RVTS - MIDT Ressurssenteret om vold, traumatisk stress og selvmords-forebygging- Region Midt Barns rettigheter etter å ha blitt eksponert for vold Her menes både barn som har blitt direkte utsatt for vold, og barn som har hørt eller sett vold mellom foreldre eller andre omsorgspersoner. Med vold menes både fysisk, psykisk og seksualisert vold. Barnets rett til trygghet og omsorg Alle barn har rett til å oppleve trygghet og god omsorg, dette er særlig viktig for de som har vært eksponert for vold Normalt vil begge foreldre ivareta barnet på en måte som er tilstrekkelig 1
Hvem er voldsutøver? Voldsutøver kan være begge foreldre En av foreldrene En annen nærstående Eller en person som står utenfor familien Valg av tiltak avhenger av hvem som er voldsutøver Uavhengig av hvem som er voldsutøver vil det være behov for offentlig bistand fra politiet og fra helsevesenet Hvis begge foreldre er voldsutøvere vil også BV bli involvert Hvis bare den ene forelder er voldelig, Barnefordelingsak Tre sentrale rettsområder Strafferett Barnevernrett Familierett (foreldretvister/barnefordeling) I tillegg kommer Helserett 2
De tre rettslige spor Strafferettssporet Foreldretvist-sporet Barnevernssporet Jeg vil første ta for meg Strafferettssporet Juridisk tilnærming Den som jobber i Krisesenter må forholde seg til både barnevernrettslige, barnefordelingsrettslige, helserettslige og strafferettslige regler. Anmeldelse og videre straffeforfølgning vil ofte være et første spm som må vurderes. Anmeldelse og tverrfaglig samarbeid Mange offentlige ansatte er tilbakeholden med å gripe inn i det de antar er en voldssak. Tillitssvikt i forhold til foreldre Usikkerhet vedrørende taushetsplikt 3
Taushetsplikt og avvergeplikt Taushetsplikt er reglene om å verne om beboeren/pasientens personlige forhold, men i spesielle situasjoner må taushetsplikten vike for andre hensyn. Et eksempel på dette er avvergeplikt, som er straffesanksjonert i Straffeloven 139 og Kjønnslemlestelsesloven. Taushetspliktposisjonene Helsepers. Loven 21 Opplys ningsrett Helsepers. Loven 22 Taushetsplikt Opplysningsplikt Meldeplikt Helsepers. Loven 32 og 33 Taushetspliktposisjonene Hotjl. 12-1 Opplys ningsrett 2. ledd Taushetsplikt Opplysningsplikt Meldeplikt Bv.tj.l 6-7 Oppl.l. 15-1 6-7,3.ledd 1. setning Fvl. 13a-e 6-7,3.ledd 2. og 3.setn 15-3 Bhg.l. 20 Fvl. 13a-e 22 4
Strafferett og straffeprosess Fornærmedes rettigheter i volds- og sedelighetssaker følger av Straffeprosessloven og Påtaleinstruksen. Den mest sentrale rettighet er retten til Bistandsadvokat jfr. Straffeprosesslovens Kap. 9 A. Anmeldelse Et overgrep kan anmeldes av fornærmede selv, av politiet eller hvis det gjelder barn av Barnevernet. Strprl. 223. Det er også viktig å forstå at det å forklare seg for politiet er ikke det samme som å anmelde, men fornærmede vil bli spurt om hun/han begjærer overgriperen tiltalt og straffet jfr. Strprl. 229, 2. ledd. Vurdering av anmeldelse Mange mishandlede og voldtatte kvinner og menn vegrer seg for å anmelde overgriper. Det er derfor særlig viktig å være klar over at det nå gis inntil 3 timer fritt rettsråd for at fornærmede skal få bistand til å vurdere om han/hun vil anmelde forholdet eller ikke. 5
Avhør av fornærmede over 16 år Hvis fornærmede vil avgi forklaring til politiet har hun/han rett til å ha med seg Bistandsadvokat, og vil bli spurt om hun ønsker å anmelde. Hvis politiet vurderer forholdet som tilstrekkelig alvorlig hender det at de anmelder forholdet, selv om vedkommende ikke vil gå til anmeldelse. (Offentlig påtale) Avhør av fornærmede under 16 år Her skjer avhør i egne Barnehus Avhør foretas av en politimann eller kvinne som har spesiell opplæring med avhør av barn Avhøret følges pr. video av dommer, forsvarer, bistandsadvokat aktor og BV Oppfølging av barnet Barnet og foreldrene tilbys oppfølging av fagpersoner tilknyttet Barnehuset I mange tilfelle følger BV avhøret, og de vil også tilby oppfølging 6
Umiddelbare tiltak Hvis det før, under eller etter avhør fremkommer opplysninger som tyder på at barna fortsatt utsettes for vold fra begge foreldre, så bør BV treffe hastevedtak, jfr. Bv.tj.l 4-6,2. ledd. Hvis barnet ikke bor sammen med voldsutøver, bør samvær stanses inntil situasjonen er blitt mer avklart Voldsalarm, besøksforbud og erstatningskrav I forbindelse med avhør vil fornærmede eller verge også bli spurt om de ønsker Besøksforbud, Voldsalarm og om de krever erstatning. Besøksforbud Voldsalarm Erstatningskrav. Kort om erstatningskrav Det er normalt tre typer erstatning det er tale om, og alle er rettet mot såkalte ikke-økonomiske tap. Det betyr en symbolsk pengesum som en kompensasjon for de overgrep som kvinnen har vært utsatt for. De tre former er: Oppreisning, Mèn-erstatning og Voldsoffererstatning 7
Troverdighet og beviskrav Mange av de mishandlede voksne og barn opplever at de ikke oppfattes som troverdige i forbindelse med oppfølging av straffesak. I noen tilfeller er det nok dette riktig, men i andre tilfelle så er nok dette en forveksling av at man ikke blir trodd, med at forklaringen ikke kan underbygges med gode bevis. Tiltalebeslutning Forutsetningen for at en straffesak skal komme for retten er at vedkommende politiadvokat eller statsadvokat mener at bevisene er sterke nok til at det er stor sannsynlighet for at overgriperen blir domfelt. I så fall mener i alle fall Aktor at fornærmede har stor troverdighet. Saken kommer for retten, barn over 16 år Når saken kommer for retten blir Bistandsadvokaten fornærmedes viktigste støttespiller. Jfr. Str.prl. 107 C. Fornærmede skal normalt forklare seg FØR tiltalte, og kan derfor være tilstede når tiltalte forklarer seg. Jfr. Str.prl. 289a 8
Vitneprov fra barn under 16 år For å skjerme barn fra å forklare seg i retten, vises i stedet det video-opptak som er tatt i forbindelse med Dommeravhør i Barnehus. Hovedforhandling Bistandsadvokaten kan stille spørsmål til tiltalte,vitner og sakkyndige.str.prl. 291a Retten kan bestemme at tiltalte skal forlate rettssalen mens fornærmede eller andre vitner forklarer seg. Str.prl. 284 Det kan også besluttes lukkede dører og referatforbud. Domstolsl. 125 og 130 Annen bevisføring Selv om fornærmedes og tiltaltes forklaringer er de mest sentrale bevis, så vil også andre vitneprov, sakkyndige, andre fagkyndige og eventuelle tekniske bevis være viktige. Når det gjelder andre forklaringer så er de fagkyndige og de sakkyndiges de viktigste. Fotografier av skader o.l er også viktig 9
Sakkyndige og fagkyndige Forskjellen mellom sakkyndige og fagkyndige er at begge har en profesjonell rolle i forhold til saken, men at den sakkyndige i tillegg til å være fagkyndig også er kvalifisert til å utføre et sakkyndig oppdrag i saken. En Krisesentermedarbeider er også fagkyndig på sitt felt. Bruk av sakkyndige I tillegg til de sakkyndige som oppnevnes av retten er det også mulig å føre leger og andre behandlere som sakkyndige vitner. Mitt inntrykk er at mange saker tapes fordi man ikke kan bevise fysisk vold, og ikke sørger for god nok dokumentasjon av den psykiske og/eller seksuelle mishandling som mange barn og voksne utsettes for. 10