Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Morten Hallem Fiksevegen 99 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AILWIG 2016/6400 Dato: 22.05.2017 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: 1721/79/1 Saksnr: 79/17 Godkjenning av plan for nydyrking på eiendommen 1721/79/1- Morten Hallem Landbrukssjefen vedtak: Med hjemmel i "Forskrift om nydyrking" av 2.5.1997 og delegasjonsreglementet i Innherred samkommune gis Morten Hallem med dette tillatelse til å nydyrke to felt på inntil ca. 48 dekar på eiendommen 1721/79/1. Godkjenning av plan for nydyrking gis på følgende vilkår: Det settes igjen 10 meter kantvegetasjon mot vassdrag med årssikker vassføring (her Tømmeråsbekken og Musumsbekken) og 2 meter kantvegetasjon mot vassdrag uten års sikker vassføring. Det skal etableres fangdammer i henhold til utarbeid plan for nydyrking fra Norsk Landbruksrådgivning. Dersom det skulle oppdages gjenstander eller andre spor som tyder på eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses umiddelbart og melding sendes sametinget og Fylkeskommunen omgående jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Det forutsettes at nydyrkingsarbeidet utføres i henhold de betingelser som høringsinstansene har gitt. Dersom det skal utføres terrenginngrep, er dette søknadspliktig etter Lov om forurensning, herunder bakkeplanering og Plan og bygningsloven. De krav som Forskrift om areal- og kulturlandskapstilskudd stiller etterfølges. Eventuell skogavvirkning skal være i samsvar med skogloven. For at arealet skal være søkbart i ordningene areal og kulturladskapstilskudd og regionalt miljøtilskudd, må arealet være oppmålt og godkjent, arealet skal være ferdig til høsting. Innherred samkommune har pr. d. d. frist for å melde inn areal til godkjenning, 1. mai det året hjemmelshaver mener at arealet er klart for høsting. Vedtaket er gyldig i tre år fra vedtaksdato, det vil si fram til 22.05.2020, med mulighet for utsettelse dersom arbeidet i vesentlig grad er ferdigstilt. Vedtaket kan påklages i hht til forvaltningsloven og forskrift om nydyrking. Klagefristen er tre uker etter at vedtaket er mottatt av parten i saken og klageinstans er Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.
Innherred samkommune - Landbruk og naturforvaltningen Side 2 av 6 Vedlegg: 1 Søknad om godkjenning av plan for nydyrking på eiendommen 1721/79/1 - Morten Hallem 2 Sametingets uttalelse - nydyrking på 1721/79/1 3 16_09595-2Verdal - Søknad om dispensasjon av plan for nydyrking på eiendommen gnr 79 bnr 1 - Søker Morten Hallem - Kulturminnefaglig uttalelse 4 Uttalelse til søknad om godkjenning av plan for nydyrking 79 1 i Verdal 5 Plan for bygging av fangdam/rensedam Regelverk: Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven): fastsatt av Jurist- og beredskapsdepartementet 10.februar 1967 Forskrift om nydyrking (nydyrkingsforskrifta): fastsatt av Landbruksdepartementet 2. mai 1997 Forskrift om konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover: fastsatt av kgl.res 19.desember 2014 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven): fastsatt av klimaog miljødepartementet 19.juni 2009 Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften): Fastsatt ved kgl.res. 15. desember 2006 Saksopplysninger: Det søkes om godkjenning av plan for nydyrking på eiendommen 1721/79/1 på 48 dekar på eiendommen til Morten Hallem. Begrunnelsen for nydyrking er behovet for grasarealer i nær tilknytning til driftssenteret. Morten Hallem er en av 5 deltakere i et stort fellesfjøs der det drives melkeproduksjon. Eiendommens totalareal er på 435 dekar, hvorav 155 dekar er fulldyrka. Resten er skogsareal, jorddekt fastmark, myr og annet areal. Arealet som er tenkt oppdyrka er i hovedsak skogsareal med et jordsmonn bestående av hav- og fjordavsetninger, tykt dekke. Tiltaket har vært på høring til aktuelle høringsparter. Det er kommet svar fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Sametinget og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Reindriftsavdelingen De omsøkte nydyrkingsarealene ligger innenfor Skækhere sijte (Skjækerfjell reinbeitedistrikt). Området er i all hovedsak vinterbeite, men vårbeitene ligger også relativt nærme. Foruten at nydyrkinga ligger nærme naturlige vinterbeiteområder (myrareal), kan rein på vinterbeite vest for Leksdalsvatnet (Volhaugen) trekke østover mot vår- og sommerlandet gjennom det aktuelle området. Reindriftens arealbrukskart er tilgjengelig på www.gint.no/rein. Nydyrkinger kan være utfordrende for reindriften av flere årsaker: Ved oppdyrking går lovlig reinbeite over til å bli ulovlig reinbeite uten at beitemønster og driftsmønsteret hos distriktet endres. Reindriftens beiterett i utmark er hjemlet i reindriftslovens 19 Beiterett. Ved klage på rein på innmark må reinen i de fleste tilfeller flyttes langt vekk fra området for at den ikke skal oppsøke dyrka marka igjen. Det betyr at det indirekte tapet av beiteareal som følge av nydyrkinga kan bli betydelig, selv om det direkte beitetapet er begrenset.
Innherred samkommune - Landbruk og naturforvaltningen Side 3 av 6 Skade- og konfliktpotensialet er størst ved oppdyrking i vårbeiteområder. Ved ugunstige beiteforhold i fjellet på vårparten og forsommeren kan utfordringene med rein på innmark i lavlandet bli spesielt store. Konflikter med rein på innmark er belastende for reindriftsutøverne, og medfører ofte et unødvendig høyt konfliktnivå med landbruket. Disse punktene er høyst relevante i denne saken, da vi er kjent med at rein på innmark er en utfordring i dette området. Med bakgrunn i nærheten til reindriftas beiteområder og stor sannsynlighet for rein på det nydyrkede arealet ber vi om at kommunen gjør tiltakshaver kjent med reindriftas utfordringer og at det settes vilkår i nydyrkingstillatelsen som ivaretar reindriftas interesser: Skækhere sijte kan ikke holdes erstatningsansvarlige for beiteskader påført av rein på nydyrkingsarealet i vinter- og vårbeiteperioden (1.januar til 1.juni). Vi viser også til uttalelser til nydyrkingssøknader i samme område tidligere i år. Miljøvernavdelingen Biologisk mangfold Fylkesmannen har, i henhold til naturmangfoldlovens 8, undersøkt om det omsøkte området har registreringer av viktige naturtyper eller rød- og svartlistede arter i kartinnsynsløsningene «Artskart», «Naturbase» og «Rovbase». Det ble ikke funnet slike registreringer ved felt 1, jf. søknaden. Oppdyrking av myrområder Det omsøkte området for nydyrking omfatter 2 daa myr. Myrene spiller en viktig rolle i det globale karbonkretsløpet ved å lagre store mengder karbon. Drenering og oppdyrking av myr vil føre til endringer i myrens hydrologi, mikroklima, plante og dyreliv og fører til utslipp av klimagasser og dermed bidra til klimaendringer. Vi fraråder ikke nydyrking i myrområder, men vil øke oppmerksomheten rundt myrenes biologiske verdi og klimarolle. Tilgrensende myr (Sør Moafjellet) til felt 2, jf. søknaden, er registrert som naturtypen intakt høgmyr og verdisatt som viktig (regional verdi). Det er viktig at oppdyrkingen holdes innenfor søknadens omfang og ikke påvirker naturtypen negativt. Vi viser generelt til naturmangfoldloven 8-12. Økologisk tilstand i vannforekomsten Felt 1 i søknaden drener til Tømmeråsebekken, som i kartinnsynsløsningen «Vann-nett» er vurdert til å være i svært dårlig økologisk tilstand. Denne tilstanden er gitt basert på svært lav fisketetthet i bekken. Basert på bunndyr har bekken en moderat tilstand. Omsøkt nydyrking vil ligge like vest for bekken. Felt 2 drenerer til Musumsbekken som er vurdert til å være i moderat økologisk tilstand. Musumsbekken er antatt å være en viktig gytebekk for ørret knyttet til Leksdalsvatnet. Musumsbekken ble undersøkt av NINA i 2011 og vurdert til å være i dårlig tilstand basert på bunndyr og moderat basert på fisketetthet. Fylkesmannen er kjent med at det tidligere har vært større utslipp av silopressaft til bekken. Begge vannforekomstene er satt i risiko for ikke å oppnå god økologisk tilstand innen 2021, jf. vannforskriftens 8. Det er gjennom vannforvaltningsplanen ikke gitt unntak etter vannforskriftens 9 eller 10. Vannforskriftens 4 fastslår at «tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstenes skal ha minst god økologisk tilstand.» Av 12 b) framgår at det kun er ved forringelse av
Innherred samkommune - Landbruk og naturforvaltningen Side 4 av 6 miljøtilstanden fra svært god til god tilstand at det kan gjennomføres ny aktivitet. Vurderingen etter 12 skal foretas av sektormyndigheten. Nydyrking av skog/utmark medfører generelt økt avrenning av jordpartikler og fosfor. Undersøkelser fra Hotranvassdraget tyder på at avrenning av fosfor fra dyrkamark er over 20 ganger større enn fra samme areal skogsmark og nydyrking av omsøkte område vil etter vår vurdering føre til økt næringstilsig og økt belastning på vannforekomsten og de biologiske elementene. Nye tiltak som medfører økt næringstilsig til Musumsbekken og Tømmeråsbekken vil etter vår vurdering, med dagens økologiske tilstand, ikke være i tråd med vannforskriftens 4 og 12. Vi ber om å bli gjort kjent med utfallet av søknaden. Fylkeskommunen Vi viser til mottatt søknad om nydyrking på gnr 79 bnr 1 i Verdal kommune. Søker er Morten Hallem, og omsøkt areal er på 48 daa. Fylkeskommunen har undersøkt om tiltaket er i konflikt med kulturminnelovens (kml) 3, som gjelder automatisk freda kulturminner. Etter å ha søkt i arkiv og kulturminnedatabasen Askeladden og vurdert landskapet, kan vi ikke se at tiltaket vil være i konflikt med automatisk freda kulturminner, jf. også kml 8 første ledd. Vi har derfor ingen merknader til tiltaket. Det kan likevel fortsatt ligge ukjente automatisk freda kulturminner under nåværende markoverflate i eller inn mot tiltaksområdet. Vi vil derfor minne om at dersom man i løpet av det videre arbeidet med tiltaket oppdager hittil ikke kjente kulturminner, krever vi at arbeidet stanses og at fylkeskommunen kontaktes, jf. kulturminnelovens 8 annet ledd. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet. Vi gjør for øvrig oppmerksom på at denne uttalelsen ikke gjelder samiske kulturminner. Når det gjelder slike, viser vi til egen uttalelse fra Sametinget. Sametinget Vi viser til deres brev av 09.09.2016. Etter vår vurdering av beliggenhet og ellers kjente forhold kan vi ikke se at det er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til planforslaget. Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda ifølge kml. 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. 3 og 6. Vi gjør forøvrig oppmerksom på at denne uttalelsen bare gjelder Sametinget, og viser til egen uttalelse fra Nord-Trøndelag fylkeskommune.. Vurdering: Vurdering etter Nydyrkingsforskriften
Innherred samkommune - Landbruk og naturforvaltningen Side 5 av 6 I henhold til «Forskrift om nydyrking» skal det søkes om tillatelse til nydyrking. I 1 i forskriften står det: «Formålet med denne forskriften er å sikre at nydyrking skjer på en måte som tar hensyn til natur og kulturlandskap. Det skal legges vekt på hensynet til miljøverdier som biologisk mangfold, kulturminner og landskapsbilde. Det skal samtidig legges vekt på å sikre driftsmessige gode løsninger.» Videre går det fram av forskriften at det er kommunen som skal godkjenne plan før det iverksettes nydyrkingsarbeid. 6 sier bl.a. at det mot vassdrag/bekk med års sikker vannføring skal settes igjen et vegetasjonsbelte på minst 6 m bredde. Fylkesmannens miljøvernavdeling påpeker i sin høringsuttalelse at nydyrkingsfeltene drenerer til Tømmeråsbekken og Musumsbekken, to vannforekomster med til dels svært dårlig økologisk tilstand og moderat økologisk tilstand. Begge vannforekomstene er satt i risiko for ikke å oppnå god økologisk tilstand innen 2021, jf. Vannforskriftens 8. Ingen av vannforekomstene er gitt unntak etter vannforskriftens 9 og 10. Vannforskriften 4 fastslår at «tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk tilstand.» Av 12 b) framgår at det kun er ved forringelse av miljøtilstanden fra svært god til god tilstand at det kan gjennomføres ny aktivitet. Vurderingen etter 12 skal foretas av sektormyndigheten. Avrenning fra landbruk vil påvirke den økologiske tilstanden til både Tømmeråsbekken og Musumsbekken i stor grad. Nydyrkede arealer vil normalt ha større arealavrenning enn skogsarealer og vil kunne føre til økt næringstilsig og dermed øke belastningen på vannforekomsten. På bakgrunn av dette Fylkesmannen anser nydyrking for å være i strid med vannforskriftens 4 og 12, for å oppnå god økologisk tilstand i Leiråa innen 2021. Innherred samkommune har vært i dialog med Fylkesmannen for å avklare mulige avbøtende tiltak for nydyrkingen. Det signaliseres løsninger i form av å fastsette vilkår til en kantsone på 10 meter mot Brokskitbekken, samt at det utarbeides fangdammer for å begrense avrenningen av næringsstoffer. Innherred samkommune tar signalet til etterretning og fastsetter vilkår om 10 meter kantsone mot Tømmeråsbekken og Musumsbekken og at det anlegges fangdammer i henhold til utarbeidet plan for nydyrking. Vurdering etter Naturmangfoldloven Der er gjort oppslag i GINT-database for å eliminere forhold etter naturmangfoldlovens 8-12. Innherred Samkommune finner ingen forhold som tilsier et nydyrkingen ikke kan igangsettes. Vurdering av fare for kvikkleireskred eller fare for jord og flomskred. Etter oppslag i GINT-database kan ikke Innherred Samkommune se at plan for nydyrking berøres av kvikkleireområde eller fareområde for jord og flomskred. Innherred samkommune kan med bakgrunn i foranliggende vurderinger godkjenne søknad om plan for nydyrking som omsøkt, forutsatt at vilkår gitt i vedtak følges. Med hilsen
Innherred samkommune - Landbruk og naturforvaltningen Side 6 av 6 Ailin Wigelius saksbehandler Kopi til: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer