Vil ha eget tilsyn for offentlige innkjøp

Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 36/2008 Fredag 31. oktober 1. Vil ha eget tilsyn for offentlige innkjøp 2. Var unntakstilfelle, ikke ulovlig direktekjøp 3. Burde hatt ny anbudsrunde på ambulansekontrakt 4. Ber styresmaktene sikre rettvise og etiske innkjøp 5. E-handel, anbudssamarbeid og KOFA-kø 6. Kommer pålegg om miljøkrav ved bilkjøp 7. Veiledning for bruk av etiske krav i innkjøp 8. Opp til oppdragsgjevaren å velje utvalskriterium Vil ha eget tilsyn for offentlige innkjøp En egen tilsynsordning må til for å komme til livs omfanget av brudd på reglene om offentlige anskaffelser, slår Bedriftsforbundet fast i et forslag som er overlevert Stortinget. Tilsynsordningen bør legges til Konkurransetilsynet, heter det. En slik ordning vil gjøre at leverandørbedriftene selv slipper å bære bevisbyrden og risikoen for eventuelt negativt etterspill i anledning mulige regelbrudd. I dag er mange små og mellomstore bedrifter redde for å klage til KOFA, og dermed avdekkes ikke på langt nær alle regelbruddene. Bedriftsforbundet har fremlagt forslag for Stortingets næringskomité om at det bør innføres en tilsynsordning for offentlige anskaffelser. Ifølge forbundet overholdes ikke regelverket om offentlige anskaffelser i tilstrekkelig grad slik systemet er i dag. Regelverket skal bidra til bedre og mer konkurranse om offentlige anskaffelser. - Det er imidlertid et faktum at det er langt igjen til dette formålet er ivaretatt i tilstrekkelig grad, skriver forbundet, som fremholder: - Små og mellomstore bedrifter vegrer seg for å sende klage til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) mot en mulig kjøper av bedriftens varer og tjenester. Bedriftens navn blir da kjent av kontraktsmotparten og bedriften frykter faren for å bli behandlet dårligere i forbindelse med mulige fremtidige kontrakter. Dette er en utstrakt oppfatning blant små og mellomstore bedrifter. Denne frykten gjør at regelbrudd i stor grad ikke blir klaget inn til KOFA. Av denne grunn mener Bedriftsforbundet det er nødvendig å etablere en egen tilsynsordning, der bedriftene slipper selv å bære bevisbyrden og risikoen for eventuelt negativt etterspill i anledning mulige regelbrudd. Til Konkurransetilsynet Etter Bedriftsforbundets mening er Konkurransetilsynet et relevant organ å legge tilsynet med offentlige anskaffelser i. Konkurransetilsynets kompetanseområde og virkefelt ligger

nært opptil det behovet som et tilsyn med offentlige anskaffelser skal ivareta. Konkurransetilsynet vil samtidig inneha den nødvendige uavhengighet i forhold til instruksjonsmyndighet fra departementene. Tilsynet bør få som rolle å være en aktiv pådriver i håndhevelsen av regelverket med mandat til selv å følge opp mulige regelbrudd, uavhengig av om det er en klage eller ikke, foreslår Bedriftsforbundet. EUs håndhevingsdirektiv I forslag til statsbudsjett for 2009 varsler Fornyings- og administrasjonsdepartementet at regjeringen tar sikte på å nedsette et offentlig utvalg som skal utrede og legge til rette for hvorledes man best kan gjennomføre de nye EØS-reglene om håndheving av de offentlige innkjøpsreglene. Disse reglene skal være en del av de nasjonale lover og regler senest innen utgangen av 2009. Formålet med de nye håndhevingsreglene er at man skal etterleve innkjøpsreglene bedre, blant annet ved å sikre at leverandørene skal få bedre anledning til å reagere før offentlige kontrakter blir gjort. Det er særlig ulovlige direktekjøp man skal til livs. I en slik utredning har en evaluering av KOFAs virksomhet så langt og en drøfting av klagenemndas videre rolle og funksjon en naturlig plass. Var unntakstilfelle, ikke ulovlig direktekjøp Nærings- og handelsdepartementet (NHD) foretok ingen ulovlig direkteanskaffelse da de uten forutgående konkurranse gjorde kontrakter med Selmer og BAHR om kjøp av advokattjenester i forbindelse med gransking av opsjonsvedtaket i styret i Norsk Hydro i juli i fjor. Det slår KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) nå fast. Derimot var situasjonen slik at den samlet sett kvalifiserte til bruk av regelunntaket som åpner for kontraktinngåelse uten forutgående konkurranse. Nåløyet for å slippe gjennom med dette unntaket, er svært trangt. Egentlig er det to saker (2008/81) og 2008/85), og begge er såkalte gebyrsaker. Det vil si at KOFA, i fall det dreier seg om ulovlige direkteanskaffelser, også kan vurdere om det foreligger grov uaktsomhet og således mulig ileggelse av overtredelsesgebyr. KOFA behandlet de to sakene under ett. Bak klagene til klagenemnda sto to av Høyres stortingsrepresentanter, Torbjørn Hansen og Per-Kristian Foss. De to mente at NHDs kontrakt med advokatfirmaene Selmer og BAHR i forbindelse med gransking av forhold omkring et opsjonsvedtak i styret i Norsk Hydro i fjor sommer, representerte en ulovlig direkteanskaffelse. Når det gjelder slike anskaffelser, har alle muligheten for å få sin klage til behandling i nemnda, selv om de ikke er potensielle leverandører. Gransking og kvalitetsikring Kontrakten med Selmer gjaldt gransking av lovligheten av Hydro-styrets vedtak i opsjonsvedtaket, mens BAHR skulle kvalitetssikre Selmers arbeid. Etter en grundig vurdering finner klagenemnda at de to kontraktene i utgangspunktet skulle ha vært kunngjort. Spørsmålet er om unntaksbestemmelsen i forskriften, anskaffelsen på grunn av uforutsette omstendigheter ikke kan utsettes i den tiden det tar å gjennomføre en konkurranse. Side 2

For å kunne oppfylle kravet i unntaksbestemmelsen må det foreligge uforutsette omstendigheter, anskaffelsen må ikke utsettes i dent iden det tar å gjennomføre en konkurranse, og det må foreligge årsakssammenheng mellom de uforutsette omstendighetene og anskaffelsesbehovet. Sjelden ok til bruk av hasteprosedyre En gjennomgang av tidligere saker for KOFA og for EF-domstolen der bruk av unntaksbestemmelsen har stått sentralt, viser at ingen av de avgjørelsene i KOFA som listes opp, har endt med å godta at vilkårene for bruk av hasteprosedyre er oppfylt. Tilsvarende gjennomgåelse av relevante saker i EF-domstolen viser at bare èn av de seks nevnte sakene, der vilkårene for bruk av hasteprosedyre var oppfylt. Klagenemnda finner det i de to Hydro-sakene sannsynliggjort at situasjonen som oppstod rundt opsjonene, var uventet og at departementet verken kan kritiseres for ikke å ha forutsett at situasjonen ville oppstå eller behovet for kjøp av tjenester i denne forbindelse. Nemnda mener derfor at den situasjonen som oppstod i dette tilfellet, må anses som så ekstraordinær at den må kunne karakteriseres som en uforutsett omstendighet. Hastebehovet Departementet har dessuten gitt en grundig redegjørelse for det hastebehov styrevedtaket medførte. Vedtaket utløste en krise for Hydro, som innklagede, som majoritetseier, måtte løse umiddelbart. Den tvil som ble reist om vedtakets lovlighet, gjorde at det ble stilt spørsmålstegn både ved selskapets styre og ledelse. Dette rammet igjen selskapets integritet, handlekraft og beslutningsdyktighet, og utgjorde derfor en helt uholdbar situasjon for et børsnotert selskap av Hydros størrelse. Situasjonen gjorde også at store aksjonærverdier ble satt på spill. Basert på dette var det tvingende nødvendig for innklagede å foreta en juridisk vurdering av Hydro-styrets vedtak, heter det, og denne vurderingen måtte i tillegg gjøres i løpet av noen få dager. KOFA slutter dermed at det er godtgjort at anskaffelsene av advokattjenestene fra Selmer og BAHR ikke kunne utsettes i den tiden det ville tatt å gjennomføre en kunngjort konkurranse om oppdragene etter bestemmelsene om dette i forskriftens del II. Når det gjelder kontrakten med BAHR, finner nemnda det i tillegg relevant at denne først ble tildelt BAHR da det viste seg at Regjeringsadvokaten var inhabil. Burde hatt ny anbudsrunde på ambulansekontrakt Helse Midt-Norge gjorde en så vesentlig endring i kontraktene mellom tildeling og signering at det i virkeligheten dreide seg om nye kontrakter som burde vært på fornyet anbudsrunde. Dette fremgår av granskingen av helseforetakets kjøp av ambulansetjenester. I rapporten pekes det også på mangelfull dokumentasjon, ikke god nok juridisk kvalitetsikring og at tilbyderen som var rangert som nr.1 i evalueringsskjemaet, ikke fikk kontrakt. Det kan se ut som at realpolitiske hensyn i større grad enn juridiske vurderinger har preget deler av denne anskaffelsesprosessen, heter det i granskingsrapporten. Side 3

Advokatfirma Kvale & CO har på oppdrag fra Helse Midt-Norge RHF gjennomgått anskaffelsesprosess og håndtering av avtalene om kjøp av ambulansetjenester i helseforetaket. I rapporten peker firmaet på svakheter når det gjelder dokumentasjon, spesielt av vurderinger som ble foretatt av kvaliteten av tilbudene før tildeling av kontrakt. - Dette betyr ikke, heter det, at vurderingen ikke er foretatt, men at vurderingen ikke i tilstrekkelig grad lar seg etterprøve. Hensynet til etterprøvbarhet etter anskaffelsesregelverket er ikke tilstrekkelig ivaretatt i prosessen. Ikke kontrakt til nr. 1? Det er også funnet en divergens mellom evalueringsskjema og tildelingsbrev. Tilbyder rangert som nr. 1 i evalueringsskjemaet har ikke fått tildelt kontrakt. Dette kan, mener advokatfirmaet, tyde på at andre kriterier enn de som er oppgitt i konkurransegrunnlaget har vært utslagsgivende i strid med regelverket. En av anbefalingene i rapporten går etter dette ut på å etablere rutiner for hvordan vurderinger dokumenteres i de ulike fasene i en anbudsprosess. Helse Midt-Norge hadde møter med to tilbydere mellom tildeling og signering av kontrakt. Ifølge rapporten fra advokatfirma Kvale & Co. synes det som om kontraktene ble signert med en forutsetning om senere korrigering av pris. Dette innebærer at kontraktene er inngått på andre vilkår enn det som fremgår av konkurransegrunnlaget, og det er i strid med sentrale prinsipper i regelverket. Endret rangering Avtalene om kompensasjon innebærer at rangeringen mellom tilbyderne ble endret for alle ambulanseområdene utenom ett når det gjelder eden ene kontrakten. - Ut fra dette, skriver advokatfirmaet, kan det stilles spørsmål ved om rett leverandør har fått tildelt kontrakt i enkelte av områdene, og: - Anskaffelsesregelverket setter grenser for hvilke endringer som kan gjøres i inngåtte kontrakter. Dersom endringene er vesentlige, anses dette som ny kontrakt som må på anbud. Etter vår vurdering er avtalen om kompensasjon en vesentlig endring av den kontrakten som var konkurranseutsatt, siden prisøkningen ville medført en annen rangering av tilbyderne i konkurransen, og siden behovet for prisøkningen var kjent allerede før kontraktene ble signert i desember 2007. Tar grep Foretakets adm. dir., Jan Eirik Thoresen, varsler i sine kommentarer til rapporten bl.a. en styrking av foretakets juridiske kompetanse og en tydeligere styring og ledelse av innkjøpsfunksjonen. Fra og med 1. november skal funksjonen bli en egen enhet med egen leder. Han lover også grep når det gjelder dokumentasjon, og han er bekymret for omdømmet. Det er, mener han, også uheldig at anskaffelsesprosessen har bidratt til å svekke foretakets generelle omdømme og i særdeleshet omdømmet når det gjelder avtale- og kontraktforhold. Side 4

Ber styresmaktene sikre rettvise og etiske innkjøp - Regjeringa, Stortinget, KS og kommunane må ta ansvar for etikken i innkjøpspolitikken i dei offentlege verksemdene for å sikre ein lovleg, rettvis og etisk forsvarleg handel. Oppmodinga kjem i ei fråsegn frå eit møte i Sauda tidlegare i år, der mellom anna representantar for kommunar, fylkeskommunar, næringsliv, LO og Kyrkja var med. I fråsegna vert det peika på at regjeringa i fleire dokument og fråsegner har teke til orde for ein meir ansvarleg innkjøpspolitikk. Representantar mellom anna frå 26 kommunar, nokre fylkeskommunar, Kyrkja, LO og næringslivet var samla i Sauda tidlegare i haust til ein nasjonal konferanse om Fairtrade og etisk handel. Det var semje på møtet om å sende ei fråsegn til styresmaktene. Møtelyden skriv: - Regjeringa, Stortinget, KS og kommunane må ta ansvar for etikken i innkjøpspolitikken i dei offentlege verksemdene for å sikre ein lovleg, rettvis og etisk forsvarleg handel. Derfor bør dei offentlege verksemdene stelle krav til leverandørane sine om at dei varene og tenestene som vert kjøpte, er produserte på ein måte som følgjer arbeidslovgjevinga i produsentlanda og grunnleggjande arbeidstakarrettar og menneskerettar. Regjeringa I fråsegna peikar møtelyden på at Noreg har skyldnad til å følgje dei sentrale internasjonale konvensjonane som regulerer desse tilhøva. Samstundes heiter det at regjeringa sjølv har understreka at det trengst ein meir ansvarleg innkjøpspolitikk i fleire sentrale dokument og fråsegner frå regjeringa. Regjeringa og KS vert oppmoda til å støtte opp om og oppmuntre til at stadig fleire kommunar vert Fairtrade-kommunar. Det å kjøpe Fairtrade-merkte varer er noko som mange menneske ønskjer og vil, held dei fram i fråsegna frå Sauda-møtet, for på den måten å syne engasjement og solidaritet med dei som produserer dei varene vi her i Noreg nyttar oss av. Fire kommunar Framleis er det berre fire Rogalands-kommunar som er med i Initiativ for etisk handel (IEH) skal ein tru medlemsoversynet på heimesida. IEH var mellom dei som stod bak Sauda-konferansen. Det er Stavanger, Hjelmeland, Sauda og Suldal. I sommar sende IEH brev til statlege tenestegreiner der dei gjorde greie for kva dei driv med og kan tilby. Kva kan ei statleg tenestegrein gjere for å sleppe å medverke til ulovleg og uverdig produksjon, spurde IEH i brevet: - Svaret er enkelt. Det bør stillast tydelege tilbodskrav om arbeidstilhøve, og krava må følgjast opp. Vi understrekar at dette sjølvsagt ikkje inneber at dei offentlege instansane sjølv skal kontrollere dei ulike produksjonsstadene. IEH har den naudsynte kompetansen og verktøya som passar til det offentlege innkjøpsregelverket. Fire kommunar har allereie teke i bruk verktøy og fellesløysingar som IEH har utvikla til føremålet. Kunnskap om etiske krav i offentlege innkjøp og korleis dette skal gjerast i praksis, er med andre ord lett tilgjengeleg for dei statlege tenestegreinene. Side 5

E-handel, anbudssamarbeid og KOFA-kø Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) inviterer til introduksjonsdag for e- handel, EU sjekker erfaringene med bruk av e-handel, og Konkurransetilsynet inviterer til møte med tema anbuds- og prosjektsamarbeid. I tillegg viser KOFAstatistikken at oktober ble en måned med lang saksbehandlingstid for vanlige saker, og EU-kommisjonen passer på at produktets funksjonskrav benyttes i kravspesifikasjonene, ikke produktets varemerke. Dette er noe av det som akkurat nåe r aktuelt på den offentlige innkjøpsarenaen. Introduksjonsdag for e-handel Den 17. november holder Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) en introduksjonsdag for e-handel for offentlig sektor, i Fredrikstad. Da inviteres kommuner, fylkeskommuner, offentlige virksomheter og etater som er nysgjerrige på e-handel eller som har planer om å sette i gang, til å melde seg på. I forbindelse med en to-dagers brukersamling som skal avholdes i Fredrikstad for eksisterende brukere på Ehandel.no, vil DIFI også holde en introduksjonsdag for å informere nye potensielle brukere om fordelene ved e-handel. Målet for dagen er å vise hva e-handel kan gjøre for din virksomhet, presentere tjenestetilbudet på Ehandel.no og fortelle hvordan man kommer i gang med e-handel. EU sjekker erfaringer med e-handel EU-kommisjonen er i gang med en online-undersøkelse for å kartlegge erfaringer med bruk av elektronisk handel, så vel i det offentlige som i det private. Materialet som hentes inn, skal brukes i forbindelse med evalueringen av EU-planen fra 2004 om å legge det legale rammeverket til rette for økt bruk av e-handel. Svarfristen for undersøkelsen er 18. desember. En av ti i KOFA-kø er mulige gebyrsaker For tiden står det 89 ubehandlede klagesaker i KOFA-kø. Blant disse er ni, dvs. om lag 10 prosent, mulige gebyrsaker. I oktober var den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for alle saker unntatt gebyrsakene kommet opp i 99 dager, det vil si et stykke lenger enn målet på tre måneder. Ikke siden januar i år har KOFA hatt saker som har krevet såpass lang saksbehandlingstid. Men dersom man tar alle årets ti måneder, viser statistikken fra KOFA at den gjennomsnittlige tiden for disse sakene er 80 dager om lag likt med målet. Gjennomsnittet for gebyrsakene over året er 145 dager omtrent der ligger også oktobertallene. Konkurranseforum om anbuds- og prosjektsamarbeid Konkurransetilsynet inviterer til konkurranserettsforum onsdag 3. desember. Professor Erling Hjelmeng diskuterer grensen mellom lovlig og ulovlig anbuds- og prosjektsamarbeid. Erling Hjelmeng er professor ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo. Han er tilknyttet instituttets forskergruppe for markedsrett, og har publisert flere bøker og artikler i EØS- og konkurranserett. Konkurransetilsynet har nylig utarbeidet en veiledning om anbuds- og prosjektsamarbeid. Påmelding skjer til konkurranserettsforum@konkurransetilsynet.no. Påmeldingsfristen er 1 uke forut for det enkelte forum. Side 6

Ikke varemerker, men funksjonskrav EU-kommisjonen er på hugget når det gjelder å hindre bruk av spesielle varemerker i de tekniske spesifikasjonskravene. Nylig gjorde Kommisjonen finske myndigheter oppmerksomme på at en slik bruk ikke er å anbefale, men at man i stedet må beskrive de tekniske kravene ved å henvise til produktets funksjonelle egenskaper. I dette tilfellet gjaldt det kjøp av kjøkkenutstyr og inventar. Kommer pålegg om miljøkrav ved bilkjøp Innen to år får offentlige innkjøpere ventelig pålegg om å benytte bestemte miljøkrav som tildelingskriterier når virksomheten deres skal kjøpe biler. Det fremgår av et nytt EU-direktiv, som med tiden blir gjort gjeldende for EØS-landet Norge også. Ved kjøp av biler skal det tas hensyn til energiforbruk, utslipp osv., og verdiene skal etter en modell som er beskrevet i direktivet, om regnes til kroner og øre. EUs håp er at et slikt pålegg skal bidra til å få fart i utviklingen av markedet for rene og energieffektive kjøretøy. Det nye direktivet skal være nedfelt i de ulike medlemsstatenes nasjonale lovgivning, det vil si nærmere sommeren 2010. Gjennom EØS-avtalen blir direktivet ventelig også inntatt i norske lover og regler i sin tid. Før Europaparlamentet vedtok å støtte direktivforslaget fra EU-kommisjonen ble det gjennomført forhandlinger med EUs ministerråd. Resultatet var at direktivet skal forplikte den enkelte nasjon, men at det åpnes for en viss fleksibilitet i praktiseringen av regelverket. For noen år siden kom Kommisjonen med sitt første forslag til å bruke offentlige innkjøp som verktøy til å fremme mer miljøvennlige kjøretøy. Det forslaget ble imidlertid returnert av parlamentets komité for miljø, og i det direktivet som nå foreligger, er en rekke av innspillene fra komiteen den gang tatt inn. Stimulere markedet Formålet med direktivet er å fremme og stimulere markedet for rene og effektive kjøretøy, slik at næringslivet kan utvikle og investere i miljøvennlige biler. Virkemidlet er altså offentlige innkjøp, ikke bare foretatt av offentlige virksomheter, men også av deres leverandører uaktet om de er private eller offentlige og underliggende enheter. Offentlige innkjøpere får pålegg om å ta i betraktning ikke bare prisen, men livsløpskostnader og miljømessige konsekvenser når de skal kjøpe biler både til transport av varer og av personer. Også de som driver personbefordring på kontrakt for det offentlige omfattes av direktivet. Innkjøperen skal ta hensyn til energiforbruk, CO2- utslipp og andre forurensende utslipp, og kostnadsberegne disse etter en metode som er spesifisert i direktivet. Tildelingskriterium Miljøkravet ved kjøp av kjøretøy skal benyttes i forbindelse med kontrakttildeling, heter det. Visse kjøretøy unntas fra direktivet, så som slike som er spesialkonstruert for Side 7

byggeområder, flyplasser, havner, forsvarsformål, brannbiler og kjøretøy som er nødvendig for å opprettholde ro og orden, som det er uttrykt. Når det gjelder brukte biler, kan slike kjøpes inn som de er forutsatt at styresmaktene er villige til å oppgradere dem etter de samme kriterier som om de skulle kjøpe nye biler etter kravene i det nye direktivet. Dette gjelder med mindre bruktbilene har kjørt over 75 prosent av sin forventede kilometer-levetid. Spesiell påskjønnelse Offentlige myndigheter som anskaffer en stor andel av miljøvennlige biler i sine årlige budsjetter for bilkjøp, kan få benytte et merke som forteller at de driver med ren og energieffektiv veitransport i by eller tettsted. Da må miljøbilene utgjøre minst 75 prosent av det samlede kjøpet. EU-miljøene har store forhåpninger til effekten av denne strategien og til bruk av offentlige innkjøp for å nå målene for strategien. Det er om lag 110 000 personbiler i offentlig eie i EU-landene, et tilsvarende antall små vare-/distribusjonsbiler, 35 000 større gods-/varebiler og ca. 17 000 busser. Veiledning for bruk av etiske krav i innkjøp En veiledning for offentlige virksomheter som skal sette i gang en prosess for å innarbeide etiske krav i sine innkjøp, foreligger nå i Sverige. Guide til etiske innkjøp bygger på erfaringer som er vunnet i flere kommuner og fylkeskommuner, og veiledningen inneholder også forslag til hvorledes man på en enkel måte kan følge opp de kravene man har stilt til leverandørene. Et av de sentrale rådene i publikasjonen er å starte med å konsentrere seg om etiske krav til noen få, utvalgte produkter. Det er tre svenske miljøer som står bak publikasjonen. Rättvisemärkt er en produktsertifisering som sikter mot å garantere konsumenter og innkjøpere om at en vare er produsert etter fastlagte kriterier som stiller krav til arbeids- og levevilkår. Nettverket Rena Kläder arbeider for å forbedre vilkårene for de menneskene som syr og lager klær og sko. Genombrott er en økonomisk forening som kombinerer ideelle og kommersielle hensyn. Den selger tjenester knyttet til sosialt ansvar til foretak og offentlige myndigheter. Materialet i publikasjonen bygger på erfaringer med etisk handel i kommuner, landsting (fylkeskommuner) og statlige virksomheter i Sverige. Det gjelder Region Skåne, Västra Götalandsregionen, Stockholms läns landsting og kommunene Göteborg, Stockholm, Malmö, Falkenberg og Lund. For øvrig siteres det bl.a. fra den norske regjeringens handlingsplan for miljø og sosialt ansvar i offentlige innkjøp om at offentlig sektor gjennom sine innkjøp skal ta samfunnsansvar ved å bidra til etisk og sosialt forsvarlig produksjon, handel og forbruk. I tillegg gis det en oversikt over en rekke aktuelle rapporter, eksperter, andre guider osv. til hjelp. Side 8

Sjekkliste En sjekkliste fins tilgjengelig i publikasjonen. Den skal være til hjelp for dem som ønsker å ta arbeidet med etisk handel på alvor og som vil at det skal gi resultater. Hovedpunktene i sjekklisten: Fastsett utgangspunktet. Her sikter forfatterne til det å forankre arbeidet grundig, og det på velge et egnet ambisjonsnivå. I Sverige legger den kommunale sektor ambisjonen etter en særskilt kodeks. De strategiske beslutningene. Det anbefales å konsentrere seg om noen få produkter i første omgang, og man må tenke gjennom de økonomiske implikasjonene: Anskaffelsesprosesser med etiske handel kan være mer ressurskrevende enn vanlig, og det kan være at etisk rettferdige produkter dessuten faller litt dyrere i pris enn andre, heter det. En levende og lærende prosess. Det er viktig med kommunikasjon innad i organisasjonen, for dess flere det er som får forståelse for etisk handel, jo mer effektivt kan man nå resultater. Også kommunikasjon med eksterne miljøer er viktig, ikke minst med leverandører som forstår hvorfor en prosess med etisk handel pågår. Dessuten legges det vekt at det er viktig for omdømmet til en politisk enhet at man driver et slikt arbeid, hvordan og hvorfor man driver det osv. Oppfølging. Mange ser på oppfølgingen av sine krav og sitt arbeid med etisk handel som det mest krevende. I den svenske publikasjonen anbefales det å be om rapport fra leverandørene om hva han eller hun gjør for å leve opp til kravene. I tillegg kan man ta stikkprøve-kontroller. En tiltaksplan bør se dagens lys i etterkant av rapportering og stikkprøver, som et grunnlag for fortsatt dialog med leverandøren(e) om temaet. - Forutsetningen for alt arbeid med etiske krav bør være tydelige prinsipper om åpenhet og uavhengighet. Når det gjelder granskning av forholdene hos leverandører, bør det ikke være noe annet enn en uavhengig undersøkelse av arbeidsforholdene sammen med anbefalinger, konstateres det i publikasjonen. Opp til oppdragsgjevaren å velje utvalskriterium Det er opp til den offentlege oppdragsgjevaren å velje ut kriterium og samanlikningsgrunnlag for kontraktildeling dersom hovudkriteriet er det tilbodet som er det beste totaløkonomisk sett. Føresetnaden er at det er tydelege opplysningar i tevlingsunderlaget om kva det gjeld, og korleis utveljinga skal gå føre seg. Dessutan må kriteriet ha samanheng med det som er viktig for oppdragsgjevaren i den økonomiske heilskapen. Dette har Marknadsdomstolen i Finland nyleg slått fast i ei avgjerd. Det var det tilbodet som samla sett var det økonomisk beste for oppdragsgjevaren, som skulle veljast. Prisen skulle telje 50 prosent, og ei rekkje andre kriterium miljø, tenestekvalitet, tekniske eigenskapar osb. skulle til saman utgjere resten. Avtalen hadde ein verdi på litt meir enn 1,5 millionar kroner. Han som klaga til Side 9

Marknadsdomstolen, meinte oppdragsgjevaren ikkje hadde delt ut poeng slik han burde, men hadde gjeve den leverandøren som no var, fleire føremoner. Marknadsdomstolen legg vekt på at ikkje-diskriminering og like vilkår er særs viktige omsyn når ein oppdragsgjevar skal vurdere tilbod. Like eins må det i tevlingsunderlaget greitt og tydeleg gå fram kva slags samanlikningar som skal gjerast for å finne det tilbodet som er best. I tevlinga var han som klaga, best på pris, medan den andre var best samla sett 85 mot 80 poeng. Hadde godt oversyn Til stor hjelp for Marknadsdomstolen var det at kommunen hadde laga ein tabell der samanlikningane mellom dei to tilbydarane var oppførde, saman med ei stutt verbal utgreiing om dei ulike poengsummane i tabellen. Han som klaga, peikar mellom anna på at det i tevlingsunderlaget ikkje står noko om kor stor vekt kommunen skulle leggje på den økonomiske kompensasjonen ved sein eller manglande tenesteoppfølging. Klagaren kom ikkje med noko tilbod om kompensasjon, då han rekna at maskinane skulle fungere heile tida. Han som fekk kontrakten, hadde på si side skrive at i somme tilfelle kunne det kome på tale med ei godtgjering dersom tenestenivået i avtalen ikkje vart så godt som det skulle. Etter Marknadsdomstolen si meining er det tydeleg sagt i tevlingsunderlaget at oppdragsgjevaren venta at det i tilboda skulle stå noko om kompensasjon eller godtgjering dersom tenestenivået ikkje vart halde. Tilbydarane har såleis kunna rekne med at dette talte mykje når oppdragsgjevaren skulle samanlikne tilboda, skriv domstolen, og held fram: Har sagt frå - Oppdragsgjevaren har rett til å avgjere kva slag samanlikningsgrunnlag som skal nyttast når ein skal finne ut kva for eit tilbod som totaløkonomisk er det beste. Kommunen har sagt frå om at denne kompensasjonen eller godtgjeringa er av stor verde for kommunen. Samanlikningsgrunnlaget har såleis hatt nær tilknyting til føremålet med innkjøpet og har med seg omstende som tel mykje for kommunen når han skal finne ut kor føremålstenlege tilboda er. På denne bakgrunnen slår Marknadsdomstolen fast at oppdragsgjevaren hadde rett til å nytte dette kriteriet, og at han har følgt reglane. Domstolen finn ikkje at kommunen har diskriminert han som klaga. Også på dei andre punkta finn domstolen skilnader som går fram av vurderinga til kommunen, men ikkje at det har gått føre seg diskriminering, eller at ulike vilkår er lagde til grunn. Og då må han som klaga, betale nær 20 000 kroner i rettargangkostnader, ettersom han tapte heile saka. Side 10