Lindesnes Kommune. Brannrapport Syrdal Renseanlegg. Utgave: 00-F Dato:

Brannrapport Syrdal Renseanlegg Utgave: 00-F Dato: 2015-01-15

Brannrapport Syrdal Renseanlegg 2 SAMMENDRAG (AVAS) er engasjert av Lindesnes kommune som ansvarlig brannteknisk prosjekterende (PRO) i forbindelse med oppføring av Syrdal Renseanlegg. Den branntekniske prosjekteringen er utført av Sigve Aastorp Tangen, Gaute Larsen er ansvarlig for faglig kontroll. Oppdragsleder for prosjektet er Per Helge Tomren. Prosjekteringen er utført i henhold til TEK10 og det er valgt å legge preaksepterte løsninger til grunn. De branntekniske løsningene for bygningen er kort oppsummert som følger: - 2 tellende etasjer. - Risikoklasse 2. - Brannklasse 1. - Spesifikk brannenergi på 50-400 MJ/m 2. - Brannmotstand for bærende konstruksjoner og brannceller er R 30 [B 30] og EI 30 [B 30] - Renseanlegget, personalavdelingen og verkstedet utføres som egne brannceller. - Bygget skal ha aktive branntekniske tiltak som ledesystem optiske røykvarslere. - Rømning er i henhold til preaksepterte ytelser. Rømning foregår direkte ut til det fri fra hver branncelle. En eventuell bruksendring av bygget eller endring av branncelleinndelingen kan medføre behov for endringer/ tilpasninger av de branntekniske løsningene. Prosjekt nr.: 527462 Dato: 15.01.2015 Arkiv referanse: http://bikube11/oppdrag/527462/default.aspx Fag: Brannteknikk Adresse: Leveranse: Brannrapport og Branntegninger G.nr./B.nr.: Tiltaksklasse 1 brann: Kommune: Lindesnes kommune Oppdragsgiver: Rev.nr.: 00 Tiltakshaver: Rev. dato: - lig søker: Oppdragsleder: Per Helge Tomren Prosjekterende: Sigve Aastorp Tangen Sign: kvalitetskontroll: Gaute Larsen Sign:

Brannrapport Syrdal Renseanlegg 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag... 2 1 Generelt... 4 1.1 Regulerende krav... 4 1.2 Grensesnittområdene mellom de enkelte fag... 4 1.3 Forhold som må ivaretas ved detaljprosjektering... 4 1.4 Forhold som må ivaretas ved utførelse... 5 1.5 Forhold som må ivaretas i bruksfasen... 6 2 Beskrivelse av prosjektet... 7 2.1 Hvordan brannsikkerheten er dokumentert... 7 2.2 Bygningen... 7 2.3 Brannvesenets innsatstid... 8 2.4 Forebyggendeforskriften - særskilt brannobjekt... 8 2.5 Begrensninger/forholdsregler i forhold til brannbelastning... 8 2.6 Grunnleggende vurdering av byggverket... 9 2.7 Tegningsliste... 9 3 Generelle krav til sikkerhet ved brann...10 4 Spesielle forhold...26 4.1 Trafo... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4.2 Brannceller...26 4.3 Rømningsforhold...26 4.4 Svalgang... Feil! Bokmerke er ikke definert. 5 Referanser...27

Brannrapport Syrdal Renseanlegg 4 1 GENERELT er engasjert av Lindesnes kommune som ansvarlig brannteknisk prosjekterende (PRO) i forbindelse med oppføring av Syrdal renseanlegg. Oppdraget består i å utarbeide en brannsikkerhetsstrategi med tilhørende branntegninger, for å dokumentere at funksjonskravene i TEK10 er tilfredsstilt. Den branntekniske prosjekteringen er basert på informasjon fra oppdragsgiver og tegninger produsert av Denne prosjekteringen begrenses til brannsikkerhet på et overordnet nivå, ansvar for detaljprosjektering og kontroll for å ivareta ytelseskravene gitt i denne rapporten ligger på øvrige prosjekterende. har gjennomført dokumentert kvalitetssikring av prosjektering. I henhold til vårt kvalitetssystem gjennomføres en slik kontroll alltid som sidemannskontroll. Det stilles ikke krav til uavhengig kontroll av brannkonseptet. 1.1 Regulerende krav Prosjekteringen er utført med bakgrunn i følgende myndighetskrav: Plan- og bygningsloven (PBL) [1] Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift, TEK10)[2] Veiledning om tekniske krav til byggverk () [3] Øvrige standarder, rapporter og litteratur som er lagt til grunn er oppgitt i kapittel 5. 1.2 Grensesnittområdene mellom de enkelte fag I den branntekniske prosjekteringen fastsettes ytelseskrav til passive og aktive brannverntiltak, til bygningsutforming, konstruksjoner og installasjoner. I detaljprosjekteringen i de enkelte fag, dimensjoneres konstruksjoner og installasjoner på grunnlag av fastsatt ytelseskrav. Tilfredsstillelse av ytelsesnivåer kan dokumenteres ved å bruke sertifiserte eller godkjente løsninger, eller ved løsninger som er vist i byggdetaljblad, standarder mv. For å sikre at den branntekniske detaljprosjekteringen blir fullstendig og riktig, må ansvaret for grenseområder mellom fagene være klare. Feil i branntekniske utførelser kan bero på manglende beskrivelser av grensesnitt. Det vises ellers til ansvarsfordeling beskrevet i RIF-. for planlegging av brannsikkerhet. [4][3] 1.3 Forhold som må ivaretas ved detaljprosjektering De enkelte prosjekterende må sørge for at de overordnede funksjonene og ytelsene i denne rapporten blir lagt til grunn for den faglige detaljprosjekteringen. Detaljer som ligger i grensesnittet mellom ulike

Brannrapport Syrdal Renseanlegg 5 fagdisipliner må vies spesiell oppmerksomhet og ansvaret for disse fordeles. Videre må det legges særlig vekt på detaljer og installasjoner som erfaringsmessig er kritiske, dvs. som kan medføre rask og/eller omfattende brannspredning. For denne bygningen kan følgende detaljer og installasjoner trekkes frem som særskilt viktige: - takfot/gesims - gjennomføringer - manuelt slokkeutstyr - røykvarslere - ledesystem - merking av utganger for rømning Detaljprosjekterende må dokumentere at de tekniske løsningene tilfredsstiller de ytelsene som er forutsatt i brannstrategien. Tilfredsstillende ytelsesnivåer kan dokumenteres ved å bruke sertifiserte eller godkjente produkter og løsninger, eller ved prøvning og beregninger. Detaljprosjekteringen må være ferdigstilt når det søkes om igangsettingstillatelse. 1.4 Forhold som må ivaretas ved utførelse I byggefasen må det dokumenteres at utførelsen er i samsvar med ytelseskrav, tegninger og beskrivelser. I tillegg må det i drifts- og vedlikeholdsrutiner angis hvordan installasjoner og bygningsdeler skal driftes og vedlikeholdes, bl.a. for å ivareta branntekniske forhold. Alle bygningsmessige komponenter VVS-tekniske komponenter og elektrotekniske komponenter som har en funksjon ved brann, skal dokumenteres på følgende måte: 1. Det utarbeides fullstendig beskrivelse/tegning av utførelse (også digitalt). 2. Branntekniske installasjoner nummereres, og plassering vises på branntegning. 3. Hvert nr. henvises til en montasjeanvisning og godkjenningsbevis, beregning mv. 4. Benyttede montasjeanvisninger legges ved drifts- og vedlikeholdsrutinene. Disse rutinene skal inngå i FDV-dokumentasjonen som skal utarbeides for bygningen. Brannrådgiver kan, etter avtale, bistå i dette arbeidet.

Brannrapport Syrdal Renseanlegg 6 1.5 Forhold som må ivaretas i bruksfasen 1.5.1 Prosjekterendes ansvar I henhold til TEK10 4-1 og 4-2 skal de ansvarlige prosjekterende og ansvarlig utførende, innenfor sitt ansvarsområde, fremlegge nødvendig FDV-dokumentasjon som skal brukes ved drift i bygningen. For AVAS, som ansvarlig for brannteknisk prosjektering, betyr det at vi leverer oppdatert brannsikkerhetsstrategi og branntegninger. 1.5.2 Eiers ansvar Etter plan- og bygningsloven [1] 31-3 plikter eier å holde bygningen og installasjonene i slik stand at det ikke oppstår fare for skade for personer, eiendom eller miljø. Dette betyr f.eks. at eier må sørge for at de branntekniske installasjonene fungerer som forutsatt. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (Forebyggendeforskriften/FOBTOT) [5] forutsetter at eier av ethvert brannobjekt skal sørge for at kvalifisert personell foretar jevnlig kontroll, ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr, konstruksjoner m.m. F.eks. kan utkobling av deler av brannalarmanlegget skje om det oppstår teknisk feil, det skal utføres reparasjoner eller service. Ved utkobling av anlegg forutsettes det at driftsansvarlig snarest mulig sørger for at feilen blir rettet. For særskilte brannobjekter stilles det i tillegg spesielle krav til organisatoriske tiltak (FOBTOT 3-1 til 3-6) og tekniske tiltak (FOBTOT 4-1 til 4-3), f.eks. skal det finnes rømnings-, rednings- og beredskapsplaner, gjennomføres opplæring av ansatte, avholdes brannøvelser m.m. Basert på FOBTOT med veiledning [6] kan det forventes at bygningen blir registrert som et særskilt brannobjekt. Dette er det imidlertid den aktuelle kommunen som beslutter. 1.5.3 Spesielle forhold knyttet til bruk For at de branntekniske installasjonene skal fungere som forutsatt og for at personsikkerheten ikke skal forringes er det viktig at følgende forhold vies ekstra oppmerksomhet i den daglige bruken: - Rømningsveier og utganger må ikke blokkeres. - Rømningsveier og utganger skal kunne brukes hele året. - Gassflasker må oppbevares trygt og sikres mot velting. - Evt. mobilt utstyr for sveising må ha fast plassering, fortrinnsvis i nærheten av en dør slik at det enkelt kan flyttes ut ved en eventuell brann - Det må søkes om tillatelse til å oppbevare gass til det lokale brannvesen dersom mengder overstiger det som er angitt i Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering [7]. - Slokkeutstyr må ikke blokkeres - Brannklassifiserte dører må ikke holdes åpne med kile, tau eller lignende - Evakueringsplan må justeres og oppdateres i forbindelse med eventuelle endringer i virksomheten.

Brannrapport Syrdal Renseanlegg 7 2 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET 2.1 Hvordan brannsikkerheten er dokumentert Det er to måter å dokumentere brannsikkerheten på: Preaksepterte ytelser () Analyser For Syrdal renseanlegg er det valgt å følge de preaksepterte løsningene. 2.2 Bygningen Prosjektert bygning er et renseanlegg i Lindesnes kommune. Bygget har 2 tellende etasjer. Beskrivelsen av bygningen/planer i denne rapporten baserer seg på digitale plan- og fasadetegninger utarbeidet av arkitekt. Figur 1 - Utklipp av situasjonskart

Brannrapport Syrdal Renseanlegg 8 2.3 Brannvesenets innsatstid Syrdal renseanlegg er underlagt Sør IKS brannvesen med brannstasjon i Spangereid og Vigmostad. Der Spangereid er den nærmeste brannstasjonen. Med kjøreavstand på rundt 10 km. Brannvesenets innsatstid vil være under 30 minutter, iht. dimensjoneringsforskriften for brannvesen [8], da bygget ligger utenfor tettsted. Det er ikke satt som forutsetning at brannvesenets innsats skal legges til grunn i analyser eller for å tillate fravik fra. 2.4 Forebyggendeforskriften - særskilt brannobjekt Bygningenes bruk medfører at den kan bli registrert som et såkalt særskilt brannobjekt. Dette avgjøres av. Særskilt brannobjekt medfører krav til eier og bruker om å dokumentere brannsikkerheten i driftsfasen. Eier av ethvert brannobjekt skal sørge for at brannobjektet er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebygging av brann. Bruker av et hvert brannobjekt skal innrette seg slik at brann ikke lett kan oppstå og slik at sikringstiltak og sikringsinnretninger virker som forutsatt. Bruker skal også påse at bygningstekniske brannverntiltak og øvrige sikringstiltak ikke forringes. Alle forhold som har betydning for brannsikkerheten skal rapporteres til eier. AVAS kan om ønskelig bistå med utarbeidelse av branndokumentasjons for bruksfasen. 2.5 Begrensninger/forholdsregler i forhold til brannbelastning Avfallsbeholdere forutsettes plassert på en av følgende måter: i egne avlåste brannceller i bod minst 8 m fra bygningen Avfallsbeholdere må ikke stå fast utenfor hovedbygningen. Det vises ellers til veiledningen Temaveiledning fra Norsk brannvernforening. Plassering av containere og avfallsbeholdere [9] Avfallsbeholdere i innendørs områder der det blir produsert avfall som kan selvantenne eller på annen måte kan bli antent, skal være brannsikre.

Brannrapport Syrdal Renseanlegg 9 2.6 Grunnleggende vurdering av byggverket Tabell 1 - Generell bygningsinfo Etasje Virksomhet/Bruk Bruttoareal Tellende 1 RKL 2 BKL 3 1 Personalavdeling ca. 540 m 2 Ja 2 1 verksted, driftsanlegg 2 Teknisk rom, eltavle og laboratorium ca. 308 m 2 Ja 2 1 1 iht. 6-1 2 iht. 11-2. RKL = Risikoklasse 3 iht. 11-3. BKL = Brannklasse Bygningens renseanlegg i plan 1 vil i ha bærende konstruksjoner i betong (også etasjeskillet). Resterende bygningsdeler skal ha bærende stål-elementer. Yttervegger av Paroc-elementer og lettak. Personalavdeling og verksted vil ha bærende konstruksjoner i treverk. På bakgrunn av at de branntekniske løsningene baserer seg på oppgitte bruksområder er det viktig at brannsikkerheten i bygningen vurderes på nytt hvis noen forutsetninger endres. Endringer kan medføre at de branntekniske løsningene og installasjonene må justeres og tilpasses de nye forholdene. Hvis ikke dette blir gjort kan det få konsekvenser for både verdi- og personsikkerheten. Følgende forhold kan for eksempel få innvirkning på de branntekniske løsningene: - endret bruk av bygningen - endrede lagringsmengder av brannfarlig vare - ombygning og ominnredning Dimensjonerende personantall. Byggets personbelastning vil være svært lav. Ved daglig drift 1-2 personer. Personalavdelingen og verksted vil være hovedarbeidsplass. I selve renseanlegget vil det kun være sporadisk personopphold ved tilsyn og vedlikehold. Det er ingen faste arbeidsplasser i selve renseanlegget. 2.7 Tegningsliste Tabell 2 - Tegningsliste Tegningsnummer Tittel Datert Revisjon/revisjonsdato FB01000 Branntegning 1. etasje 09.01.15 00-F / 09.01.15 FB02000 Branntegning 1. etasje 09.01.15 00-F / 09.01.15

3 GENERELLE KRAV TIL SIKKERHET VED BRANN Etterfølgende tabell sammenstiller de branntekniske ytelsene/ kravene for prosjektet. Utgangspunktet er preaksepterte ytelsesnivåer. Områder med spesielle forhold eller fravik fra preaksepterte løsninger er angitt med kommentarer i merknadsfeltet. Disse forholdene er beskrevet i kapittel 4. Spesielle forhold. Preaksepterte forhold blir ikke videre diskutert. Tabell 3 - Branntekniske krav 11-2 Risikoklasse Risikoklasse RKL 2 RIBR 11-3 Brannklasse Brannklasse BKL 1 RIBR 11-4 Bæreevne og stabilitet Brannenergi (spesifikk, MJ/m²) 50-400 MJ/m 2 Spesifikk brannenergi for industribygg forutsettes lavere enn 400 MJ/m 2. I henhold til NBI 321.051 Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier. [10] vil brannenergien for renseanlegg være omkring 200 MJ/m 2 (gulvflate). Dette tilsier en spesifikk brannenergi ned mot ca. 80 MJ/ m 2 (omhyllingsflate). RIBR For Syrdal renseanlegg er det lagt til grunn 50-400 MJ/ m 2 i prosjekteringen.

Brannrapport Syrdal Renseanlegg 11 Sikring mot nedfall av balkonger, vinduer, fasadeplater, utkragede bygningsdeler o.l. Balkonger og utkragede bygningsdeler o.l må ha forsvarlig innfesting for å hindre nedfall som kan skade redning og slokkemannskapene, og deres materiell under Førsteinnsats. Tyngre bygningsdeler må forankres i byggverkets hovedbæresystem. Eksempelvis balkonger. Bærende hovedsystem R 30 [B 30] RIB RIB Sekundære bærende deler og etasjeskillere R 30 [B 30] Etasjeskillere skal ha brannmotstand minst lik REI 30 [B 30]. RIB Trappeløp R 30 [B 30] Kun åpen interntrapp. RIB Bæring under øverste - - - - kjeller Utvendig trappeløp - Ingen krav. R 30 anbefales. - - Takkonstruksjon Takkonstruksjon kan oppføres uten spesifisert brannmotstand, forutsatt at denne ikke har avgjørende betydning for byggverkets Takkonstruksjonen er å anse som sekundærbærende bygningsdel når den ikke er del av hovedbæresystemet eller medvirker til å stabilisere dette. RIB stabilitet i rømningsfasen, samt at takkonstruksjon beskyttes beskyttet nedenfra med kledning K210 B-s1,d0 [K1]. Isolasjonen må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbart materiale].

Brannrapport Syrdal Renseanlegg 12 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon Sikkerhet ved eksplosjon Byggverk der forutsatt bruk kan medføre fare for eksplosjon, skal prosjekteres og utføres med avlastningsflater slik at personsikkerhet og bæreevne opprettholdes på et tilfredsstillende nivå. Det er ikke opplyst om forhold som kan medføre eksplosjonsfare. RIBr må kontaktes dersom detter er aktuelt. Rom med fare for eksplosjon skal utføres som egne brannceller. RIB 11-6 Tiltak mot brannspredning mellom bygg Tiltak mot brannspredning mellom bygg Byggverk skal ha minst 8 m avstand til nærmeste nabo bygg. Avstand mer enn 8 meter til nabobygg og mer enn 4 meter til nabogrense AVAS har ikke fått opplysninger om at det er andre nærliggende byggverk som representerer økt fare for brannspredning. RIB ARK LARK Utførelse av brannvegg mot tak, stabilitet - - - -

Brannrapport Syrdal Renseanlegg 13 11-7 Brannseksjoner Størrelse på brannseksjon Bygninger med grunnflate < 1 200 m 2 kan oppføres uten krav til brannseksjonering når normal spesifikk brannbelastning < 400 MJ/m 2. Samlet areal er langt under 1200 m 2. Ingen krav til seksjonering i bygningen. ARK RIB Brannmostand på seksjoneringsvegg - - - - Dører, vinduer og lignende - - - - 11-8 Brannceller Branncellebegrensende konstruksjoner generelt. EI 30 [B 30] Hulrom i tak må sikres mot spredning til andre brannceller. Branncelleskiller må gå opp til Dekke/yttertak. ARK Se brannplaner og kap 4.1 for detaljer mht. branncelleinndeling.

Brannrapport Syrdal Renseanlegg 14 Fyrrom - - - - Garasje - - - - Brannsluse mot garasje - - - - Dører, vinduer og luker i branncellebegrensende vegger generelt Dører og vinduer skal generelt ha samme brannmotstand som veggen den står i. Dører: EI 302-Sa [B 30] Vindu: EI 30 Det forutsettes at dører har terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. Vinduer med brannmotstand må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand. ARK Trapperom Type - Bygget har ingen lukkede trapperom, kun en åpen interntrapp. - - Heisjakt, maskinrom. - - - - Rom for lagring av - - - - flytende brensel Dør mellom branncelle - - - - - rømningskorridor Dør mellom garasje - - - - brannsluse Dør til teknisk rom EI 302-Sa [B 30] ARK ARK Dør til trapperom - - - - Brannmotstand til sjakt og trapperom. - - - -

Brannrapport Syrdal Renseanlegg 15 Røykventilering av trapperom og sjakter. Forebyggende brannspredning mellom brannceller i ulike plan (utvendig brannspredning i fasade) Utvendig brannspredning fra underliggende takflate - - - - - - - - Laveste tak må utføres med branncellebegrensendekonstruksjoner i takflaten EI 30 [B 30] eller EI 30 [B 30] i tilstøtende vegg. Vegg mot laverestående tak utføres i EI 30 B 30]. Vindu i denne veggen må ha brannmotstand EI 30. Gesims / takfot rundt hele bygget må være tett, dette kan F.eks. gjøres ved å kle materialer med 1 lag 15 mm branngips. Dersom det er behov for lufting skal det benyttes brannsikre ventiler. Avslutning av underkledning for tak må være tett. Forebygge horisontal brannspredning via vinduer (F.eks. innvendig hjørne) Nærstående vinduer innvendige hjørner eller motstående parallelle vegger må ha brannmotstand dersom innbyrdes avstand er mindre enn 4 og 6 meter. Ingen vinduer i innvendige hjørner eller motstående parallelle flater ARK RIB Brannceller over flere plan. Det må installeres automatisk slokkeanlegg når samlet bruttoareal for de plan som har åpen forbindelse er over 800 m 2, jf. også 11-12 første ledd Renseanlegget utføres som en branncelle over 2 plan. Samlet areal overskrider ikke 800 m 2. Det må være tilrettelagte rømningsveier fra hvert enkelt plan i samsvar med bestemmelsene i forskriften. ARK VVS Overbygd gård/gate - - - -

Brannrapport Syrdal Renseanlegg 16 11-9 Materialer og produkters egenskaper ved brann Innvendige overflater for brannceller inntil 200 m 2 som ikke er rømningsvei. Innvendige overflater for brannceller over 200 m 2 som ikke er rømningsvei Overflater i rømningsvei, sjakter og hulrom Overflater på gulv i rømningsvei D-s2,d0 [In2] ARK D-s2,d0 [In2] ARK B-s1,d0 [In1] ARK - - - - Utvendige overflater D-s3,d0 [Ut2] ARK Taktekking BROOF(t2) [Ta] Brannklassifisert taktekking Ta, alternativt kan teglstein, skifertak og metallplater kan uten ytterligere dokumentasjon antas å tilfredsstille klasse Broof (t2) [Ta]. RIB Innvendige kledninger på brannceller inntil 200 m 2 som ikke er rømningsvei K210 D-s2,d0 [K2] ARK Innvendige kledninger på brannceller over 200 m 2 som ikke er rømningsvei K210 D-s2,d0 [K2] ARK

Brannrapport Syrdal Renseanlegg 17 Kledning i branncelle som er rømningsvei, samt sjakter og hulrom K210 A-s1,d0 [K1-A] ARK Isolasjon i konstruksjoner Isolasjon skal generelt tilfredsstille A2-s1,d0 [Ubrennbar]. Isolasjon i konstruksjoner skal ikke bidra til uakseptabel utvikling og spredning av brann og røyk i byggverket. Isolasjon skal brytes ved branncelle begrensendekonstruksjoner. ARK Det forutsettes at det brukes ubrennbar isolasjon. Brennbar isolasjon kan benyttes i grunnen og innstøpt i betong. Nedforet himling i rømningsvei 11-10 Tekniske Installasjoner - - - - Ventilasjonsanlegg Anlegget må utføres i ubrennbare materialer A2-s1,d0, for kanaler gjelder det hele tverrsnittet. Avtrekkskanaler fra kjøkken må utføres med brannmostand EI 15 A2-s1,d0 helt til utblåsningsrist. Eventuelt utføres i egen sjakt med samme brannmostand. Personalavdeling og renseanlegg skal ha egne separate ventilasjonsanlegg. Verkstedet skal ventileres av personalavdelingens anlegg. For å hindre brann og røykspredning skal det monteres et motorisert brannspjeld i skille mellom verksted og personalavdelingen. Spjeld skal lukke sved deteksjon av røyk og varme i kanal. RIV Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning.

Brannrapport Syrdal Renseanlegg 18 I tilslutning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan det benyttes fleksible kanaler (gjelder boenheter). Ventilasjonsanlegget skal ikke bidra til brann- og røykspredning via utette gjennomføringer eller varmeledning i kanalgodset. Det henvises til Veileder for brannsikker ventilering [11]. Valg av løsning skal begrunnes Ventilasjonsanleggets funksjon og styring ved brann. Ventilasjonsanlegget skal ikke bidra til brann og røykspredning Ventilasjonsanlegget skal ikke bidra til brann og røykspredning via utette gjennomføringer eller varmeledning i kanalgodset. Veileder for brannsikkerventilering skal følges, valg av løsning skal begrunnes. Gjennomføringer Må branntettes med sertifiserte løsninger. Gjennomføringen skal ha samme brannmotstand som den skillende konstruksjonen Det vises til NBI 520.342. [12] Alle gjennomføringer må branntettes med sertifiserte løsninger. Oversikt over hvilke produkter som er godkjent innenfor respektive grupper finnes i byggnormserien, perm 2. Godkjennings- og kontrollordninger, utgitt av norsk Byggtjeneste. RIE RIV Vann og avløpsrør Samme krav som gjennomføringer generelt. Må ikke svekke konstruksjonen Plastrør inntil 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil EI 90 A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger inntil EI 60 A2-s1,d0 [A 60] dersom det tettes rundt rørene med godkjent/ klassifisert tettemasse. RIV Støpejernsrør med diameter inntil 110 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med godkjent/

Brannrapport Syrdal Renseanlegg 19 Rør og kanalisolasjon Når samlet eksponert overflate utgjør mer enn 20 % av tilgrensede vegg- eller himlingsflate/takflate må isolasjonen tilfredsstille A2L-s1,d0 [PII], eller tilsvarende klasse som de tilgrensende overflatene. Dersom den samlede eksponerte flaten av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate, må øvrig isolasjon på rør og kanaler i byggverket minst tilfredsstille klasse CL-s3,d0 (PII) klassifisert tettemasse eller støpes rundt når konstruksjonen har en tykkelse på minst 180 mm. Avstand til brennbart materiale fra rør som går gjennom brannklassifisert bygningsdel må minst være 250 mm dersom de ikke er isolert. - RIV Elektriske installasjoner - Kabler Kabler skal ikke bidra til brannspredning og produksjon av store røykmengder. Ingen spesielle krav da bygget ikke har dedikert rømningsveier eller nedforet himling. RIE Elektriske installasjoner med funksjon under brann Strømforsyning til installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking må sikres RIE ved beskyttelse med et automatisk slokkeanlegg, eller ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minimum 30 mm, eller ved at det brukes kabler som beholder sin funksjon/driftsspenning

Brannrapport Syrdal Renseanlegg 20 minimum 30 minutter. 11-11 Generelle krav om rømning og redning Fluktvei Oversiktlighet med hensyn til aktuell virksomhet Rømningsvei skal ikke innredes slik at det kan vanskeliggjøre rømning Tilrettelegging av fluktvei - - - - ARK Spesielt utstyr Det må vurderes om det er behov for spesielt utstyr for å ivareta kravet om rask og sikker rømning, og redning av personer med funksjonsnedsettelse. ARK 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Slokkeanlegg - - - - Brannalarmanlegg Industri og kontorbygninger i RKL 2 med samlet bruttoareal inntil 1200m 2 og hvor rømningsforholdene er enkle og oversiktlige kan det benyttes optiske røykvarslere som brannvarslingssystem. Røykvarslere må plasseres i alle rømningsveier, fellesarealer og arealer med arbeidsplasser. Røykvarslere bør være seriekoblede. For røykvarslere henvises til NS-EN 14604 [13] eller NS- EN 54-7 [14] *Det anbefales at det installeres brannalarmanlegg med direkte varsling til brannvesen. RIE Ledesystem Ledesystem må fungere i den tid som er nødvendig for rømning og redning: 30 min. etter utløst alarm eller strømbrudd. RIE

Brannrapport Syrdal Renseanlegg 21 Ledesystemet må prosjekteres og utføres i samsvar med NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. [15] Røykventilasjon - - - - Evakueringsplaner Skal foreligge før bygget tas i bruk. Merking av branntekniske installasjoner Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings og redningsinnsats skal være tydelig merket. Aktuelle installasjoner som har betydning for rømningsog redningsinnsats vil blant annet være sentral for brannalarmanlegg, manuell åpner av røykvindu og slokkeutstyr (som brannslanger, håndslokkeapparater, spesielt utstyr). RIE 11-13 Utgang fra branncelle Rømningsveier Utgang til sikkert sted, utgang med to uavhengige rømningsretninger eller to utganger. Rømningsforhold beskrives ytterligere i kapittel 4.2 ARK Utadslående dører når de er beregnet for mer enn 10 personer. Rømningsdører skal være enkle å åpne uten bruk av nøkkel. Avstand til nærmeste rømningsvei Maksimalt tillatte lengde på fluktvei til Avstand fra hvilke som helst sted i en branncelle til ARK

Brannrapport Syrdal Renseanlegg 22 nærmeste utgang: 50 m nærmeste utgang overstiger ikke 50 m. Antall utganger fra branncelle 1 utgang for brannceller med mindre enn 150 personer. 2 utganger brannceller med flere enn 150 personer. + 1 ekstra utgang per 300 personer. Kun 1 utgang per branncelle er tilstrekkelig. ARK Fri bredde på dør til rømningsvei Minste tillatte fri bredde: 0,9 m på dører til og i rømningsvei. Med dører til rømningsvei menes dører til sluser, trapperom og dører direkte til det fri. ARK Dør skal ha minimum høyde på 2 m og maks åpningskraft 30 N. Dør skal slå ut i rømningsretning. (gjelder ikke for rom kun ment for sporadisk opphold). Det skal være et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake. Maks åpningskraft på 30 N gjelder også når brannalarm er utløst. Det vil vanligvis innebære at selvlukkende dører må ha dørautomatikk og prioritert strøm, eller UPS frem til dør. Dører til rømningsvei skal lett kunne åpnes av alle personer. Vindu eller stige som rømningsvei Rømning via annen branncelle - - - - Rømning fra tekniske rom, lager og lignende kan gå via annen branncelle. Rømning fra renseanlegg går via verksted. som kun ment for sporadisk personopphold. ARK Fri bredde og høyde på dører til rømningsvei 11-14 Rømningsvei Dør til rømningsvei skal minst være 0,9 m. Samt en fri høyde på 2 m. Låsesystemet skal være utformet slik at tilbakerømning er mulig. Dører skal slå ut i rømningsretningen.

Brannrapport Syrdal Renseanlegg 23 Utforming av rømningsvei - - - - Fri bredde i rømningsvei - - - - Avstand på rømningsvei - - - - Svalgang - - - - Lengde på korridor - - - - Åpning av rømningsdører i RKL 5 og 6 - - - - 11-15 Tilrettelegging for redning av husdyr Rømning/ redning av - - - - husdyr Fri bredde på utganger - - - - Avstand til nærmeste utgang - - - - 11-16 Tilrettelegging for manuell slokking Manuelt slokkeutstyr Bygg i RKL 2 må ha enten håndslukkere eller brannslanger som rekken inn i alle rom. Slokkeutstyr må merkes med etterlysende skilt (unntak for bolig). RIV Brannslange skal ikke være lengre enn 30 m ved fullt uttrekk.

Brannrapport Syrdal Renseanlegg 24 Plassering av manuelt slokkeutstyr skal detaljprosjekteres av RIV. RIBR kan komme med forslag til plassering dersom dette er ønskelig. Merking av slokkeutstyr Slokkeutstyr skal merkes med etterlysende plogskilt med piktogram eller tilsvarende Dette skal detaljprosjekteres i henhold til NS 3926 eller tilsvarende regelverk. RIV RIE 11-17 Tilrettelegging for redning og slokkemannskap Adkomst Brannvesenet skal ha kjørbar adkomst fram til bygning og tilkomst til alle fasader. Vinduer som utgjør rømningsvei skal være tilgjengelig for brannvesenets stigemateriell LARK Hovedinngangen skal lett kunne åpnes av brannvesenet. Tak, loft og hulrom Det skal være tilgjengelighet til loft, oppforet Inspeksjonsluker til loft, sjakter og andre hulrom. ARK

Brannrapport Syrdal Renseanlegg 25 Vannforsyning tak, sjakter og hulrom. Takflater over 400m 2 må ha flere atkomster og ikke mindre enn en atkomst for hver 400m 2. Utendørs vannforsyning skal være 25-50 m fra inngangen til hovedangrepsvei. Det skal være tilstrekkelig antall kummer/hydranter rundt hele bygningen. Slokkevannskapasiteten må være minst 20 l/s i småhusbebyggelse og 50 l/s, fordelt på minst to uttak, i annen bebyggelse. Åpne vannkilder må ha kapasitet for 1 times tapping. RIV O-planer Oversiktsplaner ved byggets hovedinngang som viser aktive og passive branntiltak. RIE Universal Nøkkel For byggverk med mer enn 50 rom bør det være universal nøkkel ARK

4 SPESIELLE FORHOLD Det er ikke opplyst om noen spesiell risiko i form av spesielt farlige aktiviteter eller lagring i bygningen. Dersom det skal lagres brennbare gasser og væsker i bygningen, forutsettes det at disse mengdene er innenfor det som aksepters uten søknad om oppbevaring i henhold til Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndetringen. [7] 4.1 Brannceller Ytelser knyttet til branncelleinndelingen er i henhold til preaksepterte løsninger. 4.1.1 Branncelleinndeling Bygningen skal deles inn i brannceller etter retningslinjene i. Følgende rom, samling av rom eller lokaler må være egne brannceller: Personalavdeling Verksted Renseanlegg/industridel El-tavle / hovedfordeling Selve renseanlegget oppføres som en åpenbranncelle over 2 etasjer. Plan 1 inneholder i hovedsak kun vannbasseng og mindre lagerrom. Plan 2 er det gangbroer over basseng, ventilasjonsrom og et lite laboratorium for testing. Laboratoriet er kun ment for sporadisk personopphold (enkle tester og målinger), det er ikke en fast arbeidsplass. 4.2 Rømningsforhold Innredning av Syrdal renseanlegg må utformes slik at de som oppholder seg der lett kan oppdage eller bli varslet om brann. Videre må det unngås at innredningen gjør det vanskelig å orientere seg og å finne utgangene. Veien fra et punkt i lokalet til rømningsvei/utgang må være oversiktlig, uten hindringer og har færrest mulig retningsforandringer. Det forventes i utgangspunkt at besøkende i bygningen kan bringe seg selv i sikkerhet hvis det er behov for å evakuere bygningen. Det vurderes dermed ikke å være behov for spesialutstyr for å sikre rask og sikker rømning av personer med funksjonsnedsettelser. Behovet må imidlertid også vurderes i forbindelse med utarbeidelse av evakueringsplaner.

Brannrapport Syrdal Renseanlegg 27 4.2.1 Rømningsforhold Rømningsforhold er i henhold til preaksepterte løsninger. 1. etasje. Personalavdeling: 2 utganger direkte til det fri. Verksted: 1 utgangsdør direkte til det fri Renseanlegg. Rømning via verksted og ut til det fri. 2. etasje. Rømningsvei er dør/utvendig trapp til terreng. Alternativ rømning ned trapp til verksted og ut til det fri. Se tilhørende brannplaner. 5 REFERANSER [1] Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven, PBL) av 27. juni 2008. [2] Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift, TEK10) av 26. mars 2010. [3] Veiledning om tekniske krav til byggverk (). (2011). Publikasjonsnummer HO-2/2011. Statens bygningstekniske etat. [4] for planlegging av brannsikkerhet, veileder for arkitekter og tekniske rådgivere. (2005). Oslo: Rådgivende ingeniørers forening. [5] Forskrift om forebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) av 26. juni 2002. [6] Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. (2010). Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. [7] Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av 8.juni 2009. [8] Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26. juni 2002. [9] Temaveiledning- Norsk brannvernforening. Plassering av containere og avfallsbeholdere. TV 001 av 1. Mars 2010. [10] NBI-blad 321.051 Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier, av desember 2013. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer. [11] Veileder for brannsikker ventilering. BV Nett. Versjon 2 av 30. oktober 2012 [12] NBI-blad 520.342 Gjennomføringer i brannskiller, av februar 2006. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer. [13] NS-EN 14604:2005 Røykvarslere. Standard Norge. [14] NS-EN 54-7:2000 Brannalarmanlegg Del 7: Røykdetektorer Punktdetektorer basert på lysspredning, lystransmisjon eller ionisering. Standard Norge. [15] NS 3926-1:2009 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk-del 1, 2 og 3. Standard Norge.