Batteri Lampe Strømbryter Magnetbryter Motstand Potensiometer Fotomotstand Kondensator Lysdiode Transistor NPN Motor Mikrofon Høytaler Ampèremeter 1
1. Sett sammen kretsen. Pass på at motorens pluss og minuspol står som vist på bildet. 2. Trykk ned strømbryteren i ca 3 sekunder og slipp den så opp. Hva skjer? 3. Hvorfor løsner ikke propellen fra motoren før strømmen brytes? 4. Bytt først ut trykkstrømbryteren med strømbryteren og deretter med magnetbryteren. Strømbryter 5. Hvordan virker en magnetbryter? 6. Nå har du testet tre ulike typer strømbrytere. Når er det lurt å bruke de ulike typene? Kom med noen forslag. Magnetbryter 7. Blir det noen forskjell om du kopler inn et batteri til i serie? Forsøk. 8. Tegn koplingsskjema for kretsen på bildet. 9. Du trenger: 1 batteriholder, motor, strømbryter, trykkstrømbryter, 6V-lampe og kabler. Bygg en krets der motoren starter og 6V-lampen lyser når man slår på strømbryteren. Dessuten skal du kunne øke motorens hastighet ved å trykke ned trykkstrømbryteren. Samtidig skal lampen slukke. 2
1. Sett sammen kretsen slik som bildet 1 viser. 1 2. Trykk ned trykkstrømbryteren. Lyser pæren? 3. Bytt ut lederen 3 med en motstand på 100Ω. 4. Trykk ned trykkstrømbryteren. Lyser pæren? 5. Hvilken funksjon har en motstand? 6. Bytt ut lampen med lysdioden. Pass på å kople inn lysdioden slik som på bildet. 2 7. Trykk ned trykkstrømbryteren. Lyser pæren? 8. Lysdioder brukes ofte på signallamper og displayer på mange elektronikkgjennstander. Hvilke fordeler har lysdioder sammenlignet med vanlige pærer? 9. Snu dioden (bytt pluss og minus). Trykk ned trykkstrømbryteren. Lyser dioden? 10. Hvilke bruksområder finnes det for dioder / lysdioder? 11. Skjekk om den grønne lysdioden virker på samme måte som den røde lysdioden. 12. Tegn kopingsskjema for koplingen på bilde 2. 13. Hvordan skal batteriet koples inn for at dioden i midten skal lyse. Begrunn svaret ditt.. A) Pluss opp B) Pluss ned C) Lyser aldri D) Lyser alltid 3
NPN-transistoren 1. Sett sammen kretsen slik bildet viser. Sett potentiometerets regulator til venstre (null-posisjon). 2. Lyser lampen? Går det strøm i kretsen? 3. Kople inn en lysdiode mellom A og B. Lysdiodens plusside skal vende mot B. Forandre motstanden på potentiometeret fram og tillbake. Hva skjer? 4. Går det inn en stor eller liten strøm ved basen på transistoren? Forklar. 5. Kommer det ut en stor eller liten strøm ved emitteren på transistoren? Forklar. 6. Man pleier å si at basestrømmen åpner transistoren. Hva mener man med det? A Kollektor Base Emitter B 7. Hvordan endres strømmen ved emitteren når du øker eller minker strømmen som kommer inn gjennom basen? Slik virker NPN-transistoren Hvis det ikke går strøm gjennom basen på transistoren stenger transistoren strømmen fra kollektor til emitter. Hvis du sender en liten strøm gjennom basen så åpnes transistoren og det går en stor strøm fra kolletktor til emitter. Endrer du basestrømmen, endres også den store strømmen. En av transisorens oppgaver er å forsterke en liten strøm. Strømmen ut av emitteren er summen av basestrømmen og kollektorstrømmen. Derfor finnes det mange transistorer i lydforsterkere som radio, TV og stereoannlegg PNP-transistoren fungerer nesten som NPN-transistoren. Men strømmen går i en annen retning. Ved hjelp av kretsen til høyre kan du kanskje finne ut hvordan PNPtransistoren fungerer. 8. Tegn et koplingsskjema som viser strømmene i krestsen. 9. I symbolet før transistoren er det en pil. Hva betyr den? 4
1. Sett sammen kretsen til høyre. Kople lysdioden riktig vei. 2. Forsøk med ulike motstander. Hvor stor er den største motstanden du kan ha før dioden ikke lyser? Tenk på at 1 kω = 1 000 Ω. 3. Bytt ut motstanden med fotomotstanden. Er resistansen stor eller liten i fotomotstanden? Forklar! 4. Kople opp kretsen på det nederste bildet. Sett lysdioden rett. Hva skjer hvis du lyser på fotomotstanden eller skygger for den? 5. Hvordan forandres resistansen i fotomotstanden når den treffes av lys? 6. Tegn et koplingsskjema av kretsen. Tegn piler som viser hvordan strømmen går i kretsen når du lyser på fotomotstanden. 7. Hvorfor brukes en transistor i kretsen? 8. Denne kretsen likner på den som tenner gatelysene ute. Dessverre virker kretsen baklengs. Dioden slukker når det blir mørkt. Tenk ut noen andre tilfeller der en fotomotstand kan være lurt å bruke? 9. Virker kretsen selvom du bytter ut lysdioden med en 2,5 V lampe? Hvorfor/hvorfor ikke? 5
1. Sett sammen kretsen som på bildet. 2. Plasser kretsen slik at fotomotstanden treffes av lys. Slå på strømbryteren. Juster potensiometeret slik at lampen lyser så svakt som mulig. 3. Dekk over fotomotstanden med hånden. Hva skjer? 4. Hva kan denne kretsen brukes til? 5. Tegn koplingsskjema til kretsen. Tildekket fotomotstand 6. Hvorfor brukes to transistorer i kretsen? 7. Forsøk å forklare hvordan stømmen går i kretsen både når det lyser på fotomotstanden og når den er tildekket. Tips: Se bildet til høyre. 6
I dette forsøket bruker du et ampèremeter. Det vise om det går strøm i kretsen. Hold i platen med trykknappene når du fester og løsner den. 1. Sett sammen kretsen som på bildet til høyre. Sett kondensatoren og lysdioden riktig vei, dvs med plusspolen opp. 2. Se på ampèremeteret og trykk ned strømbryteren i ca 15 sekunder. Hva viser ampèremeteret? 3. Trykk ned strømbryteren igjen. Hva skjer? 4. Noen av kompenentene stopper strømmen? Hvilke er det? 5. Bygg kretsen og flytt strømbryteren slik som på bildet til høyre. 6. Se nøye på lysdioden og slutt kretsen ved å holde strømbryteren nede i ca 5 sekunder. Hva skjer? 7. Ofte kommer strømmen fra et batteri. Hvorfra kom den nå? 8. Flytt tilbake strømbryteren på sin gamle plass og gjenta forsøket. 9. Sammenlign kondensatoren med et oppladbart batteri. Hva er likheten og hva er forskjellene? 10. Kan du forklare hvorfor en kondensator slipper igjennom vekselstrøm men stopper likestrøm? 7
1. Sett sammen kretsen. Vend kondensatoren med plusspolen oppover. Innstill potensiometeret slik at det bryter til høyre for midten. 2. Hold ned strømbryteren. Hva skjer? 3. Hva skjer når du slipper opp strømbryteren? 4. Tenk først og test etterpå ved å fjerne den fra kretsen. 5. Hva kan du endre med potensiometeret? Still bryteren på potensiometeret til venstre. Tenn og slukk lampen. Blir basestrømmen til NPN-transistoren større eller mindre? 6. I denne kretsen brukes kondensatoren for at lampen skal lyse en stund etter at man har sluppet opp strømbryteren. Kan du gi noen eksempler på hvor en slik krets kan brukes? 7. Bildet til høyre viser hvordan strømmen går når strømbryteren holdes nede. Hvorfor er strømmen gjennom kondensatoren vist med en stiplet linje? 8. Hvordan går strømmen i kretsen når du slipper opp strømbryteren? Tegn koplingsskjema og marker hvor strømmen går. 8
A 1. Sett sammen kretsen. Sett kondensatoren med plusspolen nedover denne gangen. 2. Slutt kretsen med strømbryteren. Hva skjer? 3. Hvilken oppgave har fotomotstanden? Lys først på fotomotstanden, skygg deretter over med hånden. 4. Hva kan denne koplingen brukes til? 5. Bryt kontakten mellom kondensatoren og lederen ved punkt A. Hva skjer nå? 6. Hvilken oppgave har kondensatoren? 7. Hva skjer om du bytter ut 10µF kondensatoren med en kondensator på 100µF? Tenk over det først før du tester det. Sett kondensatoren rett vei med plusspolen nedover. 8. Tegn koplingsskjema for kretsen. 9
Motstander, kondensatorer, spoler, dioder og transitorer settes sammen i ferdige kretser. Disse kretsene lages veldig små og beskyttes av en plastholder med tilkoplingsben. En slik krets heter en integrert krets eller ICkrets og kan innholde millioner av kompnenter. 1. Sett sammen kretsen. Komponent nr. 21 er en IC-krets. 2. Slutt kretsen med hjelp av strømbryteren. 3. Hvilken melodi er det? 4. Sett sammen denne kretsen. 5. Slutt kretsen ved hjelp av strømbryteren 6. Kopl inn en leder mellom punktene A og B. Skjekk! 7. Flytt lederen mellom A og B till punkene C og D. Sjekk! 8. I hvilken typer av filmer kan lyden passe? A B C D 9. Sett sammen denne kretsen. 10. Steng og åpne strømbryterne 11. De tre IC-kretsene i disse forsøkene er satt sammen for å lage ulike lyder. Hva kan IC-kretser i andre elektroniske apparater ha til oppgave? 12. Hvordan virker en høytaler? Tegn og forklar! 10
Til dette forsøket trenger du to lange lab-kabler (50 cm) og fire krokodilleklemmer. 1. Sett sammen kretsen. Vend kondensatoren (10µF) og mikrofonen rett vei. 2. Still regulatoren på potensiometeret i nederste stilling. Slutt kretsen med strømbryteren. Snakk inn i mikrofonen og dra forsiktig regulatoren på potensiometeret oppover. Hvorfor er det et potensiometer i kretsen? 3. Dersom regulatoren på potensiometeret dras for langt opp eller mikrofonen kommer for nær høytaleren hører du en skarp lyd. a) Hva kalles fenomenet? b) Hvordan dannes lyden og hvorfor blir den så kraftig? c) Gi noen forslag til hvordan man bryter lyden? 4. Den gule forsterkermodulen inneholder en IC-krets. Hvilken eller hvilke komponenter tror du finnes i den? 5. Koble inn flere mikrofoner til samme forsterker. Sett sammen flere mikrofoner til den samme forsterkeren. Forsøk ulike varianter av koplinger. Hva fungerer best? 11
1. Sett sammen kretsen. 2. Slutt kretsen ved hjelp av strømbryteren. 3. Radioen er selvsøkende. Trykk på R (Reset) for å starte søkingen fra laveste frekvens. Trykk på T (Tune) for å søke etter neste radiostasjon. Med den regulerbare strømbryteren (nr 53) kan du regulere lydvolumet. 4. Her kommer noen viktige komponenter i radioen. Ordne dem i riktig rekkefølge slik de brukes i radioen: Forsterker Forsterker strømstyrken på lydsignalene. Svingningskrets Filtrerer bort alle radiostasjoner bortsett fra den ønskede. Høytalere Omvandler strøm till hørbar lyd. Potentiometer Anvendes for å justere strømstyrken på lydsignalene. Antenne Tar imot radiobølgene fra luften. Demodulator Filtrerer bort bærebølgen fra tale og musikk. 5. For å kunne sende tale og musikk som radiobølger må de først blandes med en bærebølge. Dette gjøres i en modulator og deretter sende bølgene ut på lufta. Blandingen kan settes sammen på to måter. Hva heter disse og hva er ulikhetene? 12