strøm. Svenskene ser ut til å satse på sammensatte ordninger Biogass fått en betydelig anvendelse innen transport som et resultat av en rekke forskjellige virkemidler. Sverige har i dag en sterk bioenerginæring.
STRENGERE KRAV TIL HYGIENISERING I UK har matvarebransjen vært en pådriver for strengere krav til innsatsfaktorer i landbruket, dette har ført til krav om «enhanced treatment». Biogjødsel til landbruk er derfor i dag på fremmars i UK I USA er slam til landbruk sikret gjennom strenge krav til smittebrudd gjennom 504-regelverket: Class A: Bruk av biogjødsel i landbruket når det har vært gjennom en behandling som tilsvarer sterilisering
INTERKOMMUNALT SAMARBEID VIKTIG FOR Å SKAPE LØNNSOMME PROSJEKTER England er delt inn i 10 interkommunale vannselskaper som er blitt privatisert, det har vært en viktig forutsetning for Cambis suksess. Ecopro i Verdal samler avfall og slam fra hele midtnorge. Andre gode eksempler i Norge er HIAS, GLØR og IVAR.
FINNES DET POTENSIALE FOR FLERE SOM CAMBI? Med en godt koordinert næringspolitikk burde det være mulig Miljøsatsing og næringsutvikling må henge sammen! Miljøkravene må minst være på nivå med de beste Det må satses på flere plan med forskjellige virkemidler Virkemidlene må være teknologinøytrale Virkemidlene bør utnytte markedskreftene resultatstøtte i stedet for investeringsstøtte