Studieplan for studium i kunst og håndverk (15+15+15+15 studiepoeng)

Studieplan for studium i kunst og håndverk (15+15+15+15 studiepoeng) Arts and Crafts Studieplanen ble godkjent av høgskolestyret 21.10.2010. Studiet er utviklet på grunnlag av studieplan for nettbasert studium i kunst og håndverk (15 + 15 + 15 + 15 studiepoeng) og erstatter tidligere fagplan for kunst og håndverk (30+30 studiepoeng). Innledning Studium i kunst og håndverk er et deltidsstudium på 15+15+15+15 studiepoeng, som går over to studieår. Studiet er satt sammen av fire emner; visuell kommunikasjon, arkitektur, design og kunst. Hvert emne går over ett semester og er delvis nettbasert. Studiet baserer seg på Kunnskapsløftet og er organisert etter hovedområdene i skolefaget Kunst og håndverk. Målgruppe Lærere i grunnskolen. Opptakskrav Bestått lærerutdanning (grunnskole-, førskole- og faglærerutdanning). Studiet forutsetter at studentene har tilgang til PC med Internett-tilkobling og digitalkamera. Kompetanse Studiet kan tas som videreutdanning for grunnskole-, førskole- og faglærere. Utdanningen tar sikte på å kvalifisere for undervisning i grunnskolen og andre undervisningsoppgaver. Førskolelærere som tar studiet får kompetanse til å undervise til og med første klasse i grunnskolen. Omfang Studiet har et omfang på 15+15+15+15 studiepoeng. Læringsutbytte Studiet omhandler skapende arbeid innenfor bilde, arkitektur, skulptur og design, samt opplevelse og refleksjoner over kunst i ulike materialer, uttrykksformer og medier. Digitale medier er redskap for kommunikasjon, utvikling av kunnskap og læring i undervisningen. Arbeidet i studiet vil være et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praktisk erfaring, didaktisk refleksjon og faglige utprøvninger ved egen skole. Etter gjennomført studium skal studenten ha oppnådd følgende: Kunnskap Studenten: har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter 1

Studenten: kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer Generell kompetanse Studenten: har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med estiske krav og retningslinjer kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser Innhold Studiet består av følgende fire emner: Visuell kommunikasjon (15 studiepoeng) Emnet omhandler ulike problemstillinger knyttet til todimensjonal form, tegning, farge og digitale bildemedier for kommunikasjon og formidling. Følgende områder inngår i emnet: - tegning som verktøy for idéutvikling og i visualisering - farge, tekst, tegn og symbol - praktisk arbeid med IKT i skapende virksomhet og visuell dokumentasjon - digitale medier som redskap for kommunikasjon og læring i undervisningen - visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill - ulike budskap, etiske og flerkulturelle problemstillinger - forsøks- og utviklingsarbeid ved egen skole Arkitektur (15 studiepoeng) Emnet omhandler ulike problemstillinger knyttet til arkitektur som fag- og undervisningsområde i skolen. Det skal belyse hvordan man kan bruke sine omgivelser for å utvikle en tredimensjonal forståelse og styrke bevissthet om det fysiske nærmiljøet, bygningskulturens inne- og uterom, materialer og konstruksjoner. Følgende områder inngår i emnet: - arkitektur, rom og byggeskikk - arbeidstegninger og modeller av hus, interiør, uterom og miljø i målestokk - modeller, arbeidstegninger, prosjekter og konstruksjoner ved hjelp av digitale verktøy - materialkunnskap, konstruksjoner, teknologi, etnografiske bygg - skolens nærmiljø i undervisningen - ulike miljø- og brukerperspektiv - forsøks- og utviklingsarbeid ved egen skole 2

Design (15 studiepoeng) Emnet skal belyse hvordan man kan bruke design til å utvikle kreativitet, evne til nytenkning og analyse. Det fokuseres på designprosessen, fra å registrere et behov, formulere kriterier, velge ulike metoder for idéutvikling, analysere marked og målgruppe, til selve formgivingen med tilpassing til ulike brukergrupper og til produksjon. Vurdering og formgiving av gjenstander, teknologi og håndverkstradisjoner vektlegges. Følgende områder inngår i emnet: - metoder for utforming av god design og andre produktløsninger - designprosessen fra idè til ferdig produkt - arbeid i materiale innenfor ulike håndverkstradisjoner - design og tilpassing til ulike brukergrupper - teknologi og utvikling innen design - perspektiver knyttet til innovasjon og entreprenørskap - forsøks- og utviklingsarbeid ved egen skole Kunst (15 studiepoeng) Emnet vektlegger skapende arbeid innenfor bilde, skulptur og ulike kunstuttrykk i aktuelle materialer og medier. Dette omfatter blant annet digitale medier, samtidskunst og formidling av ulike uttrykk fra animasjon, film, foto til skulptur og kunsthåndverk. Følgende områder inngår i emnet: - ulike retninger og tradisjoner innenfor to- og tredimensjonal kunst, særlig samtidens kunstog kulturuttrykk - sentrale kunstnere og kunsthåndverkere - kunst som utgangspunkt for eget skapende arbeid - teknikker, virkemidler og uttrykk innen digitale verktøy og medier, foto, film - digitale medier i skapende arbeid og formidling - flerkulturelle problemstillinger - forsøks- og utviklingsarbeid ved egen skole Organisering og arbeidsmåter Organisering Studium i kunst og håndverk tilbys som et nettbasert deltidsstudium med samlinger og mellomperioder over to år. Undervisningen er lagt opp med 2-3 samlinger i semesteret. Hvert emne omfatter omlag 350 arbeidstimer for studenten. Dette omfatter timer til undervisning og veiledning med kurslærere på samlinger, arbeid individuelt og i grupper i mellomperioder. Arbeidsmåter Det vil bli gitt undervisning og veiledning i sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studenten tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Faglærere og studenter har felles ansvar for å skape sammenheng og helhet i studiet. Studenten skal arbeide med å analysere, reflektere, vurdere og formulere faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg. Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen Studiet omfatter følgende undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og/eller aktiv deltakelse: - faglige innføringer og demonstrasjoner 3

- felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og tilslutt i forhold til studieoppgaver - erfaringsinnhenting i skoler - gruppe- og prosjektarbeid Sykdom fritar ikke fra arbeidskravene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse, vil ikke få anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. Arbeidskrav Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å få avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent / Ikke godkjent. Arbeidskravene skal være innfridd innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet, avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Alle arbeidskrav må være innfridd og resultat godkjent før eksamen. Følgende arbeidskrav må være innfridd av studenten og resultatet godkjent av høgskolen før eksamen kan avlegges: - oppgaver som gis på samlinger og i mellomperiodene - en digital mappe fra hvert emne. Den digitale mappen skal inneholde oppgavene, dokumentasjon av praktisk arbeid og fagdidaktiske refleksjoner Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Studenten må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. Undervisningsplaner og timeplan Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i studieplanen. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervisning med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. Disse blir utlevert i god tid før oppstart. Timeplanen utarbeides i TimeEdit. Timeplanen gir informasjon om tid, sted og omfang av undervisningen, samt hvem som underviser. Timeplanene leser studentene selv i nettversjon. Vurdering Forutsetningen for å få avlegge eksamen (avsluttende vurdering) er: - at alle arbeidskrav er innfridd og resultatet godkjent - at studenten samlet ikke har mer enn 20 prosent fravær fra undervisning og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse. Se avsnitt om Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav, over. Det foretas også en løpende uformell vurdering av studentens arbeider og innsats i forhold til studiets mål. 4

Den uformelle vurderingen mellom studenter og faglærere er en gjensidig prosess og et felles ansvar. I vurdering av oppgaver underveis tar en sikte på å øve opp studentens evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter. Avsluttende vurdering Det er vurdering med karakter i hvert emne (15 studiepoeng). I hvert emne består eksamen av: - En digital mappe som studenten har utviklet i løpet av studiet. Denne teller 60 prosent av den samlede karakteren. - Et refleksjonsnotat (5-7 sider) som leveres digitalt. Notatet skal omhandle tverrfaglige perspektiver, faglige vurderinger og fagdidaktiske refleksjoner fra studiet. Dette teller 40 prosent av den samlede karakteren. Vurdering foretas av en intern og en ekstern sensor. Eksamensbesvarelsen blir vurdert etter en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Samtlige komponenter som inngår i avsluttende vurdering må være gjennomført og bestått for å få karakterutskrift. Det kan klages på den samlede eksamenskarakteren i hvert emne. Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger ordinær eksamen eller som får vurderingen ikke bestått, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres tidlig i påfølgende semester. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Oppmelding til ny/utsatt eksamen må gjøres skriftlig. Nærmere informasjon om tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på nettstedet Eksamen på www.hio.no. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Pensum Visuell kommunikasjon Bergström, B. (2004): Effektiv visuell kommunikation. Stockholm: Carlsson (316 sider) Edwards, Betty (2001): Å tegne er å se: Hvordan du lærer å tegne ved å bruke høyre hjernehalvdel. Oslo: Cappelen Gordon, Bob and Gordon, Maggie. The Complete Guide to Digital Graphic Design. London: Thames & Hudson. 2002. (224 sider) Nielsen, Liv Merete (2009) Fagdidaktikk for kunst og håndverk: i går, i dag, i morgen. Universitetsforlaget: Oslo Otnes, Hildegunn (2009) (red.) Å være digital i alle fag, kapittel om Digital i Kunst og håndverk. ( Dahlin, Liv Klakegg og Gjerde, Hege ) Rybakken, Bjørn. (2004). Visuell identitet. Oslo: Abstrakt. 287 sider 5

Yttredal, C.P. (1998): Farge, illusjon, persepsjon, teorier, komposisjon, praktiske bruksområder, symbolikk, påvirkningskraft. Oslo: Yrkesopplæring Offentlige dokument Utdanningsdirektoratet (2006): Læreplanverket for kunnskapsløftet. Midlertidig utgave juni 2006. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Artikkelsamling Austestad, Anna (2006). Mellom små og store fortellinger om fotografi og Kunnskapsløftet. (pp. 69-79) Nielsen, L. M. & I. Digranes, reds. (2006). DesignDialog - Kunnskapsløftet og visuell kompetanse. Vol. 24, HiO-rapport 2006; nr Oslo: Digranes, Ingvild (2006). Det doble kjeldespring. I DesignDialog - Kunnskapsløftet og visuell kompetanse, L. M. Nielsen and I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo. 12 sider Arkitektur Grønvold, Ulf. (1996). Historiens hus. Norsk arkitektur gjennom 1000 år. Oslo: Norsk Arkitekturmuseum. 60 sider Gunnarsjå, Arne. (2001). Arkitekturhistorie en kort innføring i byggekunst. Oslo: Abstrakt forlag AS 80 sider Massey, Doreen. (1997). En global stedsfølelse. I: Aspen, Jonny og Pløger, John. På sporet av byen. Oslo: Spartacus. 12 sider Norberg-Schulz, Chr. (1992). Mellom jord og himmel. Oslo: Pax forlag. 138 sider Pløger, John. (2001). Byens språk. (Kap.4). Oslo: Spartacus. 45 sider Wilhjelm, Hanne (2002). Barn og omgivelser. Oslo: Arkitekthøgskolen i Oslo. 275 sider Offentlige dokument Utdanningsdirektoratet (2006): Læreplanverket for kunnskapsløftet. Midlertidig utgave juni 2006. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Artikkelsamling Fauske, Laila Belinda. (2005). Arkitektur innenfor rammene av Kunst og håndverk. I DesignDialog Design og fagdidaktiske utfordringer, L. M. Nielsen og I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag. 8 sider Fauske, Laila Belinda. (2006). Estetisk kvalitet i våre omgivelser. I DesignDialog - Kunnskapsløftet og visuell kompetanse, L. M. Nielsen og I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag. 11 sider Design Aslaksen, Finn. Steinar Bergh, Olav Rand Bringa, Edel Kristin Heggem. (2001). Universell utforming. Planlegging og design for alle. Oslo: Rådet for funksjonshemmede. Ca. 100 sider Høisæther, Ole Rikard. (2005). Design på norsk: fra Nøstetangen til Norway Says. Oslo: Damm. 256 sider Lerdahl, Erik (2007). Slagkraft. Håndbok i ideutvikling. Oslo: Gyldendal. Offentlige dokument 6

Utdanningsdirektoratet (2006): Læreplanverket for kunnskapsløftet. Midlertidig utgave juni 2006. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Artikkelsamling Hestad, Monika. (2006). Merkevaremakt og forbrukarmakt. I DesignDialog - Kunnskapsløftet og visuell kompetanse L. M. Nielsen, og I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo. 10 sider Lefdal, Else Margrethe. (2005). Etisk designperspektiv. Dialog med brukerne og design for alle. I DesignDialog Design og fagdidaktiske utfordringer, HiO-rapport 2005 nr 33. Oslo: Høgskolen i Oslo. Ca 10 sider Nielsen, Liv Merete. (2005). Design, utdanning og forskning. I DesignDialog - Design og fagdidaktiske utfordringer, L. M. Nielsen and I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo. 7 sider Michl, Jan. (2003). Å se design som redesign; Formgivningsdidaktiske betraktninger. I Utforskning / Årbok 2003, Erling Dokk-Holm (Red.), Oslo: AHO. Ca. 15 sider http://www.geocities.com/athens/2360/nor.redesign.pdf Kunst Danbolt, Gunnar (2002): Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtid til i dag. Oslo: Det norske samlaget (s. 18-80 og s. 142-472) Eeg, Camilla og Elisabeth Sørheim (2006): Med egne øyne 1- om formidling av samtidskunst. Oslo: Gan forlag Högkvist, Stina (2006): Med egne øyne II - om formidling av videokunst. (Inkludert en DVD). Oslo: Gan forlag Klingenberg, Ingvar, Aa. (2001): Kunsthåndverk og design i Norge. Oslo: Gyldendal (s.14-100) Samuelsen, Arne Marius (2003): Formidling av kunst til barn og unge. Universitetsforlaget: Oslo Sandberg, Ole Rømer (1997): Arkitektur og omgivelser. Oslo: Gyldendal. 150 sider Vold, Thurid (2007): Kunst og formkultur 1. Fra 1900 til i dag. Vg1. Oslo: Gyldendal Offentlige dokument Utdanningsdirektoratet (2006): Læreplanverket for kunnskapsløftet. Midlertidig utgave juni 2006. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Artikkelsamling Brænne, Karen. (2006). Kunst og handverk i Kunnskapsløftet 06. I DesignDialog - Kunnskapsløftet og visuell kompetanse L. M. Nielsen, og I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo. 16 sider Nielsen, Liv Merete. (2004). Design, innovasjon og demokrati: om framveksten av forskernettverket DesignDialog. I DesignDialog - designforskning i et demokratisk perspektiv, L. M. Nielsen (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo, Avdeling for Estetiske fag. 10 sider Øyan, Anne Stol, (2004). DESIGN - mellom kunst og teknologi. I DesignDialog - designforskning i et demokratisk perspektiv, L. M. Nielsen (Red), Vol. 22. Oslo: Høgskolen i Oslo. Ca. 10 sider I tillegg vil pensum bestå av gjeldende offentlige dokumenter/strategiplaner, aktuelle artikler og nettbasert fagstoff (se undervisningsplanene for nærmere informasjon). 7

Pensumliste per 29. mai 2009 8