STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen :00

Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 25.02.2016 18:00 Kl. 18.00 Orientering fra NAV v/ NAV direktør i Oppland Haavard Ingvaldsen. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 8/16 Sak 9/16 Sak 10/16 Sak 11/16 Sak 12/16 Sak 13/16 Sak 14/16 Sak 15/16 Sak 16/16 RAPPORTERING I HHT FINANSREGLEMENTET 2015 HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE KOMMUNEREFORM - GAUSDAL KOMMUNES SVAR PÅ FYLKESMANNENS SPØRSMÅL SLUTTRAPPORT FOR KOMMUNEREFORMPROSESSEN I GAUSDAL, LILLEHAMMER, RINGEBU OG ØYER 2014-2015 FASTSETTING AV GODTGJØRELSE FOR GAUSDAL FJELLSTYRE FOR PERIODEN 2015-2019 OPPRETTELSE AV FELLES RÅD FOR ELDRE OG MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE FOR PERIODEN 2015-2019 SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER FOR PERIODEN 01042012-31032016. FORLENGELSE. LIOMSETER AS - SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING PÅ LIOMSETER LIOMSETER AS. SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - LIOMSETER

Sak 17/16 Sak 18/16 Sak 19/16 KONTROLLUTVALGETS ÅRSRAPPORT FOR 2015 OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK PR. 31.12.2015 REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL - EIERSKAPSFORVALTNING I GAUSDAL KOMMUNE" Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf. 61 22 44 00. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, 18.02.2016 Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

Gausdal kommune 3 Ark.: 210 Arkivsaksnr.: 15/1081 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 8/16 Formannskapet 16.02.2016 8/16 Kommunestyret 25.02.2016 Saksbehandler: Marit Bråten Homb RAPPORTERING I HHT FINANSREGLEMENTET 2015 Vedlegg: Rapportering i hht finansreglementet per 31.12.2015. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen. SAMMENDRAG: Det foreslås at rapporteringen i henhold til reglement for finansforvaltningen for 2015 tas til etterretning. SAKSOPPLYSNINGER: Rapporteringen til kommunestyret er i tråd med kommunens vedtatte reglement for finansforvaltningen. Det rapporteres fast tre ganger i løpet av året på hvordan kommunens likvider forvaltes og tilsvarende for låneporteføljen. Eventuelle avvik fra reglementet skal framgå. Det er ikke avdekket brudd på reglementet i 2015. Reglement for finansforvaltningen skal vedtas av kommunestyret minst en gang i hver kommunestyreperiode. Revidert reglement for finansforvaltningen ble vedtatt av kommunestyret 24.09.2015 i sak 69/15. Det er kun mindre endringer i forhold til tidligere vedtatt reglement. Det vises til vedlagt rapport for ytterligere detaljer. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Rapportering i henhold til reglement for finansforvaltningen pr 31.12.2015 tas til etterretning. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 8/16 den 16.02.2016. Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: Rapportering i henhold til reglement for finansforvaltningen pr 31.12.2015 tas til etterretning. Side 3 av 62

Sak 9/16 Ark.: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/9 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 15/16 Formannskapet 16.02.2016 9/16 Kommunestyret 25.02.2016 Saksbehandler: Marit Bråten Homb HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Vedlegg: Notat fra KS av 14.01.2016 høring på forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Nytt inntektssystem virkningstabeller for Oppland, utarbeidet av KS. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Link til høringsbrev og dokument på regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forslag-til-nytt-inntektssystem-forkommunene/id2467858/ SAMMENDRAG: Administrasjonen i Gausdal slutter seg til vurderingene fra arbeidsgruppe nedsatt av rådmannsutvalgene i Hedmark og Oppland. Dette er vurderinger som i stor grad er basert på faglige forhold og utfordringer knyttet til kommunene i Hedmark og Oppland. En endring av inntektssystemet er i stor grad politikk og det er derfor viktig at kommunestyret selv vurderer politikken i dette. SAKSOPPLYSNINGER: Det er lagt ut på høring forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Dette er planlagt innført med virkning fra og med 01.01.2017. Kommunens inntektssystem består av flere elementer; innbyggertilskuddet, inkludert kostnadsnøkkelen i utgiftsutjevningen, de regionalpolitiske tilskuddene og de ulike skatteelementene. Disse elementene skal i sum bidra til å sikre et mest mulig likeverdig tjenestetilbud for alle uavhengig av hvilken kommune en er bosatt i. Høringen omfatter; Nye kostnadsnøkler for kommunene o Herunder en ny modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper Endringer i de regionalpolitiske tilskuddene Oppsummering av skatteelementene i inntektssystemet. Det er særlig de to øverste punktene det knytter seg endringer til i den framlagte høringen. Side 4 av 62

Sak 9/16 Rådmannsutvalgene i Hedmark og Oppland har oppnevnt ei arbeidsgruppe som har sett på høringsforslaget. Dette er en gjennomarbeidet uttalelse. Administrasjonen mener den belyser de berørte forhold på en dekkende måte, og vurderingene inntas derfor i sin helhet her: HØRINGSFORSLAG NYTT INNTEKTSSYSTEM VURDERINGER FRA ARBEIDSGRUPPE OPPNEVNT AV RÅDMANNSUTVALGENE I HEDMARK OG OPPLAND Bakgrunn Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut høring på forslag til nytt inntektssystem med høringsfrist 1. mars 2016. Departementet har lagt opp til å presentere det nye inntektssystemet i kommuneproposisjonen for 2017 som offentliggjøres 11. mai 2016. Rådmannsutvalgene i Hedmark og Oppland har oppnevnt en arbeidsgruppe bestående av følgende personer til å forberede et under / utkast til høringsnotat fra kommunene i Innlandet: Bjørn Fauchald, rådmann Vestre Toten kommune Tore Molstad Andresen, rådmann Lunner kommune Ole Jonny Holt, økonomisjef, Nord-Odal kommune Jan Christian Eriksen, økonomisjef Stange kommune Lars-Erik Bjøntegård, økonomisjef, Rendalen kommune Trond Lesjø, regiondirektør KS Hedmark og Oppland Arbeidsgruppa har i sitt arbeid fått nyttig bistand fra økonomene Rune Bye og Sigmund Engdal i KS sentralt. Henvisning til aktuell dokumentasjon Arbeidsgruppa har i sitt arbeid støttet seg på følgende: KS sentralt sine fagøkonomer KS-administrasjonens notat til hovedstyret datert 14. januar 2016 Faglige analyser som er presentert i PP-presentasjoner. Denne dokumentasjonen finnes som følgende linker / vedlegg: o Notat til hovedstyret og tabeller som beregner effekter av endringsforslagene finnes her på KS sin hjemmeside: http://www.ks.no/fagomrader/okonomi/kommuneokonomi/effekter-av-forslagtil-nytt-inntektssystem/ o Videre vedlegges et eget dokument utarbeidet av KS-økonomene for arbeidsgruppa. Dette gir grundig analyse av effektene for henholdsvis Oppland- og Hedmarkskommunene. Dette dokumentet er mest egnet for interne analyser og mindre anvendelig som underlag for politisk behandling da det er detaljert og krever en relativt god innsikt i inntektssystemet. Sammendrag og hovedproblemstillinger Arbeidsgruppa velger å «klippe inn» KS administrasjonens sammendrag i nevnte notat da dette gir en kortfattet, presis og grei oversikt over departementets forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene: «Sammendrag og hovedproblemstillinger Side 5 av 62

Sak 9/16 Høringsforslagets forslag til nye kostnadsnøkler er hovedsakelig en ren oppdatering av de kostnadsnøklene som gjelder i dag. KS-administrasjonen mener at forslagene til oppdateringen av kostnadsnøklene er godt faglig fundert. På barnehageområdet presenteres to alternativer til delkostnadsnøkkel. Anbefalingen i høringsnotatet er å videreføre kriteriene i dagens kostnadsnøkkel (Barn 2-5 år, utdanningskriteriet og barn 1 år uten kontantstøtte). Denne delkostnadsnøkkelen forklarer forskjeller i faktisk barnehageetterspørsel mellom kommunene bedre enn den alternative modellen, og forklaringskraften er like sterk som tidligere. I den alternative delkostnadsnøkkelen er utdanningskriteriet og barn med kontantstøtte erstattet med antall heltidsansatte 20 44 år, og at barnegruppen utvides til 1-5 åringer. Høringsforslaget presenterer også et opplegg for å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper, gjennom bruk av et strukturkriterium for fastsettelse av basis-tilskudd. Det måler reiseavstand for den enkelte innbygger for å møte 5 000 innbyggere (måles med utgangspunkt i grunnkretsens befolkningsmessige sentrum). Gjennomsnittet for alle kommunens innbyggere blir kommunens verdi. Strukturkriteriet benyttes til å gradere kommunens basistilskudd. Mens alle kommuner i dag får et fullt basistilskudd, 13,2 mill. kroner i 2016, vil bruken av et strukturkriterium medføre at kommunen får mellom 0 og 13,2 mill. kroner i basistilskudd. Kommunesektorens samlede inntekter vil ikke bli berørt av dette, fordi reduksjonen i basistilskudd vil bli beholdt i det samlede inntektssystemet. Men det vil gi store omfordelingsvirkninger mellom kommunene også i forhold til kommuner som antas å være utenfor hovedmålgruppen frivillige eller ufrivillige små. Opplegget i høringsnotatet innebærer f.eks. at alle kommuner med innbyggere mellom 10 000-20 000 taper på forslaget, mens de største kommunene kommer best ut. Sett i lys av dette synes det å være behov for å arbeide mer med operasjonaliseringen av strukturkriteriet, der det bl.a. ses på alternative modeller. For eksempel at strukturkriteriet kun benyttes til differensiering av basistilskuddet for kommuner hvor en ønsker å skille mellom ufrivillige og frivillige kostnadsulemper, mens kommuner over denne størrelse får beregnet basistilskudd som i dag Innenfor de regionalpolitiske tilskuddene foreslås at småkommunetilskudd, Nord-Norge-/ Namdalentilskudd og distriktstilskudd Sør-Norge samles i to nye tilskudd; Nord-Norgetilskudd og Sør-Norge-tilskudd. I høringsnotatet presenteres ingen forslag til satser for de nye tilskuddene, men det legges opp til at: småkommunetillegget vil differensieres i forhold til kommunenes verdi på distriktsindeksen (eksisterende indeks for grad av distriktsutfordringer) det vil bli gjort justeringer i tilskuddene slik at mer enn i dag fordeles per innbygger Omleggingene som skisseres antas å ha størst betydning for kommunene med under 3 200 innbyggere. I dag får ikke kommuner med distriktsindeks over 47 distriktstilskudd Sør-Norge. Legges samme kriterier til grunn for småkommune-tillegget vil 22 småkommuner i Sør-Norge med distriktsindeks over 47 miste småkommunetilskuddet. Dette er ca 25 pst av kommunene i Sør-Norge som i dag har småkommunetilskudd. I Nord-Norge har alle kommuner med småkommunetilskudd distriktsindeks under 47 og vil derfor ventelig få småkommunetillegg. I høringsnotatet gis det en beskrivelse av dagens system for skatt og skatteutjevning. Det fremmes ikke konkrete forslag til endringer i dagens modell, men vises i stedet til at Side 6 av 62

Sak 9/16 skatteandel og graden av skatteutjevning er noe som fastsettes hvert år i tilknytning til kommuneopplegget i statsbudsjettet. Dette er i tråd med tidligere praksis - at det er utgiftsutjevningen og de regionalpolitiske tilskuddene som behandles når inntektssystemet revideres. Skatteandel og skatteutjevning er imidlertid viktige virkemidler for omfordeling, og bør derfor følges nøye av kommunesektoren/ks ved de årlige statsbudsjettbehandlingene». Utgiftsutjevningen nye kostnadsnøkler Arbeidsgruppa mener i likhet med KS-økonomene at forslag til nye kostnadsnøkler i all hovedsak er en ren oppdatering av gjeldende kostnadsnøkler og at disse er faglig godt fundert. Det påpekes at dette er den «faglige delen» av inntektssystemet som i liten grad skal påvirkes av politiske prioriteringer. Arbeidsgruppa støtter departementets forslag til justeringer. Det er positivt at kriteriene med jevne mellomrom oppdateres og gjøres enda mer «treffsikre». Det er også positivt at vektingen mellom de ulike delkostnadsnøklene justeres i samsvar med kommunens ressursbruk (og dermed behov) på de ulike tjenesteområdene. Denne vektingen bør etter arbeidsgruppas oppfatning foretas årlig slik at det blir overensstemmelse med utgiftsveksten i de ulike sektorene over tid. Arbeidsgruppa registrerer at det er utarbeidet en alternativ modell for barnehagenøkkelen, men at effekter og utslag ikke er synliggjort. Dette bør departementet framskaffe da den alternative barnehagenøkkelen synes å være lettere å forklare for folk, men gir i følge analysene en svakere treffsikkerhet på etterspørsel etter barnehageplasser enn dagens modell. Den reviderte kostnadsnøkkelen for pleie- og omsorg vekter ned kriteriet antall PU over 16 år fra 13,97 til 9,72%. Det må da forutsettes at det forhøyede innslagspunkt i ordningen for ressurskrevende brukere nedjusteres tilsvarende for at dette skal kunne aksepteres. Analysene viser at de langt fleste kommunene i Oppland får positive effekter av samlet revidert kostnadsnøkkel, mens det er et mer «blandet bilde» i Hedmark. Flesteparten av de kommunene som taper på justeringene, synes å få negativ effekt på endringer i delkostnadsnøkkelen for enten landbruk / administrasjon og / eller pleie- og omsorg. Frivillige og ufrivillige smådriftsulemper nytt strukturkriterium Departementet har lagt fram forslag til nytt strukturkriterium som skal erstatte dagens basistilskudd som gis som et likt beløp for alle landets kommuner (ca13 millioner kroner). Litt forenklet kan dette forslaget sies å ligge i «mellomrommet» mellom politikk og faglig del av utgiftsutjevningen. Departementets målsetting er å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. De kommuner som har åpenbart ufrivillige smådriftsulemper skal kompenseres for dette, mens de som «tar på seg» frivillige smådriftsulemper vil ikke bli kompensert for dette økonomisk. Dette synes å være i tråd med at utgiftsutjevningen skal kompensere for objektive forhold som kommunen selv ikke kan påvirke. Departementet har valgt å bruke avstand som kriterium og det er tatt utgangspunkt i alle landets grunnkretser og beregnet gjennomsnittlig reiselengde til 5000 innbyggere. Arbeidsgruppa viser til vedlegg for nærmeste beskrivelse av hvordan modellen er bygd opp, herunder at det presenteres effekter ved ulike grenseverdier målt i km for beregnet reiselengde til 5000 innbyggere. Arbeidsgruppas oppfatning er at dette er en fornuftig tilnærming og modellen treffer i forhold til å definere kommuner med ufrivillige smådriftsulemper. Med en grenseverdi på 25,4 km vil 108 norske kommuner få fullt basistilskudd, hvorav to i Oppland (Vang og Lesja) og fire i Side 7 av 62

Sak 9/16 Hedmark (Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal og Folldal). Dersom grensen flyttes til 16, 5 km, vil ytterligere fem kommuner i Oppland og tre kommuner i Hedmark oppnå fullt basistilskudd. Arbeidsgruppa er i likhet med KS administrasjonen tydelig på at modellen ikke er ferdig designet og må bearbeides videre for å bli mer «treffsikker» og for å fjerne åpenbart urimelige og utilsiktede utslag. I og med at samlet basistilskudd blir lavere enn i dag, fører dette til at kommuner opp til vel 20.000 innbyggere (med grenseverdi 25,4 km) vil få lavere rammetilskudd enn i dag. Dette stemmer dårlig med ekspertutvalgets anbefaling om kommunestørrelse på minimum 15 20.000 innbyggere og forskning som dokumenterer at smådriftsulemper «opphører» ved langt lavere kommunestørrelse enn 20.000 innbyggere. Analyser av effektene viser at det er de største kommunene som får den største gevinsten ved omfordeling innenfor den anbefalte modellen. Arbeidsgruppa vil sterkt anbefale at departementet jobber videre med å operasjonalisere strukturkriteriet og støtter det konkrete forslaget fra KS-administrasjonen hvor f.eks. basiskriteriet bare graderes for kommuner med mindre enn 12 000 innbyggere, og at det legges inn en glidende overgang for kommuner mellom 10 og 12 000 innbyggere (av hensyn til stabilitet på tilskuddsnivå). Graderingen av basis får med dette først fullt gjennomslag for kommuner med mindre enn 10 000 innbyggere. Ut fra dette mener arbeidsgruppa at det er mye som taler for at det nye strukturkriteriet bør holdes utenom kostnadsnøkkelen, og ikke skje gjennom en revekting av kriteriene i kostnadsnøkkelen slik departementet foreslår. Korreksjonen for gradert basiskriterium kan for eksempel inngå i inntektssystemet på samme måte som korreksjonen for bruk av private/statlige skoler. Regionalpolitiske tilskudd I sammendraget foran er de foreslåtte endringene i det regionalpolitiske tilskuddet relativt grundig omtalt. Det legges opp til en sammenslåing av tilskudd og forenkling. Småkommunetilskudd, Nord-Norge- og Namdalstilskudd og distriktstilskudd Sør-Norge foreslås samlet til to nye tilskudd. I høringsforslaget er det ikke lagt fram forslag til satser for de nye tilskuddene og dette kommer først i kommuneproposisjonen i mai 2016. Dette gjør det litt krevende å uttale seg om forslaget, men KS sine økonomer har satt noen forutsetninger og foretatt beregninger som arbeidsgruppa har gjennomgått. Disse indikerer at det ikke ligger an til «dramatiske utslag» for kommunene i Hedmark og Oppland. Arbeidsgruppa ser det som positivt at departementet forholder seg til kjente indekser og indikatorer (distriktsindeks mv) i sine endringsforslag. Dette skaper sammenheng i regionalpolitikken og forutsigbarhet for kommunene. Arbeidsgruppa finner med det grunnlag som foreligger forslagene fornuftige. Skatt- og skatteutjevning For kommunen i Hedmark og Oppland er nivået på inntektsutjevningen av avgjørende betydning da samtlige kommuner i disse to fylkene er minsteinntektskommuner som alle er avhengige av en sterk utjamning for å kunne opprettholde et likeverdig tjenestetilbud. På dette området slipper ikke departementet «katta ut av sekken». Nivået på inntektsutjevningen i 2017 (og årene framover) presenteres ikke før i kommuneproposisjonen for 2017. Det eneste som omtales er at «ny» selskapsskatt fra 2017 skal være en del av skatteutjevningen. Side 8 av 62

Sak 9/16 Regjeringspartiene har tidligere markert en tydelig holdning om at skatteandelen bør økes for å sikre en sterkere lokal forankring til verdiskapning og skatteinntekter. Skatteandelen har imidlertid ikke økt de siste årene. Skatteandel og graden av inntektsutjevning er åpenbart et «politikkområde» i inntektssystemet som er svært viktig for samtlige kommuner i Hedmark og Oppland. Arbeidsgruppa vil henstille kommunepolitikerne i de to fylkene til å følge opp dette og argumentere for viktigheten av en sterk skatteutjevning for å sikre et likeverdig og «godt nok» tjenestetilbud i alle landets kommuner. En vesentlig økning i skatteandelen vil ha langt større negativ betydning for kommunene i våre fylker enn andre forslag som er presentert i høringsnotatet på andre områder. Inndelingstilskudd Inndelingstilskuddet er ikke en del av høringsdokumentet, men arbeidsgruppa ønsker avslutningsvis å påpeke den relativt betydelige økonomiske effekten kommuner som vedtar sammenslåing før ferien i 2016 vil oppnå. KS vil være behjelpelige med å beregne anslått nivå på inndelingstilskudd for de sammenslutningsalternativ som ønsker dette. Dette er ekstraordinære tilskudd som beholdes i 15 år + en overgangsperiode på 5 år og som finansieres utenfor rammetilskuddet og kun tildeles de kommuner som vedtar sammenslutning i første halvår 2016. Det er vesentlig at finansieringen av dette kommer i tillegg til rammene for sektoren. Notat slutt. Side 9 av 62

Sak 9/16 Som det framgår av notatet fra KS er det flere forhold som ikke er avklart når det gjelder nytt inntektssystem og inntektsutjevningen. Dette innebærer at det per nå ikke går an å vise til noen klare fasitsvar på hva som vil bli det økonomiske resultatet av endringen. Det som imidlertid ser ut til å være klart er at den endringen som vurderes innført knyttet til kommuner som frivillig velger å være små, vil slå negativt ut for Gausdal. Det er skissert ulike virkninger alt ettersom hvordan dette kriteriet fastsettes. Det inntas en tabell fra KS som sier litt om dette: Når det gjelder endringer i vektingen av de ulike delkostnadsnøklene i inntektssystemet og endring i kriteriene for enkelte av delkostnadsnøklene ser dette ut til å slå positivt ut for Gausdal sin del. Det ser ut til å kunne bli ca. 121 kr per innbygger, ca. 0,7 mill. kr. KS påpeker også viktigheten av å opprettholde en sterk skatteutjevning. Gausdal kommune sine skatteinntekter per innbygger er vesentlig under nivå for landsgjennomsnittet. I 2015 var skatteinntekten per innbygger i Gausdal 79 % av landsgjennomsnittet. For å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud for kommunens innbyggere er det viktig for Gausdal kommune at det fortsatt omfordeles skatteinntekter mellom skatterike og skattesvake kommuner. Kommunen fikk i 2015 24,9 mill. kr i slikt tilskudd. Dette medførte i 2015 at sum skatt og inntektsutjevning til sammen kom opp på 94,2 % av landsgjennomsnittet. Dersom skatteandelen økes på bekostning av rammetilskudd til kommunene vil dette slå negativt ut for Gausdal. Dette er et forhold som vurderes i forbindelse med det enkelte års statsbudsjett (og kommuneøkonomi-proposisjon) og er i høyeste grad politikk. Side 10 av 62

Sak 9/16 Skatteinngang i Oppland i forhold til landsgjennomsnittet framgår av tabellen nedenfor. Gausdal sin verdi er markert med en sirkel. KS har også laget en plansje som viser hvordan dagens inntektsutjevningssystem fungerer. I 2015 utgjorde den symmetriske skatteutjevningen * (60 %) hele 20,6 mill. kr for Gausdal. Tilleggs-kompensasjonen (35 %) beløp seg til 4,3 mill. kr. *) Symmetrisk skatteutjevning alle kommuner som ligger under landsgjennomsnittet kompenseres for 60 % av differansen mellom egen kommunes skatteinngang per innbygger og gjennomsnittlig skatteinngang per innbygger på landsbasis. Side 11 av 62

Sak 9/16 OBS! KS har her valgt ut Nord-Odal kommune som eksempel for å vise hvordan ordningen med inntektsutjevning av skatteinntektene mellom kommunene fungerer i dag. Tilsvarende vil gjelde for f.eks. Gausdal kommune som også er en skattesvak kommune. VURDERING: Arbeidsgruppen oppnevnt av rådmannsutvalgene i Hedmark og Oppland har i stor grad basert seg på faglige vurderinger og påpekt utfordringer knyttet til forhold for kommunene i de to fylkene. Administrasjonen slutter seg til disse vurderingene og legger disse fram som forslag til innstilling. En omlegging av inntektssystemet er i svært stor grad politikk. Det er derfor viktig at kommunestyret i Gausdal gjør seg opp sin egen mening knyttet til dette. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Side 12 av 62 innstilling: Gausdal kommune mener forslagene til oppdatering av kostnadsnøklene er godt faglig fundert og støtter departementets forslag til justeringer. Det anbefales at det foretas en årlig oppdatering fremover, slik at de er i samsvar med utgiftsveksten i de ulike sektorer. Den alternative modellen for barnehagenøkkelen må beregnes bedre for å belyse treffsikkerheten på etterspørsel etter barnehageplasser.

Sak 9/16 Den reviderte kostnadsnøkkelen for pleie- og omsorg vekter ned kriteriet antall PU over 16 år fra 13,97 til 9,72 %. Gausdal kommune forutsetter at det forhøyede innslagspunkt i ordningen for ressurskrevende brukere nedjusteres tilsvarende. Gausdal kommune ser positivt på målsetting for et nytt strukturkriterium; å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. De kommuner som har åpenbart ufrivillige smådriftsulemper skal kompenseres for dette, mens de som «tar på seg» frivillige smådriftsulemper ikke vil bli kompensert for dette økonomisk. Dette synes å være i tråd med at utgiftsutjevningen skal kompensere for objektive forhold som kommunen selv ikke kan påvirke. Gausdal kommunes oppfatning er at dette er en fornuftig tilnærming, og modellen treffer i forhold til å definere kommuner med ufrivillige smådriftsulemper. Men det er tydelig at modellen ikke er ferdig designet og må bearbeides videre for å bli mer «treffsikker» og for å fjerne åpenbart urimelige og utilsiktede utslag. Gausdal kommune mener at strukturkriteriet bør holdes utenfor kostnadsnøkkelen og at eventuelle endringer ikke bør skje gjennom revekting av kriteriene i inntektssystemet. Gausdal kommune ser det som positivt at departementet forholder seg til kjente indekser og indikatorer (distriktsindeks mv) i sine endringsforslag for de regionalpolitiske tilskuddene. Dette skaper sammenheng i regionalpolitikken og forutsigbarhet for kommunene, og forslagene fremstår derfor som fornuftige. Skatteandel og graden av inntektsutjevning er svært viktig for Gausdal kommune. Det er derfor viktig å følge opp en sterk skatteutjevning for å sikre et likeverdig og «godt nok» tjenestetilbud i alle landets kommuner. Selv om inndelingstilskuddet ikke er en del av høringsdokumentet vil Gausdal kommune understreke viktigheten av at finansieringen av dette kommer i tillegg til rammene for sektoren. Gausdal kommune ber departementet klargjøre hvordan mulig inntektsbortfall som konsekvens av endringer i inntektssystemet skal kompenseres gjennom en overgangsordning. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 15/16 den 16.02.2016. Behandling: Hans Høistad, Ap, satte fram forslag om endringer på 3 punkt: Avsnittet som begynner med :Gausdal kommune ser positivt på målsetting for et nytt strukturkriterium; å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. De kommuner som har åpenbart ufrivillige smådriftsulemper skal kompenseres for dette, mens de som «tar på seg» frivillige smådriftsulemper ikke vil bli kompensert for dette økonomisk. Endres til: Gausdal kommune er kritisk til målsettingen med et nytt strukturkriterium; å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. Vår oppfatning er at det i for liten grad er vurdert fordeler og ulemper med det foreslåtte strukturkriteriet. En slik endring framstår som et brudd med prinsippet bak kommunereformen om at kommunesammenslåinger skal være basert på frivillighet. Side 13 av 62

Sak 9/16 Tredje siste avsnitt i innstillingen: Skatteandel og graden av inntektsutjevning er svært viktig for Gausdal kommune. Det er viktig å følge opp en sterk skatteutjevning for å sikre et likeverdig og tilfredsstillende tjenestetilbud i alle landets kommuner. Tilsvarende er det viktig at skatteandelen ikke økes. Nytt siste avsnitt: Det er viktig med et forutsigbart inntektssystem som også ivaretar distriktenes interesser. Regjeringen bør bruke andre virkemidler enn økonomiske innstramminger dersom den ønsker sammenslåing av kommuner. Votering: Hans Høistad, Ap, sitt forslag ble tiltrådt med 5 stemmer. Rådmannens forslag fikk 1 stemme. Innstilling: Gausdal kommune mener forslagene til oppdatering av kostnadsnøklene er godt faglig fundert og støtter departementets forslag til justeringer. Det anbefales at det foretas en årlig oppdatering fremover, slik at de er i samsvar med utgiftsveksten i de ulike sektorer. Den alternative modellen for barnehagenøkkelen må beregnes bedre for å belyse treffsikkerheten på etterspørsel etter barnehageplasser. Den reviderte kostnadsnøkkelen for pleie- og omsorg vekter ned kriteriet antall PU over 16 år fra 13,97 til 9,72 %. Gausdal kommune forutsetter at det forhøyede innslagspunkt i ordningen for ressurskrevende brukere nedjusteres tilsvarende. Gausdal kommune er kritisk til målsettingen med et nytt strukturkriterium; å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. Vår oppfatning er at det i for liten grad er vurdert fordeler og ulemper med det foreslåtte strukturkriteriet. En slik endring framstår som et brudd med prinsippet bak kommunereformen om at kommunesammenslåinger skal være basert på frivillighet. Gausdal kommune mener at strukturkriteriet bør holdes utenfor kostnadsnøkkelen og at eventuelle endringer ikke bør skje gjennom revekting av kriteriene i inntektssystemet. Gausdal kommune ser det som positivt at departementet forholder seg til kjente indekser og indikatorer (distriktsindeks mv) i sine endringsforslag for de regionalpolitiske tilskuddene. Dette skaper sammenheng i regionalpolitikken og forutsigbarhet for kommunene, og forslagene fremstår derfor som fornuftige. Skatteandel og graden av inntektsutjevning er svært viktig for Gausdal kommune. Det er viktig å følge opp en sterk skatteutjevning for å sikre et likeverdig og tilfredsstillende tjenestetilbud i alle landets kommuner. Tilsvarende er det viktig at skatteandelen ikke økes. Selv om inndelingstilskuddet ikke er en del av høringsdokumentet vil Gausdal kommune understreke viktigheten av at finansieringen av dette kommer i tillegg til rammene for sektoren. Gausdal kommune ber departementet klargjøre hvordan mulig inntektsbortfall som konsekvens av endringer i inntektssystemet skal kompenseres gjennom en overgangsordning. Side 14 av 62

Sak 9/16 Det er viktig med et forutsigbart inntektssystem som også ivaretar distriktenes interesser. Regjeringen bør bruke andre virkemidler enn økonomiske innstramminger dersom den ønsker sammenslåing av kommuner. Side 15 av 62

Gausdal kommune 16 Ark.: 020 Arkivsaksnr.: 14/1154 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 16/16 Formannskapet 16.02.2016 10/16 Kommunestyret 25.02.2016 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNEREFORM - GAUSDAL KOMMUNES SVAR PÅ FYLKESMANNENS SPØRSMÅL Vedlegg: Brev fra Fylkesmannen datert 27.11.2015 «Fylkesmannens forventninger til og vurderinger av kommunenes kommunereformvedtak». Utredningsrapportene fra kommunereformprosessen et sammendrag Tilgjengelig, men ikke utsendt i denne saken (se egen sak): - Sluttrapport fra kommunereformprosessen mellom Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer kommuner 2014-2015 SAMMENDRAG: Fylkesmannen forventer at det er gjort en vurdering av hvorvidt kommunen, gjennom en ny kommune eller på egen hånd, er i stand til å løse lovpålagte oppgaver og håndtere utfordringene den står overfor - i dag og 20-30 år fram i tid. I saken legger rådmannen fram sin vurdering og svar på Fylkesmannens spørsmål. Saken legges fram uten innstilling, bortsett fra punkt 1. Gjennom en prosess i formannskapet og kommunestyret vil folkevalgte komme fram til sine svar. Sluttrapporten fra kommunereform-prosessen mellom de 4 kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer går inn som en del av svaret til Fylkesmannen. Bakgrunn for saken: Stortinget har pålagt kommunene en utredningsplikt knyttet til kommunereformen. Innen 1. juli 2016 skal alle kommuner ta stilling til en eventuell sammenslåing med andre kommuner. Kommunereformen: Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomfører en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Alle landets kommuner er invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen, i samarbeid med KS, bidrar til å gjennomføre de regionale prosessene. Det er et bredt flertall i Stortinget for arbeidet med kommunereform. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet og styrke kompetansen til å ivareta og videreutvikle Side 16 av 62

Sak 10/16 lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Regjeringens ekspertutvalg la i desember 2015 fram en sammenstilling av samfunnsmessige hensyn og kriterier for god kommunestruktur: Samfunnsmessige hensyn Kriterier Tjenesteyting Kvalitet i tjenestene Tilstrekkelig kapasitet Effektiv bruk av samfunnets ressurser Relevant kompetanse Likeverdighet Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Rettssikkerhet Helhetlig ivaretagelse av areal- og transportinteresser tilpasser klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokalpolitisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokalpolitisk arena Myndighetsutøvelse Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Samfunnsutvikling Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Demokratisk arena Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Fylkesmannens oppdrag: Innen 1. juli 2016 skal alle kommuner ta stilling til en eventuell sammenslåing med andre kommuner. Deretter skal Fylkesmannen, på selvstendig grunnlag, gjøre en vurdering av de samlede kommunestyrevedtakene, der det skal legges vekt på helheten i regionen og fylket. I sitt brev til kommunene sier Fylkesmannen at vurderingen er todelt. For det første vurderes prosessen som ligger bak vedtaket i kommunen. Her er politisk forankring og innbyggerinvolvering sentralt. Side 17 av 62

Sak 10/16 For det andre vurderes om vedtaket som er gjort er i tråd hovedmålene i reformen. Her vil det bli gjort en faglig helhetsvurdering sett opp mot viktige samfunnsutviklingstrekk. I den sammenheng vil Fylkesmannen legge vekt på om og på hvilken måte kommunene har vurdert og besvart noen spørsmål. Se Fylkesmannens brev i vedlegg 1. Spørsmålene er gjengitt nedenfor, og er formulert som hovedspørsmål, der underspørsmålene er ment retningsgivende. Om kommunene har gjennomført en bredt forankret og grundig prosess med sine nabokommuner? Hvordan sikrer kommunen rekruttering av tilstrekkelig arbeidskraft med riktig kompetanse innenfor de ulike tjenesteområdene? Har kommunen oversikt over kompetansebehov i egen organisasjon, og en plan for å møte behovet? Har kommunen kompetanse og kapasitet til å overta og løse flere oppgaver enn de som ligger til kommunen i dag? På hvilken måte vil kommunen løse eventuelle problemstillinger ved større avstander? Hvordan sikrer kommunen at det er en sammenheng mellom demografisk utvikling og utvikling av tjenestetilbud? Hvilke strategier har kommunen lagt for å møte en befolkningsnedgang/-vekst? Hvordan sikrer kommunen habilitet og troverdighet i egen saksbehandling? Hvordan sikrer kommunen likebehandling av innbyggere og næringsliv? Hvordan vil kommunen bidra til en helhetlig og samordnet arealforvaltning og samfunnsutvikling i egen region? Hvordan sikre en samordnet utvikling innenfor bo-/arbeidsområder? Hvordan sikre areal- og transportløsninger som gir reduserte klimagassutslipp, ivaretar nasjonale arealhensyn, som legger til rette for folketallsvekst og næringsutvikling? Hvordan har kommunen vurdert helhetsperspektivet i egen region? Hvordan sikrer kommunen at IKS-er og interkommunale samarbeid er underlagt politisk styring? Hvordan sikrer kommunen at oppgaver som løses i samarbeid med andre blir en del av kommunens helhetlige budsjettprosess? Hvordan sikrer kommunen langsiktig økonomisk styring? Har kommunen tilstrekkelig politisk og administrativ kompetanse på økonomiområdet? Har kommunen en økonomisk situasjon som gjør det mulig å opprettholde stabile gode resultater over tid? Hvilke konsekvenser vil eventuelle endringer i inntektssystemet få? Side 18 av 62

Sak 10/16 ---- Status i Gausdal kommune: I kommunestyresak 18 i mars 2015 ble følgende vedtak fattet: 1. De fire kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer går sammen i prosess for å se på muligheten for å danne en ny kommune. 2. Det tas sikte på likelydende vedtak i de fire kommunestyrene i november 2015. 3. Organisering, fremdrift og utredningsprosess gjennomføres slik det fremgår av saken. 4. Prosessen skal bygge på dialog, åpenhet og kultur for deling. 5. Det skal legges frem egen plan for innbyggerkommunikasjon og involvering av ansatte som vedtas av styringsgruppene i fellesmøte i april. 6. Dersom det kommer forespørsel fra flere kommuner om å delta, åpnes det for det. 7. Det delegeres til rådmennene å opprette og bemanne et prosjektsekretariat i tråd med intensjonene i saken og innenfor rammen av de ressursene som er stilt til rådighet for arbeidet. Budsjett godkjennes i styringsgruppemøtet i april. Etter en lengre sonderingsprosess med flere kommuner involvert og 2 kommunestyrebehandlinger, var dette startskuddet for hovedprosessen mellom de 4 kommunene. Det ble etterhvert utarbeidet 15 rapporter fordelt på utredninger og notater, der 100 fagfolk og tillitsvalgte i de fire kommunene var engasjert i arbeidet. Utredningsgruppene har for hver sine fagområder gitt en statusbeskrivelse av dagens situasjon. De har drøftet fordeler og ulemper i et 20 års perspektiv av 1) å danne en ny kommune 2) å fortsette hver for seg. Vurderinger, oppsummeringer og konklusjoner framkommer i hver av rapportene. Tema var: - Barnehage - Skole - Pleie og omsorg - Lokalisering av administrative tjenester - Konsekvenser for ansatte - Rettigheter og forvaltning i statsallmenninger - Samferdsel - Arealbruk - Interkommunalt samarbeid - Befolkning, bo- og arbeidsmarked Kommuneøkonomi - Kommuneøkonomi - Innsparingspotensial politisk og administrativ ledelse og styring. - Politisk organisering og lokaldemokrati - Næringsutvikling Side 19 av 62

Sak 10/16 - Lokalkirkelig arbeid Gjennom 3 kommunestyresamlinger ble det utarbeidet en intensjonsplan. Som et ledd i arbeidet med utarbeidelse av intensjonsplan ble det i september 2015 gjennomført en innbyggerundersøkelse i de 4 kommunene. 19. oktober 2015 var det et saksforberedende møte, og der valgte ordførerne blant annet på bakgrunn av innbyggerundersøkelsen, å foreslå følgende som utgangspunkt for en felles sak til kommunestyrene: - Arbeidet med intensjonsplanen fullføres i samsvar med framdriftsplanen fullføres herunder med behandling i kommunestyrene 26.november 2015 - Etter dette avsluttes prosessen - Folkeavstemningen 10. januar 2016 avlyses Kommunestyrene i de 4 kommunene vedtok i oktober 2015 å avslutte prosessen: 1. Gausdal kommunestyret vedtar å fullføre arbeidet med intensjonsplanen i samsvar med framdriftsplanen, herunder behandling i kommunestyret 26.11.2015 2. Etter behandling av intensjonsplanen avsluttes kommunereformprosessen i denne omgang. 3. Folkeavstemningen 10.01.2016 avlyses. 4. Sluttrapport for kommunereformprosessen legges fram for kommunestyret. Kommunestyret behandlet intensjonsplanen i november 2015, med følgende vedtak: «Kommunestyret tar intensjonsplanen versjon 9 til orientering.» Sluttrapporten for kommunereformprosessen mellom Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer inngår som en del av svaret til Fylkesmannen, jfr. kommunestyrevedtak. Formålet med rapporten er blant annet å sikre dokumentasjon av hva som er gjort for å svare opp utredningsplikten og invitasjonen fra statlige myndigheter, og å beskrive hvordan det har vært arbeidet. Sluttrapporten behandles i kommunestyret 25. februar 2016. VURDERING: Fylkesmannen forventer at det er gjort en vurdering av hvorvidt kommunen, gjennom en ny kommune eller på egen hånd, er i stand til å løse lovpålagte oppgaver og håndtere utfordringene den står overfor - i dag og 20-30 år fram i tid. --- Nedenfor følger rådmannens vurderinger og svar knyttet til Fylkesmannen i Opplands forventninger og spørsmål til kommunene. Administrasjonen og de folkevalgte har ulikt ståsted og forskjellige roller. Det kan derfor være at en ser ulikt på spørsmålene. Her er det en del faglige vurderinger som legges til grunn for svar, og andre spørsmål er mer politiske. Side 20 av 62

Sak 10/16 Rådmannen kommer med sine vurderinger og svar, og saken legges fram uten innstilling (bortsett fra punkt 1). Gjennom en prosess i formannskapet og kommunestyret kommer de folkevalgte fram til sine svar. Rådmannens vurderinger og svar kan være til hjelp, eller kommunestyret kan vurdere situasjonen helt annerledes. En av forventningene til kommunene er at de må ha gjennomført en bredt forankret og grundig prosess med sine nabokommuner. Vurdering/svar: Det har Gausdal kommune gjort, gjennom sonderinger og flere kommunestyrebehandlinger i perioden september 2014-mars 2015. Deretter i prosess i perioden mars-november 2015 mellom kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer for å se på muligheten for å danne en ny kommune. Her viser vi til sluttrapporten fra denne prosessen. Hvordan sikrer kommunen rekruttering av tilstrekkelig arbeidskraft med riktig kompetanse innenfor de ulike tjenesteområdene? Har kommunen oversikt over kompetansebehov i egen organisasjon, og en plan for å møte behovet? Har kommunen kompetanse og kapasitet til å overta og løse flere oppgaver enn de som ligger til kommunen i dag? Vurdering/svar: Kommunen er en svært kompleks kunnskapsbedrift, - med et mangfold av tjenester og profesjoner. Ledere og ansatte i kommunen er den viktigste ressursen i arbeidet med å utvikle og levere gode tjenester. Gausdal kommunes mål i kommuneplanens samfunnsdel er å ha en organisasjon med fagmiljø som leverer tjenester av god kvalitet med effektiv ressursbruk. Kommunesektoren står overfor store utfordringer i framtiden. De viktigste er blant annet å møte den demografiske utviklingen og innbyggernes behov for velferdstjenester. Derfor er det nødvendig å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft. Samtidig må kommunene bidra til å fornye tjenestene og arbeidsformene. Det handler om å se og bruke de ansattes potensial best mulig. Blant annet må kommunene sørge for lavt sykefravær, heltidskultur og medarbeidere som bruker sin kompetanse og blir i jobben. God ledelse er avgjørende for å lykkes her. Kommuner må være profesjonelle og attraktive arbeidsgivere. I konkurranse med resten av arbeidsmarkedet må vi tiltrekke oss de beste lederne og medarbeiderne. Kommunene må ha evne til nytenkning og innovasjon. Da kan tjenestene endres og fornyes i takt med innbyggernes behov og framtidige utfordringer i arbeidsmarkedet. For å sikre tjenestetilbudet og økonomisk handlingsrom må det hele tiden prioriteres og effektiviseres. Mindre kommuners hovedutfordringer er etter rådmannens vurdering knyttet til kapasitet og kompetanse. I vårt arbeid med ny arbeidsgiverstrategi arbeider vi med strategier og tiltak for: Side 21 av 62

Sak 10/16 - Å rekruttere, utvikle og beholde medarbeiderne - Kompetansemobilisering, - se og bruke medarbeidernes ressurser/kompetanse i tjenesteutviklingen - Å bidra til at flere kan og vil jobbe mer (heltidskultur og livsfasebasert arbeidsliv) - Omdømme - Kultur for samhandling (organisasjonskultur) - Ledelse og lederutvikling - Innovasjon og nyskaping Vi har i hovedsak oversikt over kompetansebehovet innen skolesektoren. Vi har en kompetanseplan for helse- og omsorg, og prioriterer i 2016 arbeidet med å få utarbeidet kompetanseplan for alle sektorer. Felles for utredningsrapportene fra kommunereformprosessen mellom Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer er at de gjennomgående viser klart flere faglige fordeler ved å gå sammen i en ny kommune enn ved å fortsette alene: - Større fagmiljøer - Mer mangfold - Mindre sårbare - Mer effektiv utnyttelse av ressurser - Kompetanse - Lettere å rekruttere - Nye muligheter Ulemper som ble trukket fram var større avstander og mindre lokalkunnskap. En kommunesammenslutning kan derfor være et verktøy for å sikre vekst og utvikling, gode tjenester, robuste kompetansemiljø. Robust er her definert som evne til å levere tjenestekvalitet over tid. Hvordan sikrer kommunen at det er en sammenheng mellom demografisk utvikling og utvikling av tjenestetilbud? Hvilke strategier har kommunen lagt for å møte en befolkningsnedgang/-vekst? Vurdering/svar: Gausdal kommune er svært oppmerksom på de demografiske utfordringene vi har, som sammenholdt med mindre økonomisk handlingsrom, utfordrer oss. God planlegging, god økonomistyring, innovasjon og nyskaping er sentrale stikkord. Kommuneplanens samfunnsdel retter oppmerksomheten inn mot tidlig innsats, forebygging og mestring, og peker spesielt på samarbeid og behov for samhandling for å møte utfordringene. Side 22 av 62

Sak 10/16 To pågående prosesser nå er omsorgsplanlegging og plan for bosetting og god integrering av flyktninger. Når det gjelder tjenesteutvikling må vi se på erfaringer fra nylig avsluttet arbeid med kommunereformprosess, med de femten utredningene som viktig kunnskapsgrunnlag. I Lillehammer-regionen har interkommunalt samarbeid siden 2003 vært et strategisk valg for å oppnå: - Gevinstrealisering - Større fagmiljø for å løse samfunnsoppgaver - Større fagmiljø for å redusere sårbarhet - Større fagmiljø for å sikre rekruttering - Håndtere sentrale føringer; for eksempel samhandlingsreformen I tillegg til å søke og utvikle mer interkommunalt samarbeid må vi vurdere mer kjøp av tjenester fra private aktører. De kan ha fagmiljø og spisskompetanse som vi aldri vil klare å bygge opp/ opprettholde på alle de spesialiserte områdene. For eksempel for innbyggere med sammensatte diagnoser som psykiatri og demens. Til det blir kommunen vår for liten, vi har for få tilfeller til å bygge gode nok tilbud. Alternativt at det blir svært dyrt å bygge opp spesialiserte tilbud for en eller to innbyggere. Som sagt, - da kan det være aktuelt å kjøpe nødvendig kompetanse og arbeidskraft. For god tjenesteutvikling må vi ha gode og robuste fagmiljø. Her kan vi slite i årene framover med rekruttering i konkurranse med spesialisthelsetjenesten og større kommuner som har større fagmiljøer og som derfor kan oppleves som mer interessante, tryggere og mindre sårbare. Hvordan sikrer kommunen habilitet og troverdighet i egen saksbehandling? Hvordan sikrer kommunen likebehandling av innbyggere og næringsliv? Vurdering/svar: Kommunene utøver myndighet innenfor en rekke områder. De prinsipielle avklaringene gjøres av kommunestyret. Kommunestyret delegerer myndighet til andre folkevalgte utvalg og rådmannen. Rapporteringsrutiner er utviklet. Myndighetsrollen må utøves ut fra et faglig og politisk skjønn innenfor de rammene lovgivningen setter. Det er viktig å ta hensyn til likebehandling og innbyggernes rettssikkerhet. Målet om utjevning og likeverdige tjenester mellom innbyggerne og mellom geografiske områder er viktig i organiseringen av velferdssamfunnet. Begrepet likeverd innebærer ikke like tjenester med samme form, innhold og omfang i alle kommuner. Men kommunene skal ha mulighet til å tilby helsetjenester, undervisningstjenester og annet som på en best mulig måte kan tilpasses den enkeltes behov Høy etisk standard kan oppnås gjennom et kontinuerlig fokus på struktur og kultur. Side 23 av 62

Sak 10/16 Kompetente ansatte, gode rutiner og prosedyrer er viktig. Fokus på internkontroll, etiske retningslinjer, god folkevalgtopplæring og opplæring av nyansatte er en del av dette. Etikk arbeid handler i praksis å sikre følgende prinsipper i alle kommunens relasjoner til innbyggere, tjenestemottakere, leverandører mv.; - Krav om rettsikkerhet og likebehandling - Krav om upartiskhet og integritet i saksbehandlingen I Lillehammer-regionen har vi også interkommunalt samarbeid for å sikre «kontroll av hverandre», - det vil si der myndighets-utøvelsen utføres av en eller to i hver kommune. For eksempel innen vederlagsbetaling. Uten sammenslåing av kommunene må samarbeidet for å redusere sårbarheten utvikles videre. Hvordan vil kommunen bidra til en helhetlig og samordnet arealforvaltning og samfunnsutvikling i egen region? Hvordan sikre en samordnet utvikling innenfor bo-/arbeidsområder? Hvordan sikre areal- og transportløsninger som gir reduserte klimagassutslipp, ivaretar nasjonale arealhensyn, som legger til rette for folketallsvekst og næringsutvikling? Hvordan har kommunen vurdert helhetsperspektivet i egen region? Vurdering/svar: Kommunen har god evne til å ta ansvar og forvalte samfunnets forpliktelser overfor innbyggerne. Kommunen tilpasser tjenestene til lokale behov. Kommunens ansvar er knyttet til kunnskap om lokale forhold. For at denne kunnskapen skal kunne brukes, må kommunen ha reell mulighet til selvstendig prioritering. Kommunens rolle som samfunnsutvikler handler blant annet om langsiktig arealbruk og utbygging. Det dreier seg om utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling og miljø. Kommunen har også ansvar for oppvekstsvilkår, grunnskole og folkehelse i videste forstand. Kommunestyret vedtar planer og andre tiltak som skaper en helhetlig utvikling av lokalsamfunnet og gode levekår for innbyggerne. Det er kommunestyret som er ansvarlig for arealet innenfor kommunens grenser. Flere særlover stiller krav som kommunestyret må ta hensyn til. De 3 kommunene i Lillehammerregionen har relativt nye kommuneplaner. Kommuneplanens samfunnsdel for Gausdal for perioden 2014-2016 ble vedtatt i mai 2014. Side 24 av 62

Sak 10/16 I Lillehammerregionen har vi et felles kapittel i hver vår planstrategi om interkommunalt planbehov. Som følge av det ble det i 2014 utarbeidet en felles landbruksplan og felles næringsplan. Felles arealplanlegging har ikke vært tema ennå. Rådmannens vurdering er at en ny større kommune kan gi - Enda bedre tilrettelegging for næringsutvikling - En sterkere stemme inn mot regionale og nasjonale myndigheter - Bedre arealutnyttelse - Bedre infrastruktur Hvordan sikrer kommunen at IKS-er og interkommunale samarbeid er underlagt politisk styring? Hvordan sikrer kommunen at oppgaver som løses i samarbeid med andre blir en del av kommunens helhetlige budsjettprosess? Vurdering/svar: Kommunene har stor frihet til å organisere virksomheten slik de finner det hensiktsmessig. Enten gjennom egen driftsorganisasjon, etablere selvstendige rettssubjekter eller kjøp av tjenester. Det er kommunestyret som har det overordnede ansvaret for oppgaveløsningen, uavhengig av hvordan virksomheten er organisert. Kommunene i Lillehammer-regionen har mange samarbeid som er bygd opp over tid. Vi har etablerte rutiner for styring, økonomiplanlegging og rapportering. Samarbeidene er i hovedsak regulert gjennom vedtekter, samarbeidsavtaler og leveranseavtaler, - litt avhengig av hva slags organisasjonsform for samarbeidet som er vedtatt. Ved behov for justeringer (vesentlige) blir det utarbeidet saker for kommunestyrene. Kommunene har en felles eierskapspolitikk vedtatt i kommunestyrene, og rutiner for utarbeidelse av eiermeldinger for hvert enkelt selskap. Disse behandles også i kommunestyrene. Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse i administrasjonen er en avgjørende faktor for å kunne utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Dette innebærer blant annet å sikre at de folkevalgte får reell mulighet og gode redskaper til å drive politisk arbeid lokalt, planlegge og utvikle kommunen og ivareta både styring og kontroll av den kommunale virksomheten, herunder eierstyring av interkommunale selskaper og aksjeselskaper, samarbeidsavtaler og andre avtaler. En større kommune vil medføre større administrativ kapasitet og bredere kompetanse, men så lenge vi er 3 kommuner i de fleste samarbeidene gjelder det å ha gode systemer og utnytte etablerte møtearenaer. Rådmennene i de 3 kommunene har møte en halv dag hver måned. Side 25 av 62