InterCollegas. 5-2012 - Årgang 44

InterCollegas 5-2012 - Årgang 44 1

InterCollegas Innhold 2 Medlemsblad for Den norske kirkes presteforening Rådhusgata 1-3 Pb 437 Sentrum 0103 OSLO Tlf 23 08 16 00 Fax 23 08 16 01 ic@prest.no www.prest.no Kontonr 8380.08.71495 Ansvarlig utgiver: Den norske kirkes presteforening 3 Leiar 4 Lønns- og forhandlingsutvalg 6 Fagdag om veiledning 8 Kyrkjeårets forteljingstekstar 10 Kirkeordning 12 Generalsekretær: Gode intensjoner 13 Boligombudets hjørne Forside: Erkki Makkonen Photography (istockphoto) Redaktør: Hanne Garmann Gullaksen Design og layout: Fred Manskow Nymoen, eyego.no Trykk og ekspedisjon: Flisa Trykkeri Papir: 120g MultiOffset Omslag: 190g MultiOffset Opplag: 3 200 14 Julemeditasjon 16 HMS Landskonferanse 18 Bokanmeldelse: Når fellesskapet belastes 20 Lov & rett «ISSN 1504-9000 (online) ISSN 0802-779X (trykt utgave) Neste utgave: Neste utgave kommer februar 2013.

Leiar Trives du i jobben? Foto: Ann-Elin Wang Ofte når eg møter andre kollegaer får eg spørsmålet: Trives du i jobben? Eg svarar som oftast at det gjer eg. Eg har ein spennande jobb med rikelig med utfordringar. Når prestar blir spurde om det same så viser dei undersøkingane som nyleg er publisert at dei aller fleste prestar og andre tilsette i kyrkja tykkjer dei har ein spennande og flott arbeidsplass der ein er flinke til å oppmuntre kvarandre. Prestetenesta er ei meiningsfull teneste, enten det er i sjømannskyrkja, bymisjonen, helsevesenet, kriminalomsorga, forsvaret eller kyrkjelydar. Ein nyt stor (...) vi må hjelpe kvarandre til å ha mot til å møte ut-» fordringane og samstundes ta vare på trivsel og frimot i tenesta vår. tillit, har høg kompetanse og gjer ein jobb som er viktig både for einskildmenneske og for samfunnet vårt. Det kan vi merke kvar einaste dag. Samstundes er det mange paradoks i dette. Når innbyggjarundersøkingar viser at prestar gjer ein viktig og framifrå jobb, så er det uforståeleg at dei som skal leggje til rette for denne tenesta viser så lite vilje og evne til å støtte opp om den jobben vi gjer. Prestetenesta blir utfordra på mange område samstundes. Internt i kyrkja står vi framfor mange omstillingar og vi er midt i mange reformer som går føre seg i høgt tempo. I helsevesenet opplever mange at dei må slost for å få forståing for prestestillingar på sjukehus og i andre institusjonar. I bispedøma er stadig trongare økonomi vanskeleg. Det trugar grunnleggande ordningar som tilgang på vikar og etter- og vidareutdanning. Det er også krevjande å skape forståing for at prestar treng vegleiing og oppfølging i den tenesta vi står i. I dette spenningsfeltet er det lett å misse motet og tape rikdomen i tenesta av syne. Det er lett å la uvissa få meir rom eller la dei tronge rammene, manglande lønsutvikling eller tankar om omstilling ta motet frå oss. Det er ei krevjande tid å vere prestar i. Men vi må hjelpe kvarandre til å ha mot til å møte utfordringane og samstundes ta vare på trivsel og frimot i tenesta vår. Løyndomen til å kunne makte dette trur eg ligg i to ting. Det eine er å hjelpe kvarandre til å fokusere på alle dei positive erfaringane prestetenesta gjev, ikkje minst i møte med det einskilde menneske. Vi treng også å hjelpe kvarandre til å ha fokus på det som er grunnlaget for vår teneste: «Å stadig trenge djupare ned i Guds ord gjennom studium og bøn», som det heiter i ordinasjonsliturgien. Når nokon spør det neste gong. Trives du i jobben? Bruk spørsmålet til ein samtale om det som kan løfte oss opp gje frimot til vidare teneste. 3

Presteforeningen Lønns- og forhandlingsutvalg Kari Zakariassen LFU-Virke 4 Hva er et LFU? LFU er en forkortelse som står for lønns- og forhandlingsutvalg. Presteforeningen har lønns- og forhandlingsutvalg i tariffområdene Virke, Spekter, KA og for feltprestkorpset. Sentralstyret er sentralt lønns- og forhandlingsutvalg for statlig sektor, mens stiftsstyrene er regionale lønns- og forhandlingsutvalg for de statstilsatte prestene i hvert bispedømme. Hva gjør et LFU? Majoriteten av medlemmene i Presteforeningen er ansatt av en arbeidsgiver som har inngått en tariffavtale. Tariffavtalene regulerer lønns- og arbeidsvilkårene for alle som er ansatt i tariffområdet. Hva som står i tariffavtalene er det viktig å ha kunnskap om for å vite hvilke spesielle rettigheter man har utover lovverket (altså utover for eksempel arbeidsmiljøloven). Lønns- og forhandlingsutvalgene er Presteforeningens sentrale tillitsvalgte i tariffområdene, med spesielt fokus på lønns- og arbeidsvilkår. LFU-ene har oversikt over tarifffestede rettigheter, og kan kontaktes hvis man har spørsmål om eller innspill til dette. LFU-ene er forhandlingsutvalg i forhold til parter på samme nivå i arbeidsgiverorganisasjonen og ivaretar medlemmenes bestemmelsesrett. Egil Arnsby, Tim Georg Engelsvold, Johannes Høyvik. Maren Flotve Tischendorf var ikke til stede da bildet ble tatt. LFU-KA En viktig oppgave er å drøfte og fremme krav til de sentrale forhandlingene før tariffavtalene skal forhandles. Dette kan for eksempel være krav til hovedtariffavtale/overenskomster, hovedavtale og sentrale særavtaler. LFU-ene skal også følge med på hvordan medlemmene i tariffområdet blir ivaretatt personalpolitisk av arbeidsgiveren sin, og hvordan HMS på arbeidsplassene er. Normalt har hvert lønns- og forhandlingsutvalg tre møter i året. Presteforeningen har ikke egne lønns- og forhandlingsutvalg for tariffområdene hvor vi har få medlemmer. I disse områdene ivaretar sekretariatet de funksjonene som i de største tariffområdene ligger til LFU-ene. Anne Birgitte Bødtker Ruus, Lars Martin Hol, Lars Kristian Gjone. Øyvind Justnes Andersen og Christian Otto Ruge var ikke til stede da bildet ble tatt.

Foto: Kari Zakariassen 5 PRESENTASJON AV LFU-ENE LFU-Virke Egil Arnsby, leder (Kirkens bymisjon) Tim Georg Engelsvold, vara til representantskapet (Sjømannskirken) Maren Flotve Tischendorf (KFUK-KFUM) Johannes Høyvik (Jæren distriktspsykiatriske senter) LFU-Spekter Ingebrigt Røen, leder (Helse Midt-Norge) Anne Løyning, vara til representantskapet (Helse Sør-Øst) Leif Kristian Drangsholt (Helse Sør-Øst) Sidsel M. Haugeland (Helse Vest-Norge) Odd Bjarne Bruun (Helse Nord-Norge) LFU-KA Anne Birgitte Bødtker Ruus, leder (adm. leder/diakon, Stavanger) Lars Martin Hol, nestleder (menighetsprest, Bjørgvin) Lars Kristian Gjone (prosjektleder/ungdomsprest, Oslo) Øyvind Justnes Andersen (byprest i Sandnes, Stavanger) Christian Otto Ruge (ungdomsprest/prosjektleder/ trosopplæringsprest, Bærum) LFU-FPK Trygve Tyreid, leder (Bodø Hovedflystasjon) Nina Grasto, medlem (Gardeskolen, Elverum) Tor Arne Berntsen, medlem (Forsvarets høyskole, Oslo) Ole-Johs. Huuse, medlem Bent-Inge Misje, varamedlem (Sambandsbataljonen, Indre Troms) Kristian Aasen, varamedlem (Garnisonen i Sør-Varanger; Afghanistan våren 2013) Svein Tindberg si framsyning om jødedommen, kristendommen og islam er sett av over 50 000. Har han laga verdas beste historietime? INFORMATIV, LEVENDE OG DYPT VESENTLIG VÅRT LAND Briljant AFTENPOSTEN 20 % RABATT TIL MEDLEMMER AV PRESTEFORENINGEN. Billetter kjøpes på ditt lokale kulturhus. Se reiserute på riksteatret.no Kontaktinformasjon til medlemmene i utvalgene finnes på prest.no > organisasjon > lønns- og forhandlingsutvalgene

Hvor leder veiledningen Inge Westly og Kari Zakariassen 6 rapport fra Presteforeningens fagdag om veiledning i Oslo, 16. november I 1990 vedtok Kirkemøtet arbeidsveiledning (ABV) som en nasjonal satsing. Nå, mer enn tjue år etter, forvalter kirken en kompetanse om kirkelig veiledning på faglig høyt nivå, vi har et korps av veiledere og et nettverk av veiledningsgrupper i de fleste bispedømmer. Samtidig stilles det spørsmål, ikke minst fra arbeidsgiversiden: hva er og bør veiledning være? Fagdag om veiledning PF mener at en samtale om veiledningens innhold og premisser er viktig. Fagligheten er i utvikling, og det er spennende å lytte til de ulike miljøene som arbeider med veiledning av kirkelige medarbeidere, enten det er innenfor ABV-sammenhengen, pastoralklinisk utdanning eller åndelig veiledning. Med dette som bakteppe arrangerte Presteforeningen 16. november en fagdag om veiledning i Oslo. De inviterte kom fra teologiske fakulteter, bispedømmer, fagforeninger, arbeidsgiverforening, departement, Kirkerådet og fra de ulike fagrådene i Presteforeningen. Over 40 personer deltok. For kirken ( ) er det avgjørende at både prestetjenesten og andre kirkelige tjenester støttes av en tydelig satsing på veiledning Livslang dannelse Inga Bostad, filosof og prorektor ved Universitetet i Oslo, leverte et innledningsforedrag om filosofiske perspektiver på veiledning, undervisning og samtale. I tillegg til å lede universitetenes «dannelsesutvalg» og «Bostadutvalget» om ny formålsparagraf i skolen, har hun arbeidet i feltet mellom filosofi og pedagogikk. «Utdannelsen har en begynnelse og en slutt» sa hun, mens «dannelsen er en modningsprosess som varer hele livet». Hun refererte til ulike læringsteorier, og holdt frem den «overbevisende» læring til forskjell den «overtalende»: Når man blir overbevist blir man enig fordi man har fått innsyn i og kan slutte seg til premissene som fører frem til konklusjonen. Dette handler om dannelse og innsikt som er dypere og som myndiggjør den enkelte mer enn om man blir overtalt. Å overbevise krever tid, og må skje innenfor et rom preget av trygghet og respekt hvor den enkeltes frihet blir tilstrekkelig ivaretatt. Veiledning og symmetri Bostad pekte på det hun betegnet som det pedagogiske paradoks: hvordan man kan utvikle frihet og autonomi der det finnes tvang og ferdige mål? Tematikken ble fulgt opp av flere andre innlegg som ga innspill til det videre veiledningsarbeidet fra ulike synsvinkler: Deriblant Marit Bunkholt om gjensidighet og symmetri i veiledningssituasjonen, Kirsti Mosvold om veiledning i et utdanningsperspektiv, og Sjur Isaksen om tro og meningstap som sårbare og viktige tema, men som kan være vanskelige å ta med inn i samtalene for prester. Hvor leder veiledningen? Konferansen aktualiserer flere spørsmål som Presteforeningen vil følge opp: Hva skal rammene være for den kirkelige veiledningen i tiden som kommer? Skal den være et arbeidsgiveransvar, tilsynsansvar eller begge deler? Hva slags læringsprosesser ser vi for oss? Hvordan ivareta behovet for frihet

og gjensidighet i samtalerommet? Hvordan skal kirken som organisasjon kunne lære av innsiktene som kommer frem i veiledningen uten at fortroligheten i samtalerommet brytes? 7 Veiledning til det beste for kirken Faglighet og tenkning er i utvikling. Det gjelder både innenfor ABV, sjelesorg og åndelig veiledning. Men én ting bør uansett stå klart: For kirken i 2013 så vel som i 1990 er det avgjørende at både prestetjenesten og andre kirkelige tjenester støttes av en tydelig satsing på veiledning. Den må være preget av faglig kvalitet, engasjement og kirkelig forankring som sørger for at flest mulig får inspirasjon og hjelp til å stå i og utvikle seg i en livslang tjeneste i kirken. - et nettbasert kurs for deg som ønsker økt kompetanse for arbeid med berørte og etterlatte etter kriser, ulykker og katastrofer Formål Formålet med kurset er å styrke den psykososiale oppfølgingen etter kriser, ulykker og katastrofer. Terrorhandlingene 22.07.2011 er omtalt spesielt. Målsettingen er å gi relevant og oppdatert kunnskap, som igjen gir økt trygghet og kompetanse hos medlemmer av psykososiale kriseteam i møte med berørte og etterlatte. Faginnhold Kurset bygger på to veiledere utgitt av Helsedirektoratet: Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer Etter selvmordet - Veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord. Kurset er gratis, og du finner det på helsekompetanse.no/kriseteam Kurset er utviklet av Utviklet i samarbeid med Laget på oppdrag fra i samarbeid med landets øvrige RVTS

Bokomtale Kyrkjeårets forteljingstekstar Tore Skjæveland 8 Til saman dekker desse to bøkene alle forteljingstekstane som kom med dei nye tekstrekkene 1. søndag i advent. Dei er ein unik ressurs for både prestar og andre formidlarar. Bøkene er resultatet av «prosjekt forkynnelse» som var eit initiativ frå integreringskonsulentane i bispedøma. Ideen var å laga ei bok som kunne inspirera kyrkjelydane til å formidla forteljingstekstane på ein god måte for alle generasjonar og for alle menneske. Dette er særleg aktuelt fordi den nye gudstenesteordninga legg vekt på involvering og deltaking i førebuing og gjennomføring av gudstenesta. Målsetjinga med prosjektet har vore å laga preiker saman med ei gruppe der menneske med utviklingshemming er representerte. Det var og ei målsetjing at alle skulle følgja same mal, men å få norske prestar inn i same mal, det var ikkje mogeleg. Dette har ført til ein fruktbar variasjon mellom bidraga. Det som skil denne boka frå andre bøker om tekstane, er at det er prøvd ut. Det er ikkje tekstutlegging og gode idear frå skrivebord, men frå det levande liv der ein har prøvd å involvera. Fyrste bok har eit innleiingskapittel der ein gjer greie for visjonen og teorien prosjektet bygger på. Ein gjer greie for grunnlagstenking før det kjem praktisk retta kapittel: «De gode håndgrep», «I samspill med sanseapparatet», «Fra ord til handling» og «Til fordypning». Det er ei god homiletisk gjennomtenking av kva det inneber for preikearbeidet å tenka involvering og å førebu saman med ei gruppe. Møtet med utviklingshemma tvingar ein til å tenka meir heilskapleg om kommunikasjonen. Eit døme er at når auga vert vekke fordi dei berre ser i manuset, klussar det til kommunikasjonen for den som treng ein heilskapleg kommunikasjon som ikkje berre legg vekt på ord og tankar. Dette handlar ikkje berre om det kommunikasjonstekniske, men òg om eit perspektiv ein må ta med seg inn i møtet med teksten. Møtet med utviklingshemma tvingar ein til å tenka meir heilskapleg om kommunikasjonen Stort sett følgjer dei ulike søndagene same mønster: Teksten og dagen, førebuing, gjennomføring, refleksjon. Dramatisering av teksten er det mest brukte grep. Det vert gjort på mange ulike måtar og her er det mykje å læra. Nokon fortel om korleis dei gjorde det, medan andre legg ved fullt manus til eit lite opptrinn som kan brukast som det står. Lær av kollegaer Bøkene gjev eit nyttig innblikk i korleis ulike kyrkjelydar og prester, diakonar, kateketar og trusopplærarar m.fl. har arbeidet med forteljingstekstene. For det fyrste får du ofte ein tekstbetraktning og teologiske refleksjonar som kan vera til hjelp uansett korleis du vil ha preika. For det andre gjev

Foto: Patrick Pogost Målet med desse bøkene var å inspirera til god formidling for alle grupper bøkene nyttig innsikt i korleis ein arbeider med tekstar og grupper der utviklingshemma er med. Her er mange tips å henta. Dei fortel om korleis ting vart planlagt og korleis det gjekk i praksis, og det er ofte ikkje den same historia. Nettopp dette gjer det lærerikt, for det gj e har gjort. Og ikkje minst ein ser at ein er i godt selskap når ting ikkje går heilt som planlagt. For det tredje er evalueringane og refleksjonen etterpå ofte interessante. Ein slik måte å arbeida på rører ved predikantane og det er fint når me andre kan læra av kollegaer sin reflekterte praksis. Rut og rap Ein av bidragsytarane fortel at planen var å ha teksten om Rut på gudsteneste med 6-åringar og utviklingshemma. Dessverre så hadde dei ikkje med nokon utviklingshemma og av ulike grunnar blei det heller ikkje noko førebuing saman med borna, men: «Derimot hadde presten og kateket noen samtaler». Slik er det av og til, det er ærleg fortalt og det er ein styrke ved bøkene at slike bidrag som ikkje oppfylte alle intensjonar er med. Dei gode intensjonane lar seg ikkje alltid gjennomføra slik det var tenkt, men det går likevel an å laga eit opplegg til ei preike med desse to gruppene i tankane. I dette tilfelle valde dei å involvera i gudstenesta ved å bruka tre sekvensar med rap frå teksten og rytme-instrument for å få begge gruppene til å delta i presten si gjenforteljing av historia. Kain og David Forteljingstekstane er utfordrande, særleg fleire av GT-tekstane, og det trengs teologisk og homiletisk refleksjon. Det blir det, om enn i varierande grad, og fleire ulike svar på utfordringa er representerte. Alt frå presten som seier: «Det var viktig for oss å la teksten stå som den er. Vi vet ikke hvorfor Gud ikke tar imot Kains offer. Det var fristende å si noe..., men det står ingenting om det. Teksten åpner tvert imot opp for skuffelsen over Gud.» og: «Det var nyttig å arbeide med denne teksten [Kain og Abel] opp mot utviklingshemmede. Jeg tok meg selv i hvor fristende det er å velge de søte og snille fortellingene i møte med denne gruppa. Men her får vi ta fram sinne, skuffelse, misunnelse som er følelser alle kjenner, og som kan være vanskelige å håndtere som noen og en hver» til den som lar dramatiseringa enda med at David og Goliat blir vener. Til nytte og inspirasjon Målet med desse bøkene var å inspirera til god formidling for alle grupper. Det har dei klart. Ved å visa så pass mange grupper der ting ikkje er gått etter intensjonen, trur eg at ein har ein senka terskelen for å prøva seg. Det blir som ein god og nytting erfaringsdeling mellom kollegaer. Her er det metodar som alle kan ta i bruk. Med bidrag frå så mange ulike samanhengar vil sjølvsagt kvaliteten variera. Det er òg variasjon fordi her møtes mange ulike ideal om kva ei god involvering og god tekstbruk er. Boka gjev ingen fasit, men sporar til refleksjon. Difor vil eg tilrå at du ikkje berre ser på den aktuelle søndagen når du skal ha gudsteneste, men blar i bøkene og ser på korleis fleire har gjort det. Det er mange gode idear å henta, til dømes kan ideen frå Gressvik menighet om å involvera dåpsfamilien i dramatiseringa godt brukast andre dagar enn juledag. 9

Kirkeordning Refleksjon og utvikling Inge Westly 10 Så ble dette høsten da spørsmålene om fremtidig kirkeordning ble servert som en refleksjonsmeny på bordet til hvert enkelt fellesråd og menighetsråd. Vi har inntrykk av at mange har gitt seg i kast med saken, selv om en del menighetsråd nok også kom til at dette ble for mye å gape over. Flere har spurt om PF kunne presentere et ferdig utfylt forslag til refleksjonsnotat som en hjelp. Vi vet at flere kirkeverger har levert en veiledning til prosessen som fokuserer på valg mellom tenkte modeller. Presteforeningen har ikke ønsket å foreslå fasitsvar til de oppsatte spørsmålene, spesielt ikke ut fra tenkte modeller, fordi vi mener dette verken samsvarer med premissene for eller fremmer refleksjonsprosessen. Tvert imot erfarer vi at debatten er i en utvikling, og vi har grunn til å tro at de modellene som kan legges frem om et år eller to vil se annerledes ut enn dem som figurerer i dag. Modeller på sviktende premisser Dette henger blant annet sammen med at viktige premisser for dagens modelldebatt synes å være i endring. For det første er det mye som taler for at premissene om at Den norske kirke skal organiseres med kun tre forvaltningsnivå bygger på sviktende realisme (jf forutsetningene for spørsmål 17 i refleksjonsnotatet). Selv om Kirkemøtet i 2005 gjorde et intensjonsvedtak om tre nivå, har ingen på ramme alvor klart å tegne ut en slik ordning. Heller ikke Bakkevig III har gått inn for dette. Det er derfor verd å merke seg premissene for Kirkemøtets behandling den gangen nemlig at saken var av en foreløpig karakter og at det ikke var grunnlag for å fatte konkluderende eller endelige vedtak i saken (KM 8/05). Videre er det problematisk å føre en debatt hvor ett hovedalternativ skal være en såkalt bispedømmemodell som verken PF eller andre tar til orde for. Denne modellen forutsetter at det såkalte virksomhetsansvaret for menigheten og arbeidsgiveransvaret må ligge til samme organ i dette tilfelle bispedømmerådet. Etter disse premissene må et arbeidsgiveransvar til bispedømmerådet føre til at menighetsrådets ansvar svekkes. Vendepunktet Wiersholm At denne tenkningen ikke holder, ble stadfestet tidlig i høst da vi fra noen av landets fremste innen arbeidsretten, fra advokatfirmaet Wiersholm, leverte en utredning på bestilling fra PF: Det finnes ikke arbeidsrettslige hindringer for en løsning hvor det overordnete arbeidsgiveransvaret for alle stillinger legges til bispedømmenivået, og hvor samtidig arbeidsgiverfunksjoner fordeles i organisasjonen. Dette gir muligheten for å tegne ut modeller som er mer fleksible og rasjonelle. Alle administrative støttefunksjoner trenger ikke samles på ett nivå, men kan fordeles slik det er mest hensiktsmessig og kostnadseffektivt. Dermed trenger vi verken lande på løsninger hvor makt og ansvar i kirken må samles på prostinivå eller bispedømmenivå Fordeling av makt og ansvar Dermed trenger vi verken lande på løsninger hvor makt og ansvar i kirken må samles på prostinivå eller bispedømmenivå. Tvert imot understrekes muligheten til å fordele arbeidsgiverfunksjoner og ledelsesansvar. Man kan legge den myndigheten til menighetsrådet som reelt er avgjørende for å styrke initiativ og handlingsrom innenfor soknet nemlig ansvaret for å legge menighetens planer, forvalte menighetens ressurser og legge føringene for de menighetsansattes daglige arbeid. Samtidig vil man få en arbeidsgiverlinje med flere nivå, og med ressurser, kompetanse og fleksibilitet som vil være vesentlig for en god, langsiktig personalforvaltning. Påstanden om at dette gir en hierarkisk eller sentralistisk tenkning faller på sin urimelighet fordi menighetsrådets ansvar vil styrkes.

Foto: Patrick Pogost Fleksibelt mellomnivå Med dette har PF tatt til orde for en organisering hvor soknet og bispedømmet blir de faste leddene i strukturen, mens nivåene mellom kan organiseres med en fleksibilitet som passer geografien i vårt langstrakte land. Gir dette for stor åpenhet eller uklarhet? Nei, vi tror ikke det! Utgangspunktet ligger der allerede ved den organiseringen med fellesråd og prostier som vi har i dag. Så kan endringer og forenklinger gjøres innenfor det enkelte bispedømme med utgangspunkt den organiseringen vi kjenner. Den viktigste forutsetningen for endringer vil da være at prester og andre kirkelige tilsatte blir lagt til samme arbeidsgiverlinje. 11 Skritt på veien Hvor går så veien videre etter refleksjonsprosess og Kirkemøte i 2013? Mye tyder på at Kirkerådet nå vil legge opp til en utvikling i flere skritt. Mens refleksjonsprosessen vil gi innspill til det langsiktige arbeidet med fremtidige ordninger, vil man forsøke å samle partene i en vilje til å ta et første skritt: I forlengelsen av grunnlovsendingene i mai ønsker man å få etablert Den norske kirke som et nasjonalt rettssubjekt, og at arbeidsgiveransvaret for presteskapet med dette kan overføres til sentralt kirkelige organ. En slik endring vil være en prinsipielt stor overgang, ikke minst for presteskapet. Meningene om dette kan være delte. Men om forutsetningen er at arbeidsgiveransvaret for prestene overføres til et nasjonalt rettssubjekt og arbeidsgiveransvaret for prestene fortsatt kan ivaretas av bispedømmeråd og biskoper, kan dette likevel være skritt i riktig retning nå. Mye tyder på at Stortinget etter valget vil få flertall for å overføre arbeidsgiveransvaret for prestene til kirkelige organ. Hvis dette blir tilfelle, kan det være at klokt om ulike kirkelige instanser har gjort opp en mest mulig felles mening om hvordan dette bør skje. Så kan øvrige endringer i kirkeordningene komme i neste omgang.

Generalsekretær Gode intensjoner Ole-Johs. Huuse 12 Det har foregått et viktig arbeid de siste årene med å normalisere prestenes arbeidsvilkår i forhold til andre yrkesgrupper. Det startet med fridagsavtalen i 2001 som endret antall arbeidsdager per uke fra 6 til 5. Antallet frihelger ble også endret fra 4 per år til 1 frihelg i måneden. Målet var ikke å endre prestetjenestens særlige preg, men å gjøre det mulig å utføre prestetjeneste i en ny tid. Mange opplevde den endringen som et svært viktig familie- og rekrutteringstiltak. Beredskapsavtalen et kvantesprang Arbeidet har hatt som mål å tydeliggjøre at arbeidet slutter et sted, gi mulighet for både å være del i en familie med 2 yrkeskarrierer og/eller ha interesser ved siden av arbeidet. Det neste trinn i arbeidet var beredskapsordningen som kom på plass i 2005. Uten at en innførte regulert arbeidstid for prestene gjorde en det likevel mulig å planlegge frikvelder. Telefonhenvendelser som ikke kunne vente ble besvart av den som hadde beredskapsvakt i stedet for at alle hadde plikt til å rykke ut hvis en ble kontaktet. Noen sier at den endringen var et kvantesprang, og at mange prester ble til å regne med både som mammaer og pappaer og venner etter det. lønn. Selv om det fortsatt er et potensiale for forbedringer i arbeidsforholdene, er utfordringen nå å sørge for at ordningene blir benyttet og heiet på. Vi slåss nok på den ene siden mot en indre motstand mot å sørge for egen fritid i konkurranse med alle kravene og utfordringene i prestetjenesten og på den andre siden tendensen til at yngre prester som vil ha en ordnet fritid møter en holdning hos eldre kolleger som henviser til tidligere tiders dårligere ordninger. Det er ikke en god kollegial holdning. Prostene skal legge til rette I Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets skriv om den nye forståelsen av fridagsavtalen sier de at «Selv om det kan by på utfordringer, ber vi likevel om at det i arbeidsplanene for prestene tas hensyn til og innarbeides fridager som kompensasjonen for tjeneste utført på hellig- og høytidsdager.» Det er prostene som her utfordres til å legge til rette for og hjelpe de tilsatte til å ta ut den fritid de har mulighet til gjennom avtalene. Det er også viktig at prostene gjennom grep i arbeidsavtalen ikke utydeliggjør grensen mellom arbeid og fritid ved å forvente at fridager tas ut mens en har beredskapsvakt. Det er ikke i tråd med de gode intensjonene. Foto: Ann-Elin Wang Ny forståelse av fridagsavtalen Den foreløpig siste endringen inntrådte før påske i år. Etter at PF i flere år hadde snakket om det skjeve i at prester arbeider flere dager i året enn andre statstilsatte, ble FAD og tjenestemannsorganisasjonene enige om en ny forståelse av fridagsavtalen. Den sa at arbeid på de bevegelige hellig- og høytidsdagene skulle kompenseres med en ny fridag. Det betyr ikke at prester ikke skal arbeide på de røde dagene, men at arbeidsgiver vil at den tjenesten skal kompenseres med en annen fridag. Det var et nytt viktig steg i normaliseringen av arbeidsforholdene stadig vekk innenfor ordningen med uregulert arbeidstid og særlig selvstendig stilling. Å støtte hverandre Flere gode ordninger er innført for å bedre arbeidsforholdene og tilpasse dem til en ny virkelighet. Det er viktig både for dagens prester og for å sikre rekrutteringen. Mange sier at ordnede forhold rundt ferie og fritid er like viktig som god

Boligombudets hjørne Når boligen blir et helseproblem, hvem har da ansvaret? Anne Skoglund Husk AKSrapportering for 2012! Frist for å sende inn kursprotokoll og rapportskjema for lokallagsvirksomhet i 2012 er 31. desember. Gå inn på PFs hjemmeside under Videreutdanning -> Studiestøtte (AKS) for å hente skjemaer og informasjon om hva som må fylles ut. Merk at de nye reglene forutsetter minimum 8 timer og 2 deltakere. Det kan også innrapporteres for studier i utlandet, så sant deltakerne har norsk adresse. Studiestøtten er som før kr 100,- pr studietime. Spørsmål kan rettes til Ragna Dahlen i sekretariatet. Dette var en av problemstillingene som ble drøftet på den årlige hovedverneombudskonferansen i begynnelsen av november i Tromsø. Gode og mindre bra boliger Mange boliger er gode boliger, la det ikke være noe tvil om det. Samtidig vet vi at flere presteboliger det siste året har fått påvist «helseskade» som over tid vil påvirke beboerne. Det er en kjempeutfordring for de familier hvor ett eller flere medlemmer blir syke, og årsaken ligger i boligens «helse». Ingen som er pålagt boplikt skal måtte bære tilleggsbelastning ved å bli syke av boligen. Det kan vi ikke finne oss i. Arbeidsgiver har ansvar Hvem har ansvar når barnet ditt, ektefellen eller du selv blir syk av å bo i presteboligen? Selvsagt er det arbeidsgiver! Men er det så selvsagt? Hvem har rett til å stenge boligen når den er slik at beboerne åpenbart er blitt syk av å bo i den som følge av fukt, råte eller soppskader m.m.? En skulle tro at arbeidsmiljøloven gjaldt for presteboliger fordi det foreligger boplikt knyttet til arbeid. Dette er omtvistet og bør bli gjenstand for ny prøving. Det stilles derfor ekstra stort ansvar til arbeidsgiver om å se til at boligene er slik at de ikke påfører unødvendige helseproblemer. Arbeidsgiver må kvalitetssikre boligene og forestå fortløpende vedlikehold. Om dere er i det minste tvil om hvordan boligens helse er, så ta kontakt med arbeidsgiver og få belyst saken Ingen unnskyldning når det gjelder boligens helse Vi er kjent med at OVF har et stort vedlikeholdsetterslep. Det kan allikevel ikke bli en unnskyldning for ikke å prioritere de «helseskadelige» boligene. I dag finnes det muligheter til å få undersøkt boligen for sopp, råte m.m. Og om dere er i det minste tvil om hvordan boligens helse er, så ta kontakt med arbeidsgiver og få belyst saken. En arbeidsgiver kan ikke skyve ansvaret til side så lenge det er snakk om boplikt. 13

Julemeditasjon 14 Som ung hadde hun vært gift i sju år og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag. Lukas 2, 36-37 Velsignet være Du, Min lille, store Gud! Teksten er hentet fra boka Mitt umulige barn 25 adventsmeditasjoner, Jostein Ørum, Verbum 2012. Gjengitt med tillatelse fra forlaget. Boken kan kjøpes på www.bibel.no

Anna, den gamle enken Velsignet være du, Israels Gud! Lovet være du for at Du kommer med frihet for Jerusalem, denne byen! Jeg takker Deg for dette barnet Du nå har sendt til alle som venter på Deg! Etter alle disse årene i bønn, priser jeg Deg for det Du i dag har latt meg se! Alt begynte da den lille gutten ble båret over terskelen. Resten av mitt liv er ikke langt, og enda så gammel som jeg er, vil jeg regne akkurat det øyeblikket som en ny start. Også i dag har jeg vært her og bedt om frelse for mitt folk og min sjel. Alle disse lange årene i bønn siden min mann døde, har jeg bedt og håpet, håpet og bedt. Men da de tre kom inn i templet i dag, tror jeg kanskje Du, O Gud, svarte mine bønner. Lovet være du! Det var ikke de gamle, slørete øynene mine som først fikk øye på de tre. Det var mitt hjertes øye som gjorde at jeg la merke til dem. De var så alminnelige. En mor, med en mors stolthet. En far, med en fars beskyttelse. Et barn, som kikket rundt seg som om alt var nytt og alt var gammelt. Disse, selv om ikke noe skilte dem fra andre familier, bar med seg noe annet. Noe hellig. Frihet for Guds folk! Velsignet være Du, Israels befrier! Velsignet være min Befrier! Disse, selv om ikke noe skilte dem fra andre familier, bar med seg noe annet. Noe hellig. Det var som om de trådte inn i tempelet fra en annen side. Jeg priser Deg for troens og håpets øyne, som kan gi syn til et vissent blikk! Da jeg i dag bøyde meg for moren og barnet, bøyde jeg meg også for Deg som bor i det høye og hellige. Og da jeg senket blikket og så inn i barnets øyne, så jeg også inn i det jeg har ventet på i åttifire år. I dager og år har jeg ventet. Nå priser jeg Deg for at min sjel er blitt mettet! Velsignet være Ditt navn! Jeg hørte faren si navnet. Jesus Herrens frelser. Velsignet være Ditt navn, min Frelser! Velsignet være det hjelpeløse, lille barnet! Velsignet være Du, min lille, store Gud! 15 Illustrasjon: Bildet er hentet fra boken Mitt umulige barn 25 adventsmeditajsoner, Jostein Ørum, Verbum 2012.

Tema: Vernetjeneste HMS Landskonferanse Dag Dæhlin 2012 i Tromsø 16 Hovedverneombudene var 28.-30. oktober samlet til landskonferanse i Tromsø. Konferansen er viktig i arbeidet for å styrke vernetjenesten og for å fokusere på aktuelle sider ved prestenes arbeidsforhold. Valg I år ble det også foretatt valg for en periode på to år fra 1. januar 2013. Til sentralt hovedverneombud ble Dag Dæhlin gjenvalgt med sokneprest i Ås, Georg Børresen som stedfortreder. Til arbeidsutvalget ble valgt: sokneprest i Gjerstad Olav Hofsli og studentprest ved Universitetet i Stavanger Stefan Emmerhoff. Sven Becker og Dagfinn Thomassen ble takket for et viktig arbeid som hovedverneombud i Sør-Hålogaland- og Nidaros bispedømme. Sven begynner i ny stilling i Nord-Hålogaland og Dagfinn er valgt til stiftsstyreleder for Presteforeningen i Nidaros. Foredragsholdere ved konferansen Advokat i Presteforeningen Per Hostad, og nestleder i Presteforeningen Anne Skoglund holdt hver sine innlegg under konferansen. Per Hostad fortalte om sine erfaringer fra bispedømmenes personalarbeid og hvilke krav vi kan stille til en arbeidsgiver i ulike situasjoner. Verneombudet er en viktig medspiller i kirken for et bedre arbeidsmiljø og Per Hostad kom også med innspill rundt spørsmålene om habilitet, rolleavklaring og kommunikasjon. Nestleder Anne Skoglund belyste aktuelle problemstillinger i forbindelse med boplikten. På dette området finnes det ikke alltid enkle løsninger, men likevel må det arbeides for å komme frem til gode løsninger. Et minstekrav må være at boligen ikke påfører beboerne helseskader. Kirken skal de neste årene ta stilling til mange vedtak som vil få betydning for prestenes arbeidsforhold og verneombudene har en viktig ombudsfunksjon i dette arbeidet. Oppgavene til verneombudet Et verneombud har mange oppgaver og kan brukes i mange situasjoner. I arbeidsmiljøloven står det beskrevet at verneombudet skal påse at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Slike formuleringer kan oppleves upresise, men verneombudenes oppgave og arbeidsgivers ansvar konkretiseres i den aktuelle situasjon. Verneombud i kirken Arbeidsmiljøloven er en lov som formulerer krav til enhver arbeidsplass i Norge. Det blir dermed vår oppgave å være konkret i hva dette betyr for oss som arbeider i kirken. Et arbeidsmiljø som tilfredsstiller lovens krav og intensjoner er arbeidsgivers ansvar, men det er den enkelte prest må være tydelig på hvordan det fungerer for den enkelte. Verneombudet kan gi råd og stille krav til at arbeidsgiver tar din sak på alvor. Å ta arbeidet som prest på alvor er også å ta sin arbeidssituasjon på alvor! Hvis ikke for eksempel kontorplassen eller boligen fungerer, eller hvis du opplever at summen av de arbeidsoppgavene du skal utføre er så stor at det går ut over helsen, så er dette noe du skal ta opp med din nærmeste Alle kursutlysningene finner du også på overordnede nettsiden og verneombudet. vår: www.prest.no

17 Oversikt over bispedømmenes hovedverneombud: Oslo Borg Hamar Tunsberg Agder og Telemark Stavanger Bjørgvin Møre Nidaros Sør-Hålogaland Nord-Hålogaland Sentralt hovedverneombud Trygve Magelssen Georg Børresen Arild Kjeilen Geir E Holberg Olav Hofsli Stefan Emmerhoff Magnar Haaland Arvid Helle Tom Elvebakk Sven Becker Gunnar Bråthen Dag Dæhlin sokneprest Grefsen sokneprest Ås kapellan Raufoss sokneprest Modum sokneprest Gjerstad studentprest Stavanger prostiprest Voss sokneprest Borgund sokneprest Sverresborg sokneprest Hadsel sokneprest Lyngen Verneombudene kan benyttes av alle prester, uansett om de er organisert i en fagforening eller har valgt å være uorganisert. Telefonnummer til ditt hovedverneombud finner du på prest.no.

Tema: Vernetjeneste 18 Når fellesskapet belastes Om medarbeiderkonflikter i menighet og forsamling. Luther forlag 2011 Dag Dæhlin Langvarige konflikter forekommer også i Den norske kirke. I mange tilfeller har de medført store belastninger for de personer som berøres både direkte og indirekte. De økonomiske omkostningene har også ofte vært betydelige. Sverre Stoltenberg har i flere tiår arbeidet som veileder, rådgiver og sjelesørger innen ulike deler av Den norske kirke, frikirker, forsamlinger og kristne organisasjoner. Gjennom dette arbeidet har han kommet i kontakt med mange ulike konflikter. Hans erfaringer i dette arbeidet danner mye av bakgrunnen for boken «Når felles-skapet belastes». Konflikter hører menneskelivet til Sverre Stoltenberg tar sitt utgangspunkt i at der mennesker relaterer seg til hverandre oppstår det spenninger. Svært ofte gode, kreative og utviklende spenninger, men det kristne fellesskapet er ikke unntatt fra de vanlige mekanismene som rår i samfunnet, og som også spiller seg ut i negative relasjoner mellom mennesker. Konflikter hører menneskelivet til og er både nødvendig og uunngåelig. Problemet er altså ikke at det oppstår konflikter, men utfordringen er hvordan man forholder seg til dem og takler dem. Et kristent fellesskap er på mange måter et sårbart fellesskap fordi det handler om dype, personlige ting for den enkelte. Dermed vil negativ dynamikk og konflikt lett få store konsekvenser for fellesskapet og den enkelte. En realistisk og konkret bruksbok Boken inneholder gjenkjennelige eksempler som beskriver situasjoner som har utviklet seg til konflikter, og den inneholder analyser på hva som foregår på ulike nivåer som oppstår. Sverre Stoltenberg bruker aktivt sin lange erfaring som rådgiver og sjelesørger. I boken reflekteres hvilken betydning organisasjon, ledelse, personlighet og tro vil kunne få av betydning i en konflikt. Dette gjøres ved å ta i bruk både «samtalereferater» og situasjonsbeskrivelser. Boken har også mange gode beskrivelser av personlighetstyper og roller som vil være gjenkjennelige for den som leser boken. Boken gir seg ikke ut for å være en akademisk lærebok om konflikt og konfliktløsning, men heller som en bruksbok. Den kan være til hjelp både for de som står midt oppi en konflikt og de som har et lederansvar med å prøve å finne løsninger. Boken er både realistisk og konkret i sin beskrivelse av hva som opprettholder konflikter og hva som kan bidra til en løsning. Ærlig og realistisk om konflikter Sverre Stoltenberg har skrevet en bok som er modig og konkret uten og være stigmatiserende og fordømmende. Han har på en uredd måte våget å gå inn i problemområder som: Foto: OVF

d for n så en, å om nn Når konflikter åndeliggjøres, bønn som maktmiddel og konfliktskapende personer. Boken er konstruktiv og direkte i sin veiledning, og Sverre Stoltenberg er svært ærlig og realistisk når at han har gitt et avsnitt overskriften: «Ikke ta alt i beste mening», og et annet: «Vurder å bytte jobb». Problemet er altså ikke at det oppstår konflikter, men utfordringen er hvordan man forholder seg til dem og takler dem Veiledning i sjelesorg for konfliktofre Sverre Stoltenberg avslutter boken «Det er ikke tvil om at langvarige konflikter har en stor omkostningskonto, først med kapittelet «Sjelesorg for konfliktofre». Konflikter har etterlatt seg og fremst menneskelig, men også i mange tilfelle økonomisk og organisasjonsmessig. Det er derfor mange gevinster knyttet til å ta spørsmålet om konflikter på alvor. Det handler dypest sett om å frigjøre til liv, tro og tjeneste.» Forfatteren mange offer. De har tappet staber Sverre Stoltenberg er kjent som en av Den norske kirkes mest erfarne veiledere for og sjelesørgere. energi I denne boka deler han var av sin ment erfaring og klokskap å bli på en brukt måte som gjør at jeg skulle ønske den ble en bruksbok for å forebygge konflikter, og en hjelp til å løse konflikten når den er der. Forfatteren gir konkret hjelp til å til konstruktivt arbeid, men først og forstå og til å finne vei ut av uføret. Anbefales varmt! fremst Erling J. Pettersen, er biskop det i Stavanger alvorlige med konflikter at mennesker opplever å bli tråkket Konflikter er en naturlig og nødvendig del av arbeidslivet. Slik er det i samfunnet og slik er det også i kirken. Det viktige spørsmål er hvordan man møter på, dem og og håndterer at dem. selvbilder og arbeidsglede Sverre Stoltenberg har gitt oss en meget verdifull og nyttig bok om dette. Han er har lang blitt og bred ødelagt. erfaring som leder og Mange veileder i kirkelig mennesker sammenheng. Denne erfaringen bruker han i boken til å gi forståelse for og hjelp til å bruke har fått dype sår etter langvarige spenninger og uenighet på en konstruktiv måte også i kirken. Boken holder et høyt faglig nivå og bør bli grunnbok i kirkelig utdanning og for konflikter alle som har lederansvar og i menighetene. det er derfor naturlig at Frank Grimstad, adm. direktør i KA (Kirkelig arbeidsgiver- og interesseboken avslutter nettopp med sjelesorg for dem som er blitt konfliktenes organisasjon) offer. I dette viktige temaet bruker ISBN 978-82-531-4641-6 Sverre Stoltenberg,!7II2F3-begebg! sin lange erfaring fra kirken og sitt sterke engasjement for den enkelte. Han gir veiledning til dem som skal være sjelesørger for ofrene etter en konflikt og han setter ord på hva konflikten kan gjøre med den enkelte. Sverre Stoltenberg Når fellesskapet belastes Høyt faglig nivå Gjennom boken «Når fellesskapet belastes», har Sverre Stoltenberg grepet tak i et viktig og vanskelig tema. For det som forties lever videre, men når det erkjennes at det er en konflikt mellom to eller flere personer, kan den gripes tak i. Boken holder et høyt faglig nivå og kan være til hjelp for alle som Sverre Stoltenberg arbeider eller har et personalansvar i Den norske kirke. Når fellesskapet belastes Om medarbeiderkonflikter i menighet & forsamling Hvem har ansvaret når det oppstår konflikter i kirken? Arbeidsgiver er ansvarlig for at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig. Dette innebærer et krav til full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger og at det skal være en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon for de ansatte. Arbeidsgiver har et tydelig ansvar for å komme frem til løsninger i en konfliktsituasjon, og i dette arbeidet har alle ansatte et ansvar for å medvirke. Denne plikten til å medvirke gjelder både i arbeidet med å løse konflikter og i det forebyggende arbeidet. Hvordan bruke verneombudet? Hvis du er i en arbeidssituasjon med uløste konflikter, er det naturlig å ta kontakt med verneombudet. Verneombudet kan stille krav til overordnede om aktivt å finne løsninger, gi tidsfrister til arbeidsgiver for å komme frem til en løsning og verneombudet sjelesørger har for medarbeidere myndighet innen ulike deler av til Den å stanse arbeidet, Jeg har i flere tiår arbeidet som veileder, rådgiver og norske kirke, frikirker, forsamlinger og kristne organisasjoner. Dette arbeidet har lært meg noe om hvis styrken arbeidssituasjonen og svakheten når det gjelder det kristne felles- medfører fare for skapets evne til å leve med spenninger og løse konflikter. liv Jeg og har også helse sett hva konflikter og har faren kostet for mange ikke av straks kan avverges Jeg ønsker å dele på noen annen av mine erfaringer måte. fra dette (aml 6-3) dem som ble en del av dem. arbeidet i håp om at det kan komme til nytte for andre som sliter med konflikter som er vanskelige å løse. Hva kan jeg forvente av arbeidsgiver Boken gir seg ikke ut for å være en akademisk lærebok om konflikt og konfliktløsning. Den mer en bruksbok og som hvordan kan fungere som et speil opptrer for situasjoner kirkens jeg i en arbeidskonflikt? oppstår. mange medarbeidere står oppe i, og som et hjelpemiddel til å forebygge og å løse konflikter når de Forfatteren Innkalles du til samtale med din arbeidsgiver, skal det være klart hva samtalen gjelder og hvem du møter. I mange slike samtaler er det naturlig å ha med en bisitter. Fagforeningenes tillitsvalgt kan gi god støtte og veiledning i vanskelige prosesser. Det skal skrives referat fra alle møter og referatet skal underskrives av begge parter. De beste løsningene oppnås når alle partene bidrar i et samarbeid, men arbeidsgiver vil uansett ha et krav mot seg om at det gjenopprettes et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Verneombudet skal påse at alle involverte parter blir tatt vare på. 19

Lov rett Verneombudets 20 Det hender vi får spørsmål om verneombudets og tillitsvalgtes roller. Er det noen forskjeller mellom disse og hva består de i så fall av? Hvordan er deres ansvar fordelt og hvilke grenseganger er det mellom deres arbeid? Verneombudet Ordningen med verneombud er hjemlet i arbeidsmiljøloven (lov av 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern). Loven gjelder for hele arbeidslivet og slår fast at arbeidsgiver har hovedansvaret for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Loven bestemmer at det skal velges verneombud i virksomheter som går inn under loven, likevel slik at der det er mindre enn 10 ansatte så kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Verneombudets oppgave er nedfelt i loven som sier at verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Dette er detaljert i loven og supplert i forskrifter til denne. Arbeidsmiljøet handler både om fysiske og psykiske faktorer og en viktig oppgave for verneombudet er å påse at virksomheten er innrettet og drevet slik at de ansatte ikke utsettes for helserisiko av noen art. Dette effektiviseres ved at verneombudet blant annet skal tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Der det er opprettet arbeidsmiljøutvalg sitter verneombudet i dette. Verneombudet skal straks varsle arbeidsgiver der arbeidet utsetter de ansatte for helsefare. Verneombudet har etter loven rett til å stanse arbeidet inntil Arbeidstilsynet har tatt stilling til om det kan fortsette, hvis det foreligger umiddelbar fare for arbeidstakernes liv og helse, og faren ikke kan avverges på annen måte. er en uvurderlig støttespiller i dette krevende arbeidet. Verneombudet velges av og blant de ansatte i virksomheten. Det er gitt egne forskrifter om dette som også åpner for, som et alternativ til valg, at den fagforening som organiserer flertallet av de ansatte kan utpeke verneombudet. Hvis så skjer må en likevel huske at verneombudet representerer absolutt alle de ansatte og må innrette sitt arbeid etter dette. Foto: Ann-Elin Wang Et godt fungerende verneombud fritar naturligvis ikke arbeidsgiver for ansvaret for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, men Ruth-Line Walle-Hansen PFs forhandlingssjef og advokat