No. of Sheets: 41. Document Number: 1.0 ND-AKRBP-S-1526

1.0 12.05.17 Final 0.1 05.05.17 Draft Ø. Hille E.Nysted H. Tronstad E. Nysted Ø. Hille L. Øvrebø H. Tronstad Ø.Eide Rev. Date Reason for Issue Prep. Checked Accepted Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av inntil to letebrønner i PL 442; 25/2-19A Nordfjellet og 25/2-19S Delta. No. of Sheets: 41 Doc. Type Code KA Area Code NA Document Number: Revision Code Status Code Contract No. NA System Code NA ND-AKRBP-S-1526 1.0 M

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensn ingsloven for boring av letebrønn 25/2-19, Nordfjellet og Delta i PL442. Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 6 2.1 Forkortelser... 7 3 Overordnet ramme for aktivitetene... 8 3.1 Geografisk lokasjon...... 8 4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ... 9 4.1 Beskrivelse av boreoperasjonene... 9 4.2 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø...... 11 4.3 Bore- og brønnkjemikalier...... 12 4.3.1 Borevæskeprogram...... 12 4.3.2 Forbruk og utslipp av borevæske... 12 4.4 Sementeringskjemikalier... 13 4.5 Brønntestkjemikalier... 14 4.5.1 Begrunnelse av behov for brønntest... 14 4.5.2 Vasketog/brønnopprensingskjemikalier...... 14 4.5.3 Testkjemikalier...... 15 4.6 Riggkjemikalier...... 15 4.6.1 Riggvaskemiddel...... 16 4.6.2 BOP væske... 16 4.6.3 Gjengefett... 16 4.6.4 Jekkefett... 16 4.6.5 Skiddefett... 17 4.6.6 Slopbehandlingskjemikalier...... 17 4.6.7 Kjemikalier i lukket system... 17 4.6.8 Kjemikalier i brannvannsystemer... 18 4.7 Beredskapskjemikalier... 18 4.7.1 Riggrelaterte beredskapskjemikalier...... 18 4.7.2 Borerelaterte beredskapskjemikalier...... 18 4.8 Andre forbruk og utslipp... 18 4.8.1 Rensing og utslipp av oljeholdig vann... 18 4.8.2 Enviro Unit...... 19 4.8.3 Olje/vann-separator... 19

4.8.4 Utboret kaks... 19 4.8.5 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall... 19 4.8.6 ROV-kjemikalier...... 20 5 UTSLIPP TIL LUFT...... 20 5.1 Utslipp til luft ved kraftgenerering...... 20 5.2 Utslipp til luft fra brønntesting... 21 6 AVFALLSHÅNDTERING... 21 7 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP...... 21 7.1 Borevæske og kaks... 22 7.2 Sementeringskjemikalier... 22 7.3 Riggspesifikke kjemikalier...... 23 7.4 Utslipp av renset slop... 23 8 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP... 23 8.1 Krav om miljørisiko- og beredskapsanalyse... 23 8.2 Gjennomførte analyser... 23 8.3 Akseptkriterier...... 23 8.4 Lokasjon og tidsperiode... 24 8.5 Egenskaper til oljen... 24 8.6 Definerte fare- og ulykkessituasjoner... 24 8.7 Naturressurser i området... 25 8.8 Drift og spredning av olje...... 25 8.9 Miljørisikoanalyse... 28 8.10 Anbefalt oljevernberedskap... 30 8.10.1 Mekanisk bekjempelse... 30 8.10.2 Dispergeringsberedskap... 32 8.10.3 Beredskap i kystsonen...... 32 8.10.4 Systemer for å oppdage utslipp... 32 9 MILJØFORBEDRENDE TILTAK... 33 9.1 Kjemikalier og substitusjon... 33 9.2 Sement... 33 9.3 Slop/spillvann... 33 9.4 Utslipp til luft...... 34 9.5 Avfallshåndtering... 34 9.6 Logistikk...... 34 10 KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV FORBRUK OG UTSL IPP... 34 11 REFERANSER... 36 12 VEDLEGG... 37

12.1 Tabeller med oversikt over omsøkte kjemikalier... 37 12.2 Beredskapskjemikalier og kriterier for bruk... 40 12.3 Substitusjonsplan... 41

1 Sammendrag Aker BP ASA søker om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring av en letebrønn 25/2-19 i PL 442 sentralt i Nordsjøen ca. 139 km vest av Bømlo. Brønnen ligger om lag 51 km nordøst for Alvheim og 48 km nordøst Heimdal. Vanndypet i området er om lag 121 m. Formålet med brønnen er å: Avgrense Frigg Delta-funnet med brønnbane 25/2-19S Undersøke hydrokarbonpotensialet i Nordfjellet-strukturen for flere forventede sandsteinsformasjoner i midtre Jura med brønnbane 25/2-19A Brønnen er planlagt boret først mot Delta målet i følgende sekvens; grunn gass pilot og topphull og deretter to seksjoner til et totalt dyp (MD) på ca. 2335 m. Det skal benyttes sjøvann og bentonitt i piloten og i topphullseksjonene uten installert stigerør. Oljebasert borevæske vil bli benyttet i 8 ½" seksjonen. Nordfjellet vil deretter bli boret som et sidesteg med to seksjoner (12 ¼" og 8 ½") også med oljebasert borevæske til et totalt dyp (MD) på ca. 4280 m. Begge brønnbanene vil bli permanent plugget og forlatt. Dersom man finner hydrokarboner vil det kunne bli boret et teknisk sidesteg for logging og kjerneprøvetaking. Brønntest vil bli vurdert. Sidesteget vil i tilfelle brønnen skal testes bli foret med 7" liner før brønntesting. Tidligste planlagte borestart er 4. august 2017. Søknaden omfatter utslipp av totalt 1.1 tonn røde kjemikalier, 32.6 tonn gule kjemikalier og 810 tonn grønne kjemikalier. Gul andel utgjør ca. 4 % av det totale planlagte utslippet til sjø. Det er videre planlagt med forbruk av 14.5 tonn røde kjemikalier i oljebasert borevæske og 11 kg rødt stoff som hjelpekjemikalie. Aker BP har vurdert det totale utslippet av kjemikalier til å ha minimal påvirkning på det ytre miljø. Kjemikaliene vil spres og fortynnes i vannsøylen, og vil være nedbrutt etter relativt kort tid. Ingen av kjemikaliene som vil gå til utslipp har bioakkumulerende egenskaper. Oppsummering av kjemikalier som inngår i søknaden fremgår av kapittel 4, Tabell 1 og Tabell 2. En total oversikt over planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier er vist i tabeller i Vedlegg 12.1. Total mengde generert borekaks med eventuelle sidesteg er beregnet til ca. 480 m 3, hvorav ca. 180 m 3 generert ved boring med vannbasert borevæske i topphullseksjonene og pilothullet vil bli sluppet til sjø. Fra de øvrige seksjonene boret med oljebasert borevæske vil utboret kaks med vedheng sendes til land for videre behandling. Havbunnen på Nordfjellet er forventet å være tilsvarende som på Langfjellet som ble boret i 2016 om lag 5 km sør for Nordfjellet. Det er ikke påvist koraller eller annen sårbar havbunnsfauna i området. Det er gjennomført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for Langfjellet som også er gjeldene for Nordfjellet. Anbefalt beredskapsløsning er 2 NOFO-system i barriere 1a og 1b (felt/hav) med krav til 8 timer responstid for første system og fullt utbygd barriere innen 24 timer (alle sesonger). Da emulsjonsmengden kan komme spredt inn i området vil Aker BP planlegge med mobilisering av to kystsystemer. NOFO disponerer 10 oljevernsystemer for kyst som er tilgjengelige innen 5 døgn.

Det er gitt en oppsummering av analysen samt konklu sjoner og anbefalinger i kapittel 8. Aker BP vurderer miljørisikoen ved boring av letebrønnen på Nordfjellet til å være akseptabel. 2 Innledning I henhold til norsk lovverk søker Aker BP ASA søker om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring av en letebrønn 25/2-19 i PL 442 sentralt i Nordsjøen. Brønnen består av to brønnbaner; Nordfjellet og Delta. Brønnen er lokalisert 5 km nord for letebrønnen Langfjellet som ble boret i 2016, om lag 51 km nord øst for Alvheim og 48 km nordøst Heimdal. Nærmeste land er Bømlo som ligger omlag 139 km øst for Langfjellet. Formålet med brønnen er å undersøke hydrokarbonpotensialet i strukturen. Utvinningstillatelse 442 ble tildelt 15. juni 2007 (TFO2006). Det foreligger ingen spesielle vilkår i tildelingslisensene som er relevant for sø knaden [1] Dokumentet er utarbeidet i henhold til aktivitetsfo rskriften, forurensningsloven med tilhørende forskrifter, HMS-forskriftene for petrol eumsvirksomheten og Miljødirektoratet sine retningslinjer for søknad om tillatelse til vi rksomhet. PL 442 har følgende lisenshavere: Selskap Andel [%] Aker BP ASA (operatør) 90.26 Lotos Exploration and Production Norge AS 9.74 Havdypet i området er ca. 121 m. Brønnen vil bli boret med den oppjekkbare borerigge n Maersk Interceptor som eies av Maersk Drilling AS. Riggen er bygget i 2014 og er k lasset i DNV. Maersk Drilling er ISO 14001 sertifisert.

Figur 1: Boreriggen Maersk Interceptor Søknaden omfatter: Forbruk og utslipp av kjemikalier. Omfatter borevæske, sementkjemikalier, brønntesting, riggspesifikke kjemikalier og kjemikalier i lukket system, samt slopbehandlings- og ROV-kjemikalier. Utslipp av borekaks. Omfatter utboret kaks fra boring med vannbasert borevæske i topphullseksjonene. Utslipp til luft. Omfatter avgasser i forbindelse med kraftgenerering. Avfallshåndtering. Omfatter generelt avfall (næringsavfall), borerelatert avfall og eventuelt farlig avfall på Maersk Interceptor. Miljøforbedrende tiltak. Omfatter oversikt over forbruks- og utslippsreduserende tiltak som er etablert om bord på Maersk Interceptor. Miljørisiko og beredskap (oljevern). Omfatter miljørisiko for natur- og miljøressurser og anbefalt beredskapsløsning og -krav. Kontroll, måling og rapportering. Omfatter rutiner og verktøy for måling og rapportering av forbruk og utslipp. 2.1 Forkortelser ALARP BAT BOP DNV GL DST FPSO Hi-Vis Hi-Wax HOCNF IR As Low As Reasonably Practicable (så lavt som praktisk mulig) Best Available Technology (beste tilgjengelige teknologi) Blow-out Preventer (utblåsningsventil) Det Norske Veritas Germanischer Lloyd Drill Stem Test Floating, production, storage and offloading unit (innretning) High Viscocity skimmer (for oljer med høy viskositet) High Wax skimmer (for oljer med høyt voksinnhold) Harmonised Offshore Chemical Notification Format Infrarød

IUA MD MIRA MSL NINA NOFO NOV OBM OR-systemer OSCAR P&A PL PLONOR RKB ROV SVO TD TVD WBM Interkommunale utvalg mot akutt forurensning Measured Depth Metode for Miljørettet Risikoanalyse Mean Sea Level (havoverflaten) Norsk Institutt for Naturforskning Norsk oljevernforening for operatørselskap National Oilwell Varco Oil Based Mud (oljebasert borevæske) Systemer for oljeoppsamling, med DNV "Oil Recovery" klasse Oil Spill Contingency And Response Model (SINTEF oljedriftsimuleringsmodell Plug and Abandon (permanent tilbakeplugging) Produksjonslisens Pose Little or No Risk to the Marine Environment Rotary Kelly Bushing (referansedyp fra boredekk) Remotely Operated Underwater Vehicle (fjernstyrt undervannsfarkost) Særlig verdifulle områder Total Depth Total Vertical Depth Water Based Mud (vannbasert borevæske) 3 Overordnet ramme for aktivitetene Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses så langt mulig. Prinsippene for risikoreduksjon sier at risikoen for miljøskade deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig. Aker BPs miljøpolitikk er en del av det overordnede styringssystemet for selskapet. Viktigste miljømål er å unngå skade på miljøet gjennom å integrere hensynet til miljø i alle selskapets aktiviteter. For boreaktivitetene er det også etablert operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko knyttet til større oljeutslipp i samsvar med etablert praksis blant operatører på norsk sokkel. Slike større oljeutslipp er dimensjonerende hendelser som danner grunnlaget for analyse av behov for oljevernberedskap. 3.1 Geografisk lokasjon Letebrønnen på Nordfjellet er lokalisert i Nordsjøen ca. 139 km vest for Bømlo. Brønnen ligger ca. 41 km nordøst for Heimdal, ca. 51 km nordøst for Alvheim og 48 km nord for Frøy.

Figur 2: Lokalisering Nordfjellet Ingen sårbar bunnfauna som koraller eller svamper er observert. 4 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER TIL SJØ 4.1 Beskrivelse av boreoperasjonene Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier for boring av hovedbrønn med pilothull, og dersom hydrokarboner påvises, potensielt sidesteg, kjerneprøver og brønntesting. Det er planlagt å permanent plugge brønnen før den forlates. Planlagt borestart er 3. august 2017. Brønnen planlegges boret i følgende sekvens: Bore 26" seksjonen til 230 m MD. Bore 9 7/8" pilothull til 1105 m MD. Bore 17 1/2" seksjonen til 1105 m MD. Sette 13 3/8" x 22" lederør/foringsrør til 1100 m MD. Bore 8 1/2" seksjon til 2335 m MD (Delta) Permanent plugging av Delta brønnbane Bore 12 1/4" seksjon til 2750 m MD Sette 9 5/8" foringsrør til 2740 m MD Bore 8 1/2" seksjon til til 4280 m MD (Nordfjellet) Permanent plugging av Nordfjellet brønnbane

Ved funn av hydrokarboner vil følgende seksjon bores i tillegg: Et teknisk sidesteg vil bli boret fra 100 m over reservoar for kjernetaking og datainnsamling. En brønntest vil også bli vurdert. Sidesteget vil i såfall blir foret med 7" foringsrør. Etter boring av 8 ½ " seksjonen til TD vil brønnen bli vurdert veiet opp til tyngre borevæske. Det forventes at selve boreoperasjonene med tillegg av potensielt sidesteg og brønntest vil kreve inntil 90 dager operasjonstid. Figur 3: Skjematisk oversikt over brønnen Delta mål.

Figur 4: Skjematisk oversikt over brønnen Nordfjellet mål. 4.2 Sammendrag av omsøkte utslipp til sjø For boring av Nordfjellet vil utslipp til sjø bestå av: Bore- og brønnkjemikalier (vannbasert borevæske- og sementeringskjemikalier) Riggkjemikalier (riggvaskemiddel, gjengefett, jekkefett, BOP væske) Kjemikalier relatert til potensiell brønntest Andre utslipp (drenasjevann, borekaks, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall) Riggen drives med kjemikalier i grønn, gul, rød og svart kategori. Kjemikalier i svart kategori benyttes i lukkede systemer og vil ikke gå til utslipp. De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert ut fra tekniske kriterier og HMSegenskaper. Kjemikaliene som er planlagt sluppet ut i forbindelse med boreoperasjonen er vurdert å ha miljømessig akseptable egenskaper i grønn eller gul kategori. Det er planlagt utslipp av 1 kg rødt stoff i forbindelse med rensning og behandling av oljeholdig sloppvann.

Totalt omsøkt forbruk og utslipp av røde og gule kjemikalier er vist i Tabell 1 under. Oppsummering av kjemikalier per bruksområde for alle fargekategorier er presentert i Tabell 2 under. Tabell 1: Totaloppsummering av forbruk og utslipp i rød og gul kategori per bruksområde Rødt Stoff Bruksområde Maksimalt forbruk (kg) Maksimalt utslipp (kg) Vannbasert borevæske 0 0 Oljebasert borevæske 14 508 0 Hjelpekjemikalier 11 1.1 Sementering 0 0 Brønntest 0 0 Totalt 14 519 1 Gult stoff Bruksområde Maksimalt forbruk (kg) Maksimalt utslipp (kg) Vannbasert borevæske 15 000 15 000 Oljebasert borevæske 671 680 0 Hjelpekjemikalier 17 279 7 940 Sementering 27 420 9 611 Brønntest 49 757 0 Totalt 781 136 32 551 Gul subkategori Gul Y1 Gul Y2 Bruksområde Maksimalt forbruk (kg) Maksimalt utslipp (kg) Maksimalt forbruk (kg) Maksimalt utslipp (kg) Vannbasert borevæske 0 0 0 0 Oljebasert borevæske 0 0 30 319 0 Hjelpekjemikalier 1 101 51 104 104 Sementering 687 277 1 034 130 Brønntest 9 513 0 4 0 Totalt 11 300 327 31 460 233 Tabell 2: Oppsummering av forbruk og utslipp per bruksområde og fargekategori Bruksområde Forbruk GULT stoff [kg] Utslipp GULT stoff [kg] Forbruk GUL Y1 Utslipp GUL Y1 Forbruk GUL Y2 stoff [kg] stoff [kg] stoff [kg] Utslipp GUL Y2 stoff [kg] Forbruk RØDE Utslipp RØDT kjemikalier [kg] stoff [kg] Forbruk SVARTE kjemikalier [kg] Utslipp SVART Forbruk GRØNNE Utslipp GRØNT stoff [kg] kjemikalier [kg] stoff [kg] Vannbasert borevæske 15 000 15 000 0 0 0 0 0 0 0 0 334 500 334 500 Oljebasert borevæske 671 680 0 0 0 30 319 0 14 508 0 0 0 1 105 268 0 Hjelpekjemikalier 17 279 7 940 1 101 51 104 104 11 1 0 0 7 936 3 657 Sementering 27 420 9 611 687 277 1 034 130 0 0 0 0 2 064 345 384 914 Brønntest 49 757 0 9 513 0 4 0 0 0 0 0 394 513 87 000 TOTALT 781 136 32 551 11 300 327 31 460 233 14 519 1.1 0.0 0 3 906 563 810 071 4.3 Bore- og brønnkjemikalier 4.3.1 Borevæskeprogram Nordfjellet er planlagt boret med bruk av sjøvann og bentonittpiller for topphullseksjonen, og pilothull. Deretter installeres BOP og det brukes oljebasert borevæske av typen EMS-4600 i resterende seksjoner. Begrunnelsen for dette er å gi lavere risiko for hullproblemer. Den oljebaserte borevæsken sikrer hullstabilitet og inhibering av leire. Dette er også grunnen til at det røde kjemikaliet Versatrol M vil benyttes i borevæsken for å sikre filtertapsegenskapene. 4.3.2 Forbruk og utslipp av borevæske Topphullsseksjonen og pilothullet blir boret uten stigerør. Utslipp av vann og bentonittpiller, tilsatt grønne borevæskekjemikalier, samt kaks vil foregå på havbunnen i et begrenset geografisk område.

Oljebasert borevæske vil gå i retur til riggen og gjenbrukes om mulig i neste seksjon/brønn eller eventuelt sendes til land for videre behandling. Informasjon om forbruk og utslipp av borevæske er basert på beregninger av teoretiske volumer og erfaringsdata fra tidligere brønner. I beregningene tas det hensyn til at mengden borevæske blir større enn teoretisk beregnet, på grunn av forhold som: Borevæske tapes til formasjonen Vedheng på utboret kaks Slop med rester av borevæske etter sementjobber Utvasking av borehull Annet poretrykk i formasjonen enn prognosert Rester igjen etter lasting til/fra båt og fra lagringstanker på rigg. Det er planlagt for utslipp av 350 tonn vannbasert borevæske, 335 tonn i grønn kategori og 15 tonn i gul kategori. Det er planlagt med bruk av 1 792 tonn oljebasert borevæske, hvorav 62 % er i grønn kategori, 37 % i gul kategori og 1 % i rød kategori. Oversikt over planlagt forbruk og utslipp av vannbasertborevæske og forbruk av oljebasert borevæskekjemikalier med tilhørende miljøklassifisering er vist i Tabell 11 og Tabell 12 i vedlegg. 4.4 Sementeringskjemikalier Etter hver sementjobb spyles rørlinjer og sementutstyr, og vaskevannet med sementrester vil gå til utslipp. Estimert volum er 300 liter vaskevann per sementjobb. Doseringsutstyr installert på Maersk Interceptor gjør at overskudd av sementblanding minimaliseres og dermed reduserer innholdet av sementkjemikalier i vaskevannet som går til utslipp. Før sementering tilsettes en skillevæske (spacer) som gjør at borevæske og sement ikke blandes. Det planlegges for følgende sementjobber for Nordfjellet: Sementere 22 x 13 3/8" fôringsrør Permanent plugging av Delta brønnbane Sementere 12 ¼" seksjon Permanent plugging av brønnen. Dersom det blir funn vil følgende operasjoner potensielt kunne gjøres i tillegg: Teknisk sidesteg: Plugge reservoar Sementere 7" foringsrør På grunn av forventet utvasking i forbindelse med boring av topphullseksjonene, beregnes følgende mengder overskudd på forbruk av sement for sementering: Sementering av fóringsrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum P&A: 50 % av teoretisk volum ved "åpent hull" plugger og 20 % for sementplugger i fóringsrør (hovedløp og sidesteg)

Estimert mengde forbruk av sementkjemikalier er 2 095 tonn og utslipp er 395 tonn. 97 % av utslippene er grønne kjemikalier. Øvrige kjemikalier er i gul kategori. Tabell 13 i vedlegg viser oversikten over planlagt forbruk og utslipp av sementkjemikalier med tilhørende miljøkategori. 4.5 Brønntestkjemikalier Dersom det skulle bli funn på Nordfjellet kan det bli aktuelt å gjennomføre en brønntest med avbrenning av brønnstrøm. Ved eventuell brønntest vil det bli kjørt og sementert x 7" foringsrør. 4.5.1 Begrunnelse av behov for brønntest Formålet med brønnen er å undersøke hydrokarbonpotensialet i flere forventede sandsteinsformasjoner i midtre Jura alder. Per i dag foreligger kun estimater på reservoaregenskaper, basert på seismiske undersøkelser, nærliggende brønner og antatt liknende reservoar. Det er ikke mulig å kartlegge tykkelsen av de prognoserte reservoarene basert på seismiske data. Dette fører til et betydelig spenn i volumanslagene for prospektet. De prognoserte reservoarene er gjennomsatt av små og mellomstore forkastninger. Slike forkastninger kan sette begrensninger for kommunikasjon i reservoarene. Dersom sandene er av god nok kvalitet, men oppstykket, slik at det ikke er kommunikasjon utover i reservoaret, vil en produksjonsbrønn kun produsere ut en liten lomme av hydrokarboner, mens det store kommersielle volumet vil ligge låst i en rekke mindre lommer. Grunnet usikkerhet knyttet til forkastningenes betydning for fluidstrømning kan det være nødvendig å foreta en produksjonstest ved et funn (Drill Stem Test). Dette er den eneste måten hvor det kan avgjøres om eventuelle produksjonsbrønner vil kunne levere kommersielt tilstrekkelige produksjonsrater, samt finne ut om reservoaret har tilstrekkelig med kommunikasjon. I senere år har det i mange brønner blitt kjørt såkalte mini-dst'er på kabel. Fordelen med slike tester er minimalt med utslipp og lite brenning av hydrokarboner på dekk. Imidlertid vil en slik mini-dst kun kartlegge en relativt begrenset del av området rundt brønnen (radius på 30-50 m), mens en fullskala DST vil kunne kartlegge flere 100 m inn i reservoaret, avhengig av reservoarkvaliteten. 4.5.2 Vasketog/brønnopprensingskjemikalier Dersom brønntest gjennomføres vil man for å sikre renest mulig brønn før kjøring av testestreng, føre et skrapeverktøy ned. Dette sørger for at 7" forlengelsesrør er fri for sement og lignende. Deretter pumpes det ned et vasketog for å rense hullet tilstrekkelig. I dette vasketoget vil det bli benyttet følgende kjemikalier: Biosid (gul kategori) Oksygenfjerner (gul kategori) Viskositetsgiver/-hemmer (grønn kategori) ph kontroll (grønn kategori) Korrosjonshemmer (gul kategori

Brønnrensende kjemikalie (gul kategori) Vasketoget vil gå i retur til riggen og videre til land for destruksjon. Før kjøring av testestreng vil brønnvolumet som består av oljebasert borevæske og rester av vasketoget bli fortrengt til en saltoppløsning (natriumklorid). Etter brønntesten vil brønnvolumet bli fortrengt tilbake til oljebasert borevæske, og saltoppløsningen vil gå i retur til riggen. En del av blandingen (mellomfase mellom spacer og brine) vil gå som slop og sendes til land for destruksjon om ikke rensegraden på riggen oppnås. Det er estimert et utslipp av mellomfase på 20 %. 4.5.3 Testkjemikalier For å skape undertrykk i testestrengen i forhold til reservoartrykket før perforering, pumpes baseolje (gul kategori) inn i testestrengen og fortrenger saltoppløsningen som er i strengen. Baseolje vil bli forbrent sammen med brønnstrømmen. Baseolje som ikke blir forbrent vil bli sendt til land for destruksjon. Til brønnstrømmen kan det bli aktuelt å tilsette kjemikalier for å unngå prosessproblemer. Dersom den produserte oljen blir vanskelig å håndtere i testanlegget vil skumdemper, emulsjonsbryter og/eller vokshemmer bli benyttet. Under brønntesten kan monoetylenglykol (MEG) bli injisert som hydratinhibitor. MEG vil bli injisert kontinuerlig, direkte i brønnstrømmen og vil bli samlet opp i en tank på riggen for ilandføring, eller gå sammen med brønnstrømmen til forbrenning. MEG vil også bli blandet med vann i forholdet 50/50 under trykktesting i forbindelse med klargjøring av testeutstyr og testestreng, dette for å redusere faren for hydratdannelse under selve brønntesten. Estimert mengde til forbrenning er 10 % av forbruket. Ved hydratdannelse kan det bli aktuelt å tilsette metanol. Den totale mengden metanol som forbrukes vil gå sammen med brønnstrømmen til forbrenning. Ved oppstart av brønnstrømming går produsert væske gjennom en separator i testanlegget og blir deretter samlet opp i en tank. Den delen av væsken som er brennbar (hydrokarboner) brennes og den delen som består av en væskeblanding som ikke kan brennes samles opp og sendes til land for destruksjon. Væsken som ikke brennes er typisk blanding mellom reservoarvæske og saltvannsoppløsning. Totalt er det estimert med et forbruk av 444 tonn og utslipp av 87 tonn brønntestekjemikalier. Estimert mengde forbruk og utslipp av kjemikalier for brønnopprensing og test er vist i Tabell 15 i vedlegg. 4.6 Riggkjemikalier Forbruk av riggkjemikalier omfatter følgende: Riggvaskemiddel BOP-væske Gjengefett (borestreng og fóringsrør) Jekkefett Skiddefett Kjemikalier i lukket system

I tillegg omtales brannskum i dette kapitlet. Totalt er det planlagt med utslipp av 12 tonn riggkjemikalier. Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp er vist i Tabell 14 i vedlegg. 4.6.1 Riggvaskemiddel For grovvask av dekk, gulvflater, olje- og fettholdig utstyr benyttes kjemikaliet Masava Max (gul Y1). Rengjøringskjemikalier er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Estimert forbruk er ca. 1000 liter per måned, men forbruket kan variere mye avhengig av aktiviteten ombord. Vaskevannet samles opp i lukket dren og renses før det går til utslipp. Utslipp til sjø er satt til lik forbruket. 4.6.2 BOP væske Erifon CLS 40 (gul Y2) brukes ved aktivering av ventiler og systemer på BOP/sikkerhetsventil. Væsken inneholder både frostvæske og smøremiddel, så ytterligere tilsetting av frostvæske er ikke nødvendig og blir ikke omsøkt. Hovedsystemet testes i henhold til NORSOK standard D-010. Siden Maersk Interceptor er en oppjekkbar rigg er BOP installert på mellomdekket og BOP-en funksjonstestes ukentlig, trykktestes hver 14 dag og testes halvårlig til maksimalt arbeidstrykk. 4.6.3 Gjengefett Gjengefett benyttes ved sammenkoblinger av borestreng og fóringsrør for å beskytte gjengene. Valg av gjengefett er basert på tekniske egenskaper, helsemessige aspekter og miljøfare. 13 3/8" og 9 5/8" fóringsrør er forhåndsbehandlet med gjengefett (Jet-Lube Seal- Guard ECF) på land. Ved behov vil fóringsrørene bli ettersmurt med Jet-Lube Seal-Guard ECF. 20" og 7" foringsrør vil bli smurt med Jet-Lube Seal-Guard ECF på riggen. Borestreng vil bli smurt med Jet Lube NCS-30ECF. Forbruket av gjengefett varierer med omfang av operasjonene. Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet bli sluppet ut til sjø sammen med borekaks. Utfra bransjestandard er utslipp til sjø av gjengefett estimert til 10 % av forbruket. Alle gjengefett som brukes er i gul kategori. Jet Lube NCS-30ECF har gul Y1 sub-kategori. 4.6.4 Jekkefett Ved adkomst og avgang på lokasjon brukes jekkefettet Jet-Lube Jacking Grease ECF (gul kategori) til opp- og nedjekking av Maersk Interceptor. Forbruket avhenger av om det må gjøres flere jekkeforsøk. Behov for flere forsøk kan være et resultat av værforholdene, eventuelt om borelokasjon må flyttes ved påtreff av grunn gass. Estimert forbruk på ca. 1 tonn for hver opp-/nedjekkingsoperasjon. Noe av jekkefettet vil fordampe og ikke gå til utslipp til sjø. I søknaden er utslippet satt lik forbruket da det ikke finnes gode estimater på hvor mye som fordamper under jekkeoperasjonen.

4.6.5 Skiddefett Skiddefett brukes ved sideveis forskyvning av boret årn for smøring av skiddebommer. Forbruk av skiddefett vil ikke gå til utslipp. På M aersk Interceptor brukes Lubcon Grizzlygrease BIO 1-1000 (gul Y1 kategori) som skid defett. 4.6.6 Slopbehandlingskjemikalier Det vil bli benyttet 4 kjemikalier for slopbehandli ng. Mesteparten av kjemikaliene felles ut og blir sendt til land i skipper sammen med avfallet. Forbruket varierer med hvor mye slop som blir prosessert, som her er satt til 500 m 3 per måned. Erfaringsmessig viser det seg at det benyttes omtrent 5 l/m 3 av TC Surf (gul kategori), 3 kg/m 3 av EMR-962 (gul kategori), og 0,2 l/m 3 av WT-1099 (rød kategori). WT-1099 er i februar 2016 kommet i oppdatert versjon og går fra gul Y2 til rød kategori. Det benyttes også noe Lime (grønn kategori) ved behov for ph-justering. Rensing og utslipp av oljeholdig vann er nærmere be skrevet i kapittel 4.8.1. 4.6.7 Kjemikalier i lukket system Med referanse til aktivitetsforskriften 62 Økotoksikologisk testing av kjemikalier skal det foreligge HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk på over 3 000 kg per innretning per år, inkludert første påfylling (syst emvolum). Det er gjort en vurdering av riggens kjemikalier som dette kravet omfatter. Det er identifisert 4 systemer på Maersk Intercepto r med et årlig forbruk på over 3 000 kg. For operasjonen på Nordfjellet vil forbruket bli re gistrert og rapportert i årsrapporten. Forbruk av kjemikalier i lukket system er styrt av ulike behov og kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene: Utskifting i henhold til et påkrevd intervall (ekse mpelvis utstyrspesifikke krav) Utskifting i henhold til målinger (oljeanalyser) Forebyggende vedlikehold Kritisk vedlikehold Kjemikalieproduktene som benyttes i de lukkede syst emene vil under normale omstendigheter ikke slippes ut. Avhending av disse produktene ved utskiftning gjøres i henhold til plan for avfallshåndtering og de spesif ikke kravene som er gitt for avfallsbehandling. Tabell 3 viser estimert forbruk av hydraulikkoljer i svart kategori. I tillegg brukes det en svart hydraulikkolje i ROV som beskre vet i kapittel 4.8.6. Tabell 3: Svarte hydraulikkoljer i lukket system. Lukkede System Forbruk totalt (kg) Forbruk svart stoff (kg) Forbruk rødt stoff (kg) Shell Tellus S2 V 32 2 232 134 2 098 Shell Tellus S2 V 46 279 29.4 249.6 System Hydraulikkolje boredekk Svart Hydraulikkolje kraner Svart

4.6.8 Kjemikalier i brannvannsystemer Kjemikalier i brannvannssystem er ikke søknadspliktige (ref. aktivitetsforskriften 62), men det er krav til HOCNF. Maersk Interceptor bruker Re-healing Foam RF1 1 % (rød kategori) brannskum på helidekk. På resten av riggen brukes det kun vann. Forbruket er lavt, da riggen tester systemet med brannskum normalt kun én gang i året. Ved testing tas det prøve fra aktivt skum og fra tanken. Forbruk av brannskum er estimert til 25 liter per år. 4.7 Beredskapskjemikalier 4.7.1 Riggrelaterte beredskapskjemikalier Havbunnen i området består for det meste av fin sand med relativt harde lag under. Ved plassering av riggen på havbunnen kan det derfor ikke utelukkes at nødvendig penetrasjon ikke oppnås slik at riggen skal bli stående med nødvendig stabilitet. Dersom dette skulle inntreffe, vil barytt av sikkerhetsmessige grunner kunne bli injisert i riggens beinstruktur for å fortrenge vannet og oppnå nødvendig stabilitet. Volumet er estimert til maksimalt 350 m 3 barytt for alle tre riggbeina. Barytt (barite) er et grønt kjemikalie og inngår i overnevnte sammenheng blant beredskapskjemikaliene. Når fundamentet fjernes, vil barytten bli liggende igjen på havbunnen. 4.7.2 Borerelaterte beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige årsaker kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse i borevæsken, ved sementering og dersom det oppstår uventede situasjoner/spesielle problemer (ref. aktivitetsforskriften 67). Slike situasjoner kan eksempelvis være ved fastsetting av borestreng, tap av sirkulasjon under boring eller ødelagte gjenger på borestreng eller foringsrør. Det er ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier. Beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent i henhold til interne krav og HOCNF er tilgjengelig i NEMS Chemicals. En oversikt over beredskapskjemikalier og bruksområde er vist i vedlegg 12.2 4.8 Andre forbruk og utslipp 4.8.1 Rensing og utslipp av oljeholdig vann Maersk Interceptor er delt inn i prosessområder og rene områder. Prosessområdene er fysisk adskilt med spillkanter. Drenasje fra prosessområdene (områder med utstyr som kan lekke olje/kjemikalier) går til lukket avløp til oppsamlingstank og videre til Enviro Unit (renseanlegg). Dersom drenasjevann fra prosessområdene ikke lar seg rense tilstrekkelig, vil det bli sendt til land til mottak for behandling av oljeholdig avfall.

Drenering fra maskinrom og helifuelanlegg skjer gjennom et lukket system til oppsamlingstank. Regnvann og vaskevann tas opp ved bruk av vakuumsuger og samles opp under dekk til oppsamlingstank og videre til en olje/vann-separator for rensing. I områder definert som rene blir det ikke lagret kjemikalier eller normalt utført prosesser som kan medføre utslipp. Vann fra rene områdene vil også samles opp og renses før det går til utslipp. 4.8.2 Enviro Unit Maersk Interceptor har installert en renseenhet for olje-vannseparasjon (Enviro Unit) levert av MI Swaco. Anlegget står på hoveddekk og blir operert av MI Swaco personell og består av 3 ulike moduler for rensing av oljeholdig vann. Rensingen skjer gjennom en tredelt prosess som består av grovutskilling, flokkulering og filtrering. Avhengig av type slop som genereres tilpasses behandlingen med kjemisk emulsjonsbryting og flokkulering, sedimentering og eventuelt filtrering. Renseenheten separerer vann fra oljen ved hjelp av kjemikalier, deretter går det oljeholdige avfallet gjennom en filterenhet for ytterligere fjerning av hydrokarboner. Hydrokarboninnholdet blir målt før væsken blir sluppet til sjø. Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje per liter vann (aktivitetsforskriften 60). På Maersk Interceptor vil det gjennomføres manuelle målinger av hver batch før det slippes ut til sjø. Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegrad på riggen, vil spillvann bli fraktet til godkjent mottaksanlegg på land for videre behandling. 4.8.3 Olje/vann-separator Maersk Interceptor er utstyrt med en olje/vann-separator som brukes til å rense vann som blir samlet opp under dekk (bla. fra maskinrom). Her separeres oljen fra vannet ved hjelp av en sentrifuge, hvor vann med et oljeinnhold under 15 mg/l går til utslipp til sjø iht IMO-krav. Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegrad på riggen, sendes det til tank for oljeholdig avfall og videre til land. 4.8.4 Utboret kaks Borekaks generert ved boring av Nordfjellet vil før stigerøret blir installert bli sluppet til sjø ved havbunnen. Etter at brønnhode og BOP installeres vil kakset gå i retur til riggen, for deretter å bli sendt til land i trykktanker (ISO-tanker). Fra topphullseksjonene og pilothull vil borekaks med vedheng av vannbasert borevæske bli sluppet til sjø på havbunnen. Utslipp av kaks er beregnet til ca. 180 m 3. For de resterende seksjonene som bores med stigerør og oljebasert borevæske, vil borekaks gå i retur til riggen og deretter sendt til land for videre behandling. Totale mengder kaks generert er beregnet til ca. 480 m 3. 4.8.5 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Riggen har kapasitet til 150 personer. Vann fra sanitæranlegg vil bli renset og UV-behandlet før det blir sluppet til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet til sjø.

4.8.6 ROV-kjemikalier Fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) er planlagt beny ttet ved forberedelser før oppstart av boringen, under boreoperasjonen og når riggen skal forlate lokasjonen. Den brukes jevnlig under hele boreoperasjonen for observering av endri nger. ROV-en benyttes spesielt ved hamring av lederør og boring av pilothull gjennom g runn gass sone. ROV-en benytter Shell Tellus S2 V 22 hydraulikkolje. Oljen er i svart kategori, men går i lukket system og vil under normale omstendigheter i kke gå til utslipp. Forbruket er anslått å være ca. 120 liter hydraulikkolje per år og systeme t har et volum på ca. 20 liter. Kjemikaliet omfattes ikke av aktivitetsforskriften 62 og blir ikke omsøkt. 5 UTSLIPP TIL LUFT Utslipp til luft i forbindelse med boringen av Nord fjellet vil omfatte avgasser fra kraftgenerering av dieseldrevne motorer om bord, sa mt forbrenning av hydrokarboner ved eventuell brønntesting. Total operasjonstid er beregnetil inntil 90 dager, inkludert tilleggstid for sidesteg, brønntest, operasjonelle forsinkelser, nedetid, og venting på vær. Det er benyttet Norsk olje og gass sine standardfak torer for å estimere utslipp til luft, unntatt for NOX fra kraftgenerering der det benyttes motorspesifi ke målte utslippsfaktorer. Tabell 4: Utslipp til luft fra kraftgenerering og b rønntesting Aktivitet CO 2 (tonn) NO X (tonn) nmvoc (tonn) CH 4 (tonn) SO X (tonn) PAH (tonn) PCB (tonn) Kraftgenerering 6 806 78.6 10.7 0.0 2.1 0.0 0.0 Brønntesting 7 607 13.2 6.8 0.1 0.1 0.02 0.000 Sum 14 413 91.8 17.6 0.1 2.2 0.02 0.000 5.1 Utslipp til luft ved kraftgenerering Maersk Interceptor er utstyrt med 4 dieselmotorer a v typen Wartsila 9L26. Disse fungerer også som nødgeneratorer. Riggen har et estimert die selforbruk på 18 m 3 /døgn(ca. 15 tonn/døgn). Tetthet til diesel er satt til 0,855 to nn/m 3, og den diesel som leveres til riggen vil ha et lavt svovelinnhold (0,1%). Det er beregnet e t dieselforbruk på inntil 2147 tonn diesel. Utslipp til luft er vist i Tabell 4 over. Det er gjennomføring målinger av riggens utslipp av NOX. i 2016. Dieselmotorene som er installert på riggen er av lav NOX-teknologi og oppfyller IMO Tier II kravene. Spesif ikke NOX-utslipp på riggen er målt til 0.03661 kg NOX/kg brensel.

5.2 Utslipp til luft fra brønntesting Dersom det blir funnet hydrokarboner vil det bli vurdert foretatt en brønntest. Det vil blir benyttet brennerteknologi som maksimaliserer forbrenning og minimaliserer uforbrent nedfall. Estimert forbrent mengde er inntil 464 000 Sm 3 naturgass og 2 330 Sm 3 olje. I forbindelse med testen vil det bli forbrent inntil 75 m 3 baseolje og inntil 17 m 3 diesel til drift av anlegget. Disse volumene er inkludert i utslippsestimatene i Tabell 4. Norsk olje og gass anbefaler at det beregnes et nedfall på 0,05 % av total mengde olje forbrent. For denne brønntesten vil det tilsvare et nedfall av olje på ca. 1.2 m 3. Utslippsfaktorer anbefalt fra Norsk olje og gass er benyttet for utregning av avgasser i forbindelse med brønntest. 6 AVFALLSHÅNDTERING Avfallshierarkiet vil bli fulgt, i prioritert rekkefølge blir reduksjon av avfallsmengde, gjenbruk, resirkulering, energigjenvinning og deponering strategien. Et system for avfallsbehandling er allerede implementert slik at maksimal gjenbruk og gjenvinning oppnås. Dette oppnås ved god planlegning av arbeidet ombord, ved reduksjon av innpakningsmateriale, ved god planlegging av kjemikaliebruk og ved å returnere overflødig materiale/kjemikalier til leverandøren. Maersk Drilling har et påkrevd HMS-kurs som alle som skal jobbe på Maersk sine rigger skal gjennomgå og bestå før de får jobbe på riggene. Kurset har 2 års gyldighet og inneholder elementer som omhandler avfallssortering og kjemikaliehåndtering. Riggen sitt system for avfallshåndtering og avfallssortering vil være i overensstemmelse med retningslinjene utgitt av Norsk olje og gass, som regnes som bransjestandard. For næringsavfall er det tilrettelagt for kildesortering ved utplassering av forskjellige containere ombord. ASCO er ansvarlig for logistikk og basetjenester som innebære håndtering av avfall fra offshore til land. SAR er underleverandør til ASCO på land og står for mottak og håndteringen av avfallet. Avfall fra byssa og generelt industrielt avfall vil bli sendt til et godkjent fyllplass. Farlig avfall vil bli levert etter gjeldende regler til godkjent mottak. Deklarering av farlig avfall skjer i henhold til avfallsforskriftens kapittel 11. 7 MILJØVURDERING AV PLANLAGTE UTSLIPP I henhold til aktivitetsforskriften 64 er det utført en miljøvurdering av alle kjemikalier som skal brukes og/eller slippes ut, og det er gjort miljøvurderinger av alle planlagte utslipp. De største effektene kan forventes i nærområdet og representerer et begrenset areal. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på å redusere skadelige utslipp og

tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Aker BP at aktiviteten kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser på borestedet og havområdet for øvrig. 7.1 Borevæske og kaks Ved boring av pilothull og topphullseksjonene vil sjøvann/bentonitt og borekaks slippes ved på havbunnen. Ved utslipp vil borekaks og annet tungt materiale spres og fordeles lokalt i området rundt borestedet avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og strømretning, og vil sedimentere raskt. Sedimentering av borekaks på havbunnen vil kun ha påvirkning på bunnfaunaen i et begrenset område nær brønnen, i en begrenset periode. Erfaringer fra tilsvarende utslipp ved boring med vannbasert borevæske har vist at det kun vil være en kortvarig og begrenset effekt på plankton og bunndyr, hvilket er bekreftet av de regionale havbunnsundersøkelsene som er gjennomført på sokkelen. Alle kjemikaliene i utslippet fra boring av topphullseksjonene er i kategorien grønn og gul og er vurdert å ikke ha negative effekter på miljøet. De dypere seksjonene bores med oljebasert borevæske, og hverken borevæske eller borekaks er planlagt å gå til utslipp. Den oljebaserte borevæsken inneholder et kjemikalie i rød kategori (Versatrol M) som fungerer som filtertapskontroll. Produktet er ikke ansett som giftig for fisk. Det er ikke tilgjengelige erstatningsprodukter for Versatrol M. Det brukes i tillegg to kjemikalier med gul Y2-kategori. Begge er forventet nedbrutt til ikke-miljøfarlige komponenter. 7.2 Sementeringskjemikalier Alle sementkjemikalier som er planlagt benyttet er kategorisert som grønne eller gule. Utslipp av sementeringskjemikalier vil forekomme ved utslipp av overskuddsement på sjøbunn fra foringsrør og lederør, samt fra noe vasking av sementutstyr. I oljebaserte seksjoner vil det ikke forekomme utslipp. Størsteparten av utslippet vil være til sjøbunn. Utslippet av sement med tilsetninger vil stivne langs bunnen rundt brønnhullet. Dette vil føre til en fysisk påvirkning av bunnforholdene, men herdet sement vil ikke ha toksiske effekter på bunnlevende organismer. Størsteparten av sementeringskjemikaliene er polymerer, som i liten grad vil kunne tas opp av biologiske organismer. Sementeringskjemikaliene som slippes ut fra riggen som følge av rengjøring av sementenheten, vil synke til bunn. Grunnet det store dypet kan det forventes at disse spres over relativt store områder og ikke vil påvirke bunnlevende organismer i nevneverdig grad. Konsekvensene av et slikt utslipp vil være neglisjerbare. Sementeringskjemikaliene vil slippes ut i flytende form, før det rekker å herde i ledningene. Vannløselige fraksjoner i sementblandingen vil da lekke ut til omliggende vannmasser og raskt fortynnes av omkringliggende vann. Områder hvor det i en kort periode kan forekomme påvirkning av marine organismer vil være svært begrenset. Det er to produkter med Y1-kategori og et produkter med Y2-kategori. Produktet med Y2-kategori er forventet nedbrutt til ikkemiljøfarlige komponenter mens produkter med Y1-kategori er forventet å bli fullstendig nedbrutt.

7.3 Riggspesifikke kjemikalier Det benyttes et vannbasert gult riggvaskemiddel på Maersk Interceptor. Alt vaskevann samles opp i lukket dren og vil bli renset før det går til utslipp. Mengden estimert til utslipp er lav og vil fordele seg i vannsøylen. Utslippet vil ha minimal miljøpåvirkning. Komponentene i jekke- og gjengefett vil brytes ned over tid og er miljømessig akseptable i henhold til kriterier i aktivitetsforskriften. Noe av jekkefettet vil fordampe, mens gjengefett som følger med ved boring av topphullene vil ha mindre mengder fettfraksjoner som løses opp i sjøvann. Utslippet av jekke- og gjengefett er vurdert å ha minimal negativ miljøpåvirkning. 7.4 Utslipp av renset slop Renset slopvann vil kun bli sluppet ut til sjø dersom oljeinnholdet er lavere enn 30 mg/l. Slopvannet kan inneholde mindre mengder slopbehandlingskjemikalier. Disse kjemikaliene tilsettes ved behov, når eksempelvis slopvannet inneholder lite løselige komponenter. De vannløselige komponentene vil kunne gå til utslipp, men mesteparten vil følge med avfallsfraksjonene fra sloprenseanlegget som bringes i land. Konsentrasjonen og mengden av olje og slopbehandlingskjemikalier i renset slop som går til utslipp vil være så lav at det ikke vil ha negativ påvirkning for organismer i vannsøylen. 8 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP 8.1 Krav om miljørisiko- og beredskapsanalyse Aker BP har gjennomført miljørisiko- og beredskapsanalyse for Langfjellet som også er vurdert gjeldende for Nordfjellet. [7]. Analysen er utført med basis i rammeforskriften 10 (forsvarlig virksomhet), 11 (prinsipper for risikoreduksjon), styringsforskriften 4 (risikoreduksjon), 5 (barrierer), 9 (akseptkriterier for storulykkerisiko og miljørisiko) og 17 (risiko- og beredskapsanalyser). I tillegg er det lagt til grunn veiledning fra Norsk olje og gass for miljørisiko- og beredskapsanalyser [11]. 8.2 Gjennomførte analyser For Nordfjellet er det gjennomført en utblåsningsstudie med risikovurdering av oljeutblåsning fra brønnen. Det er beregnet mulige utblåsningsrater og varigheter med tilhørende sannsynlighetsfordeling [6]. 8.3 Akseptkriterier Aker BP har etablert akseptkriterier for miljørisiko som samsvarer med etablert praksis blant operatørene på norsk sokkel. Prinsippet for etablering av akseptkriteriene er å sikre at sannsynligheten for en hendelse er så lav at hyppigheten av en hendelse i forhold til varigheten av miljøskadene skal være ubetydelig. Ubetydelig i denne sammenheng er satt til 5 %. Akseptkriteriene er spesifisert i forhold til regioner, med 5 felt innen regionen, 2 installasjoner per felt, og 10 operasjoner per installasjon per år.

8.4 Lokasjon og tidsperiode Den planlagte lokasjonen for letebrønnen på Nordfjellet er sentralt i Nordsjøen ca. 139 km vest av Bømlo. Brønnen ligger om lag 51 km nordøst for Alvheim og 48 km nordøst Heimdal. Vanndypet i området er om lag 121 m. Boringen er planlagt med oppstart tidligst august 2017 med en varighet på inntil 90 dager med eventuelt sidesteg og brønntest. 8.5 Egenskaper til oljen Viljeoljen er en parafinsk råolje med et middels høyt voksinnhold på 5.4 vektprosent. Egenvekten er 843 kg/sm 3. Viljeoljen danner stabile emulsjoner og kan ha relativt lang levetid på sjø etter et utslipp. Ved utslipp til sjø vil forvitringen være betydelig. Maksimalt vannopptak er inntil 75 % vann, og øker således betydelig i volum over tid ved utslipp til sjø. Råoljen egner seg godt for kjemisk dispergering opp til 2000 mpas. Ved 5 m/s vindhastighet nås grensen for redusert dispergerbarhet etter 12 timer. Grensen der råoljen ikke lenger er dispergerbar er ikke nådd innenfor tidsrammen forvitringsanalysen. [8]. 8.6 Definerte fare- og ulykkessituasjoner Basert på at det forventes funn på Nordfjellet er det, basert på data fra SINTEF Offshore Blowout Database 2014, vurdert at den totale utblåsningsfrekvensen er 1,49 x 10-4 for en gjennomsnittsbrønn (Lloyd s, 2015). Ved bruk av jack-up riggen Maersk Interceptor er det vurdert at det bare er relevant med utstrømming på boredekk, og ikke ved havbunnen. Dette skyldes at brønnhode og BOP er plassert på riggen. Dimensjonerende DFU er dermed en overflateutblåsning. Utblåsningsstudien for PL 442 Delta og Nordfjellet [6] konkluderer med en vektet utslippsrate fra et overflateutslipp fra Delta på 71 Sm 3 /døgn. For Nordfjellet sidesteg er vektet utslippsrate fra et overflateutslipp 1 197 Sm 3 /døgn og vektet varighet er i begge tilfeller 15.7 døgn. Lengste varighet er estimert til 75 døgn basert på tid for boring av avlastningsbrønn. Korteste drivtid til land i relevant boreperiode er 6.6 døgn i høstsesongen. I sommersesongen er drivtiden 10 døgn [7]. Tabell 5: Varighets-, rate-, og sannsynlighetsfordeling, overflateutblåsning, Delta [6].

Tabell 6: Varighets-, rate-, og sannsynlighetsfordeling, overflateutblåsning, Nordfjellet [6]. 8.7 Naturressurser i området Miljøforholdene i området er beskrevet i Miljørisikoanalysen [7]. I tillegg er dette beskrevet i Regional konsekvensutredning for Nordsjøen [4] og Forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak (St.meld. 37-2012-2013, ref. [9]. De viktigste ressursene med hensyn til miljørisiko er sjøfugl på åpent hav (alkefugl), og det er disse ressursene som har vært dimensjonerende for beregning av miljørisiko. Sjøfugl vil være spredt over store områder, både ved kystene og på åpent hav. I området ved Langfjellet kan det i perioder oppholde seg mange alkefugler vinterstid, men fugl fra de aktuelle bestandene vil også være fordelt lenger sør i Nordsjøen, ved de britiske kyster og inn mot Skagerrak. I vårsesongen starter trekket mot hekkekoloniene. Det kan være betydelige forekomster av sjøpattedyr i området (sel og hval), men disse opptrer sporadisk og spredt i mindre grupper og de fleste er på beitevandring til områder lenger nord (sommerhalvåret). I vintersesongen er det langt mindre sjøpattedyr i åpent hav. Sjøpattedyr er også mindre sårbare for oljesøl enn sjøfugl. Miljørisikoanalysen viser at en overflateutblåsning ikke har potensiale til å skade gyteprodukter av torsk og sild. Vannsøylekonsentrasjon er beregnet å være over effektkonsentrasjon for fisk (100 ppb) i kun en enkelt 10 X 10 km grid celle i høst og vintersesongen og ingen i vår/sommer sesongen. Letebrønnen på Nordfjellet ligger også i god avstand fra Tobisfeltene i Nordsjøen og miljørisikoen for Tobis er lav. Det er tradisjonelt lite fiskerier i området. Det kan være fiskeri etter sild og sei, hovedsakelig i 3. kvartal. De største fiskefangstene i Nordsjøen tas langs vestskråningen av Norskerenna. Det er ikke observert sårbar bunnfauna slik som koraller eller svamp i området ved Nordfjellet. 8.8 Drift og spredning av olje Det er gjennomført oljedriftsberegninger for Langfjellet som også benyttes for Nordfjellet. Simuleringer er gjort med SINTEFs OSCAR modell. OSCAR er en tredimensjonal

oljedriftsmodell som beregner oljemengde på overflaten, på havbunn og strand og i vannsøylen. Beregningene er gjennomført for alle kombinasjoner av rater og varigheter, i alle måneder og sesonger av året. Influensområdene er relativt like i de fire sesongene (vinter, vår, sommer, høst), og strekker seg fra Sør-Norge og opp mot Trøndelagskysten. Influensområdet for sommersesongen er vist i Figur 5. Figur 5: Influensområde for overflateutslipp fra Langfjellet/Nordfjellet i sommer- og høstsesongen. Influensområdene viser sannsynligheten for ankomst av mer enn 1 tonn i 10x10 km ruter. 95-persentilen for strandet mengde emulsjon er 2 069 tonn for sommerperioden og 2659 tonn for høstsesongen, og 95-persentilen for korteste ankomsttid (drivtid) for respektive årstider er 10 døgn og 6.6 døgn. Oljedrift til NOFO eksempelområder som ligger i influensområdet for Langfjellet/Nordfjellet er beregnet. Dette er fremstilt i Tabell 7 under.

Tabell 7 Strandingsmengder (95-persentiler) og kort este drivtider til NOFO eksempelområder Eksempelområde Strandet emulsjon (tonn) Drivtid (døgn) Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter Frøya og Froan 21 78 151 117 38,0 23,4 16,7 20,1 Smøla 21 81 158 107 34,9 20,9 16,1 18,6 Sandøy 0 9 9 6 n/a 24,5 19,8 22,3 Vigra-Godøya 8 50 19 11 33,3 18,3 17,1 19,3 Runde 6 20 12 10 36,2 20,3 18,1 18,4 Stadtlandet 23 51 46 50 20,6 17,4 15,0 13,5 Sverslingsosen- Skorpa 33 46 51 42 16,3 16,0 12,9 11,2 Atløy-Værlandet 100 126 204 124 12,7 12,5 10,0 9,7 Ytre Sula 310 506 713 533 10,9 10,6 7,9 7,5 Onøy Øygarden 124 159 291 229 12,9 15,3 8,9 7,2 Austevoll 48 39 75 55 14,2 19,1 11,6 10,4 Bømlo 1 4 7 9 60,6 45,4 18,0 15,5 Utsira 20 22 24 32 17,6 26,2 15,5 15,2 Strandingsmengder er lave men det er relativt korte drivtider for noen av områdene. Størst strandingsmengder det i høstsesongen til Ytre Sul a med 713 tonn og 7.9 døgn drivtid. For sommersesongen strandingsmengden 506 tonn og dri vtiden 10.6 døgn til Ytre Sula. Lokaliseringen av NOFO eksempelområder er vist i Fi gur 6.

Figur 6: Utsnitt av NOFO eksempelområder. Oljedrift til disse områdene er lagt til grunn for å vurdere beredskapsbehov for barriere 3 og 4 i kystsonen. 8.9 Miljørisikoanalyse Miljørisikoen på Nordfjellet er høyest for sjøfugl i åpent hav. Høyest miljørisiko er for alkekonge om vinteren med 26% av akseptkriteriet for alvorlig miljøskade. Det høyeste risikonivået for kystnær sjøfugl er 9 % (havhest, sommer) for Moderat miljøskade. Det høyeste beregnede risikonivået for strandhabitat og marine pattedyr er henholdsvis 7 % (høst) og 4 % (høst og vinter) for Moderat miljøskade.

Figur 7: Miljørisiko i % av akseptkriteriene for alle VØK-kategorier (verdifulle økosystem komponenter) i alle sesonger. Disse resultatene viser at miljørisikoen for Nordfjellet er på et akseptabelt nivå, godt under akseptkriteriene. Dimensjonerende miljørisiko er pelagisk sjøfugl (alkekonge) med 26 % av akseptkriteriet for alvorlig miljøskade i vintersesongen. En oversikt over miljørisiko er vist i Tabell 8. Ut fra de beregninger og vurderinger som er gjort konkluderer Aker BP med at miljørisikoen er akseptabel for den planlagte brønnen på Nordfjellet.

Tabell 8: Oppsummert miljørisiko som % av akseptkriteriene for alle verdifulle økosystem komponenter (VØK), årstider og miljøskadekategorier.. Sesong VØK Mindre (< 1 år) Moderat (1-3 år) Betydelig (3-10 år) Alvorlig (> 10 år) Vår Sommer Høst Vinter Pelagisk sjøfugl 3,8 % 17,7 % 12,3 % 17,2 % Kystnær sjøfugl 1,7 % 6,9 % 1,9 % 0,2 % Marine pattedyr 0,2 % 1,0 % 0,0 % 0,0 % Strandhabitat 4,1 % 4,5 % 0,0 % 0,0 % Pelagisk sjøfugl 2,4 % 10,0 % 0,7 % 0,0 % Kystnær sjøfugl 1,7 % 8,5 % 4,4 % 0,7 % Marine pattedyr 0,5 % 2,1 % 0,2 % 0,2 % Strandhabitat 4,3 % 5,2 % 0,0 % 0,0 % Pelagisk sjøfugl 3,9 % 17,8 % 16,0 % 23,0 % Kystnær sjøfugl 0,0 % 0,0 % 0,2 % 0,7 % Marine pattedyr 0,9 % 3,7 % 2,0 % 0,8 % Strandhabitat 6,1 % 6,9 % 0,0 % 0,0 % Pelagisk sjøfugl 3,8 % 18,0 % 17,5 % 26,0 % Kystnær sjøfugl 1,0 % 3,8 % 0,0 % 0,0 % Marine pattedyr 0,9 % 3,8 % 1,9 % 1,4 % Strandhabitat 5,8 % 6,4 % 0,0 % 0,0 % 8.10 Anbefalt oljevernberedskap Beredskapsanalyse er gjennomført av DNV [7] basert på veiledning for miljørettede beredskapsanalyser fra Norsk olje og gass [10]. Det er benyttet Vilje råolje i beregningene. Vilje olje egner seg meget bra for mekanisk bekjempning med en viskositet av emulsjonen > 1000 cp fra en time og oppover etter utslipp, avhengig av vær. Samtidig går ikke viskositeten over det oppsamlingsbare i tidsperioden for forvitringsstudien [8]. Den primære bekjempelsesstrategien for Nordfjellet vil således være bruk av mekanisk utstyr. Vilje råolje har også et godt potensiale for kjemisk dispergering, spesielt i de første timene etter et utslipp, og ved lave vindhastigheter. Bruk av dispergeringsmidler er dermed vurdert å kunne være et egnet supplement til mekanisk utstyr. 8.10.1 Mekanisk bekjempelse Vektet utslippsrate er for Delta 71 Sm 3 /døgn og for Nordfjellet 1 197 Sm 3 /døgn ved overflateutblåsning i inntil 75 dager. Den sistnevnte raten og varigheten er benyttet som dimensjonerende utslippsrate for beregning av beredskapsbehovet. Som vist i Tabell 9 er det behov for 2 systemer i alle sesonger.

Tabell 9: Beregnet systembehov for letebrønn Nordfj ellet i PL442. Parameter Vår Sommer Høst Vinter Vektet utblåsningsrate (Sm3/d) 1197 1197 1197 1197 Fordampning etter 2 timer på sjø 19 % 24 % 21 % 18 % Nedblanding etter 2 timer på sjø 1 % 1 % 6 % 5 % Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm3/d) 958 898 874 922 Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) 26 % 38 % 30 % 30 % Viskositet etter 2 timer på sjø (cp) 1100 1300 840 1100 Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1a (Sm3/d) 1207 1239 1136 1198 Opptakskapasitet (Sm 3 /d) 2400 2400 2400 2400 Behov for NOFO-systemer i barriere 1a 1 1 1 1 Effektivitet av barriere 1a 50 % 64 % 43 % 34 % Olje ut av barriere 1a 603 619 568 599 Fordampning etter 12 t (%) 22 % 25 % 29 % 26 % Nedblanding etter 12 t (%) 1 % 2 % 17 % 17 % Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) 44 % 46 % 73 % 69 % Viskositet etter 12 timer på sjø (cp) 2800 2100 15000 15000 Olje inn i barriere 1b 585 607 460 461 Opptakskapasitet (Sm3/d) 2400 2400 2400 1900 Emulsjonsmengde til barriere 1b (Sm3/d) 691 656 658 641 Behov for NOFO-systemer i barriere 1b 1 1 1 1 Effektivitet av barriere 1a+1b 63 % 75 % 56 % 45 % Totalt behov barriere 1a og 1b 2 2 2 2 Systemene vil bli mobilisert fra i henhold til seil ingstid, frigivelsestid og evnt. mobiliseringstid. Det er antatt 14 knop seilingsfar t for OR-fartøy, 1 time utsettingstid og 6 timers frigivelsestid for områdefartøy. For slepefa rtøy er det inkludert en frigivelsestid på 2 timer. (Tabell 10). Tabell 10: Eksempel på mobilisering av 2 systemer t il Nordfjellet System Fartøy Frigivelsestid Transitt Utsetting lense Klar innen Responstid 1 2 OR Fartøy fra Sleipner/Utsira Nord OR Fartøy fra Sleipner/Utsira Sør 6 timer 6 timer 2 timer 3 timer 1 time 1 time 9 timer 10 timer Slepefartøy RS Haugesund Slepefartøy RS Egersund 2 timer 2 timer 7 timer 8 timer 1 time 1 time 10 timer 11 timer 10 timer 11 timer

8.10.2 Dispergeringsberedskap I tillegg til mekanisk bekjempelse vil bruk av dispergeringsmiddel kunne være et hensiktsmessig tiltak spesielt i perioden frem til råoljen er viskøs nok til mekanisk oppsamling. Det er en rekke områdeberedskapsfartøy på sokkelen som har utstyr for båtpåføring (sprederarmer i baugen) og dispergeringsmidler om bord. Områdeberedskapsfartøy for regionen er Esvagt Stavanger, (Sleipner/Utsira Nord, Statoil) som har 48 m 3 dispergeringsmiddel på kjøl. Forvitringsstudien gjennomført av Sintef [8] viser at Vilje oljen er godt dispergerbar, ved de fleste vindstyrker og temperaturer, men er spesielt egnet ved lave vindhastigheter (2-5 m/s). Vilje oljen kan dispergeres med dosering ned til 1:50 ved rolig sjø og ned til 1:200 ved høy sjø (brytende bølger). Det planlegges med dispergeringsmidler som alternativt/supplerende tiltak til mekanisk bekjempelse. 8.10.3 Beredskap i kystsonen Oljedriftsberegningene viser lave strandingsmengder på kysten og i NOFO eksempelområder. Ytre Sula har størst strandingsmengde uten effekt av beredskapstiltak med 713 m 3 oljeemulsjon i høstsesongen (95 persentil) med en korteste drivtid på 7,9 døgn. Da emulsjonsmengden kan komme spredt inn i området er vil Aker BP planlegge med mobilisering av to kystsystemer. NOFO disponerer 10 oljevernsystemer for kyst som er tilgjengelige innen 5 døgn. 8.10.4 Systemer for å oppdage utslipp System for deteksjon av utslipp vil være basert på visuell overvåking fra rigg, båter og helikoptre. Boreriggen har dobbelt sett med overvåkningssensorer på volumkontroll av borevæsken. Dette overvåkes kontinuerlig av to uavhengige personer. Dersom man har indikasjoner på avvik i volumkontrollen settes ROV på sjøen for å sjekke om det er lekkasjer. Når det gjelder en utblåsning vil den være enten gjennom borestreng, ringrom eller åpent hull. Et eventuelt brønnkontrollproblem vil være oppdaget lenge før oljen eventuelt kommer på sjøen gjennom riggens overvåkningssensorer (med back-up av boreslamloggingssystemene). Følgende hjelpemidler tilgjengelig: Satelittovervåkning NOFO vil varsle Aker BP om potensiell oljeutslipp OSD radar og IR kamera på standby båt Visuell observasjon fra riggen i dagslys Visuell observasjon fra stand-by båten i dagslys

Visuell observasjon fra forsyningsbåter Visuell observasjon fra helikoptertrafikk 9 MILJØFORBEDRENDE TILTAK Under planlegging av letebrønnen på Nordfjellet er det lagt vekt på risikoreduserende og utslippsreduserende tiltak. Aker BP vil spesielt tilstrebe å minimere miljøfarlige utslipp. Maersk Drilling sitt miljøstyringssystem er sertifisert i henhold til ISO 14001 standarden. Maersk Drilling har blant annet innført et felles system/database for oppfølging av kjemikaliebruk på sine rigger og for å samkjøre arbeidet med utfasing av prioriterte kjemikalier. Videre har Maersk i forbindelse med XLE-Jack-up nybyggene som omfatter blant annet Maersk Interceptor gjennomført en kartlegging av energibruk og energieffektivitet for å sikre energieffektive løsninger. Aker BP gjennomførte i 2015 en tett rigg verifikasjon [4] i forbindelse med inntak av riggen i våre operasjoner. Aksjoner fra verifikasjonen er fulgt opp og lukket før oppstart. 9.1 Kjemikalier og substitusjon Det kun planlagt brukt mindre mengder røde kjemikalier som hovedsakelig ikke vil gå til utslipp. Røde kjemikalier benyttes kun i mindre mengder i oljebasert borevæske som ikke går til utslipp. Videre er den vannbaserte borevæsken og sementeringskjemikaliene utelukkende bestående av grønne og gule kjemikalier. Maersk Interceptor har installert elektriske vinsjer i boretårn og på dekkene. Vinsjene avlaster de hydrauliske systemene, som igjen medfører redusert forbruk av hydraulikkolje. Det benyttes svart hydraulikkolje i lukkede systemer som ikke går til utslipp. Det er etablert utfasingsplaner for prioriterte kjemikalier som inngår i boreoperasjonene (Vedlegg 12.3) 9.2 Sement Sementenheten på Maersk Interceptor er utstyrt med "Liquid Additive Proportioning" system (LAP). I motsetning til ordinære sementenheter der miksevannet må forhåndsmikses, kan miksevannet her tilsettes direkte under operasjonen. Kjemikaliene blir tilsatt automatisk ved hjelp av et doseringssystem. LAP vil redusere forbruket av kjemikalier på grunn av mer nøyaktig dosering og det unngås utslipp av overflødig forhåndsmikset vann. 30" lederør skal ikke sementeres. Dette reduserer forbruket av sement og sementkjemikalier betydelig. Ubrukte sementkjemikalier og sement vil ikke gå til utslipp. 9.3 Slop/spillvann Det er installert renseanlegg for spillvann på Maersk Interceptor for å redusere transport av spillvann til land for behandling. Renset spillvann blir analysert for oljeinnhold før det går til utslipp. Dersom man ikke oppnår tilstrekkelig rensegrad ombord på riggen, vil spillvann bli sendt til land for videre behandling. Det er laget en egen prosedyre for styring av spillvann.

Riggen har ingen åpne dreneringspunkter. Det opereres to separate lukkede dreneringssystemer, fra dekksområder og fra boreområder. Alle områder på riggen har dryppkanter og dreneringspunkter med oppsamling. Brensel, baseolje og smøreoljetanker har dryppkanter som kan håndtere et fullt volum og har overføringsmuligheter for å sikre forurensningsfri håndtering av eventuelt oppsamlet volum. 9.4 Utslipp til luft I forhold til oppjekkbare rigger med samme skrogstørrelse er det implementert energisparende tiltak som reduserer energibruken med 11 % i henhold til rapporten som nevnt innledningsvis. Det benyttes lavsvovelholdig diesel. Dieselen som skal leveres til Maersk Interceptor vil ha et svovelinnhold på inntil 0.05 % mot standard marin diesel som har 0.14 %. Det er installert lav-nox motorer av typen Wartsila 9L26D på riggen. Motorene er målt til spesifikke utslipp av NOX på 36.61 kg NOX/tonn brensel. 9.5 Avfallshåndtering Maersk Drilling har et påkrevet HMS-kurs som alle må gjennomgå og bestå, før de får jobbe på Maersk Drilling sine rigger. Kurset har elementer som omhandler kjemikaliehåndtering, avfallssortering og avfallsminimering. 9.6 Logistikk Ved valg av forsyningsfartøy er klassenotasjon «Clean Design» fra DNV vektet positivt. Dette innebærer reduksjon i utslipp til luft og sjø, og redusert fare for skader på skrog. Base er valgt med bakgrunn i totalleveranse. Det vil legges vekt på korteste avstand til land for å redusere utslipp til luft og sjø i forbindelse med båt- og helikoptertrafikk til og fra lokasjonen. 10 KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV FORBRUK OG UTSLIPP All rapportering av forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med leteboringen på Langfjellet vil bli gjort i henhold til myndighetskrav og interne retningslinjer. De samme krav vil også gjelde for leverandører som leverer tjenester i forbindelse ved boring av brønnene. Rapportering av borevæske, sementkjemikalier, slop og slopbehandlingskjemikalier, kaks og næringsavfall utføres av den enkelte leverandør. Rapportering av riggkjemikalier og forbruk av diesel utføres av boreentreprenør (riggen). Alle kjemikalier som skal benyttes offshore skal være godkjente og tilgjengelige for Miljødirektoratet i NEMS Chemicals. Sikkerhetsdatablad vil være tilgjengelig for alle kjemikalier. Vedlegg 12.3 inneholder en oversikt over aktuelle kjemikalier prioritert for substitusjon.

Aker BP evaluerer alle kjemikalier som er planlagt med forbruk og utslipp for boring av brønnene. Ved eventuelle endringer vil det gjøres miljøvurderinger som sammen med endret forbruk/utslipp vil rapporteres i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Målinger av renset slopvann (drenasjevann) gjennomføres etter Wilks prosedyre for bruk av måleutstyret InfraCal. Prøver av renset spillvann vil én gang i måneden bli sendt til land for 3. parts kontroll ved Intertek WestLab, som er et akkreditert laboratorium. Aker BP benytter miljøregnskapssystemet NEMS Accounter for rapportering og registrering av miljødata. Rapporteringen følges opp i henhold til tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Ved utilsiktet utslipp vil disse bli rapportert i selskapets system for hendelsesrapportering (Synergi). Rapporteringspliktige utslipp vil bli varslet og meldt i henhold til de krav som stilles i styrings- og aktivitetsforskriften.

11 REFERANSER 1. Utvinningstillatelse Nr. 026B for petroleumsvirksomhet, OED, 10. juni 2013 2. Utvinningstillatelse Nr. 442 for petroleumsvirksomhet, OED, 15. juni 2007 3. DNV, 2013. Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelser i Region II 2012, Rapport nr. 2012-1649, datert 27.09.2013 4. RKU Nordsjøen, 2006. Beskrivelse av miljøtilstanden offshore, økosystem og naturressurser i kystsonen samt sjøfugl. 5. Lloyd's Register Energy. Report of Environmental Review. Jack-Up Maersk Interceptor LRDIS Ref: UK2300.1, 2015. 6. Acona, 2017. Blowout and dynamic wellkill simulations Delta & Nordfjellet, April 2017 7. DNV, 2016. Miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse for letebrønn Langfjellet i PL442 i Nordsjøen, mai 2016. 8. SINTEF, 2009. Vilje Kartlegging av forvitringsegenskaper og dispergerbarhet, relatert til beredkap. Rapport nr. A11568. 9. St.meld. 37 (2012-2013). Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan). 10. Norsk olje og gass, 2013. Veiledning for miljørettete beredskapsanalyser. Rev. 04, 16.8.2013. 11. Norsk olje og gass, 2007. Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) revisjon 2007. RAPPORT NR. 2007-0063. Rev.1

12 VEDLEGG 12.1 Tabeller med oversikt over omsøkte kjemikalier Tabell 11: Oversikt over vannbasert borevæske Kjemikalie-navn (Vannbasert Miljø-klasse Forbruk (kg) Utslipp til sjø (kg) Forbruk per farge (kg) Utslipp til sjø per farge (kg) borevæske) Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød Barite PLONOR 109 875 109 875 109 875 0 0 109 875 0 0 Soda Ash PLONOR 2 250 2 250 2 250 0 0 2 250 0 0 OCMA Bentonite PLONOR 3 000 3 000 3 000 0 0 3 000 0 0 CMC EHV PLONOR 187 500 187 500 187 500 0 0 187 500 0 0 KCL Brine PLONOR 25 875 25 875 25 875 0 0 25 875 0 0 Polypac ELV PLONOR 2 250 2 250 2 250 0 0 2 250 0 0 TROL FL PLONOR 2 250 2 250 2 250 0 0 2 250 0 0 Duotec NS PLONOR 1 500 1 500 1 500 0 0 1 500 0 0 Glydril MC Gul 15 000 15 000 0 15 000 0 0 15 000 0 Sum 349 500 349 500 334 500 15 000 0 334 500 15 000 0 Tabell 12: Oversikt over oljebasert borevæske Kjemikalie-navn (Oljebasert Miljø-klasse Forbruk (kg) Utslipp til sjø (kg) Forbruk per farge (kg) Utslipp til sjø per farge (kg) borevæske) Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød ESCAID 120 ULA Gul 634 725 0 0 634 725 0 0 0 0 Bentone 128 Gul Y2 14 508 0 524 13 984 0 0 0 0 Lime PLONOR 24 180 0 24 180 0 0 0 0 0 One-mul NS Gul Y2 22 971 0 0 22 971 0 0 0 0 CaCl Brine PLONOR 119 691 0 119 691 0 0 0 0 0 Versatrol M Rød 14 508 0 0 0 14 508 0 0 0 Barite PLONOR 600 873 0 600 873 0 0 0 0 0 Safe-Carb PLONOR 180 000 0 180 000 0 0 0 0 0 G-Seal PLONOR 180 000 0 180 000 0 0 0 0 0 Sum 1 791 456 0 1 105 268 671 680 14 508 0 0 0