Forslag nr: 1 Forslagstiller: Tord Øverland Valgkrets (initialer): VLPK 2-2 MANGFALDS - OG LIKESTILLINGSPOLITISK PLATTFORM legge til ordet inkluderings- MANGFALDS- INKLUDERINGS- OG LIKESTILLINGSPOLITISK PLATTFORM Ønsker at LS skal ta stilling til tittelen på plattformen. VLPK foreslo å kalle den mangfalds-, inkuderings- og likestillingspoltisk plattform. Inkludering er et positivt ladet ord. Ordet brukers ofte i forbindelse med arbeidet for å sikre at man får like muligheter, selv om utgangspunktet er forskjellig. Forslag nr: 2 Forslagstiller: Tord Øverland Valgkrets (initialer): VLPK 4-5 Denne plattforma er Norsk studentorganisasjons (NSO) politikk om likestilling og mangfald før, under og etter ein tar høgare utdanning. legge til ordet inkludering NB: Bør ikke behandles dersom man ikke vedtar å endre navn på plattformen. Denne plattforma er Norsk studentorganisasjons (NSO) politikk om likestilling, inkludering og mangfald før, under og etter ein tar høgare utdanning. Dersom LS vedtar å kalle plattformen: MANGFALDS-, IKNUDERINGS OG LIKESTILLINGSPOLITISK PLATTFORM bør man også putte inn ordet i den første settningen. Dette for å sikre at plattformen blir helhetlig.
Forslag nr: 3 Forslagstiller: Jakob Loe Valgkrets (initialer): SiO 128-131 Alle institusjonar skal ha eit avvikssystem for trakassering, diskriminering, mobbing og uønskt seksuell merksemd som alle studentar og tilsette kan nytte seg av for å varsle om kritikkverdige sakar. Fjerner oppramsing av type saker og legger til positive avvik. Alle institusjonar skal ha eit avvikssystem som alle studentar og tilsette kan nytte seg av for å varsle om både negative og positive avvik. Endring basert på prinsippet om "ingen nevnt, ingen glemt", samt at vi mener et avvikssystem også burde åpne for tilbakemelding om positive avvik fordi videreføring av gode løsninger også er viktig. Forslag nr: 4 Forslagstiller: Tine Borg Valgkrets (initialer): SiA 166-167 Alle skal fritt kunne bære religiøse klesplagg så lenge dei ikkje er til hinder for gjennomføring av undervisning og praksis. Stryker siste del av setningen. Alle skal fritt kunne bære religiøse klesplagg. Ønsker å stryke siste del av setningen da jeg mener at den vil skape rom for tolkning. Jeg mener at politikken til NSO bør være så tydelig som mulig. I tillegg mener jeg at setningen etter er forklarende i de tilfellene hvor religiøse klesplagg ikke kan brukes, ved at det i de tilfellene må ligge en god faglig vurdering til grunn.
Forslag nr: 5 Forslagstiller: Kaja Elisabeth de Ru Valgkrets (initialer): SiO 168-168 Tillegg: Tilleggsforslaget går ut på at institusjonene må ha tydelig og klar informasjon når det kommer til programmer eller emner hvor heldekkende plagg, eller plagg som skjuler ansiktet er uforenelig med undervisning eller praksis. Dersom det er enkelte studieprogrammer hvor heldekkende plagg vil være til hinder for undervisning eller praksis, skal det komme tydelig frem i informasjon om studieprogrammet og emnene som omfattes av dette. Forslaget er fremmet for at institusjonene skal ha klar og tydelig informasjon og forutsigbarhet når det kommer til heldekkende plagg eller plagg som skjuler ansikt. Om det er programmer eller emner hvor slike plagg er uforenelig med undervisning eller praksis, må dette komme tydelig og klart frem på forhånd. Forslaget er et enkelt og forebyggende tiltak. Forslag nr: 6 Forslagstiller: Kaja Elisabeth de Ru Valgkrets (initialer): SiO 168-168 Tillegg: Forslaget om informasjon og forutsigbarhet på nynorsk Dersom det er enkelte studieprogram der heildekkande plagg vil vere til hinder for undervisning eller praksis, skal det komme tydeleg fram i informasjon om studieprogrammet og emna. Samme begrunnelse som med det forrige forslaget, bare på nynorsk
Forslag nr: 7 Forslagstiller: Andreas Thomassen Slørdahl Valgkrets (initialer): 99-108 SiO Sorterer studiet under kategorien «moderat ubalanse» skal moglege årsakar til ubalansen utgreiast i samarbeid med studentane, og institusjonen skal gjennomføre tiltak for å oppnå kjønnsbalanse som baserer seg på disse utgreiingane. Havnar eit studium under kategorien «kritisk ubalanse» tre år på rad, skal institusjonen beinveges, i samarbeid med studentar og eksterne aktørar, starte ei utgreiing av tilhøve ved studiet som kan ha påverknad på kjønnsbalansen. Viss eit studium sorterer under «kritisk ubalanse» skal det lagast ein tiltaksplan for å rekruttere breiare. Tiltaksplanen kan inkludere målretta rekrutteringskampanjar, kjønnspoeng og andre kvoteringstiltak, samt moglegheit for tilpassa studieløp og andre liknande tiltak. Kjønnspoeng og andre kvoteringstiltak skal fjernast viss programmet kjem over kritisk ubalanse. Endre systemet som skisseres i det originale forslaget Sorterer eit studium under kategorien moderat ubalanse eller lågare, skal moglege årsakar til ubalansen utgreiast i samarbeid med studentante, og institusjonen skal følgje opp med tiltak for å rette opp i kjønnsskeivskapen, basert på disse utgreiingane. Ligg eit studium på moderat ubalanse eller lågare i fem år, og havnar minst eitt år under kritisk ubalanse, skal institusjonen lage ein tiltaksplan for å rekruttere breiare. Tiltaksplanen kan inkludere kjønnspoeng og andre kvoteringstiltak, samt moglegheit for tilpassa studieløp og andre liknande tiltak. Kjønnspoeng og andre kvoteringstiltak skal fjernast viss programmet har vore over kritisk ubalanse dei siste fem år. Dette er et helhetlig system som både regulerer hvordan et studieprogram kan ta i bruk kjønnspoeng, og når det skal slutte å bruke kjønnspoeng. "Moderat kjønnsbalanse" kan her være utslagsgivende i begge retninger. Forslag nr: 8 Forslagstiller: Andreas Thomassen Slørdahl Valgkrets (initialer): 132-134 SiO
Alle institusjonar skal ha ein handlingsplan som fordeler oppgåver og ansvar i ivaretakinga av personar som har blitt utsett for trakassering, diskriminering, mobbing eller uønskt seksuell merksemd, og i oppfølginga av desse sakane. Legger fokuset over på forebyggende system heller enn oppfølgende system Alle institusjonar skal ha ein handlingsplan med tiltak for å forebygge trakassering, diskriminering, mobbing eller uønskt seksuell merksemd. Vidare skal dei fordele oppgåver og ansvar i ivaretakinga av personer utsette for dette, og i oppfølginga av desse sakane. Hovedfokus bør være på å forebygge. Hvis premisset for hjelp fra institusjonen er at man må rapportere om trakassering er terskelen alt for høy Forslag nr: 9 Forslagstiller: Andreas Thomassen Slørdahl Valgkrets (initialer): 137-137 SiO Det er institusjonane sitt ansvar å sikra eit godt og inkluderande læringsog arbeidsmiljø. Dette oppnår ein gjennom gode fysiske fasilitetar, tilrettelagt informasjon, inkluderande mottaks- og mentorordningar, og gjennom tilskot til studiemiljø og studentkultur. Tillegg: Legge til ei linje om kjønnsnøytrale toalett Blant gode fysiske fasilitetar bør reknast tilgang på kjønnsnøytrale toalett. Tiltaket er konkret, lett å gjennomføre, har positive konsekvenser for personer og er lett å glemme for en institusjon som ønsker å gjennomføre likestillingstiltak
Forslag nr: 10 Forslagstiller: Marianne Andenæs Valgkrets (initialer): SiO 137-137 Tillegg: En ny setning på slutten av avsnittet. For å ivareta et inkluderande lærings- og arbeidsmiljø er det essensielt at informasjon også er tilgjengelig på engelsk. For at lærings-og arbeidsmiljøet skal være inkluderende, må informasjon være tilgjengelig slik at alle studenter og ansatte forstår det. Derfor foreslås det å legge til en setning på slutten av avsnittet for å presisere nødvendigheten av informasjon på engelsk. Forslag nr: 11 Forslagstiller: Kaja Elisabeth de Ru Valgkrets (initialer): SiO 12-14 NSO definerer lik tilgang til høgare utdanning som at alle som er fagleg kvalifisert til det skal ha tilgang til norsk høgare utdanning, utan omsyn til etnisitet, språk, religiøsitet, livssyn, identitet, seksualitet, funksjonsnivå, sosial bakgrunn eller kjønn. Inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, samt bruke ordet seksuell orientering fremfor seksualitet. NSO definerer lik tilgang til høgare utdanning som at alle som er fagleg kvalifisert til det skal ha tilgang til norsk høgare utdanning, utan omsyn til etnisitet, språk, religiøsitet, livssyn, seksuell orientering, funksjonsnivå, sosial bakgrunn, kjønnidentitet og kjønnsuttrykk. Likestillings- og diskrimineringsombudet benytter seg av begrepene kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og seksuell orientering, fremfor kjønn og seksualitet, når de håndhever diskrimineringslovene. Kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet favner bredere enn det tosidige "kjønn", noe som virker
naturlig å innlemme i en plattform som nettopp handler om likestilling og mangfold. Forslag nr: 12 Forslagstiller: Jor Tvedt Valgkrets (initialer): SiO 53-54 Mentorordningar og faglege førebilete er viktige for å bryte ned fordommar om utdanning som et gode øyremerkt majoritetsbefolkninga. Erstatte fordommar med førestillingar Mentorordningar og faglege førebilete er viktige for å bryte ned førestillingar om utdanning som et gode øyremerkt majoritetsbefolkninga. Forestillinger er et mindre betent ord og har en mer treffende betydning i denne sammenhengen Forslag nr: 13 Forslagstiller: Jor Tvedt Valgkrets (initialer): SiO 77-78 Før ein set i verk tiltaka over skal ein ha forsøkt andre løysingar som målretta rekrutteringskampanjar, tilpassing av studieplanar og andre liknande tiltak. Strykning av hele setningen. Slik formulering gjør tiltakene fra den foregående setningen lite meningsfull.
Forslag nr: 14 Forslagstiller: Henrik Andersen Sveinsson Valgkrets (initialer): SiO 34- Tillegg: Tillegg etter "... karrieremuligheter. " Rådgjevarane skal ha kompetanse på rådgjevingsmetodar, slik at dei kan hjelpe elevane til ei avgjerd om vidare utdanning og karriere. Rådgiverene bør ikke bare være en kunnskapsbank, de bør også hjelpe elevene i beslutningsprosessen. Forslag nr: 15 Forslagstiller: Henrik Andersen Sveinsson Valgkrets (initialer): SiO 165-166 Dei skal ikkje være vere til sjenanse for andre studentar Dette er et unødvendig forbehold. Dessuten kan det tolkes som at religiøs aktivitet er til sjenanse for andre studenter. Forslag nr: 16 51-52 Forslagstiller: Marianne Andenæs Valgkrets (initialer): SiO
Informasjon skal gjerast tilgjengeleg på språk som blir nytta i større minoritetsgrupper. Omskriving av setningen slik at det kommer frem hvilke målgrupper informasjonen skal gjøres tilgjengelig for. Informasjon skal gjerast tilgjengeleg på de største minoritetsspråka slik at det blir enklare å nytte for foreldre, elever og skule. Både foreldre, skole og elevene selv har nytte av at informasjonen er på sitt morsmål. Det kan være spesielt viktig at foreldre får denne informasjonen på sitt morsmål, noe som ikke kommer frem i den nåværende formuleringen. Forslag nr: 17 Forslagstiller: Henrik Andersen Sveinsson Valgkrets (initialer): 225-232 SiO Vi har ein kjønnsdelt arbeidsmarknad kor lønnsgapet er vedvarande. NSO meiner det er heilt essensielt for likestillingsarbeidet i arbeidsmarknaden at arbeid av lik verdi skal lønast likt. Sjølv om norske kvinner har nesten like høg arbeidslivdeltaking som menn, jobbar kvinner i langt større grad deltid og styrast av tradisjonelle kjønnsroller i yrkesvala. NSO meiner det er eit mål å heve statusen til dei typiske kvinnedominerte yrka for å auke rekrutteringsgrunnlaget. Verdsettingsdiskriminering er når arbeid som hovudsakleg utførast av kvinner systematisk verdsettast lågare enn arbeid som utførast av menn. Dette meiner NSO at staten og arbeidsmarknaden aktivt må motarbeide for å sikre likeverd av arbeidsoppgåver. Fjerner noe virkelighetsbeskrivelse. Bytter ut arbeid av "lik verdi" med arbeid "som krever kompetanse på samme nivå". Spesifiserer at man skal bruke lønn for å heve status. Vi har ein kjønnsdelt arbeidsmarknad kor lønnsgapet er vedvarande. Det er essensielt for likestillingsarbeidet i arbeidsmarknaden at arbeid som krev kompetanse på same nivå skal lønast likt. Staten må bruke lønnspolitikken for å heve statusen til yrke der ein får dårleg uttelling for
utdanninga si. Arbeid av lik verdi er et problematisk begrep, siden det er vanskelig å definere verdien av arbeid. Forslag nr: 18 Forslagstiller: Marianne Andenæs Valgkrets (initialer): SiO 112-115 Institusjonar som heilt eller delvis finansierast av staten skal rapportere om sitt arbeid med kjønnsbalanse, kva utgreiingar som er gjort og kva tiltak som nyttast i den årlege rapporteringa til Kunnskapsdepartementet. Der utgreiingane viser årsaker til kjønnsubalanse som ligg utanfor institusjonane, har departementet ansvar for utarbeide tiltak og følgje dei opp. Flytte avsnittet til linje 87, slik at det står som et eget avsnitt. Ingen endring i selve teksten, kun flytting. Ved å flytte avsnittet til tidlig i delkapittelet, får man raskere et inntrykk av hvordan den foreslåtte kategoriseringen av kjønnsbalanse skal benyttes. Forslag nr: 19 Forslagstiller: Kaja Elisabeth de Ru Valgkrets (initialer): SiO 131- Tillegg: Ny setning på slutten av avsnittet Institusjonane må leggja til rette for at lesbiske, homofile, bifile og transpersonar (LHBT-personar) ikkje opplever sin legning eller identitet
som en utfordring under studia. Denne setningen er tatt ut av den endelige innstillingen, men var med i VLPKs utkast. Plattformen bør si noe om LHTB-personer. Forslag nr: 20 Forslagstiller: Kaja Elisabeth de Ru Valgkrets (initialer): SiO 135-137 Det er institusjonane sitt ansvar å sikra eit godt og inkluderande læringsog arbeidsmiljø. Dette oppnår ein gjennom gode fysiske fasilitetar, tilrettelagt informasjon, inkluderande mottaks- og mentorordningar, og gjennom tilskot til studiemiljø og studentkultur. Flytte avsnittet på linje 135-137 til linje 126, slik at delkapittelet om "inkluderande læringsmiljø" starter med "det er institusjonane sitt ansvar (...)" Det er naturlig at man starter delkapittelet med det vi er mest opptatt av å påvirke, nemlig høyere utdanningsinstitusjoner, fremfor å starte avsnittet med henvisning til lovverket. Forslag nr: 21 Forslagstiller: Kaja Elisabeth de Ru Valgkrets (initialer): SiO 126-127 Det er grunnskulen sitt hovudansvar at ein gjennom allmenndanninga skapar gode haldningar som motverker alle formar for diskriminering og mobbing. Strykning av hele setningen
En plattform for likestilling og mangfold i høyere utdanning bør fokusere på hva man kan gjøre også i egen sektor for å forebygge mobbing og diskriminering. Å starte delkapittelet med å peke grunnskolen kan derfor (mis)tolkes som en ansvarsfraskrivelse. Forslag nr: 22 Forslagstiller: Madeleine Lorås Valgkrets (initialer): SiT 77-78 Før ein set i verk tiltaka over skal ein ha forsøkt andre løysingar som målretta rekrutteringskampanjar, tilpassing av studieplaner og andre liknande tiltak. Endre "rekrutteringskampanjar, tilpassing av studieplaner og andre liknande tiltak" til "tiltak" Før ein set i verk tiltaka over skal ein ha forsøkt andre løysingar som målretta tiltak. Det å komme med konkrete eksempler legger unødvendige føringer. Poenget må være å si noe om at målrette tiltak er bra, og ikke hvilke tiltak det skal være. Forslag nr: 23 Forslagstiller: Madeleine Lorås Valgkrets (initialer): SiT 105-108 Tiltaksplan kan inkludere målretta rekrutteringskampanjar, kjønnspoeng og andre kvoteringstiltak, samt mogligheit for tilpassa studieløp og andre liknande tiltak. Kjønnspoeng og andre kvoteringstiltak skal fjernast viss programmet kjem over kritisk ubalanse.
Stryke setningene "Tiltaksplan kan inkludere over kritisk ubalanse" Det er ikke nødvendig å si noe om hvilke tiltak tiltaksplanen skal inkludere. Dessuten bryter kjønnspoeng med prinsippet om like muligheter uavhengig av kjønn. Kjønnspoenger faller ikke under kategorien "nødvendig" når det er snakk om nødvendige onder for å fremme like muligheter og for å oppnå spesielt viktige samfunnshensyn slik det står i prinsipprogrammet. Forslag nr: 24 Forslagstiller: Kine Nossen Valgkrets (initialer): SiO 61-62 I lærarutdanningane og i helse- og omsorgsprofesjonane er det viktig med mangfald for at elevar og pasientar skal ha gode rollemodellar som speglar befolkninga i samfunnet, og definere samtida for ettertida. Fra: elevar og pasientar. Til: ein I lærarutdanningane og i helse- og omsorgsprofesjonane er det viktig med mangfald for at ein skal ha gode rollemodellar som speglar befolkninga i samfunnet, og definere samtida for ettertida. Språklig. Høres bedre ut. Forslag nr: 25 Forslagstiller: Kine Nossen Valgkrets (initialer): SiO 62-63 Lærarutdanningane og i helse- og omsorgsprofesjonane er det viktig med mangfald for at elevar og pasientar skal ha gode rollemodellar som speglar befolkninga i samfunnet, og definere samtida for ettertida.
Stryke: og definere samtida for ettertida. Lærarutdanningane og i helse- og omsorgsprofesjonane er det viktig med mangfald for at elevar og pasientar skal ha gode rollemodellar som speglar befolkninga i samfunnet. Språklig. Høres bedre ut. Forslag nr: 26 Forslagstiller: Kine Nossen Valgkrets (initialer): SiO 67-68 6.7 (...) norskkunnskapar utgjer for hinder for sosial kontakt og arbeid knytt til studiane. 68 Institusjonane må legge til rette gjennom norskkurs og sosiale (...) Slå sammen til et avsnitt. (...) norskkunnskapar utgjer for hinder for sosial kontakt og arbeid knytt til studiane. Institusjonane må legge til rette gjennom norskkurs og sosiale (...) Språklig. Trengs ikke nytt avsnitt. Forslag nr: 27 Forslagstiller: Kine Nossen Valgkrets (initialer): SiO 47-48 I Noreg er kunnskap om utbyttet av høgare utdanning ujamt fordelt, og det utgjer eit uformelt hinder for dei som har ikkje har denne kunnskapen. Stryke setningen
Overflødig setning. Forslag nr: 28 Forslagstiller: Kine Nossen Valgkrets (initialer): SiO 49- Målretta informasjonsarbeid og rettleiing som rettast spesifikt mot skular med høg del etniske minoritetar trengs for å synleggjere tilbod og moglegheiter og for å motivere til å søkje utdanning ved høgskular og universitet. Stryke skular med høg del Målretta informasjonsarbeid og rettleiing som rettast spesifikt mot etniske minoritetar trengs for å synleggjere tilbod og moglegheiter og for å motivere til å søkje utdanning ved høgskular og universitet. Informasjon og tilrettelegging kan komme fra flere steder enn skolen. Forslag nr: 29 Forslagstiller: Andreas Thomassen Slørdahl Valgkrets (initialer): 107-108 SiO Kjønnspoeng og andre kvoteringstiltak skal fjernast viss programmet kjem over kritisk ubalanse. Endring av teksten Dersom programmet kjem over kritisk ubalanse, og dette varer i over tre år, skal avvikling av tiltaka opp til vurdering
Kan være uheldig med en politikk hvor kjønnspoeng SKAL vekk med én gang studiet har vært tre år over "kritisk ubalanse". Bedre med en tvungen vurdering Forslag nr: 30 Forslagstiller: Marianne Andenæs Valgkrets (initialer): SiO 182-183 Nokre stadar med lågare førekomst av menneske med høgare utdanning påverkar elever sin tilbøyelegheit for å søke seg til studiar. Stryke hele setningen Det virker overflødig å understreke dette når det står at miljøet man vokser opp i kan ha en effekt i setningen før. Det kan være like greit å gå rett til det politiske, som kommer i den påfølgende setningen. Forslag nr: 31 Forslagstiller: Marianne Andenæs Valgkrets (initialer): SiO 186-189 NSO meiner at det er naudsynt med meir kunnskap om bakgrunnen til dei studentane institusjonane kvart år rekrutterer. For å oppnå det meiner NSO at det kvart år skal gjennomførast ei undersøking for studentar som skal gi eit godt kunnskapsgrunnlag for institusjonanes målretta rekrutteringsarbeid
Det finnes i dag allerede mange undersøkelser som studenter blir spurt om å svare på. Å pålegge institusjonene å gjennomføre flere undersøkelser, fremfor å benytte de data man allerede har, kan virke overflødig. Forslag nr: 32 Forslagstiller: Jor Tvedt Valgkrets (initialer): SiO 73- Tillegg: Ny setning på slutten av avsnittet Utanlandsk utdanning skal som hovudregel godkjennast, med mindre NOKUT eller institusjonane har tunge faglege innvendingar. Forslag nr: 33 Forslagstiller: Marianne Andenæs Valgkrets (initialer): SiO 216- Tillegg: Nye avsnitt som går mer inn på hva man skal gjøre for at akademia skal bli en mer attraktiv karrierevei. Den første setningen i forslaget vil være en forlengelse av avsnittet på linje 115-116. Eit viktig tiltak, som vil gjere akademia til ein tryggare og meir føreseieleg karriereveg, er å redusere mellombelse tilsetjingar og innføre faste tilsetjingar som norm. Kva som vert lagt vekt på i tilsetjing- og opprykksprosessar er ikkje likegyldig i eit likestillingsperspektiv. Det svekkjer likestillinga at publiseringspoeng er den mest avgjerande meritterande aktiviteten i akademia. NSO meiner tilsetjingar ved høgskular
og universitet skal leggje mest vekt på fagleg og pedagogisk kompetanse og utviklingspotensial, og i mindre grad vektleggje publiseringspoeng. Tilsetjingutval skal vere representative, ha representantar frå begge kjønn og, så langt det lèt seg gjere, frå underrepresenterte grupper. Studentar skal vere representerte i tilsetjingsutvala ved institusjonane. Studentane skal også få tilbod om å vere representerte i intervjurundane, både lokalt og sentralt ved institusjonen. Mye av forslaget bygger på VLPKs utkast om ansettelser. I linje 215-216 står det at man må legge til rette for at det er enkelt både for kvinner og menn å kombinere arbeid og omsorg for barn. Forslag til hvordan denne kan gjøres i praksis er dermed naturlig å innlemme i plattformen.